NO870468L

NO870468L - Fremgangsmaate og apparat for oppdrett av fisk i naturligevannsamlinger.

Info

Publication number: NO870468L
Application number: NO870468A
Authority: NO
Inventors: David Elson Whiffin
Original assignee: David Elson Whiffin
Priority date: 1987-02-05
Filing date: 1987-02-05
Publication date: 1988-08-08
Also published as: NO870468D0

Description

FREMGANGSMÅTE OG APPARAT FOR OPPDRETT AV FISK I NATURLIGE VANNANSAMLINGER

OPPFINNELSENS OMRÅDE

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en nedsenkbar luftboble-sjøfjær eller -mær som kan benyttes for hjemlig oppdrett av fisk i naturlige vannansamlinger. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen luftboble-mær som kan overvåkes elektronisk og fjernstyres for lokalisering av en ideell omgivelse for oppdrett av fisk i naturlige vannansamlinger, og automatisk skille ut syk og død fisk fra den ansamling av fisk som oppdrettes i mæren.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

I de siste år er det gjort forsøk på i nærmiljøet å oppdret-te laks i oppdrettsfarmer som er plassert i naturlige vannansamlinger, f.eks. beskyttede viker som vanligvis omfatter en blanding av ferskt og saltholdig sjøvann. Disse farmer omfatter store mærer som er plassert ved overflaten. Til i dag har disse mærer ikke vært noen suksess. Vanligvis er vanntemperarturene for høye, fiskene blir begrenset til grunnere vanndybder enn dem som er komfortable for fisken, lysnivåene er høyere enn hva fisken foretrekker, og den manifisterte trussel med hensyn til overflaterøveri bidrar alt sammen til stress hos fisken. Som et resultat vil der i slike farmer hyppig opptre sykdom og tap av fisk.

Biologer som i forbindelse med den økede oppgang av laks i 1966 og 1976 på vestkysten av Amerika og tilla dette forbed-ringer i klekkeri teknikker, tok i stor grad feil. Hovedgrun-nen for de gode avlinger, har det vist seg, skyldes utmerke-de vannforhold som på sin side skyldtes fordelaktige stor-skala-klimatiske og -oseanografiske betingelser, som i stor grad førte til oppkomme av næringsholdig-rikt vann. Selv om ferkst vann-oppdrettsbetingelser kan være viktig, er det funnet å være av sekundær betydning.

Om vinteren vil naturlige saltvannsansamlinger blir strati-fisert, idet det kaldere tettere vann synker mot bunnen. Om våren og om sommeren vil en kombinasjon av vind, strøm og jordens rotasjon bevirke at det tette vann kommer opp til overflaten. Syklusen blir drevet av de typiske nordlige vinder som blåser om sommeren. Disse vinder har en tendens til å føre overflatevannlaget sydover. På samme tid vil jordens rotasjon stimulere hele vannmassen til å bevege seg fra vest til øst. Fordi overflatelaget blir ført sydover, vil den østlige bevegelse være mer langsom i forhold til vannet i underliggende lag. En avbøyning mot vest vil utvikle seg, og det underliggende kalde vann vil bevege seg for å erstatte overflatevannet. Dette fremskaffer en stripe av kaldt vann som ligger langs vestkysten av Nord-Amerika i normale år i løpet av sommeren. Nylig gjorde den nordlige bevegelse av den beryktede El Nino at denne oppadskridende prosess ble holdt tilbake på to måter. For det første, ved endring av værmønstrene, var de sterke nordvestområdene ikke tilstede under den sterke El Nino-perioden. For det andre, da oppkomme fant sted i et sterkt El Nino-år, var de underliggende vannlag ikke så kalde og næringsmiddelrike som vanlig.

De næringsmidler som mest hyppig styrer og begrenser graden av organisk produksjon i sjøen, er nitrat og fosfat som bær-es i det omgivende sjøvann. Kanskje ikke samtidig, vil disse elementer foreligge i sjøvann i proposjoner som er tett opptil det samme som forekommer i plankton (15-1) (mellom 0,1 og 1 milligram/liter vann). Fosfor er en strukturert kompo-nent av nukleinsyrer og er nødvendig for overføringen av kjemisk energi inne i organismer. Syklusen i hydrosfæren be-gynner som fosfater, som blir vasket ut som oppløste salter eller erodert som partikler. Disse finner veien til elver og innsjøer, hvor de felles ut og kommer inn i levende organismer. Resten havner i sjøen og blir konsumert av plankton. Ettersom legemene for plankton-planter og dyr synker ned gjennom vannsøylen, vil overflatevannene nødvendigvis bli utarmet med hensyn til fosfor. I motsetning til dette vil de dype vannlag i virkeligheten bli mettet med kalsiumfosfat. Tilskuddene til den dype havvannansamling balanseres ut ved utfelling til sedimentet. Et oppkomme av dypt vann til grunnere vannansamlinger er den eneste prosess som fører tilbake en del av fosforet til overflaten. En slik oppstrømning finner vanligvis sted samtidig med urolig sjø på utsatte kyst-strekninger, hvor betingelsene for fiskeoppdrett er optimale. Fiskeoppdretts-mærer som er plassert i beskyttede viker under bruk av overflatevann, har ikke den fordel med slike optimale betingelser. Fisk vil vanligvis ikke være innrettet til å utvikle forsvarsmekanismer overfor nye og ukjente fremmedlegemer, og er således ikke i stand til å overleve i ugunstige omgivelser i lengre tidsperioder. Overflatemærere som er plassert i beskyttede vannansamlinger, vil iboende fremskaffe et ugunstig miljø og det er ikke overraskende at fiskedødeligheten i slike mærer er høy, nærmere bestemt 50% eller mer i noen tilfeller.

Det skal gjøres oppmerksom på følgende referanser som menes å ha mer eller mindre betydning i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse:

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for oppdrett av fisk i en lukket omgivelse i naturlige vannansam linger, omfattende : a) organer for å innelukke og bibeholde fisken i et begrenset område som er nedsenket i naturlig forekommende vannansamlinger, b) organer for å mate fisken i det innelukkede område og fjerning av avfallsprodukter derfra, c) organer for å overvåke livstegn, vannkvalitet, vekt-økning og forekomster av sykdom i hver fisk som inneholdes i det lukkede område, og d) organer for å bibeholde en luftlomme inne i de organer som innelukker området. Oppfinnelsen innbefatter også organer for å skille ut fisk som befinner seg i det lukkede område.

