NO844211L - Anordning og fremgangsmaate for innfoering av roerviklinger i en broenn - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet en forbedret innfringsanordning (60) for kveilerr (50) til behandling av en brønn (20) ved innføring av kveilerret (50) i denne slik at man kan sirkulere fluider gjennom brønnen (20) og har mulighet til å rotere kveilerøret (50) for utførelse av boreoperasjoner. Anordningen (60) kan sette kveilerøret (50) i bevegelse i lengderetningen, samtidig med rotasjonsbevegelsen. Det er også beskrevet en fremgangsmåte til

Description

Foreliggende oppfinnelse angår betjening av brønner ved

hjelp av rørslynger og mer bestemt en anordning og en fremgangsmåte til rotasjon av en rørslynge i en brønn når det skal utføres operasjoner nede i denne.

Det har i mange år vært vanlig praksis å innføre et sammenhengende oppviklet rør (velkjent i industrien som "rørslynge")

i en brønn for å kunne foreta arbeidsoperasjoner som medfører sirkulasjon av behandlingsvæsker så som vann, olje, syre, korrosjonshindrende midler, rensevæsker, varm olje og lignende væsker. Rørslyngen som er sammenhengende i stedet for skjøtt sammen, blir ført inn i og ut av en brønn med en sammenhengende bevegelse av røret ved hjelp av en innføringsanordning for dette. Dette foregår meget hurtigere enn innføring av sammen-skjøtte rør hvis gjengeforbindelser krever meget tid ved sammenskruing og når de skrus fra hverandre, d.v.s. ved mon-tering og demontering. Innføringsanordninger for rørslynger er velkjente i olje-og gassindustrien.

Rørslynger blir ofte benyttet for å sirkulere rensevæsker gjennom en brønn for å fjerne sandbroer eller andre hindringer. Ofte er slike sandbroer og andre hindringer meget vanskelige

og fra tid til annet umulige å fjerne fordi man ikke har muligheter til å rotere rørkveilen slik at denne borer ut slike hindringer. Driller av turbo-typen er benyttet, men de har vist seg å utvikle utilstrekkelige dreiemomenter for mange jobber.

Det er derfor ønskelig å kunne foreta boreoperasjoner i

brønner ved hjelp av en rørslynge som hurtig kan innføres i og tas ut fra en brønn og som kan roteres for å utføre forskjellige og ønskede boreoperasjpner, så som fjernelse

av hindringer og som også kan utføre de vanlig operasjoner som bare krever sirkulasjon av væsker.

Teknikkens stand som er knyttet til foreliggende oppfinnelse innbefatter US patentnr.:

US patent nr. 3.285.485 beskriver en anordning for håndter-ing av rør o.l. Denne anordning kan innføre et oppviklet rør i en brønn gjennom passende<:>tetningsmidler, så som en utblåsningssikring eller strippeanordning og er i alminde-lighet betegnet som en rørslyngeinjektor.

US patent nr. 3.313.346 beskriver fremgangsmåter og anordninger for arbeid i en brønn ved hjelp av en rørslynge.

US patent nr. 3.690.136 beskriver en anordning for anvendelse sammen med en rørslyngeinjektor for både å styre og rette ut rørslyngen. Anordningen styrer rørslyngen mellom kveilen og injektoren med minst mulig permanent deformering og deretter rettes rørkveilen ut når permanent deformering finner sted.

US patent nr. 3.559.905 beskriver en forbedret rørslynge-injektor med kjededrivmekanisme som innbefatter ikke bare det vanlige endeløse drivkjede med gripeputer som skal gripe rørslyngen, men som også har en endeløs rullekjede med bane for å redusere friksjonen mellom banen og trykkbjelken, slik at man får et: godt grep på rørslyngen, noe som krever færre hestekrefter for drift av banene. Dette patent beskriver også fremgangsmåter og anordninger for innføring av rør-slyngen i og for uttak av denne fra en brønn, uten at rør-slyngen deformeres permanent. Dette har naturligvis intet å gjøre med foreliggende oppfinnelse, men injektoren med rullekjede i banen tilsvarer injektoren i henhold til oppfinnelsen som er en forbedring.

US patent nr. 3.754.474 beskriver en forbedret gripepute

for anvendelse på et bane-eller drivkjede i en rørslynge-

injektor.

US patent nr. 3.215.203 viser og beskriver en anordning for stramning av et sammensatt rør i en brønn mot trykket i denne. Et styrerør benyttes for å hindre at røret knekker under store søylebelastninger. Strammeanordningen innbefatter både stillestående og bevegelige hydraulisk drevne gripere av en type som kan anvendes sammen med foreliggende oppfinnelse.

US patent nr. 4.085.796 viser og beskriver en strammeanordning, svarende til det som er beskrevet i det ovenfor angitte US patent nr. 3.215.203. I tillegg beskriver dette patent en kileanordning som skal opprettholde aksial innretning av stemplene i de tilhørende hydrauliske sylindere.

US patent nr. 3.216.731 viser og beskriver en anordning som innbefatter en rekke strippere, mottrykkregulatorer og av-lastningsventiler som er innrettet til å sette ned høye brønntrykk ved å sørge for et trykkfall over hver stripper i rekken, slik at røret kan innføres i en brønn med et over-flatetrykk som er langt større enn det man betrakter som trygt ved vanlige stripperanordninger.

US patent nr. 4.251.176 viser og beskriver en anordning for innføring av et rør i en brønn. Dette utstyr er vist anvendt sammen med stillestående gripere av den generelle type som er vist i US patebt br. 3.215.203 ovenfor og som kunne benyttes i anordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse. US patent nr. 3.191.450 viser og beskriver en fluidumdrevet rørroterende anordning som kan anvendes sammen med foreliggende oppfinnelse.

US patent nr. 3.191.981 og 3.865.408 viser og beskriver tettende fiskerør av en type som kan benyttes til kobling av et sammensatt rør til rørslyngen for betjening av en brønn som forklart i forbindelse med foreliggende oppfinnelse. Intet ved teknikkens stand som søkeren har kjennskap til viser eller antyder anordninger og/eller fremgangsmåter som gjør det mulig å innføre en lengde av en rørslynge i en brønn ved hjelp av en rørslyngeinjektor og deretter rotere røret mens dette befinner seg i brønnen. Heller ikke blir det innenfor teknikkens stand foreslått å

føye til et sammensatt rør til den øvre ende av rørslyngen for å øke dens inntrengning i brønnen for å rotere rør-strengen for ikke å snakke om bevegelse av denne opp og ned i brønnen.

Foreliggende oppfinnelse går ut på forbedrede rørslynge-injektorer som kan innføre rørslyngen i en brønn og som har midler for rotasjon av rørslyngen mens den befinner seg i brønnen. Oppfinnelsen angår videre anordninger med midler for tilføyelse av et sammensatt rør til den øvre ende av rørslyngen for å øke dens rekkevidde i brønnen og for rotasjon av røret og/eller rørslyngen mens den blir hevet eller senket i brønnen. I tillegg angår oppfinnelsen forskjellige fremgangsmåter til innføring av en lengde av rørslynge i en brønn og for rotasjon av rørslyngen, samt for tilføyelse av et sammensatt rør ved den øvre ende av rørslyngen, for å øke dennes rekkevidde i brønnen.

Det er derfor en hensikt med denne oppfinnelse å komme frem til en forbedret anordning for innføring av en rørslynge med midler for rotasjon av lengden av rørslyngen i en brønn.

En annen hensikt er å komme frem til midler for feste av

et sammensatt rør til den øvre ende av rørslyngen for å

øke rørslyngens rekkevidde til en større dybde i brønnen.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en anordning avden beskrevne art med midler for rotasjon av røret mens dette beveger seg opp eller ned i brønnen. Dessuten er det en hensikt å komme frem til en rørformet hylseanordning for utstyr av den beskrevne art der anordningen kan omgi rørslyngen eller røret og kan gripe sammen med rørslyngeinjektoren, idet hylseanordningen har en griper som er svingbart anbragt og idet det finnes midler for rotasjon av griperen for derved å rotere det rør denne holder og rørslyngen som henger fra røret mees hylseanordningen holdes av rørslyngeinjektoren.

En annen hensikt er å komme frem til en anordning med midler for begrensning av arbeidsslaget for hylseanordningen når denne beveges opp og ned av injektoren.

