NO892049L - Polymere filmer med hoey oksygenbarriere. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder polymere filmer og spesielt slike filmer som tilveiebringer en høy oksygenbarriere. Foreliggende oppfinnelse er spesielt rettet mot slike filmer som er utsatt for fuktighet på et visst punkt under deres ventede brukstid.

Det er kjent at etylenvinylalkoholkopolymerer (EVOH) virker som en oksygenbarriere i flersjiktsfilmer. Det er også kjent at vinylidenkloridkopolymerer (VDC) har oksygenbarriereegenskaper. Oksygenbarriereegenskapene hos VDC- og EVOH-kopolymerene påvirkes imidlertid forskjellig av fuktigheten i de omgivelser i hvilke polymerene anvendes. VDC-kopolymeren har relativt mindre oksygenbarriere enn EVOH-kopolymerer med lavt etyleninnhold, og i noen tilfeller høyere etyleninnhold, men den er relativt ufølsom for forandringer i fuktighet. Dens oksygenbarriereegenskaper er nemlig generelt omtrent den samme ved høye fuktigheter som ved lave fuktigheter. Mens det er noen variasjoner i oksygenbarrieren når fuktigheten forandres, er disse variasjonene ganske moderate.

EVOH med lavt etyleninnhold har en meget bedre oksygenbarriere enn VDC ved lav fuktighet. EVOH med høyere etyleninnhold har bedre oksygenbarriere enn noen VDC-kopolymerer ved lav fuktighet. EVOH-kopolymerene er imidlertid ganske følsomme for den fuktighet de er utsatt for, slik at ved høye fuktigheter, f.eks. over ca. 75-80$, er EVOH-kopolymerens oksygenbarriereegenskaper mindre effektive, og er således mindre ønskelige enn egenskapene til VDC-kopolymeren. Ved fuktigheter over ca. 75-80$ er nemlig oksygenoverføringshastigheten for EVOH-kopolymeren typisk høyere enn oksygenoverførlngshastighetene for VDC-kopolymeren .

Oksygenoverføringshastigheter slik de beskrives og dis-kuteres her, er basert på sammenligning av 0,025 mm EVOH-kopolymer mot 0,025 mm VDC-kopolymer, bortsett fra der annet er angitt.

Mens EVOH-kopolymerer med lavt etyleninnhold således generelt foretrekkes for bruk 1 omgivelser med lav fuktighet, anses VDC-kopolymeren typisk å være bedre for film som vil bli utsatt for omgivelser med høy fuktighet.

EVOH-kopolymerer med høyere etyleninnhold har noe høyere oksygenoverføringshastigheter enn både PVOH med lavt etyleninnhold og noen VDC-kopolymerer. EVOH med høyere etyleninnhold har en midlere fuktighetsfølsomhet. Siden EVOH generelt er lettere å behandle enn VDC-kopolymeren, foretrekkes derfor i noen tilfeller EVOH-kopolymerer med høyere etyleninnhold for konvensjonell anvendelse.

Det har imidlertid generelt vært praksis å anvende VDC-kopolymerer for filmer som vil bli utsatt for omgivelser med høy fuktighet i en viss periode av deres brukstid, for å vinne minst de barriereegenskaper som følger med VDC-kopolymeren, mens de høyere oksygenoverføringshastighetene til PVOH-kopolymeren unngås i omgivelser med høyere fuktighet. Når det ventes konstant lav fuktighet på yttersiden av pakningen, foretrekkes på den annen side den lavere oksygen-overføringshastigheten til PVOH med lavt etyleninnhold generelt, f for å oppnå forlenget holdbarhet.

En ulempe med denne praksis har vært at en pakning som er utsatt for høyere fuktighet i bare en del av dens brukstid konvensjonelt har brukt et VDC-kopolymer-barrieresJikt, og har således ikke vært i stand til å dra nytte av de lavere oksygenoverføringshastighetene til PVOH med lavt etyleninnhold under de perioder av brukstiden der den relative fuktigheten er lav nok til at pakningen og dens innhold kunne dra nytte av bruken av PVOH-kopolymer istedenfor VDC-kopolymer. Det ville derfor være ønskelig å fremstille en film som tilveiebringer den høye oksygenbarrieren til PVOH ved lavere fuktigheter, og hvor dens oksygenbarriereregen-skaper er mindre følsomme for fuktighetsvarlasjoner, og er spesielt mindre følsom for høy fuktighet. Det ville faktisk være ønskelig å ha en film som har fordelene med den lavere oksygenoverføringshastigheten til PVOH med lavt etyleninnhold ved lavere fuktighet, mens den også har fordelen med den mer stabile oksygenbarrieren som tilveiebringes av VDC-kopolymer ved høyere fuktigheter.

Foreliggende oppfinnelse er således rettet mot polymere filmer med flere sjikt som har lave oksygenoverførings-hastigheter tilsvarende den barriere som tilveiebringes av EVOH ved lave fuktigheter, i kombinasjon med oksygen-overføringshastigheter som generelt tilsvarer den barriere som tilveiebringes av VDC-kopolymer ved høye fuktigheter. Filmene ifølge oppfinnelsen kan tilveiebringe minst barriereegenskapene til VDC-kopolymeren til alle tider, og kan fordelaktig tilveiebringe de bedre barriereegenskapene til EVOH under perioder når den relative fuktigheten er mindre enn, f.eks. ca. 75$.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en flersjikts polymer film med gode okygenbarriereegenskaper over et bredt område av fuktighetsbetingelser. Ifølge oppfinnelsen har en flersjikts polymer film et første sjikt av etylenvinylalkoholkopolymer, et andre sjikt av en vinylidenkloridkopolymer, og fortrinnsvis et tredje, adhesivt sjikt mellom det første og andre sjiktet. Det adhesive sjiktet tilveiebringer fortrinnsvis adhesjon på minst ca. 39,4 g/cm bredde, slik det bestemmes ved avskalingsstyrke, til minst ett av sjiktene av vinylidenkloridkopolymer og etylenvinylalkoholkopolymer. Eksempler på sammensetningen av det tredje adhesivsjiktet er EVA med høyt vinylacetat (VA)-innhold, spesielt større enn 15$ VA, blandinger og kopolymerer av polypropylen, homopolymer eller kopolymer (PP) med EVA, etylenmetylakrylat (EMA), anhydrid modifisert polypropylenhomopolymer eller —kopolymer (MPP), og anhydridmodifisert etylenvinylacetat (MEVA). I foretrukne utførelsesformer er vanndampoverførings-hastigheten (WVTR) mellom det første sjiktet av EVOH og en første ytre overflate av filmen, gjennom VDC-kopolymeren, mindre enn WVTR mellom EVOH-sjiktet og den andre, ytre overflaten av filmen, vekk fra VDC-kopolymeren. Typisk er forholdet mellom WVTR gjennom VDC til den første overflaten, og WVTR til den andre overflaten ikke mer enn ca. 0,25/1.

Filmene ifølge oppfinnelsen omfatter fortrinnsvis et fjerde forseglingssjikt idet det andre sjiktet av vinylidenkloridkopolymer er mellom det første EVOH-sjiktet og det fjerde forseglingssjiktet. Foretrukne blandinger for forseglings-sj iktet velges fra gruppen bestående av olefinbaserte poly-merer og kopolymerer og blandinger derav. Eksempler på forsegl ingssj iktblandinger for bruk ved høye temperaturerer polypropylenhomopolymerer og -kopolymerer og polyetylen med en harpiksdensitet på minst ca. 0,940, fortrinnsvis minst ca. 0,950. Eksempler på forseglingssjiktblandinger for bruk ved lavere temperaturer er EVA, lavdensitetspolyetylen (LDPE), middels densitetspolyetylen (MDPE), ionomer, og lineært lavdensitetspolyetylen (LLDPE), inkludert densiteter så lave som, f.eks. ca. 0,890. Et femte adhesivsjikt kan plasseres mellom det andre sjiktet av VDC-kopolymer og det fjerde forseglingssjiktet. Eksempler på materialer som er anvendbare i blandingen i det femte sjiktet er EVA-kopolymerer omfattende mer enn ca. 15$ vinylacetat, blandinger og kopolymerer av PP og EVA, EMA, MPP og MEVA.

Som et spesielt eksempel på en film ifølge oppfinnelsen kan det nevnes en polymer film med i rekkefølge et første sjikt omfattende EVOH, et andre sjikt omfattende et EVA med mer enn ca. 15$ vinylacetat, et tredje sjikt omfattende en VDC-kopolymer, et fjerde sjikt omfattende et EVA med mer enn ca. 15$ vinylacetat, og et femte sjikt omfattende LLDPE.

En andre spesielt eksempel på en film ifølge oppfinnelsen er en flersjikts film med i rekkefølge et første sjikt omfattende EVOH, et andre sjikt omfattende et anhydrid modifisert polypropylen, et tredje sjikt omfattende en VDC- kopolymer, et fjerde sjikt omfattende et anhydridmodifisert polypropylen og et femte polypropylen-basert sjikt.

Et tredje spesielt eksempel på polymere filmer ifølge oppfinnelsen har i rekkefølge et første sjikt omfattende EVOH, et andre sjikt omfattende en anhydrid-modifisert EVA-kopolymer, et tredje sjikt omfattende en VDC-kopolymer, et fjerde sjikt omfattende en anhydrid-modifisert EVA-kopolymer og et femte sjikt omfattende LLDPE.

I de mange utførelsesformene av filmene ifølge oppfinnelsen foretrekkes det, selv om det ikke er nødvendig, at et enkelt adhesivsjikt er anbragt mellom sjiktene av PVOH og VDC-kopolymer, og er i overflate-til-overflatekontakt med både PVOH-sjiktet og VDC-sjiktet, og derved tilveiebringe en adhesjon på minst 39,4 g/cm bredde til både det første og andre sjiktet.

I en familie av filmene ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter filmene en koekstrudert flersjikts film med et første sjikt omfattende vinylidenkloridkopolymer, og et andre sjikt som er koekstrudert med vinylidenkloridkopolymeren og omfattende etylenvinylalkohol. Det foretrekkes, selv om det ikke er nødvendig, at de koekstruderte filmene omfatter det foran nevnte, intermediære adhesivsjiktet anbragt mellom VDC-kopolymersjiktet og EVOH-sjiktet.

I noen utførelsesformer av oppfinnelsen omfatter VDC-kopolymeren vinylidenklorid-vinylklorid-kopolymer. De andre utførelsesformer er en foretrukken kopolymer vinylidenklorid-metylakrylat-kopolymer.

