NO823054L - Fremgangsmaate og apparat til fremstilling av plastprodukter med et eller flere lag - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til fremstilling

av plastprodukter med et eller flere lag

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte

og apparat til fremstilling av plastprodukter med et eller flere lag og plastprodukter fremskaffet ved hjelp av frem-gangsmåten under bruk av apparatet.

I britisk patentsøknad nr. 8010750, publisert under nr. 2048155A, er der beskrevet et ekstruderingshode til bruk ved ekstrudering av plastrør av den art som omfatter en flerhet av konsentriske lag av forskjellig sammensetning og/eller egenskaper, idet hodet omfatter en sentral dor og en ytre konstruksjon som omslutter doren og utgjør sammen med denne en ringformet seksjon av en ekstruderingspassasje som strekker seg til en ringformet ekstruderings-utløpsmatrise.

Ved det ekstruderingshode som ér beskrevet i ovennevnte søknad

nr. 8010750, er der anordnet et første plenumskammer ved enden av den ringformede seksjon av ekstruderingspassasjen som befinner seg lengst fra ekstruderingsutløpet, idet det første ringformede plenumskammer befinner seg mellom doren og den ytre hodekonstruksjon,og andre og tredje ringformede plenumskamre som befinner seg i den ytre konstruksjon, er via respektive kjeglestumpformet avtrappede ringformede seksjoner av tilførselspassasjer forbundet koaksialt med doren til den nevnte ringformede seksjon av ekstruderings-

passas jen ved respektive aksiale steder som ligger anordnet på avstand fra hverandre, nedstrøms i forhold til.det første ringformede plenumskammer. Disse kjeglestumpformet avtrappede ringformede seksjoner av tilførselspassasjer er hver delvis definert ved hjelp av en respektiv ringformet justeringsring som grenser til yttersiden av den respektive tilførsels-

passasje og kan justeres i tverretningen i forhold til den ytre konstruksjon og doren ved hjelp av respektive justeringsskruer som strekker seg radialt fra den ytre konstruksjon.

Under drift vil smeltet eller plastisert plastmateriale bli

tilført hvert av plenumskamrene og ført videre derfra til

ekstruderingspassasjen, slik at der til ekstruderingsutløpet føres en flerlags-plaststrøm omfattende en flerhet av konsentriske ringformede seksjonslag, idet hvert lag omfatter det plastmateriale som ble tilført fra de respektive plenumskamre, idet det innerste lag svarer til det første plenumskammer og det midte og ytterste lag svarer til de to ytterligere plenumskamre. Ved tverrjustering av justeringsringene som har tilknytning til det annet og tredje plenumskammer, kan der oppnås lokale variasjoner av tykkelsen av de ekstruderte lag som leveres fra disse plenumskamre, men der foreligger ikke noe uavhengig justeringsorgan for tykkelsen av det innerste lagi Det ville selvsagt være mulig å til-danne tilførselskanalen for materialet i det innerste lag som en ringformet tilførselspassasje i den ytre konstruksjon på samme måte som tilf ørselspassas jene~ for de andre to lag og å bruke en lignende ringformet justeringsring anordnet på den radiale ytterside av den respektive passasje, idet denne kunne justeres ved respektive justeringsskruer som strekker seg radialt fra den ytre konstruksjon. Imidlertid ville et slikt arrangement nødvendiggjøre en lengre hodekonstruksjon, noe som foruten fysiske ulemper med hensyn til øket størrelse og kostnader, ville innebære den ytterligere ulempe av å være mindre robust og gjøre nøyaktig styring av tykkelsesfordelingen av det produkt som kommer ut fra eks-truderingsutløpet, vanskelig, for ikke å si umulig.

En hensikt med en side av den foreliggende oppfinnelse er å skaffe et forbedret ekstruderingshode hvor de ovenfor omtalte ulemper blir eliminert.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er der skaffet et ekstruderingshode til bruk ved fremstilling av plastprodukter med et eller flere lag, idet hodet omfatter en sentral dor og en ytre konstruksjon som.omgir doren og definerer sammen med doren en passasje som strekker seg til et ekstruderingsutløp, organer til å tilføre plastmateriale til passasjen på et sted som ligger på avstand fra ekstru-deringsutløpet, idet passasjen innbefatter på et sted langs denne som ligger nedstrøms i forhold til det førstnevnte sted, et parti av begrenset aksial utstrekning som befinner seg mellom den ytre konstruksjon og et utjevningselement anordnet inne i et komplementært spor tildannet rundt doren og ragende radialt ut fra denne, idet ringen kan justeres på tvers i forhold til hodets lengdeakse ved hjelp av justeringsorganer som strekker seg, for tilkomst, til det ytre av hodet uten å passere gjennom den ringformede passasje, idet hodet innbefatter i det minste en ytterligere tilførselspassasje som har ringformet tverrsnitt og kommuniserer med den ekstruderingspassasje som er definert mellom doren og den ytre hodekonstruksjon på et sted nedstrøms i forhold til ringen.

I henhold til en annen side av oppfinnelsen er der skaffet en fremgangsmåte til fremstilling av et ekstrudert plastprodukt med et eller flere lag, idet der benyttes apparatet i henhold til den førstnevnte side ved oppfinnelsen, omfattende det å tilføre plastifisert plastmateriale til nevnte harpiks-strømningspassasjer for overføring i form av respektive strømmer til ekstruderingspassasjen og la strømmene fortsette langs ekstruderingspassasjen som en flerhet av konsentriske lag til ekstruderingsutløpet, og å justere tykkelsen av det eller de lag som er tildannet av materialet som har passert gjennom den eller de respektive passasjepartier som er definert mellom den ytre konstruksjon og nevnte eller et av de nevnte utjevningselementer7ved manipulering av justeringsorganene som har tilknytning til det eller de respektive utjevningselementer som er anordnet i den eller de respektive komplementære spor tildannet rundt doren.

Utførelsesformer for oppfinnelsen vil i det følgende

bli beskrevet under henvisning til den vedføyde tegning.

Fig. 1 er et aksialsnitt.gjennom et ekstruderingshode som omfatter den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et snitt tatt etter linjen II-II på fig. 1. Fig. 3 er et snitt, i likhet med fig. 1, av en variant. Fig:\4, 5 og 6 er skjematiske riss som anskueliggjør forskjellige piaststrømningsbane-konfigurasjoner. Fig. 7a-7e er skjematiske riss som anskueliggjør forskjellige tverrsnittsformer for plenumskamre. Fig. 8a-8e er skjematiske riss som anskueliggjør forskjellige plenumskammer-konf.igur as joner. Fig. 9 og 10 er skjematiske riss som anskueliggjør konfigurasjoner av forskjellige plasttilførsels-passasjer for til-førsel av plast til plenumskamrene. Fig. 11 er et lengdesnitt gjennom et apparat som omfatter den foreliggende oppfinnelse, og som tjener til belegning av et langstrakt produkt, f.eks. en kabel med plast. Fig. 12 er et utsnitt av et aksialsnitt gjennom et apparat som omfatter den foreliggende oppfinnelse og tjener til ekstrudering av et massivt produkt. Som det fremgår av utførelsesformen vist på fig. 1, omfatter ekstruderingshodet en fundamentdel 9 i form av en tykk metallskive og en flerhet av ringformede plater som er montert i en stabel på fundamentdelen 9, idet de er betegnet i rekke-følge svarende til økende avstand fra fundamentdelen 8, 7, 6, 5 og 4. Platene 4-8 og fundamentdelen 9 holdes sammen ved forskjellige bolter som sammenholder de enkelte deler til nabo-delene/og ved hjelp av strekkbolter 10 som strekker seg i lengderetningen, dvs. parallelt med hodeaksen gjennom delen 9 og alle platene 8, 7, 6, 5 og 4.

Den flate av delen 9 som kommer til anlegg mot platen 8, er tildannet med et avsmalnende hulrom som rommer en tilpassende komplementær innsatsdel 9b som har en endeflate som slutter seg til platen 8 og som faller sammen med den tilsvarende endeflate av delen 9.

I platen 8 er der anordnet en ringformet innerdel 8a,og anordnet i den sentrale åpning i delen 8a er der anordnet et rotparti 15a av en dor 15 som strekker seg aksialt inne i matrisen bort fra fundamentdelen 9.

