NO871331L - Elektronisk musikkinstrument. - Google Patents

Abstract

Et gitarlignende musikkinstrument til bruk med en syntetisator har på halsen (22) seks tonestrenger (40) som spilleren presser mot ledende gripebånd (62) for å bestemme den valgte halvtone. En transduser detekterer om spilleren tvinger strengen sideveis på båndet og hvis strengen tvinges (bøyes) sideveis på denne måten forbi en terskel (40), hindres ytterligere tone-høydedeteksjon. Båndkonstruksjonen kan forenkles meget og det er ingen fare for at falske toner skal frem-bringes ved kontakt med nabostrenger.

Description

Oppfinnelsen angår elektroniske musikkinstrumenter og angår spesielt forbedringer av det gitarlignende instrument som er gjenstand for søkerens internasjonale patentsøknad nr. PCT/GB84/00158 utgitt under publikasjonsnr. WO 84/04619 (US patentsøknad No. 691486), hvis innhold hermed er innbefattet som referanse.

Søkerens tidligere søknad beskriver et gitarlignende musikkinstrument til bruk med en syntetisator. Instrumentet har en

kropp og en hals og halsen bærer seks tonehøydestrenger, som spilleren presser mot ledende gripebånd for å bestemme den valgte halvtone. Kroppen bærer seks triggerstrenger som kan slås eller klimpres for å frembringe eller slå an de ønskede toner. Alternativt kan tonene slås an med seks utløsertaster. Organer er anordnet for å ' detektere det punkt som stemmestren-gene presses ned ved, men problemer kan oppstå når spilleren bøyer strengen til siden for å oppnå spesielle effekter. I det tilfelle vil det være mulig for de tonehøydeavfølende kretser å frembringe et falskt utgangssignal. En rekke strengbøyingsdetek-sjonsspoler som detekterer sideveis bøyning av strengene og skaffer et kontrollsignal for å frembringe spesielle effekter som respons på dette, er nedfelt i gripebrettet.

I henhold til denne oppfinnelsen foreslås det et opplegg hvor-

ved falske tonehøydesignaler som kan oppstå når bøying av strengen finner sted unngås.

Man har funnet at når en spiller bestemmer seg for å bøye strengen, må han først skaffe skikkelig kontakt med strengen på gripebrettet og derved fås et riktig mål på tonehøyden til nærmeste hele halvtone. Problemer oppstår etter dette tidspunkt når spilleren prøver å bevege strengen sideveis til et punkt hvor den kan komme i kontakt med en nabostreng.

Følgelig foreslås det at når strengbøyedeteksjonssystemet detekterer at bøying er påbegynt, dvs. at en forhåndsbestemt grad av bøying er nådd, holdes verdien av tonehøyden på den nærmeste hele halvtone avfølt på det tidspunkt og ingen ny halvtone- bestemmelse foretas før strengbøyingen har opphørt. Under strengbøying kan spilleren ikke forandre gripebånd, slik at halvtonebestemmelsen forblir gyldig.

Følgelig kan den gjeldende gripebåndkode angis fast på et meget tidlig trinn av strengbøyevirkningen og i det tidsrom hvor strengen er. betydelig bøyd, er det ikke noe behov for å skanne for å detektere gripebåndet som strengen gripes på.

Forbedringen som derved fås kan benyttes til å spare behand-lingstid. Hvis en streng bøyes eller deflekteres er det ikke noe behov for å skanne for å oppdatere gripebåndkodene på den strengen, da strengen vil holde seg på dette gripebånd i det minste til den bøyde strengen returnerer til eller nær til den ubøyde stilling. Derfor kan gripebåndkoden ganske enkelt "fryses" når verdien for strengbøyedefleksjonen for en gitt streng overstiger en viss terskel.

Dette kommer i tillegg til den fordel som fås ved at det for det tidsrom av strengbøyingen hvor gripebåndkoden er frosset, ikke spiller noen rolle om det skjer en utilsiktet kortslutning til en annen streng eller gripebånd da dette falske datum ikke vil registreres.