Når det gjelder fremstilling av filmene ifølge oppfinnelsen, er en fremgangsmåte for fremstilling av dem å koekstrudere EVOH- og VDC-kopolymeren, inkludert å forme EVOH til et første sjikt med en ringform ved en første temperatur, forme VDC-kopolymeren til et andre sjikt med en ringform ved en andre temperatur som er betydelig lavere enn den første temperaturen, kombinere det første og andre sjiktet for å danne en flersjikts film, og koekstrudere og avkjøle filmen. Fortrinnsvis er den første temperaturen for forming av EVOH-kopolymeren ca. 193°C til 216°C. EVOH- og VDC-kopolymer-sjiktene koekstruderes fortrinnsvis samtidig gjennom en enkel koekstrusjonsdyse, og formes fortrinnsvis til ringform på i det vesentlige samme tid.

En annen og foretrukken fremgangsmåte for fremstilling av flersjiktspolymerflimene ifølge oppfinnelsen omfatter trin-nene å behandle en første blanding omfattende EVOH i en første ekstruder og derved fremstille en første smeltestrøm, behandle en annen blanding omfattende en VDC-kopolymer i en andre ekstruder og derved fremstille en andre smeltestrøm, og behandle, i en tredje ekstruder, og derved fremstille en tredje smeltestrøm av en polymer blanding som kan bindes i smeltet tilstand til minst en av de første og andre blandingene for i fast tilstand å tilveiebringe en av avskalingsstyrke i kontaktflaten på minst ca. 39,4 g/cm bredde. Den første, andre og tredje smeltestrømmen mates så inn i en koekstrusjonsdyse, enten en ringformig dyse eller en lineær dyse. I dysen kombineres smeltestrømmene, idet det tredje smeltestrømmen er mellom den første og andre smeltestrømmen. De kombinerte smeltestrømmene formes deretter til en flersjikts film i dysen, og ekstruderes ut av dysen som en koekstrudert film og avkjøles deretter.

Oppfinnelsen kan også beskrives som et innpakningssystem omfattende et flersjikts innpakningsmateriale som i samarbeid avgrenser en pakning, idet innpakningsmaterialet omfatter en første sjikt omfattende EVOH, og et andre sjikt omfattende en VDC-kopolymer anbragt mellom det første sjiktet og produktet, et produkt i pakningen, og omgivelse på den ytre overflaten av innpakningsmaterialet med en lavere fuktighet enn fuktigheten på inneroverflaten av innpakningsmaterialet. I innpakningsmaterialet er den trinnvis voksende WVTR mellom det første sjiktet av EVOH og en første overflate av innpaknings-matrialet, gjennom VDC-kopolymeren, mindre enn den trinnvis voksende WVTR mellom EVOH-sjiktet og den andre overflaten av filmen, vekk fra VDC-kopolymeren.

Innpakningsmaterialet i et slikt innpakningssystem omfatter fortrinnsvis et fjerde varmeforseglbart sjikt mellom produktet og det andre VDC-kopolymersjiktet og et femte sjikt, omfattende et andre bindesjikt, mellom det andre VDC-kopolymersj iktet og det fjerde varmeforseglbare sjiktet. En foretrukken blanding for det fjerde sjiktet omfatter LLDTE, og for det femte sjiktet av EVA-kopolymer. I noen ut-førelsesformer omfatter imidlertid det fjerde sjiktet en propylenbasert polymerblanding, og det femte sjiktet omfatter en karboksymodifisert, propylenbasert polymerblanding. Det tredje og femte bindesjiktet kan også som nevnt ovenfor, omfatte anhydridmodifisert EVA, spesielt når det fjerde, varmeforseglbare sjiktet omfatter LLDPE.

Når det gjelder visse utførelsesformer av innpaknings-systemene ifølge oppfinnelsen utført ved koekstruderte filmer ifølge oppfinnelsen, omfatter innpakningssystemet en koekstrudert, flersjikts termoplastisk film, et produkt innenfor denne filmen som en del av innpakningssystemet og en omgivelse på den ytre overflaten av filmen som har en lavere fuktighet enn fuktigheten på den indre overflaten av innpakningsmaterialet. Filmen har et første sjikt omfattende EVOH, og et andre sjikt omfattende VDC-kopolymer som er anbragt mellom det første EVOH-sjiktet og produktet.

For de pakninger som skal utsettes for høy fuktighet under den ventede brukstiden for pakningen, foretrekkes det at WVTR mellom det første sjiktet av EVOH og den indre overflaten av filmen er mindre enn WVTR mellom EVOH-sj iktet og den andre (ytre) overflaten av filmen, vekk fra VDC-kopolymeren.

Som nevnt i forbindelse med fremstilling av filmer ifølge oppfinnelsen foretrekkes det i pakningene å anvende et tredje sjikt av et adhesivt, polymert materiale mellom det første og andre sjiktet av henholdsvis EVOH og VDC.

Oppfinnelsen kan også anses som en fremgangsmåte for fremstilling av et pakket produkt. Det første trinnet i denne fremgangsmåten omfatter å velge passende materialer og sjiktstrukturer og fremstille en flersjikts polymer film. Filmen har et første sjikt omfattende en EVOH-kopolymer, et andre sjikt omfattende en VDC-kopolymer og et tredje bindesjikt mellom det første og andre sjiktet, WVTR mellom det første sjiktet av EVOH og minst en ytre overflate av filmen, gjennom VDC-kopolymeren, er mindre enn WVTR mellom EVOH-sj iktet og den andre, ytre overflaten av filmen, vekk fra VDC-kopolymeren. Etter fremstilling av den polymere filmen omfatter fremgangsmåten å forme filmen til en innpakningsbeholder med den andre ytre overflaten av filmen, til hvilken vanndamp lettest kan overføres fra EVOH-sjiktet, anbringes mot yttersiden av pakningen, og å plassere et produkt i beholderen hvori produktet frembringer en fuktighets-konsentrasjon inne i pakningen som er større enn den omgivende fuktighet utenfor pakningen. Den fremstilte inn-pakningsbeholderen lukkes så og forsegles med fuktigheten, eller det fuktighetsproduserende innholdet, innenfor. I en slik pakning fungerer sjiktet av VDC-kopolymer som en fuktighetsbarriere for å beskytte EVOH mot fuktighet inne i pakningen, og hvorved fuktighet i EVOH og mellom EVOH og den ytre overflaten av pakningen, overføres til den ytre overflaten, og derfra til det omgivende miljø med lavere fuktighet, raskere enn den overføres gjennom VDC-kopolymeren til EVOH-sjiktet. Således reflekterer fuktighetsinnholdet i EVOH-kopolymeren vanligvis de omgivende fuktighetsbetingelsene utenfor pakningen, mer enn fuktighetsbetingelsene inne i pakningen. Jo lavere forholdet mellom WVTR til pakningens innerside og WVTR til pakningens ytterside er nærmere, vil EVOH reflektere fuktighetsbetingelsene utenfor.

De utførelsesformene av pakningene Ifølge oppfinnelsen som gir lavere WVTR-forhold, som f.eks. ikke større enn ca. 0,25/1, fortrinnsvis ca. 0,15/1, mer foretrukket ca. 0,05/1, tillater EVOH å reflektere de omgivende fuktighetsbetingelsene i det ytre miljø, og tilpasses fordelaktig for behandling i en omgivelse med høy fuktighet, som f. eks. en retorteautoklav, og tilbakeføres deretter til et miljø med lavere fuktighet, som f.eks. den omgivende atmosfæren. I filmer som er fremstilt slik og behandlet ved en slik fremgangsmåte, absorberer innpakningsflimen fuktighet fra omgivelsen med høy fuktighet og avgir deretter denne fuktigheten, spesielt den som er mellom EVOH-kopolymeren og den ytre overflaten av pakningen, til omgivelsene med lav fuktighet på den ytre overflaten av pakningen. Resultatet av en slik behandling, inkludert absorpsjonen av fuktigheten og avgivelsen av fuktigheten, er at oksygenbarrieren i inn-pakningsf ilmen reduseres bare til ca. det nivå for oksygenbarriere som tilveiebringes av det mindre fuktighetsfølsomme VDC-kopolymersjiktet, når filmen absorberer fuktigheten, og tilbakeføres omkring det nivå for oksygenbarriere som tilveiebringes av EVOH-kopolymeren når filmen avgir fuktighet i og til omgivelsen med lavere fuktighet. Fig. 1 viser et tverrsnitt av en tosjikts film ifølge opp-f innelsen. Fig. 2 viser et tverrsnitt av en tresjikts film ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser et tverrsnitt av en firesjikts film ifølge oppfinnelsen. Figurer 4 og 6 viser tverrsnitt av femsjikts filmer ifølge oppf innelsen. Fig. 5 viser et tverrsnitt av en syvsjikts film ifølge opp-f innelsen. Fig. 7 viser et generelt oppsett for et ekstrusjonsapparat for fremstilling av filmene ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 viser et tverrsnitt av en dyse fra fig. 7, og film-kjøleapparat som anvendes med ekstrusjonsapparatet fra fig. 7, sammen med et tverrsnitt av en femsjikts film som er fremstilt i dysen. Fig. 9 viser en pute som er fremstilt med film ifølge oppfinnelsen . Fig. 10 viser et tverrsnitt av en pakke fremstilt av en halvfast beholder og et lokk som er fremstilt av en film ifølge oppfinnelsen. Fig. 11 viser grafisk de relative oksygenpermeabilitetene for representative EVOH- og VDC-kopolymerer. Fig. 12 viser grafisk oksygenpermeabiliteten for filmer ifølge oppfinnelsen og viser en sammenligning med oksygen-permeabilltet for en enkeltsjikts film av EVOH med en sammenlignbar EVOH-tykkelse. Fig. 13 viser grafisk fordelen ved kombinasjonen av et EVOH-sj ikt og et VDC-sjikt i en film, sammenlignet med bruk av bare EVOH med samme kombinerte tykkelse. Figurene 1-6 viser tverrsnitt av representative filmer ifølge oppfinnelsen. Det skal bemerkes at på tegningene indikerer det første sifferet i nummereringssekvensen figurnummeret og det andre og tredje sifferet indikerer det element som iden-tifiseres. Når det gjelder fig. 1, er tosjiktsfilmen totalt betegnet med nr. 110. I fig. 2 er totalfilmen (her en tresjikts film) identifisert med tallet 210. På lignende måte

er filmene i figurene 3, 4, 5 og 6 identifisert med tallene henholdsvis 310, 410, 510 og 610.

Hver av filmene ifølge oppfinnelsen har som essensielle komponenter et første sjikt omfattende etylenvinylalkoholkopolymer og et andre sjikt av vinylidenkloridkopolymer, og den enkleste formen av oppfinnelsen kan inneholde bare disse tosj iktene slik det fremgår av fig. 1, hvor sjikt 112 omfatter etylenvinylalkoholkopolymeren og sjikt 114 omfatter vinylidenkloridkopolymeren.