Det parti av den radiale ytterflate av innsatsdelen 9b som ligger nærmere endeflaten av fundamentdelen .9, og som kommer til anlegg mot platen 8, er tildannet som en respektive del av en konisk flate som er koaksial med hodet og som har økende radius mot den fremre ende av hodet, dvs. i retningen mot platen 4/ og det tilpassede parti av flaten av hulrommet i fundamentdelen 9 som kommer.til inngrep med denne koniske flate, er tilsvarende konisk utformet. Den radiale .ytterflate av det parti av den ringformede innerdel 8a som befinner seg nærmere fundamentdelen 9, er tildannet som en forlengelse av den kjeglestumpformede ytterflate av innsatsen 9b og passer sammen med en tilsvarende konisk flate av åpningen gjennom platen 8.

Rotpartien 15a av doren er utvendig sylindrisk og mottas som en trang pasning i en;tilsvarende sylindrisk aksial boring i delen 8a. Rotpartiet 15a har ved sin bakre ende, dvs. den ende som ligger nærmere fundamentdelen 9, en radialt utover-ragende flens 15b som med liten klaring rommes i en tilsvarende dimensjonert forsenkning ved den bakre ende av aksial-boringen gjennom delen 8a. De bakre flater av flensen 15b, delen 15a, delen 8a og delen 8, ligger i samme plan for tett anlegg med de respektive deler av den sammensatte koplanare flate som utgjøres av fundamentdelen 9 og innsatsdelen 9b.

Flensen 15b er festet til forsenkningen ved hjelp av bolter 15c som er ført gjennom åpninger i flensen inn i delen 8b, og delen 8b er på sin side festet til fundamentdelen 9, samtidig som innsatsen 9b, flensen 15b og det indre parti av flaten 8 er fastholdt derimellom ved hjelp av ikke viste bolter som strekker seg parallelt med hodeaksen.

En fremre matrisedel 2 har et rotparti som fastholdes i en uttagning i platen 4 ved hjelp av en holdeplate 3. Den fremre matrisedel 2 har.en sentral passasje uttatt i seg, idet det parti 16 av passasjen som befinner seg i området for det fremre parti av den fremre matrisedel 2, er sylindrisk og koaksial med ytterflaten av den nevnte fremre del mens det parti 18 av den midtre passasje som strekker seg gjennom rotpartiet av den fremre matrisedel, har en kjeglestumpform som konvergerer i foroverretningen og er koaksial med den sylindriske boring. På yttersiden av den fremre matrisedel strekker der seg en plan ringformet skulder 20 over roten av den fremre matrisedel, samtidig som skulderen .samvirker med den motsatte flate av platen 3.

På fig. 1 er der over lengdeaksen for hodet vist en form for dorspiss med samvirkende fremre matrisedel og under lengdeaksen en alternativ form for.dorspiss med .samvirkende fremre matrisedel.

Uttagningen i platen 4 hvor den fremre matrisedel er anordnet, har form av en sylindrisk boring.22 som strekker seg aksialt inn i platen 4 fra den fremre flate, idet diameteren av boringen 22 er vesentlig større enn ytterdiameteren av rotpartiet av den fremre matrisedel 2 som rommes deri. Den fremre holdeplate 3 har form av en ringformet skive med plane endeflater, idet det fremre parti av den fremre matrisedel 2 strekker seg gjennom den sentrale åpning i holdeplaten 3 med vesentlig diametral klaring. Den fremre holdeplate 3 er festet til platen 4 ved hjelp av en flerhet av festebolter. Når platen 3 er godt festet til platen 4, eksisterer der et tilstrekkelig aksialt avstandsforhold mellom den bakoverrettede endeflate av platen 3 og den motsatte endeflate av boringen 22, slik at den fremre matrisedel 2 kan forskyve seg på tvers i forhold til hodeaksen uten noen merkbar klaring i aksialretningen.

Ikke viste justeringsbolter er anordnet for sentrering av matrisedelen 2 i forhold til de ringformede plater eller for regulering av eksentrisiteten for matrisedelen 2 i forhold til disse plater.

Som vist på fig. 1, utgjør platene 4-8 og delen 8a samt doren 15 i sammenheng med den fremre matrisedel 2 og utjevnings-ringer 11 og 12 som vil bli omtalt nærmere i det følgende, en ringformet ekstruderingspassasje som munner ut i et ringformet utløp som er anordnet mellom dordelen 1 og den fremre matrisedel 2.

Platen 8 har en generell form av en flat skive, idet den bakre flate kommer til anlegg mot den fremre endeflate av fundamentdelen 9, og delen 8a har form av en rørformet plugg som strekker seg forover fra platen 8, idet det ytre av pluggen skråner konisk med kjeglestumpform i retning forover. Det bakre parti av den aksiale boring 36 som strekker seg gjennom delen 8a, passer trangt rundt rotpartiet 15a av doren 15.

Imidlertid er der på et sted som ligger noe på avstand bak

den fremre ende av platen 8, anordnet et ringformet spor 38

i delen 8a som sammen med den motsatte yttervegg av doren 15 danner et ringformet plenumskammer 40. Doren 15 omfatter i aksial rekkefølge fra rotpartiet 15a til dorspissen: partiet 15a, partiet 15d festet til partiet 15a med bolter, partiet 15e festet med.bolter til partiet 15d samt spisspartiet 15f. Det parti av doren som er dannet ved partiene 15a, 15d og 15e, har hovedsakelig konstant ytterdiameter. Doren 15 har en noe redusert diameter i området for sporet 38 og i retning nedenfor dette og det nedstrøms anordnede parti av dorpartiet 15a og partiene 15d og 15e har alle hovedsakelig samme diameter.

Den aksiale boring gjennom pluggpartiet av delen 8a har en forstørret diameter fra den:fremste kant av.sporet 38 til den fremre ende av pluggdelen for derved å utgjøre et bakre parti 41 av ekstruderingspassasjen som strekker seg fra plenumskammeret 40 mot ekstruderingsutløpet 16. Plenumskammeret 40

er via skrå boringer i doren forbundet med en aksial boring 4 3 som strekker seg bakover inn i partiet 15a, idet boringen 43

på sin side er forbundet med en radial boring 43a som er tildannet dels i delen 15a og dels i innsatsen 9b. Den bakre ende av dorpartiet 15d er tildannet som en konisk spiss som forløper koaksialt med hodet, og den tilpassende fremre ende av partiet 15a er tildannet som en tilsvarende kjeglestumpformet uttagning som munner ut i boringen 43. De skrå boringer omtalt ovenfor er hver for seg tildannet ved hjelp av et respektivt spor uttatt i den koniske flate av partiet 15d og et sammenfallende spor tildannet i den tilpassende flate av partiet 15a.

Boringen 4 3a er tildannet ved hjelp av to sammenfallende halvsirkulære. seksjonsspor tildannet henholdsvis på den flate som er dannet av på den ene side delene 8, 8a og 15a og på den annen side.av delene 9 og 9a, idet boringen 43a munner ut i en innløpsåpning. på omkretsen av hodet. Det myknede plastmateriale kan.føres til plenumskammeret 4Q via de skrå boringer og boringene 43 og 43a, som utgjør plasttilførselspassasjer for overføring fra kammeret 40 til ekstruderingspassasjen.

''- Ét annet plenumskammer 46 er anordnet dels ved hjelp av et ringformet spor tildannet rundt pluggpartiet av delen 8a, dels ved hjelp av et ringformet spor tildannet rundt pluggpartiet i den fremre endeflate av flaten 8, dels ved hjelp av et ringformet spor tildannet i platen 7 og utgjørende overgangen mellom.den bakre endeflate av platen 7 og den aksiale passasjen gjennom platen 7 og dels ved hjelp av en ring 8b som er festet til delen 8a ved.hjelp av pinner. Plenumskammeret 46 er forbundet med selve ekstruderingspassasjen via en passasje 48 som har et ringformet tverrsnitt og har hovedsakelig kjeglestumpform som skråner i retning forover fra plenumskammeret 46 mot midtaksen av hodet. Passasjen 48 er anordnet mellom på den ene side ytterflaten av pluggpartiet av delen 8a og på den annen side en del av passasjen gjennom platen 7, den indre passasje gjennom utjevningsringen 11 og det bakre parti av den indre aksiale passasje gjennom platen 6, idet platen 6 har en bakre flate som kommer til anlegg mot den fremre flate av platen 7.

