NO873333L - Elektronisk ballastreaktans for hoeyintensitets gassutladningslamper. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en elektronisk ballastreaktans for høyintensitets gassutladningslamper, særlig for konstant nettbelastningsspenning og lampeeffekt.

I gassutladningslamper frembringes lys når en elek-trisk strøm føres gjennom et medium i gassform, og slike lamper har en variabel motstandskarakteristikk som krever drift i forbindelse med en ballastreaktans for å gi passende spennings-

og strømbegrensning til lampen. Regulering av tilførselsspen-ningen, frekvensen og strømtilførselen til slike lamper er nødvendig for en pålitelig drift og avgjør lampens virkningsgrad og levetid. Reguleringen fastlegger likeledes størrelsen og vekten av den aktuelle ballastreaktans.

Egnet spenning, frekvens og strøm for effektiv drift av en høyintensitets gassutladningslampe i normal driftstilstand er ikke de samme for lampen under dennes oppvarmings-periode. En høyintensitetslampe bruker typisk flere minutter i denne oppvarmings fase fra tidspunktet når lampen slås på og frem til den normale driftstilstand. I starten virker lampen som en åpen krets. Korte strømpulser er da tilstrekkelig til å starte tenning av lampen, såfremt strømpulsene påtrykkes av en tilstrekkelig spenning. Etter tenningen faller lampens motstand drastisk, og deretter stiger motstanden igjen gradvis under oppvarmingsperioden til den normale driftsverdi. Det er således nødvendig å begrense lampestrømmen umiddelbart etter ten-ningstidspunktet og under oppvarmings fasen for å hindre inn-vendige ødeleggelser.

Foreliggende oppfinnelse presenterer en virknings-full elektronisk ballastreaktans for høyintensitets gassutladningslamper i effektområdet fra 50 - 1000 W eller høyere.

Ballastreaktansen tilføres vekselspenning på 240 eller 115 V fra et nett med frekvens 50 - 60 Hz. Den tilførte vekselspenning likerettes slik at en spenning på 320 - 340 V (likespenning) påtrykkes lampen. Ballastreaktansen oppretthol-der en konstant lampeytelse ved å benytte en kjent referanse-lampespenning ved en spesifisert strøm og en strømintegrerende tilbakekoblingssløyfe som overvåker lampestrømmen og regulerer bredden av en likestrømspuls til lampen i samsvar med strøm-overvåkingen.

Ballastreaktansen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse belaster således nettet med en konstant belastning ved å holde lampeeffekten konstant og ved å benytte en krets-utforming som gir bedre ballastvirkningsgrad (effekt ut/effekt inn) enn 90%. Dette betyr at effekttapet i ballastreaktansen er mindre enn 10% av tilført effekt.

Nettspenningsvariasjoner på<*>10% medfører effektvariasjoner på bare ± 1,5% for lampen, variasjoner i effektforbruket fra nettet pa under - 5%, og bare - 1,0% variasjon i effekttapet i ballastreaktansen.

Tidligere kjente ballastreaktanser av tråd/jern-typen gir typisk - 5% effektvariasjon overfor nettet når nettspenningen varierer med - 10%. Det er derfor klart at den foreliggende oppfinnelse oppnår effektvariasjoner overfor nettet langt under det som tidligere kjente løsninger kunne fremby.

Foreliggende oppfinnelse sørger for konstant lampe-ef fekt ved å holde lampestrømmen regulert til en konstant strøm-verdi, og dette skjer ved hjelp av strømtilbakekoblingssløyfen som omtalt nettopp. Spenningen over lampen holdes konstant ved den regulerte strøm, og følgelig oppnås en konstant lampeeffekt. Behovet for effektregulering for lampen øker når nettspenningen øker.

Ballastreaktansen har likeledes en underspenningsbeskyttelse, en spenningsspissbeskyttelse og et interferensfilter for å hindre høyfrekvensutstråling.