Mens tosjiktsfilmen i fig. 1 er tilfredsstillende for å tilveiebringe noen av de egenskaper som er ønskelige i filmene ifølge oppfinnelsen, nemlig oksygenbarriere som er relativt ufølsom for fuktighet, inneholder foretrukne filmer ytterligere sjikt som tilveiebringer ytterligere ønskelige trekk. Spesielt med henvisning til fig. 1 er det fastslått at det er minimal tiltrekningskraft mellom EVOH-sjiktet og VDC-sjiktet. Således foretrekkes det å innføre et adhesivsjikt som ved 216 i fig. 2 mellom EVOH-sjiktet 112 og VDC-sjiktet 214. En typisk adhesiv blanding som er anvendbar i sjikt 16, er EVA med mer enn ca. 15$ VA, og vanligvis varierende fra ca. 18 til ca. 38$ VA. Et andre typisk adhesiv er en blanding eller en kopolymer av EVA med polypropylen, enten homopolymer eller kopolymer. Ytterligere andre akseptable adhesiver er EMA, anhydridmodifisert polypropylen, homopolymer eller kopolymer, og anhydridmodifisert etylenvinylacetat. De anhydrid-modif ikasj oner som det er referert til, kan være kopolymer-enheter, eller kan være blandinger av det modifiserte materialet med umodifisert polymert materiale. Andre egnede polymere adhesiver vil være selvsagte for fagmannen på polymerf ilmområdet.

Filmene på fig. 2 er bedre enn filmene på fig. 1 ved at de typisk gir øket adhesjon mellom EVOH-sjiktet 12 og VDC-sjiktet 114, ved hjelp av adhesivsjIktet 16.

For at filmene ifølge oppfinnelsen skal få evnen til effek-tivt og økonomisk å fremstille pakninger ved anvendelse av adhesjon i filmene ifølge oppfinnelsen, er det ønskelig i filmen å inkludere et forseglingssjikt 318 som er illustrert i fig. 3, hvorved filmen kan fremstilles til en pakning, f.eks. en pose, ved varmeforseglinger, som er fremstilt rundt den formede beholderens periferi. Sammensetningen av for-seglingssj iktet 318 velges med henblikk på dets temperatur-toleranse, så vel som dets tilpasningsevne til å kunne kombineres i filmstruktureringen. Eksempler på forseglingssjiktblandinger for bruk ved høye temperaturer som f.eks. i retortestrukturer som er utsatt for behandlingsbetingelser opp til ca. 135°C, er derfor forseglingssjiktblandinger basert på polypropylenhomopolymer eller —kopolymer, og polyetylen med en harpiksdensitet på minst ca. 0,940, fortrinnsvis minst ca. 0,950. Eksempler på forseglingssjiktblandinger for bruk ved lavere temperatur er EVA, LDPE, MDPE, ionomer og LLDPE inkludert densiteter så lave som ca. 0,890. LLDPE med høyere densitet kan også noen ganger anvendes for bruk ved høyere temperaturer. Modifiserende additiver kan naturligvis anvendes der det passer. Således omfatter filmen i fig. 3 et første sjikt 312 av EVOH, et andre sjikt 314 av VDC, et tredje adhesivsjikt 316 og forsegl ingssj iktet 318.

I fig. 4 er EVOH-sjiktet angitt som 412 og VDC-sjiktet er angitt som 414. Adhesivsjiktet 416 tilsvarer adhesivsj iktene 216 og 316 som på tilsvarende måte er angitt for figurene 2 og 3. Sjiktet 418 tilsvarer forseglIngssjIktet som er angitt som 318 i fig. 3. Sjiktet 420 er et adhesiv mellom VDC-kopolymersjiktet 414 og forseglingssjiktet 418, og er innført for det formål å forbedre adhesjonen mellom sjiktene 414 og 418. Sammensetningen av adhesivsjiktet 420 kan velges blant de materialer som er angitt for sammensetningen av adhesivsjiktet 16. Således vil typisk materialer være EVA med vinylacetatinnhold som er større enn ca. 15$, blandinger og kopolymerer av EVA med polypropylen, EMA, MPP og MEVA. Mens sammensetningene av adhesivsjiktene 16 og 20 kan være de samme og er foretrukket å være de samme for å oppnå enkelhet i strukturens kjemi, er det meget akseptabelt at det anvendes forskjellige materialer for sjiktene 16 og 20. Dette er spesielt ønskelig når adhesjonen mellom de tilsvarende sjiktene forbedres ved valgt av forskjellige adhesivmaterialer for sjiktene 16 og 20.

Adhesivsjiktet 161 kan anvendes for å oppnå adhesjon til enten EVOH-sjiktet 212, eller VDC-sjiktet 214, eller begge. Når adhesivsj iktet 16 er bundet til bare ett av sjiktene 12 og 14, er det i overflate-til-overflatekontakt med bare dette sjiktet, og er da i overflate-til-overflatekontakt med andre medvirkende sjikt (ikke vist) mellom sjikt 16 og det andre av sjiktene 12 og 14. I de foretrukne utførelsesformene er imidlertid adhesivsjiktet 16 i overflate-til-overflate-kontakt med, og således bundet til, begge sjiktene 212 og 214. Tilsvarende kan adhesivsjiktet 420 være i overflate-til-overf latekontakt med, og derfor bundet til, bare ett av VDC-sjiktet 14 og forseglingssjiktet 18, i hvilket tilfelle det da er i overflate-til-overflate-kontakt med mellomliggende sjikt (ikke vist) mellom sjikt 420 og det andre av sjiktene 14 og 18. Det foretrekkes imidlertid igjen at adhesivsj iktet 420 er i kontakt med både sjikt 14 og sjikt 18, og således binder disse to sjiktene direkte sammen.

Filmene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved hjelp av en rekke fremgangsmåter. Fremgangsmåtene kan omfatte slike trinn som ekstrusjon, koekstrusjon, laminering, ekstrusjon-laminering, koekstrusjon-laminering, o.l. Den foretrukne fremgangsmåten for fremstilling av filmer ifølge oppfinnelsen er koekstrusjonsprosessen, med dens resulterende gode økonomi. I koekstrusjonsprosessen foretrekkes det at alle sjiktene i filmen koekstruderes samtidig gjennom en enkelt dyse. Rørformet koekstrusjon er akseptabel. Eksempel på en foretrukken fremgangsmåte for effektiv fremstilling av filmer ifølge oppfinnelsen er imidlertid støpekoekstrusjonsproses- sen, hvor blandinger for de mange sjiktene behandles gjennom tilsvarende ekstrudere for å fremstille smeltestrømmer som så mates inn i en koekstrusjonsdyse. I dysen kombineres smeltestrømmene og omdannes til flersjiktsfilmen som ekstruderes fra dyseåpningen, fortrinnsvis på en kjølevalse hvor polymerene avkjøles og fastgjøres.

Fig. 7 illustrerer i blokkdiagramform en kombinasjon av apparat 724 for bruk i støpekoekstrusjonen av femsjikts filmer ifølge oppfinnelsen, som f.eks. 410 i fig. 4. Ekstrudere 726, 728, 729 og 730 anvendes for å behandle fire separate polymerblandinger tilsvarende sjiktene 412, 414, 416, 418 og 420 idet sjiktene 416 og 420 har den samme sammensetningen for formålene i denne illustrasjonen. Ekstruder 726 behandler PVOH for sjikt 12. Ekstruder 728 behandler VDC-kopolymeren for sjikt 14. Ekstruder 729 behandler adhesivet for sjiktene 16 og 20. Ekstruder 730 behandler forseglingsmiddelet for sjikt 18. Smeltestrømmene 840 og 842 (se fig. 8) fra ekstrudere henholdsvis 728 og 729, går gjennom forbindingsrør 734 og 737 til et kombinerende mellomstykke, vist med stiplet linje i fig. 8 hvor de kombineres med adhesivsmeltestrømmen 842 som er plassert på begge sider av VDC-smeltestrømmen 840 for således å danne en tresjikts smeltestrøm 848 som mates til dysen 838. Smelte-strømmene 844 og 846 fra ekstrudere, henholdsvis 726 og 730, går gjennom f orbindingsrør 732 og 736 direkte til dyse 838. I koekstrusjonsdysen 38 kombineres smeltestrømmene 844 og 846 med tresjikts smeltestrømmen 848 for å fremstille femsjikts smeltestrømmen i dysen som ekstruderes fra dysen 38.

Når femsjikts smeltestrømmen ekstruderes fra dysen 38, støpes den på en kjølevalse 850 som beholdes på en regulert temperatur, f.eks. 32°C, og som er ledende for å fastgjøre filmen 810 ved fremstilling av filmen omfattende de fem sjiktene 812, 814, 816, 818 og 820. Etter at filmen er fremstilt i dysen og fastgjort på kjølevalsen 850, bindes den enten opp, eller behandles ytterligere ifølge konvensjonelle filmproses-ser.

Fig. 9 og 10 angir pakninger som lett kan fremstilles ved bruk av filmer ifølge oppfinnelsen, og spesielt filmer som omfatter et forsegl ingssj ikt 18. Posen 942 som er vist på fig. 9, fremstilles typisk ved å bringe to ark av filmen i overflate-til-overflate-forhold med hverandre og tilveiebringe varmeforseglinger 943 rundt periferien. Alternativt kan en del av arkmaterialet foldes på seg selv slik at de tilsvarende forseglingssjiktdelene vender mot innsiden av folden, og slik at det dannes forseglinger mellom de overflater som vender mot hverandre i det foldede arket.

Et annet eksempel på pakninger som kan fremstilles ved bruk av filmene ifølge oppfinnelsen, er den som er vist med 1044 i fig. 10. En beholder 1046 formes typisk ved hjelp av en varmeformeprosess fra et ark som typisk er tykkere enn de filmene som vanligvis fremstilles i foreliggende oppfinnelse. Filmene ifølge ooppfinnelsen er mellom ca. 0,025 og ca. 0,63 mm tykke, men er fortrinnsvis mellom 0,038 og 0,25 mm tykke. De foretrukne tykkelser gir filmer som har en høy grad av fleksibilitet, idet filmene således er anvendbare i forskjellige fleksible innpakningsanvendelser. Tykkere filmer kan fremstilles, men de er typisk mer kostbare enn nødvendig for å tilveiebringe de fordeler som følger med fleksible inn-pakningsfilmer.

Når det gjelder den pakning som er vist på fig. 10, er den nedre innpakningsdelen 1046 en forhåndsfremstilt beholder som er fremstilt av et tykkere materiale, som f.eks. ved varmeforming av et ark som er mellom 1 og 2 mm tykke, for å oppnå en beholder som har en tykkelse av størrelsesorden 0,25-0,75 mm i beholderens bunn. Dette gir en beholder som har en stivhetsgrad som typisk er ønskelig i pakninger av denne typen. Lokket 1010 i pakningen er en film ifølge oppfinnelsen som f.eks. illustrert i figurene 1-6.

