NO890389L - Fremgangsmaate og innretning for veksling av trykk i en lavtrykks understoettelse med dempningsluft for en skadet pasient. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og utstyr for å veksle lufttrykket i en pasientunderstøttelse med lite lufttap. Især angir den en seng med en. ramme med to sett med luftposer, en gasskilde, en anordning på hver luftpose for å flytte en pasient båret derpå, mot den ene side av rammen og deretter tilbake til den andre side av rammen når gass tilføres til det første luftposesett og deretter til det andre luftposesett,

og anordning på luftposene for å holde pasienten på luftposene når pasienten flyttes mot rammens respektive sider.

En slik seng kan med fordel brukes for å hindre liggesår og oppsamling av fluid i pasientens lunger. Andre innretninger er kjent som er rettet mot samme formål, men disse innretninger har flere problemer. Især viser US-patentskrift nr. 3 822 425 en luftmadrass som består av et antall celler eller poser hver med en overflate som bærer pasienten, og som er laget av et materiale som er gjennomtrengelig for gass men som er tett overfor væsker og faste stoffer. Den viser også en lufttilførsel for å blåse opp cellene til ønsket trykk og utløp eller porter for å skille ut luft. Formålet med utløpe-ne er å fjerne kondens i cellene eller posene. Utløpene for madrassen kan forsynes med ventiler for å regulere lufttrykket i cellene i motsetning til regulering av lufttrykket i cellene ved å styre luftmengden inn i cellene. Imidlertid er det antatt at luftsengen som er beskrevet i dette patent og som nå blir markedsført under samme patent, har visse ulemper og begrensninger.

For eksempel har ovennevnte seng en enkelt luftinn-takskopler plassert direkte og sentralt under luftmadrassen for tilkopling av luft. Adgang til denne tilkopling er vanske-lig siden man må ligge på ryggen for å nå den. Plasseringen av tilkoplingen under madrassen utgjør en begrensning i rammekonstruksjonen på grunn av at luftslangen må føres mellom sengens rammeelement. Luftkilden som luftslangen tilkoples til, er en blåser eller luftpumpe montert i et separat skap som, på grunn av at det må kunne transporteres, er montert på hjul. Det finnes mange tilfeller i praksis hvor skapet må flyttes for å kunne flytte annet utstyr, slik som TV-stativer rundt det eller for å komme til pasienten. Imidlertid vil en betydelig flytting av blåseenheten gjøre det nødvendig å fra-kople luftslangen fra rammen (noe som er upraktisk på grunn av plasseringen opp under rammen) eller hengekontrollen for å unngå at luftslangen vikles rundt sengens rammeelement. Natur-ligvis vil fråkopling av luftslangen føre til tap av lufttrykk i luftmadrassen, noe som heller ikke er ønskelig.

Videre er sengen i dette patent begrenset ved at bare en begrensetimengde luftkan bli pumpet inn i luftmadrassen. Ved å eliminere utløpene som er beskrevet i patentet helt, kan

lufttrykket i posene i det minst holdes ved et punkt som representerer gasskildens maksimale lufttrykk. Hvis det er nødvendig ytterligere å øke lufttrykket i posene mens utløpene brukes for sitt egentlige formål, er det bare mulig å gjøre dette ved å bruke en blåser med større kapasitet i skapet. Høye lufttrykk kan for eksempel være nødvendig for å bære korpulente pasienter. En blåser med større kapasitet vil generelt kreve et større kraftforbruk og en krets med større kapasitet, hvilket ikke alltid er lett tilgjengelig. Dessuten vil en større blåser avgi mer støy, noe som heller ikke er ønskelig.

En annen begrensning er at det er nødvendig med en konstant justering av lufttrykket i luftposene som pasienten bæres på. Selvom luftsenger generelt brukes for sengeliggende

det/

pasienter, vil ikke si at alle sengeliggende pasienter ikke kan bevege seg. Hver bevegelse fra slike pasienter, selv slike bevegelser som å bevege en arm, eller hver gang en pasient som er ute av stand til å bevege seg, blir flyttet av en pleier, vil forårsake forandringer i den del av pasientens vekt som bæres av settet med luftposer montert på henholdsvis hode-, rygg-, sete- og ben-delene av sengens ramme. For å unngå lokal økning av trykket mot pasientens hud som resultat av slike bevegelser, må lufttrykket i denne del omjusteres. Justeringen av lufttilførselen til et sett med luftposer, vil enten uunn-gåelig påvirke trykket i ett eller flere nærliggende sett med luftposer, slik at det ofte blir nødvendig å endre lufttilfør-selen til hvert luftposesett på sengen.

Dessuten vil luftsenger av den type som er vist i<1>425-patentet forsynt med anordning for å justere pasientens stilling på sengen. For eksempel kan sengens hode heves for å rette pasienten opp eller vinkelen i hele sengens ramme kan endres i forhold til horisontal når pasienten av behandlings-grunner plasseres i Tr.endelenburg eller omvent Trendelenburg-stilling. Slike forandringer krever omjustering av lufttil-førselen.i hvert posesett, vanligvis til en økning i forhold til det som kreves for å flytte- pasienten.

Begrensningene og ulempene som karakteriserer andre tidligere forsøk for å løse problemene med liggesår hos sengeliggende pasienter er utdypet i GB-patentskrift nr. 1 474 018 og US-patentskrift nr. 4 425 676.

Det har tidligere også vært presentert et antall innretninger som vugger pasienten frem og tilbake ved hjelp av lufttrykk. For eksempel viser US-patentet nr. 3 477 071, 3 485 240 og 3 775 781 sykehussenger med en oppblåsbar innretning for å flytte eller snu en pasient som ligger på sengen, ved vekselvis å blåse opp og pumpe ut en eller flere oppblåsbare puter. UK 2 026 315 viser en pute eller madrass av lignende type. DE-patentskrift 2 816 642 viser en luftmadrass for en sengeliggende perso.n eller pasient, som består av tre langsgående oppblåsbare celler festet til et underlaken idet luftmengden som pumpes inn i hver celle, kan varieres slik at pasienten kan vekselvis vugges fra den ene side av madrassen til den andre. Imidlertid kan ingen av disse madrasser eller innretninger brukes med en pasientunderstøttelse med lite lufttap. Videre viser UK- og DE-patentene og US-patent nr. 3 477 071 og 3 775 781 innretninger som består av parallelle luftavdelinger som strekker seg langsetter sengen og som blir vekselvis blåst opp og utpumpet. En slik utførelse muliggjør ikke bruken av innretningen på en seng med hengslede deler som samsvarer med delene av pasientens kropp som ligger på sengen, slik at sengens skråning og vinkelen i de forskjellige deler av sengen kan bli justert etter pasientens behov.

US-patentskrift 3 678 520 viser en luftcelle for bruk i en trykkpute som er forsynt med flere rør som fremspringer fra et samlerør slik at luftcellen antar en kamlignende form når den blåses opp og sett ovenfra. To slike luftceller er innesluttet i trykkputen med de fremspringende rør sprikende, og luft blir vekselvis tilveiebragt og uttømt fra en celle ad gangen. Innretningen passer ikke for bruk med en seng som har hengslede deler som samsvarer med pasientens kropp som ligger på sengen, slik at skråningsvinkelen i de forskjellige deler av sengen kan justeres etter pasientens behov ,_heller i^e kan den _ fungere på den beskrevne måte hvis den konstrueres ifølge lite luft-tap-utførelsen.

Flere patenter, både US og utenlandske, viser luftmadrasser eller puter som omfatter sett med celler som vekselvis blåses opp og pumpes ut for å bære en pasient først på den ene gruppe av luftceller og deretter den andre gruppe. Disse patenter inkluderer følgende US-patenter: 1 772 310, 2 245 909,

2 998 817, 3 390 674, 3 467 081, 3 587 568, 3 653 083, 4 068 334, 4 175 297, 4 193 149, 4 197 837, 4 225 989, 4 347 633, 4 391 009 og 4 472 847, og de følgende utenlandske patenter: GB 959 103, Australia 401 767, og DE 2 446 935, 2 919 438 og 2 807 038. Ingen av de ovennevnte patenter vugger eller vekselvis flytter pasienten for å fordele pasientens kroppsvekt over flere luftputer eller celler eller vekselvis avlaste trykket under deler av pasientens kropp. Det finnes også et antall patenter som viser en oppblåsbar innretning utenom luftmadrasser eller puter, men som også innebærer vekselvis tilførsel av luft til et sett med celler og deretter til et annet sett. Disse patenter inkluderer US 1 147 560, 3 595 223 og 3 867 732 og GB 1 405 333'. Av disse patenter viser bare det britiske patent flytning av kroppen med forandringer i lufttrykket i innret-ningens celler. Ingen av de ovennevnte henvisninger viser et utstyr som kan tilpasses en pasientunderstøttelse med lite lufttap.

GB 946 831 viser en luftmadrass med oppblåsbare, avlange poser som er plassert side om side og som står i fluid forbindelse med hverandre. En ventil er tilveiebragt i ledningen som sammenkopler innsiden av de to poser. Tilstrekkelig luft blir tilført begge poser for å bære pasienten slik at pasienten kan løftes opp fra sengen eller en annen overflate som luftmadrassen hviler på. Enhver ubalanse i pasientens vektfordeling vil få luft til å drives fra en pose til den

andre slik at pasienten kan vendes imot den utpumpede pose.

En automatisk omkoplerventil, hvis detaljer ikke er vist, er innstilt for så å blåse opp posen mens den pose som opprinnelig var oppblåst utpumpes slik at pasienten vugges i den andre retning. Denne innretning har begrenset evne til å hindre liggesår på grunn av at når pasienten•vugges mot den utpumpede pose, vil det ikke være tilstrekkelig med luft for å bære. pasienten opp fra sengen eller underlaget som luftmadrassen hviler på slik at trykk av samme størrelse som ville ha blitt øvet mot underlaget uten luftmadrass, øves mot pasientens hud. Selv om det var nok luft igjen i den utpumpede pose for å bære pasienten, hvis luftmadrassen ble konstruert for bruk med lite lufttap-typen, ville'luften som var igjen i posen langsomt tømmes fra posen inntil pasienten hviler direkte på sengen eller et eventuelt annet underlag. Endelig kan ikke innret-'ningen tilpasses for bruk med en seng som har hengslede deler som samsvarer med delene av pasientens kropp som ligger på sengen, slik at skråningsvinkelen for de forskjellige deler av sengen kan justeres etter pasientens behov.

Oppfinnelsen representerer en forbedring i forhold til tidligere utstyr. Den karakteriseres ved et antall fordeler som øker dens anvendelsesområde i forhold til kjente innretninger, inkludert fleksibilitet, evne til å holde et relativt konstant lufttrykk i luftposene til tross for pasientens bevegelser eller forandringer i stillingen på sengerammen, evnen til raskt og lett å skifte ut én eller flere luftposer mens utstyret er i drift og lettvint justering av lufttrykket i luftposene.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en seng med lite lufttap som omfatter en ramme, et første sett med vesentlig rektangulære gassgjennomtrengelige luftposer for å bære en pasient derpå, montert på tvers på rammen, et andre sett med i det vesentlige rektangulære gassgjennomtrengelige luftposer for å bære en pasient derpå, montert på tvers på rammen, anordning for å kople hver luftpose til en gasskilde, anordning integrert i hver av posene i det første posesett, for å flytte pasienten mot en første side av rammen når hver av luftposene i den . første del blåses opp, anordning integrert i hver av luftposene på det andre sett med luftposer for å flytte pasienten mot en andre side av rammen når luftposene i det første luftposesett er lufttomme og luftposene i det andre luftposesett er oppblåst, integrert anordning på hver av luftposene for å holde pasienten vekselvis båret på det første eller andre sett med luftposer når pasienten flyttes mot den første eller andre side av rammen, og anordning for å velge trykket i luftposene når som helst.

Det er videre et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en luftseng hvor lufttrykket raskt og lettvint kan inn-stilles for å bære en pasient med kjent vekt, ved enkelt å velge et måltrykk for luftposene som fører til tilsvarende justering av ventilene som regulerer luftmengden fra luftkilden.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en seng med lite lufttap, med en integrert gasskilde som kan heves, senkes eller veltes og som muliggjør heving eller senk-ning av en del av sengen samtidig som et valgt trykk eller trykkområde i luftposene opprettholdes på et hvilket som helst . tidspunkt.