Under bruk blir myknet plastmateriale ført til plenumskammeret. 46 via passasjer som hver for seg utgjøres av et spor tildannet i den bakover og oppover vendende flate av innsatsen 9b og et sammenfallende spor tildannet på den forover og innover vendende flate av fundamentdelen 9. Ved det viste arrangement omfatter den bakovervendende flate av innsatsen 9b (og således den.tilpassede flate av fundamentdelen 9) en bakerste, mindre bratt avsmalnende. konisk del og,en fremste, mer bratt avsmalnende kjeglestumpformet del, og.gjennom fundamentdelen er der dannet en avsmalnende boring 14 2 samtidig som plasttilførselspassasjene for plenumskammeret 46 omfatter pri-mært passasjer med store diametre, som sprer seg ut fra boringen 142 over.de mindre bratt skrånende deler.av de tilpassede overflater av innsatsen 9b og fundamentdelen 9, samtidig som mindre passasjer grener seg ut fra hver av de.nenvte primære passasjer og strekker.seg over de brattere skrånende deler av de tilpassede flater til plenumskammeret 46. Boringen 43 krysser selvsagt ikke noen av disse passasjer.

Boringen 142 kommuniserer med en aksialt forløpende plast-tilf ørselskanal som bare er delvis vist.

I likhet med platen 8 omfatter platen 6 et bakre parti 6a som generelt har form av en flat skive og et tapparti 6b som strekker seg aksialt forover fra tappartiet 6a. Også her er ytterflaten, av tappartiet 6b av hovedsakelig kjeglestumpform som smalner av forover fra partiet 6a, og i dette tilfelle smalner den aksiale boring gjennom platen 6 av som en kjeglestump fra den bakre flate.av partiet 6a til et sted.som ligger noe ned-strøms i forhold til stedet for den fremre ende av tappartiet 8b (dette avsmalnende parti av passasjen gjennom platen 6a definerer delvis den.radiale yttervegg av .den kjeglestump-avsmalnende passasje 48) mens resten av boringen gjennom platen 6 er hovedsakelig sylindrisk.

Et tredje ringformet plenumskammer 50 utgjøres dels av et ringformet spor uttatt i forsiden av skivepartiet 6a rundt roten av tappartiet 6b, dels av en ring 6f_ i likhet med ringen 8b og fastholdt til delen 6b med primer, og dels ved et ringformet spor uttatt.i platen 5 og danner overgangen mellom den bakre flate av platen 5 som står i inngrep med den fremre flate av platen 6 og den aksiale passasje gjennom platen 5. Plenumskammeret 50 er også forbundet med ekstruderingspassasjen ved hjelp av en passasje 52 med ringformet tverrsnitt og avtagende form i retning forover fra plenumskammeret 50. mot hodeaksen, idet passasjen 52 er dannet mellom ytterflaten av tappartiet 6b og en motsatt tilsvarende kjeglestump-formet flate.som dels utgjøres av den aksiale passasje gjennom platen 5 og dels av den aksiale passasje gjennom utjevningsringen 12.

Plenumskammeret 50 er via en radialt forløpende .kanal forbundet med.en åpning tildannet i den samme øvre sideflate av hodet som åpningen som boringen 43a.munner ut i, og under bruk blir myknet plastmateriale tilført disse to åpninger fra en enkeltkilde via en strømningsfordelings-manifold forbundet med nevnte flate og omfattende strømningsstyreventiler.

Utjevningsringene 11 og 12 er justerbart montert i hodet på en måte svarende til den for rotpartiet av den fremre dor-del 2. Således er ringene 11 og 12 som utvendig er sylindriske og har plane endeflater, anordnet i respektive radialt innover åpne ringformede kanaler som.utgjøres av respektive for-senkninger 56, 54 i platene henholdsvis 7 og 5 og tilstøtende bakre endeflater av henholdsvis platen 6 og 4. Hver ring 11, 12 har en ytterdiameter som er vesentlig mindre enn den for de respektive boringer 56, 54 og kan forskyves sideveis uten merkbar aksial slipp mellom de plane endevegger av respektive boringer 56, 54 og de motsatte plane endeflater av de respektive plater 6, 4, idet de motsatte plane flater står glidbart i inngrep med de motsatte plane endeflater av de respektive ringer.

I likhet med det fremre dorparti 2 er konsentrisiteten eller eksentrisiteten for hver ring 11, 12 forskyvbar i forhold til hodeaksen ved hjelp av fire ikke viste justeringsbolter, idet hvert sett bestående av fire justeringsbolter for ringene 11, 12 er fordelt rundt hodet med intervaller på 90° og står i skruegjengeforbindelse i respektive radiale boringer med de .respektive plater 7, 5, idet justeringsboltene for hvert sett ved deres indre ender strekker seg inn i respektive boringer 56, 54 til inngrep med omkretsen av ringene, henholdsvis 11 og 12.

En ring 15h er ved hjelp av pinner festet rundt doren

15 like nedenfor kammeret 4 0 hovedsakelig på samme måte som ringene 8b og 6 f er fastholdt til delene 8a og 6 ved hjelp av pinner.

Under.drift av apparatet blir myknet plastmateriale til-ført plenumskamrene 40, 46, 50 og derfra ført langs de respektive passasjer 41, 48, 52 til de ringformede ekstruderings-passasjer, idet materialet.som tilføres fra de respektive plenumskamre, forblir anordnet i respektive ringformede lag i den ringformede seksjonsstrøm av plastmateriale langs ekstru-deringspassas jen , slik at der fra utløpet 16 ekstruderes et rør omfattende tre konsentriske lag.

Konstruksjonen og driften av hodet ifølge fig. 1

svarer til det som er beskrevet i UK patentsøknad nr. 8010750, publisert under nr. 2048155, som der henvises til for ytterligere detaljer.

En betydelig forskjell mellom hodet vist på fig. 1 og det som er kjent fra UK patentpublikasjon nr. 2048155A, er at der er tatt forholdsregler for lokal justering av den radiale tykkelse av den ringformede strøm av plastmateriale fra plenumskammeret 40 langs ekstruderingspassasjen, idet.en slik forholdsregel omfatter en utjevningsring 102 som er anordnet i et ringformet spor 104 tildannet rundt doren.på et sted like nedenfor plenumskammeret 40 og like ovenfor.nedstrøms- eller frontenden av tappartiet. av delen 8a. Ringen 102 har en innerdiameter.som er større enn diameteren på bunnen av det ringformede spor 104, ,og ringen 102 har en glidepasning i sporet 104, slik at ringen 102 slik det er forklart i detalj nedenfor, kan justeres i sporet .104 på tvers av dorens lengdeakse .

En slik tverrjustering av ringen 102 kan utføres ved hjelp av en flerhet av justeringsstenger 106 (fire vist ved den angitte utførelsesform), idet hver av dem strekker seg i lengderetningen inne i doren 15 og har en kileformet avsmalnende nese som kommer til inngrep med spalten mellom innerflaten 108 av ringen 102 og det parti av delen 15e som ligger radialt innenfor ringen 102. Stavene 106 kan justeres individuelt i lengderetningen slik at man ved hjelp av det avsmalnende neseparti av stengene 106 kan justere tykkelsen av det parti, av hver stang 106 som befinner seg mellom tappdelen 15 og overflaten 108 for derved å bevirke samme funksjon som justeringsskruene brukt for ringene 11 og 12.

Hver stav 106 strekker seg gjennom et respektivt sett av på linje anordnede boringer som strekker seg parallelt med hodeaksen og gjennom dorpartiene.15a og 15d, innsatsen 9b og fundamentdelen 9 og de tilstøtende vegger av kanalen 143.