Ved fremstilling av forseglede pakninger ved bruk av filmer ifølge oppfinnelsen kan forseglingssjiktet 18 anvendes for å fremstille forseglinger der slike foreligger. Der det ikke foreligger noe forseglingssjikt som en del av filmen 10, vil det typisk anvendes ytterligere adhesivmaterialer mellom de overflatene som vender mot hverandre for å forsegles sammen. Der det anvendes et forseglingssjikt 18, bringes deler av de overflater som vender mot hverandre i overflate-til-overf latekontakt når forseglingen dannes mellom de respektive motstående filmdelene.

Den vinylidenkloridkopolymer som anvendes i filmene ifølge oppfinnelsen, kan være en hvilken som helst av de tilgjengelige vinylidenkloridkopolymerene, spesielt de som inneholder vinylklorid- eller akrylatkomonomerer, spesielt metylakrylat. Vinylidenklorid-vinylklorid-kopolymerer har en typisk ekstrusjonstemperatur på ca. 154 til ca. 166°C i motsetning til typiske etylenvinylalkoholkopolymerer, som har ekstrusjonstemperaturer typisk over 191°C. Ved fremstilling av filmene ifølge oppfinnelsen ved hjelp av koekstrusjonsprosessen fremstilles smeltestrømmene således 1 de tilsvarende ekstrudere ved de ønskede temperaturene, og smelte-strømmene utsettes for vekslende temperaturer bare i dysen. Siden en høyere temperatur er nødvendig for EVOH enn for VDC, holdes minst en del av dysen ved den høyere temperaturen for å sikre dens kontinuerlige fluiditet i dysen. VDC-kopolymeren utsettes så for minst en del av den høyere temperatur som kreves av EVOH under minst en del av dens passasje gjennom dysen under fremstillingen, sammen med de andre smelte-strømmene, for å danne flersjiktsflimen som ekstruderes fra dysen. Således fremstilles EVOH i form av en smeltestrøm og til slutt til en filmform ved en høyere temperatur, f.eks. 199 til 210°C, mens vinylidenkloridkopolymeren fremstilles til en smeltestrøm ved en lavere temperatur, f.eks. ca. 154 til 166°C. Temperaturene ved smeltebehandlingen av EVOH og VDC-kopolymerene avhenger naturligvis av de spesielle kopoly merer som behandles. En vinylidenklorid-vinylkloridkopolymer behandles fortrinnsvis mellom 160 og 166°C, mens en vinylidenklorid-metylakrylat-kopolymer fortrinnsvis behandles ved en litt lavere temperatur, som f.eks. 154 til 160°C.

Et signifikant trekk ved oppfinnelsen ligger i å tilveiebringe riktige arrangementer av sjiktene ved fremstilling av filmene, og av filmene ved fremstilling av pakninger ifølge oppfinnelsen, og spesielt de pakninger som inneholder produkter som produserer høy fuktighet inne i pakningen enn de som foreligger i de ventede omgivelsesbetingelsene på yttersiden av pakningen. Særlig i de tilfeller der det indre av pakningen oppviser en høyere fuktighet enn betingelsene utenfor pakningen, er det meget ønskelig å arrangere filmene ifølge oppfinnelsen i pakningen slik at vinylidenkloridkopolymersjiktet 14 ligger mellom produktet og etylenvinylalkoholkopolymeren. I dette arrangementet virker VDC-kopolymeren som en fuktighetsbarriere mellom EVOH og fuktigheten inne i pakningen, og regulerer således den voksende fuktighets-transmisjonen fra innersiden av pakningen, gjennom VDC-kopolymersj iktet til EVOH-sjiktet. Det er videre viktig at barrieren mot fuktighetsgjennomgang mellom EVOH-sjiktet og yttersiden av pakningen er betydelig mindre enn fuktighetsbarrieren mellom EVOH-sjiktet og innersiden av pakningen. Således tilveiebringer pakningsflimene ifølge oppfinnelsen for bruk i forbindelse med fuktige produkter de sjikt som er plassert innover fra EVOH-sjiktet større fuktighetsbarriere enn hvilke som helst sjikt som kan være plassert utover fra EVOH. I filmer ifølge oppfinnelsen er VDC-kopolymeren primært ansvarlig for å tilveiebringe en god fuktighetsbarriere i filmen. Således er den i pakningene plassert mot innersiden av pakningen, fra EVOH-sjiktet 12, i tilfeller der fuktigheten inne i pakningen er større enn fuktigheten utenfor pakningen.

Fig. 1-4 viser EVOH som ytre overflate av filmen for enkelhets skyld. Og spesielt hvor en film Ifølge oppfinnelsen fremstilles ved bruk av en koekstrusjonsprosess foretrekkes det at EVOH er et ytre sjikt av sjiktene som koekstruderes, som i fig. 1-4.

Det foretrekkes imidlertid at et materiale som er mer resi-stent mot tøff behandling utgjør yttersjiktet av filmen, når det fremstilles til en pakning. Således monteres typisk et sjikt 522 av et materiale som motstår røff behandling, som f.eks. polyetylentereftalat (PET), polyamid, polykarbonat, eller lignende, på EVOH-sjiktet 12, f.eks. ved hjelp av et adhesivsjikt 523 som f.eks. et uretanadhesiv av herdetypen. Adhesivet i sjiktet 523 velges naturligvis i lys av de spesielle sammensetningene av sjiktene 512 og 522.

Fig. 5 representerer en typisk 0,63 mm tykk film ifølge oppfinnelsen for hvilken fuktighetsbarrieren kan beregnes. For formålene med å bestemme fuktighetsbarrieren anses adhesivsjiktene 516, 520 og 523 alle å være mindre enn 0,0025 mm tykk, og å tilveiebringe nominell, voksende fuktighetsbarriere, slik at deres medvirkning ignoreres, for enkelhets skyld ved beregning av fuktighetsbarriereegenskaper. EVOH-sjiktet 512 utgjør basissjiktet fra hvilket voksende fuktighetsbarriere beregnes. Voksende fuktighetsbarrierer den barriere som tilveiebringes ved en liten økning av film-tykkelsen. De økninger som velges for sammenligning her, tilsvarer tykkelsene mellom de tilsvarende sjiktkontakt-flåtene. I dette eksempel er EVOH-sjiktet 0,013 mm tykt.

VDC-kopolymeren er vinylidenklorid-metylakrylatkopolymer (VDC-MA)og er 0,13 mm tykk. Forseglingssjiktet 518 er LLDPE og er 0,025 mm tykt. Sjiktet som er motstandsdyktig mot grov behandling, er PET, og er 0,013 mm tykt. Utenfor EVOH avhenger fuktighetsoverføringshastigheten av de ytre sjiktene, nemlig 0,013 mm av PET, og er ca. 40 g/m<2>dag ved 60$ relativ fuktighet. Innover fra EVOH er den voksende fuktighetsoverføringshastigheten en kombinasjon av hastig-hetene av innersjiktene som er mellom EVOH-sjiktet og den indre filmoverflaten, nemlig VDC-kopolymersjiktet 14 og

LLDPE-sjiktet 518. Den kombinerte hastigheten er ca. 1,6 g/m<2>dag. Således er forholdet mellom den voksende fuktighetsoverføringshastigheten for de indre sjiktene og den voksende fuktighetsoverføringshastigheten for de ytre sjiktene ca. 1,6/40, eller ca. 0,04/1.

I den ovenstående illustrasjonen var både EVOH-sjiktet og VDC-sjiktet 0,013 mm tykke, med en total tykkelse på 0,025 mm for de to sjiktene. Når tykkelsene for de to sjiktene re-arrangeres slik at VDC-sjiktet gjøres så tynt som mulig mens det fortsatt utsettes for koekstrusjon, er dets tykkelse ca. 0,0025 mm. Dersom EVOH-sjiktet fortykkes tilsvarende slik at summen av tykkelsene forblir 0,025 mm, blir dette da 0,023 mm tykt. Om den ellers holdes slik, blir den voksende fuktighetsoverføringshastigheten i en slik film for sjiktene innover fra EVOH-sjiktet ca. 6 g/m<2>dag. Den voksende fuktighetsoverføringshastigheten for sjiktene utenfor EVOH-sjiktet forblir på 40 g/m<2>dag. I dette tilfelle blir således forholdet mellom de voksende fuktighetsoverførings-hastighetene for de indre sjiktene og de ytre sjiktene ca. 6/40, eller ca. 0,15/1.

Forholdet mellom de voksende fuktighetsoverføringshastig-hetene for de indre sjiktene og de ytre sjiktene skal ikke være mer enn ca. 0,25/1, fortrinnsvis ikke mer enn ca. 0,15/1 og er generelt ikke mer enn ca. 0,15/1 og er generelt ikke mer enn 0,05/1 for de foretrukne filmene ifølge oppfinnelsen, som oppviser den ønskede utmerkede oksygenbarriere sammen med den reduserte følsomheten for fuktighet. Den totale V/VTR gjennom hele tykkelsen av innpakningsmaterialet skal videre være lav nok til å tilveiebringe stabilt fuktighetsinnhold i det pakkede produktet, og er vanligvis mindre enn ca. 6 g/m<2>dag, når VDC-sjiktet er VDC-MA og er 0,0025 mm tykt og den relative fuktigheten utenfor er ca. 60$. Dette tilveiebringer generelt ganske adekvat av fuktighetsbarrlereegen-skapene for VDC-kopolymersjikt 14. Andre materialer medvirker naturligvis også i å tilveiebringe fuktighetsbarriere, avhengig av filmstrukturen, den relative sjikttykkelsen og omgivelsesbetingelsene ved filmoverflåtene.

Ved å tilveiebringe den høyere fuktighetsbarriereøkning i de indre sjiktene får således filmene evnen til å avgi fuktighet fra EVOH-sjiktet til en omgivelse med lavere fuktighet utenfor pakningen raskere enn fuktighet overføres til EVOH-sjiktet fra innsiden av pakningen. Der fuktighetsbarrieren for yttersidesjiktene er relativt lav, følger således fuktigheten i EVOH-sjiktet 12 nær fuktigheten som pakkens ytterside er utsatt for. Når yttersiden av pakningen utsettes for høy fuktighet, absorberer EVOH-sjiktet fuktighet, hvilket redu-serer EVOH-sjiktets medvirkning til oksygenbarrieren meget. Men VDC-sjiktet påvirkes ikke på denne måten. Dets oksygen-barrieremedvirkning forblir omtrent konstant. Således bi-beholdes innpakningsflimens oksygenbarriere på omtrent det nivå som VDC-kopolymeren medvirker til.

Når den lavere fuktigheten er gjenopprettet utenfor pakningen, avgis fuktigheten i EVOH-sjiktet raskt til den ytre omgivelse med lav fuktighet, gjennom hvilke som helst ytre sjikt som tilveiebringer lav fuktighetsbarriere. Når fuktigheten i EVOH-sjiktet avgis raskt, gjenopprettes EVOH-sjiktets barriereegenskaper tilsvarende.