Siden ballastreaktansen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse gir en meget ren likestrøm til lampen får denne ikke den tydelige flimring som ellers er typisk for lamper som er tilknyttet en vekselspenning. Dette gjør ballastreaktansen særlig egnet for belysning ved sportsaktiviteter og av arbeidsplasser hvor det foregår hurtige bevegelser.

Det er et formål med den foreliggende-oppfinnelse å skaffe til veie en ballastreaktans for høyintensitets gassutladningslamper, forsynt fra et vekselspenningsnett og hvor effektforbruket fra nettet holdes konstant uten anvendelse av spesialkretser.

Det er et annet formål med oppfinnelsen å kunne holde inngangsspenningen til ballastreaktansen nøyaktig regulert og under amplitudekontroll ved å benytte et interferensfilter,

underspennings- og spenningsspissbeskyttelse.

Disse og andre formål med oppfinnelsen vil fremgå for fagkyndige ut fra den følgende beskrivelse som støtter seg til ledsagende tegninger, hvor fig. 1 viser et blokkskjema over reguleringen i en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, fig. 2A og 2B viser koblingsskjemaet for den utførelsesform som benytter 240 V som forsyningsspenning, fig. 3A og 3B viser koblingsskjemaet for den utførelsesform som benytter 115 V som forsyningsspenning, og fig. 4 viser et blokkdiagram av en hjelpekrets som sørger for pulsbredderegulering.

Som vist på fig. 1 får ballastreaktansen som på denne figur er vist blokkskjematisk, strømforsyning fra et vekselspenningsnett. I en utførelsesform av oppfinnelsen er forsyningsspenningen 240 V ved 50 - 60 Hz, og fig. 2A og 2B viser koblingsskjemaet for denne utførelsesform, mens en annen ut-førelsesform benytter 115 V ved samme nettfrekvens, og detalj-skjemaet er her vist på fig. 3A og 3B.

En beskyttelseskrets 10 for spenningsspisser hindrer slike å nå ballastreaktansen, og likeledes omfatter denne et interferensfilter 11 tiltenkt å hindre høyfrekvente signaler som måtte genereres i ballastreaktansen fra å komme ut på nettet. Filteret 11 omfatter kondensatorer 52, 53 og 54 og spoler 64 og 65.

Hvis forsyningsspenningen er 240 V benyttes en bro-likeretter 12 i forbindelse med en ladekondensator 55 for likeretting av vekselspenningen til en pulserende likespenning på 340 V.

Hvis derimot tilførselsspenningen er 115 V benyttes to halvbølgelikerettere i spenningsdoblerkobling for å gi

320 V til ballastreaktansen (fig. 3A og 3B).

Videre fremgår av fig. 1 at ballastreaktansen omfatter en lavspent strømforsyningsenhet 13 som på sin side tilføres spenning fra brolikeretteren 12 og gir 15 V likespenning til en oscillator 14, en dødtidskrets 15, og en pulsbreddemodulator 16. Strømforsyningsenheten 13 omfatter en motstand 28, en kondensator 58 og en 15-volts zenerdiode 28, og dette er vist på fig. 2A.

Som det skal beskrives nærmere i det følgende finnes en underspenningsbeskyttelse ved en krets 27 som bryter strømmen til den gassutladningslampe 23 som ballastreaktansen skal levere strøm til dersom nettspenningen inn til reaktansen faller under en fastlagt sikkerhetsgrense.

Ballastreaktansen omfatter også en 5-volts referansespenning fra en krets 88 (fig. 4) som holder spenningen på pinne 14 på en hjelpekrets 52 for pulsbredderegulering konstant på 5 V. På fig. 1 vises også oscillatoren 14, dødtidskretsen 15 og pulsbreddemodulatoren 16 i forbindelse med en omsjaltings-krets 18, og disse elementer bevirker styring av halvlederbrytere 17A og 17B av felteffekttypen.

