NO854388L - Herdbart belegningspreparat. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører belegningspreparater som kan herdes ved omgivelsestemperaturer. Spesielt vedrører den slike preparater som er basert på en umettet kondensasjonspolymer med spesifisert struktur sammen med en forbindelse som bærer nukleofile grupper av spesifisert type.

Det er allerede blitt foreslått å benytte, som en mekanisme for herding ved tverrbinding av visse umettede addisjons-polymerer, en addisjonsreaksjon mellom en aktivert etylenisk dobbeltbinding og en nukleofil gruppe som inneholder et aktivert hydrogenatom. Den praktiske anvendelse av denne reaksjon for å herde preparater involverer spesielt å anvende, som de reaktive materialer, en polymer som inneholder a,3~umettede karbonyl-grupperinger og forbindelser som inneholder en flerhet av aminogrupper. Således er det i US-patentskrifter nr. 4.251.597 og 4.303.563 beskrevet belegningspreparater som omfatter en poly(akryloksy)-forbindelse sammen med en addisjons-polymer som bærer en flerhet av terminale og/eller utstikkende primære eller sekundære amingrupper. I US-patentskrifter nr. 4.299.867 og 4.373.008 er beskrevet analoge preparater hvor addisjonspolymeren bærer en flerhet av substituerte oksazolidin-grupper istedenfor frie amingrupper. Under innvirkning av atmosfærisk fuktighet hydrolyseres oksazolidingruppene for å frigi frie aminogrupper som så omsettes med poly(akryloksy)-forbindelser som også er til stede. I hvert av de ovennevnte patentskrifter oppnås poly(akryloksy)-forbindelsen, såsom etylenglykoldiakrylat eller trimetylolpropan-triakryloksy-propionat, eller alternativt en forbindelse med polymer struktur, ved omsetning av en hydroksylgruppeholdig polymer såsom en polyester eller en polyeterpolyol, med en forbindelse som inneholder en akryloksygruppe, såsom akrylsyre. I alle disse polymere poly(akryloksy)-forbindelser inneholdes de aktiverte etyleniske dobbeltbindi.nger i grupperinger som enten er terminale i eller stikker ut fra polymer-ryggraden.

Vi har nå funnet at belegningspreparater som ved hjelp av ovennevnte addisjonsreaksjon har den verdifulle egenskap å

herde ved eller nær romtemperatur, kan dannes ved å bringe sammen en kondensasjonspolymer som inneholder aktiverte dobbeltbindinger i polymer-ryggraden, og en forbindelse som bærer minst tre primære aminogrupper eller minst tre tiolgrupper.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et herdbart belegningspreparat som omfatter: (i) en kondensasjonspolymer i hvilken polymer-ryggraden i hvert molekyl gjennomsnittlig inneholder minst én aktivert umettet gruppering med formelen

hvor R er hydrogen, et halogen eller en alkyl- eller arylgruppe, og (ii) en forbindelse som bærer minst tre primære aminogrupper, hvorav én eller flere kan være i latent form, som senere definert, eller en forbindelse som bærer minst tre tiolgrupper. Kondensasjonspolymerer som er egnet som komponent (i) i preparatene, inkluderer spesielt polyestere som oppnås på kjent måte ved omsetning av en dikarboksylsyre med formelen

eller et esterdannende derivat derav, med én eller flere polyoler.

Spesielt egnede dikarboksylsyrer med formel (II) er maleinsyre og fumarsyre, og egnede esterdannende derivater av disse inkluderer de tilsvarende lavere alkylestere, f.eks. metyl-