Oksygenbarriereegenskapene for representative EVOH- og vinylidenkloridkopolymerer er illustrert i fig. 11. Alle testene representerer oksygenoverføringshastigheten (OTR) for filmer som er 0,025 mm tykke. Som vist der har konvensjonell vinylidenklorid-vinylklorid-kopolymer (VDC-VC) en OTR på ca. 2,25 g g/m<2>dag. VDC-MA har en OTR på ca. 0,85 g/m<2>dag. Fig. 11 viser at OTR for VDC-kopolymerene ikke varierer meget med varierende fuktighet. Fig. 11 viser også at OTR for EVOH-filmer er mindre enn OTR for noen av VDC-flimene med lav fuktighet, men er større enn OTR for VDC-filmer ved høy fuktighet. OTR for EVOH inne holdende 32$ etylen er f.eks. ca. 0,15 g/m<2>dag med 0$ relativ fuktighet (R.H.), mens OTR for VDC-MA er ca. 0,85, og for VDC-VC er ca. 2,25. Ved ca. 75$ R.H. er OTR for VDC-MA og EVOH omtrent lik. Over ca. 75$ R.H. er OTR for EVOH-flimen dårligere, men den er fortsatt bedre enn OTR for VDC-VC, opptil ca. 92$ R.H.

Som det fremgår av fig. 11 påvirkes OTR for EVOH slik det fremgår av fig. 11 har således EVOH som inneholder minst 40$ etylen, generelt en OTR som er lik med eller større enn OTR for VDC-MA ved alle fuktigheter. Men, den er fortsatt bedre enn OTR for VDC-VC opptil ca. 85-90$ R.H.

I noen anvendelser som filmene ifølge oppfinnelsen er tenkt brukt i, utsettes filmene midlertidig for høy fuktighet og høy temperatur, som f.eks. ved retortebehandling i en auto-klav med høy temperatur, fulgt av tilbakeføring til en omgivelse med lavere fuktighet og lavere temperatur etter at behandlingen er ferdig. Under autoklavbehandlingsperioden, som typisk anvender damp eller varmt vann, absorberer innpakningsfilmen, inkludert EVOH-sjiktet 12, fuktighet fra prosessens varme vann eller damp. Den absorberte fuktigheten forårsaker naturligvis at EVOH-sjiktets oksygenbarriereegenskaper reduseres i overensstemmelse med den kjente føl-somheten for EVOH under betingelser med høy temperatur og høy fuktighet. VDC-kopolymersjiktet 14 påvirkes imidlertid ikke på denne måten. Den bibeholder faktisk sine oksygen-barr Iereegenskaper på det samme generelle nivå i fuktige omgivelser så vel som i tørke, slik det fremgår av fig. 11. Under autoklavbehandlingen reflekterer således filmens oksygenbarriereegenskaper egenskapene til VDC-kopolymer-sj iktet 14. Etter at autoklavbehandlingen er ferdig og pakningen er fjernet fra omgivelsene med høy fuktighet, avgir innpakningsfilmen den fuktighet som ble opptatt i autoklav-prosessen fra EVOH-sjiktet 12 utover til den ytre overflaten av pakningen. Det ytre sjiktet eller de ytre sjiktene av pakningen avgir således sin fuktighet utover fra EVOH-sjiktet til omgivelsene med lavere fuktighet. Når fuktigheten avgis, og spesielt når fuktigheten forlater EVOH-sjiktet 12, gjenopprettes oksygenbarriereegenskapene til EVOH-sjiktet 12 tilsvarende. På et hvilket som helst tidspunkt hvor pakningen befinner seg i en omgivelse med lav fuktighet, reflekterer således pakningens oksygenbarriereegenskaper generelt oksygenbarriereegenskapene til EVOH-sjiktet ved disse lave fuktighetene. Det er naturligvis en gjenvinningsstidsperiode hvor EVOH-sjikteter i ferd med å nå likevekt med de ytre omgivelsene, enten de er fuktige eller tørre, hvor pakningens oksygenbarriereegenskaper er middels.

Det skal nå beskrives spesielle eksempler på filmer ifølge oppfinnelsen, idet de følgende strukturene er representative for filmer som oppviser de ønskelige egenskapne til filmer ifølge oppfinnelsen:

/EVOH/EVA/VDC/EVA/LLPDE/

/EVOH/MPP/VDC/MPP/PPE/

/EVOH/MEVA/VDC/MEVA/LLPDE/

/PET/uretanadhesiv/EVOH/MEVA/VDC/MEVA/LLPDE/

MPP = anhydridmodifisert polypropylen

MEVA = anhydridmodifisert etylenvinylacetat

Eksempel 1

En firesjikts film som illustrert i fig. 3 fremstilles. EVOH er GL-ET fra Nippon Gohsei med et etyleninnhold på 38$. Innersjiktet 16 er Plexar 2965, et anhydridmodifisert EVA. Sjikt 14 er vinylidenklorid-vinylkloridkopolymer. Sjikt 18 er en EVA-blanding inneholdende ca. 9$ vinylacetat. Filmen fremstilles ved koekstrudering av polymerene ved fremstilling av f ires j iktsf ilmen. Temperaturen for EVOH når den går inn i dysen, er ca. 201°C. Temperaturen for Plexar 2965 når den går inn i dysen, er ca. 177°C. Temperaturen for VDC-kopolymeren når den går inn i dysen, er ca. 163°C. Temperaturen for EVA omfattende sjikt 18 varierer mellom 182 og 204°C under forsøket. De mange polymerene formes til rør-formige sjikt, og en rørformig tape ekstruderes fra den ring-formige dysen med en tykkelse på omtrent 0,38 mm. Prøve av tapen varmeformes deretter ved fremstilling av beholdere som har en grunnflate på 10 x 10 cm og en høyde på 5 cm. Tykkelsen for det resulterende, varmeformede materialet er omtrent 0,038 mm. Oksygenbarrieren for det resulterende materialet fremgår av tabell 1.

Oksygenpermeabilitetene i tabell 1 bestemmes ved hjelp av en Oxtran Oxygen Analyzer ved å utsette filmens indre overflate for 100$ fuktighet. Filmens ytre overflate utsettes så for fuktigheter på 50, 75 eller 100$, og oksygenoverføringen måles. Ved således å måle oksygenoverføringshastigheten hvor det er en fuktighetsforskjell gjennom de to overflatene, kan filmens ytelse i en pakning som inneholder et vått produkt, og hvor pakkens ytterside er utsatt for den normalt lavere fuktigheten i den ytre omgivelse, dvs. 50$ eller 75$ relativ fuktighet, simuleres, og derfor beregnes.

Dersom et tørt produkt pakkes, oppnås på lignende måte en god oksygenbarriere ved å plassere EVOH-sjiktet mellom VDC-sjiktet og produktet, siden det tørre produktet da representerer den tørre siden av innpakningsfilmen. For varmeforseglbare innpakningsflimer hvor disse utførelsesformene anvendes, er EVOH-sjiktet 12 mellom VDC-sjiktet og forsegl ingssj iktet 18. Representativ for slike filmer er den som fremgår av fig. 6. På fig. 6 representerer sjiktene 612, 614 og 616 henholdsvis EVOH-sjiktet, VDC-sjiktet og det mellomliggende adhesivsjiktet. Sjikt 618 er forseglingssjiktet slik det er Illustrert i figurer 3 og 4. Sjikt 624 er et adhesiv som f.eks. de som er beskrevet for sjiktene 216, 316 og 416.

Eksempel 2

En femsjikts film som i fig. 4 blir støpekoekstrudert. EVOH-sjiktet består av Soarnel D fra Nippon Gohsei. Etyleninnholdet i Soarnol D er 29$. VDC-kopolymeren i sjikt 14 er Dow 119 vinylidenklorid-metylakrylat-kopolymer. Vinylidenkloridkopolymeren inneholder additiver for det typiske varmestabiliseringsbehovet. Forseglingssjiktet 18 består av Dow 3010 lineært lavdensitetpolyetylen. Sammensetningen av adhesivsjikt 16 og 20 er i begge tilfeller Plexar 326 anhydridmodifisert EVA.

Temperaturene i smeltestrømmene av EVOH og LLDPE er begge ca. 204°C ved inngangen til dysen. Temperaturen for det adhesive Plexar 326 er omtrent 160°C ved inngangen til dysen. Temperaturen for Dow 119 vinylidenkloridmetakrylatkopolymeren er omtrent 157°C ved inngangen til dysen. Materialet kombineres så i dysen, og det fremstilles en flersjikts film slik som den som er vist på fig. 4. Den film som ekstruderes fra dysen, er omtrent 0,07 mm tykk. EVOH-sjiktet er ca. 0,007 mm tykt. VDC-kopolymeren er omtrent 0,014 mm tykk. Innersjiktene av Plexar 360 er omtrent 0,0025 mm tykt. LLDPE er omtrent 0,038 mm tykk.

Den således fremstilte filmen testes så på oksygenoverføring i et område av relative fuktigheter som beskrevet i eksempel 1. Når filmen testes med EVOH-sjiktet mot den lave fuktighetssiden, hvilket simulerer at VDC-kopolymeren ligger mellom EVOH og det fuktige produktet, måles den oksygenpermeabilitet som er illustrert i fig. 12 med den heltrukne linjen "A". Når arrangementet av filmen omvendes slik at EVOH er mellom VDC-kopolymeren og den fuktige siden av filmen, er oksygenoverføringshastigheten som illustrert med kurven "B" i fig. 12. Kurve "C" i fig. 12 representerer den beregnede oksygenoverføringshastigheten for en enkeltsjikts film av den samme Soarnol D EVPH, samme tykkelse som tykkelsen av EVOH-sjiktet i filmen i eksempel 2, nemlig 0,007 mm tykt. Fig. 12 viser (kurve B) derfor at når EVOH vendes mot innersiden av pakningen, hvilket simuleres av den høye huminitetsiden av oksygentesteren, er oksygenpermeabiliteten relativt konstant ved alle fuktigheter som foreligger på den andre overflaten av filmen, nemlig den som representeres av pakningens ytre overflate, og tilnærmes til oksygenpermeabiliteten for VDC-MA-kopolymrsjiktet ved den angitte tykkelsen på 0,015 mm av VDC-MA. Tilsvarende indikerer kurve "A" at med EVOH-sjiktet anbragt mot yttersiden av pakningen, nemlig med VDC-kopolymeren mellom EVOH-sjiktet og produktet, og hvor EVOH-sjiktet kan avgi fuktighet til en omgivelse med lavere fuktighet, nemlig under ca. 75$ R.H. er oksygenpermeabiliteten for filmen lavere enn oksygenpermeabiliteten for VDC-kopolymeren, og reguleres heller av de gode oksygenbarriereegenskapene til EVOH-sjiktet. Pakninger som er fremstilt med filmer ifølge oppfinnelsen, og hvor VDC-kopolymeren er passende plassert mellom EVOH-sjiktet og produktet, og hvor EVOH-sjiktet kan avgi fuktighet til omgivelsen nær pakningens ytterside, gir som resultat at pakningen har fordelene med EVOH-sjiktets lavere oksygenpermeabilitet ved lavere fuktigheter, f.eks. under ca. 75$ relativ fuktighet slik det fremgår av fig. 12, og allikevel ikke har den ekstreme oksygenfølsomheten som er karakteristisk for filmer hvor EVOH er den eneste kilden for oksygenbarrieren. Filmens maksimale oksygenpermeabilitet reguleres heller av VDC-kopolymeren, slik at den aldri overstiger nivået for oksygenpermeabilitet som normalt er forbundet med den tilsvarende VDC-kopolymeren med den tykkelsen som anvendes.