Et annet formål er å tilveiebringe en luftseng som

er istand til å rulle en pasient bakover og fremover på sengen samtidig som pasienten holdes sikkert på denne.

Videre er det et formål å tilveiebringe en luftseng som er istand til å bevege en pasient vekselvis i én eller en andre retning og som er delt i minst tre deler som omtrent samsvarer med delene av pasientens kropp og- som er hengslet til hverandre og som tilveiebringer en anordning for å løfte og senke deler som samsvarer med pasientens kropp for å øke pasientens komfort og terapeutisk verdi mens pasienten vekselvis flyttes i den første og andre retning på sengen.

Videre er det et formål å tilveiebringe en luftseng som er istand til vekselvis å rulle en del av pasienten i en retning og deretter i en andre retning mens en del av pasienten holdes i en relativt fast stilling.

Andre formål og fordeler vil fremgå for fagmannen etter den følgende beskrivelse.

Disse formål og fordeler oppnås ved oppfinnelsen ved å tilveiebringe en ramme påmontert en gasskilde. Flere sett med gassgjennomtrengelige luftposer er montert på rammen, idet hvert sett med luftposer svarer til en del av en pasient som skal bæres i en utsatt stilling på sengen. Hver av flere separate gassfordelere står i forbindelse med en gasskilde og et sett med luftposer. Videre er det tilveiebragt en anordning for separat å forandre gassmengden avlevert fra gasskilden til hver av gassforgreningene for derved å variere støtten tilveiebragt for hver del av pasienten.

Videre er det tilveiebragt en seng med lite lufttap, som omfatter en sengeramme med en gasskilde og-flere sett med vanndampgjennomtrengelige luftposer som er montert til denne. Adskilte gassforgreningsrør står i forbindelse med det indre

av luftposene på et sett av luftposesettene og gasskilden.

En boks for styring av luften er montert til sengerammen og anbragt mellom luftstrømmen fra gasskilden og gassforgrenings-rørene og er forsynt med individuelt justerbare ventiler for forandring av gassmengden avlevert til hver av gassforgrenings-rørene. Luftkontrollboksen er også forsynt med en anordning som selektivt kan åpne alle ventilene mot atmosfæren, for å slippe ut gass fra hvert sett med luftposer, for å få luftposene til å falle sammen slik at pasienten blir båret av rammen i luftsengen snarere enn av luftposene.

Videre er det tilveiebragt en seng med lite lufttap med en sengeramme og flere sett med luftposer montert på denne med flere gassforgreningsrør som hvert står i forbindelse med gasskilden og det indre av luftposene. En luftkontrollboks er montert på sengerammen i fluid forbindelse med gasskilden og gasforgreningsrørene og er forsynt med ventiler som er indi-duelt justerbare for å forandre strømningsmengden fra gasskilden via luftkontrollboksen til hvert av gassforgreningsrørene. Luftkontrollboksen er også forsynt med en anordning som kan åpne ventilene helt samtidig for å blåse opp luftposene helt.

Videre er det tilveiebragt en luftseng med en ramme og flere sett med luftposer med flere gassforgreningsrør som separat står i forbindelse med gasskilden og det indre av luftposene. En luftkontrollboks er også montert på rammen, det indre av luftkontrollboksen står i forbindelse med gass-forgreningsrørene og gasskilden og har en anordning deri for separat å forandre den avgitte gassmengde fra gasskilden til hvert av gassforgreningsrørene. Luftkontrollboksen er også forsynt med en anordning for å varme opp gassen som strømmer gjennom luftkontrollboksen og med en anordning som kan slå oppvarmingsanordningen på og av som svar på temperaturen i luftkontrollboksen. Videre er det tilveiebragt en anordning med en "føler i et av gassforgreningsrørene som selektivt kan styre oppvarmingsanordningen idet anordningen kan slå varme-anordningen på og av som svar på temperaturen i luftkontrollboksen som er innstilt til en bestemt temperatur.

Videre er det tilveiebragt en luftseng omfattende en ramme., et første sett med luftposer for å bære en pasient, montert på tvers av rammen, et andre sett med luftposer for å bære pasienten, montert på tvers av rammen, anordning for å koble hver av luftposene til en gasskilde idet hver av luftposene i det første sett med luftposer har anordninger integrert deri for å flytte pasienten mot en første side av rammen når luftposene i det første sett med luftposer blir oppblåst idet hver . luftpose i det andre sett med luftposer har anordninger integrert deri for å flytte pasienten mot den andre side av rammen når luftposene i det andre sett med luftposer blåses opp og luftposene i det første sett med luftposer blir utpumpet og anordning for luftposene for å holde pasienten båret derpå, når pasienten flyttes mot henholdsvis første og andre side av rammen.

Videre er det tilveiebragt en anordning for å styre trykket i luftposene, samsvarende med tre forskjellige dreie-stillinger. Disse trykk er justerbare av operatøren og tjener til å bestemme dreiestillingen ifølge pasientens størrelse og vekt. En anordning er tilveiebragt som gjør det mulig for operatøren å nå og holde dreiestillingene etter hverandre.

Fig. 1 er et perspektivriss av en foretrukket utførel-se av sengen med lite lufttap ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et tverrsnitt av sengen på fig. 1 og viser en luftpose med en andre luftpose bak, langs linjene 2 - 2 på fig. 1, idet den andre luftpose er vist stiplet for klarhets skyld, fig. 3 er et skjematisk diagram av lufttilførselen til luftsengen på fig. 1, fig. 4 er et perspektivriss av en av bunnplatene i luftsengen på fig. 1, fig. 5 er et forstørret, utsprengt perspektivriss av undersiden av bunnplaten på fig. 4. og viser bunnplaten delvis avskåret for å vise detaljer for festet av en luftpose med lite lufttap, fig. 6 er et riss av luftsengen på fig. 1 hvor hode-delen er løftet for å vise rammekonstruksjonen og tilhørende komponenter, fig. 7 er et enderiss av luftsengen på fig. 1 hvor fotdelen er hevet for å vise rammekonstruksjonen og tilhørende komponenter, fig. 8 er et riss av luftboksen for luftsengen på fig. 1 langs linjen 8 - 8 på fig. 9A, fig. 9A og 9B er tverrsnitt langs linjen 9A - 9A og 9B - 9B gjennom forgrenings-rørene for luftboksen vist på fig. 8, fig. 10A - 10D er enderiss av en pasient båret på overflaten av luftposene på sengen ifølge oppfinnelsen, idet pasienten (10D) blir vugget mot den ene side av rammen i luftsengen (10A), og deretter mot den andre side (10C) eller båret på luftposene når alle luftposene er helt oppblåst (fig. 10B), fig. 11 er et sammensatt, langsgående riss av en del av fotens bunnplate i en luftseng ifølge oppfinnelsen langs linjen 11 - 11 på fig. 1, og viser flere alternative metoder for å feste luftposene til sengerammen, fig. 12 er et skjematisk, elektrisk skjema av luftsengen på fig. 1, fig. 13 er et perspektivriss av en del av sengerammen for sengen på fig. 1 og viser et potensiometer montert til en rammedel som er svingbart koblet til en nærliggende rammedel, fig. 14 er et skjematisk skjema av de elektriske kabler og styreinnretninger som åpner og stenger ventilene for å rette luft inn i luftposene i sengen på fig. 1, fig. 15 er et flytdiagram av en foretrukket utførelse av programmet for å styre driften av sengen på fig. 1 fra styrepanelet vist på fig. 12, fig. 16 er et flytdiagram av tidskontrollens virkemåte for å styre driften av sengen på fig. 1, fig. 17 er et flytdiagram av vendervirkemåten for å styre driften av sengen på fig. 1, fig. 18 er et flytdiagram av dreiningsvirkemåten for å styre driften av sengen på fig. 1, fig. 19 er et flytdiagram av ventilmotorens virkemåte for å styre driften av sengen på fig. 1, fig. 20 er et flytdiagram av rutinen med svikt i krafttil-førselen, for å styre virkemåten av sengen på fig. 1, fig. 21 er et enderiss av en alternativ, utførelse av en luftpose for bruk med sengen på fig. 1, fig. 22 er et enderiss av en av luftposene for bruk med sengen på fig. 1, fig. 23 er et ende-

riss av en annen luftpose for bruk med sengen på fig. 1, fig. 24 er en generelt skjematisk beskrivelse av programvaren for å styre driften av sengen på fig. 1.

Med henvisning til fig. 1 er det vist en seng 10 med en ramme 12. Rammen 12 omfatter flere deler 14<1>, 14 ' ' , 14''' og 14''<1>', hengslet ved punktene 44', 44<11>og 44''' og ende-elementene 16. Tverrelementene 18 (fig. 6 og 7) og avstiverne 19 (fig. 7) er tilveiebragt for ekstra stivhet. Rammen 12 er forsynt med hodeplate 20 i den ene ende og en fotplate 21 i den andre ende. Hodeplaten 20 og fotplaten 21 er praktisk laget av to plater 20' og 20'' og 21' og 21'', som er stablet oppå hverandre ved hjelp av de vertikale lister 25 som platene 20',

20'', 21' og 21'' er montert til.

En separat underramme vist ved nummer 27 på fig. 6 og 7, er montert på en bunn 22 bestående av langsgående bjelker 24, tverrbjelker 26 og tverrelement 28 ved hjelp av en vertikal høyde-justeringsmekanisme som vil bli beskrevet. Bunnen 22 er montert på hjul 30 ved hjørnene av bunnen 22. En fotpedal 42 er tilveiebragt for å bremse og styre hjulene 30.

Underrammen 27 består av tverrbjelker 29, bøyle 35 og langsgående bjelker 31 (se fig. 6 og 7). Underrammen 27

er forsynt ved hjørnene med oppadstående stenger 33 med plater 33' for montering av IV-flasker og annet utstyr. Anordninger er tilveiebragt for å senke underrammen 27 i forhold til bunnen 22, i form av en vanlig vertikal høydejusteringsmekanisme, hvis alle detaljer er vist.'Høyden kan justeres ved å dreie en aksel via en drivskrue skjult på fig. 7, ved hjelp av hulstangen 37 som drives aven motor som heller ikke kan sees. Kraftoverførsel av drivskruen til akselen ved hjelp av eksen-triske rammer hvis aksel er lagret i og jevnt av hulstangen 37. Underrammen 27 løftes på armen som er svingbart montert til kryssbjelkene på bunnen 22. Armene og elementene som de er montert på, er skjult på fig. 6 og 7 av tverrbjelker 29.

Delen 14'' på rammen 12 er montert til de langsgående bjelker 31 på underrammen 27 ved hjelp av bæreelemnter 41 (se fig. 6). Delen 14' på rammen 12 med hodets bunnplate 52 og delen 14'''' på rammen 12 med fotens bunnplate 46 svinger oppover fra horisontalt ved hengslene 44' og 44''''. Formålet med svingpunktet er å muliggjøre justering av skråningsvinkelen for de forskjellige kroppsdeler hos pasienten og detaljene i svingopphengningen er kjent i faget og er ikke vist for klarhets skyld, selv om motoren er plassert inne i boksen som er vist ved 45 og styres av venderne 233, 235, 236, 237, 238 og 239 på styrepanelet 346 eller fra hengekontrollen på sengens håndkontroll 368 (se fig. 14), og kretsen for disse funksjoner er inneholdt i boksen 43 (fig. 7) som er vist skjematisk ved nummer 367 (se fig. 14) og er forklart nærmere nedenfor.

Bærere 17 er tilveiebragt på tverrelementet 18 under hodets bunnplate 52 som hvile på lansgående bjelker 31 på underrammen 27 når hodets bunnplate 52 er horisontal. Når fotens bunnplate 46 er løftet (fig. 7) løftes tverrstangen 47 ved hjelp av hengselforbindelsen dannet av tverrstangen 47 og hakkene 49 i avstiveren 19 (tverrstangen 47 er vist adskilt fra avstiverne 19 på fig. 7 for klarhets skyld).

Settene med hakk 49 tilveiebringer en anordning for å justere høyden som tverrstangen 47 kan heftes til, fotens bunnplate 46 svinger oppover og braketter 51 som er svingbart montert til langsgående bjelker 31 på underrammen 27. Spissene 53 på tverrstangen 47 hviler på en langsgående bjelke 31 når fotens bunnplate 46 er senket til horisontalen.