eller etylestere, og, når det dreier seg om maleinsyre, det tilsvarende.aldehyd. Egnede polyoler inkluderer dioler såsom etylenglykol, propylenglykol, 1,3-propandiol, butylenglykol, 1,4-butandiol, 1,6-heksandiol, neopentylglykol, trioler såsom glycerol, trimetylolpropan, trimetyloletan, 1,2,6-heksantriol, tetroler såsom pentaerytritol og høyere polyoler såsom sorbitol. Blandinger av hvilke som helst av to eller flere av disse polyoler kan anvendes. Istedenfor, eller i tillegg til en polyol, så kan det med dikarboksylsyren omsettes en forbindelse som inneholder to eller flere epoksygrupper, f.eks. en epoksy-harpiks av den type som oppnås ved omsetning av bisfenol-A med epiklorhydrin. I dette tilfelle inneholder den resulterende polyester en hydroksylgruppe som er umiddelbart tilstøtende til hver estergruppering i hvilken resten i epoksyforbindelsen deltar.

I tillegg til den umettede dikarboksylsyre med formel (II) kan reaktantene hvorfra polyesteren dannes også inkludere én eller flere polykarboksylsyrer, f.eks. mettede alifatiske dikarboksylsyrer såsom ravsyre, glutarsyre, adipinsyre og sebacinsyre, og aromatiske polykarboksylsyrer såsom ftalsyre, i.sof talsyre, teref talsyre og trimellittsyre . Esterdannende derivater av slike syrer, f.eks. ftalsyreanhydrid, kan anvendes istedenfor de frie syrer. De relative andeler som anvendes av dikarboksylsyren (II) og hvilken som helst annen polykarboksylsyre, bør imidlertid velges slik at det ovenfor definerte krav om et gjennomsnitt på minst én rest av dikarboksylsyren (II)

pr. polyestermolekyl, blir tilfredsstillende. Dette betyr med andre ord at vanligvis bør minst 20%, og fortrinnsvis minst 50% av esterbindingene i polymer-ryggraden til polyesteren stamme fra dikarboksylsyren (II) . De samlede andeler av de totale hydroksylgruppe-bærende reaktanter i forhold til de totale karboksylgruppe-bærende reaktanter kan varieres i samsvar med prinsipper som er velkjente på polyester-fagområdet. Det vil vanligvis bli. anvendt et svakt til moderat overskudd

av polyolreaktanter slik at det dannes en polyester med lavt syretall. Også de relative andeler av reaktanter med funksjon-alitet (med hensyn til enten hydroksyl- eller karboksylgrupper) større en to vil bli regulert, igjen som velkjent på fagområdet, for å unngå dannelse av gelatinert materiale. Det kan anvendes konvensjonelle reaksjonstemperaturer, f.eks. i området 100 til 300°C. Omsetningen kan omønskes utføres i nærvær av et løsningsmiddel, spesielt ett, såsom xylen, som har evne til å danne en azeotrop med reaksjonsvannet.

I uttrykket "polyester" inkluderer vi også uretan-ester-polymerer som tilfredsstiller ovennevnte definisjon. Slike polymerer kan dannes ved omsetning av en dikarboksylsyre (II), én eller flere polyoler og et polyisocyanat, eventuelt éammen med én eller flere av de andre polykarboksylsyrene som er nevnt ovenfor. I disse polymerer tar polyisocyanatet effektivt plassen til alt eller deler av den annen polykarboksylsyre, og blir betraktet som ekvivalent med denne ved valg av de relative andeler av reaktantene hvorfra uretan-ester-polymeren avledes. Egnede polyisocyanater inkluderer tolylendiisocyanat, heksametyl-endiisocyanat, i.soforondii socyanat, dif enylmetandiisocyanat og xylendiisocyanat.

Ved dannelse av uretan-ester-polymeren kan alt utgangs-materiale, innbefattet polyisocyanatet, omsettes sammen på

den vanlige måte ved konvensjonell polyesterfremstilling. Alternativt kan alle utgangsmaterialer, unntatt polyisocyanatet, omsettes sammen i. et første trinn for å danne en "basis"-polyester med høyt hydroksyltall, fulgt av et trinn hvor en andel av hydroksylgruppene i. denne omsettes med polyisocyanatet.

