NO841217L - Fremgangsmaate til fremstilling av beta-oxo-alfa-carbamoyl-pyrrolpropionitriler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører fremgangsmåte til fremstilling av nye a-(eventuelt substituerte fenylkarbamoyl)-pyrrolpropionitriler, som usubstituert i 1-stilling av pyrrolringen og har formel I

eller deres tautomere form, hvori Py betyr en 2- eller 3-pyrrolylrest, som er usubstituert i 1-stilling og er i eller flere av de øvrige tre stillinger, eventuelt er substituert med laverealkyl, og/eller karboksy eller karbalkoksy, og/eller halogen, R betyr hydrogen eller laverealkyl og Ph betyr fenyl, som er usubstituert eller er substituert i en til tre like eller forskjellige substituenter fra gruppen laverealkyl, laverealkoksy, laverealkyltio, laverealkylsulfinyl, laverealkylsulfonyl, hydiroksy, halogen, trifluormetyl, nitro, amino eller laverealkanoylamino, samt deres salter, spesielt deres terapeutisk anvendbare salter, deres lavere alkylenoletere eller laverealkanoylenolestere.

Spesielt vedrører oppfinnelsen fremstilling av forbindelse med formel I, eller deres tautomere former, hvori Py betyr en i 1-stilling usubstituert 2- eller 3-pyrrolylrest, som i de øvrige tre stillinger kan ha en eller flere substituenter fra gruppen laverealkyl og halogen, en karboksy- eller en karbalkoksygruppe, eller en eller to laverealkyl, eller halogen i tillegg til en karboksy- eller en karbalkoksygruppe, Ph betyr en eventuelt med en eller to like eller forskjellige substituenter fra gruppen laverealkyl, laverealkoksy, laverealkyltio, hydroksy, halogen, nitro, amino og laverealkanoylamino substituert fenylrest, at deres salter spesielt deres terapeutisk anvendbare salter, deres laverealkyl-enoletere eller laverealkanoyl-enolestere.

Foretrukket er forbindelser med formel I eller deres tautomere former, hvori Py betyr eventuelt i en eller flere av stillingene 3, 4 og 5 med en til tre laverealkylgrupper, eller med en eller to laverealkylgrupper i tillegg til en karboksy eller en karbal koksygruppe, i 3- eller 4-stilling substituert 2-pyrrolyl, Ph betyr- en eventuelt med 1 eller 2 like eller forskjellige substituenter fra gruppen laverealkyl, halogen, trifluormetyl, laverealkyltio, hydroksy eller laverealkoksy substituert fenylrest, R betyr hydrogen eller laverealkyl, samt deres salter spesielt deres terapeutisk anvendbare salter, deres lavere-alkylenoletere eller laverealkanoylenolestere.

Spesielt foretrukket er forbindelser med formel II

og deres tautomere former, hvori hver av symbolene R-^ og R£betyr - hydrogen eller laverealkyl, og hvert av symbolene R^ og R4 betyr hydrogen, laverealkyl, laverealkoksy, hydroksy, halogen eller trifluormetyl, eller deres salter, spesielt deres terapeutisk anvendbare salter.

Videre foretrukkede forbindelser er de med formel II, hvori hvert av symbolene R^og R- betyr hydrogen, hvert av symbolene R^ og R^ betyr hydrogen, alkyl med maksimalt 4 karbonatomer, fluor, klor, eller trifluormetyl, eller deres salter, spesielt deres terapeutisk anvendbare salter.

Meget foretrukket er forbindelser med formel II, hvori hvert

av symbolene R-^og R2betyr hydrogen, og hvert av symbolene R^ og R^betyr hydrogen, metyl, metoksy, fluor, klor eller trifluormetyl, eller deres salter, spesielt terapeutisk anvendbare salter, fortrinnsvis deres natrium-, kalium- kalsium-, trietylammonoum- eller tris-(hydroksyetyl) ammoniumsalter.

Foretrukket er spesielt forbindelser med formel II, hvori minst et av symbolene R^og R^adskiller seg fra hydrogen og befinner seg i parastilling av fenylringen, og deres salter, spesielt deres terapeutiske anvendbare salter, fortrinnsvis deres natrium-, kalium-, kalsium-, trietylammonium- eller tris(hydroksyetyl)ammoniumsalter.

De her anvendte generelle definisjoner, har innen oppfinnelsens ramme følgende betydning.

Utttrykket "lavere" definerer i det ovennevnte og nedenfor nevnte organiske rester og forbindelser slike med maksimalt 7, fortrinnsvis 4, spesielt 1 eller 2 karbonatomer.

En laverealkylgruppe inneholder fortrinnsvis 1-4 karbon-

atomer og betyr eksempelvis etyl, propyl, butyl eller fortrinnsvis metyl.

En laverealkoksygruppe inneholder fortrinnsvis 1-4 karbonatomer og betyr eksempelvis etoksy, propoksy, isopropoksy eller fortrinnsvis metoksy. En laverealkyltiogruppe inneholder fortrinnsvis 1-4 karbonatomer, og betyr fortrinnsvis metyltio eller etyltio. En laverealkylsulfonylgruppe inneholder fortrinnsvis 1-4 karbonatomer, og betyr fortrinnsvis metylsulfi-nyl eller etylsulfinyl. En laverealkylsulfonylgruppe inneholder fortrinnsvis 1-4 karbonatomer, og betyr fortrinnsvis metyl-sulfonyl eller etylsulfonyl.

Halogen er fortrinnsvis klor eller fluor, kan imidlertid likeledes være brom eller jod.

Laverealkanoylamino betyr fortrinnsvis acetylamino eller propio-nylamino.

En lavere karbalkoksygruppe betyr fortrinnsvis karboetoksy eller karbometoksy.

De tautomere former av forbindelsen med formel I kan vises med den tilsvaren de enolstruktur med formel Ia hvori Py, R og Ph har den ovenfor for forbindelsene med formel I angitte betydning, og de står i likevekt med disse forbindelser.