Fremgangsmåten er også rettet på en fremgangsmåte for oppdrett av fisk i et avgrenset naturlig vannområde, omfattende: a) å posisjonere fiskeavgrensende organer i en naturlig vannansamling på et sted som optimaliserer helsetilstanden og vektøkningsgraden for fisk som er innesluttet i de begrensende organer, b) å tilføre fiskemat til de avgrensende organer, c) å bestemme temperatur og saltinnhold i det vann som de begrensende organer befinner seg i, og d) å bevege de avgrensende organer etter behov til optimaliserte fiskeopp-drettsbetingelser.

Den foreliggende oppfinnelse er rettet på en fremgangsmåte og et apparat for å stimulere eller retardere, etter behov, omgivelsesfaktorer, f.eks. temperatur, saltinnhold og bevegelse i naturlige fiskeoppdretts-saltvannsansamlinger, f.eks. i Georgia Strait på vestkysten av Canada. Typisk vil salt-vannet i Georgia Strait omfatte en varm halv-ferskvannslinse som mates av elver fra hovedlandet. Linsene har en tendens til å forbli på overflaten, samtidig som man på større dyb-der finner kaldt vann med høyt saltinnhold. Typisk vil laks i naturen ved overflaten leve på sild og annen småfisk, som på sin side lever på zoologisk plankton som trives i disse lyse spredende vannansamlinger. Det brakkvannlignende overflatevann, er imidlertid potensielt farlig og usunt for laks dersom disse holdes der i lengre tidsperioder mot deres vilje.

Kunnskap om reduksjon i mikroorganismers vekst ved reduksjon av vanntemperaturen under 16°C eller ved variasjon av dybden av raren på en slik måte at man kommer til en konstant og optimal temperatur og saltholdighet for fisken, represen-terer nye veier med hensyn til å styre sykdom i motsetning til det tradisjonelle som bruker profylaktiske doser med antibiotika, som i seg selv blir utfordret av antibiotika-motstandsdyktige bakteriegrupper.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåter og apparater for fiskeoppdrett av fisk av laksestammen (physosto-mous fish - salmonids) som krever adgang til overflateluft. Slike fisker må svelge en viss mengde av overflateluft for styring av deres luftblærestørreise og derved bibheolde likevekt.

Den senkbare mær vil i noen tilfeller utnytte de naturlige vannansamlinger, noen av de teknikker og kunnskaper som er blitt utviklet i forbindelse med akvarier og fiskeutklek-kingsanstalter, hva angår bibeholdelse av vannkvalitet og næringsinnhold i en sunn omgivelse som kan overvåkes av men-nesker. Sjømæren kan lokaliseres i tidevann eller bassenger hvor avlegs fisk er tilgjengelig for omforming til fiskefø-de.

Hensiktene med luftboble-sjømæren går ut på:

1. Økning av fiskeutbyttet ved å fremskaffe et lukke som kan stasjoneres i vannansamlinger som er komfortable for fisken, for derved å heve deres trivselnivå. 2. Reduksjon av arbeidsomkostninger ved hjelp av mekani-sering . 3. Senke vedlikeholdskostnad på grunn av nedsenkbarhet. 4. Redusere den totale påkjenning på de innestengte fisker ved bibeholdelse av et kritisk forløp av lysnivå, uklarhet, temperatur og saltinnhold eller vannkvalitetsstyring. 5. Øke for/produkt-omformingsforholdet med minst 5% og eventuelt mer ved manipulering av lysperioden under en opp-blomstring av zoologisk plankton, for derved å bibeholde tilførselen av friskt naturlig for. Oppfinneren er av den mening av harskhetsnivået, proporsjoner og kvalitet av normale behandlede dietter som benyttes i eksisterende fiske-mærer, bidrar til å nedbryte fiskenes immunsystem, noe som da resulterer i at fisken vil få en sykdom. 6. Fremskaffelse av et apparat som bidrar fiskerøkteren i å isolere andre symptomer for stress som ugjenkallelig ned-bryter det naturlige immunitetssystem hos fisken og bidrar til sykdom og fisketap. Alle sykdommer foreligger i den naturlige omgivelse. Fiskerøkteren må derfor være observant med hensyn til å eliminere grunnene for stress i den hensikt å nå en likevekt. Fiskens immunsystem må funksjonere riktig, noe som på sin side skulle eliminere eller redusere behovet for medisinsk terapi.

Den neddykkbare sjømær har til hensikt å optimalisere følg-ende parametre, som fører til fiskestress dersom de ikke kan styres: 1. Optimalisering av vanntemperatur (høy vanntemperatur øker sannsynligheten for sykdom), 2. Optimalisering av saltinnhold (varierer i henhold til laks-kravene og skaffer en styring over sykdom), 3. Minimalisering av gjørmedannelse (bidrar til stress og kvelning),

4. Senke lysnivåene,

5. Fremskaffelse av en delvis naturlig fersk diett (for som er fritt for eventuell harskhet) som inneholder naturlige vitaminer. En fersk diett under planktonblomstringen bør i høy grad forbedre fiskens veksthastighet, for det annet, ved at fisken fullstendig utvikler et funksjonelt immunsystem, er det forventet at prosessdiettene og antibiotika-kravene kan reduseres.

Luftboble-kuppelen reduserer lysnivåene og beskytter den øvre flate av maren mot syllys. Kuppelen skaffer en luftkil-de som fisken kan ha adgang til, og skaffer også et skyggely hvor fisken føler seg beskyttet mot overflaterøveri og sol-skinn. Kuppelen kan ha en konisk form dersom det er ønsket. Sollys kan brenne ryggen på laksen på en varm sommerdag dersom masren befinner seg altfor tett opptil overflaten. Over-flate-maerer er beheftet med dette problem.

Mæren blir normalt innstilt på en dybde på ca. 20 fot i sjø-vann, og skyggebeskyttelsen som blir fremskaffet av kuppelen, bidrar til å redusere tilgroing av mæren i lengre perio-der. Skjell- og muslingvekst blir redusert. Fordi den ned-senktbare mær er plassert under vannoverflaten, blir den mindre påvirket av været, noe som resulterer i mindre mekanisk påkjenning på konstruksjonen. Vedlikeholdskostnadene blir derfor redusert i betydelig grad sammenlignet med en standard overflatemær. Det er spesielt tilfelle hvor der forekommer en sterk strøm som setter seg opp mot vinden. Slike motkrefter kan resultere i betydelig skade på en hvilken som helst overflatekonstruksjon. Ironisk nok vil slike motkraft-lokasjoner som beriker overflatevannet med viktig karbondioksyd, (som er nødvendig for blomstring av pylo-plankton og oksygenproduksjon), ofte foringplassene for laks .