I både polyester- og uretan-ester-polymerene, som ovenfor nevnt, kan det omønskes være til stede autooksyderbare grupperinger som stammer fra tørrende eller halvtørrende olje-fettsyrer, og slike syrer er inkludert i de utgangsmaterialer hvorfra polymerene blir dannet. Egnede syrer inkluderer fettsyrene fra linfrøolje, soyabønneolje, tallolje, solsikke-olje, safflorolje og rapsfrøolje. De resulterende alkyder eller uretanalkyder fremviser, i. tillegg til den opprinnelige hurtige herding som fås av omsetningen med komponent (ii) i preparatene i. henhold til oppfinnelsen, en ytterligere saktere herding som involverer innvirkning av atmosfærisk oksygen, såsom fremvist ved konvensjonelle luft-tørkende belegningspreparater .

Komponenten (ii) i preparatene kan, som foran angitt,

være en forbindelse som bærer minst tre primære amingrupper, eller en slik forbindelse hvori én eller flere av slike grupper er til stede i. latent form. Med "latent form" mener vi at hver angjeldende gruppe er i form av et derivat som er i stand til å gå tilbake til en primær aminogruppe under de forhold som preparatet utsettes for for at herding skal foregå.

Forbindelser som er nyttige som komponenter (ii) inkluderer slike av de alifatiske, cykloalifati.ske og aromatiske serier som inneholder tre eller flere primære aminogrupper. Eksempler på slike forbindelser inkluderer tris-(2-aminoetyl)amin, N (Cr^CI^Nr^) ^ , og produktene fra "Jeff amine"-seri.ene fremstilt av Jefferson Chem. Co. og med den generelle struktur

hvor A er resten av en ali fatisk triol og x, y og z er hele tall hvis sum kan variere mellom 5 og 85. Forbindelser som også er nyttige som komponenten (ii), er slike hvor én eller flere av minimalt tre primære aminogrupper er til stede i latent form som et ketimin- eller aldimin-derivat dannet ved kondensasjon av en primær aminogruppe med et keton såsom aceton, metyletylketon, metylisobutylketon eller cykloheksanon, eller med et aldehyd såsom acetaldehyd eller propionaldehyd. På denne måte blir den primære aminogruppe omdannet til en gruppering med formelen hvor R-^er en alkylgruppe og R2er hydrogen eller en alkylgruppe. I et tilfelle hvor polyami.net også kan inneholde hydroksylgrupper i. form av grupperinger med strukturen HOC - CNH9, kan disse på lignende måte omsettes med et keton eller et aldehyd for å gi oksazolidin-grupperinger med formelen

hvor R^og R2har de samme betydninger som tidligere. Hvilken som helst av disse latente eller "blokkerte" primære aminogrupper hydrolyseres lett tilbake til de tilsvarende frie grupper i nærvær av vann. Andre former av latente aminogrupper som kan anvendes inkluderer chelatderi.vater og salter derav.

Egnede forbindelser som inneholder tre eller flere primære aminogrupper kan dannes ved å forene molekyler som inneholder mindre enn tre slike grupper, men inneholder andre funksjonelle grupper såsom sekundære aminogrupper eller hydroksylgrupper. Dersom de primære aminogrupper er blokkert ved ketimin- eller aldimin-dannelse, som ovenfor nevnt, kan de andre funksjonelle grupper så bindes sammen gjennom en polyfunksjonell ko-reaktant såsom et polyisocyanat eller et polyepoksyd. Således kan dietylentriamin omdannes til bis-ketimin ved omsetning med metylisobutylketon, og så kondenseres via den gjenværende frie sekundære aminogruppe med et polyisocyanat eller et polyepoksyd. Det resulterende kondensasjonsprodukt inneholder minst fare latente aminogrupper, og det kan anvendes direkte som komponent (ii ) , siden ketimin-blokkeringsgruppene lett kan fjernes ved innvirkning av atmosfærisk fuktighet når preparatet i henhold til oppfinnelsen blir utbredd som en film. Alternativt kan kondensasjonsproduktet utsettes for et separat hydrolysetrinn hvorved de frie primære aminogrupper blir gjenopprettet. Ved dannelse av kondensasjonsproduktet kan det være ønskelig å anvende et'overskudd av polyisocyanatet eller polyepoksydet for å sikre fullstendig omsetning av ketiminet. Kondensasjonstrinnet kan så umiddelbart etterfølges av omsetning av produktet med en lavere alkohol såsom butanol for å eliminere hvilke som helst gjenværende frie isocyanat- eller epoksyd-grupper.