Det er videre en hensikt å komme frem til en anordning av den beskrevne art der denne drives av hydraulisk fluidumtrykk og der anordningen til begrensning av arbeidsslaget innbefatter en grenseventilanordning drevet med hydraulisk fluidumtrykk.

Ennu en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte til innføring av en rørslynge i en brønn ved hjelp av en rørslyngeinjektor, for deretter å rotere rør-slyngen i brønnen.

Nok en hensikt er å komme frem til en fremgangsmåte til inn-føring av en rørslynge i en brønn i en ønsket lengde med avkutting av røret og med tilkobling ved dettes øvre ende av et sammensatt rør som så roteres for å rotere rørslyngen i brønnen.

En annen hensikt er å komme frem til en fremgangsmåte av

den beskrevne art der en rørformet hylse anbringes rundt den øvre del av rørslyngen eller røret og gripes i rørslynge-injektoren for bevegelse av rørslyngen opp eller ned i brønnen.

Ennu en hensikt er å komme frem til en fremgangsmåte der hylsen bærer midler for rotasjon av røret eller rørslyngen som stikker gjennom denne.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte

trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under hen-visning til tegningene der: Figur 1 skjematisk viser en brønn med påmontert utstyr for innføring av en rørslynge,

figur 2 viser skjematisk et bruddstykke svarende til figur 1, men i større målestokk og med rørslyngen i ferd med å

bli innført i brønnen,

figur 3 viser det samme som figur 2, men med rørslyngen vist med en koblingsanordning ved sin øvre ende,

figur 4 viser, sett fra siden og delvis i snitt, med noen deler fjernet, en sveiset forbindelsesanordning som forbinder en rørlengde med den øvre ende av rørslyngen,

figur 5 viser det samme som figur 4, der en koblingsanordning er festet uten sveising,

figur 6 viser et snitt tatt etter linjen 6-6 på figur 5,

figur 7 viser det samme som figur 3, men med kjededrivmekanismen for innføringsenheten fof rørslyngen åpnet og med den øvre endedel av rørslyngen rettet ut,

figur 8 viser det samme som figur 7, men med hylsen løftet opp i den åpne kjededrivmekanisme nedenfra,

figur 9 viser det samme som figur 8, men med hylsen i anlegg mot kjededrivmekanismen og med en griper og en rotasjonsanordning montert på den øvre ende av hylsen,

figurene 10A og 10B, sett sammen, viser det samme som figur 9, men med en svivel og en slange tilkoblet den øvre ende av rørslyngen eller røret som er forbundet med slyngens øvre ende slik at fluider kan drives inn i brønnen gjennom rørslyngen,

figur 11 viser skjematisk en hydraulisk anordning for begrensning av hylsens arbeidsslag,

figur 12 viser et koblingsskjerna for endel av den hydrauliske krets til drift av anordningen til begrensning av arbeidsslaget på figur 11,

figur 13 viser, sett ovenfra, en todelt plate som direkte begrenser hylsens bevegelse oppad i innføringsenheten,

figur 14 viser et snitt tatt etter linjen 14-14 på

figur 11,

figurene 15A og 15B viser sammen det samme som figur 9,

men gjengir hylsen, rotasjonsanordningen og griperanord-ningen før de monteres, idet de senkes inn i rørslyngens innføringsenhet ovenfra, mens kjededrivanordningen ennu ikke er åpnet for å motta hylsen,

figur 16 viser, sett fra siden og delvis i snitt, med noen deler fjernet, innføringsanordningen for rørslyngen i henhold til oppfinnelsen med denne i inngrep med rørslyngen,

figur 17 viser et snitt tatt etter linjen 17-17 på figur 16,

figur 18 viser et snitt tatt etter linjen 18-18 på figur 16, men med hylsen på plass,

figur 19 viser det samme som figur 16, men med hylseanordningen i inngrep med innføringsanordningen for rørslyngen og

figur 20 viser et snitt tatt etter linjen 20-20 på figur 19.

På figur 1 er det vist en brønn 20 som betjenes på en måte og ved anvendelse av den anordning som skal beskrives i det følgende.

Brønnen 20 er forsynt med overflateutstyr med forbindelser eller et grenrør 24 med en hovedventil 25, toppvetil 26, vingventiler 27 og 28 og en strupeanordning for regulering av brønnen på vanlig måte. Anordninger for utførelse av foreliggende oppfinnelse er:montert på toppen av grenrøret 24. Anordningen muliggjør innføring av et arbeidsverktøy 40

i brønnen 20 på en rørslynge 50 som kan settes i rotasjon i brønnen. Det finnes midler for tilkobling av et sammensatt rør ved den øvre ende av rørslyngen og for jevn senkning og/eller hevning av rørslyngen mens den er i rotasjon. Denne anordning innbefatter som vist på figur 1, en BOP stabel 34 for tetning rundt rørslyngen eller røret for å hindre at brønnfluider unnviker, en trefot 35 som har vindus-lignende åpninger mellom benene 36 der man har adgang til den nedre ende av rørslyngen for utskiftning av arbeids-verktøyene, f.eks. verktøyet 40, etpar stasjonære kile-anordninger 44 som skal holde rørslyngen mot bevegelse i lengderetningen opp eller ned, en innføringsanordning 60

for rørslyngen, hvilken anordning har en kranarm 62,

en heis 63 og heiseline 64, en arbeidsplattform eller arbeidskurv 65 og en støttearm 66 for rørslyngen. En kveil med rørslynge 70 er anbragt i en passende avstand fra brønnen og rørslyngen 50 føres fra kveilen inn i innføringsanordningen 60 for rørslyngen. Et hylselegeme 75 omgir rør-slyngen 50 og henger ute av veien i en stilling under inn-føringsanordningen 60 som vist. Ehstoppplate 76 bærer hylselegemet 75 i den stilling som er vist. Et styrerør 78 omgir rørslyngen og er ved sin nedre ende festet til de stasjonære kiler 44, mens den øvre del stikker oppad gjennom hylsen 75. Dens øvre ende vil alltid være teleskopisk innført i hylsen. Dermed vil styrerøret hindre rør-

slyngen i å knekke når den drives inn i brønnen mot et even-

tuelt trykk i denne, ved hjelp av innføringsanordningen.

Den viktige del av rørslyngens innføringsanordning 60 er den mekanisme som driver rørslyngen 50 inn i og ut av brønnen gjennom BOP enhetene. Denne mekanisme innbefatter en drivmekanisme 80 av kjedetypen som skal gripe rørslyngen og mekanismen drives av en kraftkilde 82 som omfatter passende hydrauliske motorer og overføringer (ikke vist). Hydraulisk drivmedium under trykk tilføres fra en kraftenhet (ikke vist)

som er tilkoblet de hydrauliske motorer gjennom passende slanger (ikke vist). Når drivmekanismen 80 av kjedetypen drives i en retning blir rørslyngen drevet inn i brønnen ogn^rmekanismen reverseres, trekkes rørslyngen ut fra brønnen.

En rekke ben 83 benyttes for å stille inn rørslyngens inn-føringsanordning 60 i en viss avstand fra de stasjonære kiler 44 for å gi plass til lagring og drift av hylsen 75. Heisen 63 og kranarmen 62 benyttes bl.a. til å løfte rørseksjoner for å koble disse til eller fra den øvre ende av rørslyngen i brønnen, alt etter behov.

En rekke stag eller kabler 84 har sine øvre ender festet til anordningen som vist og deres nedre ender forankret igrunnen på vanlig måte for å stabilisere den høye konstruksjon i den vertikale stilling.

På figurene 2 og 3 ser man rørslyngens innføringsanordning 60 benyttet til innføring av rørslyngen 50 i brønnen 20 på

figur 1. Når arbeidsverktøyet 40 på den nedre ende av rørslyngen er kommet til den dybde der det er behov for rotasjon av rørslyngen, settes de stasjonære kiler 44 i virksomhet for å bære rørslyngen, mens innføringsanord-

ningens grep på rørslyngen oppheves, rørslyngens støttearm 66 svinges ut av veien og rørslyngen kuttes. Deretter blir en gjenget forbindelsesanordning 100 festet til den øvre

ende av den del av rørslyngen som stikker opp fra brønnen som vist på figur 3, slik at et sammensatt eller gjenget #ør kan tilsluttes for å øke lengden alt etter behov.