Den nedsenkbare mær kan plasseres i sterkt utsatte områder, hvor vannbetingelsene er optimale og naturlig føde trives. Den nedsenkbare mær blir styrt til å skaffe ytterligere for som vil redusere konstnadene hva angår ferdigbehandlet for. De sterkt utsatte områder med variabelt sandinnhold langs uregelmessige strandlinjer, hvor sjømæren er senket ned, er hjemstedet for plankton som utgjør frisk føde som er rik på vitaminer og fettsyrer. Dette skaffer den beste og mest naturlige behandling for å unngå lever- og nyreforringelser. Skrapfisk i slike områder kan omformes til et slam som kan benyttes for å supplementere en tørr diett. Det kan skaffe en synergistisk kombinasjon som omfatter næringsrike kvali-teter og fuktighetsinnhold som kan sammenlignes med det na turlige fordøyelsessystem hos fisken. Det vil fremskaffe sunne fisker. Et hyppig friskt diettsupplement vil eliminere eller redusere andre problemer, i likhet med dem som fremkommer i forbindelse med det urdyr som kalles Ceratomyxa Shasta. Den nedsenkbare mær har en iboende mulighet til å kunne lokaliseres der hvor det er en betydelig kald dyp opp-strømning av næringsrikt vann og sterke vinder og strømmer som utveksler liv som gir gasser ved grensesjiktet mellom luft og vann. Vannstrømmen har også den fordel at den reduserer tykkelsen av det tynne lag av døvann som typisk omgir et fiskelegeme. Et tynt vannsjikt rundt fisken stimulerer fiskens helse idet den stimulerer åndedrettet, fordøyelse og avgivelse av avfall. Oppstrømning og turbulens er to bestem-mende faktorer for at laks skal overleve i oppdrettsmærer i sjøen eller i saltvann. Urolige vannlokasjoner som er fordelaktige med hensyn til denne prosess, passer dårlig for standard overf1atemærer.

KORT OMTALE AV TEGNINGSFIGURENE

På de vedføyde tegningsfigurer er der vist en detaljert ut-førelsesform for oppfinnelsen. Fig. 1 viser et perspektivriss av sjømæren nedsenket til driftsstilling. Fig. la er et perspektivriss som viser mæren med oversikts-kamera og utskillingsnettet hevet til den øvre hvilestilling av mæren. Fig. 2 viser et perspektivriss av mæren i en mellomliggende fiskeutskillende posisjon. Fig. 3 er et perspektivriss av mæren på et senere trinn for utskil1ingsstilling. Fig. 4 viser et perspektivriss av mæren i en fiskehøsteposi-s jon . Fig. 5 er et perspektivriss som viser detaljer ved to over-våkningskameraer og aperturrør. Fig. 5a viser et perspektivisk sideriss av en detalj ved det retningsgivende fiskeovervåkningskamera og pilsett. Fig. 5b viser et sideperspektivriss av utskillingsnettet og elevatorapparatet. Fig. 5c viser et perspektivisk sideriss av tønnen og elevatorapparatet . Fig. 5d viser et perspektivisk sideriss av overvåkningskame-raet og elevatorapparatet. Fig. 6 viser skjematisk forholdet mellom overvåkningsutstyr-et i sjøfiskemæren. Fig. 7 viser skjematisk den måte som de forskjellige kompo-nenter og variable som har tilknytning til sjømæren, fører til styre- og driftskriterier og reduser forekomsten av fiskesykdom. Fig. 8 viser en plotting av graden for individuell fiske-vektøkning over en periode på et år. Fig. 9 viser perspektivisk det fjerntliggende styrepanel for sjømæren. Fig. 10 viser perspektivisk en flerhet av sjømærer anordnet i et gittermønster i naturlige vannsamlinger.

OMTALE AV EN SPESIELL UTFØRELSEFORM FOR OPPFINNELSEN

Idet der henvises til tegningsfigurene, er der på fig. 1 vist i sideperspektiv sjømæren nedsenket i fiskeoppdretts-og mateposisjon. Sjømæren er konstruert i form av en vertikal tønne og måler typisk ti meter i diameter og tjue meter i høyde. Den vertikale orientering av mæren tillater fiskene å søke en dybde hvor de har det komfortabelt. Veggene i sjø-mæren er typisk nylonnett med åpninger i størrelsesorden 3,8 - 5,1 cm. Disse åpniner tillater at sjøvann sirkulerer fritt gjennom sjømæren 2. På hver side av sjømæren 2 er der vertikalt anordnet et par elevatorstenger 4 som er konstruert av stivt materiale og tillater uttskillingsskjermen 8 hos sjømæren 2 å kunne heves og senkes innenfor avgrensning-ene av sjømæren 2. De elektriske elevatorer som er nødvendi-ge for heving og senking av skjermen 8, blir styrt elektrisk fra en fjernstyrestasjon som vil bli omtalt i det følgende. En bøye 13 er festet til toppartiet av mæren 2 ved hjelp av en kjetting. Til bøyen 13 er der festet en identifikasjon som tilfredsstiller de stedlige kystvakter.

Som et rimelig alternativ, kan der for heving og senking av skjermen 8 benyttes et system med luftballonger (drives med komprimert luft), kabler og trekkorganer. Disse luftballongene og kablene kan også styres fra en fjernstasjon.

Toppen av sjømæren er konstruert i form av en kuppel 12 som ikke slipper gjennom luft. Kuppelen kan være konstruert med andre nødvendige former, dersom det er nødvendig. Denne kuppel holder en luftlomme som fisk som svømmer i det indre av sjømæren 2, har adgang til. Om nødvendig kan kuppelen være hengslet eller fjernet for å gi adkomst for en operatør til det indre av mæren 2. Det indre av den sirkelformede utskil-lingsring omfatter typisk en netting 10, som på fig. 1 er vist i senket posisjon. En eller flere støtteringer 9 er fordelt langs lengden av mæren 2 for å sikre at den over det hele holder sin sylindriske form. Dessuten kan mæren 2 være vektbelastet for å sikre at den forblir i oppreist stilling.