Forskjellige andre måter å fremstille egnede sterkt funksjonelle aminkomponenter (ii) vil klart fremgå for fagfolk på området. For eksempel kan 3mol-andeler av et di-primært amin såsom 1,6-heksandi ami.n, omsettes med 1 mol-andel av en lavere alifatisk ester av maleinsyre, såsom dimetylmaleat.

Det første molekyl av diami.net adderes til dobbeltbindingen i esteren og de andre to molekyler bevirker aminolyse av ester-gruppene, og dette resulterer i dannelse av et triprimært amin.

De mer komplekse typer av amin-komponenten (ii) som er beskrevet, er generelt foretrukket fremfor de enklere typer på grunn av at de har lavere flyktighet, lavere toksisitet og bedre forlikelighet med polyesterkomponenten (i). Imidlertid kan egnetheten for hvilket som helst polyamin i et spesielt tilfelle lett bestemmes ved forsøk.

Istedenfor å være en forbindelse som bærer minst tre primære aminogrupper, kan komponenten (ii.) være en forbindelse som bærer minst tre tiolgrupper. Et eksempel på en slik forbindelse er en som har den generelle struktur

hvor n er 1 eller 2 og R er en alifatisk hydrokarbylgruppe. Dette produkt selges av Diamond Shamrock Corp. under navnet "Capcure 3-800" (registrert varemerke). En annen slik for-

bindelse som er tilgjengelig i handelen er pentaerytritol-tetrakis(merkaptopropionat), C(CH2O.CO.CH2CH2SH)4.

Omsetning mellom kondensasjonspolymer-komponenten (i.) og komponenten (ii), i det tilfelle hvor den sistnevnte inneholder frie primære aminogrupper, foregår spontant og hurtig ved romtemperatur. Når komponenten (ii) inneholder primære aminogrupper i latent form, vil det for initiering av omsetningen være nødvendig med innvirkning av et visst ytre middel hvorved gruppene blir frigitt. Som allerede nevnt kan dette være innvirkning av atmosfærisk fuktighet som virker når det blir utbredt en film av preparatet. Slik fuktighet vil medføre hydrolyse av primære aminogrupper som er blitt blokkert ved ketimin-, aldimin- eller oksazolidin-dannelse. Når komponenten (ii) inneholder tiolgrupper, er det vanligvis ønskelig å inn-føre en katalysator for å sikre omsetning méd komponenten (i). Egnede katalysatorer er f.eks. tertiære aminer såsom trietylamin.

Belegningspreparatene kan i. prinsippet blandes sammen enten som "to-pakhing" eller som "én-pakning", i avhengighet av den anvendte form for komponent (ii), men når det er involvert latente primære aminogrupper som lett hydrolyseres, kan spille-rommet for tillaging av én-pakningspreparater i praksis være begrenset til slike som er av klare, upigmenterte materialer, siden det er meget vanskelig å oppnå pigmenter i fullstendig fuktighetsfri tilstand. Foreliggende preparater er av spesiell interesse i to-pakket, pigmentert form for anvendelse som underbelegninger ved ny overflatebehandling av biler og i luft- og marine-bransjen, hvor det er liten eller ingen mulighet for oppvarming ved påføring for å herde belegningen. Slike under-belegningspreparater kan enten være av grunnings/polerings-type, for påføring på substratet i en relativt tynn film som klar-gjøring for den etterfølgende påføring av en toppbelegning, eller av en grunnings/fyllstoff-type som påføres tykkere og er i stand til å nivellere ut små overflate-uregelmessigheter og mangler på substratet. Nå for tiden er disse underbelegnings-preparater vanligvis av to-pakningstype basert på en hydroksylgruppeholdig akrylharpiks eller polyesterharpiks med et polyisocyanat. Preparatene i henhold til oppfinnelsen har en positiv fordel overfor disse ved at man unngår anvendelse av polyisocyanater under omstendigheter ved påføring hvor riktige hjelpe- midler for behandling av toksiske mellomprodukter ikke er tilgjengelige.