Som et alternativ kan man, hvis man på forhånd kjenner

den dybde der arbeidet skal utføres i en brønn, kutte rør-slyngen på forhånd til den riktige lengde og en gjenget forbindelsesanordning 100a kan sveises fast som vist på figur 4.

På figur 4 er den gjengede forbindelsesanordning 100a vist med en nedad åpen boring 101 som er begrenset som vist ved 102 slik at det dannes en skulder 103. Rørslyngen 50 er ført opp i den åpne boring 101 og i anlegg mot skulderen 103, hvoretter den er sveiset fast med en trykktett omløpende sveis 104. Den øvre ende av den innsnevrede boring 102

er innvendig gjenget ved 106 for tilkobling av et rør 110 som vist.

Kutting av rørslyngen på forhånd og feste av forbindelsesanordningen som vist på figur 4, kan muligens spare betydelig tid på brønnområdet og er å foretrekke fremfor å kutte rørslyngen og sette på plass forbindelsesanordningen på stedet.

Hvis rørslyngen på den annen side må kuttes på brønnområdet, f.eks. når arbeidsdybden ikke er kjent på forhånd, kan rør-slyngen innføres i brønnen og når man har nådd en dybde da rørslyngen skal settes i rotasjon, f.eks. når man har støtt på en sandbro eller en annen hindring som eksempel, kan rørslyngen kuttes. Dette kan gjøres med en baufil etterat de stasjonære kiler 44 er satt i virksomhet og etterat man har avlastet trykket i rørslyngen.

Hvis brønnen har trykk over atmosfæretrykket og ikke kan luftes til atmosfæren, må en tilbakeslagsventil f.eks. en vanlig tilbakeslagsventil 120 (fig. 1) benyttes i rørslyngen under det sted der den skal kuttes. Tilbakeslagsventilen blir normalt innstallert som vist på figur 1 mellom den nedre ende av rørslyngen 50 og den øvre ende av arbeids-verktøyet 40. Det anbefales at tilbakeslagsventilen innstalleres enten man antar at det er behov for det eller ikke.

Etter kutting av rørslyngen med baufil, må røret rettes over et passende stykke. I tillegg må enden av røret gjøres klar for anbringelse av den ikkesveisede koblingsanordning 100b som er vist på figurene 5 og 6. Enden av rørslyngen må da files glatt eller pusses med smergelduk eller lignende. Enden av røret må også forsynes med et hakk på en måte svarende til det som er vist "ved "125-Utform-ningen av hakket kan foregå ved først å bore et hull gjennom røret nær ved den avkuttede ende, hvoretter det gjenværende materiale sages ut for å danne hakket 125.

Forbindelsesanordningen 100b omfatter et hus 130 med en boring 131 som er utvidet ved 132 for å oppta avsmalnende kiler 133 som er forspendt med fjærmidler, f.eks. en fjær-skive 134 for å drive tennene 135 slik at de biter i utsiden av rørsløyfen 50. Boringen 131 er innvendig gjenget som vist ved 136 forrå oppta den nedre gjengede ende av den øvre stubb 137. En tetningsring 136a forsegler denne sammenskrudde forbindelse. Den øvre stubb 137 har en boring 138 som er utvidet ved 139 ved den nedre ende for å danne en nedadvendt skulder 140, og den øvre ende er innvendig gjenget som vist ved 132 for å oppta den nedre gjengede ende av rørseksjonen 110. Den øvre stubb stikker ned forbi den innvendige gjenge og en eller flere tapper 143 er sveiset fast i radielle åpninger i veggen slik at deres indresender stikker inn i boringen 139 som vist på figur 6. En passende tetningsring, f.eks. tetningsringen 144 er anbragt i en innvendig fordypning i legemet 130 som vist for å tette mellom stubben og rørslyngen. Den be-handlede ende av rørslyngen blir helt innført i den nedre ende av forbindelsesanordningen og den blir vridd om nød-vendig for at utsparingene 125 skal gripe sammen med de innadrettede tapper 143. Kilene 133 som er fjærbelastet vil automatisk bite i rørslyngen og tetningsringen 145 vil ligge tettende an mot rørslyngen automatisk. Forbindelsesanordningen 100b vil som man forstår, tåle betydelig trykk, strekkbelastning og vridningspåkjenninger.

Forbindelsesanordningen 100 av en egnet form, f.eks. en fastsveiset forbindelsesanordning 100a eller en ikke sveiset forbindelsesanordning 100b, festet til den øvre ende av den utrettede rørslynge som vist på figur 7, kan kjededrivmekanismen 80 i innføringsanordningen åpnes helt og hylselegemet 75 kan da løftes i stilling slik at det gripes av kjededrivmekanismen 80. Figur 80 viser hylselegemet 75 løftet på denne måte. Hylselegemet 75 omgir rørslyngen 50 som allerede forklart.

Hylselegemet 75 løftes inntil dets øvre ende ligger godt over innføringsanordningen 60, og deretter lukkes kjededrivmekanismen 80 i innføringsanordningen 60 rundt hylselegemet slik at dette blir fast grepet mellom de to kjeder 81a og 81b, som vist på figur 9. En rotasjonsordning 200 blir deretter festet til den øvre ende av hylselegemet 75 ved hjelp av en passende kobling 210, fortrinnsvis en solid union f.eks. den velkjente sammenskrudde Graylock union som fåes fra Gray Oil Tools of Houston, Texas. Rotasjonsanordningen 100 blir drevet av en hydraulisk motor 220 med et kjedehjul 222 for drift av kjeder 224,

for dermed å rotere den roterbare indre del 228 av rotasjonsanordningen i huset 230. En kilegriper 300 er festet til den øvre ende av den roterbare del 228 i rotasjonsanordningen 200 ved hjelp av bolter 232 som vist. Hydrauliske slanger (ikke vist) er festet til drivanordningen 310 med stempel/sylinder for griperen 300 og fluidumtrykk som tilføres gjennom denne benyttes til å bringe griperen i inngrep med rørslyngen, hvoretter de stasjonære kiler

44 frigjøres. Det skal påpekes at de to stasjonære kiler

44 og griperen 300 (som vanligvis betegnes som en glide-

kile) kan være identiske. De hydrauliske slanger blir så frikoblet fra griperen 300 og forbundet med motoren 220

i rotasjonsanordningen 200. Rørslyngen kan da roteres inne i hylselegemet 75 av rotasjonsanordningen 200. Ved å sette igang drivmekanismen 80 i innføringsanordningen 60, kan rørslyngen løftes eller senkes mens den samtidig roteres.

Det er klart at rørslyngen kan beveges opp eller ned,

også mens den ikke roterer.

Griperen 300 kan tilsvare kileanordningen som er vist og beskrevet i US patent nr. 3.215.203. Rotasjonsanordningen 200 kan være lik eller svare til den som er vist i US patent nr. 3.191.450.

I mange tilfeller behøver det ikke være nødvendig å la griperen 300 gripe sammen med rørslyngen fordi senkning av rørslyngen i brønnen vanligvis stanses før den har oppnådd boredybde eller arbeidsdybde. I slike tilfeller vil så snart hylsen og dens rotasjonsanordning og griperen er montert på plass i innføringsanordningen en lengde av røret 110 bli skrudd inn i forbindelsesanordningen 100 og strammet til. Innføringsanordningen settes så igang for å løfte hylsen

og griperen griper da sammen med røret 110 over forbindelsesanordningen 100, mens de stasjonære kiler 44 frigjøres og rotasjonsanordningen 200 startes opp om det ønskes, mens innføringsanordningen trer i virksomhet for å senke rør-slyngen. Det kan være ønskelig å senke rørslyngen ved å

føye til ytterligere rørseksjoner inntil arbeidsdybden er nådd før man setter rørslyngen i rotasjon.