En fiskefelle 16 er plassert ved bunnen av en trakt 14 ved det nedre av sjømæren 2. Denne felle 16 gjør det mulig å fjerne død eller syk fisk fra det indre av mæren 2. Fellen eller slusen 16 skaffer også adkomst til det indre av mæren 1 og et utløp for fjerning av fiskeavføring og avfallsfor. Sjømæren 2 holdes i neddykket stilling ved hjelp av et anker og kjetting 15.

Ved en mer kostbar og innviklet versjon av mæren 2, kan utskillingsringen 8 ha montert vertikalt i sitt indre en annen elevatoraksel 6 som er festet til utskillingsringen 8 ved hjelp av støttestaver 7. Et bevegelig fiskelokaliserings-kamera 18 (skjult) er montert på den annen elevatoraksel 6 i det indre av utskillingsringen 8. Dette kamera kan heves og senkes langs den vertikale lengde av elevatorakselen 6. Kameraet 18 kan også beveges i retning oppover, nedover og si-deveis fra en fjern posisjon, i den hensikt å overvåke spesiell fisk i det indre av sjømæren 2. Kameraet 18 er bygget sammen med et sett av fiskepiler 20 som kan brukes enten til å inokulere spesielle fisker med medisinske midler, eller gjennombore flytende død fisk slik at de vil synke til bunnen av mæren 2. Kameraet 18 og pilene 20 fremgår tydeligere på fig. 5a. Kameraet 18 eller pilene 20 kan utelates i en mindre kostbar utførelsesform av mæren 2.

Slik det fremgår av fig. la, har sjømæren her utskillingsringen 8 plassert i sin øvre posisjon. Nettet 10 er trukket oppover i en kjegleavkortet konisk orientering ved hjelp av en tredje elevatoraksel (ikke vist) eller en ball som er fylt med komprimert luft og som hever eller senker nettet 10 i forhold til fisketønnen 22. Luftboblen bibeholdes ved hjelp av komprimert luft som blir pumpet inn fra et fjerntliggende punkt til mæren under kuppelen 12 gjennom ledninger 26 for tilførsel av trykkluft. Eventuelt, om det måtte være nødvendig, kan luft slippes opp til kuppelen idet trykkluft-ledningen 26 blir ført inn ved bunnen av mæren 2. Dessuten kan luft trekkes ut av kuppelen 12 ettersom dette kreves for justering av nivå. Når nettet 10 blir trukket inn i den opp-overrettede koniske stilling, vil vann-luft-grensesnittet for vannet og luftboblen befinne seg under toppenden av nettet 10, og følgelig vil fisk i det indre av sjømæren 12 kunne svømme fritt inne i størsteparten av det indre av mæren 2. Når det er nødvendig, kan fisken svømme til vann-luft- grensesjiktet i den hensikt å gulpe luft etter behov eller fornye deres luftblærer og derved bibeholde sin likevekt. For til fiskene blir tilført gjennom den øvre ende av kuppelen 12 ved hjelp av en fortilførselsledning 24. Fåret faller gjennom det indre av en fisketønne 22 som er plassert i det indre av toppenden av nettet 2 (ikke vist på fig. la).

Fig. 2 viser i sideriss sjømæren 2 i en begynnende fiskeut-skillingsstilling. Slik det fremgår av fig. 2, er utskillingsskjermen 8 senket langs elevatorakslene 4 til en midt-posisjon i det indre av mæren 2. Nettet 10 er anordnet på en tilnærmet plan måte, med fisketønnen 22 plassert i det midt-re område av nettringen 8 og nettet 10. Fisketønnen 22 og nettet 10 blir beveget oppover og nedover ved hjelp av den

tredje elevator 23. Det retningsgivende og bevegelige fiskeovervåkningskamera 18 er senket uavhengig av tønnen 22 langs den annen elevatoraksel 6 til en posisjon under den vertikale fisketønne 22. I denne posisjon vil der bli slått på lys med lav intensitet, slik det vil bli forklart i det følgen-de. Fisken er oppdradd til å innse at når lysene med lav in-tensistet blir slått på, vil for bli tilført til toppområdet av sjømæren 2 gjennom fortilførselsledningen 24. Derfor vil de sterkeste og sunneste fiskene først svømme oppover gjennom tønnen 22. Om ønsket eller nødvendig kan en bevegelig apertur, som kan justeres for å skaffe en spesiell åpning, være plassert ved bunnområdet av tønnen 22, slik det vil bli forklart i det følgende. Etter at mesteparten av fisken, typisk de sterkere og sunnere fisker, har beveget seg oppover gjennom fisketønnen 22, vil de svake og sykelige fisker fremdeles være igjen i den nedre region av sjømæren 2. Når fiskebestanden er blitt tynnet ut, vil det retningsgivende kamera 18 bli fjernstyrt for å overvåke spesielle individer av for små eller svake fisker. Avhengig av forholdene hos disse fisker, idet de er overvåket hver for seg, kan de enten avlives eller inokuleres med passende antibiotika og lignende ved hjelp av pilene 20 som fra en fjern posisjon kan avfyres mot den spesielle fisk som er på tale. Det bevegelige retningsgivende kamera 18 muliggjør fjernstyring for å

sikre at den spesielle fisk som er utvalg, blir passende gjennomtrenget av den pil som blir avfyrt. Pilen 20 kan avfyres ved hjelp av trykkluft eller en annen passende mekanisme .

Noe som understreker forholdet ved den foreliggende oppfinnelse er et fiskefenomen som er rapportert av P.V. Mikheyev, A.V. Meysner fra All Union Pond Fisheries Moscow Province: "Viktigheten ved berøring med luften i livet hos en regnbue-ørret. Som et resultat av ikke å ha mulighet til å fylle svømmeblæren med luft, vil fisken søke å nå overflaten, mister koordineringen for sine bevegelser og svømmer på sin si-de og vil til slutt legge seg på bunnen, og når fisken ligger lenge på bunnen vil der dannes åpne sår og svulster som vil forårsake dødelighet".

For å skaffe et middel for fisken slik at den kan fornye sin luftblære, er det derfor maktpåliggende at den nedsenkbare mær blir utstyrt med en luftlomme ved toppen (en luftboble) for å sikre at fiskens krav til likevekt kan oppfylles.

Ytterligere observasjoner indikerer at en ung laks kommer til overflaten, gulper luft og returnerer deretter til en vertikal stilling for å svelge. Man har lært at luften blir ført fra spiserøret gjennom lukkemuskelen og inn i svømme-blæren. Der er utført eksperimenter ved innføring av en nål i svømmeblæren hos fisken. I den forbindelse vil fisken avgi luft og mister likevekten. Fisken blir tvunget til å retur-nere til overflaten for på nytt å gulpe luft i et forsøk på å gjenvinne sin likevekt.