Hver stav 106 har i nærheten av den bakre ende en i ett tildannet knast 107 som i tverrsnitt har form av et langstrakt legeme med avrundede hjørner, idet de lengre dimensjoner av legemet strekker seg på tvers i forhold til staven og radialt i forhold til hodet. Hver knast 107 mottas med trang pasning i et tilsvarende utformet radialt forløpende blindspor eller uttagning 107d som strekker seg inn i fundamentdelen 9 fra dennes bakre flate og utgjør en utvidelse av den respektive boring i fundamentdelen.9 som mottar den respektive stav. I

nærheten av den radiale ytterende er hver knast 107 til-

dannet med en boring 107a som er forsynt med skruegjenger og strekker seg parallelt med stavaksen samtidig som den mottar en bolt 109 med et hodeparti 109a.som er opplagret ved hjelp av et lager 109b for dreiebevegelse i en boring 109c uttatt i fundamentdelen 9 for krysning av det respektive spor 107d, idet hodet av bolten holdes mot.langsgående bevegelse ved hjelp av lageret 109b og ved hjelp av trustorganer 109e som blir mottatt i respektive uttagninger uttatt i den sammensatte flate som utgjøres av delen 8b og delen 8. Den annen ende av hver bolt 109 som blir benyttet når apparatet er i bruk, strekker seg gjennom en tilhørende boring i flensen 14 3a av kanalen for derfra å rage ut fra flensen samtidig som bolten også understøttes ved hjelp av et lager i boringen i nevnte flens. Således kan stillingen av hver stav 106 justeres i lengderetningen ved dreining av de respektive bolter 109 via sin utragende ende. Hver knast 107 bærer også en indikator-projeksjon 107g_ som strekker seg parallelt med den tilhørende stav og rager gjennom et ytterligere hull i flensen 143a for således å tillate måling av den grad den rager ut. Hver stav 106 er på sin radiale indre side understøttet av doren 15 helt ut til ytterenden. På hver stav 106 er der anordnet en rampe-flate 112 som tjener til å komme i inngrep med den indre kjeglestumpformede flate 108 av ringen 102, idet flaten 108

er utformet med et skrått forløp i forhold til hodeaksen, svarende.til den for rampeflaten relatert til hodeaksen.

Foruten at de forskjellige bolter holder de respektive deler av hodet sammen, er de nevnte deler på vanlig måte anordnet nøyaktig i forhold til.hverandre ved hjelp av styre-pinner.

Under drift av hodet har.ringen 102 en funksjon som er fullstendig analog til den for justeringsringene 11.og 12 som er beskrevet i UK patentpublikasjon nr. 2048155A. Således vil de respektive.ringseksjon-passasjer som strekker seg fra plenum-kammeret 40, 46 eller 50, innbefatte ved de steder som befinner seg nedenfor de respektive plenumskamre,• et parti av. nevnte passasje som er a<y>begrenset aksial utstrekning (anordnet mellom boringen i pluggpartiet 8a og ringen 102 i tilfellet av at passasjen strekker.seg fra kammeret 40, og anordnet mellom den ytre koniske flate, av delene 8a, 6 og den tilhørende ring 11, 12 i tilfellet passasjene strekker seg fra henholdsvis kammeret 46 og 50), og som har begrenset radial bredde sammenlignet med de tilstøtende partier av denne passasje. Under drift vil man ved passende tverrjustering av ringen 102 ved hjelp av stavene 106 muliggjøre kompensering for variasjoner rundt,omkretsen av tykkelsen av det ringformede seksjonslag av plastmateriale som tilføres fra plenumskammeret 40 samtidig.som man ved tilsvarende tverrjustering av ringene 11 og 12 ved hjelp av de tilhørende bolter kan skaffe tilsvarende kompensasjon for de lag av plastmaterialet som tilføres fra kamrene 46 og 50.

Fordi justeringsorganene for stavene og således ringen 102 tillater adkomst fra det ytre av konstruksjonen, kan der dess-uten utføres tverrjustering av ringen 102 uten demontering av hodet og selv under drift av hodet, dvs. under ekstrudering av multilag-rørprodukter fra dette.

Det skal gjøres oppmerksom på at ringen 102 og ringene 11 og 12 er slik tildannet. at selv når de er nøyaktig sentrert på aksen av hodet, rager de hovedsakelig inn i de respektive ringformede passasjer som de delvis utgjør.en del av for.derved å danne en restriksjon.i nevnte passasje.. Kantene av ringene 11, 12 og 102 som strekker seg inn i de.respektive passasjer, er som vist, avrundet og profilert sett i aksialsnitt, i den hensikt å forbedre strømningsegenskapene i de.respektive passasjer.

Hodet ifølge fig. 1 kan festes direkte til den fremre ende av en sprøytesylinder for smeltet plastmateriale, noe som tjener til å tilføre plastmateriale til plenumskammeret 46 via boringen 142 og passasjen 140, idet hodet er fastboltet til en slik sprøytesylinder samtidig som hodeaksen svarer til den for sprøytesylinderen.. Kanalen.143 kan danne utløpsenden,fra en slik sprøytesylinder.

De skrå passasjer som forbinder den aksiale passasje 43 med plenumskammeret 40, passerer selvsagt mellom til-støtende ,justeringsstaver på samme måte som passasjene mellom innsatsen 9b og fundamentdelen 9.

Fig. 3 viser en modifikasjon av hodet ifølge fig. 1 som kan benyttes til tilførsel av plastmateriale i en flerhet av lag til et^tøpeapparat, f.eks. av den art som er beskrevet i UK patentskrift 1.572.514, eksempelvis når det er ønsket ved sprøytestøpning å danne gjenstander som omfatter en flerhet (f.eks. tre) av lag av plastmateriale av forskjellige sammensetninger og/eller egenskaper. Modifikasjonen ifølge fig. 3 kan likeledes benyttes i forbindelse med en hvilken som helst annen sprøyte- eller strømningsstøpemaskin.

Apparatet på fig. 3 skiller seg fra det på fig. 1 ved at justeringsstavene står på skrå i forhold til hodeaksen og justeres direkte og ved andre mindre konstruksjons-trekk 3 såvel som på andre punkter som angitt nedenfor. Således er der istedenfor dorpartiet 15f ved apparatet ifølge fig. 3, anordnet et dorparti 201 som i likhet med delen 1 er skrudd fast til kjernedelen 15. I.likhet med dordelen 1 er delen 201 anordnet kjeglestump-formet avsmalnende fra partiet 15f til et koaksialt sylindrisk parti 211, men dette sylindriske parti.211 går ved sin nedstrøms-ende over i et utover, kjeglestump-formet avsmalnende parti 212 med en forstørret hodedel 213 som i tillegg til partiet 212 innbefatter et forstørret koaksialt sylindrisk.parti 214 nedenfor partiet 212 og nedenfor partiet 214 et konisk endeparti 215 som smalner av fra partiet 214 til et punkt ved den fremre ende av.delen.213.

Istedenfor den enhetlig utformede plate 4 omfatter apparatet ifølge fig. 3 to endeplater 204 og 224 som er anordnet i anlegg etter hverandre langs hodeaksen, idet ende-platen 204 har en form svarende hovedsakelig til den for den øvre ende av platen 4, mens platen 224 på den side som støter til platen 204, er utformet med en sirkulær uttagning 226 hvori der med radial klaring, som en avtettende glidepasning1, ^ rommes en styring•228/på en måte fullstendig analogt med styreringene 11 og 12 og doren 2, idet ringen 228 med hensyn til sin eksentrisitet kan justeres på lignende måte ved hjelp av fire justeringsbolter 230 som er jevnt fordelt rundt hodeaksen, idet to av disse bolter er vist på figuren.

På ytterflaten av den plate 224 som vender bort fra platen 204 i materialets strømningsretning, er der anordnet en ringformet støttedel 216 som er koaksial med hodet, og som med adgang til aksial bevegelse understøtter et hult dyse-organ 218 som mottar hodeorganet 213.

Platen 224 har på den side som vender bort fra platen 204, et aksialt utragende sylindrisk rørformet føringsparti 230 med en sylindrisk aksial boring hvorigjennom det sylindriske parti 211 strekker seg med aksial klaring. Dysen 218 er utvendig generelt sylindrisk med et avsmalnende tupparti og en forstørret sirkulær flens 232 ved oppstrøms-enden som utgjør en aksial glidepasning i en aksial forsenkning 234 uttatt i støttedelen 216 i dennes bakre flate som står i inngrep med platen 224. Hovedsylinderpartiet som har mindre diameter og som utgjør det ytre av dysen 218, er på samme måte en glidepasning i resten av den sentrale boring som strekker seg gjennom delen 216 og har tilsvarende diameter.

Dysen 218 blir i forhold til platen 224 påvirket aksialt forover, ved hjelp av kompresjons fjær er som virker mellom den fremre flate av platen 224 og den bakre flate av flensen 232.