Det er noen ganger ønskelig å pumpe behandlingsvæske, f.eks. vann, olje eller andre fluider ned gjennom rørslyngen idet den blir satt i rotasjon og/eller beveget opp og ned i brønnen. For dette formål er en svivel, f.eks. svivelen 400, tilkoblet den øvre ende av røret 110 som vist på figur 10A eller den kan være koblet direkte til den øvre ende av rørslyngen om nødvendig via forbindelsesanordningen 100. Svivelen 400

kan bæres av heisen 63 og linen 64. Svivelen 400 har en fluidumslange 410 tilsluttet enten på siden eller til den øvre ende, alt etter oppbygningen av svivelen. Den annen ende av slangen 410 er forbundet med et forråd av behandlings-fluidum under trykk (ikke vist) f.eks. en pumpe slik at fluider kan tvinges inn i brønnen gjennom rørslyngen. Svivelen gjør det mulig å rotere det tilsluttede rør mens svivelen henger ikke roterbart over røret på vanlig måte.

Da hylselegemet 75 har begrenset lengde, kan rørslyngen 50

og røret 110 beveges av innføringsanordningen bare noen dm i hvert arbeidsslag. Den kan beveges nedad inntil den nederste stilling i innføringsanordningen er nådd og på samme måte kan den beveges oppad inntil den øvre stilling i inn-føringsanordningen nåes. Disse øvre og nedre endestillinger av hylsen bestemmes fortrinnsvis av passende begrensningsanordninger f.eks. en begrensningsventil med en rulleføler som er i anlegg mot utsiden av hylsen, i forbindelse med anordninger, f.eks. en fordypning, en skulder, en finger,

en kam eller lignende som bæres av hylsen slik at når hylsen når sin øvre eller nedre stilling vil grenseventilen bli påvirket og stenge av tilførselen av drivmedium til innføringsanordningens drivmekanisme og dermed stanse bevegelsen av hylsen.

Hylselegemet 75 kan være laget av et rør med etpar motstående, utvendige ribber som strekker seg omtrent over hele rørets lengde og med midler ved minst en ay endene for"feste av rotasjonsanordningen 200. Hylselegemet 75 er vist på figurene 11, 18 og 20, der.det er utført med et stort sett kvadratisk tverrnsitt med en langsgående ribbe 75a utformet ved hvert hjørne som er stort sett halvsirkelformet i snitt. Den kon-vekse halvsirkulære flate på ribbene har en radius som i det vesentlige tilsvarer radius for rørslyngen 50 og røret 110 og kjededrivmekanismen 80 har gripeblokker 81c som er innrettet til å gripe disse avrundede flater på enten røret eller rørslyngen eller på hylselegemet. Kjededrivmekanismen 80 griper motstående halvsirkulære ribber på hylselegemet 75 og kan bevege hylselegemet opp og ned etter ønske.

Langsgående bevegelse av hylsen kan begrenses av en hvilken som helst passende innretning som forklart tidligere for å unngå støt ved endene av arbeidsslaget. En av de foretrukne måter å begrense slik bevegelse på, gjør bruk av grenseventiler som vist skjematisk på figurene 11-12 og som nu vil bli forklart.

Hylselegemet 75 er forsynt med minst et par motstående, langsgående halvsirkulære ribber 75a som ender kort før den øvre ende av legemet og den øvre ende av hver av disse ribber er avskrånet innad og oppad for å danne en kamflate 75b og for å danne den nedre ende av en utsparing 75c. Minst en av ribbene 75a er forsynt med en utsparing 75d og denne utsparing danner en kamflate som vist ved 75e. Utsparingen 75d ligger selvfølgelig i en avstand under utsparingen 75c.

Etpar kamstyrte, fjærpåvirkede,to-stillings, to-veis grenseventiler 450 og 460 er montert på rørslyngens innførings-anordning 60 slik at deres kamfølgere eller ruller 452 og 462 kan samvirke med kamflåtene 75b og 75e. Når nu hylselegemet beveger seg tilstrekkelig langt ned, kan kamfølgeren 452 bevege seg ut i utsparingen 75c og grenseventilen 50 vil bli kastet om av sin fjær 454 fra åpen stilling (vist) til stengestilling (ikke vist). Når ventilen 450 på denne måte blokkerer for passasje av fluidet, stenger den av til-førselen av drivmedium til drivanordningen 82 og derfor til kjededrivmekanismen 80 og stanser den nedadgående bevegelse av hylselegemet 75. Når hylselegemet så igjen beveger seg opp, vil kamflaten 75b komme i anlegg mot og trykke inn kamrullen 452, noe som vil koble om ventilen 450 tilbake til åpen stilling (vist).

Den nedadgående bevegelse av hylsen blir stanset ved ut-kobling av den hydrauliske drivanordning 82 i innføringsanordningen før hylsen slår mot bunnen. Dermed unngås unødvendige og kanskje skadelige slag og støt.

På lignende måte vil kamrullen 462 når hylselegemet 75 beveger seg tilstrekkelig langt opp, gripe sammen med utsparingen 75d og grenseventilen 460 vil bli kastet om av sin fjær 464 fra åpen stilling (vist) til stengestilling (ikke vist). Når ventilen 460 på denne måte blokkerer for passasje av fluidum, stenger den for tilførsel av drivmedium til kjededrivmekanismen 80 som forklart tidligere og stanser hylselegemets bevegelse oppad. Når hylselegemet igjen beveger seg nedad,vil kamflaten 75e komme i anlegg mot og trykke inn kamrullen 462 og vil kaste om ventilen 460 tilbake til dens åpne stilling (vist).

På figur 12 vil man se hvorledes grensebryterene 450 og 460 styrer strømmen av hydraulisk drivmedium under trykk til drivanordningene 82 i innføringsanordningen 60.

På figur 12 blir den hydrauliske motor 470 som er en del av drivanordningen 82 for kjededrivmekanismen 80 tilført drivmedium gjennom fluidumgrener 472 og 476 som er koblet mellom motoren 470 og reguleringsanordninger (ikke vist) som på

sin side er tilsluttet en drivfluidumkilde (ikke vist) f.eks. en hydraulisk pumpe. Reguleringen (ikke vist) benyttes for å rette drivmedium gjennom kretsen 472, 476 i en valgt retning slik at hylsen beveger seg opp eller ned etter ønske.

Begge grenseventiler 450 og 460 er vist i åpen stilling slik de naturligvis vil være når hylsen er i en mellomstilling som vist på figur 11.

Bevegelse nedad av hylsen finner sted når drivmediet rettes gjennom kretsen 476, 472 imot utviserretningen som vist på figur 12. Drivmedium vil da komme gjennom ledningen 472 og gjennom grenseventilen 450 for å drive motoren 470.- For-brukt drivmedium kommer ut fra motoren 470 gjennom en ledning 476 og grenseventilen 460, såvel som gjennom en omkoblings-ledning 477 og tilbakeslagsventil 478, tilbake til en tank (ikke vist). Når imidlertid kamfølgeren 452 for grenseventilen 450 kommer inn i utsparingen 75c på hylsen, vil grenseventilen 450 gå over fra sin åpne stilling til stengt stilling og drivmedium kan ikke passere gjennom grenseventilen 450 til motoren 470. Heller ikke kan drivmedium komme gjennom omledningen 473 fordi tilbakeslagsventilen 474 ikke vil tillate strømning i denne retning. Motoren 470 vil dermed stanse og hylsens bevegelse nedad vil hurtig opphøre uten vibrasjoner.

Grenseventilen 460 forblir åpen som vist.

For å få hylsen til å bevege seg i den motsatte retning, d.v.s. bevege seg oppad, ledes drivmedium gjennom kretsen 476, 472

i urviserretningen. Drivmedium kan da passere gjennom ledningen 476 og grenseventilen 460 til motoren 470/ Utløp-

ende medium kommer fra motoren 470 gjennom ledningen 472,

men da grenseventilen 450 på dette tidspunkt er stengt, kan utløpende medium ikke passere gjennom den. Mediet kan imidlertid omledes ventilen 450 ved at det strømmer gjennom omledningen 473 og gjennom tilbakeslagsventilen 474. På denne måte kan motoren 470 arbeide i motsatt retning for å drive hylsen oppad.

Når hylsen beveger seg oppad, vil kamflaten 75b på denne forskyve grenseventilen 450 tilbake til åpen stilling (vist).

Når hylsen 75 nærmer seg begrensningen av dens bevegelse oppad, vil kamfølgeren 462 på grenseventilen 460 komme inn i utsparingen 75d på hylsen og dette får grenseventilen 460 til å forskyve seg til stengestilling og stenge av tilførselen av drivmedium til motoren 470. Dette stanser hylsen bevegelse oppad fordi drivmedium hverken kan passere gjennom ventilen 460 eller gjennom omledningens tilbakeslagsventil 478.