Oscillatorens 14 frekvens bestemmer også frekvensen av strømpulsene i lampekretsen, og de relativt høyfrekvente bølger som genereres av oscillatoren 14 føres til dødtids-kretsen 15 og pulsbreddemodulatoren 16 hvis inngang også er tilkoblet en strømintegrasjonssløyfe 19 og en dagslyssensor 20 som registrerer lyset fra omgivelsene. På basis av den strøm som detekteres av en strømsensor 22A avgjør strømintegrasjons-sløyfen 19 om strømmen til bryterne 17A og 17B overskrider en referanseverdi. Hvis dette er tilfelle sendes fra integrasjons-sløyfen 19 et signal til pulsbreddemodulatoren 16 hvorved denne endrer sitt utgangssignal tilsvarende.

Dagslyssensoren 20 overfører et signal som er i samsvar med det omgivende lys til pulsbreddemodulatoren 16 og bevirker at denne genererer en nullpuls dersom det detekterte dagslys er mer intenst enn en bestemt referanseverdi. Null-pulsen slår i så fall av lampen 23. Dagslyssensoren 20 påvirker ikke utgangen fra pulsbreddemodulatoren 16 dersom det omgivende lys har høyere intensitet enn den fastlagte referanseintensitet.

Når dagslyssensoren 20 derimot registrerer at lyset er svakere enn den fastlagte referanseintensitet genererer død-tidskretsen 15 et modulert utgangssignal som tilsvarer den maksimale pulsvirkningsgrad på noe under 100 %. Dødtidskretsen 15

har som funksjon å tilveiebringe en viss hvileperiode eller dødtid mellom de enkelte likestrømspulser.

Omsjaltingskretsen 18 kombinerer utgangen fra død-tidskretsen 15, pulsbreddemodulatoren 16 og strømintegrasjons-sløyfen 19 og sender en bølgeform som tilsvarer denne kombina-sjon til bryterne 17A og 17B. Omsjaltingskretsen 18 regulerer også oms j altingsfrekvensei f or disse brytere, og denne frekvens

tilsvarer oscillatorens 14.

På fig. 2A fremgår at ballastreaktansen benytter en hjelpekrets 52 for pulsbreddereguleringen. En egnet og kommer-sielt tilgjengelig integrert krets for dette formål kan være TL 494 fra Motorola, men også andre tilsvarende kretser kan benyttes. Fig. 4 viser et blokkdiagram av hjelpekretsen 52, og her benyttes nettopp denne krets. Som det fremgår av fig. 4 omfatter hjelpekretsen 52 følgende komponenter: 1. Pulsbreddemodulatoren 16; 2. Oscillatoren 14 som en separat brikke i den integrerte krets; 3. To tilgjengelige operasjonsforsterkere 86 og 87 for eventuell feilkorrigering;

4. En krets 88 for 5 V regulert referansespenning,

i separat brikkeutførelse;

5. Dødtidskretsen 15 for variabel hvileperiode

mellom strømpulsene.

En vippe 98 som også vises på fig. 4 sperres via en jordtilkoblet pinne 13 på hjelpekretsen 52 når denne er av typen TL 494, og dette tillater at hjelpekretsen kan benyttes som en krets med enkel utgang (dvs. i motsetning til såkalt "push-pull"-drift) for å oppnå de nødvendige større drivstrøm-mer som trengs i den foreliggende anvendelse. Fig. 4 indikerer hvordan en jording av pinne 13 gir parallelldrift av hjelpekretsens 52 utgangskretser.

På fig. 2A er vist en motstand 38 tilkoblet pinne

6 og en kondensator 61 tilkoblet pinne 5 på hjelpekretsen, og disse to komponenter bestemmer oscillatorens 14 frekvens. Denne frekvens bestemmes av formelen

og i en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen velges en frekvens på 65 kHz som tilsvarer en periodetid på 15 ys.

Utgangsspenningen på hjelpekretsens 52 pinne 10 er 15 V, og hjelpekretsens utgangstransistorer (fig. 4) har begge sin kollektor tilkoblet den 15-volts lavspente strømforsynings-enhet. Den ene av disse utgangstransistorer har fri emitter, mens emitteren på den andre utgangstransistor fører den pulserende 15-volts likespenning på pinne 10 ut av hjelpekretsen 52, og varigheten av hver periode i dette 15-volts pulssignal tilsvarer 95% av periodetiden for signalet fra oscillatoren 14. Dødtidskretsen 15 begrenser den maksimale periode på 15-volts-signalet på pinne 10 til 52% av oscillatorens 14 periodetid, dvs. 7,8 ys i dette utførelseseksempel. Operasjonsforsterkerne 68 og 78 (fig. 4) i hjelpekretsen 52 benyttes for regulering av pulsbredden for dette 7,8 ys-signal.