Dysen 218 er tildannet med en aksialt forløpende gjennomgående passasje hvori der. er anordnet hodeorganet 213/og som er hovedsakelig av samme form som hodeorganet, men er radialt utvidet i.forhold til dette. Således omfatter passasjen inne i dysen et oppstrømsparti som.er definert ved hjelp av en kjeglestumplignende flate 240 som divergerer i retning for materialstrømmen, et mellomliggende parti definert ved en sylindrisk flate 242 og et nedstrømsparti definert ved en kjeglestumpformet flate 244 som konvergerer i ned-strømsretningen til et sylindrisk utløpsparti som munner ut i dysetuppen.

I den forlengede stilling-av dysen 218, dvs. ved den stilling hvor dysen er fullstendig forskjøvet på grunn av de fjærer som virker på den, vil partiet 212 av hodedelen 213 ligge tettende til anlegg mot flaten 240 for å forhindre strømmen av plastmaterialet forbi hodedelen 213.

Når dysen kommer til inngrep med en motsvarende fatning av en del som skal få tilført plastmateriale, f.eks. en støpeform eller et annet organ som skal forsynes på denne måte, vil dysen 218 i den sammenheng bli forskjøvet bakover i forhold til hodet og hodedelen 213 til sin bakerste stilling hvor flaten 240 er avstandsorientert i bakover-retningen og således radialt utover fra hodedelen 213, samtidig som der mellom hodedelen 213 og veggene av dyse-passasjen dannes en hovedsakelig jevn radial klaring som skaffer en passasje for fluidumstrømmen fra.apparatet via den ringformede spalt mellom partiet 211 og den rørformede del 230. Den fremre ende av boringen.i delen.230 er utvidet til kjeglestumpform for tilpasning til flaten 240 i denne bakerste stilling av dysen. Det bakerste parti av passasjen gjennom.dysen 218 er. tildannet som en sylinder-boring som utgjør.en tettende glidepasning over den sylindriske ytterflate av partiet 230.

Det skal forstås at ringene 11, 12 og 102 ved ut-førelsesformen ifølge fig. 1 og ringen 228 ved utførelses-formen ifølge fig. 3 strekker, seg radialt inn i respektive passasjer og skaffer således lokale radiale begrensninger i nevnte passasjer og at. de aksiale ytterkanter av ringene som blottlegges i de respektive passasjer, er anordnet med radier sett i aksialsnitt for fremskaffelse av jevn plast-strøm gjennom de respektive passasjer.

Ved den ovenfor omtalte utførelsesform strekker strømningspassasjene 48, 52 seg på.hovedsakelig konisk måte fra de respektive plenumkamre 46, 50 til den ringformede ekstruderingspassasje og styreringene 11, 12 kan justeres.radialt eller.diametralt i forhold til ekstruderingshodets lengdeakse. Anordningen ved.utførelsesformene omtalt ovenfor,.kan representeres skjematisk slik det fremgår av fig. 4 hvor .de respektive passasjer er anskueliggjort ved hjelp av heltrukne linjer, plenumkamrene ved hjelp av fylte ringer og styreringene 102, 11, 12 ved hjelp av respektive piler.

Imidlertid eksisterer der andre anordninger som kan benyttes, f.eks. dem som er vist skjematisk på figurene 5 og 6, hvor de samme symboler er benyttet som ved fig. 4. Således anskueliggjør fig. 5 en utførelsesform hvor strømnings-passas j ene 48 og 52 strekker seg radialt innover fra de respektive plenumskamre 46, 50 over en viss utstrekning før de fortsetter på konisk måte mot ekstruderingspassasjen 18 som ved utførelsesformen ifølge fig. 4. Ved utførelsesformen ifølge fig. 5, vil styreringene lia, 12a svarende til styreringene 11 og 12 ved utførelsesformen - ifølge fig. 4, være innrettet til å samvirke med de radialt forløpende partier av de respektive passasjer 48, 52 og kan bevege seg aksialt i forhold til ekstruderingshodets akse for justering av aksialbredden av de radialt, forløpende partier av passasjene 48, 52. Eventuelt kan utførelsen være slik at en begrenset vipping av planene for ringene lia og 12a i forhold til planene av de tilsvarende radialt forløpende partier av passasjene 48, 52, kan utføres ved justering slik at den effektive aksiale bredde av strømningspassasjene 48, 52 ved posisjonene for ringene Ila, 12a kan varieres rundt omkretsen av ekstruderingshodet.

Ved varianten representert ved fig. 6, har hver av passasjene 48, 52, idet de strekker seg fra de respektive plenumskamre 46, 50, et generelt sylindrisk parti som strekker seg i aksialretningen mot ekstruderingsutløpet, idet de sylindriske partier står i forbindelse med respektive koniske partier anordnet hovedsakelig på samme måte som de koniske passasjer 48, 52 ved.utførelsesformen,ifølge fig. 4, idet de koniske partier som ved utførelsesformen.ifølge fig. 4, står i forbindelse med ekstruderingspassasjen 18 ved sine smale ender. Ved arrangementet ifølge fig.6 kan styreringene 11, 12 som har forbindelse med henholdsvis, passasjen 48 og 52, på samme måte som ved anordningen ifølge fig. 4, justeres diametralt -i forhold til ekstruderingshodets.lengdeakse, men ringene 11, 12 ved utførelsesformen ifølge 6, samvirker med de aksialt.forløpende sylindriske partier av passasjene 48, 52.

De varianter som er omtalt i forbindelse med fig. 5 og 6, gjør ved visse anvendelser konstruksjonsmessige forbedringer mulig, idet der f.eks. tillates en mer økonomisk fremstilling og/eller sammenstilling eller vedlikehold eller en mer kompakt konstruksjon osv.

Ved utførelsesformene vist på fig. 1-3 har plenumskamrene 46 og 50 hovedsakelig form av toroider, dvs. i et tverrsnitt loddrett på ekstruderingshodets lengdeakse (i det følgende kalt "loddsnitt") har plenumskamrene 46 og 50 form av et sirkulært bånd som fremkommer mellom radiale indre og radiale ytre konsentriske sirkulære kanter mens i lengdesnitt langs ekstruderingshodets lengdeakse (i det følgende kalt "lengdesnitt") er kamrene 46 og 50 hovedsakelig sirkulære. Selv om plenumskammeret ■ 40 har sirkulær form i loddsnittet, har det imidlertid i.lengdesnittet en halvsirkulær form eller "D"-form. Plenumskamrene r46 og 50 ..kan hvis ønskelig, selv om de har form av sirkulære ringer i loddsnittet, ha form av halvsirkler som under sine diametre er understøttet av tre-kanter for dannelse av drage-lignende former i lengdesnitt.

Det er funnet at den form plenumskamrene' har i lengdesnitt, har en vesentlig innflytelse på driften av apparatet og kvaliteten av produktet. Fig. 7a anskueliggjør en lengde-snitts-form svarende til den plenumskamrene 46 og 50 ifølge fig. 1 har, og fig. 7b illustrerer lengdesnitt-formen svarende til den for den ovenfor omtalte variant.

Fig. 7c anskueliggjør en modifisert form for et plenumskammer, hvor formen i lengdesnitt er generelt elipseformet, samtidig som harpiks-strømningspassasjen, f.eks. passasjene 48 og 50, som strekker seg til venstre fra plenumskammeret og møter plenumskammeret på et punkt for elipsens hovedakse, samt en innløpsåpning 60a som går over i plenumskammeret på et motsatt sted på hovedsaken, f.eks. til høyre på fig. 7c. Den form som er anskueliggjort på fig. 7c,er spesielt anvendelig for bruk i forbindelse med yarmefølsomme materialer, f.eks. PVC, som kreyer en mer strømlinjeform i lengdesnittet for plenumskammeret. Fig. 7d anskueliggjør, et plenumskammer som i lengdesnitt har hovedsakelig halvsirkulær form, dvs. en form i likhet med den for plenumskammeret 4 0 relatert til ut-førelsesf ormene ifølge fig. 1-4. Det skal imidlertid forstås at slik det fremgår av fig. 7d, kan en slik form også utnyttes i forbindelse med en harpiksstrømningspassasje som fra plenumskammeret strekker seg hovedsakelig konisk mot aksen for ekstruderingshodet, slik at den "flate" side av snittformen fremskaffes ved hjelp av en kjeglestumpformet radial ytre flate som utgjør et parti av plenumskammeret. Den plenumskammerform .som er vist på fig. 7e, utgjør en krysning mellom formen ifølge fig. 7a og formen ifølge 7b, idet konturene er finere avrundet for reduksjon av turbulens etc. For hver av figurene 7a-7d er passasjene som strekker seg mot ekstruderingspassasjen,vist forløpende mot.venstre fra plenumskammeret. I den følgende beskrivelse i den hensikt å skille passasjer som tilfører plast til et plenumskammer, fra. passasjer som fører plast fra et plenumskammer til hoved-ekstruderingspassasjen, yilde førstnevnte passasjer bli omtalt som plasttilfø;rsels-passasjer og de sistnevnte omtalt som harpiksstrømnings-passasjer.