Kretsstrukturen som er nødvendig for å implementere denne oppfinnelsen kan i alt vesentlig være den samme som i søkerens tidligere søknad. Hvis strengbøyeverdien er over terskelen kobles trinn 1 på fig. 44 i den tidligere søknad ut.

Oppfinnelsen skal beskrives mer detaljert ved hjelp av et eksem-pel med henvisning til tegningen. Fig. 1 er et skjematisk grunnriss av et gripebrett på et elektrisk musikkinstrument som anvender oppfinnelsen, idet risset viser en gripebåndposisjon. Fig. 2 er et flytskjema som viser modifikasjonen av program-varen som er beskrevet i detalj i den tidligere søknad og som er nødvendig for å implementere den foreliggende oppfinnelse.

Den foreliggende oppfinnelse er en modifikasjon av og vil bli beskrevet innenfor rammen av. det elektriske musikkinstruments SYNTHAXE (varemerke) som er gjenstand for søkerens tidligere søknad. Henvisning gjøres til denne søknad for å unngå å måtte for å gjenta den omfattende beskrivelse av instrumentet som finnes i denne.

Instrumentet er generelt gitt form av en gitar og har seks strenger som strekker seg ved siden av hverandre langs halsen på et instrument som er festet til en kropp. Spilleren kan presse strengene mot et gripebrett som er forsynt med tverr-gående gripebånd som definerer posisjoner svarende til de for-skjellige halvtoner som skal spilles. På Synthaxe-instrumentet vibrerer ikke strengene for å frembringe toner, alt de gjør er å skaffe en måte hvorved spilleren kan definere tonene på

et vis man allerede er kjent med fra vanlig gitarspill.

Fig. 1 viser et gripebånd 62 på gripebrettet av halsen 22 på instrumentet sett på samme måte som på fig. 16 i søkerens tidligere søknad. De seks gitarstrengene 40 passerer over gripebåndet 62.

Som vist er gripebåndet 62 utført diskontinuerlig med seks ledende partier 180A, ett under hver streng som veksler med isolerende partier 182A mellom de ledende partier. De ledende partier 180A er dannet av T-formede stifter hvis stammer 184 passerer gjennom gripebrettet for elektrisk tilkobling til deres nedre ender. De ledende partier 180A har en enklere av-lang form enn de på fig. 16 i den tidligere søknad og kan ut-føres med mindre strenge toleranser da de ikke behøver å være nøye tilpasset hverandre. De isolerende partier 182A kan formes ved påfesting eller støping for å skaffe samme tverrsnitts-form som den for stiftene 180A og gripebåndene poleres i sin helhet for å gi spilleren en følelse av egalitet.

I andre henseender er konstruksjonen av instrumentet som i søkerens tidligere søknad og henvisning gjøres spesielt til følgende figurer i denne, nemlig: Fig. 5 som viser den samlede fysiske konstruksjon av instrumentet,

fig. 24 som viser et skjematisk blokkdiagram av instrumentelek-tronikken,

fig. 32 som viser hvordan strengbøyespolene er fysisk plassert i relasjon til halsstrengene og broen,

fig. 33 og 34 som viser konstruksjonen av strengbøyet^ansduser-spolene, og

fig. 35 som er en grafisk fremstilling av utgangsresponsen til strengbøyetransdusoren når en streng beveges sideveis over den.

Erfarne gitarspillere gjør omfattende bruk av "strengbøying"

for å oppnå interessante musikkefekter. Hva de gjør er å presse gitarstrengen mot gripebåndet og deretter forskyve den over gripebåndet for å forandre strengstrekket noe og frembringe en liten variasjon i den frembragte tone.

Når det elektroniske instrument Synthaxe brukes, detekteres variasjonen av strengbøyedeteksjonsspolene og denne tonevaria-sjon kan derfor simuleres rent elektronisk.