Eksempel 3

En film koekstruderes som i eksempel 2, idet det utføres passende justeringer i smeltebehandlingstemperaturene for de forskjellige polymerene. Sjikt 12 er EVOH. Sjikt 14 er vinylidenklorid-metylakrylatkopolymer. Sjikt 16 og 22 er OF-500 anhydridmodifiserte polypropylener fra Mitsui Petro-chemical. Sikt 418 er en propylenetylenkopolymer.

Eksempel 4

En film fremstilles som i eksempel 3. Sjikt 12 er EVOH. Sjikt 14 er en vinylidenklorid-metylakrylatkopolymer. Sjikt 18 er lineært lavdensitetspolyetylen. Sjikt 16 og 20 omfatter etylenvinylacetatkopolymer inneholdende ca. 28$ vinylacetat.

Eksempel 5

En film fremstilles som 1 eksempel 4, bortsett fra at sammensetningen av sjikt 14 er vinylidenklorid-vinylklorid-kopolymer.

Eksempel 6

En film fremstilles som i eksempel 4. Hvert av adhesivsj iktene, som i 16 og 20, er omtrent 0,0025 mm tykke. EVOH inneholder 32$ etylen og sjikt 12 er 0,013 mm tykt. VDC er VDC-MA og sjiktet 14 er 0,013 mm tykt. Forseglingssjiktet 18 er LLDPE med en tykkelse på ca. 0,025 mm. En 0,013 mm tykk film av PET lamineres adhesivt til EVOH-sjiktet ved bruk av et uretanadhesiv av herdetypen for å fremstille en 7-sjikts film som vist i fig. 5.

Sammenllgningseksempel 6

En 0,063 mm tykk film fremstilles som i eksempel 6 bortsett fra at et 0,013 mm tilleggssjikt av EVOH anvendes istedenfor det 0,013 mm tykke VDC-MA-sjiktet og adhesivsjiktet 16.

Oksygengjennomtrengningshastigheter gjennom hele tykkelsen av filmen, med EVOH på den lave fuktighetssiden, beregnes for filmene fra eksempel 6 og sammenllgningseksempel 6 og er vist grafisk i fig. 13. Kurve "D" på fig. 13 representerer filmene fra eksempel 6. Kurve "E" representerer filmene fra sammenllgningseksempel 6. Som det fremgår av dette har begge filmene en utmerket oksygenbarriere på ca. 0,2-0,3 med lav fuktighet. Og, mens begge kurver stiger med økende fuktighet, stiger kurve "D" meget mindre enn kurve "E", hvilket indikerer at filmen fra eksempel 6 er meget mindre følsom for økende fuktighet. Ved 100$ relativ fuktighet har filmen fra eksempel 6 en OTR på hare ca. 1,6, mens filmen fra sammenllgningseksempel 6 er omtrent 18.

I hvilken grad formålene med oppfinnelsen er oppnådd avhenger noe av valget av VDC- og EVOH-kopolymerene, av tykkelsene av de mange sjiktene og de fuktighetene som filmen utsettes for. Således skal OTR for det valgte EVOH-sjiktet være mindre, med 0$ R.H., fortrinnsvis ved 50$, enn OTR for sjiktet av den valgte VDC-kopolymeren. Representative OTR for filmer som er 0,025 mm tykke fremgår av fig. 11, både for EVOH, varierende etyleninnhold, og for forskjellige VDC-kopolymerer. Ved å velge en spesiell kombinasjon av EVOH-og VDC-kopolymerer, sammen med spesifisering av passende tilsvarende sjikttykkelser, hvor OTR for EVOH-sjiktet ved lavere fuktighet er mindre enn OTR for det valgte VDC-sjiktet, oppnås forbedret OTR i filmen sammenlignet med en lignende film ved bruk av VDC med lav fuktighet, og med en lignende film hvor det anvendes EVOH med høy fuktighet. De sjikttykkelser som virkelig oppnås ved ekstrusjon, er naturligvis og noe som er konvensjonelt kjent, bare tilnærmingen av de tykkelser som ønskes, idet nøyaktigheten er begrenset til nøyaktighets-mulighetene for det utstyr som anvendes for filmfremstillin-gen. Jo større forskjellen mellom OTR for EVOH- og VDC-sj iktene er, og jo større det fuktighetsområdet er over hvilket det er en forskjell, jo større er fordelene ved å kombinere EVOH- og VDC-sjiktene i den samme filmen. Således foretrekkes det å velge en kombinasjon av EVOH- og VDC-kopolymerer, og sjikttykkelser, hvor OTR for EVOH-sjiktet er mindre enn OTR for VDC-sjiktet over et område på 0$ R.H. til minst 25$ R.H., fortrinnsvis 0 til minst 50$ R.H. For bruk med VDC-MA skal derfor EVOH-sjiktet generelt ha et etyleninnhold på mindre enn ca. 40$, hvor EVOH- og VDC-sjikttykkel-sene er like. EVOH med 40$, eller til og med 44$ etyleninnhold, slik det fremgår av fig. 11, kan fortsatt dra nytte av en film dersom den kombineres med VDC-VC som VDC-sjikt, eller om den anvendes 1 sj ikttykkelser som er større enn tykkelsen til det tilsvarende VDC-sjiktet, siden OTR er en funksjon ikke bare av polymersammensetningen, men også av sj ikttykkelsen.

Siden VDC-kopolymeren imidlertid regulerer den maksimale OTR for filmen, med høy fuktighet, kan EVOH velges uten bekymring for OTR ved høy fuktighet. Det må isteden gis mer omtanke til OTR for EVOH-blandingen ved lav fuktighet, der OTR for EVOH er mer bestemmende for filmens OTR. Således er foretrukne EVOH ekstruderbare blandinger med lavere etyleninnhold som f.eks. 28-32$ etylen, som tilveiebringer lavere OTR ved lav fuktighet. De gode oksygenbarriereegenskapene til EVOH er typisk regulerende ved lavere fuktighet, mens den høyere, men mindre fuktighetsfølsomme, oksygenbarriere-egenskapen til VDC-kopolymeren er regulerende ved høyere fuktighet. Siden en films høyeste oksygenoverførings-hastighet generelt reguleres av VDC-kopolymerens oksygen-overføringshastighet, er det vanligvis fordelaktig å velge en VDC-kopolymer med en relativt lav oksygenoverførings-hastighet. Blant de kommersielt tilgjengelige VDC-kopolymerene er generelt de som som har metylakrylatkomonomeren bedre enn de som omfatter vinylkloridkomonomeren, slik det fremgår av fig. 11. Kopolymeren fremstilt med metylakrylat som ko-monomer foretrekkes derfor i filmer og pakninger ifølge oppfinnelsen hvor oksygenoverføringshastlgheten er en faktor ved valg av VDC-kopolymeren.

Således tilveiebringer oppfinnelsen nye filmer og pakninger med utmerket oksygenbarriere og redusert følsomhet av oksygenbarrieren for fuktighet, så vel som fremgangsmåter for fremstilling av filmene. Fagmannen vil se at visse modifikasjoner kan gjøres i blandingene og struktureringene av filmene og pakningene ifølge oppfinnelsen, og fremgangsmåtene for fremstilling av den, uten å avvike fra foreliggende opp-finnelses område.

Og mens oppfinnelsen er beskrevet ovenfor i forbindelse med dens foretrukne utførelsesformer, skal det forstås at det kan utføres forskjellige omarrangementer, modifikasjoner og forandringer av oppfinnelsen, og alle slik arrangementer, modifikasjoner og forandringer er ment å ligge innenfor området av de medfølgende krav.

Claims (45)

1. Flersjikts, polymer film, karakterisert ved at den omfatter: (a) et første sjikt (112, 212, 312, 412, 512, 612) av en etylenvinylalkoholkopolymer, (b) et andre sjikt (114, 214, 314, 414, 514, 614) av en vinylidenkloridkopolymer, og (c) et tredje adhesivsjikt (216, 316, 416, 516, 616) mellom nevnte første og andre sjikt (112, etc; 114, etc.) og som tilveiebringer adhesjon med minst ett av nevnte første og andre sjikt på minst 39,4 g pr. cm bredde forskalingsstyrke, idet sammensetningen av nevnte tredje adhesivsjikt (216, etc.) er valgt fra etylenvinylacetatkopolymer med mer enn 15$ vinylacetat, blandinger og kopolymerer av polypropylen og etylenvinylacetatkopolymer med mer enn 15$ vinylacetat, blandinger og kopolymerer av polypropylen og etylenvinylacetatkopolymer, etylenmetylakrylatkopolymer, anhydridmodifisert polypropylen og anhydridmodifisert etylenvinylacetatkopolymer, og fortrinnsvis valgt fra etylenvinylacetatkopolymerer omfattende ca. 18 til ca. 35$ vinylacetatkopolymer, anhydridmodifisert etylenvinylacetatkopolymer og an-hydridmodif isert polypropylen, idet forholdet mellom voksende vanndampoverførings-hastighet mellom nevnte første sjikt (112, etc.) av etylenvinylalkoholkopolymer og den ytre overflaten av nevnte film gjennom nevnte vinylidenkloridkopolymersjikt (114, etc.) og vanndampoverførings-hastigheten mellom nevnte første sjikt og den andre overflaten av nevnte film ikke er mer enn ca. 0,25/1.

2. Flersjikts, polymer film, ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter et fjerde forseglingssjikt (318, 418, 518, 618), det andre sjiktet (314, etc.) av vinylidenkloridkopolymer mellom det tredje sjiktet (316, etc.) og det fjerde, forseglingssjiktet.

3. Flersjikts, polymer film ifølge krav 2, karakterisert ved at sammensetningen av forseglingssjiktet (318, 418, 518, 618) er valgt fra lineært lavdensitetspolyetylen, polypropylenpolymerer og -kopolymerer, og polyetylen med en harpiksdensitet på minst 0,940.

4. Flersjikts, polymer film ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at den omfatter et femte adhesivsjikt (420, 520) mellom det andre sjiktet (414, etc.) av vinylidenkloridkopolymer og det fjerde forseglingssjiktet (418, etc.) idet sammensetningen av det femte sjiktet (420, 520) er valgt fra etylenvinylacetatkopolymer med mer enn ca.