Sideskinner 81 er montert til braketter 83 (se fig.

6) som er svingbart montert til monteringsbraketter 85 montert på undersiden av hodets bunnplate 52. Sideskinnene 87 er montert til braketter 89 (se fig. 7) og braketter 89 er svingbart montert til monteringsbraketter 91. Monteringsbraketter 91 er festet til avstiveren 19 på undersiden av fotens bunnplate 46.

Rammen 12 er forsynt med en fot-bunnplate 46, en ben-bunnplate 48, en sete-bunnplate 50 og en hode-bunnplate 52 (vist stiplet på fig. 3), som alle er montert til den tilsvarende del 14', 14'', 14''' og 14'''' på rammen 12, ved hjelp av nagler 54 (se fig. 11). Anordninger er tilveiebragt for avtagbar festing av luftposene 58 til luftsengen 10. Ved henvisning til fig. 2, 4 og 5 er det vist en foretrukket utførelse av denne avtagbare festeanordning. På fig. 4 og 5

er det .vist en del av fotens bunnplate 46 som er forsynt med

hull 64 som veksler og som står mot hverandre langsetter lengden av fotens bunnplate 46 liksom bunnplaten 58 for benene, setets bunnplate 50 og hodets bunnplate 52. Hvert annet hull 64 er forsynt med et nøkkelhull 11 for å motta naglen 32 påmontert en kant 34 som fremspringer gjennom bunnflaten 79 på luftposen 58 idet flensen 71 på denne holdes mellom delen 69 som er festet til bunnflaten 79 på luftposen 58 og bunnflaten 72. Luftposen 58 er vist avskåret og stiplet på fig. 5 for tydelighets skyld. Luftposen 58 er også forsynt med en ende

23 av elastisk, polymert materiale med en forlengelses flik 15. For avtagbart å feste luftposen 58 til fotens bunnplate 46

eller hvilket som helst av de andre bunnplater 48, 50 eller 52, blir naglen 32 innsatt gjennom hullet 64 inntil holderen 34

har kommet gjennom bunnen. Naglen 32 blir så skjøvet inn i nøkkelhullet 11 og holderen 34 vil gripe bunnsiden av fotens bunnplate 46 rundt kanten av hullet 64 og holde luftposen 58

på plass på fotens bunnplate 46. Enden 23 blir så innsatt i hullet 64 motstående hullet 64 med nøkkelhullet 11 deri og dreiet inntil forlengelsesfliken 15 griper bunnen av hodet på den flate hodeskrue 30 for å hjelpe til å feste enden 23 på plass.

I en alternativ utførelse er bunnplatene 46, 48, 50 og 52 forsynt med anordninger for avtagbart feste av luftposene 58 til luftsengen 10 i form av hannsmekklås 56 (fig. 11) langs kantene. Luftposene 58 er forsynt med fliker 60 som hver er forsynt med hunnsmekklåser 62 som passer til hannsmekklåsene 56. Fliker 60 er alternativt forsynt med en remse med VELCRO-tape 55 (borreLås) og kantene på bunnplatene 46 , 48, 50 og 52 er forsynt med en motsvarende remse med VELCRO-kroker 57 for å feste luftposene 58 på plass. Alternativt er fliken 60 og bunnplatene 46 , 48 , 50 og 52 forsynt med både VELCRO-^og smekk-låsanordninger.

Luftposene 58 er vesentlig rektangulære og er laget av belagt stoff eller lignende materiale som kan holde vanndamp, men som er ugjennomtrengelig for vann og andre væsker. Passende materiale er varemerket "GORE-TEX". Luftposene 58

kan inkludere én eller flere utløp for luften som blåses inn eller de kan lages med "lite lufttap".

Med henvisning til fig. 1 og 2 er luftposene vist med forskjellig form alt etter plasseringen på rammen 12 på sengen 10. For eksempel er luftposene montert på benenes bunnplate 48 og setets bunnplate 50 benevnt med henvisningstallet 322. Luftposene 321, 322, 325 og 328 er utformet vesentlig rektangulære hvor i det minste overflaten 323 er laget av et gjennomtrengelig materiale for vanndamp som nevnt ovenfor. Luftposene 321, 322 , 325 eller 328 er forsynt med en anordning for å.. kobl_e innsiden til en gasskilde slik som blåseren 108 for å blåse opp posene med gass,;ved hjelp av munnstykket 23 (se fig. 2) som strekker seg gjennom :unnplaten 50 inn i forgreningsrøret 80 som er montert til denne. Luftposene 321, 322, 325 eller 328 er også forsynt med en anordning for avtagbart feste av posen til luftsengen 10 i form av naglen 32 og holderen 34 som nevnt ovenfor. Anordninger tilveiebragt for å flytte en pasient 348 båret på luftposene 32'2 , 325 eller 328 mot en side av rammen 12 når luftposene 322, 325 eller 328 er oppblåst og for å holde pasienten 348 på overflaten 323 på luftposene 322, 325 eller 328 når pasienten 348 rulles eller vugges mot den ene eller andre side av rammen 12 (se fig. 10A - 10D).Anordningen, for å flytte pasienten 348 båret på luftposene 322, 325 eller 328 mot den ene side av rammen 12 når luftposene 322, 325 eller 328 er oppblåst, omfatter en utskjæring 327 på toppen 323 av de vesentlige rektangulære luftposer 322, 325 eller 328.

Hver luftpose 322, 325 eller 328 er også forsynt med en anordning for å holde en pasient 348 på overflaten 232 av luftposene 322, 325 eller 328 når pasienten 348 rulles mot siden av rammen 12 ved å oppblåse luftposene 322, 325 eller 328, i form av en søyle 326 som er integrert med hver luftpose 322, 325 eller 328 og som, når oppblåst, fremspringer oppover for å danne enden og hjørnet av vesentlig rektangulære luftposer 322, 325 eller 328. Anordningen for å holde pasienten 348 på toppen 323 av luftposene 322, 325 eller 328 kan også ha form av store skumputer (ikke vist) montert på sideskinnene 81 og 87 på begge sider av sengerammen 12. Denne pute kan avtagbart monteres til sideskinnene 81 og 87 eller kan deles slik at en del er montert på nevnte skinne 81 og en del er montert på sideskinnen 87. Lufttrykket i luftposene 322, 325 eller 328 blir så justert, som forklart, inntil pasienten 348 vugges forsiktig mot denne skumpute på en side av sengerammen 12 og deretter tilbake mot den andre side av sengerammen. 12.

Sons vist på fig. 1 er flere luftposer 58 , 321, 322 , 325 og/eller 328 montert på tvers av rammen 12 på sengen 10. Luftposene 322, 325 eller 328 er delt i et første sett i hvilket søylen 326 og utskjæringen 324 er nærmere den ene side av sengerammen 12 enn den andre side og et andre sett med luftposer 322, 325 eller 328 i hvilket søylen 326 og utskjæringen 324

er nærmere den annen side av sengerammen 12. Luftposene 322, 325 eller 328 i det første sett og i det andre sett veksler med hverandre langsetter lengden av bunnplatene 46, 48, 50 og 52. Som det vil bli forklart, blir det første sett med luftposer 322, 325 eller 328 oppblåst med luft fra blåseren 108, slik at pasienten 348 (ikke vist på fig. 1, se fig. 10A - 10D)

båret på luftposene 322 rulles mot den første side av sengerammen 12 og blir. deretter utpumpet mens det andre sett med luftposene 322, 325 eller 328 blir oppblåst og flytter derved pasienten 348 mot den andre side av sengerammen 12.

Luftposen 321 som er montert på hodets bunnplate 52 er forsynt med en flat overflate 323 slik at pasientens 348 hode holdes i en relativt stabil stilling mens pasientens 348 kropp vekselvis rulles først mot den ene side av sengerammen 12 og deretter tilbake mot den andre side av sengerammen 12. Under henvisning til fig. 23 er en luftpose 321 vist for bruk under pasientens 348 hode. Luftposen 321 er i det vesentlige rektangulær men er forsynt med en avskrånet overflate 323 i området 331 nærliggende hjørnene 448. Luftposens 321 høyde er mindre enn høyden for luftposene 58, 322, 325 og 328, på grunn av når pasienten 348 ligger på luftposene 58, 322, 325 og/eller 328, vil de tyngre deler, dvs. kroppens deler utenom hodet, synke inn i disse luftposer 58, 322, 325 og/eller 328 som vist på fig. 10D. Når pasienten 348 synker inn i luftposene 58, 322, 325 og/eller 328, vil hodet hvile jevnt på luftposene 321 på grunn av at hodet ikke synker inn i luftposene 321 så langt som de andre kroppsdeler.

Luftposene 328 montert på føttenes bunnplate 46 og luftposene 328 montert på en del av benenes bunnplate 48 er

også forsynt med en utskjæring 324 og søylen 326 som beskrevet for luftposene 322. Dessuten er luftposene 328 forsynt med en pukkel 330 slik at pasientens 348 ben holdes relativt fast mot bevegelsen under den vekselvise tilbake- og fremoverbevegelse

av pasienten 348 for derved å hjelpe til å holde pasienten 348 på overflaten 323 på luftposene 58, 321, 322, 325 og 328 samt å hjelpe til å fordele trykket som utøves mot pasientens 348 hud over et større område.

Med henvisning til fig. 22 er det vist et sideriss (ved "sideriss" henvises det til selve posen,H.vis luftpose 328 (eller 321 eller 322) var montert på sengen 10 ville risset være et enderiss av sengen) av en luftpose 328 med pukkel 330 dannet på overflaten 323 av denne. Som det vil fremgå, vil pukkelen 330 og søylen 326 fremspringe oppover når luftposen 328 blåses opp for å hindre at pasienten- 348 ruller for langt mot den ene eller andre side av sengerammen 12. En alternativ utforming av luftposen 322 er vist ved nummer 325 på fig. 21. Luftposen 325 er forsynt med en utskjæring 324 av omtrent den samme dybde som utskjæringen 232 på posene 322 og 328, men skråningen av overflaten 323 i området 327 er mindre enn skråningen av overflaten 323 i området 329 på luftposene 322 og 328. Luftposen 325 i forbindelse med justeringen av lufttrykket i luftposene 58, 321, 322 og/eller 328, kan justeres under forskjellige deler av pasientens 348 kropp, for å øke eller minske utstrekningen og hastigheten som pasienten 348 rulles fra den ene side av sengerammen 12 til den andre. For eksempel passer luftposen 325 særlig for bruk under pasientens 348 skulder.

Som det vil fremgå fra ovenstående, har alle luftposene 58, 321, 322, 325 og 328 en vesentlig rektangulær form, og en størrelse på omtrent 46 x 99 cm. Hver luftpose er forsynt med en baffel 460 festet til sideveggene 61 som hindrer sideveggene 61 mot å bøye seg når luftposene 58, 321, 322,

325 eller 328 blåses opp. Hvert hjørne 448 har en bøynings-radius på omtrent 7,6 cm og utskjæringens dybde 324 er omtrent 25 cm. Søylens 326 størrelse på luftposene 325 og 328 i ret-

ningen vist av linjen 450, er omtrent 17,8 cm og som størrelsen av utskjæringen 324 i retningen vist av linjen 452. Søylens 326 størrelse på luftposen 322 i retningen vist av linjen 451 er omtrent 30 cm. Størrelsen av overflaten 323 på luftposen 325 langs linjen 453 er omtrent 50 cm og overflaten 323 faller av mot utskjæringen 324 i en kurve 455 med omtrent 15,2 cm's radius. Med henvisning til fig. 2, er størrelsen av overflaten 323 langs linjen 458, omtrent 48,3 cm. Størrelsen av pukkelen 330 på luftposen 328 i retningen vist av linjen 354, er omtrent 12,7 cm og i retningen vist av linjen 456, er størrelsen omtrent 5 cm. Overflatens 333 størrelse, som vist av linjen 458, er omtrent 35,6 cm.