Den ene operasjonsforsterker 87 er koblet som en Schmitt-trigger og virker som en av/på-bryter. Operasjonsfor-sterkerens 87 utgangsspenning er en funksjon av inngangsspenningen fra en spenningsdeler som omfatter dagslyssensoren 20,

og forsterkeren slår av pulsbreddemodulatoren 16 til en hvile-tilstand når sensoren 20 indikerer at det er lysere enn en fastlagt referanseintensitet, men forsterkeren 87 påvirker ikke pulsbreddemodulatorens 16 utgang når det er registrert mindre lys enn denne intensitetsgrense.

En strømintegrasjonssløyfe 19 (fig. 1) benyttes for regulering av strømmen til lampen, og denne sløyfe 19 virker på følgende måte: Den andre operasjonsforsterker 86 i hjelpekretsen 52 for pulsbredderegulering avkjenner spenningen over en motstand 46 (fig. 2B), og denne spenning integreres over motstander 29 og 30, en diode 49 og en kondensator 59 (fig. 2A). Direkteinngangen på operasjonsforsterkeren 86 (fig. 4) er koblet til forbindelsen mellom motstandene 29 og 30, mens den in-verterende inngang på denne forsterker 86 er koblet til referansespenningen over en motstand 39. Referansespenningen benyttes for å regulere strømmen i lampekretsen, registrert som en effektivverdi (RMS). Operasjonsforsterken 86 regulerer peri-odelengden av den inntil 7,8 ys lange puls fra null til denne maksimalverdi, hvorved strømmen i lampekretsen styres.

15-volts-signalet på pinne 10 på hjelpekretsen 52 for pulsbredderegulering benyttes altså for å drive styreelektrodene på halvlederbryterne 17A og 17B av felteffekttypen og gjøre disse brytere ledende. Når signalet på pinne 10 reduseres til null, leder ballastreaktansens utgangstransistor 71 og lader ut halvlederbryternes styrekapasitet, hvilket med-fører at disse i løpet av en forsinkelsestid på 100 ns eller mindre opphører å lede, og dette medfører et minimalt effekt-tap i bryterne 17A og 17B.

I et annet utførelseseksempel (ikke vist) er motstanden 46 erstattet av en strømtransformator, og dette kan være ønskelig siden motstanden 46 innfører en impedans i til-ledningene til halvlederbryternes 17A og 17B "source"-elektrode, hvilket gir negativ motkobling og gjør det vanskeligere å drive bryterne.

Hvis motstanden 46 erstattes av en slik strømtrans-formator vil dennes primærvikling benyttes til å avkjenne strøm-men i lampekretsen, mens sekundærviklingen transformerer opp spenningen til 2,5 V, hvilket gir en mer pålitelig strømdetek-sjon og eliminering av temperaturvariasjoner som ellers ville gjøre seg gjeldende i dioden 49.

En egnet slik strømtransformator kan være en som benytter en toroidkjerne av ferritt, med en diameter på ca. 13 mm, to tørn i primærviklingen og en sekundærvikling som transformerer opp spenningen.

Av fig. 2B fremgår at strømmen til lampen 23 til-føres av en lampekrets som omfatter komponenter som virker som en spenningsdeler, hvilket skal forklares nærmere nedenfor.

Når lampen 23 ikke leder, lades lampekretsens kondensator 62 til full driftsspenning 340 V hvilket tenner lampen, og deretter leder denne.