Forbindelsene med formel I som står i likevekt med deres tautomere former har syrekarakter. De danner som derivater av den enoliske tautomere struktur med formel Ia laverealkyl-enoletere, laverealkanoyl-enolestere og salter. Saltene som dannes med terapeutisk anvendbare baser er f. eks. avledet fra et alkalimetall, jordalkalimetall, kobber- eller sinkhydroksyd, ammoniakk, mono-, di- eller tri-(laverealkyl eller hydroksy-laverealkyl)-aminer, monocykliske aminer eller alkylendiaminer. Slike salter er f. eks. natrium-, kalium-, magnesium-, ammonium-, mono-, di- eller tri-(metyl, etyl eller hydroksyety1)-ammonium-, pyrrolidinium- etylendiammonium- eller morfoliniumsalter eller deres forskjellige hydrater.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen viser verdifulle farmakologiske egenskaper, i første rekke antiinnflammatoriske, analgetisk, (antinociceptiv), antireumatisk, immunpotensierende og antiartritiskevirkninger. Disse kan påvises in vitio eller in vivo-forsøk. De sistnevnte anvendes fortrinnsvis på pattedyr, f. eks. rotter, marsvin eller hunder som prøveobjekter. Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan appliseres dem enteralt, fortrinnsvis oralt, parenteralt, f.eks. subkutant eller intravenøst, eller topisk, f. eks. i form av oppløsninger i vann eller olje eller i form av stivelsesholdig suspensjoner. Den anvendte dose kan ligge i et område på omtrent mellom 0,1 og 100 mg/kg pr. dag, fortrinnsvis omtrent 51 mg/kg pr. dag. De for de nevnte virkninger valgte prøver er enten klassiske for-søksmetoder, f.eks. Carrageenin-poteødem- eller adjuvansartritis-prøve på rotter, synovitis-forsøk på hund, eller den prøve hvori det ved hjelp av ultrafiolett lys frembragte erytem utvurderes til moderne prøvemetoder. Slike er den nøytrale protease-hemming (omtalt i artritis rheum. 17, 47 (1974)) eller hemming av leukozytene Chemotaxis (Ann. N.Y. Acad. Sei. 256, 177 (1975)). Ytterligere metoder er nedgang av neutrofil adherens (Amer.

J. Med. 61, 597 (1976)) eller hemming av prostaglandin-syntetase hvilke prøve er omtalt i Biochem. 10, 2372 (1971), eller Phenyl-quinon-writing-prøve.

Den immunpotensierende virkning fastslås på BCG-immuniserte

dyr in vitro eller in vivo.

Økningen av den ved hjelp av cellene formidlede immunitet bestemmes in vitro ved måling av den økede chemotaxis av mono-cytene som følger:

Hann-Charles River-rotter av en vekt på 250-300 g immuniseres

ved intradermal injeksjon av 0,1 ml Bacillus Calmette Guerin-vaksine (BCG). Etter en uke administreres forsøksdyrene for utløsning av anrikning av makrofager en injeksjon på 10 ml steril 2 %-ig ris-stivelsesoppløsning intraperitonealt. På den ellevte dag etter immuniseringen avlives dyrene og peritoneale makrofager samles ved 20 ml Gey'scher puffret saltoppløsning som inneholder heparin. (25 enheter/ml). Cellene sentrifugeres 10 minutter ved 1000 omdreininger/min, vakses med ytterligere 50 ml Gey'scher oppløsning ved samme hastighet og tid, og suspenderes deretter i Gey'scher oppløsning som inneholder 0,1 % human-serumalbumin, for å oppnå en konsentrasjon på 2 x 10 celler/ml.

-2

Med prøvestoffene fremstilles 1 x 10 mol-oppløsninger i dimetyl-acetamid. Følgende fortynninger gjøres med Gey'scher oppløsning og disse haes endelig til de overnevnte cellesuspens jon,.' f or å oppnå egnede sluttkonsentrasjoner på 10 4, 10 5, 10~<6>pg IO-7 mol. Etter innføringen av suspensjonene i den øvre del av modifiserte Boyden-chemotaxis-kammere, forblir de nevnte prøvestoffer sammen med cellene. Som chemotaktisk middel anvendes et rotteserum som er aktivisert med lipopolysakkarid av Escherichia coli (Difco), (1/10 fortynning ved pH 7,1). Dette serum innføres i den nedre del av de nevnte kammere. Den del av kammerene som inneholder cellene, er adskilt fra den chemotaktiske oppløsning ved hjelp av en cellulose-filtermembran, som har porer på 8 mikron.

Kammerene oppstilles i 3 ganger gjentagelse og inkuberes 5 timer ved 37°C. Som kontroll av cellevandringen anvendes cellesus-pensjoner som ikke inneholder prøveforbindelser. Etter inkubasjoner fjernes filteret, fikseres og farves med jernhematoxylin ifølge Weigert. Fire felt av den nedre overflate av filteret under-søkes ved en 32 0-gangers forstørrelse mikroskopisk. Som indeks for den chemotaktiske aktivitet anvendes gjennomsnittet antall av de i hver av fire felt talte neutrofiler.

Økningen av den ved hjelp av cellene formidlede immunitet holdes in vivo for de med BCG-immuniserte artritiske rotter ved måling av forsinkelsen av overfølsomhetsreaksjonen i det vesentlige som omtalt i Currant Therapeutic Research 30, s 34 (1981).

Hann-Charles River-rotter av en vekt på 325-400 sensibilisert, idet man injiserer hvert forsøksdyr i den høyere bakre potesåle 250 yg Mycobacterium tuberculosis (Difco) som er suspendert i Freund'sk adjuvans (Freund's incomplete adjuvant). Dyrene immuniseres intradermal på 18. dag etter adjuvansinjeksjonen med 0,1 ml BCG-vaksine. Det virksomme stoff administreres per-oralt i en maisstivelsesuspensjon. Kontrolldyrene behandles bare med maisstivelse. Alle dyr ble på den 29. dag undersøkt på huden med intradermal administrering av 10 yg PPD (purified protein derivative), for å frembringe hudreaksjoner,.Diametere av eryteme og herdningsreaksjonen måles 24 timer etter antigen-behandlingen. En nedgang av erytem-diameteren hentyder på den økede celieimmunitét.

Carrageenin-poteødem-prøve med hensyn på den antiinflammatoriske virkning gjennomføres på rotte som følger: En time etter den orale administrering av det virksomme stoff injiseres i sålen av en bakpote 0,1 ml Carrageenin (1 %-ig).

