NO116944B - - Google Patents

Description

Sigarettpapir.

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av papir og tar sikte på fremstil-lingen av et papir som er særlig egnet til å brukes som hylster for sigaretter.

Ved en del av de papirsorter som for tiden brukes i sigaretter vil små partikler av delvis forbrent papir, såkalt flyveaske, med hyppige mellomrom falle ned fra den brennende sigarett. Ofte er disse partikler ikke helt forbrent, og kan fremdeles være glødende eller brennende når de lander på tepper, stoppede møbler, klær eller lik-nende.

Det har vært foreslått å behandle eller impregnere papir til fremstilling av sigaretter med forskjellige materialer for å frembringe et papir, som når det brukes til sigarettpapir, vil brenne uten å danne flyveaske eller -glør. Det er også hevdet at enkelte av de foreslåtte impregnerings-midler vil redusere mengden av irriteren-de og skadelige gasser i sigarettrøken. Un-dersøkelser har imidlertid vist at mange av de foreslåtte materialer hverken for-bedrer papirets forbrenningsegenskaper eller frembringer en behageligere røk. Mange av dem frembringer i virkeligheten ubehagelig røk og os, som ikke forekom-mer i røk fra sigaretter laget med annet papir.

Man har funnet at papir, som særlig passer til sigaretter, kan fremstilles ved å behandle papiret med natriumklorid, fortrinsvis i forbindelse med en forbrennings-forsinkende bestanddel, f. eks. karboksymetylcellulose. Tidligere er det foreslått å behandle sigarettpapir med forskjellige materialer som inneholder anorganiske salter for å regulere brennbarheten av papiret. Se «Wochenblatt fur Papierfabrikation» 1941, s. 464 og 466. Men når natriumklorid tilsettes papiret i en mengde som ligger mellom 0,5 og 2 pst. av papirets vekt, så øket dette papirets forbrenningshastighet. Denne økning er, selv om den ikke er tilstrekkelig til å utelukke bruken av natriumklorid, ubehagelig nok, og det foreslåes derfor å tilsette et annet ma-teriale til papiret, hvilket tilsetning vil oppveie økningen av forbrenningshastigheten frembrakt av salttilsetningen, uten å innvirke på de gagnlige virkninger av dets tilsetninger. I samsvar med oppfinnelsen tilsettes det derfor ca. 0,2 pst. karboksymetyl-cellulose til natriumkloridet.

Karboksymetyl-cellulosen kan tilsettes i mengder fra 0,1 til 1,0 vektprosent. Andre materialer som vil oppveie akselerasjonen av forbrenningshastigheten når natriumklorid tilsettes papiret i de nevnte forhold er gummiarabicum, hydroksyetyl-cellulose, johannesbrød, tragant, natriumalginat, Methocel x 2602 (en i vann oppløselig hydr-okspropyl-metylcelluloseeter) og karboks-metyl-hydroksetylcellulose. Disse kan tilsettes i det foran angitte forhold, dvs. fra 0,1 pst. til 1,0 pst.

De nevnte materialer kan tilsettes papiret på en hvilken som helst passende må-te. De kan således anbringes på papiret etter at dette er fremstilt ved å lage en oppløsning av natriumklorid og retardenten og sette denne til papiret på hvilken som helst passende måte.

Dette kan gjøres ved f. eks. å føre papiret gjennom et bad som inneholder til-setningsmidlene, eller også kan impregne-ringen settes til massen før papiret fabri-keres, hvorpå massen lages til baner eller ark på vanlig måte.

Ved en utførelse av oppfinnelsen ble papir til sigarettfremstilling impregnert med ca. 1 pst. natriumklorid og ca. 0,2 pst. karboksymetyl-cellulose ved hjelp av val-ser anbrakt omtrent midt på papirmaski-nens tørkeseksjon. Oppløsningen påføres den ene valse ved at den føres gjennom en beholder med oppløsning, og papiret føres derpå inn mellom den fuktede valse og den annen valse. Ved samtlige tilsetningsmå-ter kan konsentrasjonen av natriumklorid og retardenten reguleres ved å endre opp-løsningens styrke. Når papiret føres mellom et valsepar så er den ene av valsene filtdekket. I så fall kan konsentrasjonen av tilsetningsmaterialet ytterligere reguleres ved å regulere valsetrykket.

Papir som er behandlet på de foran beskrevne måter danner, når det brenner, en hvit aske som trekker seg sammen eller krymper rundt tobakksasken og danner et fast bånd. Dette papir gir et mere tilta-lende utseende enn det som fåes av den mørkegrå aske som dannes når det til si-garettene brukes et papir som ikke er spe-sialbehandlet. Krympingen av papirasken forsterker hele askedannelsen på enden av sigaretten og hindrer omtrent fullstendig nedfalling av flyveaske og glør.

I mange tilfelle er den lille øking i papirets forbrenningshastighet, forårsaket ved tilsetting av natriumklorid, ikke merkbar. Men hvor denne øking er merkbar vil tilsettingen av retardenten gi en forbrenningshastighet som svarer til forbrenningshastigheten av ubehandlet papir. De ek-sempelvise angitte mengder av natriumklorid og karboksymetylcellulose har vist seg tilfredsstillende for en bestemt papir - sort. Hvis det benyttes andre papirsorter må mengden av karboksymetylcellulose eller annen retardent varieres tilsvarende for å gi den forønskede forbrenningshastighet.

I sluttproduktet, dvs. sigaretten, er de forbedrede forbrenningsegenskaper det eneste som er merkbart mellom sigaretter laget med papir etter foreliggende oppfinnelse og sigaretter laget med annet papir. I enkelte tilfelle vil tilsetningen av natriumklorid i en mengde som ligger mellom 0,5 pst. og 2 pst. ikke øke forbrenningshastigheten så meget at det kreves noen tilsetting av retardent. Men hvis has-tigheten økes, så må retardenten brukes i en mengde som er nødvendig for å redusere forbrenningshastigheten til den som svarer til ubehandlet papir. I enkelte tilfelle vil sigaretter som er laget med papir impregnert med natriumklorid gi en mildere og mere behagelig røk enn en lik-nende sigarett laget med ubehandlet papir.

Claims (2)

1. Sigarettpapir, karakterisert ved, at det inneholder fra 0,5 til 2 vektprosent natriumklorid, fortrinsvis i forbindelse med et forbrenningsretarderende middel.

2. Sigarettpapir ifølge påstand 1, karakterisert ved, at det inneholder fra 0,1 til 1,0 vektprosent av ett eller flere av føl-gende forbrenningsretarderende stoffer: karboksymetyl-cellulose, gummiarabikum. hydroksy-etylcellulose, johannesbrød, tragant, natriumalginat, Methocel x-2602 (en i vann oppløselig hydroks-propyl-cellulose-eter) eller karboksymetyl-hydroksyetyl-cellulose. Anførte publikasjoner: «Wochenblatt flir Papierfabrikation» 1941, s. 464 og 466.