Det er ikke nødvendig at plenumskamrene i hvert tilfelle har form av en ring i .loddsnittet (som. definert. tidligere). Selv om dette er riktig for plenumskamrene brukt ved ut-førelsesf ormene ifølge fig. 1-3 (et slikt plenumskammer er vist skjematisk på fig. 8a) vil plenumskammeret ved anordningen ifølge fig. 8b ha en slik form at selv om kammeret fremdeles danner en lukket sløyfe., vil den langsgående posisjon og radiale avstand fra lengdeaksen x for kammeret variere med vinkel-stillingen rundt aksen på den viste måte. Ved utførelses-formen vist på fig. 8b vil harpiksstrømnings-passasjen som strekker seg mot venstre, fremdeles ha en hovedsakelig konisk form, dvs. den er definert mellom en indre og en.ytre konisk flate og midtlinjen for kammeret ligger hovedsakelig mellom tenkte forlengelser av de indre og ytre koniske flater rundt hele omkretsen av kammeret. - Imidlertid er det ikke vesentlig at harpiksstrømnings-passasjen skal være nøyaktig konisk på denne måte.

Videre er det heller ikke vesentlig at hvert plenumskammer tar form av en lukket sløyfe som omslutter ekstruderingshodets lengdeakse. Et plenumskammer kan anta en hvilken som helst ønsket form som sammenfaller med den respektive harpiksstrømnings-passasje. Således kan et plenumskammer,

slik det er vist på fig. 8c, anta formen av en spiral om hodets lengdeakse, f.eks. idet det er tildannet ved motsatte spor uttatt i motsatte, hovedsakelig koniske flater, som mellom seg utgjør den respektive harpiksstrømnings-passasje som forbinder plenumskammeret med ekstruderingspassasjen.

Som vist på fig. 8c, kan spiralen strekke seg over mer enn en fullstendig omdreining om hodets akse..Et plenumskammer kan på lignende måte ta form av en åpen sløyfe om ekstruderingshodets akse, slik det er vist på fig. 8d og 8e, idet harpikstilførsels-passasjen 60b som-tilfører plast til plenumskammeret, faller sammen med plenumskammeret på et punkt mellom dettes ender.

Det er også mulig å utnytte forskjellige konfigurasjoner av plasttilførsels-passasjer for tilførsel av plastmateriale til plenumskamrene.. Således kan en enkel plasttilførsels-passasje kommunisere med:et toroid-plenumskammer ved en vinkelstilling om hodets .lengdeakse eller .en enkel innløps-åpning til.hodet kan dele seg inne i hodet til en flerhet av tilførselspassasjer som er forbundet med plenumskammeret via respektive åpninger anordnet ved forskjellige vinkel-stillinger rundt.hodets lengdeakse. Således er der på fig.

9 vist ved heltrukne streker et arrangement hvor en flerhet av tilførselskanaler 400 grener seg ut fra en enkel aksial innløpspassasje 404 og divergerer under en vinkel i forhold til hodet for overgang til plenumskammeret 405 i et arrangement som ligner på det som er beskrevet i forbindelse med plenumskammeret 4 6 og 40 vist på fig. 1. Eventuelt kan der som vist ved stiplede linjer, være anordnet ytterligere passasjer 406 som grener ut fra passasjene 400 for kommunika-sjon med plenumskammeret ved respektive ytterligere åpninger. Eksempelvis kan en enkel passasje 404 således kommunisere

med det tilhørende plenumskammer via en, to, fire eller åtte tilførselspassasjer.

Selve tilførselspassasjene trenger ikke å ha et jevnt tverrsnitt over hele sin lengde, men kan være profilert og formet på en slik måte at deres strømningsegenskaper for-bedres. Således kan det være fordelaktig for hver tilførselspassas je å spre seg ut mot plenumskammeret og munne ut i plenumskammeret via rundt omkretsen forlengede mateåpninger. En måte som dette kan utføres på, er vist på fig. 10, hvor plasttilførsels-passasjer er dannet som respektive, partier av en konisk tilførselspassasje i likhet med den koniske harpiksstrømnings-passasje som er beskrevet ovenfor, dvs.

som en passasje med sirkulær ringform i loddsnitt, idet diameteren øker fra den aksiale innløpspassasje 404 for således å gå over i plenumskammeret 405 i en mateåpning i form av en sammenhengende ringformet spalte, idet den koniske til-førselskanal er definert mellom en intern og en ekstern konisk flate, samtidig som i det minste en av disse koniske flater tildannes med fremspring eller "øyer"; 410 som er innrettet til å komme til inngrep med motsatte/koniske flater for blokkering, av passasjen ved disse -punkter og for dannelse ay respektiye tilførselspassasjer 412 mellom til-støtende øyer . På denne måte kan der/ oppnås en stor varia-sjon av tilførselspassasje-konfigurasjoner. Ved ut-førelsesformen vist på fig. 10, vil hyer passasje 412 fra et

forholdsvis smait parti spre seg ut rundt omkretsen i retning mot plenumskammeret, idet passasjene 412 i den viste ut-førelsesf orm er forbundet med hverandre like etter plenumskammeret 405. Ved en utførelsesform av den art som er vist på fig. 10, vil også "øyene" 410 selvfølgelig skaffe partier ved hjelp av hvilke mekanisk understøttelse for de organer som skaffer den indre konvekse, koniske flate, kan fremskaffes fra det organ som skaffer den ytre konkave, koniske flate. Den vifteformede tilførselspassasje-konstruksjon, ifølge fig. 10 skaffer en enda jevnere strøm inn i plenumskammeret enn passasjene i form av enkeltboringer av den art som er vist på fig. 9.

Det skal selvsagt forstås at de forskjellige forholdsregler som er beskrevet i forbinelse med fig. 1-10/ kan utnyttes i forskjellige kombinasjoner med hverandre alt etter hva formålene tilsier.

Fig. 11 anskueliggjør en ytterligere variant av apparatet ifølge fig. 1, som kan benyttes for plastmateriale-belegning av en sammenhengende, langstrakt gjenstand, f.eks. en kabel, metallstang eller rør eller lignende gjenstand, enten den er forsynt med en metallflate eller ikke. Det skal forstås at apparatet i henhold til fig. 11 svarer omtrent til apparatet ifølge fig. 1, idet den sentrale dor er fjernet for derved å levne en sentral passasje som strekker seg aksialt gjennom hele hodet for mottagelse av den kabel eller lignende som skal belegges. -På fig. 11 er deler som er de samme som deler på fig. 1, gitt henvisningstall som er et 4 00-tall større enn tilsvarende deler på fig. 1. Således viser fig. 11 en bakerste, ringformet del 408 som gjennom seg.har en aksial boring som kabelen 420 passerer tettende langs.hodeaksen. Plastmaterialet som tilføres fra et .første plenumskammer 446, føres langs en konisk avsmalnende tilførselspassasje 448 og påføres overflaten ay kabelen 420.når denne i retning for pilen 423 passerer utløpet fra passasjen 448. plastmaterialet fra et annet plenumskammer 4 50 føres på lignende måte langs en konisk, avsmalnende tilførselspassasje 452 og påføres ytterflaten av det lag av plastmateriale som ble tilført fra passasjen 448, og kabelen som således er forsynt med to konsentriske lag av plastbelegg, føres gjennom utløpsmatrisen 402. På samme måte som ved utførelsesformen ifølge fig. 1,

er hodet ifølge fig. 11 utført med styreringer 411, 412 og en tilsvarende justerbar utløpsmatrise 402, slik at konsentrisiteten av de ekstruderte plastlag i forhold til kabelen og variasjoner i tykkelsen av plastlagene rundt kabelen kan justeres etter ønske.