I bestemte tider måles deretter differansen av hevelsen mellom den behandlede og den intakte pote på den andre side ved kvikk-sølvfortregning.

Den vanlige adjuvans-artritis-prøve for antiartritisk aktivitet gjennomføres i det vesentlige som i Proe. Soc. Exp. Biol. Med. 137, 506 (1971).

Fenyl-p-benzochinon-indusert Writhing-prøven for den analgetiske (antinociceptive) virkning gjennomføres på mus som i J. Pharmacol. Exp. Therap. 125, 237 (1959).

Som eksempler ifølge oppfinnelsen skal det nevnes 3-okso-a-(fe-nylkarbamoyl)-3-(2-pyrrolyl)-propionitril ifølge eksempel 1

og 3-okso-a-(4-klorfenyl)-g-(2-pyrrolyl)-propionitril ifølge eksempel 2, som ved en peroral dose på 100 mg/kg sikrer en 46 resp. 63 %-ig beskyttelse mot den ved Carrageenin frembragte ødem<p>årotte 3 timer etter administrering. Analogt gir 3 -okso-a-(2,4-difluorfenylkarbamoyl)-3-(2-pyrrolyl)-propionitril ifølge eksempel 3, ved en dose på 25 mg/kg p.o., en 33 %-ig beskyttelse.

Videre er forbindelsene ifølge oppfinnelsen f. eks. de overnevnte forbindelser fra eksempel 1, 2 og 3, aktive i den vanlige adjuvans av artritis-prøve på rotte ved en dose på 25 mg/kg p.o. og de sikrer en beskyttelse på 47 %, 58 %, resp. 55 %.

Mot den immunpotensierende virkning av forbindelsene ifølge oppfinnelsen henviser det faktum at f. eks. de overnevnte forbindelser fra eksemplene 1 og 2 i hudprøve på BCG-immuniserte adjuvans artritis-rotte, ved en dose på 25 mg/kg/p.o. viser en tydelig virkning.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er også aktive i Knorpel-Syno-vial-vevnad-Co-kultiveringssystem, en modell for studium av

Knorpel-Matrix-avbygningen. Herav lar igjen deres virkning i Osteoartrose avlede. Modellen oppbygges som følger:

Proteoglykan-matrix av neseseptum-brusk fra storfe markeres

in vitro ved 35 S-innbygning i glykosaminoglykaner. Hertil inkuberes bruskskivene i sulfatfritt medium med 35 S-natrium-sulfat. Deretter co-kultiveres de 35 S-markerte bruskskiver med explantater av normal synovialvevnad i 4 dager i "Multi-Well"-vevkulturplater. Ved slutten av denne inkubasjonstid måles radioaktiviteten i en 100 yl-aliquot av medium. Derpå hydrolyseres bruskskivene og radioaktiviteten deri bestemmes. Derav lar det seg beregne hvilke del av 35 S-markerte glykosa-aminglykaner avgis under co-kulturene i mediet, sammenligning av behandlede og ubehandlede (= kontroll) kulturer lar det seg beregne den prosentuelle hemming av matrix-ødeleggelsen,.

Som eksempler ifølge oppfinnelsen, skal det nevnes g-okso-a-(fenylkarbamoyl)-3- (2-pyrrolyl) -propionitril ifølge eksmpel 1, 3-okso-a-(4-klorfenylkarbamoyl)-6-(2-pyrrolyl)-propionitril ifølge eksempel 2 og 3-okso-a-(2,4-difluorfenylkarbamoyl)-3-(2-pyrrolyl )-propionitril ifølge eksempel 3, som hemmer bruskmatriks-avbygn.ingen in vitro i et konsentrasjonsområde på omtrent IO"<7>M til 10~<5>M.

På grunn av deres overnevnte fordelaktige egenskaper er forbindelsen ifølge oppfinnelsen viktige som analgetiske antiinnflammatoriske, antiartritiske og immunpotensierende middel, og de er spesielt anvendbare f. eks. for behandling av smertetilstander av forskjellig genese, og av innflammatoriske sykdommer, f. eks. reumatoide Arthrose og Osteoarthrose på pattedyr, mennesker inklusive.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen fremstilles etter i og for seg kjente metoder, f. eks. ved at

a) forbindelser med formel III og IV

og kondenseres og hvis nødvendig N-substitueres en dannet forbindelse ved omsetning av en reaksjonsdyktig ester av R-OH, idet Py, Ph og R har overnevnte betydning, eller b) gruppen Z avspaltes fra en forbindelse med formel V

hvori Py, R og Ph har overnevnte betydning, og Z betyr en

beskyttelsesgruppe ved pyrrol-nitrogenatornet, eller

c) en forbindelse med formel VI

eller et reaksjonsdyktig, funksjonelt derivat herav, kondenseres med et amin med formel R-NH-Ph (VII), hvori Py, R og Ph har overnevnte betydning, eller

d) i en forbindelse med formel VIII

hvori Py, R og Ph har overnevnte betydning, åpnes ringen, eller

e) en forbindelse med formel IX

eller et reaksjonsdyktig funksjonelt derivat, kondenseres med en

forbindelse med formel X

hvori Py, R og Ph har overnevnte betydning, eller

f) ammoniakk eller et salt herav, omsettes med en forbindelse med formel XI

nvori R og Ph har overnevnte betydning, og Y betyr usubstituert eller substituert 2,5-di-(laverealkoksy eller halogen)-2-tetrahydrofuranyl, og hvis ønsket omdannes en dannet forbindelse med formel I til en annen forbindelse ifølge oppfinnelsen, og/eller hvis ønskelig, overføres et dannet enol til en enollaverealkyleter eller enol-laverealkanoylester, og/eller hvis ønsket overføres et dannet enol til et salt med en base eller et dannet enolsalt til det fri enol, eller til et annet salt med base, og/eller hvis ønskelig, oppdeles en dannet blanding av isomere i de enkelte isomere. Kondensasjonen i henhold til fremgangsmåte a), hvori isocyanat-er av formel IV omsettes med pyrroloylacetonitril med formel III kan foretas ifølge US-patent 4.256.759. Man arbeider derved i fravær eller i nærvær av en uorganisk eller organisk base, f. eks. natriumhydrid eller trietylamin, eller i nærvær eller fravær av et polart oppløsningsmiddel, som en eter, f. eks. di-etylester, etylenglykoldimetyleter, (glyme) eller tetrahydrofuran, og/eller et amid eller sulfoksyd, f. eks. dimetylformamid eller dimetylsulfoksyd, fortrinnsvis i et temperaturområde på 25 til 100°C, spesielt ved forhøyede temperaturer, f. eks. omtrent 150°C når ingen base anvendes.