Bevegelse av hylsen blir så reversert ved å reversere strøm-ningsretningen for drivmediet. Drivmedium blir dermed rettet gjennom kretsen 472, 476 mot urviserretningen som tidligere. Drivmedium passerer gjennom ledningen 472 og den nu åpne grenseventil 450 til motoren 470. Utstrømmende drivmedium fra motoren 470 passerer gjennom ledningen 476 og ledes uten-om den stengte grenseventil 460 ved hjelp av omledningen 477 og gjennom tilbakeslagsventilen 478. Straks hylsen 75

har beveget seg noe ned, vil kamflaten 75e på hylsen komme i anlegg mot kamrullen 462 på grenseventilen 460 og vil føre til at ventilen 460 omkastes til åpen stilling der fluidum kan passere.

På denne måte kan kretsen på figur 12 benyttes til å styre hylsens bevegelse opp og ned og begrense denne bevegelse i hver retning.

Direkte begrensningsanordninger kan også finnes for å begrense hylsens bevegelse i lengderetningen ved hjelp av kjededrivmekanismen for rørslyngens innføringsanordning.

Man ser lett at unionkoblingen 210 eller rotasjonsanordningen 200 ikke kan komme inn i den øvre ende av innføringsanordningen. Det vil derfor ikke være noen mulighet for at hylsen kan bevege seg for langt ned i innføringsanordningen eller falle ned i denne.

Videre stikker den nedre ende av hylselegemet 75 gjennom slagplaten 76. Platen 76 ses på figur 13. Den består av to halvdeler 76a og 76b. De to halvdeler danner sammen en sirkulær plate med en firkantet åpning 76c gjennom senteret og en rekke bolthull 76d er fordelt nær kanten. De to halvdeler av platen er plassert rundt hylselegemet slik at dette blir riktig orientert, hvoretter de to halvdeler boltes til inn-føringsanordningen under dennes kjededrivmekanisme 80, som

vist på figurene 1 og 9.

Hylselegemet er utstyrt med en utvendig flens 77 i det minste ved den nedre ende og fortrinnsvis med en tilsvarende flens 77' også ved den øvre ende. Det er fordelaktig å utforme flensen eller flensene på samme måte som et Graylock nav. Dette gjelder særlig ved den øvre ende av hylselegemet fordi dette må festes til den nedre ende av rotasjonsanordningen 200. Navet vil passe til Graylock klemmen som er den ytre del av Graylock unionen 210. På denne måte kan hylselegemet lages symmetrisk med begge ender like. Hvis dette gjøres,

må naturligvis en andre utsparing svarende til utsparingen 75d, anordnes slik at grenseventilen 460 vil tre i virksomhet og begrense nedadrettet bevegelse av hylsen hvis eller når hylselegemet vendes rundt.

Navet eller flensen 77 kan, fordi det er større enn den kvadratiske åpning 76c i slagplaten 76, ikke passere gjennom denne. Av den grunn vil hylselegemet bli løftet bare inntil flensen 77 kommer i anlegg mot slagplaten 76.

Da hylselegemet må passere mellom de motstående drivkjeder 81a og 81b i kjededrivmekanismen 80 og da avstanden mellom disse kjeder er begrenset, kan det være fordelaktig å utforme plane flater f.eks. den motstående plane flate 77a på de motstående sider av flensen eller navet 77 (og også navet 77') slik at hylselegemet kan innsettes i kjededrivmekanismen når det ønskes. De flate partier på det øvre nav 77' er angitt med henvisningstallet 77a'.

Slagplaten 76 vil ikke bare begrense hylselegemets 75 bevegelse oppad, men da det kvadratiske hull 76c opptar det kvadratiske tverrsnitt av hylselegemet med en glidepasning, vil platen 76 hindre rotasjon av hylselegemet i forhold til innføringsanordningen og brønnen.

Platen 76 kan ha en rund gjennomgående åpning for opptagelse av hylselegemet og i så tilfelle vil platen ikke hindre den innbyrdes rotasjon av hylselegemet. I dette tilfelle må

man ha andre midler som skal hindre den innbyrdes rotasjon. Slike rotasjonshindrende anordninger kan finnes i form av en delt plate svarende til platen 76, men skrudd fast til huset 82a for drivanordningen 82 ved den øvre ende av innføringsanordningen som forklart senere i forbindelse med figurene 15-20.

Fordi rørslyngen 50 ikke har noen særlig knekkstyrke, blir den lett bøyet under aksial belastning f.eks. når kjededrivmekanismen 80 i innføringsanordningen 60 utøver en nedadrettet aksial kraft på rørslyngen for å drive denne gjennom BOP enheten 34 og inn i brønnen 20. Hvis rørslyngen ikke har . tilstrekkelig støtte, vil den knekke og bøye seg i stedet for å bevege seg gjennom BOP enheten. Dette kunne føre til at røret svikter og kan resultere i en "utblåsning". Naturligvis står man overfor det forhold at jo høyere trykket er i brønnen desto kraftigere må tverrstøtten være for å unngå

at rørslyngen knekker. Tverrstøtten kan lett oppnås ved hjelp av et styrerør svarende til det som er beskrevet i det tidligere nevnte US patent nr. 3.690.136.

I den foreliggende oppfinnelse kan styrerøret svare til

eller være lik det som er vist på figurene 2, 3, 7, 8, 9, 10B og 15B, der det er angitt generelt med henvisningstallet 78. Den øvre ende av styrerøret 78 er ført inn i en boring 75' i hylselegemet 75 som vist på figur 2. Dets nedre ende strekker seg fra hylsen og er fortrinnsvis sikret i en slik stilling at når hylsen er i sin øvre endestilling, vil flere cm av styrerøret fremdeles stikke inn i hylsen. Styrerøret 78 er derfor fortrinnsvis forsynt med en flens 78 eller lignende ved sin oredre ende, slik at det kan festes til en passende konstruksjon, f.eks. en plattform (ikke vist) som finnes under innføringsanordningen 50 eller fortrinnsvis til de stasjonære kiler 44.

Rørslyngen 50 passerer gjennom hylsen 75 og styrerøret 78

som er ført inn i dette. På denne måte får man en tett styring i sideretningen som begrenser rørslyngens tverr-bevegelser og hindrer knekking og bøying av dette, selv når man tar et arbeidsslag i full lengde.

Så langt er denne oppfinnelse blitt forklart i forbindelse med figurene 1-14 som viser en anordning for nedføring av en lengde av en rørslynge i en brønn, for deretter å rotere rørslyngen slik at det ønskede arbeid utføres nede i hullet. Anordningen som er vist er istand til både å rotere rørslyngen og bevege denne i lengderetningen, enten samtidig med rota-sjonene eller uavhengig av denne. Dessuten kan rørslyngen senkes ytterligere i brønnen ved å føye til en eller flere rørseksjoner til rørslyngens øvre ende for å øke dens lengde og dermed dens rekkevidde i brønnen. Disse operasjoner er gjort mulig ved anvendelse av en hylseanordning som omgir røret eller rørslyngen og som kan samarbeide med innføringsanordningen. Hylsen bærer gripemidler som griper røret eller rørslyngen og gripemidlene er roterbart montert på hylsen slik at rørslyngen eller røret kan roteres ved hjelp av hylsen når denne står i innføringsanordningens faste grep. Det finnes drivanordninger for rotasjon av gripemidlene.

I anordningen på figurene 1-14 er hylselegemet 75 lagret ute

av veien, men det står klar til å bli opphengt under innføringsanordningen 60 med rørslyngen løpende gjennom boringen 75'.

Når det er nødvendig, trekkes injektoranordningens drivkjeder fra hverandre og hylselegemet løftes til en høyde slik at det kan gripes mellom disse som forklart tidligere. Deretter blir rotasjonsanordningen og gripemidlene festet på toppen av hylselegemet.