I preparatene i henhold til oppfinnelsen blir vanligvis den umettede kondensasjonspolymer-komponent (i) og amin- eller tiol-komponenten (ii) omsatt sammen i slike andeler at det tilveiebringes tilnærmet én amino- eller tiolgruppe for hver dobbeltbinding som er til stede. Det kan anvendes et under-skudd av komponent (ii) dersom detønskes en redusert herdegrad for preparatet, men det er foretrukket å anvende minst ca.

0,5 amin- eller tiolgruppe for hver dobbeltbinding.

Preparatene vil vanligvis, i tillegg til komponentene (i) og (ii) og eventuelt ett eller flere pigmenter og/eller fyllstoffer, inneholde ett eller flere løsningsmidler såsom slike som konvensjonelt anvendes i belegningsindustrien, f.eks. xylen, etylacetat, butylacetat, metylisobutylketon, propylenglykol-monometyleter og propylenglykol-monometyleteracetat.

De kan også inneholde andre konvensjonelle malings-additiver såsom fyllstoffer, myknere, flyt-reguleringsmidler og absorpsjonsmidler for ultrafiolette stråler.

Når preparatene påføres på et substrat under normale forhold med hensyn til temperatur og fuktighet, blir de tilstrekkelig herdet til å tåle overpåføring av en toppbelegning innen 2 timer. Herdingen er vanligvis i alt vesentlig fullstendig innen en periode på 10-20 timer. Herdingen kan om ønskes, og hvor det er praktisk gjennomførbart, påskyndes ved å utsette den påførte belegning for en moderat forhøyet temperatur, f.eks. i området 60-80°C.

I forbindelse med deres anvendelse som underbelegninger

for ny overflatebehandling av bilkarosserier, som allerede nevnt, har preparatene den fordel at de gir filmer som har utmerket bestandighet mot angrep av bensin eller løsningsmidler, i tillegg til deres egenskap til å kunne motta overbelegning etter bare en kort herdeperiode. Preparatene er imidlertid verdifulle for påføring på en stor mangfoldighet av andre substrater, innbefattet andre metallstrukturer og gjenstander såsom fly, skip og hjemme- eller landbruks-utstyr, og gjenstander dannet av tre og plast.

Oppfinnelsen blir belyst med de følgende eksempler, i hvilke deler er basert på vekt.

Eksemler

Polyester- tilvirkninq I

Den følgende blanding av ingredienser:

ble omsatt ved 150-210°C i nærvær av 30 deler toluen i en periode på ca. 5 timer, inntil syretallet til produktet var falt til tilnærmet 28 mg KOH/g. Mens polyesteren fremdeles var varm ble den fortynnet ved tilsetning av 176 deler xylen, og ble så hensatt for avkjøling.

Polyester- tilvirkning II

Den følgende blanding av ingredienser:

ble omsatt ved 150-220°C i nærvær av 30 deler toluen i en periode på ca. 6 timer, inntil syretallet til produktet var falt til tilnærmet 18 mg KOH/g. Før polyesteren ble avkjølt, ble den fortynnet ved tilsetning av en blanding av 599. deler xylen og 599 deler butylacetat.

Polyester- tilvirkning III

En blanding av 190 deler av et epiklorhydrin-bisfenol-A-kondensat ("Epikote"<®>828 fra Shell Chemicals Co.), 58 deler fumarsyre, 83 deler xylen og 83 deler metylisobutylketon ble oppvarmet sammen ved 120°C i 2 timer i nærvær av, som katalysator, 2,5 deler av N,N-dimetyl-kokosamin ("Armeen"<®>DMCD fra Armour Chemical Co.). Den resulterende polyester ble ytterligere fortynnet før avkjøling ved tilsetning av 138 deler propylenglykol-monometyleter.