Overnevnte fremgangsmåte a) foretas ifølge oppfinnelsen som følger: Det nevnte nitril behandles med et lite molart overskudd av vannfri trilaverealkylamin, fortrinnsvis trietylamin, og blandes deretter med en molar ekvivalent av det egnede fenylisocyanat (pH-N=C=0) eller en oppløsning herav, i et overnevnt polart opp-løsningsmiddel, f. eks. dimetylsulfoksyd eller glyme. Reaksjonsblandingen omrøres omtrent 2-12 timer ved værelsestemperatur, og dens volum forminskes ved oppvarming med ikke for høye temperaturer. Residuet behandles med et overskudd av fortynnet syre, f. eks. 0,1-0,3-n klorhydrogensyre. Det dannede råprodukt eks-traheres eller adskilles, vaskes med vann, tørkes, tritureres og/eller omkrystalliseres fra egnede oppløsningsmidler. Slike oppløsningsmidler er laverealkanoler, laverealkanoner, di-laverealkyletere og/eller laverealkyl-laverealkanoater, f. eks. metanol, aceton, dietyleter, og/eller eddiksyreetylester.

Utgangsstoffene med formel III og IV er kjente og de kan fremstilles ifølge i og for seg kjente metoder. Således kan f. eks. forbindelsen med formel III fåes ifølge de i Ber. 113, 3675

(1980) Chem. Abstracts 29, 2164 og Ber. 55, 2390 (1922) omtalte metoder.

I fremgangsmåte b) er en beskyttelsesgruppe ved nitrogenatomet pyrrolringen, f. eks. en eventuelt substiutert benzyl, eventuelt substituert karbobenzyloksy, laverealkanoyl (f. eks. acetyl) trifluoracetyl, dilaverealkylamino (f. eks. dimetylamino), tetrahydropyranyl, laverealkoksymetyl (f. eks. metoksymetyl) eller laverealkoksykarbonyl (f. eks. tert.-butyloksykarbonyl).

Fremgangsmåte b) hvori gruppen Z avspaltes gjennomføres etter

i og for seg kjente metoder. Således foretas f. eks. 1) en hydrogenolyse når Z betyr eventuelt substituert benzyl eller karbobenzyloksy. Hertil anvender man f. eks. hydrogen i nærvær av en hydrogeneringskatalysator. Betyr Z eventuelt substituert karbobenzyloksy, laverealkanoyl, trifluroacetyl, laverealkoksykarbonyl, laverealkoksymetyl eller tetrahydropyranyl, så gjennom-føres avspaltningen ved hjelp av 2) hydrolyse, fortrinnsvis i nærvær f. eks. av en mineralsyre, eller ved ioneutveksling ifølge J. Am. Chem. Soc. 101, 6789 (1979). Når Z betyr dialkylamino, så kan denne gruppen foretas ved oksydativ spaltning med krom-II-acetat ifølge J, Org. Chem. 46, 3760 (1981).

Utgangsstoffene med formel V kan fremstilles f. eks. ved konden-sasjon av en syre med formel XII

eller et reaksjonsdyktig, funksjonelt derivat herav, hvori Z

og Py har overnevnte betydning, med et amin med formel

R-NH-Ph (VII).

Kondensasjonen foretas ifølge US-patent 4.256.759, fortrinnsvis mellom værelsestemperatur og 150°C, enten med ekvivalente reagensmengder (når man anvender en reaksjonsdyktig ester) eller for nøytralisering av dannet syre med et aminoverskudd eller i nærvær av en annnen base, f. eks. et tert.-amin, som trilaverealkylamin eller pyridin (når det anvendes et halogenideller anhydrid). Den ved omsetning med nevnte estere dannete laverealkanol avdestilleres fortrinnsvis sammen med fortynningsmiddel. Slike midler er f. eks. aromatiske hydrokarboner, f. eks. benzen toluen eller xylen. Anvender man en fri karboksylsyre ved kondensasjonen s å gjennomføres denne fortrinnsvis i nærvær av et kondensasjonsmiddel, f. eks. ved et disubstituert karbodiimid, som dicykloheksylkarbodiimid, 1,1<1->karbonyldiimidazol eller di-etyl-fosforocyanidat (dietylfosforyl-cyanid).

De nevnte utgangsstoffer med formel V kan også fremstilles ifølge de i US-patent 4.256.759 omtalte metoder.

Kondensasjonen ifølge fremgangsmåte c) foretas analogt til de

for fremstilling av forbindelsene med formel V omtalte metoder.

Utgangsstoffene med formel VI fremstilles f. eks. ved omsetning av en forbindelse med formel III med et karbonsyrederivat, f. eks. klormaursyreetylester. Man får en til formel VI svarende etylester, som kan omdannes til en forbindelse med formel VI, eller til et annet reaksjonsdyktig derivat herav, etter i og for seg kjente metoder.

Ringåpningsreaksjonen ifølge fremgangsmåte d) gjennomføres etter

i og for seg kjente i J. Am. Chem. Soc. 35, 959 (1911) omtalte me-

tode i nærvær av en sterk uorganisk eller organisk base, f. eks. alkyl, metallhydroksyder eller trilaverealkyl, aralkylammonium-hydroksyder som trimetylbenzylammoniumhydroksyd.

Isoksazol-utgangsstoffene med formel VIII fremstilles også etter

i og for seg kjente metoder, f. eks. som beskrevet i J. Am.