På figurene 15A og 15B, er det vist en modifisert form for oppfinnelsen, der hylsen ikke løftes inn i kjededrivmekanismen nedenfra, men senkes ned i den ovenfra. Innføringsanordningen og hylsemekanismen er i begge tilfeller identiske. Derfor er innføringsanordningen igjen generelt betegnet med henvisningstallet 60. Hylseanordningen omfatter hylselegemet 75, rotå-sjonsanordningen 200 og griperen 300 og er generelt angitt med henvisningstallet 75'<1>samt blir fortrinnsvis holdt sammensatt og lagret utenfor innføringsanordningen 60. Når alt er klart, blir så drivkjedene 81a og 81b ført fra hverandre og hylseanordningen 75'' blir løftet over innføringsanordningen og så senket ned mellom drivkjedene. Som vist på figur 18 blir den nedre ende av hylsen innsatt i innføringsanordningen og de rotasjonshindrende midler så som den rotasjonshindrende plate 90 blir montert rundt denne og sikret til motordekslet 82a ved den øvre ende av innføringsanordningen, idet platen 90 er satt sammen av to halvdeler 91 og 92 som vist. Den rotasjonshindrende plate 90 tilsvarer den slagbegrensende plate 76 ved at den er utformet med en kvadratisk gjennomgående åpning og er delt i to halvdeler som vist. Den kvadratiske åpning 93 opptar det kvadratiske hylselegemet 75. Da platen 90 er festet til huset 82a, vil den ikke tillate hylsen å rotere i innføringsanordningen når rotasjonsanordningen 200 og griperen 300 griper og roterer røret 110. I tillegg til dette blir den slagbegrensende plate 76 fjernet under innføringsanordningen og på nytt montert rundt hylsen etterat den nedre ende av denne er beveget ned forbi platens normale stilling, hvoretter platen 76 innstalleres på nytt for direkte å begrense hylsens bevegelse oppad i innføringsanordningen.

Hylsen og innføringsanordningen er så klar til å tre i virksomhet som forklart tidligere.

Det skal påpekes at innføringsanordningen og hylsen samvirker for å oppnå det samme på samme måte enten hylsen settes inn i innf øringsanordningen.. ovenfra eller nedenfra. Hvis hylsen løftes inn i innføringsanordningen nedenfra, må man ha tilstrekkelig plass mellom innføringsanordningen 60 og de stasjonære kiler 44, der hylselegemet 75 kan henge ute av veien inntil det er bruk for det. Rotasjonsanordningen og griperen kan ikke festes til hylsen før hylsen er løftet og dens øvre ende stikker godt over innføringsanordningen. Hvis på den annen side hylsen skal senkes inn i innføringsanordningen ovenfra når det er behov for det, kan hylselegemet 75, rotasjonsanordningen 200 og griperen 300 monteres på forhånd og settes til side inntil det er bruk for delene, som så innstalleres som en enhet. Dette kunne spare tid og man behøver mindre rom under innføringsanordningen. Ønsker, sikkerhet, besparelse når det gjelder tid og penger og hensiktsmessighet vil bestemme om hylsen skal innsettes i innføringsanordningen ovenfra eller nedenfra.

Innføringsanordningen 60 er vist delvis på figurene 16-20.

På figurene 16 og 17 er innførijgsanordningen 60 vist da den har grep om rørslyngen. Innføringsanordningen 60 innbefatter kjededrivmekanismen 80 som har etpar endeløse drivkjeder 81a og 81b som står i avstand fra hverandre og er anbragt som vist. Paret av drivkjeder 81a og 81b er bevegelige mot og bort fra hverandre. De drives av en kraftkilde 82 med et hus 82a og etpar drivende kjedehjul 82b og 82c som er i inngrep med drivkjedene og bæres av huset eller dekslet 82a.

De drivende kjedehjul drives av motorer (ikke vist) som befinner seg underdekslet 82a. Drivkjedene 81a og 81b passerer også rundt løpehjul 72a og 72b som står i god avstand under de drivende kjedehjul som vist. Hvert av drivkjedene 81a og 81b er forsynt med gripeblokker 81c som er beregnet på å passe til og med friksjon å gripe rørslyngen 50, røret 110 eller hylselegemet 75.

Etpar trykkbjelker 73a og 73b er montert inne i de endeløse kjeder 81a og 81b og bæres på sjakkeltapper 74a og 74b som er lagret for begrenset horisontal bevegelse i spalter 74c og 74d i sideplatene 79a og 79b, slik at kjedene kan bevege seg tilstrekkelig langt fra hverandre til at hylsen kan anbringes mellom dem som forklart tidligere.

Inne i hvert av drivkjedene 81a og 81b er et endeløst rullekjede 81<1>som løper rundt de respektive trykkbjelker 73a eller

73b og rundt de øvre og nedre kjedehjul 81d og 81 e.

Man ser tydelig at når trykkbjelkene beveges mot hverandre, vil drivkjedene 81a og 81b bli presset mot en eventuell rør-slynge, et rør eller en hylse som befinner seg mellom kjedene.. Rullekjedet 81' blir klemt mellom trykkbjelken og drivkjedet og rullene reduserer friksjonen slik at det blir mulig for drivkjedehjulene 82b å drive drivkjedene med re-dusert kraftbehov og energi ved bevegelse av rørslyngen, røret eller hylsen opp eller ned.

De nedre løpehjul 72a og 72b bære fortrinnsvis på svingbare hus 72c og 72d som kan beveges ved at man strammer eller løsner justeringsmuttere 72e og 72f for å øke eller redusere stramningen av drivkjedene. De nedre kjedehjul 81e tjener til å holde det tilhørende rullekjede 77 med rullene tilnærmet horisontalt.

Hvert drivkjede 81a eller 81b beveges mot eller bort fra rør-slyngen 50 som vist på figur 17 ved hjelp av anordninger som nu skal beskrives.

Etpar sjakler 86a og 86b er montert for horisontal bevegelse og hver har en åpning i hvert av benene 86c. Tapper 7 4a stikker gjennom hullene i sjakkelen 86a, og tappen 74b stikker gjennom hullene i sjakkelen 86b, slik at sjakkel og trykk-bjelke 73a kan bevege seg sammen. Hver sjakkel ligger rundt utsiden av trykkbjelken og kjedene som vist. Sjakkelen 86a har sin ytre ende 80d svingbart forbundet med den indre ende av en gjenget,stillbar stoppskrue 87 som er skrudd inn i en åkdel 87a med vuggetapper 87b ved motstående ender, sikret i tilpassede utsparinger 87c ved endene av sideplatene 79a, 79b og endestykker 88a, 88b som vist. Endestykkene er festet til endene av sideplatene ved hjelp av passende bolter 88c. Den gjengede stoppskrue 87 justeres ved at den dreies slik at dens gjenge 87d beveger seg inn eller ut etter ønske. Passende midler (ikke vist) for låsning av skruen 87 i den innstilte stilling, er velkjent og kan benyttes om det er behov for det.

Sjakkelen 86b har på samme måte armer 86c med gjennomgå-

ende åpninger ved endene og med gjennomgående tapper 7 4d, slik at sjakkelen 86b og trykkbjelken 73b vil bevege seg sammen. Den ytre ende av sjakkelen 86b er festet til enden av et stempel 89a i en hydraulisk sylinder 89. Sylinderen 89 holdes på plass ved hjelp av et åk 87a<1>som ligner på

åket 87a og har vuggetapper ved sine motstående ender liggende i innrettede utsparinger ved endene av sideplatene 79a og 79b ogendestykker 88a og 88b og disse endestykker er igjen festet med bolter 88c på den måte som tidligere er forklart når det gjelder åket 87a.

Den hydrauliske sylinder 89 drives med hydraulisk mediumtrykk som tilføres på vanlig måte, for å føre stempelet 89a ut eller inn. Stempelet beveger sjakkelen 86b og trykkbjelken 73b mot venstre, sett på figur 17. Bjelken 73b fører drivkjeden 81b i anlegg mot rørslyngen 50 og skyver også denne sammen med drivkjedet 81a, trykkbjelken 73a og sjakkelen 86a til venstre, inntil den stanses av stillskruen 87. Ytterligere bevegelse av stempelet 89a fører til at rørslyngen 50 blir klemt mellom gripeblokkene 81c på drivkjedene 81a og 81b og blir dermed fast grepet. Drivkjedene kan så settes i bevegelse ved å utøve en oppadrettet eller nedadrettet kraft på rørslyngen for å bevege denne inn i og ut av brønnen etter ønske. Tilbaketrekning av stempelet 89a vil løsne drivkjedes grep på rørslyngen når dette er ønskelig. Rullekjedene 81' reduserer friksjonen mellom drivkjedene og trykkbjelkene som tidligere forklart.