Polyamin- tilvirkning A

En blanding av 87 deler diketimin dannet ved kondensasjon av dietylentriamin og metylisobutylketon, og 62 deler av et epiklorhydrin-bisfenol-A-kondensat ("Epikote" 828) ble oppvarmet i 123 deler metylisobutylketon ved 90°C i 3 timer.

Polyamin- tilvirkning B

En blanding av 36 3 deler av di.ketimi.net beskrevet i tilvirkning A ovenfor, og 300 g av en 75%ig løsning i 50:50 xylen:etylenglykol-monoetyleteracetat av heksametylendiiso-cyanat-trimer ("Desmodur"<®>N fra Bayer Chemicals Co.) i en løsningsmiddelblanding bestående av 263 deler av metylisobutylketon, 246 deler xylen og 50 deler etykenglykol-monoetyleter-acetat, ble rørt ved romtemperatur i. ca. 45 minutter. Da omsetningen var fullstendig, ble eventuelle frie isocyanatgrupper som var igjen i produktet, ødelagt ved tilsetning av 100 deler n-butanol ved romtemperatur.

Polyamin- tilvirkning C

En blanding av 36 3 deler av diketi.mi.net beskrevet i tilvirkning A ovenfor, og 387 deler av et trimetylolpropan/tolylendiisocyanat-reaksjonsprodukt ("Desmodur L" fra Bayer Chem. Co.) i en løsningsmiddelblanding bestående av 263 deler metylisobutylketon, 300 deler xylen og 129 deler etylacetat ble rørt ved romtemperatur i ca. 4 5 minutter. Da omsetningen var fullført ble eventuelle gjenværende frie isocyanatgrupper i produktet ødelagt ved tilsetning av 100 deler n-butanol.

Polyamin- tilvirkning D

En blanding av 87 deler av 1:6-heksan-diamin, 43 deler dimetylmaleat og 190 deler toluen ble oppvarmet ved 100°C i 6 timer. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og det gjenværende produkt ble gjenoppløst i en blanding av 86 deler toluen og 86 deler etanol.

Po ly amin E

Dette var tris-(2-aminoetyl)amin, N(CH2CH2NH2)3.

Polytiol Y

Dette var produktet "Capcure 3-800", markedsført av Diamond Shamrock Corporation og referert til i. den foregående omtale.

Tilvirkning og testing av belegningspreparater

Polyesterne og polyaminene beskrevet ovenfor ble blandet sammen ved de kombinasjoner og andeler som er vist i tabell I nedenfor, ved inkorporering av et løsningsmiddel, også som vist. Hver blanding ble utbredt på en glassplate ved anvendelse av

en 200 ym spreder, og den resulterende film ble hensatt for å lufttørkes i 16 timer.

Hver film ble så utsatt for tester på hårdhet og bensin-og løsningsmiddel-bestandighet, med de resultater som er vist i tabell II nedenfor.Hårdhet ble målt ved Erichsens pendel-test. Bensinbestandighet ble bestemt ved å anbringe en bensin-gjennombløtet pute på filmen, så la puten være der, dekket i 1 time, hvoretter filmen undersøkes. Løsningsmiddel-bestandighet ble vurdert ved å telle antall dobbeltgnidninger med en pute, gjennombløtet i metyletylketon, som filmen kunne tåle uten skade.

Tilberedning og testing av sammenlignings-belegningspreparater

Sammenligningspreparat 9

Dette preparat representerer et konvensjonelt isocyanat-herdet akryli.sk system.

En hydroksylgruppeholdig akrylisk kopolymer ble dannet ved kopolymerisering av en monomerblanding med følgende sammen-setning:

i løsning i en 2:1 xylen/etylenglykolmonoetyleteracetat-blanding ved ca. 140°C i nærvær av en peroksyd-katalysator.