Den nedsenkbare sjømær vil ved noen aspekter utnytte i de naturlige vannsamlinger noen av de teknikker og den kjenn-skap som er utviklet ved akvarier og klekkerier, hva angår bibeholdelse av vannkvalitet og næringskrav for fisk og derved simulere en så naturlig omgivelse som mulig.

Laks vil etter naturen ikke vanligvis oppholde seg i grunne vannansamlinger etter foringen og vil typisk befinne seg under det termiske område ("thermocline"). Det er antatt at det å holde fisk på grunne vannsamlinger resulterer i mange skadelige samtidig opptredende kumulative stressfaktorer, f . eks . :

1. Upassende temperatur, saltinnhold og uklarhet.

2. Støy fra overflatevann mot holdeapparatet, spesielt ved storm. Uønsket støy over vannflaten blir også overført til vannet fordi vann er en god lydleder.

3. Høyere lysintensitet.

4. Frykt for overflaterøveri.

5. Påvirkning fra blomstring i overflateplankton.

6. Lavt overflatevanntrykk. Man har mistanke om at det høyere trykk ved dypere vann er nødvendig og spiller en betydelig rolle for laksens sunnhet.

Sjømæren har kapasitet til å innrette seg til ellers dårlige steder hva angår overflatetemperatur, saltholdighet og grum-sethet i forhold til passende steder. På grunn av elveutløp forekommer der en frisk vannlinse som eksisterer over sjø-vannet. Denne linse har en tendens til å bli oppvarmet om sommeren. Dette gjør at overflatevannet får en temperatur på over 20°C i Strait of Georgia, som ligger mellom hovedlandet og Vancouver Island på vestkysten av Canada. Dette var-me, brakkvannaktige vann under sommeren er skadelig for oppdrett av fisk i overflatemærer. Imidlertid er mellomsjiktet også det område hvor zoologisk plankton trives. Man antar at laks som blir klekket i friskt vann, vandrer til havet for å søke overflod av ikke-harskt friskt for (som er nødvendig for riktig fordøyelse og immunbeskyttelse) i form av zoologisk plankton og små fisker som finnes i grunne vannansamlinger. Med en gang fisken har fått mat, returnerer den til dypere, kaldere vann for komfor, beskyttelse og en langsom-mere fullstendig fordøyelse.

Fiskeoppdrettsprosessen styres på følgende måte:

Foring

Proporsjonert for blir hele dagen pumpet inn i mæren gjennom tilførselsrørene (se gittersystemet anskueliggjort på fig. 10). Fortilførselen til luftboblen skaffer en plutselig strøm. Foring på denne måte blir kombinert med et lyd- og lyssystem som er attraktivt for fisken i mæren og gjør dem oppmerksom på at foringstiden er inne. De optimale mengder av for blir bestemt og programmert inn i en datamaskin. Ope-ratøren laster en sats med for inn i en matesilo. En elektrisk motor blir benyttet for å dreie en skrue som pumper for fra stranden til mæren 2 gjennom et rør. Fårtransporten blir hjulpet av gravitasjonkraften mot toppen av mæren. Av-føring og avfall ved bunnen av mæren blir ved hjelp av en hjelpepumpe vasket tilbake til en skjerm på land. Når foringen er begynt, skrur operatøren på sitt overvåkningskamera og kan i den forbindelse bestemme hvor mye får fiskene spis-er, og hvor mye som faller ned gjennom mæren til mærbunnen.

Røveri

En forsterket lydalarm som imiterer en hvallyd, kan benyttes for å skremme fiskerøvere, f.eks. seler. Mærens bunnkonus og toppboble er fortrinnsvis fremstilt av en plastmembran ved små åpninger. Sidene av mæren er dekket med netting som er stramt strukket for å unngå folder. Sidenettingen bør være tildannet av sterk plast, f.eks. nylon som ikke kan bli gjennomgnaget av røvere. En felle eller sluse for døde fisker er plassert ved bunnen av mæren, og benyttes for å fjerne dø fisk. Slusen for død fisk er konstruert for å forhind-re haier som kan bli tiltrukket til den døde fisk.

Vannkvalitet

Komprimert luft blir tilført til luftlommen ved toppen av hver sjømær. Konstruksjonene av sjømæren gjør det mulig for fisken å komme til overflaten av luftlommen, slik det kreves for at de kan bringe deres svømmeblærer i likevekt. Luften tjener også en annen hensikt, ved at den virker som en opp-driftskompensator for mæren. Mæren kan være utført med en eller flere luftbobler eller ballonger, vanligvis festet til den øvre ytre del av mæren. Luft som er pumpet til luftbobl-ene eller ballongene, blir brukt for å heve eller senke mæren til forskjellige sjødybder, slik det er nødvendig for at sjømæren skal kunne forbli innenfor de nødvendige grenser for sjøvannstemperatur og saltholdighet. Alternativt kan en kabel bli festet til bunnen av mæren, og den kan også brukes for mekanisk heving og senking av mæren.

Utskilling

Et separering- eller utskillingsnett er plassert i det indre av mæren. Nettet heves eller senkes ved hjelp av en eleva-tormotor, som fjernstyres av en operatør ved styrestasjonen. Alternativt kan et system med en eller flere luftballonger eller kabler benyttes i det indre av mæren, for heving og senking av utskillingsnettet. Nødvendig luft kan pumpes inn i luftballongene for heving av utskillingsnettet. Videoover-våkningskameraet og tønnen blir også hevet og senket ved hjelp av elevatormotorer som også fjernstyres av operatøren. Dersom det skal tas hensyn til utgifter, kan videokameraet være stasjonært med fjernstyring fra land. Ved drift av sjø-mæren blir fiskene konsentrert ved bunnen av mæren ved senking av utskillings- eller samlenettet. Fiskene blir så tel-let når de svømmer oppover gjennom tønnen for å nå til toppområdet av sjømæren. En åpning med styrbar størrelse i tøn-nen tillater fiskene å passere en og en gjennom åpningen. Fiskene blir ledet til å svømme til toppen av mæren hvor de tror de vil motta mat. Når de passerer gjennom tønnen, vil de påvirke en lysstråle som identifiserer fisken. Et videobånd blir avspilt når fisken passerer gjennom tønnen. Opera-tøren kan deretter tilbakespille båndet i sakte tempo for å bestemme fysiologien for hver enkelt fisk. De større og mer agressive fisker vil være de første til å svømme oppover gjennom tønnen. De mindre og svakere fisker vil normalt bli etterlatt ved bunnen av sjømæren. Åpningen kan deretter luk-kes. Kameraet med skål og vippebevegelse kan deretter brukes for å studere de gjenværende svake og mindre fisker i et redusert område. Der kan da treffes en beslutning med hensyn