På fig. 12 er der vist en ytterligere variant av apparatet ifølge fig. 1, som er tenkt brukt for ekstrudering av massive gjenstander i motsetning til hule sådanne. Eksempelvis kan apparatet ifølge fig. 12 benyttes for ekstrudering av en sammensatt plastgjenstand omfattende en kjerne av skumplast innelukket i to ikke-skummede plastovertrekk-lag. I det tilfelle hvor det skummede materiale av kjernen er massivt ved normale temperaturer, kan et slikt produkt når det er kappet i passende lengder, danne lette konstruksjons-elementer eller nytteartikler, f. eks. kosteskaft etc, mens i det tilfelle hvor plastmaterialet som benyttes er av bøyelig eller ettergivende natur ved normale temperaturer, kan et slikt produkt brukes f.eks. som erstatning for tre,

og polymere eller elastomere sammensatte ekstruderinger for tetnings- eller trekkhindrende formål eller som pakninger osv. Det skal forstås at apparatet ifølge fig. 12 skiller seg fra det ifølge fig. 1 bare ved det frie endeparti 500 av doren, idet dette istedenfor å smalne av til et sylindrisk parti som strekker seg gjennom utløpsdoren 2, smalner av konisk til et punkt like ved inngangen.til det sylindriske parti av boringen gjennom dordelen 2. På samme måte som beskrevet i forhold til utførelsesformene på fig. 1, vil således materialet fra plenumskamrene 40, 4 6 og 50 føres videre langs de respektive tilførselspassasjer til den sentrale ekstrude-ringspassas je for der å fortsette som tre.konsentriske lag mot utløpsmatrisen. Imidlertid vil materialet av det innerste lag lukkes til igjen ved stedet for doren, slik at materialet i det innerste lag danner en massiv sylindrisk kjerne under føringen av plasten gjennom det sylindriske parti av utløps-

matrisen 2. Det vil forstås for fagfolk at ved ønsket om en skummet midtre kjerne, vil det plastmateriale som til-føres plenumskammeret 4 0 og som utgjør det innerste lag, i så fall være plastmateriale som innbefatter et skummingsmiddel, og at på grunn av egenskapene hos det smeltede plastmateriale som innbefatter et slikt skummingsmiddel., vil meste-parten av den viste ekspansjon av tverrsnitts-strømnings-arealet av ekstruderingspassasjen nedenfor styreringen IC^ bli okkupert ved skumming eller ekspansjon av materialet

i det innerste lag, slik at mellomskiktet og ytterskiktet vil danne et forholdsvis tynt belegg på en.forholdsvis tykk, midtre kjerne.

Selv om der ved de viste utførelsesformer fremskaffes

et eneste lag eller kjerne av det ekstruderte produkt ved hjelp av plastmateriale som tilføres et enkelt plenumskammer definert ved hjelp av et spor rundt doren, mens de ytterligere dvs. mellomskiktet og ytterskiktet, blir tildannet'ved plastmateriale, som tilføres fra plenumskammeret tilordnet inne i den ytre dorkonstruksjon som omgir doren, idet plastmaterialet føres fremover og innover mot den sentrale ekstruderingspassasje, kan eventuelt to eller flere lag tildannes av plastmateriale som tilføres fra et tilsvarende antall av dor-plenumskamre som utgjøres av respektive spor uttatt rundt doren på en lignende måte som plenumskammeret 40, idet materialet for innerskiktet (eller i tilfelle av et kompakt produkt, kjernema ter ialet) blir tilført'fra det av dor-plenumskamrene som ligger nærmest utløpsåpningen, samtidig som den eller de gjenværende dor^plenumskamre tilfører materialet for respektive mellomskikt av produktet. Ved en slik variant så skal det forstås at hvert av dor-plenumskamrene kan ha sin egen styrering svarende til styreringen 102 anordnet nedenfor seg i strømningsretningen og med tilsvarende .justeringsorganer anordnet til samme formål, slik at tykkelsen eller omkretstykkelsesfordelingen rundt hodeaksen for hvert lag som avledes fra et hvilket som helst av dor-plenumskamrene, kan justeres uavhengig av hvilke som helst av de andre lag ved påvirkning av de justeringsorganer som har tilknytning til den

ring som knytter seg til det spesielle lag, idet . justeringsorganene strekker seg gjennom doren på samme måte som justeringsorganene for ringen 102.

Alternativt kan doren utformes slik at der inne i denne

er anordnet en. flerhet av plenumskamre som er forbundet med radiale eller koniske harpiksstrømnings-passasjer som strekker seg utover, og som på sin side i respektive ringformede utløp går over i den passasje som er definert mellom doren og den øvrige konstruksjon, idet.hver av de sistnevnte passasjer er utført med en egen, uavhengig justerbar styrering anordnet på sin radiale ytre eller radiale indre side etter behov.

I omtalen ovenfor er. det antatt at de forskjellige lag

av produktet består av materialer med egenskaper som skiller seg på en eller annen måte. Imidlertid kan det også være fordelaktig å danne to eller flere tilstøtende lag av nøyaktig det samme plastmateriale, f.eks. å bruke det apparat av den art som er vist på fig. 1, til forming av et rør av et eneste plastmateriale, idet det derved er funnet mulig å minimere virkningene av lokale variasjoner som har en tendens til å opptre i et mono-ekstrudert plastskikt, f.eks. som et resul-tat av forskjellige varigheter og forhistorier av noen partier av plastmaterialet gjennom et ekstruderingshode, sammenlignet med andre/ Det skal forstås at. i det tilfelle hvor alle lagene er av nøyaktig samme plastmateriale, kan produktet betraktes som et enkeltlag-produkt. Til forskjell fra dette skal det forstås at antallet av konsentriske lag som kan fremskaffes i et produkt, ikke er: begrenset til noe spesielt antall, idet fire.eller flere slike lag kan fremskaffes under bruk av et'hode med et. tilsvarende antall av plenumskamre med tilhørende styreringer Qg harpiks-strømnings-passasjer, slik at f.eks. tre, fire eller flere ytterlag kan fremskaffes fra et tilsvarende.antall.av plenumskamre i den ytre hodekonstruksjon og tre. eller, flere, indre .lag fremskaffes fra respektive dor-"plenumskamre, eller der kan til-deles et hvilket som helst ønsket antall av lag til tilsvarende antall av dor-plenumskamrebg plenumskamre i- den ytre hode-

konstruksjon, idet hvert plenumskammer har knyttet til seg en egen uavhengig justerbar styrering.

Idet fig. 1, 11 og 12 vedrører anordninger hvor det ekstruderte eller belagte produkt er hovedsakelig sirkulært i tverrsnitt, med plenumskamrene, tilførselspassasjene osv. utformet tilsvarende sirkulære i tverrsnitt loddrett på hodeaksen, så skal det forstås at lignende apparater.kan.benyttes for ekstrudering av massive eller hule gjenstander av en hvilken som helst ønsket tverrsnittsform og at der i slike tilfeller generelt ville være et krav for tilsvarende modi-fikasjoner av tverrsnittsformene av ekstruderingspassasjen, plasttilførselspassasjen, plenumskamrene etc. Følgelig er ut-trykket "ringformet" slik det er brukt i den foreliggende beskrivelse, ment å dekke enhver konfigurasjon av lukkede sløyfer, dvs. hva enten.disse har en form som er sirkulær, oval, rektangulær etc.

Videre skal det forstås at ved den ovennevnte omtale er styreringene ment.å være ringformet (som omtalt ovenfor), mens ved visse anvendelser kan der benyttes styreelementer som ikke har form av en lukket sløyfe, men f.eks. har U-form og rommes i spor av motsvarende, form passende uttatt i.doren eller den ytre hodekonstruksjon.

Claims (15)

1. Ekstruderingshode til bruk ved fremskaffelse av plastprodukter med et eller flere lag, idet hodet omfatter en sentral dor og en ytre.konstruksjon som omgir doren og sammen med doren utgjør en passasje som strekker seg til et ekstrude-ringsutløp, organer til å tilføre plastmateriale til passasjen på et sted som ligger på avstand fra ekstruderingsutløpet, idet passasjen innbefatter på et sted langs denne som i strømningsretningen ligger nedenfor det førstnevnte sted, et parti av begrenset aksial-utstrekning som er dannet mellom den ytre konstruksjon og et utjevningselement som rommes i et motsvarende spor uttatt rundt.doren og ragende radialt ut fra denne, idet elementet kan justeres på tvers av hodets lengdeakse ved hjelp av justeringsorganer som med henblikk på adkomst strekker seg til det ytre av hodet uten å gå gjennom passasjen, idet hodet innbefatter i det minste en ytterligere tilførselspassasje som kommuniserer med ekstruderingspassasjen tildannet mellom doren og den ytre hodekonstruksjon på et sted som i strømningsretningen ligger nedenfor ringen.