For å frigjøre rørslyngen 50 fra kjededrivmekanismens grep, omledes det hydrauliske mediumtrykk til stempel/sylinder 89 for å trekke stempelet 89a tilbake, hvorved det beveger den høyre sjakkel 86b, trykkbjelken 73b, drivkjedet 81b og rullekjedet 81' til den høyre ytterstilling. Hvis hylsen skal benyttes, skrues stillskruen 81 ut og ved dette vil det trekke den venstre sjakkel 86a, trykkbjelken 73a, rullekjedet 81' og drivkjedet 81a til den venstre endestilling. Med drivkjedene 81a og 81b lengst fra hverandre, kan hylselegemet 75 anbringes mellom som tidligere forklart og som vist på figurene 18 og 19. Etter å ha anbragt hylsen mellom drivkjedene, justeres stillskruen 87 etter behov for å gi et sikkert grep mellom drivkjedemekanismen og rørslyngen, røret eller hylsen når drivkjedene igjen bringes i gripestilling.

Man ser her at anordningen og fremgangsmåten som er vist og beskrevet i det foregående oppfyller alle de hensikter som er omhandlet tidlig i denne beskrivelse.

Det har vist seg at den forbedrede innføringsanordning 60

for rørslynger, hylsen 75, griperen 300, rotasjonsanordningen 200 og koblingen 100 (enten 100a eller 100b) kan benyttes ved innføring av en lengde av rørslyngen i en brønn og deretter rotere rørslyngen mens den befinner seg i brønnen for utførelse av arbeidsoperasjoner nede i denne, f.eks. utboring av hindringer som kan være sandbroer eller lignende. Det er også vist at et sammensatt rør kan tilføyes ved den øvre ende av rørslyngen for å øke dennes rekkevidde i brønnen og at rørslyngen derved kan senkes ytterligere og også kan settes i rotasjon mens den senkes i brønnen. Videre er det forklart at man har kommet frem til en hylse som kan anbringes i en stilling rundt røret eller rørslyngen og hylsen er utformet med minst etpar motstående, langsgående ribber på utsiden, hvilke ribber etterligner størrelsen og formen på rørslyngen og røre£/slik at innføringsanordningen kan gripe og drive hylsen på samme måte som den griper og driver rørslyngen. Denne hylse gjør det mulig å bevege røret og/eller rørslyngen opp og ned mens den samtidig er i rotasjon.

Det skulle også fremgå at selv om rør og rørslynge er stort sett like i diameter og hver av dem kan drives av innføringsanordningen, gjør hylsen som har tilstrekkelig stor gjennom gående boring det mulig å føre koblinger for sammensatte rør gjennom innføringsanordningen som ellers ikke kunne håndtere disse siden de er for store for gripeputene. Det er videre vist at visse arbeidsoperasjoner nede i hullet kan fullføres hurtig ved å innføre en rørslynge i en brønn ved hjelp av en innføringsanordning for slike slynger,

noe som fører til betydelig besparelse i tid og penger siden rørslyngen kan beveges sammenhengende og når arbeidsdybden er nådd kan en hylse føyes til rørslyngen ved dennes øvre ende for å gjøre det mulig å rotere rørslyngen til utførelse av de nevnte arbeidsoperasjoner. Det er forklart at den beskrevne anordning er begrensningsmidler for automatisk stans av hylsen ved både den øvre ende av sitt arbeidsslag og ved den nedre ende, hvilke begrensningsmidler styres av anordninger som samvirker med hverandre på hylsen og på innføringsanordningen. Videre vil ytterligere begrensningsmidler tre i virksomhet om de automatiske begrensningsmidler svikter, og de sistnevnte midler fastlegger bestemte grenser som det er umulig for hylsen å bevege seg utenfor.

I tillegg til dette er det vist en anordning av den beskrevne art som gjør det mulig å utøve de her omhandlede fremgangsmåter for hurtig betjening av brønner ved innføring av rør-slyngen i en brønn for så å rotere rørslyngen til utførelse av de ønskede arbeidsoperasjoner nede i hullet, f.eks. utboring av sandbroer eller andre hindringer og tilsvarende operasjoner.

Den foregående beskrivelse og tetningene skal bare betraktes som en forklaring og en illustrasjon av oppfinnelsen og for-andringer i materialer, anbringelse av komponentene og deres dimensjoner, såvel som variasjoner i fremgangsmåtene, vil ligge innenfor rammen av kravene uten å avvike fra oppfinnel-sens sanne ånd.

Claims (38)

1. Anordning til innføring av en rørslynge i en brønn til utførelse av arbeidsoperasjoner nede i denne når disse krever rotasjon av rørslyngen, karakterisert ved at den omfatter: a. midler for innføring av rørslyngen i brønnen, b. en hylsenaordriing som omgir den øvre endedel av rørslyngen og kan gripes av innføringsmidlene, c. gripemidler på hylseanordningen for utløsbar griping av rørslyngen for bevegelse av denne vertikalt når hylseanordningen beveges av innfø ringsmidlene, hvilke gripemidler er dreibart lagret på hylseanordningen for å muliggjøre rotasjon av rørslyngen som henger ned fra hylseanordningen og d. midler for rotasjon av gripemidlene.

2. Anordning som angitt i krav 1 , karakterisert ved at midlene for innføring av rørslyngen i brønnen innbefatter midler som kan gripe sammen med hylseanordningen for å motvirke de rotasjonskretser som utøves på rørslyngen for å rotere denne.

3. Anordning for innføring av en rørslynge i en brønn til utførelse av arbeidsoperasjoner nede i denne når disse krever rotasjon av rørslyngen, karakterisert ved at den omfatter: a. midler for innføring av rørslyngen i brønnen, b. koblingsanordninger for tilslutning av et sammensatt rør ved den øvre ende av rørslyngen for å øke dennes lengde, c. en rørformet hylsenaordning som omgir røret, hvilket hylseanordning kan gripes av innføringsmidlene, d. gripemidler på hylseanordningen for å gripe røret og bevege dette i lengderetningen når hylsen beveges av innføringsmidlene, hvilke gripemidler er dreibart lagret på hylseanordningen for å muliggjøre rotasjon av røret i forhold til den nevnte hylseanordning og e. midler for rotasjon av gripemidlene.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at midlene for innføring av rørslyngen i brønnen innbefatter midler som kan gripe sammen med hylseanordningen for å motvirke de rotasjonskrefter som utøves på rørslyngen for å rotere denne.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at innføringsmidlene videre innbefatter stasjonære kiler for utløsbart grep om og understøttelse av rørslyngen i brønnen.

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at den har begrensningsmidler på hylsen og på innføringsmidlene, i samvirkning for å begrense den langsgående bevegelse av hylsen i forhold til innførings-midlene.

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at innføringsmidlene er hydraulisk drevet og at begrensningsmidlene omfatter minst en grenseventil som kan drives av det hydrauliske fluidumtrykk.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at den omfatter: a. en stoppskulder på hylseanordningen, b. en plate til begrensning av arbeidsslagets lengde, med en gjennomgående åpning, der dimensjonene på åpningen er mindre enn dimensjonene på hylseanordningen ved stoppskulderen, hvilken plate kan monteres rundt hylsen over skulderen og kan festes til innføringsmidlene, slik at anlegg mellom stoppskulderen og den begrensende plate direkte begrenser hylsens bevegelse oppad i forhold til innføringsmidlene.

9. Anordning som angitt i krav 8, karakter i- se rt ved at den innbefatter en lengde av en rør-slynge.

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at den nevnte lengde av rørslyngen inneholder en tilbakeslagsventil som skal hindre strøm av brønnfluider fra brønnen gjennom rø rslyngen.

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at den innbefatter en rørlengde som kan kobles sammen med koblingsmidlene ved den øvre ende av lengden av rørslyngen for å øke dennes lengde.

12. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at forbindelsesanordningen er festet til rørslyngen ved sveising.