Et sammenlignings-belegningspreparat ble fremstilt ved å blande 13,52 deler av den ovenfor beskrevne akryliske kopolymer med 4,54 deler av "Desmodur" N, 0,14 del av en dibutyltinndi-laurat-katalysatorløsning (0,5% i xylen), 0,10 del av en sink-oktoat-katalysatorløsning (2,2% i 9:91 white spirit/butylacetat) og 4,20 deler butylacetat.

Sammenligningspreparat 10

Dette produkt representerer et system som herder ved den samme addisjonsreaksjon som den som benyttes ved oppfinnelsen, men et hvor polyesteren inneholder umettethet i terminale eller utstikkende grupper istedenfor i polymer-ryggraden, som beskrevet i de US-patentskrifter som det er referert til ovenfor.

En hydroksylgruppeholdig polyester ble fremstilt fra de følgende ingredienser:

ved å omsette dem ved 150-190°C i nærvær av 30 deler toluen i en periode på ca. 5 timer, inntil syretallet til produktet var falt til tilnærmet 4 mg KOH/g. Polyesteren ble så omsatt med 100 deler akrylsyre i. nærvær av 2 deler tert.-butylkatekol ved

oppvarming ved 190°C i 6 timer. Det endelige produkt hadde et syretall på 3 mg KOH/g. Det ble fortynnet ved tilsetning av 334 deler xylen.

Et sammenlignings-belegningspreparat ble fremstilt ved å blande 10,00 deler av det ovenfor beskrevne produkt med 6,13 deler av polyamin B, beskrevet ovenfor, og 2,85 deler xylen.

Hvert av preparatene 9 og 10 ble påført på glassplater, hensatt for å lufttørkes og testet på den måte som er beskrevet ovenfor for blandingene 1-8. Testresultatene er angitt i tabell II nedenfor.

Polyester- tilvirkning IV

En blanding av 19,8 deler mellittsyreanhydrid, 516,0 deler av "Dianol" 33 fra Akzo Chemie, og 123,6 deler maleinsyre-anhydrid ble omsatt sammen inntil syretallet var falt til 15 mg/KOH/g ikke-flyktig. Produktet ble så fortynnet til et ikke-flyktig innhold på 50% med en l:l-blanding av xylen og propylenglykol-monometyleter. ("Dianol 33" er antatt å ha strukturen

Polyamin- tilvirkning F

(i) Et ketimin ble fremstilt ved å blande 278,0 deler dietylentriamin, 583,0 deler cykloheksanon og 2 89,0 deler xylen, og så oppvarme blandingen ved 164°C i 5 timer, ved fjerning av 111,0 deler vann. (ii) En blanding av 155,8 deler av "Desmodur" N 3300 fra Bayer, 250,0 deler av ketiminløsningen fremstilt i (i) ovenfor,

168,5 deler propylenglykol-monometyleteracetat og 99,8 deler xylen ble hensatt for omsetning ved romtemperatur i 30 minutter. Det ble så tilsatt 45,0 deler n-butanol for å ødelegge hvilke som helst gjenværende frie isocyanatgrupper.

Polyamin- tilvirkning G

(i) En blanding av 500 deler av "Epikote"<®>828 fra Shell Chemicals, oppløst i 400 deler xylen, og 62,1 deler av "Synprolam"® 35N3 fra I.CI. PLC, oppløst i 100 deler butylacetat, ble oppvarmet ved 50°C i 6 timer. (ii) En blanding av 443,8 deler av produktet fra tilvirkning G-(i) og 250,0 deler av ketiminløsningen fremstilt i F(i) ovenfor, sammen med 112,5 deler propylenglykol-monometyleteracetat, ble oppvarmet ved 80°C i. 5 timer.

("Synprolam" 35N3 har strukturen R-NH(CH2)3NH2, hvor R er en C13-ci5-alkylgruppe).