Chem. Soc. 35, 959 (1913). Kondensasjonen i henhold til fremgangsmåten e), når utgangsstoffet er et reaksjonsdyktig funksjonelt derivat av en forbindelse med formel IX, foretas fortrinnsvis i nærvær av et metalliserende middel, f. eks. et alkalimetall-, metallalkoksyd eller -hydrid, som natriumhydrid, kalium-tert.-butoksyd, thallium-I-etoksyd, eller under fasetransfør-betingelser, i polare oppløsningsmidler, f.eks. 1,2-dimetoksy-etan, dimetylformamid, eller dimetylsulfoksyd, ved temperaturer mellom omtrent 0° og 100°, fortrinnsvis 25 til 50°C.

Reaksjonsdyktige funksjonelle derivater av karboksylsyre med formel VI, IX og XII er f. eks. anhydrider, spesielt blandede - anhydrider, syrehalogenider, syreazider, lavere alkylestere eller aktiverte estere. Blandede anhydrider er fortrinnsvis slike av pivalinsyre, eller en laverealkyl (etyl, isobutyl)-hemiestere av karbonsyre. Syrehalogenider er f. eks. klorider eller bromider. Aktiverte estere er f. eks. succinimido>-, ftalimido- eller 4-nitrofenyl-ester. Laverealkylestere er f. eks. metyl- eller etylestere.

Kondensasjonen av en fri karboksylsyre med formel VI, IX og

XII med en forbindelse med formel VII eller X ifølge overnevnte fremgangsmåte, kan foretas i nærvær av et kondensasjonsmiddel,

f. eks. dietylfosforocyanidat, i nærvær av en base, f. eks. trietylamin, i et polart oppløsningsmiddel, f. eks. dimetylformamid eller metylenklorid.

Omsetningen ifølge fremgangsmåte f) vedrører fortrinnsvis reak-sjonen av ammoniumacetat med en forbindelse med formel Xla hvori R og Ph har ovenfor angitte betydning, og X betyr laverealkoksy, eller halogen, f. eks. metoksy, etoksy, eller klor. Fremgangsmåten gjennomføres fortrinnsvis i iseddik, ved for-høyet temperatur ifølge en i og for seg kjent metodikk, f. eks. som omtalt i Acta Chimica Scandinavica 6, 862-874 (1952).

De dannede forbindelser med formel I kan overføres på i og for seg kjent måte i hverandre. Således kan f. eks. dannede enoler fortrinnsvis foretres med diazoalkaner eller f. eks. forestre med laverealkansyreanhydrider. Terapeutiske anvendbare salter av de nevnte enoler kan f. eks. fremstilles med vandige alkali-metallhydroksyder, fortrinnsvis i nærvær av en eter eller alko-hol som oppløsningsmiddel, f. eks. en laverealkanol. Fra de alkoholiske oppløsninger kan saltene utfelles med de nevnte etere, f. eks. dietyleter eller tetrahydrofuran. Man arbeider ved måtelige temperaturer, f.eks. under 10 0°C. Dannede salter kan som overnevnt omdannes ved behandling med syre eller base til de fri forbindelser. Disse og andre salter kan også anvendes til rensning av de dannede forbindelser. På grunn av det snevre forhold mellom de nye forbindelser i fri form og i form av deres salter, er det i det foregående og følgende med fri forbindelser og salter også eventuelt å forstå de tilsvarende salter resp. fri forbindelser.

Utgangsstoffene er kjent, eller kan mens de er nye, fremstilles etter i og for seg kjente fremgangsmåter, f. eks. som omtalt i den siterte litteratur, eller som vist i eksemplene.

De overnevnte reaksjoner gjennomføres etter i og for seg kjente metoder, i nærvær eller fravær av fortynningsmidler, fortrinnsvis i slike som er inerte overfor reagensene og oppløser disse katalysatorer, kondensasjonsmidler eller nøytralisasjonsmidler, og/eller i en inert atmosfære under avkjøling ved værelsestemperatur eller ved forhøyede temperaturer, ved normalt eller forhøyet trykk.

Oppfinnelsen vedrører likeledes modifikasjoner av fremgangsmåten ifølge hvilke på et eller annet trinn av fremgangsmåten opp-nådd mellomprodukt anvendes som utgangsmaterial og det gjenblivende fremgangsmåtetrinn gjennomføres eller fremgangsmåten avbrytes på et eller annet trinn, eller ifølge hvilke utgangsmaterial dannes under reaksjonsbetingelsene eller hvori et utgangsstoff anvendes i form av et salt, eller et reaksjonsdyktig derivat fortrinnsvis et alkalimetall-, eller trialkyl-ammoniumsalt av nevnte enoler. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis slike utgangsstoffer som fører til de innledningsvis som spesielt verdifull omtalte forbindelser.

Oppfinnelsen vedrører; også nye mellomprodukter av fremgangsmåten til deres fremstilling.

Alt etter valg av utgangsstoffer og metoder fåes de nye forbindelser i form av isomere tautomere eller deres blandinger under betingelser at de er mulige.

Forbindelsene og deres salter kan også fåes i form av deres hydrater eller inneslutte andre for krystallisasjon anvendte oppløsningsmidler.

De farmakologisk anvendbare forbindelser ifølge oppfinnelsen, kan anvendes til fremstilling av farmasøytiske preparater som inneholder en virksom mengde av det aktive stoff, sammen eller i blanding med bærestoffer som egner seg til enteral, parenteral eller topisk administrering, fortrinnsvis anvender man tabletter eller gelatinkapsler, som inneholder det virksomme stoff sammen med fortynningsmidler, f. eks. laktose, dekstrose, rørsukker, mannitol, sorbitol, cellulose, og/eller glycin, og smøremidler f. eks. kiseljord, talkum, stearinsyre eller salter herav, som magnesium- eller kalsiumstearat, og/eller polyetylenglykol. Tabletter inneholder likeledes bindemidler, f. eks. magnesium-aluminiumsilikat, stivelsespastaer, gelatiner, tragant, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose, og/eller polyvinyl-pyrrolidon, og hvis ønsket sprengmidler, f.eks. stivelser,