I en alternativ utforming for å feste luftposene 58, 322 og 328 til sengen 10 (vist på fig. 11), er hver luftpose 58 (det er en forutsetning i beskrivelsen at når henvisning gjøres til en luftpose 58, kan luftposen også være en luftpose 321, 322, 325 eller 328) forsynt med en flenset ende 70 hvor flensen 71 på denne holdes mellom bunnen 72 i luftposen 58 mellom et sted 74 og bunnen 72 på luftposen. Som beskrevet nedenfor blir hver luftpose 58 montert separat på bunnplatene 46, 48, 50 og 52 ved å klemme bunnsmekklåsen 62 inn i flikene 60 på hver luftpose 58 over hann-smekklåsen 56 på kanten av bunnplatene 46, 48, 50 og 52 eller ved hjelp av VELCRO-tape 55 og kroken 57, eller begge deler. Når slik anbragt, vil den flensede ende 70 på bunnens innside 72 i luftposen 58, fremspringe gjennom hullene 64 og 64' i bunnplatene 46, 48,

50 eller 52 over hvilke luftposene 58 er anbragt. En O-ring

68 er tilveiebragt i et spor (ikke nummerert ) rundt hver av de flensede ender 70, for å sikre en relativt gasstett pasning mellom den flensede ende 70 og motsvarende plate 46, 48, 50 eller 52 hvorigjennom den flensede ende 70 fremspringer.

Bruken av individuelle luftposer 58, 321, 322, 325 eller 328 snarere enn en enkel luftpose gjør det mulig å skifte ut de enkelte poser hvis det skulle oppstå en lekkasje, ved rengjøring eller av annen årsak. Når det er ønskelig å fjerne en enkelt luftpose 58, 321, 322, 325 eller 328 fra deres respektive bunnplater 46, 48, 50 eller 52, blir naglen 32 skjøvet ut av nøkkelhullet 11 og holderen 34, og naglen 32 blir så fjernet fra hullet 64. Enden 23 blir så dreiet inntil forlengelsesfliken 15 dreies ut av inngrep med skruen 13 og blir trukket ut for å fjerne den fra hullet 64. Når det gjelder luftposen 58, blir hunnsmekklåsen 62 i hver ende av luftposen 58 løsnet fra hannsmekklåsen 56 (eller VELCRO-remsene blir tatt fra hverandre) på kantene av bunnplatene -46, 48, 50 eller 52, og luftposen 58 blir fjernet ved å vri den flensede ende 70 opp og ut av hullet 64 i bunnplaten 46, 48, 50 eller 52. Fjerning kan også utføres mens pasienten ligger på oppblåste luftposer 58, 321, 322, 325 eller 328.

For å holde luftposene 58 sikkert på bunnplatene

46, 48, 50 og 52 og for å hjelpe til å oppnå en gasstett tilpasning mellom den flensede ende 70 og de respektive bunnplater 46, 48, 50 og 52 som den fremspringer gjennom, blir fjærklemmen 73 (fig. 11) innsatt gjennom enden 70 på luftposen 58. For å innsette enden 70 inn i hullet 64, blir bøylen 75 på fjærklemmen 73 klemt sammen (gjennom luftposens 58 stoff) slik at flensene 77 på endene 101 av fjærklemmen 73 beveger seg mot hverandre slik at de kan trenge inn i hullet 64. Innsatt i hullet 64 vil flensene 77 fjære fra hverandre og vil ikke tillate fjæring av enden 70 fra hullet 64 uten at bøyledelen 75 på fjærklemmen 73 igjen klemmes sammen.

Med henvisning til fig. 6 er det vist et enderiss av en seng ifølge oppfinnelsen. Avstiveren 102 er festet til tverrbjelken 29 på underrammen 27 ved hjelp av bolter 104. Blåsere 108 er montert til avstiveren 102 ved hjelp av bolter 110 gjennom monteringsplatene 112 som er integrert med blåse-rens hus 116. En pakning i form av finer eller fiberplate (ikke vist) eller annet lyd- og vibrasjonsdempende materiale er anbragt mellom monteringsplatene 112 og avstiveren 102.

En remse med et slikt materiale (ikke vist) kan også innsettes mellom avstiveren 102 og tverrbjelken 29. Blåserne 108 inkluderer elektriske motorer 114 av typen med delt kondensator. Når motorene 114 aktiveres, vil blåsere 108 blåse luft ut av blåsernes hus 116 gjennom kanalene 118 og opp gjennom slangene 120 til luftbokskanalene 122 og videre inn i luftboksen 124 (se fig. 3 og 6).

Blåserne 108 mottar luft fra filterboksen 96 via slangene 98 (se fig. 3). Filterboksen 96 holdes inne i en ramme 100 (se fig. 6) for å kunne tas ut på en lett måte. Rammen 100■er■montert til rammen 27 og er for det meste dekket av tverrbjelken 26 på bunnen 22 og tverrbjelken 29 på rammen 27 på fig. 6. Den andre blåser 108 er tilveiebragt for å øke volumet som avleveres til luftposene 58 for derved å øke lufttrykket i luftposen 58. Et eksempel (ikke vist) som er foret med et lydabsorberende materiale kan også tilveiebringes for å omslutte blåserne 108 for derved å minske støy.

Luftkontrollboksen 124 er en lufttett boks montert på undersiden av hodets bunnplate 52 ved hjelp av braketter 125 hvis detaljer er vist på fig. 8, 9A og 9B. Fremsiden av luftboksen 124 er forsynt med en forgreningssammenstilling 126. Forgreningssammenstillingen 126 er forsynt med en forgrenings-plate 145 med hull (ikke nummerert ) for tilkopling til en anordning for å forandre luftmengden tilført luftposene 58 montert på bunnplatene 46, 48, 50 og 52 i området for føtter, ben, sete, rygg og hode. Pakningen 115 hindrer at luften unnslipper fra mellom luftboksene 124 og manifoldplaten 145.

I en foretrukket utførelse har anordningen for å forandre luftmengden til luftposene 58, form av ventiler vist generelt ved nummer 128, 130a og 130b, 132a og 132b og 134a og 134b

(se også fig. 3). Hver ventil 128, 130a og 130b, 132a og 132b og 134a og 134b er forsynt med en motor 138 med en nylongjen-get aksel 139 (se fig. 8, 9A og 9B) montert på drivakselen (ikke nummerert ) på hver motor 138 og holdt på plass ved hjelp av en settskrue 149 i kragen 148. Pluggen 140 kan dreibart bevege seg inn og ut langs den gjengede aksel 139 når stopptappen 141 for pluggen 140 griper den ene eller den andre av bærerne 142 som er umiddelbart nærliggende pluggen 140 og som holder motorens monteringsbrakett 143 mot baksiden av platen 144 .

Platen 144 med åpninger 202 danner del av ventilene 128, 130a og 130b, 132a og 132b og 134a og 134b og er montert til baksiden av manifoldplaten 145 ved hjelp av hengsler 146 (se også fig. 9A og 9B). En pakning 147 er tilveiebragt for

å hindre at luften unnslipper fra mellom platen 144 og mani-

foldplaten 145. Motorene 138 er ikke forsynt med stoppbrytere idet bevegelsen av pluggen... 140 bakover og fremover langsetter den gjengede aksel 139 på hver motor 138 er begrenset av plug-gens 140 inngrep i åpningen : 202 ettersom pluggen 140 beveger seg fremover^ og av inngrepet av baksiden av pluggen 140 i kragen 148 ettersom pluggen 140 flytter seg bakover på den gjengede aksel 139. En O-ring 204 er tilveiebragt på pluggen 140 som er sammenpresset mellom pluggen 140 og åpningen 202 ettersom pluggen 140 flytter seg forover inn i åpningen 202. Sammenpressingen fortsetter inntil belastningen på motoren 138 blir så stor at den får den til å stoppe. O-ringen 206 som er tilveiebragt på kragen 148, virker på lignende måte når den gripes av baksiden av pluggen 140.

Bindingen av motorene 138 av belastningen av O-ringene 204 og 206 underletter reverseringen av motorene 138 og vandringsretningen for pluggen 140 langsetter den gjengede aksel 139, på grunn av at den gjengede aksel 139 ikke er bundet. Den gjengede aksel 139 er fri til å reversere retningen og vende slik at belastningen fra sammenpressingen av O-ringene 204 og 206 løsnes ved at den gjengede aksel 139 dreies og pluggen 140 vil dreie med den gjengede aksel 139 til stopptappen 141 berører bæreren 142 og stopper dreiningen■av pluggen 140 og får den til å bevege seg langsetter akselen 139 ettersom den fortsetter å dreie.

En dumpningsplate 150 er montert på utsiden av manifoldplaten 145 ved hjelp av hengsler 151 (se fig. 9A og 9B).

En pakning 106 er tilveiebragt for å hindre at luften unnslipper mellom manifoldplaten 145 og dumpningsplaten 150. Dumpningsplaten 150 er forsynt med koplinger 153 hvis indre er en fortsettelse av hullene i manifoldplaten 145 når dumpningsplaten 150 er i stillingen vist på fig. 9, 9A og 9B for tilkopling av de respektive gassforsyningsslanger for sengerammen 174, 176a og 176b, 178a og 178b og 182a og 182b, som vil bli forklart.

Blokken 154 er festet til dumpningsplaten 150 ved hjelp av skruer 155 og tjener som et punkt ved hvilket kabelen 156 kan forankres ved hjelp av en mutter 157 slik at en ledning 158 kan gli bakover og fremover inn i kabelen 156, slik at dumpningsplaten 150 kan selektivt svinges vekk fra manifoldplaten 155 på hengslet 151. Ledningen 158 er festet til manifoldplaten 145 av den gjengede kabelende og låsemutter 159. Ledningen 158 er festet ved sin andre ende til braketten 183 montert på røret 190 (se fig. 7). Sengerammen 12 er forsynt med raske dumpningsarmer 165 på begge sider idet armene 165

er tilkoplet av et rør 190 slik at begge armer 165 tilveiebringer en fjernkontroll for betjening av dumpningsplaten 150 ved at ledningen 158 beveges gjennom kabelen 156. Når en av de raske dumpningsarmer 165 flyttes fra stillingen vist på fig. 7, vil en eksentrisk arm 181 trekke på ledningen 158 idet kabelen 156 er forankret til braketten 183, slik at ledningen 158 flyttes gjennom kabelen 156. Detaljene for forankringen av kabelen 156 og flyttingen av ledningen 158 derigjennom under påvirkning av armen 181 er den samme som for forankringen av kabelen 160 og flyttingen av ledningen 162 derigjennom under påvirkning av armen 185 (se nedenfor). Flyttingen av ledningen 158 vil få dumpningsplatene 150 til

å svinge vekk fra manifoldplaten 145 slik at luften i luftposene 58 unnslipper gjennom manifoldene 76,

78, 80, 82 og 84 og sengerammens gassforsyningsslang-er 174, 176a, 178a, 180a, 176b, 178b og 180b til atmosfæren fra åpnin-således/ ,

gen som. er blitt dannet mellom manifoldplaten 145 og dumpningsplaten 150 slik at luftposene 58 hurtig vil falle sammen. En spiralfjær 201' omslutter ledningen 158 inn i hullene

(ikke nummerert) i dumpningsplaten 150 og manifoldplaten 145 for å forspenne dumpningsplaten 150 og manifoldplaten 145 fra hverandre.

Som det best fremgår på fig. 8 og 9B er en separat kabel 160 ført gjennom manifoldplaten 145 i gjenget tilpasning 161 slik at ledningen 162 kan gli bakover og forover deri. Ledningen 162 er forankret til platen 144 ved hjelp av en mutter 163 som muliggjør platen 144 til å svinge vekk fra manifoldplaten 145 på hengselet 146. Svingningen av platen 144 vekk fra manifoldplaten 145 på denne måte, fjerner platen 144, motormonteringsbraketten 143, og alle andre deler montert på disse deler, vekk fra strømmen slik at luften uhindret kan trenge inn i luftposen 124 inn i koplingene 153 for ventilene 128, 130a og 130b, 132a og 132b og 134a og 134b og videre inn i sengerammens gassforsyningsslanger 174, 176a og 176b, 178a og 178b og 182a og 182b, slik at luftposene 58 hurtig kan blåses bort for å løfte pasienten 348 til stillingen vist på fig. 10B for å underlette pasientforflytning eller andre behov. En spiralfjær 201 omslutter ledningen 162 i en hull (ikke nummerert) i manifoldplaten 145 og platen 144 for å forspenne manifoldplaten 145 vekk fra platen 144.