Polyamin- tilvirkning H

En blanding av 130,4 deler av "Epikote" 155 (en epoksydert fenolharpiks) fra Shell Chemicals, 243,5 deler av ketimin-løsningen, fremstilt som i del (i) i tilvirkning F ovenfor, 153,5 deler propylenglykol-monometyleteracetat og 86,5 deler xylen ble oppvarmet ved 110°C i 3 timer.

Polytiol Z

Denne var pentaerytritol-tetrakis(merkaptopropionat), C(CH2O.CO.CH2CH2SH)4.

Tilvirkning og testing av belegningspreparater

Polyester IV beskrevet ovenfor ble pigmentert på konvensjonell måte og ble så blandet etter tur med hver av polyamin-tilvirkningene F, G og H og polytiol Z, hvor volumkonsentra-sjonen av pigment i hver blanding var 50%. De mengder av polyester og polyamin som ble anvendt, er vist i tabell III nedenfor. Hver blanding ble ved sprøyting påført på stål-plater, ved anvendelse av en enkelt- og en dobbelt-løpet sprøytepistol slik at det ble en total filmtykkelse på ca. 75 ym. De resulterende filmer ble hensatt for å lufttørkes i

2 timer.

Hver tørket film ble så testet på hårdhet og løsningsmiddel-bestandighet på den ovenfor beskrevne måte. Resultatene er angitt i. tabell III, sammen med, som sammenligning, de tilsvarende resultater for et konvensjonelt preparat av typen isocyanat-herdet hydroksyakryl.

Claims (10)

1. Herdbart belegningspreparat, karakterisert ved at det omfatter:(i) en kondensasjonspolymer i hvilken polymer-ryggraden i hvert molekyl gjennomsnittlig inneholder minst én aktivert umettet gruppering med formelen

hvor R er hydrogen, et halogen eller en alkyl- eller arylgruppe, og (ii) en forbindelse som bærer minst tre primære aminogrupper, hvorav én eller flere kan være i form av et derivat som har evne til å gå tilbake til en primær aminogruppe under de herdeforhold som preparatet utsettes for, eller en forbindelse som bærer minst tre tiolgrupper.

2. Preparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at kondensajonspolymeren (i) er en polyester oppnådd ved omsetning av en dikarboksylsyre med formelen

eller et esterdannende derivat derav, med én eller flere polyoler eller forbindelser som inneholder minst to epoksygrupper.

3. ' Preparat i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at dikarboksylsyren, eller derivat derav/ er valgt blant maleinsyre, fumarsyre, maleinsyre-anhydrid og de lavere alkylestere av maleinsyre og fumarsyre.

4. Preparat i henhold til hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at forbindelsen (ii) er tris-(2-aminoetyl)amin, N(CH2 CH2<NH>2 )3•

5. Preparat i henhold til hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at forbindelsen (ii) har den generelle struktur

hvor A er resten av en alifatisk triol og x, y og z er hele tall hvis sum ligger i området 5-85.

6. Preparat i henhold til hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at forbindelsen (ii) har den generelle struktur

hvor n er 1 eller 2 og R er en alifatisk hydrokarbylgruppe.

7. Preparat i henhold til hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at forbindelsen (ii) er pentaerytritol-tetrakis(merkaptopropionat), C(CH2 0.CO.CH2 CH2 SH)4 .

8. Preparat i henhold til hvilket som helst av kravene 1-3,

6 og 7, karakterisert ved at komponenten (ii) .inneholder tiolgrupper og at preparatet inkluderer et tertiært amin som katalysator.

9. Preparat i henhold til hvilket som helst av kravene 1-8, karakterisert ved at kondensasjonspolymeren (i) og forbindelsen (ii) tilsammen er anvendt i slike andeler at det tilveiebringes ca. 1,0 amin- eller tiolgrupper for hver dobbeltbinding som er til stede.

10. Substrat, karakterisert ved at det er belagt med et preparat i henhold til hvilket som helst av kravene 1-9.