til den underliggende grunn for disse mindre eller svakere

fisker. Dersom en fisk dør, vil den falle inn i den neden-forliggende sluse, eller flyte opp. Dersom den døde fisk flyter, vil den bli skutt med en avveiet pil som blir be-tjent ved hjelp av panne- og vippekameraet. Pilen sikrer at den døde fisk synker ned i slusen ved bunnen for fjerning derfra. Hovedfordelen med utskillingsprosessen er at svake og døde fisker blir fjernet fra samlingen med sunne fisker med en passende hyppighet, noe som på sin side reduserer stresset på de sunne fisker. Sunne fisker vil spise opp usunne fisker og derved introdusere eventuelle sykdomsbe-fengte organismer som kan forekomme i de syke fisker. Fraværet av stress ved en grundig vedvarende utskilling, stimulerer vektøkning hos de sunne fisker.

Telemetri

Følere for temperatur, saltholdighet, oppløst oksygen, lys-nivåer, fosfor, nitrat, pH, strøm og dybdetrykk kan fjern-overvåkes og nedtegnes ved operatørstedet. Panne- og vippekameraet kan brukes for identifikasjon av stresset fisk. Det ene eller de flere kameraer i tønnen overvåker fisken etter hvert som de svømmer gjennom tønnen og sender et VHF-signal til en datamaskin ved driftsstedet. Datamaskinens digitali-seringsenhet laster inn et 246.246 binærsett til datamaskinen. Datamaskinprogrammet vil deretter telle antallet av sor-te flekker i settet, beregne en funksjon og bestemme den daglige vektøkning for hver fisk. Ved bruk av statisktisk analyser, kan der fremskaffes et histogram.

Innhøsting

Når fullt utvoksne fisker eller fisk med markedstørrelse skal fjernes, vil samle- eller utskillingsskjermen med åpningen lukket, bli hevet fra bunnen av sjømæren. Det tvinger fiskene til å samle seg ved toppen av mæren. Da kan luftboblen fjernes. Fisken kan da fjernes fra mæren ved bruk av kjent fiskehøstningsutstyr. Eventuelt kan fisken stimuleres til å svømme gjennom et rør inn i pakkefartøyer. Alternativt kan fisken tvinges til å svømme ut gjennom bunnslusen til en transportkasse som er festet til slusen. Transportkassen full av fisk kan deretter transporteres til land for behandling. Veien gjennom bunnslusen er nyttig for fjerning av syke eller svake fisker som deretter kan behandles for sykdom .

Dimensjoner

Volumet av mæren (5 m radius og 20 m dybde) er ca. 1520 m3 , som er tilstrekkelig til å romme 10000 fisker som veier opptil 1,25-1,5 kg. Man antar at et typisk nett for mæren, på grunn av dettes motstand mot begroing, og fraværet av ultra-fiolett lys, kan brukes i ca. 8 år, noe som utgjør ca. 2 ganger levetiden for en standard overflatemær. Det er ønsket med en årlig opprenskning for forlengelse av mærens levetid. Denne levetid bør muliggjøre en produksjon av 12500 kg fisk pr. år i 8 år, dvs. et total på 100 000 kg fisk før mæren fornyes . Fig. 3 viser i perspektiv mæren under fiskeutskillingspro-sessen, i likhet med den på fig. 2, med det unntak at samlenettet 10 er blitt trukket nedover til en invertert kjegleavkortet konisk stilling ved hjelp av tønneelevatorstyringen eller, dersom der benyttes en luftballmekanisme, ved å la luft unnvike fra ballen. Ved denne orientering vil fiskene blir tvunget til å svømme oppover gjennom tønnen inn i det øvre området av mæren 2. Fig. 4 viser i perspektiv den stilling av mæren 2 hvor fisken er blitt høstet fra det indre av mæren 2. Samleringen 8 er ført til sin nederste stilling på elevatorakslene 4, eller ved at luft er unnsloppet fra luftballen dersom en slik mekanisme blir benyttet. Dette tvinger fiskene til å svømme nedover gjennom slusen 16 inni en forskipningsboks 28, som er plassert under fiskeslusen 16. Skipningsboksen 28 som er full av fisk, blir deretter lukket og fjernet for videre behandling av fisken, eller lignende.

Den mær 2 som er vist på fig. 1-4, er typisk senket ned til en dybde på 7-10 m ved mellomsjiktet mellom fisken og salt- vanns-lyslinjen, og holdes på plass ved hjelp av et anker og kjetting 5, eller alternativt til en bunnline som er ført rundt en dreieskive som er festet til bunnen, og deretter ført til land. Dette gir et alternativt middel til styring av nivået for mæren, i forhold til den luftballong-teknikk som er omtalt ovenfor. Avhengig av vannets saltinnhold, temperatur, planktonkonsentrasjoner, såvel som andre betingelser, kan sjømæren heves eller senkes eller taues til andre steder, alt avhengig av hva som kreves for å plasserer mæren 2 i et område som gir optimal fiskeoppdrett. Dybden for mæren 2 kan varieres utover året ettersom det kreves for optimal fiskeoppdrett.