Ledningen 162 er forankret i sin andre ende til armen 185 (fig. 7) som er festet til stangen 195 hvor det er montert en knapp 193. Sengerammen 12 er forsynt med oppblås-ninsknapper 193 på begge sider idet knappene 193 er tilkoplet ved hjelp av stangen 195 slik at begge styrer bevegelsen av ledningen 162 gjennom kabelen 160. Kabelen 160 er festet til braketten 187 av den gjengede kabelende 199 som er montert på DELRIN-lageret 209 som er integrert med bæreelementet 210 og som mottar stangen 195,slik at dreiningen av oppblåsningsknap-pene 193 vil få ledningen 162 til å gli deri og svinge platen 144 på hengselet 146. Vekten av motorene 138, bærerne 142 og motormonteringsbraketten 143 forspenner platen 144 mot stillingen hvor platen 144, motormonteringsbraketten 143 og delene montert dertil, fjernes fra gasstrømmen inn i koplingene 153 for ventilene 128, 130a og 130b, 132a og 132b og 134a og 134b. Denne forspenning muliggjør knappene 193 å virke som en utløs-ning slik at hver knapp 193 bare behøver å bli dreiet tilstrekkelig for å flytte forbindelsen mellom ledningen 162 og armen 185 ut av midtstillingen, ved hvilket punkt tyngdekraften vil få platen 144 til å åpnes. Med henvisning til fig. 10B er pasienten 348 vist liggende på luftposer 322 (og/eller 58, 321, 325 eller 328) etter åpningen av platen 144. Når knappene 193 dreies til sin utgangsstilling, vil armen 185 dreies mot det punkt hvor forbindelsen mellom ledningen 162 og armen 185 dreies forbi 180° fra punktet ved hvilket ledningen 162 nærmer seg stangen 195, dvs. over midtpunktet. Som bemerket nedenfor, inkluderer mikroprosessoren 240 en alarm-anordning (ikke vist) og venderne (ikke vist) kan tilveiebringes for å aktivere alarmen når enten en av knappene 193 eller armene 165 brukes for å blåse opp eller pumpe ut luftposene 58, 321, 322, 325

og/eller 328.

Luft vil trenge inn i luftposen 124 gjennom luftboks-.kanalene 122 i ryggplaten 121 (fig. 3). Lu ftbokskanalen 122

er forsynt med en enveis klaffventil, vist skjematisk ved nummer 117, slik at luft ikke vil unnslippe fra luftboksen 124 når bare én blåser 108 betjenes. Luftboksen 124 er forsynt med en oppvarmingsremse vist skjeamtisk ved nummer 172. Oppvarmingsremsen 172 er montert i hodet 133 i luftboksen 124 og deler luftboksen 124 i to avdelinger. På grunn av at luften trenger inn i luftboksen 124 i én avdeling (dvs. bak oppvarmingselementet 172) og forlater luftboksen 124 fra den andre avdeling, må luftstrømmen passere gjennom rommet 135 mellom hodet 133 hvor oppvarmingselementet 172 er montert, og blandes og oppvarmes underveis.

Med henvisning til fig. 3 blir blåserne 108 slått på og tvinger eller pumper luft (eller andre gasser) mottatt fra filterboksen 96 via slangene 98 opp gjennom blåseslangene 120, gjennom énveisventilene 117 og inn i luftboksen 124. En ventil 109 er tilveiebragt for å gi øket styring av lufttrykket i luftposene 58, 321, 322, 325 og 328 og for å tette én av blåserne 108 slik at sengen 10 kan betjenes av én av blåserne 108 eller av blåseren 432 (se fig. 7). Ventilen 109 er også brukt for å begrense luftstrømmen fra én av blåserne 108 når begge blåsere 108 betjenes slik at ekstra justeringsmuligheter for lufttrykket oppnås.

Luften unnslipper fra luftboksen 124 via ventilene 128, 130a og 130b, 132a og 132b og 134a og 134b inn i respektive gassforsyningsslanger for sengerammen, 174, 176a og 176b, 178a og 178b og 182a og 182b. Gassforsyningsslangene for sengerammen 174, 176a og 176b, 178a og 178b og 182a og 182b retter luften mot forgreningene 76 og 76', 78 og 78', 80 og 80', 82

og 82' og 84. Gassforsyningsslangene 178a og 178b er tilkoplet setegassforgreningene 78 og 78' som er koblet til gassforsyningsslangene 180a og 180b til bengassforgreningene 78 og 78'. Gassforsyningsslangene 180a og 180b retter luften mot rygg-gassforgreningene 82 og 82'. Gassforsyningsslangene 174 retter luften til hodegassforgreningen 84. Hver gassforgrening 76 og 76', 78 og 78', 80 og 80', 82 og 82' og 84 er montert til undersiden av bunnplatene 46, 48, 50 og 52, fotbunnplaten 46

med gassforgreningene 76 og 76' montert dertil, benenes bunnplate 48 med gass forgreningene 78 og 78' montert dertil, og setebunnplaten 50 med gassforgreninger 80 og 80' montert dertil. Hodebunnplaten 52 og dens tilhørende del 14'''' på rammen 12 er forsynt med to rygg-gassforgreninger 82 og 82' og hode-gassiorgrehingen" 84.

På grunn av at føttenes bunnplate 46 strekker seg utenfor endeelementet 16 på rammen 12 ved sengens fot, er T-gjennomskjæringer 86 og 86' tilveiebragt fra føttenes gassforgreninger 76 og 76' for å rette føttenes forlengelsesslanger 88 og 88' til hullene 64 og 64' ved ytterendene av føttenes bunnplate 46 (se fig. 3, 7 og 11). Klemmer 65 er tilveiebragt for å holde føttenes forlengelsesslanger 88 og 88' på plass på endene 23 i hullene 64 og 64' og på" T-gj ennomsk jaer ingene 86 og 86'. Hodets bunnplate 52 strekker seg likeledes utenfor endeelementet 16 for rammen 12 ved hodeenden av sengen (fig. 3 og 6) og T-gjennomskjæringen 92 er tilveiebragt fra hodets gassforgrening 84 for å tilføre luft til hullet 64 ved ytter-enden av hodets bunnplate 52 ved hjelp av hodeforlengelses-slangen 94. En klemme 65 er tilveiebragt for å holde hode-forlengelsesslangen 94 på T-gjennomskjæringen 92 og til festet 66 i hullet 64.

Luft trenger inn i gassforgreningene 76 og 76', 78 og 78', 80 og 80', 82 og 82' og 84 fra respektive gassforsyningsslanger 174, 176a og 176b, 178a og 178b, 180a og 180b eller 182a og føres deretter ned lengden av hver gass forgrening 76 og 76', 78 og 78', 80 og 80', 82 og 82' eller 84. Luften unnslipper fra gassforgreningene 76 og 76', 78 og 78', 80 og 80', 82 og 82' eller 84 inn i luftposene 58 via hullene 64 og 64' i bunnplatene 46, 48, 50 og 52 slik at luftposene 58 blåses opp.

Hullene 64 og 64' gjennom bunnplatene 46, 48, 50 og 52 til de respektive luftposer 322, 325 og 328 er forskjøvet langs' rammens 12 lengde på sengen 10. Med andre ord blir hvert annet hull 64 og 64' forsynt med et nøkkelhull 11 (se fig. 4). Luftposene 322, 325 og 328 er forsynt med en enkelt ende (munnstykke) 70 eller 23 og en nagle 32 med en holder 34 for inngrep i nøkkelhullet 11 i hullet 64 eller 64' i den andre ende.Luftposene 322, 325 og 328 veksler i plasseringen på bunnplatene 46, 48, 50 og 52 slik at omtrent halvparten av luftposene 322, 325 eller 328 er forsynt med ender 70 eller 23 nørmere en side av sengerammen 12 enn endene 70 eller 23 for den andre halvdel av luftposene 322, 325 eller 328 montert derpå.

På grunn av at sengerammens gassforsyningsslanger

174, 176a og 176b, 178a og 178b, 180a og 180b og 182a og 182b er en fortsettelse av tilhørende gassforgreninger 76 og 76', 78 og 78', 80 og 80', 82 og 82' eller 84, vil luftmengden tilført hver gassforgrening 76 og 76', 78 og 78', 80 og 80', 82 og 82' eller 84 kunne varieres ved hjelp av ventiler 128, 130a og 130b, 132a og 132b og 134a og 134b på luftboksen 124. Siden hver av de ovennevnte ventiler styrer luftmengden tilført forgreningene 76 og 76', 78 og 78', 80 og 80', 82 og 82' eller 84, vil hver av de ovennevnte ventiler styre luftmengden som tilføres hvert sett med luftposer 322, 325 eller 328, de individuelle gassforgreninger 76 og 76', 78 og 78', 80 og 80', 82 og 82' og 84.

Som vist på fig. 3 og 7 er en transportabel kraft-forsyning vist generelt ved 426. Den transportable kraftforsyningsenhet 426 omfatter en kasse 428 som omslutter batterier 430, blåseren 432 og batteriladeren 434 og slangen 436. Slangen 436 er forsynt med en avtagbar kopling 438 som passer til koplingen 440 på;, slangen 442 som er montert på sengerammen 27 og som koples til luftboksen 124 via kanalen 444. Braketter 446 er montert til underrammen 27 for avtagbart inngrep i kassen 428 for den transportable kraftforsyningsenhet 426. Enheten 426 gir lufttrykk for å bære en pasient når et elektrisk uttak ikke er tilgjengelig, for eksempel under transport av pasienten.

Som det vil bli forklart, er det tilveiebragt en anordning for vekselvis å blåse opp det første posesett 322 og 328 koplet til rygg-, sete-, ben- og fot-gassforgreninger 76, 78, 80 og 82 og deretter utpumpe disse luftposer mens luftposene 322 og 328 tilkoplet rygg-, sete-, ben- og fot-gassforgreningene. 761, 78', 80' og 82' blir blåst opp. Den vekselvise oppblåsing og utpumping av det første sett med luftposer 322 og 328 og det andre sett med luftposer 322 og 328

vil få en pasient 348 båret derpå til vekselvis å vugges i den ene eller den andre retning (se fig. 10A - 10D) på grunn av

vekslende anordning av utskjæringene 324 i luftposene 322 og 328 .

For å oppnå vuggingen av pasienten 348, blir luftposene vekselvis blåst opp og utpumpet under styring av en mikroprosessor. Med henvisning til fig. 3 mater ventiler 130a, 132a og 134a luft til forgreningene 82, 80 og 78 og 76. Disse forgreninger mater luft til et første sett med luftposer 322, 325 og 328 med søyler 326 og utskjæringer 324 nærmere en første side av sengerammen 12. Likeledes mater ventiler 130b, 132b, 134b luft til forgreningene 82', 80', 78' og 76' som mater luft til et annet sett med luftposer 322, 325 og 328 med søyler 326 og utskjæringer 324 nærmere den andre side av sengerammen 12. Ventilen 128 mater luft til forgreningen 84 som tilfører luft til luftposene 321 som bærer pasientens 348 hode. Trykket i hver forgrening kan styres av mikroprosessoren 240 ved justering av de enkelte ventiler som tilfører luft til hver forgrening. Programvaren programmeres og flytter pasienten etter hvert til hver av tre stillinger som svarer til trykket som er innstilt av operatøren. Fig. 10A, 10C og 10D viser tre slike stillinger som er innstilt etter hverandre av programvaren.

Pukkelen 330 i luftposene 328 gir en langsgående barriere langs overflaten av luftposene 328 slik at en av pasientens 348 ben holdes på hver side av den langsgående barriere frembragt av puklene 330 selv under den vekselvise oppblåsing og utpumping av posene 328. På denne måte hindrer pukkelen 330 pasienten 348 fra å rulle for langt mot den ene eller andre side av sengerammen 12. Videre vil ikke pasientens 348 ben gli og/eller gnies sammen mens pasienten 348 vekselvis ruller fra den ene eller andre side av sengerammen 12. Det vil fremgå for fagmannen at luftposene 328 med puklene 330

kan erstattes av luftposene 321, 322 eller 325 avhengig av terapitype og • bevegelsens utstrekning for hver pasient.

Programvaren virker med avbrytelser. Det vil si at programvaren hviler inntil et spesifikt antall klokkepulser mottas hvoretter et avbrytningssignal genereres av mikroprosessoren 240. Når programvaren mottar denne interne avbrytelse, blir de forskjellige programvaremoduler vist på fig. 24 satt i drift, etter hverandre. Siden mikroprosessoren 240 er konstruert for å generere den interne avbrytelse hvert femtiende millisekund, blir funksjonsmodulene på fig. 24 utført hvert femtiende millisekunder.