Imidlertid kan tilfeller oppstå hvor det gir opphav til van-

sker. Streng/gripebånd-kontakten er nødvendig for at tonehøyden av den ønskede tone skal detekteres av systemelektronikken. Således må gripebåndstiftene i søkerens tidligere søknad fremstilles med stor presisjon slik at når de settes sammen kommer gapene mellom stiftene nær nok til å sikre at når strengen trekkes til side over spalten, opprettholder den skikkelig kontakt med stiftene under overgangen, og at den ikke glipper i spalten. Spaltene må imidlertid ikke være så nær at det dannes en kort-

slutning mellom stiftene. Fremstilling til slike høye toleranser er vanskelig og kostbar.

I tillegg er det undertiden mulig å frembringe falske gripe-båndkoder, som angir falske toner når en streng bøyes for mye,. Dette skyldes det faktum at en streng som bøyes for mye kan komme i kontakt med en annen' streng som gripes på et annet gripebånd, noe som kan resultere i en kortslutning til et falsk gripebånd.

En gitarspiller vil ikke forandre bånd under sidedefleksjonen eller bøyningen av en streng. Således har man innsett at når defleksjonen overstiger en hvis størrelse, kan strengen frem-deles antas å være i kontakt med det samme bånd som ble detek-tert under den siste skanning før strengbøyeverdien overskred terskelen. Følgelig kan tonehøydedeteksjonsoperasjonen inn-stilles med en gang strengbøyedeteksjonssystemet bestemmer at strengbøying finner sted utover en gitt terskel, inntil streng-bøyingen vender tilbake under terskelen.

En måte dette oppnås på skal nå beskrives med henvisning til tegningen. Fig. 1 viser ved 40A med punkterte linjer den maksi-male defleksjon en av strengene kan gjennomgå før strengbøye-deteks j onssystemet (beskrevet i søkerens tidligere søknad) frem-bringer et signal som overstiger terskelen. Sidedefleksjon utenfor dette området vil hindre tonehøydedeteksjon.

I den tidligere søknad er fig. 43-58 flytskjemaer som viser operasjoner utført i prosessorene inneholdt i instrumentet. En enkel modifikasjon på det logiske trinn 1 på operasjonene vist på fig. 44 er nødvendig. Denne modifikasjon er vist på fig. 2 på den ledsagende tegning og omfatter tilføyelse av en ytterligere test "BEND VALUE EXCEEDS THRESHOLD?" ("bøyeverdi overstiger terskel?") hvis svaret er YES (JA) omgås de resterende funksjoner av logisk trinn 1 og operasjonen passerer til logisk trinn 2. Dermed blir de tidligere bestemte verdier for tone-høydevariablene opprettholdt.

Bøyeterskelen faller innenfor grensene definert av de ledende stifter 180A på fig. 1. Straks denne grensen overskrides gjør det ingenting om strengen bøyes videre inn på det isolerende materialet og kontakten med båndstiften går tapt, fordi bånd-koden nå er frosset.

Stiftene kan således ha en meget enklere konstruksjon og farene forbundet med falsk kontakt med nabostrenger unngås.

Claims (4)

1. .1. Elektronisk musikkinstrument utformet for å representere et gitarlignende instrument som omfatter en hals og en kropp og hvor kroppen bærer en rekke tonestrenger som ligger over en rekke tverrbånd, omfattende et tonehøydeavfølende organ til elektrisk deteksjon av stedet for nedtrykking av strengene på båndet av en spiller og et defleksjonsdetekterende organ for å detektere tvungen sidedefleksjon av strengene fra deres udeflekterte posisjoner og fremskaffe et utgangssignal som respons på dette,

   karakterisert ved at det omfatter et terskel-følsomt organ som reagerer når utgangssignalet fra det defleksjonsdetekterende organ overstiger en forhåndsbestemt terskel for å holde utgangssignalet fra tonehøydedetektororganet inntil utgangssignalet vender tilbake under terskelen.
2. 2. Instrument i henhold til krav 1,

   karakterisert ved at det terskelfølsomme organ hindrer operasjonen av tonehøydeføledetektororganet når terskelen overskrides.
3. 3. Instrument i henhold til krav 1,

   karakterisert ved at båndene er dannet av vekselvis, ledende og isolerende partier med samme profil.
4. 4. Instrument i henhold til krav 1,

   karakterisert ved at det defleksjonsfølende organ omfatter spoler i instrumentets hals.