2. Ekstruderingshode som angitt i krav 1, karakterisert ved at organene til å tilføre plastmateriale til den passasje som er dannet mellom doren og den ytre konstruksjon, innbefatter i det minste et plenumskammer som er dannet mellom doren og den ytre struktur.

3.E kstruderingshode som angitt i krav 2, karakterisert ved at organene til å tilføre plastmateriale til den passasje som er dannet mellom' doren og den ytre konstruksjon., . innbefatter en flerhet av., plenumskamre som er anordnet :på avstand f ra hverandre aksialt, langs doren, idet hvert kammer er.tildannet mellom doren.og, den ytre konstruksjon, og at der nedenfor hyert plenumskammer og ovenfor et etterfølgende plenumskammer er anordnet et..respektivt ut-jevningserement.som rommes.i et tilhørende motsvarende spor uttatt rundt doren og ragende radialt.ut fra denne, idet hvert element kan justeres på tvers"i forhold til lengdeaksen for hodet ved hjelp av justeringsorganer som med henblikk på ad- korast strekker seg til det ytre av hodet uten å gå gjennorn passasjen.

4. Ekstruderingshode som. angitt i et-av kravene 1-3, karakterisert ved at det eller de nevnte utjevningselementer har form av en utjevningsring som rommes i et ringformet spor i doren og har en innerdiameter som er større enn diameteren ved bunnen av det ringformede spor i doren hvor den er anordnet, og at justeringsorganene omfatter en flerhet av justeringsstenger som strekker seg i,lengderetningen inne i doren, idet hver stang avsluttes i et eget kileparti med en flate som er anordnet på skrå i' forhold til den langsgående akse for den tilhø rende stav, og som kommer til anlegg mot" innerflaten av hver utjevningsring, idet justeringsorganene innbefatter organer til å justere juste-ringsstavenes posisjoner i lengderetningen for å bevirke tverrjusteringen av utjevningsringene.

5. Ekstruderingshode som angitt i krav 4, karakterisert ved at hver stang står i inngrep med et anslag som vender i lengderetningen av.stangen,og som er fremskaffet ved et respektivt skruegjenget . justeringsorgan som er skruegjengeforbundet med hodet,.idet aksen av skrue-gjengene faller sammen med aksen for den tilhørende stang, samtidig som skruegjengejusteringsorganet kan dreies i forhold til den tilhørende stang og hver stang er ikke-dreibar i forhold til den ytre konstruksjon, slik at hver stang kan justeres ved dreiejustering av tilhørende skruegjenge-justeringsorgan.

6. Ekstruderingshode som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved ytterligere tilførselspassasjer tildannet inne i den ytre konstruksjon og innbefattende en lokal,, radial begrensning som er . dannet mellom en tve <r> r <y> eis justerbar utjevningsring.som rager inn i den ytterligere tilførselspassasje og den motsatte vegg av den ytterligere tilførselspassasje.

7. Ekstruderingshode som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at det er kombinert med en dyse som er innrettet for inngrep med innløpsbøssingen for en sprøytestøpeform og innbefatter en ventilmekanisme som kan opereres automatisk ved inngrep mellom dysen og støpeform-innløpsbøssingen.

8. Ekstruderingshode som angitt i krav 1, karakterisert ved at doren avsluttes like før ekstruderings-utløpet, slik at strømmen av det innerste lag av plast med ringformet tverrsnitt som føres langs passasjen, kan flyte sammen for passering gjennom ekstruderingsutløpet som en massiv kjerne.

9. Belegningshode til å belegge en langstrakt gjenstand med hovedsakelig jevnt tverrsnitt med plast, omfattende en hode-konstruks jon som rommer en gjennomgående passasje som strekker seg langs hodeaksen, idet konstruksjonen innbefatter en bakre del hvis parti■av passasjen har et tverrsnitt svarende til tverrsnittet for den langstrakte gjenstand, slik at denne kan omsluttes med en langsgående glidende hovedsakelig avtettende pasning og en fremre del hvis passasjeparti er slik at det skaffer en ønsket klaring rundt gjenstanden som passer tett sammen med passasjepartiet i den bakre del, samtidig som hode-konstruks jonen danner i det minste en.harpiksstrømnings-passas je som har ringformet tverrsnitt for plastmaterialet og strekker seg fra. et plenumskammer. for å. møte, partiet av den gjennomgående passas.je i den fremre del av hodekonstruk-sjonen.i en ringformet spalt,: idetharpiksstrømningspassasjen innbefatter en spalt som er dannet mellom et utjevningselement og en motsatt vegg av passasjen, idet der er anordnet organer for justering av stillingen av elementet i forhold -til den motsatte vegg.

10. Plastekstruderingshode innbefattende en hovedpassasje som er anordnet på linje langs en hodeakse og strekker seg mot et ekstruderingsutløp, samtidig som den innbefatter i det minste en harpiksstrømnings-passasje som strekker seg fra et plenumskammer til hovedpassasjen, idet . harpiksstrømnings- passasjen innbefatter et første parti som strekker seg fra plenumskammeret parallelt med hodeaksen og et annet parti som strekker seg fra det første parti til nevnte hoved-passas je, idet det første parti innbefatter en spalte som er dannet mellom et utjevningselement og en radialt motsatt vegg av tilførselskanalen, idet der er anordnet organer til å justere utjevningselementet radialt for justering av spalten.

11. Plastekstruderingshode innbefattende en hovedpassasje som står på linje langs en av hodets akser og strekker seg til et ekstruderingsutløp og innbefatter i det minste en harpiksstrømnings-passasje som strekker seg fra et plenumskammer til nevnte passasje, idet plasttilførselspassasjene innbefatter et første parti som strekker seg fra plenumskammeret loddrett på hodeaksen, og et annet parti som strekker seg fra det første parti til hovedpassasjen, og idet det nevnte første parti innbefatter en spalt som er dannet mellom et utjevningselement .og en aksialt motsatt vegg av harpiksstrømningspassasjen, idet der er.anordnet organer til å justere utjevningselementet aksialt for justering av spalten.

12. Fremgangsmåte til fremstilling av et plastprodukt méd et eller flere lag under• bruk av apparatet..i. henhold til kravene 1-6 eller 9-11, omfattende å tilføre myknet, plastmateriale til harpiksstrømnings-passas;]ene for. viderefø ring i form av.respektive strømmer til ekstruderingspassasjen, for videreføring-langs ekstruderingspassasjen sgm :en flerhet av konsentriske lag til ekstruderingsutløpet, og :.å justere tykkelsen av et eller.flere av de lag som er formet av det materiale som er ført gjennom en eller flere av de passasjepartier som er dannet.mellom den ytre konstruksjon og et eller flere utjevningselementer ved manøvrering av justeringsorganer som har tilknytning til et eller flere av utjevningselementene som rommes i respektive motsvarende spor uttatt rundt doren.

13. Fremgangsmåte til.forming av en gjenstand ved sprøyte-støpning, karakterisert ved at plastmaterialet formes under bruk av en dyse som er innrettet for inngrep med innløpsbøssingen for en sprøytestøpeform og innbefatter en ventilmekanisme som kan opereres automatisk ved inngrep mellom dysen og støpeform-innløpsbøssingen.

14. Fremgangsmåte til forming av et massivt plastprodukt omfattende en midtkjerne og et eller flere plastlag som omgir kjernen, karakterisert ved at produktet ekstruderes under, bruk av.en dor som avsluttes like før ekstru-deringsutløpet, slik at strømmen av det innerste lag av plast med ringformet tverrsnitt som føres langs passasjen, kan flyte sammen for passering gjennom ekstruderingsutløpet som en massiv kjerne.

15. Dyse for tilpasning til et apparat til å fremskaffe en strøm av smeltet plastmateriale for fremmatning av et slikt materiale til en støpeform, karakterisert ved at dysen har et innløp, et utløp tildannet i et endeparti innrettet til å komme til inngrep med åpningen til en sprøytestøpeform, idet dysen innbefatter en ventilmekanisme som kan betjenes automatisk ved inngrep mellom dysen og stø <p> eformåpningen for derved å åpne en passasje for plast-strøm gjennom dysen mellom innløpet og utløpet bare når dysen står i inngrep med en støpeformåpning.