Med henvisning til fig. 24 er det vist et blokkskjema av-funksjonsmodulene brukt for å oppnå styrefunksjonene ifølge oppfinnelsen. Igangsettelse og styrerutiner som beskrevet nedenfor er også tilstede i programvaren, men er blitt utelatt fra skjemaet for enkelhets skyld. Videre er de forskjellige avbrytelsesrutiner utelatt. Fig. 24 viser bare anvendelse av programvaren som utføres hvert femtiende millisekund av mikroprosessoren 240.

Noen av funksjonsmodulene eller rutinene på fig. 24 vil bli beskrevet i detalj nedenfor. Det som følger er en over-sikt over hvordan disse rutinene blir integrert for å oppnå oppfinnelsens formål.

RAM-datatabellen 903 er en minneblokk som brukes for

å lagre variabler i styreprogramvaren. Disse variabler inkluderer tidsstyring, statusflagg, venderinnganger, analoge data-innganger, endelige trykkverdier, og en trykktemperaturverdi. Tidskontrollene er enkle minner som settes igang ved en bestemt verdi og deretter økninger hvert femtiende mikrosekund av den generelle tidsrutine 252. Venderinngangene er digitale innganger mottatt fra styrepanelet eller fra forskjellige vendere som er beskrevet et annet sted. Disse venderes status blir lagret i RAM-datatabellen 903 slik at tilfeldige venderforhold kan avdekkes som beskrevet nedenfor. Statusflagg er minneord som brukes av programvaren for å meddele programvaremodulene en viss status som påvirker hvordan en programvaremodul skal virke. For eksempel brukes et statusflagg for å angi hvor sengen skal dreies mot venstre, høyre eller midten. Statusflagg kan forandres av ytre innganger eller ved hjelp av tidsstyringen ut fra visse programvaretidsstyringer. Analoge data, som samsvarer med verdier mottatt fra trykk- og temperatur-transduktorer blir også lagret i RAM-datatabellen 903. Dessuten blir måltrykk og temperatur som programvare forsøker å holde og som er justerbare av operatøren, lagret i RAM-datatabellen 903.

Etter mottagelse av den ovennevnte interne avbrytelse, er.den første modul som skal utføres av mikroprosessoren 240, den generelle tidskontrollrutine 252. Denne rutine minsker de forskjellige programvaretidsstyringer og setter visse statusflagg som påvirker virkningen av de andre moduler når et tidsbestemt forhold ved utgangen oppstår. Deretter vil vender-rutinen 254 som søker over alle de digitale innganger, bli utført. Når en forandring oppdages i en digital inngang, blir den viktige venderfunksjonsrutine 284 utført. Som det vil bli beskrevet nedenfor, vil disse venderfunksjonsrutiner oppdatere data i RAM-datatabellen 903 ifølge den oppdagede type forandring i venderinngangene.

Etter at alle digitale innganger er blitt avsøkt, utføres dreiningskontrollrutinen 292. Dreiningskontrollen 292 bestemmer om ventilene 228 , 130a og 130b, 132a og 132b, eller 134a og 134b må åpnes, stenges eller holdes i nåværende stilling. For å beslutte dette må dreiningskontrollrutinen 292 støtte seg til analoge data fra trykktransduktorene, måltrykks-verdier og statusflagg som vil fortelle rutinen hvilke mål-trykksverdier som skal brukes. Dreiningskontrollrutinen 292 setter statusflagg som så blir lest av motorventilrutinen 316. Motorventilrutinen 316 driver faktisk ventilmotorene 138 iføl-ge beslutningene tatt av omdreiningskontrollrutinen 292.

Disse beslutninger blir sendt til motorventilrutinen 316 av statusflagg.

Oppvarmingskontrollrutinen 905 mottar nåværende og måltemperaturverdier fra RAM-datatabellen 903, sammenligner disse, og vil enten slå varmeremsen 172 på eller av med et digitalt signal. Den siste modul som utføres som del av den interne avbrytelsessløyfe, er skriverutinen 901. Denne rutine mottar data fra RAM-datatabdellen 903 som må koples til styrepanelet. Skriverutinen 901 vil så drive søyledia-gramdisplayet 356 for kontrollpanelet 346 i samsvar med de mottatte data. Den analoge inngangsrutine 904 virker konti-nuerlig i samsvar med ytre avbrytelser- generert av en analog-til-digital-converter, vist skjematisk ved 800, men som er intern for kontrollboksen 198 og er derfor ikke vist annet-steds. Analog^inngangsrutinen 904 mottar data fra analog- digital-converteren 800 og oppdaterer plasseringen i RAM-datatabellen 903 .

Under henvisning nå til fig. 15 -.20 vil programme-ringen av mikroprosessoren 240 bli beskrevet. Som vist på

fig. 15 vil begynnelsen av programmet være ved 242. Det variable minne eller RAM blir klarert ved trinnet 244. Før interne eller eksterne avbrytelser kan utføres, blir alle RAM-variabler satt til null og de som krever spesifikke data slik' som de som lagres i den elektrisk forandringsbare ROM, er beskrevet nedenfor, blir satt igang ved trinn 246. Data og retningsregistere for de fire 8-bits porter for mikroprosessoren 240 blir igangsett ved 248.

Styreprogramvaren hviler i sløyfen 250 inntil den mottar en 50 millisekunders avbrytelse fra tidsstyringen for mikroprosessoren 240. Mikroprosessoren 240 vil så i rekkefølge utføre underrutinene 252, 254, 292 og 316 vist på fig. 16 - 19. Den generelle tidsstyringsunderrutine 252 (se fig. 16) minsker de fleste av programvarens driftstidsstyringer inneholdt i RAM, inkludert den elektrisk forandringsbare ROM "PÅ"-forsinkelse før slettetidsstyringen, cardiopulmonalen slått "AV" til den hørbare alarmen "PÅ"-forsinkelsestidsstyring,

den hørbare taushetstidsstyring og dreiningstidsstyringen.

Den generelle tidsstyringsunderrutine 252 begynner fra fig. 15 ved tilkoplingen 253 og det første trinn 254 blir å teste- for å bestemme om på/av-trykknappen 851 (se fig. 14) er blitt slått til "AV"-stillingen eller om pausejuseringsknappene 728, 730 eller 732 er blitt aktivert, et trinn som er nødven-dig på grunn av at sløyfen 250 løper ved 50 millisekunders intervaller såsnart ledningen 218 (fig. 12) plugges inn i en kraftkilde (ikke vist). Hvis en av disse knapper 851 eller 728, 730 eller 732 er blitt aktivert, vil underrutinen 252 fortsette til trinn 259A, hvis ikke vil status for dreinings-tidssstyringen bli sjekket ved trinn 256 og hvis målet (null) ikke er blitt oppnådd, blir tidsstyringen minsket ved trinn 257, hvis målet er blitt oppnådd, blir dreiestillingen forflyttet til den neste dreiefase og tidsstyringen blir tilbakeført ved trinn 258 med den respektive tidsforsinkelsesventils inngang av operatøren som bruker én av venderne 728, 720 eller 732 på styrepanelet 346.

Som det vil bli beskrevet brukes temperaturinnstil-lingsbryteren 152 i forbindelse med displayet 168 på kontrollpanelet 346 (se fig. 14) for å innstille måltemperaturen i luftposene 321, 322, 325 og 328 ved .å trykke og holde den ene eller andre av venderne 162A eller 152B for å flytte telleren frem og tilbake som øker temperaturen hver gang et valgt antall 50 millisekunderpulser har forløpt (eller minsker i samme størrel-sesorden) . Hvis venderen 152A eller 152B er blitt aktivert av operatøren, utføres en prøve ved trinn 259B for å bestemme hvilken vender som ble aktivert. Hvis øknings-/minsknings-venderen 152B ble aktivert, blir telleren sjekket for å bestemme om tellingen er ved minimum ved trinn 259C. Hvis så er tilfelle, vil underrutinen forflyttes til trinn 259 og hvis ikke blir telleren satt ned ved trinn 259D og underrutinen 252 vil fortsette til trinn 259. Hvis statussjekken ved trinn 259B indikerer at temperaturøkningsvender 152 er blitt aktivert, blir telleren sjekket for å bestemme om tellingen er maksimum ved trinn 259E. Hvis dette er tilfelle, vil underrutinen 252 forflyttes til 259, og hvis ikke vil telleren økes ved trinn 259F og underrutinen 252 vil så forflytte seg til trinn 259.

ikke/

Hvis "på"-forsinkelsestidsstyringen er null ved

trinn 259, blir tidskontrollen minsket ved 260 inntil null oppnås og underrutinen forflyttes til cardiopulmar slått "AV";for den hørbare alarm "PÅ"-tidsstyring ffor lignende bearbeiding ved trinn 261. Denne tidsstyring blir minsket ved trinn 262 hvis tidsstyringen ikke er null og sjekket igjen ved trinn 263. Hvis tidsstyringen ikke har utløpt blir alarmen (ikke vist) i mikroprosessoren 240 aktivert ved 264, hvis tidsstyringen har utløpt, blir rutinen forflyttet til den hørbare taushetstidsstyring ved 265. Hvis denne tidsstyring ikke har utløpt, blir tidsstyringen minsket ved 266, sjekket igjen ved 267 og hvis den fremdeles ikke har utløpt, vil alarmen fortsette for å aktiveres ved 268. Den generelle tidsstyringsunderrutine 252 blir så satt igang når den siste tidsstyring er blitt bearbeidet og koples tilbake til styreprogramvaren ved 270 (se fig. 15) .

Venderens bearbeidelsesunderrutine 254 er vist skjematisk på fig. 17 og overvåker status for venderne på styre panelet 346, 226 og 228 i luftboksene 124, status for venderne (ikke vist) for håndkontrollen 361 (se fig. 14) og trykksensor-venderputene 231a og 231b. Venderbearbeidelsesrutinen 254 begynner fra fig. 15 ved kontakten 272, tildeler et nummer til hver inngang ved trinn 274 , og bearbeider hver nummererte inngang på & s[/ øyf emåte. Hver inngang blir prøvet for status ved 50 millisekunders intervaller ved trinn 276, skjønt det vil fremgå for fagmannen etter lesing av denne beskrivelse at andre tidsintervaller likeledes kan passe for å prøve inngangsstatus. Venderstatus prøves ved å sammenligne den løpende venderstatus med status for venderen fra den siste avbrytelse ved trinn 278. Hvis det påvises en forandring er det antatt at det har opp-stått en venderomføring og vendernummeret blir øket ved trinn 280 ved å bearbeide neste inngang. Hvis'en forandring fra foregående venderstatus ikke vises utføres en prøve for vender-stillingen ved trinnet 282 og venderfunksjonen blir utført ved trinn 284 hvis en venderforandring påvises. Dersom venderstatus er konstant gjennom tre etterfølgende prøver vil ingen ende-stillingsforandring indikeres og vendernummeret blir øket ved trinn 280 som beskrevet ovenfor. Vendernummeret blir sammenlignet med et grensenummer ved 286 og hvis det påvises et lavere grensenummer, blir vendernummeret øket ved 285 og ovennevnte bearbeidning blir gjentatt i sløyfen 288 for det økte vendernummer. En sjekk utføres for å igangsette venderstatus ved påslag ved prøving ved trinn 287 for å bestemme om den første passering er blitt gjort gjennom venderne. Hvis dette

ii

er tilfelle blir av-minnet lest ved 289 og de vendere som data er lagret for i den elektrisk forandringsbare ROM blir igang-sattved 283 for å gjenspeile venderstatus ved tidspunktet for foregående avstengning. Venderbearbeidingsunderrutinen 254 blir igangssatt når siste vendernummer er blitt bearbeidet og kobles tilbake til styreprogramvaren ved 290.