13. Anordning som angitt i krav 3, der forbindelsesmidlene er et pakket fiskerør, karakterisert ved at den omfatter: a. et rørformet legeme med innretninger ved en av sine ender for tilslutning til en rørskjøt, der den annen av endene danneren åpen bøssing for opptagelse av en ende av rørslyngen i et teleskopisk forhold, b. gripere i det nevnte legeme for å gripe rørslyngen og sikre forbindelsesinnretningen til denne, c. tetningsanordninger for tetning mellom forbindelsesinnretningen og rørslyngen og d. anordninger i legemet og på rørslyngen forsamvirk-ning med hverandre for å hindre innbyrdes rotasjons-bevegelse.

14. Innføringsanordning for innføring av en rørslynge i en brønn, beregnet på å benytte en hylse for å muliggjøre rotasjon av rørslyngen i brønnen, karakterisert ved at den omfatter: a. en ramme og b. en kjededrivmekanisme med endeløse kjeder anbragt i rammen for å drive rørslyngen inn i og ut av en brønn, hvilken drivmekanisme innbefatter: i. drivkjedeanordning innbefattende etpar motstående, endeløse kjeder som ligger i samme plan og er bevegelige mot og bort fra hverandre for å gripe og frigi rørslyngen som ligger mellom dem, ii. innretninger for bevegelse av kjedeanordningen på tvers mellom indre gripestilling og ytre frigivningsstilling, iii. innretninger for å drive kjedeanordningen slik at denne fører rørslyngen inn i eller ut av brønnen og iv. innretninger som fastlegger de indre og ytre stillinger både for rørslyngen og hylsen når disse har ulike tverrdimensjoner.

15. Innføringsanordning for en rørslynge som angitt i krav 14 med hylseinnretning, karakterisert ved at den omfatter: a. et langstrakt hylselegeme hvis utside kan gripes av drivkjedene for å føre hylsen i lengderetningen i forhold til rammen, b. anordninger på hylsen for utlø sbart grep på en rørslynge eller et rør som står i hylsens boring, hvilke gripeanordninger er dreibart lagret på hylsen og c. innretninger for rotasjon av gripeanordningene i forhold til hylsen.

16. Innføringsanordning for rørslynge som angitt i krav 15, karakterisert ved at den innbefatter stasjonære kiler for utløsbart grep på og fastholdelse av rør-slyngen eller røret mot innbyrdes bevegelse i lengderetningen.

17. Hylse for anvendelse i en innføringsanordning for en rørslynge for å tillate rotasjon av rørslyngen eller røret om dets lengdeakse mens det stikker inn i en brønn, k a r a k- ter isert ved at den omfatter: a. et langstrakt legeme med en langsgående, gjennomgående boring for opptagelse av rørslyngen eller røret, hvilket legeme har en utside som kan gripes av innføringsanordningen for rø rslyngen, b. gripeanordninger som er dreibart lagret på det langstrakte legemet for utløsbart grep på og fastholdelse av røret eller rørslyngen i denne og c. innretninger for rotasjon av gripeanordningene.

18. Hylse som angitt i krav 17, karakterisert ved at det langstrakte legeme er utstyrt med begrensningsanordninger som kommer i anlegg mot en grenseventil på rørslyngens innføringsanordning for å begrense innbyrdes bevegelse i lengderetningen av hylsen.

19. Hylse som angitt i krav 17, karakterisert ved at rotasjonsanordningen er drevet med fluidumtrykk.

20. Fremgangsmåte til behandling av en brønn, karakterisert ved at den omfatter: a. installasjon av en lengde av rørslynge i brønnen ved hjelp av en innføringsanordning for rørslyngen og b. rotasjon av rørslyngelengden.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved at rørslyngelengden er utstyrt med et arbeidsverktøy ved sin nedre ende og har en enveisventil overarbeidsverktøyet .

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at rørslyngelengden beveges i lengderetningen mens den roteres.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakter i sert, ved at fluidum sirkuleres gjennom rørslynge-lengden mens den roteres.

24. Fremgangsmåte som angitt i kav 20, karakterisert ved : a. fradeling av rørslyngen ved overflaten etterat dens nedre ende har nådd den ønskede dybde i brønnen og b. anbringelse av en koblingsanordning ved den øvre ende av rørslyngelengden i brønnen for å gjøre denne klar for påfølgende tilslutning av en rørlengde.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved tilføyelse av en rørlengde til den øvre ende av rørslyngelengden for å øke dennes lengde.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakterisert ved ytterligere senkning av rørslynge-lengden i brønnen ved hjelp av lengden av rør som er festet til denne.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakterisert ved : a. fjernelse av rørlengden fra rørslyngelengden og b. uttrekning av rørslyngelengden fra brønnen.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved : a. kutting av rørslyngelengden før den senkes i brønnen og b. feste av en kobling ved den øvre ende av rørslyngen for tilslutning av en rørlengde.

29. Fremgangsmåte som angitt i krav 28, karakterisert ved : a. fjernelse av rørlengden fra rørslyngelengden og b. utstrekning av rørslyngelengden fra brønnen.

30. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, k a r a k- terisert ved: a. anbringelse av en langstrakt hylse rundt den øvre endedel av rørslyngelengden, hvilken hylse har gripeanordninger, b. fastholdelse av rø rslyngen med gripeanordningene på hylsen og c. bevegelse av rørslyngelengden i lengderetningen ved å bevege hylsen ved hjelp av en innføringsanordning for rørslynger.

31. Fremgangsmåte som angitt i krav 30, karakterisert ved at gripeanordningen på hylsen er dreibart understøttet av denne og at hylsen også innbefatter innretninger for rotasjon av gripeanordninger og at fremgangsmåten videre går ut på rotasjon av rørslynge-lengden ved rotasjon av gripeanordningen.

32. Fremgangsmåte som angitt i krav 31, karakterisert ved at hylsen og innføringsanordningen for rørslyngen er forsynt med bevegelsesbegrensende anordninger for å begrense bevegelsen av hylsen i lengderetningen i forhold til rørslyngens innfø ringsanordning.

33. Fremgangsmåte som angitt i krav 32, karakterisert ved at den rørformede hylse, gripeanordningene og rotåsjonsinnretningene er sammenkoblet før de settes teleskopisk over den øvre ende av rø rslyngen.

34. Fremgangsmåte som angitt i krav 32, karakterisert ved at den rørformede hylse er opphengt under drivkjedemekanismen og at rø rslyngen føres gjennom den rørformede hylse og inn i brønnen.

35. Fremgangsmåte som angitt i krav 34, karakterisert ved at ved frigjø ring av den rørformede hylse fra kjededrivmekanismen, henges den igjen opp under denne.

36. Fremgangsmåte til behandling av en brønn, karakterisert ved : a. feste av et arbeidsverktøy og en tilbakeslagsventil til den nedre ende av en rørslynge, b. innføring av rørslyngen til en ønsket dybde i brønnen ved hjelp av en innføringsanordning for rørslyngen, c. understøttelse av rørslyngen ved overflaten ved hjelp av stasjonære kiler, d. kutting av rørslyngen ved et punkt som ligger i en avstand over de stasjonære kiler og anbringelse av en kobling på enden av rørslyngen som stikker opp fra brønnen, der den frie ende av koblingen har midler for tilknytning av en rørlengde, e. teleskopisk bevegelse av en rørformet hylse over den frie ende av rørslyngen og innføring av hylsen i rør-slyngens innføringsanordning, hvilken hylse har gripe-innretninger, f. tilkobling av en rørlengde i koblingsanordningen på rørslyngen, g. betjening av gripeinnretningene på hylsen for å gripe røret eller rørslyngen, h. frigjøring av de stasjonære kiler og i. betjening av rørslyngens innføringsanordning for bevegelsen og rørslyngen som understøttes av denne, i lengderetningen .

37. Fremgangsmåte som angitt i krav 36, karakterisert ved at gripeinnretningene er dreibart lagret på hylsen og at hylsen innbefatter innretninger for rotasjon av gripeanordningene i forhold til hylsen og ved at fremgangsmåten innbefatter rotasjon av gripeanordningene og rørslyngen som understøttes av disse for å dreie arbeids-verktlyet ved den nedre ende av rørslyngen.

38. Fremgangsmåte som angitt i krav 37, karakterisert ved : a. frakobling av rørlengden fra rørslyngen, b. frigjøring av hylsen fra rørslyngens innføringsanordning og c. uttagning av rø rslyngen fra brønnen ved hjelp av rør-slyngens innføringsanordning.