agar, alginsyre eller natriumsaltet herav, og/eller bruse-blandinger eller adsorpsjonsmidler, farvestoffer, smaksstoffer, og søtningsmidler. Injiserbare> preparater er fortrinnsvis isotoniske, vandige oppløsninger eller suspensjoner, og suppo-sitorier eller topiske lotioner, i første rekke fettemulsjoner, eller -suspensjoner. De farmakologiske preparater kan være sterilisert og/eller inneholde hjelpestoffer, f. eks. konser-verings-, stabiliserings-, fukte- og/eller emulgeringsmidler, oppløselighetsformidlere, salter til regulering av det osmotiske trykk og/eller puffere. De farmasøytiske prepatater kan hvis ønsket inneholde ytterligere farmakologiske verdifulle stoffer, fremstilles på i og for seg kjent måte, f. eks. ved vanlige blande-, granulerings- eller drageringsfremgangsmåte og inneholder fra ca. 1 % til ca. 75 %, spesielt fra ca. 1 % til ca. 50 % av det aktive stoff. Enkeltdoser for pattedyr med en vekt på omtrent 50-70 kg, kan inneholde mellom omtrent 10 og 200 mg av den aktive bestanddel.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler. Temperaturer angis i Celsiusgrader og angivelsene over deler vedrørende vektdeler. Når intet annet er angitt gjennomføres inndampning og oppløsningsmidler under nedsatt trykk, fortrinnsvis mellom omtrent 15 og 100 mm Hg.

Eksempel 1

En oppløsning 3,1 g 2-pyrrolo acetonitril i 25 ml glyme (etylenglykol-dimetyleter) og 2,7 g vannfri trietylamin behandles med 3,0 fenylisocyanat. Etter en svak eksotermisk reaksjon hensettes reaksjonsblandingen natten over. Den største del av oppløsningsmidlet avdampes, og residuet behandles med vann og 12 ml 10 %-ig natriumhydroksydoppløsning. Den vandige alkaliske oppløsning vaskes med eddiksyreetylester og surgjøres med 6-n klorhydrogensyre. Produktet adskilles, vaskes med vann, tør-kes og omkrystalliseres fra etanol. Man får (3-okso-a- (fenyl-karbamoyl)-3-(2-pyrrolyl)-propionitril som smelter ved 2 07-209°C. Det er en forbindelse med formel II hvori R±til R4betyr hydrogen.

Utgangsstoffene fremstilles som følger: Man innfører i 20 minutter en isavkjølet oppløsning av 30 g pyrrol og 30 g malon-syrenitril i 8 00 ml tørr eter, tørr klorhydrogen. Man lar reaksjonsblandingen stå noen timer, og filtrerer oppløsningen. Man får 65 g av orangebrunt vannoppløselig fast materiale. Opp-løsningen av 50 g av dette mellomprodukt (enamin-nitrilhydro-klorid) i 600 ml vann oversjiktes med 400 ml eddiksyreetylester og omrøres 2,5 time ved værelsestemperatur. Det organiske sjikt adskilles, tørkes over magnesiumsulfat og inndampes. Man får krystaller som smelter ved 77-79°C. En ytterligere mengde av dette produkt fåes ved oppvarming av det vandige sjikt og damp-bad i 30 minutter og ekstrahering med eddiksyreetylester. Om- - krystallisering fra vann gir 2-pyrroloylpropionitril med sm.p. 79-81°C.

Eksempel 2

En oppløsning av 6,7 g 2-pyrroloylacetonitril i 25 ml glyme

og 5,5 g trietylamin blandes med en oppløsning av 8,6 g 4-klor-fenyl-isocyanant i 25 ml glyme. Etter den eksotentiiske reaksjon, hensettes blandingen natten over. En del av oppløsnings-midlet avdampes og det avkjølte residuet helles i en oppløsning av 10 ml 6-n klorhydrogensyre i 250 ml vann. Man tilsetter noe metanol til blandingen og adskiller det rå material. Det opp-løses i fortynnet natriumhydroksydoppløsning og oppløsningen behandles med aktivkull, filtrering og surgjøres med 6-n klorhydrogensyre. Det igjen utfelte produkt adskilles, vaskes med vann og tritureres med metanol. Sm.p. 219-221°C. Etter omkrystallisering fra metanol får man g<->okso-a-(4-klorfenylkarba-moyl)-3-(2-pyrrolyl)-propionitril, sm.p. 223-225°C.

Eksempel 3

Ved omsetning a<y>2,5 g 2-pyrroloylacetonitril med 3,1 g 2,4-difluorfenylisocyanat i nærvær av 2,0 g trietylamin i 25 ml glyme, og isolering analogt til de overnevnte eksempler, deretter triturering med omkrystallisering fra etanol får man B-okso-a-(2,4-difluorfenylkarbamoyl)-8-(2-pyrrolyl)-propionitril. sm.p. 169-171°C.

Eksempel 4

Omsetning av 2,0 g 2-pyrroloyl-aoetonitril med 3,0 g 3-(trifluormetyl)-f enyl-isocyanat i nærvær av 1,8 g trietylamin i 25 ml glyme analogt til de foregående eksempler omkrystallisering av råproduktet fra metanol gir B-okso-a-(3-trifluormetyl-fenyl-karbamoyl )-6-(2-pyrrolyl)-propionitril. sm.p. 210-212°C.

Eksempel 5

Omsetning av 2,4 g 2-pyrroloylacetonitril med 2,5 g 4-fluor-fenyl-isocyanat i nærvær av 2,2 g trietylamin i 25 ml glyme, analogt i overnevnte eksempler, gjentatte utfelling fra fortynnet natriumhydroksydoppløsningt-med klorhydrogensyre og omkrystallisering fra metanol gir B-okso-a-(4-fluorfenylkarbamoyl)-3-(2-pyrrolyl)-propionitril, sm.p 233-234°C.

Eksempel 6

Omsetning av 2,7 g 2-pyrroloyl-propionitril med 3,8 g 3-klor-4-fluorfenyl-isocyanat i nærvær av 2,4 g trietylamin i 25 ml glyme opparbeidet analogt de foregående eksempler gir etter omkrystallisering fra eddiksyreetylester B-oks©-a-(3-klor-4-fluorfenylkarbamoyl)-B-(2-pyrrolyl)-propionitril, som smelter under spaltning ved 257-258°C.