15$ vinylacetat, blandinger og kopolymerer av polypropylen og etylenvinylacetatkopolymer, etylenmetylakrylatkopolymer, anhydridmodifisert polypropylen og anhydridmodifIsert etylenvinylacetatkopolymer .

5. Flersjikts, polymer film, karakterisert ved at den i rekkefølge omfatter: (a) et første sjikt (412, 512) omfattende etylenvinylalkoholkopolymer ; (b) et andre sjikt (416, 516) omfattende en etylenvinylacetatkopolymer med mer enn ca. 15$ vinylacetat ; (c) et tredje sjikt (414, 514) omfattende en vinylidenkloridkopolymer ; (d) et fjerde sjikt (420, 520) omfattende en etylenvinylacetatkopolymer med mer enn ca. 15$ vinylacetat; og (e) et femte sjikt (418, 518) omfattende lineært lavdensitetspolyetylen .

6. Flersjikts, polymer film, karakterisert ved at den i rekkefølge omfatter: (a) et første sjikt (412, 512) omfattende etylenvinylalkoholkopolymer ; (h) et andre sjikt (416, 516) omfattende en anhydrid-modifisert polypropylen- eller en anhydridmodifisert etylenvinylacetatkopolymer; (c) et tredje sjikt (414, 514) omfattende en vinylidenkloridkopolymer ; (d) et fjerde sjikt (420, 520) omfattende en anhydrid-modifisert polypropylen- eller en anhydridmodifisert etylenvinylacetatkopolymer; og (e) et femte sjikt som er basert på polypropylen eller lineært lavdensitetspolyetylen.

7. Flersjikts, polymer film ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det tredje adhesivsjiktet (216, etc.) er i overflate-til-overflatekontakt med både det første (112, etc.) og andre (114, etc.) sjiktet, og derved binder dem til hverandre.

8. Flersjikts, polymer film ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7, karakterisert ved at vinylidenkloridkopolymeren er vinylidenkloridmetakrylat-kopolymer.

9. Flersjikts, polymer film, karakterisert ved at den omfatter et første ekstrudert sjikt (112, 212, 312, 412, 512, 612) av etylenvinylalkoholkopolymer, et andre sjikt (114, 214, 314, 414, 514, 614) av en vinylidenkloridkopolymer og et tredje sjikt (216, 316, 416, 516, 616) av en adhesiv polymer, idet nevnte andre andre og tredje sjikt begge er koekstrudert med det nevnte første sjikt av etylenvinylalkoholkopolymer, nevnte tredje adhesivsjikt er bundet til både det første og andre sjikt med en avskalingsstyrke på minst 39,4 g/cm bredde, og hvor vinylidenkloridkopolymeren er vinylidenkloridmetylakrylat eller vinylidenkloridvinylklorid.

10. Flersjikts, polymer film ifølge krav 9, karakterisert ved at det første sjiktet (112, etc.) av etylenvinylalkoholkopolymer har en voksende oksygenoverføringshastighet ved 0$ relativ fuktighet som er mindre enn den tilsvarende voksende oksygenoverførings-hastigheten for det andre sjiktet (114, etc.) av vinylidenkloridkopolymer ved 0$ relativ fuktighet.

11. Flersjikts, polymer film ifølge krav 10, karakterisert ved at den voksende oksygen-overfør ingshastigheten for etylenvinylalkoholkopolymersjiktet (112, etc.) ved 50$ relativ fuktighet er mindre enn den tilsvarende voksende oksygenoverføringshastigheten for vinylidenkloridkopolymersjiktet ved 50$ relativ fuktighet.

12. Flersjikts film ifølge et hvilket som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at forholdet for voksende vanndampoverføringshastighet mellom det første sjiktet (112, etc.) av etylenvinylalkoholkopolymer og en ytre overflate av nevnte film gjennom nevnte vinyliden-kloridkopolymers j ikt (114, etc), og vanndampoverfør ings-hastigheten mellom nevnte første sjikt og den andre overflaten av nevnte film ikke er mer enn 0,25/1.

13. Flersjikts, polymer film, karakterisert ved at den omfatter: (a) et første sjikt (612) av etylenvinylalkoholpolymer; (b) et andre sjikt (614) av en vinylidenkloridkopolymer; (c) et tredje, varmeforseglbart sjikt (618), idet nevnte første sjikt (612) av etylenvinylalkoholkopolymer er mellom nevnte andre sjikt (614) av vinylidenkloridkopolymer og det varmeforseglbare sjiktet (618); og forholdet mellom den voksende vanndampoverførings-hastigheten mellom sjiktet av etylenvinylalkoholkopolymer og en overflate av nevnte film, gjennom nevnte vinylidenkloridkopolymersjikt, og vanndamp-overfør ingshastigheten mellom det første sjiktet og den andre overflaten av filmen ikke er mer enn ca. 0,25/1.

14. Flersjikts, polymer film ifølge krav 13, karakterisert ved at sammensetningen av det varmeforseglbare sjiktet (618) er valgt fra polypropylen, lavdensitetspolyetylen, middels densitetspolyetylen, etylenvinylacetatkopolymer og ionomer.

15. Pakning, karakterisert ved at den er fremstilt av en film ifølge et hvilket som helst av kravene 1-12.

16. Pakning fremstilt med en film ifølge krav 13 eller krav 14, karakterisert ved at det tredje forseglingssjIktet er anbragt mot innersiden av pakningen.

17. Pakning fremstilt med en film ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at innpaknings materialet omfattende nevnte nevnte film (1010) avgrenser et innelukket rom (1045) inne i pakningen (1044) adskilt fra omgivelsene utenfor pakningene, idet en av nevnte innelukkede rom og nevnte omgivelser har en lavere fuktighet, og derved omfattende en lavfuktighetsside og en annen som omfatter en høyfuktighetsside, hvori barrieren mot fuktighets-overføring mellom etylenvinylalkoholkopolymer (f.eks. 112) og lavfuktighetssiden er betydelig mindre enn barrieren mot fuktighetsoverføring mellom etylenvinylalkoholkopolymeren og høyfuktighetssiden.

18. Pakning ifølge krav 17, karakterisert ved at sammensetningn av det tredje sjiktet av filmen (116, etc.) er valgt fra etylenvinylacetatkopolymerer omfattende ca. 18 til c. 35$ vinylacetat, anhydridmodifisert etylenvinylacetatkopolymer og anhydridmodifisert polypropylen .

19. Pakning ifølge krav 17, som når det er avhengig av krav 2 eller 3, videre er karakterisert ved et femte adhesivsjikt (420, 520) mellom det andre sjiktet (414, 514) av vinylidenkloridkopolymer og det fjerde forseglingssjiktet (418, 518), idet sammensetningen av det femte sjiktet (420, 520) er valgt fra etylenvinylacetatkopolymer med mer enn ca.

15$ vinylacetat, blandinger og kopolymerer av polypropylen og etylenvinylacetatkopolymer, etylenmetylakrylatkopolymer, anhydridmodifisert polypropylen og anhydridmodifisert etylenvinylacetatkopolymer .

20. Pakning fremstilt ved hjelp av en film ifølge krav 5, 6, 7 eller 8, karakterisert ved at innpakningsmaterialet omfattende nevnte film (1010) avgrenser et innelukket rom (1045) inne i pakningen (1044), adskilt fra omgivelsene utenfor pakningen, idet en av nevnte innelukkede rom og nevnte omgivelse har en lavere fuktighet, og derved omfatter en lavfuktighetsside, og den andre som omfatter en høyfuktighetsside, hvori barrieren mot fuktighetsoverføring mellom etylenvinylalkoholkopolymeren (f.eks. 412, 512) og lavfuktighetssiden er betydelig mindre enn barrieren mot fuktighetsoverføring mellom etylenvinylalkoholkopolymeren og høyfuktighetssiden.

21. Pakning ifølge krav 17 eller 18, karakterisert ved at det tredje adhesivsjiktet (f.eks. 216) er i overflate-til-overflatekontakt med både det første og det andre sjiktet (f.eks. 212, 214), og derved binder nevnte første og andre sjikt til hverandre.

22. Pakning ifølge krav 17 eller 21, karakterisert ved at den omfatter et fjerde for-seglingssj ikt (f.eks. 318) i filmen, idet det andre sjiktet (314) av vinylidenkloridkopolymer er mellom det tredje sjiktet (316) og det fjerde forseglingssjiktet (318).

23. Fremgangsmåte for fremstilling av en flersjikts, polymer film, karakterisert ved (a) en første blanding omfattende etylenvinylalkoholkopolymer behandles i en første ekstruder (726) hvorved det dannes en første smeltestrøm (844); (b) en andre blanding omfattende en vinylidenkloridkopolymer, som f.eks. vinylidenklorid-vinylklorid-kopolymer eller vinylidenklorid-metylakrylatkopolymer behandles i en andre ekstruder (728) hvorved det produseres en andre smeltestrøm (840); (c) en polymer blanding som i smeltet tilstand kan bindes direkte til en overflate av minst en av de første og andre blandingene for i fast tilstand å tilveiebringe en avskalingsstyrke på minst 39,4 g/cm 1 kontaktflaten, behandles i en tredje ekstruder (729), hvorved det produseres en tredje smeltestrøm (842); (d) de første, andre og tredje smeltestrømmene (844, 840, 842) mates Inn 1 en koekstrusjonsdyse (838); (e) de første og andre smeltestrømmene kombineres med nevnte tredje smeltestrøm (842) mellom de første og andre smeltestrømmene (844, 842); (f) de kombinerte smeltestrømmene behandles slik at det oppnås en flersjikts film i dysen (838) og flersjiktsfilmen (810) ekstruderes fra dysen; og (g) den koekstruderte filmen (810) avkjøles.

24. Fremgangsmåte for fremstilling av en film, karakterisert ved (a) henholdsvis første og andre blandinger av etylenvinylalkoholkopolymer og vinylidenkloridkopolymer, og respektive første og andre tykkelser for respektive første og andre sjikt som skal fremstilles fra første og andre blandinger, velges slik at den voksende oksygenoverføringshastigheten for nevnte første sjikt av etylenvinylalkoholkopolymer ved 0% relativ fuktighet er mindre enn den voksende oksygenoverførings-hastigheten for nevnte andre sjikt av vinylidenkloridkopolymer ved 0$ relativ fuktighet; og (b) film med nevnte første og andre sjikt (f.eks. 112, 114) med omtrentlig de nevnte første og andre tykkelser og fremstilt fra de nevnte første og andre blandinger fremstilles.

25. Fremgangsmåte for fremstilling av en film ifølge krav 24, karakterisert ved at filmfremstillingstrinnet omfatter koekstrudering av de første og andre sjiktene av etylenvinylalkoholkopolymer og vinylidenkloridkopolymer .