Bryterne 17A og 17B sjalter så driftsspenningen 340 V over en spole 80 og lampen 23 i et periodisk pulstog. Dersom tilførselsspenningen er 115 V fra nettet, sjaltes i stedet 320 V over lampen 23. Spenningspulstoget resulterer i en lineær rampestrøm i spolen 80, og denne strøm når en fastlagt spissverdi som er bestemt av fabrikantens anbefalte maksimal-strøm. Operasjonsforsterkeren 86 (fig. 4) registrerer så om denne maksimalstrøm er nådd, og dersom det er tilfellet bringer forsterkeren 86 hjelpekretsens 52 pinne 10 til null hvilket slår bryterne 17A og 17B av. På denne måte holdes den regulerte strøm til lampen 23 konstant slik at lampeeffekten også holdes på ett og samme nivå.

Når halvlederbryterne 17A og 17B sperrer opphører det magnetiske felt i spolen 80, og den magnetiske energi setter opp en høy positiv spenning på den side av spolen som en diode 51 er tilkoblet, og denne diode fører da et strømstøt

fra spolen gjennom kondensatoren 62 og lampen 23.

Deretter er spolen 80 klar til å motta ny strøm. Kondensatoren 62 filtrerer spenningen over lampen 23 og sørger dessuten for en returvei for spolen 80 dersom lampen 23 ikke skulle lede.

Ballastreaktansen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse har også en underspenningsbeskyttelse i form av kretsen 27, og dennes funksjon er å hindre at halvlederbryterne 17A og 17B ødelegges dersom tilførselsspenningen fra nettet faller til et nivå hvor utgangsspenningen fra den lavspente strømforsyningsenhet 13 også faller. Ved et slikt nivå ville spenningene til styreelektrodene på bryterne 17A og 17B av felteffekttypen reduseres mens disse leder full strøm, og dette ville medføre en så stor økning av den avgitte effekt i bryterne at de ville kunne ødelegges.

Kretsen 27 virker som følger: På fig. 2A fremgår at når spenningen over en zenerdiode 48 faller under et bestemt nedre nivå begynner transistoren 70 (fig. 2B) å lede. Dette bringer pinne 4 på hjelpekretsen 52 for pulsbredderegulering til +5 V, hvilket ved hjelp av dødtidskretsen 15 reduserer den strømførende periodetid for lampestyringen til null, og dette fører igjen til at selve lampestrømmen i lampen 23 opphører. Lampen 23 som da er varm kan ikke tennes på ny siden tennspen-ningen da er høyere enn den spenning som kretsen kan levere.

Ballastreaktansen som er beskrevet ovenfor er istand til å oppnå virkningsgrader på over 90%. Samtidig holdes effektforbruket fra nettet konstant innenfor - 2,5%, selv om nettspenningen varierer med - 10%.

Følgende eksempel viser typiske verdier som kan oppnås ved bruk av oppfinnelsen:

EKSEMPEL

Ballastytelse - 175 W

Tilført effekt (optimal) - 185 W

Lampeeffekt (optimal) - 175 W

Flere faktorer i oppfinnelsen bidrar til denne høye virkningsgrad, og disse omfatter: A. Likeretting av nettvekselspenningen til en pulserende likespenning med tilstrekkelig amplitude for å kunne tenne en høyintensitets gassutladningslampe. Dersom lampen er av kvikksølvdamptypen vil det måtte trenges en likespenning på minst 300 V.

B. Anvendelse av en nedtransformasjons- eller deler-krets for effekttilførsel til lampen. Andre elektroniske ballastreaktanser, inklusive de som benytter mottaktskretser benytter gjerne opptransformasjon, men dette forutsetter at kraftforsyningen må levere tilnærmet to ganger lampestrømmen for å gi tilstrekkelig effekt til lampen. For en 175 W lampe trengs således ca. 1,3 A til en opptransformeringskrets. Imidlertid krever oppfinnelsens spenningsdelerkrets langt mindre strøm for å gi nødvendig effekt til lampen og i eksemplet med en 175 W lampe for 135 V, hvor lampen er en kvikksølvdamplampe trengs kun ca. halvparten av lampestrømmen fra kraftforsyningen, og det er således klart at anvendelsen av en nedtransformerings-krets av denne type fører til en høyere ballastreaktansvirk-ningsgrad.