Eksempel 7

En oppløsning av 2,1 g 2-pyrroloylacetonitril i 25 ml glyme og 1,8 g trietylamin behandles med en oppløsning av 3 g 2,4-diklorfenyl-isocyanat i 15 ml glyme analogt det overnevnte eksempel. Etter en svak eksotermisk reaksjon får man en tykk krystallsus- pensjon. Man lar den stå natten over, fortynner den med tørr eter og filtrerer. Det fåes trietylammoniumsaltet av g-okso-a-(2,4-diklorfenylkarbamoyl)-3-(2-pyrrolyl)-propionitril, sm.p. 180-182°C under spaltning i form av enolstrukturen. Forbindelsen tilsvarer formel Ia, hvori Py betyr 2-pyrrolyl, R er hydrogen og Ph betyr 2,4-diklorfenyl.

En oppløsning av overnevnte trietylammoniumsalter i metanol haes til en oppløsning av 4 ml 6-n klorhydrogensyre i 250 ml vann.

Det fri enoliske produkt adskilles. vaskes med vann, tritureres med metanol, smeltepunkt 219-221°C. Omkrystalliseringen fra eddiksyreetylester gir 3-okso-a- (2,4-diklorf enylkarbamoyl) -3- (2-pyrrolyl)-propionitril, sm.p. 222-223°C.

Eksempel 8

En blanding av 1,1 g 3-ok30.-a-etylkarbonyl-3-(2-pyrrolyl) -propionitril, 1,5 g 4-fluoranilin og 60 ml xylen kokes 4,5 time under tilbakeløp. Man lar blandingen stå natten over og avkjøler, filtrerer, inndamper oppløsningen og renser produktet. Man får3-okso-a-(4-fluorfenylkarbamoyl)-3-(2-pyrrolyl)-propionitril ifølge eksempel 5.

Utgangsstoffet fremstilles som følger:

a) en oppløsning av 2,22 g 2-pyrrolkarboksylsyre, 8,4 ml vannfri trietylamin og 2,1 ml cyaneddiksyre-etylester omrøres i en

tilstrekkelig mengde dimetylformamid og behandles ved værelsestemperatur med 2,9 g dietylfosforocyanidat, og hensettes 1,3 timer. Oppløsningen avkjøles i et isbad, behandles med 50 ml vann, filtreres og surgjøres med 6-n klorhydrogensyre. Den dannede utfelling adskilles, vaskes med vann, tørkes og omkrystalliseres fra eter. Man får 3-okso-a-etoksykarbonyl-3_

(2-pyrrolyl)-propionitril, sm.p. 138-139°C.

b) 2-pyrroloylacetonitril behandles i nærvær av trietylamin i etylenglykol-dimetyleter med klormaursyre-etylester ved 50°C

natten over, og produktet renses. Man får 3-okso-a-etoksy-

karbonyl- 8- (2-pyrrolyl)-propionitril.

Eksempel 9

I henhold til de i foregående eksempler omtalte fremgangsmåter kan det også fremstilles følgende forbindelser med formel I:

Pyrrol-utgangsstoffene f. eks. i 9/4, 9/5 og 9/6 er omtalt i

Ber. 113, (1980), Chem, Abstr. 29, 2164, resp. Ber. 55, 2390

(1922).

Eksempel 9

Behandling av 8 -okso- cr (2-f enylkarbonyl)- 0- ( 2-pyrrolyl) -propionitril med en ekvivalent mengde konsentrert vandig -eller alko-holisk oppløsning av natrium-, kalium- eller kalsiumhydroksyd eller -etoksyd, og inndampning til tørrhet gir det tilsvarende natrium-, kalium eller kalsiumsalt av forbindelsen av den tautomere form med formel Ia, hvori Py betyr 2-pyrrolyl, Ph betyr fenyl og R betyr hydrogen.

På analog måte fremstilles med ekvivalente mengder av trietylamin eller tri-(hydroksyetyl)-amin, trietylammonium-, og tris-(hydroksyetyl)-ammoniumsaltet.

Eksempel 11

Man blander 500 ml eterisk diazometan (som fremstilles idet

det gåes ut fra 10,3 g N-nitroso-N-metylurinstoff med 35 ml 45 %-ig vandig kaliumhydroksydoppløsning, og er tørket over kaliumhydroksydtabletter) med 3,9 g g-okso-a_(fenylkarba-moyl )-g-(2-pyrrolyl)-propionitril. Etter opphør av nitrogen-utvikling filtreres oppløsningen og inndampes. Etter rensning får man den tilsvarende metyl-enoleter, dvs. g-metoksy-a-(fenyl-karbamoyl (-3-(2-pyrrolyl)-akrylnitril.

Eksempel 12

En oppløsning av 1,6 g cyanacetanilid i 10 ml dimetylformamid, blandes med 3,4 g kalium-tert.-butoksyd. Den omrørte avkjølte suspensjon behandles med 1,1 g pyrrolyl-2-karboksylsyre 1 6 ml dimetylformamid, og 1,4 ml dietylfosforocyanidat (DEPC). Den mørkere oppløsning holdes i et lukket kar \ time. Deretter behandles reaksjonsblandingen med 80 ml iskald vann, filtreres - for å fjerne ikke omsatt cyanacetanilid, og surgjøres med 6-n klorhydrogensyre. Den dannede utfelling fraskilles og vaskes med vann og tørkes. Det rå produkt oppløses i eddiksyreetylester og oppløsningen filtreres og inndampes til tørrhet. Det dannede produkt omkrystalliseres fra etanol-eter. Man får 8-okso-a-(fenylkarbamoyl)- 8-(2-pyrrolyl)-propionitril. Produktet er identisk med det for eksempel 1.

Eksempel 13

Beskyttelsen i vanlig adjuvans-artritis-prøve som gjennomføres

i det vesentlige ifølge Proe. Soc. Exp. Biol. Med. 137, 506

(1971) er som følger:

Eksempel 14

Fremstilling av 1000 kapsler med et innhold på hver 25 mg aktivt stoff:

Bestanddeler

Fremgangsmåte

Samtlige pulverformede bestanddeler siktes med sikt av 0,6 mm maskevidde. Deretter homogeniseres dette virksomme stoff først med magnesiumstearat og derpå med melkesukker og stivelse i en egnet blander. Kapsel nr. 2 fylles med hver gang 315 mg av blandingen med en fyllmaskin.