Det finnes separate venderfunksjonsrutiner 284 for hvert funksjonssett med innganger til styrepanelet 346. Med henvisning til fig. 14 er styrepanelet 346 vist med luftjusteringsvendere 349, 350, 351, 352, 353, 354 og 355. Hver av de ovennevnte luftjusteringsvendere er faktisk et par knapper eller vippebrytere som løfter eller senker måltrykket som skal oppnås i luftposene 58, 321, 322, 325 og 328 av hver ventil 128, 130a og 130b, 132a og 132b, 132a og 134b. Disse måltrykk blir lagret i minner av mikroprosessoren 240. I rotasjons-rutinen beskrevet nedenfor, blir måltrykkene brukt som innstil-lingspunkter som programvaren forsøker å oppnå og/eller opp-rettholde ved å åpne og stenge ventilene 128, 130a og 130b, 132a og 132b, 134a og 134b. Det finnes syv måltrykk som samsvarer med pasientens hode, høyre ben, høyre kropp, høyre skulder, venstre ben, venstre kropp og venstre skulder. Luftjus-teringsvenderne 349, 350, 351, 352, 353, 354 og 355 samsvarer med hver del av pasientens 348 kropp. I tillegg finnes det tre rotasjonsstillinger benevnt midten, høyre og venstre (se fig. 10A, 10C og 10D) for hvilke de tilsvarende vendere 628, 340

og 632 er plassert på styrepanelet 346 hvilket utgjør alt i alt 21 måltrykk.Mikroprosessoren 240 gir styreordrer til ventilen som vil få luftposene 58, 321, 322, 325 og 328 til å blåses opp og tømmes slik at de etter hvert og gjentatte ganger oppnår

hver av de tre rotasjonsstillinger. Hver rotasjonsstilling blir definert av de syv måltrykk som samsvarer med stillingen. Under normale forhold blir måltrykkene vist av søylediagram-displayet 356 over hver tilsvarende luftjusteringsvender.

For å forandre et måltrykk må én av rotasjonsstillingsvenderne 628, 630 eller 832 bli inntrykket og operatøren trykker enten den øvre eller den nedre luftjusteringsvender som samsvarer med kroppens del som måltrykket skal forandres for. En venderfunksjonsrutine 284 vil så øke eller minske minneplasseringen i RAM som samsvarer med måltrykket. Samtidig blir det foran-drede måltrykk sendt til søylediagrammet 356 som samsvarer med respektive luftjusteringsvender. På denne måte kan hver av de syv måltrykk for av de tre- rotasjonsstillinger bestemmes av operatøren.

En annen venderfunksjonsrutine 284 som er lik den som er beskrevet ovenfor, gjør det mulig for operatøren å justere pausetiden, dvs. tidsperioden under hvilken pasienten 348 oppholder seg i hver av stillingene vist på fig. 10A, 10C og/eller 10D for hver rotasjonsstilling. Pausetiden er lagret på et tidsstyringssted når tidsstyringsrutinen avtar etter hver intervallavbrytelse. Pausetidene for midten, høyre og venstre stilling blir justert ved å trykke inn pausejusterings-knappene henholdsvis 728, 730 og 732.

En annen venderfunksjonsrutine 284 utføres når vender-bearbeidingsrutinen 254 oppdager en operatørinngang fra høyde-justeringsvenderne 233, 235, 236, 237, 238 og 239. Venderne 233 og 237 vil henholdsvis løfte og senke rammedelen 14' på sengen 10 mens venderne 236 og 239 vil løfte eller senke rammedelen 14''<1>'. Venderne 235 og 238 vil henholdsvis løfte eller senke hele rammen 12 på sengen 10. Venderfunksjonsrutinen som utføres når én av disse vendere blir trykket inn, vil aktivere kraftoverføringsksskruene beskrevet ovenfor ved å utføre passende høydejusteringer.

Likeledes vil en annen venderfunksjonsrutine 284 gjøre det mulig for operatøren å justere temperaturen for luftforsyningen til luftposene 321, 322, 325 og/eller 328. Måltemperaturen brukes som innstillingspunkt av mikroprosessoren 240 for å styre varmeremsen 172. Måltemperaturen justeres ved å bruke venderne 152A og 152B og et digitalt display 168 for måltemperaturen styres av programvaren.

Rotasjonssubrutinen 292 er vist på fig. 18. Denne rutine begynner ved kontakten 294 etter at den generelle tidsstyringsunderrutine 252 har justert de relevante programvare-styringer for å besemme rotasjonsstillingen som sengen skal styres til eller holdes i. Subrutinen 292 utføres for hver av ventilene 128, 130a og 130b, 132a og 132b, 134a og 134b for vekselvis å blåse opp og tømme de to sett med luftposer 322, 325 og 328 for tilført luft fra forgreningene 76, 78, 80, 82 og 76', 78', 80' og 82' for å rulle pasienten 348 fra den ene side av sengerammen 12 til den andre. De særlige ventil-nummer leses ved trinn 296. Deretter blir måltrykket for denne særlige ventilinnstilling som beskrevet ovenfor, lest ved trinn 300. Ved trinn 308 kan den enkelte ventil 128, 130a og 130b, 132a og 132b eller 134a og 134b bli justert eller ikke i samsvar med utgangssignalet fra potensiometeret 468

som også.avleses ved trinn 300. Potensiometeret 468 sender en spenningsverdi til analog-digital-omvandleren 4.74 som omvandler spenningen til en digital verdi som viser vinkelforskyvningen for en del 14', 14'', 14''' eller 14'''' for senge-

rammen 12 i forhold til den nærliggende del 14' , 14' 1 , 14' ' ' eller 14'<1>''. Ettersom delen 14' i rammen 12 blir svinget i forhold til delen 14'', vil pasientens 348 vektfordeling på luftposene 321, 322, 325 og/eller 328 forandres for forklart nedenfor. Følgelig vil mikroprosessoren 240 justere måltrykkene for å kompensere for denne forandring i vektfordelingen.

Med henvisning til fig. 13 er det vist to nærliggende rammedeler 14' og 14'' hengslet ved 44'. Braketten 262

er festet til rammedelen 14'' ved hjelp av bolten 464 og mut-teren 466. Potensiometeret 468 er montert på braketten 462 slik at akselen 467 for denne kan dreies fritt over hele virkeområdet. Akselen 467 for potensiometeret 468 og hengselet 44' er anordnet slik at rotasjonsakslene er i.linje. Akselen 467 for potensiometeret 468 er hengslet i rammedelen 14'. Når rammedelen 14'' blir svinget i forhold til delen 14', dreies også koplingene 470 slik at akselen 467 for potensiometeret 468 også dreies og forårsaker en forandring

ti ii

i av-spenningen fra potensiometeret 468 som er proporsjonal med vinkelforskyvningen mellom rammedelene 14' og 14'<1>. Denne forandring i utgangen fører til et signal som blir sendt via ledningen 472 til mikroprosessoren 240 (fig. 12). Utgangssignalet fra potensiometeret 468 blir justert slik at trykket for hver økning i stigningen for rammedelen 14' fra horisontalen på omtrent 15°, i hvert luftposesett montert på bunnplatene 48 og 50, blir øket med omtrent 20 % over bunn-trykket inntil en maksimal vinkel på 45° fra horisontalen oppnås.

De gjengede aksler 139 for motorene 138 som åpner eller stenger ventilene 128, 130a og 130b, 132a og 132b og 134a og 134b vil dreie meget langsomt slik at tiden som en motor 138 har gått i, brukes som en lineær proporsjonal algoritme ettersom tidsstyringen økes for å beregne det teo-retsike trykk i koplingen 153 for hver ventil 128, 130a og 130b, 132a og 132b eller 134a og 134b ved trinn 302. Deretter blir det faktiske trykk fra luftrøret 212 (se fig. 8, 9A og 9B) motsvarende respektive ventil 128, 130a og 130b, 132a og 132b eller 134a og 134b, lest ved trinn 304. Trykket fra luftrøret 212 blir sendt av lufttrykksledningene 213 til trykktransduktorer (ikke vist) montert i kontrollboksen 198. Trykktransduktorene er av en type som passer for å avlese trykk i omradet 0 - 0,073 kg/cm 2 for eksempel fra Microswitch Corp. (Freeport, Illinois) og Sensym Corp.

(Sunnyvale, California). Trykktransduktorene sender en spenning som er proporsjonal med det relevante trykk til en analog-digital-omvandler inne i kontrollboksen 198 som deretter sender signalet til mikroprosessoren 240. Det faktiske trykk blir så'sammenlignet med måltrykket ved trinn 306. En avgjø-relse gjøres for enten å opprettholde, stenge eller åpne ventilen og settes igang ved trinn 308a,' 38b eller 308c hvilket vil få ventilmotorens underrutine 316 til å utføre den riktige kommando, som vil bli beskrevet nedenfor.

Etter utførelsen av trinn 308 vil lufttrykket i koplingene 153 for ventilene 138, 130a og 130b, 132a og 132b og 134a og 134b kunne vises i søylediagrammene 356. Operatøren velger om faktiske eller måltrykk skal vises ved trinn 310 ved hvilken vender 628, 630 eller 632 (se fig. 14) som er blitt aktivert. Faktiske display-data blir beregnet ved trinn 312

og utgangen ved 314 til søylediagrammene 356 ved trinn 314. Hvis en av venderne 628, 630 eller 632 er blittr aktivert, blir måldisplay-data beregnet ved trinn 315 og utgangen ved 314 som tidligere. Rotasjonsunderrutinen 292 blir så påbegynt ved forbindelsen 298.

Med henvisning til fig. 1 og 14 blir et hjelpesty-ringspanel 850 montert på fotplaten 21 med trykknappvendere 851, 357, 358, 852 og 853 påmontert. Trykknappen 851 er en hovedvender. Ved å trykke inn 358 vil luftsengen 10 sette pasienten i en svingende behandlingsstilling hvorved mikroprosessoren 240 går gjennom de tre tidligere programmerte rotasjonsstillinger. Ved å aktivere trykknappen 358 vil sengen 10 plasseres i luftopphengningsstillingen (dvs. at pasienten 348 ikke vil dreies i en hvilken som helst stilling mellom de to ytterstillinger vist på fig. 10A og 10C. Ved å trykke inn en av trykknappene 852 eller 853 vil mikroprosessoren 240 holde sengen relativt tidligere programmerte venstre eller høyre rotasjonsstillinger.

Ventilmotorunderrutinen 316, vist skjematisk på fig. 19, vil omvandle ventilmotorbevegelsens kommandoer generert av venderbearbeidings- og rotasjonsunderrutinene 254 og 292

til ventilmotorstillinger, dvs. staring, bremsing, rulling og reversering av hver av motorene 138 som brukes til å åpne og/eller stenge ventilene 128, 130a og 130b, 132a og 132b og 134a og 134b. Ventilmotorunderrutinene 316 påbegynnes ved koplingen 318. Hver motor 138 blir tildelt et nummer ved trinn 320 og blir prøvet for ønsket status, dvs. start eller stopp, og retning, sammenlignet med løpende status ved trinn 370. Når en løpende motor 138 blir anmodet om å stoppe, blir status for denne motor prøvet ved trinn 372 og hvis den stopper eller har stoppet, blir bremsetidsstyringen prøvet ved trinn 374 for å bestemme om bremsetidsstyringen er satt til null. Hvis bremsetidsstyringen ikke er satt til null, blir denne minsket ved trinn 376 og prøvet igjen ved trinn 378 for å bestemme om bremsetidsstyringen er satt til null. Hvis dette er tilfelle blir bremsen utløst ved trinn 380 og nummeret tildelt denne motor 138 blir sammenlignet med grensenummeret ved trinn 382 for å bestemme om denne motor 138 er den siste motor. Hvis status for motoren 138 er løpende ved trinn 372, blir motoren 138 slått av og bremsingen satt inn ved trinn 388 og tidsstyringen blir så igangsatt ved-trinn 390. Hvis motoren 138 ikke er den siste motor, blir motortidsstyringen satt ned ved trinn 386 og ovennevnte bearbeiding gjentatt.