De spesielle komponenter i nedtransformeringskretsen som bidrar'til denne gode virkningsgrad omfatter anvendelsen av:

1) Et magnetisk element eller en spole 80,

2) et enkelt omsjalteelement som kan parallellkobles for større strømkapabilitet, 3) en tilbakekoblingssløyfe 19 for strømintegrasjon for regulering av strømmen i lampekretsen, 4) en diode 51 koblet fra utgangen av halvlederbryterne 17A og 17B til kraftforsyningen, 5) en kondensator 62 tvers over belastningen, dvs. lampen 23, og

6) en driftsfrekvens i området 65 - 75 kHz.

C. Anvendelsen av halvlederbrytere av felteffekttypen (hexfet eller mosfet) for omsjalting av strøm til lampen krever svært liten driveffekt for styringen, mens det ved be-nyttelse av bipolare sjaltekretser ville vært vanskelig å oppnå en tilsvarende virkningsgrad. D. Spolen 80 er utført som en solenoid med en vikling av flerkjernet lissetråd for øket godhet.

E. Hjelpekretsen 52 for pulsbredderegulering er ut-ført som en integrert krets, hvilket betyr at denne krets har lavt effektforbruk.

F. Det anvendes sjalteelementer hvis samlede påslagstid er under 50%. De to sjalteelementer som benyttes i en tradisjonell mottaktskobling har derimot hver en påslagstid på noe under 50%, hvilket gir en total påslagstid på nærmere 100%.

G. Spisstrømmen i de benyttede brytere 17A og 17B

av felteffekttypen og i spolen 80 er omkring to ganger den gjennomsnittlige strøm i lampen. I en typisk mottaktskrets i en elektronisk ballastreaktans er spisstrømmene typisk ca. fire ganger den gjennomsnittlige strøm i lampen.

Claims (12)

1. Ballastreaktans for høyintensitets gassutladningslamper, for konstant lampeeffekt og belastning av nettet, KARAKTERISERT VED en likestrømskilde, en lampekrets som omfatter en høyintensitets gassutladningslampe (23) og en spole (80) i serie med lampen, strømtilbakekoblingsorganer for registrering av strømmen i lampekretsen, sammenligning av denne strøm med en referansestrøm og generering av et utgangssignal, en pulsbreddemodulator (16) som i avhengighet av utgangssignalet fra strøm-tilbakekoblingsorganene varierer bredden av likestrømspulsene som tilfører effekt til lampen, en høyfrekvent oscillator (14), bryterorganer (17A, 17B) som sjalter likestrøm til lampen, og omsjaltingsorganer (18) som styres av oscillatoren og gir kom-mando til bryterorganene og derved regulerer frekvensen av de likestrømspulser som gir effekt til lampen.

2. Ballastreaktans for høyintensitets gassutladningslamper, for konstant lampeeffekt og belastning av nettet, KARAKTERISERT VED en likestrømskilde, en lampekrets som omfatter en høyintensitets gassutladningslampe (23), underspennings-beskyttelsesorganer (27) for overvåking av lampekretsens spenning, sammenligning av denne med en fastlagt verdi og bryting av strømtilførselen til lampen dersom lampekretsspenningen er under den fastlagte verdi, strømtilbakekoblingsorganer for registrering av strømmen i lampekretsen, sammenligning av denne strøm med en referansestrøm og generering av et utgangssignal, en pulsbreddemodulator (16) som i avhengighet av utgangssignalet fra strøm-tilbakekoblingsorganene varierer bredden av likestrømspulsene som tilfører effekt til lampen, en høyfrekvent oscillator (14), bryterorganer (17A, 17B) som sjalter likestrøm til lampen, og omsjaltingsorganer (18) som styres av oscillatoren og gir kom-mando til bryterorganene og derved regulerer frekvensen av de likestrømspulser som gir effekt til lampen.

3. Ballastreaktans ifølge krav 1 eller 2, videre KARAKTERISERT VED spenningsspissbeskyttelsesorganer (10) for å hindre skade i lampekretsen forårsaket av kortvarige høye spenninger.