På analog måte fremstilles kapsler, som inneholder 10-200 mg

av andre nevnte forbindelser.

Eksempel 15

Fremstilling av 10 000 tabletter med et innhold på hver 100 mg av det aktive stoff.

Bestanddeler

Fremgang småte

Samtlige pulverformede bestanddeler siktes med en sikt av

0,6 mm maskevidde. Deretter blandes det virksomme stoff med melkesukker, talkum, magnesiumstearat og med halvparten av stivelsen i en egnet blander. Den andre halvdel av stivelsen suspenderes i 65 ml vann og suspensjonen haes til den kokende oppløsning av polyetylenglykol med 26 0 ml vann. Den dannede pasta haes til pulverene, granuleres eventuelt under tilsetning av ytterligere vannmengde. Granulatet tørkes natten over ved 35°C, drives gjennom en sikt av 1,2 mm maskevidde, og presses til tabletter som har en bruddanvisning.

På analog måte fremstilles tabletter som inneholder et annet

i de foregående eksempler angitte forbindelser.

Eksempel 16

Den analgetiske (antinociceptive) virkning undersøkes på det

på grunn av fenyl-p-benzochinon induserte Writhing-syndrom.

(Hendershot og Forsaith: J. Pharmacol. Exp. Therap. 125, 237

(1959). Denne metode ble modifisert som følger:

Mus, som først har fastet natten over, administreres det

virksomme>- stoff oppløst i 0,75 % metylcellulose i doser mellom 1 til 50 mg/kg p.o., 55 minutter før induksjon av Writhing-syndromet Writhing-syndromet induseres med en i.g. injeksjon av 0,25

ml suspensjon av fenyl-p-benzochinon (0,03 %) i tragant (0,4 %).

5 minutter deretter begynner telling av Writihing-induserte irritasjonsbevegelser ved iakttagelse i en periode på 10 minutter. Den antinociceptive ED^^ av den undersøkte forbindelse er den

dose som reduserer frekvensen av induserte irritasjonsbevegelser til 50 % sammenlignet med kontroller.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av forbindelser med den generelle formel

eller deres tautomere former, hvori Py betyr en 2- eller 3-pyrrolyl-rest, som usubstituert i 1-stilling og i en eller flere av de gjenblivende 3 stillinger eventuelt er substituert med lavere alkyl og /eller karboksy eller karbalkoksy, og/eller halogen, R betyr hydrogen eller laverealkyl og Ph betyr fenyl, som er usubstituert, eller er substituert med 1 til 3 like eller forskjellige substituenter fra gruppen laverealkyl, laverealkoksy, laverealkyltio, laverealkylsulfinyl, laverealkylsulfonyl, hydroksy, halogen, trifluormetyl, nitro, amino, eller lavere-alkylamino, samt deres salter, deres laverealkyl-enoletere eller laverealkanoyl-enoletere, karakterisert ved at a) forbindelse med formel III og IV

og kondenseres, og hvis nødvendig N-substitueres en dannet forbindelse med omsetning med et reaksjonsdyktig ester av R-OH, idet Py, Ph og R har overnevnte angitte betydning, eller b) gruppen Z avspaltes fra en forbindelse med formel V

hvori Py, R og ph har den ovenfor angitte betydning, og Z betyr en beskyttelsesgruppe ved pyrrol-nitrogenatomet, eller c) en forbindelse med formel VI

eller et reaksjonsdyktig funksjonelt derivat herav, kondenseres med et amin med formel R-NH-Ph (VII) hvori Py, R, og Ph har den ovenfor angitte betydning, eller d) i en forbindelse med formel VIII

hvori Py, R og Ph har overnevnte betydning, åpnes ringen, eller e) en forbindelse med formel IX

é-U-er et reaksjonsdyktig funksjonelt derivat herav, kondenseres med en forbindelse med formel X

hvori Py, R og Ph har ovenfor angitte betydning, eller f) ammoniakk eller et salt herav omsettes med en forbindelse med formel XI

hvori R og Ph har en ovenfor angitte betydning, og Y betyr usubstituert eller substituert 2 , 5-di-(laverealkoksy eller halogen)-2-tetrahydrofuranyl, og hvis ønsket omdannes en dannet forbindelse med formel I til en annen forbindelse ifølge oppfinnelsen, og/eller hvis ønsket overføres et dannet enol til en enollaverealkyleter eller enol-laverealkanoylester, og/eller hvis ønsket, overføres et dannet enol til< et salt med en base eller et dannet enolsalt til den fri enol, eller i et annet salt med en base, og/eller hvis ønsket oppdeles en dannet blanding av isomere i de enkelte isomere.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles forbindelser med den generelle formel II

og dens tautomere former, hvori hvert av symbolene R-^ og betyr hydrogen eller laverealkyl, og hvert av symbolene R^ og R4 betyr hydrogen, laverealkyl, laverealkoksy, hydroksy, halogen eller trifluormetyl, eller deres salter.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles 3-okso-a-(fenylkarbamoyl)-8-(2-pyrrolyl )-propionitril, eller dets salter.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles 8-okso-a-(4-klorfenylkarbamoyl)-8-(2-pyrrolyl)-propionitril eller dets salter.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles 8-okso-a-(2 ,;4-dif luorf enylkarbamoyl) - 8-(2-pyrrolyl)-propionitril eller dets salter.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles 8-okso-a-(3-trifluormetylfenylkarbamoyl)-8-(2-pyrrolyl)-propiontril eller dets salter.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles 8-okso-a-(4-fluorfenylkarbamoyl)- 8-(2-pyrrolyl)-propionitril eller dets salter.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles 8-okso-a-(3-klor-4-fluorfenylkarbamoyl)-8~ (2-pyrrolyl)-propionitril eller dets salter.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles 8-okso-a-(2,4-diklorfenylkarbamoyl)-8-(2-pyrrolyl)-propionitril eller dets salter.

10. Fremgangsmåte til fremstilling av et farmasøytisk preparat karakterisert ved forarbeidelsen av et virk-somt stoff ifølge oppfinnelsen, ifølge et av kravene 1 til 9 med en farmasøytisk bæremateriale.