26. Fremgangsmåte for fremstilling av en film, karakterisert ved at det som adhesiv velges en ekstruderbar blanding av etylenvinylacetatkopolymer inneholdende mer enn 15$ vinylacetat, blandinger og kopolymerer av polypropylen og etylenvinylacetatkopolymer, etylenmetylakrylatkopolymer, anhydridmodifisert polypropylen- og anhydridmodifisert etylenvinylacetatkopolymer og det valgte, ekstruderbare adhesivet koekstruderes med de nevnte første og andre sjikt (112, 114) som et tredje sjikt (116) mellom nevnte første og andre sjikt (112, 114).

27. Fremgangsmåte for fremstilling av en film ifølge et hvilket som helst av kravene 24-26, karakterisert ved at filmen struktureres slik at forholdet mellom den voksende vanndampoverføringshastigheten mellom det første sjiktet (f.eks. 112) av etylenvinylalkoholkopolymer og den ytre overflate av filmen via vinylidenkloridkopolymersjiktet (f.eks. 114) og vanndampoverførings-hastigheten mellom det første sjiktet og den andre overflaten av filmen ikke er mer enn 0,25/1.

28. Fremgangsmåte for fremstilling av et pakket produkt, karakterisert ved (a) en flersjikts, polymer film (810) med et første sjikt (812) omfattende en etylenvinylalkoholkopolymer, et andre sjikt (814) omfattende en vinylidenkloridkopolymer, som f.eks. vinylidenkloridmetylakrylatkopolymer, og et tredje, mellomliggende bindesjikt (816) mellom nevnte første og andre sjikt fremstilles, f.eks. ved koekstrusjon, idet forholdet mellom voksende vanndampoverføringshastighet mellom det første sjiktet (812) av etylenvinylalkoholkopolymer og en ytre overflate av nevnte film gjennom vinylidenkloridkopolymersjiktet (814) og vanndamp-overføringshastigheten mellom det første sjiktet og den andre overflaten av filmen ikke er mer enn ca. 0,25/1; (b) filmen (810) fremstilles til en beholderpakning (942, 1044), idet filmen er arrangert for større, voksende vanndampoverføringshastighet fra det førte sjiktet utover fra pakningen enn innover fra pakningen, og et produkt som tilveiebringer fuktighet inne i pakningen, plasseres i beholderen; og (c) beholderpakningen lukkes og forsegles; hvorved sjiktet (814) av vinylidenkloridkopolymer fungerer som en fuktighetsbarriere for å beskytte etylenvinylalkoholkopolymeren mot fuktighet inne i pakken, og hvorved fuktighet i etylenvinylalkoholkopolymersjiktet (812) og mellom etylenvinylalkoholkopolymeren og pakningens ytre overflate, overføres til nevnte ytre overflate raskere enn fuktighet overføres fra innersiden av pakningen til etylenvinylalkoholkopolymersjiktet, slik at fuktighetsinnholdet i etylenvinylalkoholkopolymersjiktet reflekterer den omgivende fuktigheten utenfor pakningen.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at filmfremstillingstrinnet omfatter koekstrudering av det første, andre og tredje sjiktet (812, 814, 816).

30. Fremgangsmåte ifølge krav 28 eller 29, karakterisert ved at det tredje adhesivsjiktet (816) velges for å tilveiebringe adhesjon til minst ett av de første og andre sjiktene (812, 814) på minst 39,4 g/cm bredde avskalingsstyrke, og velges fra etylenvinylacetatkopolymer med mer enn 15$ vinylacetat, blandinger og kopolymerer av polypropylen og etylenvinylacetatkopolymer, etylenmetylakrylatkopolymer, anhydridmodifisert etylenvinylacetatkopolymer og anhydridmodifisert polypropylen.

31. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 28-30, karakterisert ved de ytterligere trinn å behandle beholderpakningen i en omgivelse med høy fuktighet, og deretter tilbakeføre den til en omgivelse med lavere fuktighet, hvorved filmen absorberer fuktighet fra omgivelsene med høy fuktighet og deretter avgi fuktighet mellom etylenvinylalkoholkopolymeren og den ytre overflaten til omgivelsene med lavere fuktighet, slik at oksygen-barrierekvaliteten til nevnte etylenvinylalkoholkopolymer reduseres når filmen absorberer fuktighet, og gjenopprettes når nevnte film avgir fuktighet til omgivelsene med lavere fuktighet.

32. Fremgangsmåte for innpakning av et produkt, karakterisert ved at: (a) en innpakningsbeholder (942, 1044) med et flersjikts innpakningsarkmaterlale (810) med et første sjikt (f.eks. 112, 812) omfattende etylenvinylalkoholkopolymer, og et andre sjikt (114, 814) omfattende vinylidenkloridkopolymer, fremstilles, idet arkmaterialet arrangeres for større vanndampoverførings-hastighet fra det første sjiktet utover fra beholderen enn innover i beholderen, (b) et produkt som tilveiebringer fuktighet inne i pakningen plasseres i beholderen (942, 1044), (c) beholderen lukkes og forsegles, (d) den lukkede og forseglede beholderen (942, 1044) behandles i en omgivelse med høy fuktighet, hvori arkmaterialet (810) absorberer fuktighet fra omgivelsen med høy fuktighet, hvorved etylenvinyl-alkoholkopolymerens øyeblikkelige, effektive oksygen-barriereegenskap reduseres, og (e) den lukkede og forseglede beholderen (942, 1044) deretter tilbakeføres til en omgivelse med lavere fuktighet, hvori arkmaterialet (810) avgir fuktighet mellom etylenvinylalkoholkopolymeren og omgivelsen med lavere fuktighet, og etylenvinylalkohol-kopolymerens oksygenbarriere gjenopprettes tilsvarende.

33. Pakning fremstilt med et innpakningsarkmateriale, karakterisert ved at innpakningsmaterialet (1010) avgrenser et innelukket rom (1045) inne i pakningen

(1044) separert fra omgivelsene utenfor pakningen, idet innpakningsarkmaterialet (1010) omfatter et første sjikt (f.eks. 112, 812) av etylenvinylalkoholkopolymer og et andre sjikt (f.eks. 114, 814) av vinylidenkloridkopolymer, f.eks. vinylidenkloridmetylakrylatkopolymer, idet en av det innelukkede rom (1045) og omgivelsene har en lavere fuktighet, og derved omfatter en lavfuktighetsside, enn den andre av det lukkede rommet og omgivelsen, som omfatter en høyfuktighets-side, hvori barrieren mot fuktighetsoverføring mellom etylenvinylalkoholkopolymeren og lavfuktighetssiden er betydelig mindre enn barrieren mot fuktighetsoverføring mellom etylenvinylalkoholkopolymeren og høyfuktighetssiden.

34. Pakning ifølge krav 33, karakterisert ved at fuktighetsdampoverføringshastighetsforholdet mellom (i) etylenvinylalkoholkopolymeren og nevnte høy-fuktighetsside og (il) etylenvinylalkoholkopolymer og lavfuktighetssiden, ikke er mer enn 0,25/1.

35. Pakning ifølge krav 33 eller 34, karakterisert ved at den omfatter et tredje, varme forseglbart sjikt (f.eks. 818) som er anbragt på den indre overflaten av innpakningsarkmaterialet (810), idet det tredje, varmefordseglbare sjiktet er valgt fra polypropylen, lavdensitetspolyetylen, middelsdensitetspolyetylen, etylenvinylacetatkopolymer og ionomer.

36. Pakning ifølge hvilket som helst av kravene 33 til 35, karakterisert ved at innpakningsarkmaterialet (810) omfatter koesktrudert materiale av de første og andre sjiktene (812, 814).

37. Pakning ifølge krav 36, karakterisert ved at det omfatter adhesivmidler (f.eks. 116, 816) som binder de første og andre sjiktene til hverandre med en avskalingsstyrke på minst ca. 39,4 g/cm bredde.

38. Pakning ifølge et hvilket som helst av kravene 33-37, karakterisert ved at den voksende oksygenoverføringshastigheten for det første sjiktet (f.eks.

112, 812) av etylenvinylalkoholkopolymer ved 50$ relativ fuktighet er mindre enn den voksende oksygenoverførings-hastigheten for det andre sjiktet (f.eks. 114, 814) av vinylidenkloridkopolymer ved 50$ relativ fuktighet.

39. Innpakningssystem, karakterisert ved at det omfatter et flersjikts innpakningsmateriale (812) og et produkt i innpakningssystemet, idet innpakningsmaterialet omfatter et første sjikt (812) omfattende etylenvinylalkoholkopolymer, et andre sjikt (814) omfattende vinylidenkloridkopolymer plassert mellom det første sjiktet (812) og produktet, og en omgivelse på yttersiden av innpakningsmaterialet med en lavere fuktighet enn fuktigheten ved innersiden av pakningen, idet forholdet mellom den voksende vanndampoverføringshastigheten mellom det første sjiktet (812) av etylenvinylkoholkopolymer og den ytre overflaten av filmen gjennom vinylidenkloridkopolymersjiktet (814) og vanndampoverføringshastigheten mellom det første 46. Innpakningspapir ifølge et hvilket som helst av kravene 39-45, karakterisert ved at vinylidenkloridkopolymeren omfatter vinylldenkloridvinyl-kloridkopolymer eller vinylidenkloridmetylakrylatkopolymer. sjiktet og den andre overflaten av filmen Ikke er mer enn 0,25/1.

40. Innpakningssystem ifølge krav 339, karakterisert ved at det er et tredje bindesjikt (816) mellom de første og andre sjiktene.

41. Innpakningssystem ifølge krav 40, kara k-.' terisert ved at det omfatter et fjerde varme-r forseglbart sjikt (818) mellom produktet og det andre? sjiktet (814) og et femte sjikt (820), omfattende et andre bindesjikt, mellom det andre sjiktet (14) og det fjerde varmeforseglbare sjiktet (818).

42. Innpakningssystem ifølge krav 40 eller 41, karakterisert ved at det fjerde sjiktet (818) omfatter lineært lavdensitets polyetylen og det femte sjiktet (820) omfatter etylenvinylacetatkopolymer.

43. Innpakningssystem ifølge krav 40 eller 41, karakterisert ved at det fjerde sjiktet (818) omfatter en propylen-basert polymerblanding og nevnte femte sjikt omfatter en anhydridmodifisert propylen-basert polymerblanding.

44. Innpakningssystem ifølge et hvilket som helst av kravene 39 til 42, karakterisert ved at de tredje og femte bindesjiktene (816, 820) omfatter an-hydridmodif isert etylenvinylacetat og det fjerde varmeforseglbare sjiktet (818) omfatter lineært lavdensitetspolyetylen .

45. Innpakningssystem ifølge et hvilket som helst av kravene 39 til 44, karakterisert ved at filmen er en koekstrudert, termoplastisk flersjikts film (810). 1