4. Ballastreaktans ifølge krav 1 og 2, videre KARAKTERISERT VED et interferensfilter (11) for høye frekvenser og som fjerner høyfrekvente signaler fra ballastkretsene.

5. Ballastreaktans ifølge krav 1 og 2, videre KARAKTERISERT VED en dødtidskrets (15) hvis utgangssignal sør-ger for at pulsbreddemodulatoren (16) varierer bredden av like-strømspulsene som gir effekt til lampen, idet dette skjer i forhold til en fastlagt verdi.

6. Ballastreaktans ifølge krav 1 og 2, videre KARAKTERISERT VED en lavspent strømforsyningsenhet (13) som gir strømforsyning til pulsbreddemodulatoren (16) og den høy-frekvente oscillator (14).

7. Ballastreaktans ifølge krav 1 og 2, videre KARAKTERISERT VED en dagslyssensor (20) som bevirker at pulsbreddemodulatoren genererer en nullpuls når det omgivende lys som registreres av dagslyssensoren (20) er sterkere enn en fastlagt lysverdi.

8. Ballastreaktans for høyintensitets gassutladningslamper, for konstant lampeeffekt og belastning av nettet, KARAKTERISERT VED en likestrømskilde, en lampekrets som omfatter en høyintensitets gassutladningslampe (23), en spole (80) seriekoblet med lampen, en kondensator (62) parallellkoblet med lampen, bryterorganer (17A, 17B) som styrer likestrøm til lampen, en diode (51) koblet mellom bryterorganenes utgang og likestrømskilden, strømtilbakekoblingsorganer for registrering av strømmen i lampekretsen, sammenligning av denne strøm med en referansestrøm og generering av et utgangssignal, en pulsbreddemodulator (16) som i avhengighet av utgangssignalet fra strøm-tilbakekoblingsorganene varierer bredden av likestrømspulsene som tilfører effekt til lampen, en høyfrekvent oscillator (14), bryterorganer (17A, 17B) som sjalter likestrøm til lampen, og omsjaltingsorganer (18) som styres av oscillatoren og gir kom-mando til bryterorganene og derved regulerer frekvensen av de likestrømspulser som gir effekt til lampen.

9. Ballastreaktans for høyintensitets gassutladningslamper, for konstant lampeeffekt og belastning av nettet, KARAKTERISERT VED en likestrømskilde, en lampekrets som omfatter en høyintensitets gassutladningslampe (23), en spennings- omvandler som omfatter: en spole (80) seriekoblet med lampen, en kondensator (62) parallellkoblet med lampen, bryterorganer (17A, 17B) som styrer likestrøm til lampen, en diode (51) koblet mellom .brvterorqanenes utgang og likestrømskilden, strømtilbakekoblingsorganer for registrering av strømmen i lampekretsen, sammenligning av denne strøm med en referansestrøm og generering av et utgangssignal, en pulsbreddemodulator (16) som i avhengighet av utgangssignalet fra strøm-tilbakekoblingsorganene varierer bredden av likestrømspulsene som tilfører effekt til lampen, en høyfrekvent oscillator (14), bryterorganer (17A, 17B) som sjalter likestrøm til lampen, og omsjaltingsorganer (18) som styres av oscillatoren og gir kom-mando til bryterorganene og derved regulerer frekvensen av de likestrømspulser som gir effekt til lampen.

10. Ballastreaktans ifølge krav 1, 2, 8 eller 9, KARAKTERISERT VED at likestrømskilden består av en veksel-strømskilde og organer for likeretting av strømmen fra veksel-strømskLlden til pulserende likestrøm.

11. Ballastreaktans ifølge krav 1, 8 eller 9, KARAKTERISERT VED at spolen er en solenoidspole med en vikling av flerkjernet lissetråd.

12. Ballastreaktans ifølge krav 1, 2, 8 eller 9, KARAKTERISERT VED at den høyfrekvente oscillators (14) frekvens ligger mellom 65 og 75 kHz.