Fig. 5 og 5a illustrerer detaljerte perspektivriss av fiske-tønnen 22 og det retningsgivene kamera 18. Det bevegelige kamera 18, og pilene 20, er montert på en vippbar og dreibar plattform 30, som kan fjernstyres elektrisk. Fisketønnen 22 er slik konstruert at den har en vertikal hul sylindrisk form. Typisk vil fisketønnen 22 måle ca. 1,3 m i diameter. Slik det fremgår av figuren, kan tønnen 22 være forsynt med et par horisontalt og radialt anordnede aluminiumsbokser 32 og 34, som hver for seg rommer et par av fiskeovervåknings-kameraer 36. På fig. 5 er bare det kamera 36 vist, som er montert inne i boksen 34. Kameraet 36 er et typisk video-kamera CCD. Elektriske signaler fra kameraet 36 blir over-ført til en fjernstyrestasjon via kamerakabel-signalutgangen 38. I tønnen 22 befinner der seg også en lyskilde 42 med lav intensitet, som kan slås på og av fra en fjern posisjon i den hensikt å signalisere til fiskene at får pumpes inn i toppområdet av sjømæren 2 via fårtilførselsledningen 24, eller på annen måte. Denne teknikk skaffer en siluett av fisken, som fremskaffer et sterkt kontrastbilde som man kan ta av fisken. Fisken som reagerer på lyset, svømmer oppover gjennom det indre av tønnen 22. Bruken av lyset gjør det mulig å trene opp fisken. Et bevegelig diafragma 40 med en aperturåpning som kan få sin diameter endret, er plassert ved bunnenden av tønnen 22. Størrelsen av aperturen 40 i diagragmaet kan fjernjusteres i den hensikt å styre antallet av fisker som kan bevege seg oppover gjennom fisketønnen 22 i løpet av en gitt tid. På denne måte kan hver fisk overvåkes. Typisk har videokameraet 36 en standard linse for å mi-nimalisere forvrengning og en lysstimulator, slik at den kan fungere effektivt i lys med lav intensitet. De signaler som man oppnår ved hjelp av videokameraet 36, blir opptegnet på VHF-videobånd og kan tilbakespilles i langsomt tempo eller ramme for ramme på en videofremviserterminal for inspeksjon.

Fig. 5b anskueliggjør i detalj en type apparat som kan brukes for å heve og senke tønnen 22 og nettet 8. En nedsenkbar motor 5 som fjerstyres, trekker en kabel rundt en ledeskive 11 for å oppnå nødvendig bevegelse. Fig. 5c anskueliggjør hvordan tønnen 22 blir hevet eller senket langs sporet 23 ved fjernstyring av den nedsenkbare motor 21. Fig. 5d an-skueliggjør fjernstyring av den nedsenkbare motor 7, som brukes for heving og senking av kameraet 18 langs sporet 6.

En mindre kostbar heving og senking kan utføres, om nødven-dig, f.eks. ved et system med luftballer eller -ballonger, kabler og ledeskiver, idet mengden av luft i ballene eller ballongene blir regulert for fremskaffelse av det nivå som er nødvendig.

Fig. 6 viser skjematisk sammenhengen mellom fiskeovervåk-ningsutstyr i det indre av sjømæren 2 og fjernterminalsta-sjonen. Bilder av fisk, vanligvis syke og undervektige fisk, som blir mottatt via det bevegelige kamera 18 som er montert på en vippbar og dreibar plattform 30, blir overført via en kabel og fremvist på en telebilledskjerm 46. Operatøren ved stasjonen kan da bestemme hvorvidt en spesiell fisk skal innpodes for å øke sin vekt, eller behandle en viss sykdom som den aktuelle fisk måtte ha. Alternativt kan der treffes en beslutning, dersom den aktuelle fisk er midlertidig syk, om hvorvidt fisken bør fjernes. De signaler som fremkommer på billedskjermen 46 blir overført til en datamaskin 44.

Dersom mæren er slik utstyrt, vil de data som blir mottatt av det første kamera 35 og det annet kamera 36 montert inne i boksene 32 og 34 på fisketønnen 22, kunne overføres sepa-rat til datamaskinen 44. Ved hjelp av en digitaliser vil datamaskinen lagre informasjonen fra kameraene 35 og 36, og informasjonen kan fremvises på en monitor 50 og beskues av operatøren. En kurve eller et histogram for vektøkning for hver fisk eller hele fiskesamlingen kan trykkes ut i form av en grafisk utskrift 52. På samme måte blir en 512-512 vekt-økningstabulering trykket ut som en vektøknings-utskrift 54. Datamaskinen 44, den vippbare plattform 30, det retningsgivende kamera 18, <aj>er_tuxeji__40 , tønnen 22, og samlesk jermen 8, såvel som andre driftsparametre kan styres ved hjelp av et tastatur, trykknapper og styrespaker ved driftsstasjonen 48, og da av operatøren.

Fig. 7 anskueliggjør skjematisk hvordan de forskjellig kom-ponenter og variable som er knyttet til sjømæren 2, kan overvåkes og styres i den hensikt å maksimere fiskeoppdretts-betingelsene og redusere forekomsten av fiskesykdom og død. Ved å posisjonere mæren 2 på passende dybde i de naturlige sjøvannsamlinger ved den passende lyslinje, vil man redusere uklarheten, som på sin side reduserer sedimentoppbygningen på fiskens gjeller. Dette på sin side reduserer sjansen for opptreden av bakterielle gjellesykdommer. På lignende måte vil muligheten for fiskesykdom bli redusert dersom saltholdighet, temperatur, strøm og lignende blir overvåket og styrt til optimale forhold.

Fordi sjømæren kan senkes til en forhåndsbestemt dybde, vil man unngå urolig, forvirrende og stressfremmende overflatevann. Videre vil man unngå mindre tett ferskt eller brakkvannlignende overflatevann, som typisk samler seg ved overflaten. Fordi mæren 2 blir senket til en optimal dybde, vil plankton og lignende som naturlig blomstrer ved lyslinje-grensesnittet, forekomme i vannet og får strømme gjennom det indre av mæren. Disse optimale betingelser bidrar til opp-bygningen av et sunt immunsystem i fisken.

av det første kamera 35 og det annet kamera 36 montert inne i boksene 32 og 34 på fisketønnen 22, kunne overføres sepa-rat til datamaskinen 44. Ved hjelp av en digitaliser vil datamaskinen lagre informasjonen fra kameraene 35 og 36, og informasjonen kan fremvises på en monitor 50 og beskues av operatøren. En kurve eller et histogram for vektøkning for hver fisk eller hele fiskesamlingen kan trykkes ut i form av en grafisk utskrift 52. På samme måte blir en 512-512 vekt-økningstabulering trykket ut som en vektøknings-utskrift 54. Datamaskinen 44, den vippbare plattform 30, det retningsgivende kamera 18, aperturen 40, tønnen 22, og samleskjermen 8, såvel som andre driftsparametre kan styres ved hjelp av et tastatur, trykknapper og styrespaker ved driftsstasjonen 48, og da av operatøren.