Det henvises til trinn 370. Hvis anmodet status

for den prøvede motor 138 er at motoren 138 skal igangsettes, blir løpende motorstatus prøvet ved 392. Hvis status for motoren 138 under prøving er at motoren 138 er stoppet eller holder på å stoppe, blir anmodet status og løpende status for motoren sammenlignet for å bestemme om de er de samme ved trinn 394. Hvis anmodet status og løpende status ikke er de samme, blir bremsetidsstyringen prøvet for å bestemme om bremsetidsstyringen er null ved trinn 396. Hvis bremsetidsstyringen ikke er satt til null, blir bremsetidsstyringen satt ned ved trinn 398 og nummeret tildelt denne motor 139 blir prøvet ved trinn 382 for å besemme om denne motor 138 er den siste motor. Hvis motoren 138 ikke er den siste motor, blir motortidssty-

ringen satt ned ved trinn 386 og ovennevnte bearbeiding gjentatt. Hvis bremsetidsstyringen er satt til null ved trinn 396, blir rotasjonsretningen for motoren 138 reversert ved trinn 400, motoren 138 blir satt på ved trinn 402, motortidsstyringen blir igangsatt ved trinn 404 og nummeret tildelt denne motor 138 blir prøvet ved trinn 382 for å bestemme om denne motor 138

er den siste motor. Hvis motoren 138 ikke er den siste motor, blir motortidsstyringen satt ned ved trinn 386 og ovennevnte bearbeiding gjentatt. Hvis anmodet status og løpende status er de samme .ved trinn 394, blir motorene 138 slått på ved trinn 402, motorens løpetidsstyring blir igangsatt ved trinn 404 og nummeret tildelt denne motor 138 blir prøvet for å bestemme om denne motor 138 er den siste motor. Hvis motoren 138 ikke er den siste motor, blir motortidsstyringen satt ned ved trinn 386 og ovennevnte bearbeiding gjentatt.

Det henvises igjen til trinn 392. Hvis løpende status for motoren 138 er at motoren 138 løper, blir anmodet satus og løpende status sammenlignet ved trinn 406 for å bestemme om de er de samme. Hvis anmodet og løpende status ikke er de samme, blir motoren 138 slått av og bremsen satt ved 388, bremsetidsstyringen igangsatt ved trinn 390 og bearbeidingen fortsetter som beskrevet ovenfor. Hvis anmodet og løpende, status på motoren 138 er de samme, blir motorens løpetidsstyring prøvet ved trinn 408 for å betemme om løpe-tidsstyringen er satt til null. Hvis løpetidsstyringen ikke er satt til null, blir motorens tidsstyring satt ned ved trinn 410 og prøvet igjen ved trinn 412 for å bestemme om løpetids-styringen er satt til null. Hvis dette er tilfelle, blir motoren 138 slått av ved trinn 414, nummeret tildelt motoren 138 blir sammenlignet med grensenummeret ved trinn 382 for å bestemme om motoren 138 er sammenlignet med grensenummeret ved trinn 382, for å besemme om motoren 138 er den siste motor, og bearbeidingen fortsetter som beskrevet ovenfor. Hvis løpe-tidsstyringen er satt til null ved trinn 408 eller 412, blir nummeret tildelt motoren 138 sammenlignet med grensenummeret ved trinn 382 for å bestemme om motoren 138 er den siste motor og bearbeidingen fortsetter som beskrevet ovenfor.

En underrutine 416 for avbrytelse av tilførselen, vist skjematisk på fig. 20, skriver visse styreparametre slik som blåser- og rotasjonsstatus i den elektrisk forandringsbare ROM, ved eventuell svikt i krafttilførsel eller når luftsengen 10 plugges ut. Underrutinen- 416 får svikt i krafttilførse-len, begynner ved mottagelse av en avbrytelse fra en ytre avbrytelse til utstyret (ikke vist) . Hvis den elektrisk forandringsbare ROM slår på forsinkelse før sletttidsstyring (EEROM-tidsstyring) prøvet ved trinn 418 blir satt til null, dvs. hvis luftsengen 10 har fått spenning i mer enn noen få sekunder slik at den elektrisk forandringsbare ROM er tilgjengelig for skriving, blir de nevnte parametre lagret til minnet ved trinn 420 og EEROM-tidsstyringen igangsatt ved trinn 422 før returnering til kodene før avbrytelsen ved trinn 424. Hvis EEROM-tidsstyringen ikke er satt til null ved trinn 418, har luftsengen 10 sannsynligvis bare nettopp blitt slått på og minnet er ikke tilgjengelig for skriving. Hvis<3>styreprogramvaren (se fig. 15) mottar en avbrytelse som genererer avbrytelse i krafttilførsel og utfører minneskrivingen men ikke faktisk avbryter krafttilførsel til styreprogramvaren, vil underrutinen 416 for svikt til krafttilførselen igangsette EEROM-tidsstyringen og vil være tilgjengelig for tilbakeskri-ving til minnet etter at EEROM-tidsstyringen enda en gang har løpt ut.

Som nevnt ovenfor er rammen 12 hengslet ved 44', 44'' og 44'<1>', slik at bunnplatene 46 og 52 kan løftes fra horisontalt, forandre skråningsvinkelen for pasienten eller for behandlingsformål. Når hodets bunnplate 52 blir løftet, vil imidlertid avvikelsen fra horisontalt plassere en ufor-holdsmessig mengde av pasientens 348 vekt på luftposene 322 over bunnplatene for benene 48 og setet 50. I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen finnes det bare tre luftposer 322 montert på hver av platene 48 og 50 slik at en stor del av pasientens vekt som blir spredt utever mer enn 20 av luftposene 58, 322 og 328 når delene 14', 14'', 14''' og 14'''' alle er i det samme horisontale plan, blir konsentrert til så få som seks av luftposene 322. Trykksensorputevendere 231a og 23b (se fig. 14) blir plassert flatt på benenes bunnplate 48 og setets bunnplate 50 slik at hvis en del av pasientens kropp berører en av disse vendere 231a eller 231b, vil den tidligere beskrevne alarm aktiveres av mikroprosessoren 240 og kan stop-pes ved å aktivere venderen 347 av operatøren og lufttrykket i luftposene 322 montert på setets bunnplate 50 kan løftes av operatøren.

vist/ Med henvisning til fig. 12 er det et elektrisk skjema av en luftseng ifølge oppfinnelsen. En vekselspenning tilføres kretsen via den elektriske ledning 218 som er tilkoplet fordelingsplaten 219. Fordelingsplaten 219 inkluderer en kraft-forsyningsmodul 220 for å tilføre spenning til mikroprosessoren 240 via kabelen 211 og releer for å styre hver blåser 108 og varmeremsen 172. Fordelingsplaten 219 tilveiebringer kraft-tilførsel til motorene (ikke vist) inn i bokser 45 for å løfte, senke og anbringe rammen 12 i luftsengen 10, ved hjelp av led-223 som koples til forbindelsesboksen 224 for kretsen 43. Fordelingsplaten 219 gir også spenning til de elektriske motorer 114 for blåserne 108. Hver blåser 108 er forsynt med en kondensator 236 og vender 192 er tilveiebragt på kontrollpanelet 346 for å av^aktivisere en av blåserne 108 ved hjelp av forbindelsen tilveiebragt av kabelen 243 til venderen 241 på blåserne 108.

Med henvisning til fig. 14 er det vist en temperatur-føler skjematisk ved 194 plassert i en forgrening 80 ved setet. Når måltemperaturen er innstilt av operatøren ved hjelp av venderne 152A eller 152B og displayet 168 er mindre enn temperaturen i luften i setets forgrening 80, blir varmeremsen 172 slått på av mikroprosessoren 240. Varmeremsen 172 blir tilført strøm fra ledningene 167^ og 167q fra kraftforsyningsmodulen 220 (se fig. 12). Venderen 191 på kontrollpanelet 346 brukes for å aktivere eller av^aktivere oppvarmingsremsen 172.

Begrenservenderne 226 og 228 er tilveiebragt i forgreningsplaten 145 og på platen 144 (se fig. 4, 8, 9A og 14). Begrenservenderen 226 er lukket når trykknappen 230 aktiveres av dumpningsplaten. Når trykknappen 230 utløses av bevegelsen fra dumpningsplaten 150 vekk fra forgreningsplaten 145 under påvirkning av armene 165, åpnes kretsen og blåserne 108 blir avstengt. Begrenservenderen 228 er festet til platen 144 ved hjelp av skruer 232 og kretsen åpnes når armen 234 griper forgreningsplaten 145. Når platen 144 åpnes under påvirkning av knappene 193, blir begrenservenderen 228 lukket, og akti-verer begge blåserne 108 hvis de ikke allerede er på og alarmen som inngår i mikroprosessoren 240. En vender 347 er tilveiebragt på kontrollpanelet 346 for å slå av alarmen.

Kontrollpanelet 346 er tilkoplet styreinnretningen 198 ved hjelp av båndtilkoplinger 200. Styreinnretningen 198 inkluderer mikroprosessoren 240 og andre nødvendige kretser. Styreinnretningen 198 er forsynt med pluggkontakter.205'for å kunne motta pluggene 207 for kablene 108, 211, 225, 227 og 229.

Kabelen 208 kopler styreanordningen 198 til tempe-raturføleren 194 og putevenderne 231 for trykkfølingen. Kabelen 211 er koplet direkte til fordelingsplaten 219 og fører spenning til styreanordningen 198 samtidig som den leder styresignaler til fordelingsplaten 219 for å styre funksjonene for blåserne 108 og oppvarmingsremsen 172. Kablene 170a og 170b er forsynt med separate ledninger 184^ og 184q for hver motor 138 slik at lav likespenning kan tilføres motorene 138. Kabelen 170a er også forsynt med separate ledninger 226^ og 226q og 228^og 228q som er tilkoplet separat til begrenservenderne 226 og 228^.

Kabelen 227 er forsynt med plugger 359 fra den andre ende av pluggen 207 for å gripe inn i en komplementær plugg 360 på en separat håndkontroll 361 som dupliserer funksjonen fra venderne 349 - 358 på kontrollpanelet 346. Håndkontrolle-ne 361 er vist skjematisk på fig. 14 på grunn av at de bare dupliserer funksjonene på tastaturet 346.. Plugger 359 er tilveiebragt på begge sider av sengerammen 12 (ikke vist på fig. 14) for å underlette tilgjengelighetene for sykehus-personalet med håndkontrollen 361.

Kabelen 229 er forsynt med plugger 362 og 363 ved den andre ende av pluggen 207 for å gripe inn i komplementære plugger henholdsvis 364 og 366. Pluggen 364 er plassert i kretsen for rammen 12 i kretsboksen 43 (se fig. 7) vist skjematisk ved boksen 367. Pluggen 366 er plassert på en håndkontroll vist.: skjematisk ved 368 som dupliserer funksjonen fra venderne 233 og 235 - 239 på kontrollpanelet 346. Når håndkontrollen 368 brukes for å justere skråningsvinkelen for hode- og fotbunnplatene 54 og 46, blir signaler generert ved å aktivere venderne (ikke vist) på håndkontrollen 368 som overføres direkte til kretsen 367 for sengerammen 12.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet ved hjelp av foretrukne utførelser, er beskrivelsen bare blitt gitt som eksempel og er ikke ment å begrense oppfinnelsen idet omfanget av denne er begrenset bare av de vedføyede krav.

Claims (2)

1. Seng med lite lufttap, KARAKTERISERT VED - en ramme,. - et første sett av luftposer for understøttelse av en pasient derpå, montert tverrgående på. rammen, - et andre sett av luftposer for understøttelse av en pasient derpå, montert tverrgående på rammen, - innretning for å forbinde hver av luftposene med en gass kilde , innretning på hver av luftposene av det første sett av luft poser for å flytte en pasient båret derpå mot en første side av rammen når luftposene i det første sett av luftposer blåses opp, innretning på hver av luftposene i det andre sett av luft poser for å flytte en pasient båret derpå mot den andre siden av rammen når luftposene i det andre sett av luftposer blåses opp og luftposene i det første sett av luftposer tømmes for gass, - innretning på luftposene for å holde pasienten båret derpå på det første eller andre sett av luftposer når pasienten flyttes mot den første hhv. andre side av rammen, - innretning for måling av trykkene i hvert av det første og \___andre sett av luftposer, - innretning for justering av trykkene i hvert av det første og andre sett av luftposer, - innretning for lagring av planlagte trykkverdier, - innretning for regulering av trykkene i hvert av det første og andre sett av luftposer ved aktivisering av justerings-innretningen i samsvar med tidligere lagrede planlagte trykk, - innretning for fortløpende veksling av de planlagte trykk på en slik måte at det bevirker svingende flytting av pasienten mellom den første og andre side av rammen.

2. Utstyr ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det videre omfatter - innretning for å svinge en seksjon av rammen i forhold til en tilstøtende seksjon, - innretning for avføling av vinkelforskyvningen av rammeseksjonen, og - innretning for justering av tidligere lagrede planlagte trykk i forhold til vinkelforskyvningen av rammeseksjonen.