Sluttelig vil telemetrisystemet ved mæren 2 og de tilhørende apparater, eventuelt innbefattet det bevegelige kamera 18 og overvåkningskameraene 35 og 36, skaffe en tidlig advarsel om fiskesykdommer og underutviklet fisk. Ingen av disse viktige parametre er tilgjengelige eller mulige i dag i forbindelse med eksisterende fiskefarmer ved overflaten. Videre er det mulig å kode hver fisk med en passende merkelapp, eller i henhold til utseende, eller ved et annet merke, slik at vektøkningen for hver fisk kan overvåkes på dagsbasis. Syke-lig fisk eller fisk som ikke utvikler seg med den forhånds-bestemte hastighet, og som bevirker stress hos andre sunne fisker, kan passende behandles ved hjelp av medikamenter eller flyttes til en annen mær. Dersom en fisk ikke reagerer og dør kan den fjernes fra det indre av mæren gjennom fiskeslusen 16 eller fra toppen via kuppelen 12. Også her vil det sofistikerte overvåkningsutstyr og det elektroniske utstyr muliggjøre maksimal vektøkning og fiskeproduksjon for sjø-mæren 2 . Fig. 8 viser en plotting med hensyn til graden av fiskevekt-økning over en periode på et år, slik den er oppnådd for hver fisk som overvåkes ved hjelp av kameraene 35 og 36 idet de svømmer oppover gjennom det indre av fisketønnen 22. Den ideelle kurve er i form av en glatt bue. Imidlertid vil i praksis graden av vektøkning være ujevn, avhengig av nærværet eller fraværet av stressbevirkende faktorer, f.eks. røve-re som seler, nærværet av en kiselalge-blomstring, eller fraværet eller reduksjon av plankton som stimulerer graden av vektøkning. Fig. 9 viser perspektivisk et typisk styrepanel som kan inn-befatte en overvåkningskjerm 50, en styrespakstasjon 48, forskjellige anvendelige styreknapper og skiver, og et vanlig datamaskintastatur 53. Disse styringer og anordninger tillater operatøren 55 å overvåke de forskjellige viktige driftskriterier for sjømæren 2 fra en fjernstilling og å gjøre justeringer etter behov.

Sluttelig viser fig. 10 perspektivisk et antall av sjømaerer 2 som er plassert i et gittermønster i naturlige vannsamlinger. Et sett av mærer 2 kan være forbundet ved hjelp av tilførselslinjer 24 og 26, som kan tilføre for og trykkluft til de individuelle mærer 2. Fordi hver enkelt mær 2 er forsynt med individuelle kameraer, eller lignende, vil også ma-rene 2 som en gruppe ville kunne mates av felles tilførsels-linjer, og kan styres fra en eneste fjernplassert driftsstas jon .

Som det vil forstås for fagfolk på området i lys av den for-anstående beskrivelse, er mange endringer og modifikasjoner mulige innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse uten at man derved fraviker oppfinnelsens ånd og omfang. Følgelig skal oppfinnelsens omfang forstås i henhold til det som er definert i de følgende krav.

Claims

1. Apparat for oppdrett av fisk i en lukket omgivelse i naturlige vannansamlinger, omfattende: a) organer for å innelukke og holde fisken i et avgrenset område i naturlig forekommende vannsamlinger, b) organer for å fore fisken inne i stengselet, c) organer for å overvåke vekstraten for hver fisk som holdes i stengselet, og d) organer for å vedlikeholde en luftlomme inne i stengselorganene.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved organer for utskilling eller oppsamling av fisk inne i stengselsorganet.

3. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at luftlommen får tilført luft gjennom et rør som forbinder apparatet med land.

4. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter organer for å føre fisk ut fra stengselsorganet.

5. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at utskillingsorganet innbefatter en om-hegning gjennom hvilken fisken som skilles ut, kan svømme på en kontrollert måte.

6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at omhegningen er utstyrt med et kamera som kan opptegne et bilde av hver fisk når denne svømmer på en kontrollert måte gjennom omhegningen.

7. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at stengselsorganet har vanngjennomtrenge-lige vegger som muliggjør vann å sirkulere fritt inn i og ut av stengselsorganene.

8. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at toppartiet av stengselsorganene ikke slipper gjennom luft, og er i stand til å bibeholde en luftlomme deri.

9. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at utskillingsorganene omfatter en vann-gjennomtrengelig bane som kan heves og senkes sammen med om-hegningsorganet.

10. Apparat som angitt i krav 9, karakterisert ved at utskillingsorganet heves og senkes ved hjelp av i det minste en luftball, idet luftvolumet i ballen blir tilført og styrt ved hjelp av et rør som forbinder luftballen med land.

11. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at stengselsorganene er festet til et anker og holdeorganer, som styres fra land og muliggjør at stengselsorganene kan posisjoneres på en bestemt dybde i en naturlig vannsamling.

12. Apparat som angitt i krav 11, karakterisert ved at stengselsorganene er utstyrt med føler-organer for måling av saltholdighet, uklarhet, lysnivå og temperatur i det vann som stengselsorganet er plassert i.

13. Fremgangsmåte for oppdrett av fisk i et avgrenset område for naturlig vann, omfattende følgende trinn: a) å posisjonere fiskestengselsorganer i en naturlig vannsamling på et sted som optimaliserer sunnhet og vekt-ø kningsgraden hos de fisker som er avgrenset av stengselsorganene , b) å fylle stengselsorganene med fisk og tilfø re fiskefor til fisken i stengselsorganene, c) å bestemme temperatur, saltinnhold og lysnivå for det vann som de fiskeinneholdende stengselsorganer befinner seg i, og d) å bevege stengselsorganene etter behov for opti-maliserings av fiskeoppdrettsforhold.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at den fisk som oppdrettes i stengselsorganene, blir overvåket individuelt etter et programmert system i den hensikt å bestemme sunnheten og den periodiske vektøkning hos hver fisk.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at usunn fisk kan vaksineres med medisinske stoffer i den hensikt å behandle den sykdom som fisken er rammet av.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at fisk som er midlertidig syke eller død fisk blir fjernet fra stengselsorganene periodevis.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at der bibeholdes en luftlomme i stengselsorganene i den hensikt å muliggjø re for fisken i stengselsorganene, å gulpe luft etter behov for å bibeholde sunnhet og likevekt.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at lokasjonen av de fiskestengende organer kan bestemmes og styres fra en fjerntliggende drifts-stasjon.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at foringen av fisken i stengselsorganene, kan styres fra en fjerntliggende driftsstas jon.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert ved at for bibeholdelse av luftlommen blir trykkluft tilført stengselsorganene og styrt fra en fjern posisjon i forhold til stengselsorganene.