NO813127L - Loeftemast - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en tiltbar løftemast, mer særskilt mon-ter ingsanordninger for tiltesylinderne på en løftetruck.

Løftetrucker er ofte forsynt med tiltesylindre som muliggjør styrt tilting eller tipping forover og bakover av løfte-truckens løftemast. Vanligvis er tiltesylinderne forbundne direkte med vertikale bjelker som utgjør deler av en bæreramme for løftemasten. Tiltesylinderne tjener også til å styrke bærerammen slik at den bedre kan motstå vridninger av vertikal-bjelkene, tilveiebragt av ubalanserte belastninger.

Ved bruk av en løftetruck vil faste og midlertidige ubalanserte krefter som virker på løftemasten, forsøke å tvinge de vertikale bjelker ut av den innbyrdes parallelle stilling. Dette kan gi en viss plastisk deformering av visse elementer

i løftemasten, med tilhørende skjevheter og øket slitasje og friksjon mellom mastens bevegelige deler. Dersom tiltesylinderne bedre kunne motvirke disse krefter, vil bjelkene lettere kunne holdes i ønsket innrettet stilling. Dette ville bety at man vil kunne redusere eller eliminere muligheten for plastisk deformering av løftemastdeler.

Mange av de tilgjengelige løftetrucker med tiltbare master

har tiltesylindre som er plassert i hovedsaken over føreren. Dette er en ulempe fordi synsfeltet forstyrres. Denne tiltesylinder-plassering gjør også at det er mulighet for lekkasje-olje å dryppe ned på førerstanden eller på frontruten.

Med foréliggende oppfinnelse tar man sikte på å overvinne

disse ulemper.

Ifølge oppfinnelsen:er det derfor tilveiebragt et løftlaste-utstyr med en bærekonstruksjon og en dertil svingbart festet bæreramme. Bærerammen innbefatter to i hovedsaken vertikale bjelker som er forbundne med hverandre ved hjelp av et tverrelement. I det minste én bjelke har et fremspring som rager ut fra bjelken. En forlengbar anordning med en første og en andre ende er med sin nevnte andre ende knyttet til fremspring-et på et sted i en avstand fra bjelken. Den forlengbare an-ordnings nevnte første ende er tilknyttet bærekonstruksjonen.

Fig. 1 viser et perspektivriss av en løftetruck med en utfør-else i samsvar med foreliggende oppfinnelse/ og fig. 2 viser et utsnitt av tiltesylindernes tilknytning til løftemasten, sett ovenfra.

i

I tegningsfigurene er løftemasten betegnet med 10. Løfte-masten er plassert på et kjøretøy 14, i dette tilfelle en løftetruck. En bæreramme 16 for løftemasten 10 er svingbart forbundet med kjøretøyet 14 i svingepunkter 18, slik at bære-;rammen kan svinges fremover og bakover i forhold til kjøre-tøyet. Bærerammen 16 bærer en vogn 19. Bærerammen 16 er opp-bygget med to vertikale bjelker 20. Hver av disse vertikale bjelker har en ytre kant 21 som tjener som styring og avstøt-ting for vognen 19. Bjelkene 20 er parållelle med den inntegn-ede senterakse 42. Bjelkene 20 er forbundne med hverandre ved hjelp av et tverrelement 22 som hjelper til med å holde bjelkene i innbyrdes avstand på en stiv måte. Fordelaktig er tverrelementet 22 satt inn mellom bjelkenes øvre endepartier 23. Som best vist i fig. 2 er tverrelementet 22 første og 5andre endepartier 24, 26, idet hvert slikt endeparti strekker seg utover fra tilhørende bjelker 20. Til hvert endeparti 24, 26 er det festet en forbindelsesplate 28, idet denne forbind-elsesplaten er festet til en endeflate 30 på hvert endeparti 24, 26. En tiltesylinder 32, hvis første endedel er betegnet iOmed 34 og hvis andre endedel er betegnet med 36, er med den nevnte andre endedel 36 forbundet med en forbindelsesplate 28. Som vist i fig. 1 er hver tiltesylinder 32 første endedel 34 svingbart forbundet med kjøretøyet 14. Fordelaktig er tiltesylinderne 32 plassert slik at de er parallelle med (5hverandre. Tiltesylinderne 32 er som vist anordnet slik at deres første endedeler 34 befinner seg bak førerplassen 38. Førerplassen befinner seg som vist bak løftemasten 10.

Alternativt kan de første og andre endepartier 24, 26 være plassert på egne fremspring (ikke vist), idet hvert slikt fremspring er stivt tilknyttet en respektiv bjelke 20 og rager ut ifra denne. Dette fjerner behovet for en direkte tilkobling av tiltesylinderne 32 til tverrelementet 22. Funksjonsmessig vil en slik utførelse virke på samme måte som den foran be-j skrevne, hvor tiltesylinderne 3 2 er tilknyttet fremspring som dannes av selve tverrelementet.

Ved at hver tiltesylinder 32 tilknyttes bærerammen 16 på et sted som ligger utenfor bjelken 20 oppnås flere fordelaktige

- resultater.

Ved bruk av en løftetruck vil ubalanserte og ofte vesentlige foroverrettede og bakoverrettede belastninger virke på bjelkene 20, eksempelvis når løftetrucken forandrer hastighet eller 2 dreier eller svinger om et krapt hjørne, med last på vognen. Slike kortvarige eller forbigående belastninger kan betegnes som^^^^^raftbelastninger og de bevirker enten at begge bjelker 20 i bærerammen 16 beveger seg sammen og synkront', eller at de sammenholdte, bjelker 20 vris om den sentrale5akse 42.

Ved en vanlig løftetruck motvirkes bærerammens 16 elastiske deformasjon som følge av slike belastninger ved at bærerammen 16 gjøres stiv, og også ved at tiltesylinderne 32 utøver enQviss motstand. Ved å plassere tiltesylinderne 32 i en større avstand fra senteraksen 4 2 mellom bjelkene 20, minsker man den elastiske deformasjon som skyldes treghetskraftinduserte dreiemomenter.

5Det er vel kjent at den kraft som er nødvendig for sammentrykking eller forlengelse av en hydraulisk låst sylinder

står i direkte forhold til forskyvningens størrelse. Det er også vel kjent at et dreiemoment kan betraktes som produktet av en kraft og en momentarm. Ved å plassere hver tiltesylinder 32 utenfor den tilhørende bjelke 20, vil momentarmen, det vil si avstanden fra senteraksen 4 2 til tilknytningspunktet for tiltesylinderen, øke. Som følge herav kreves det en mindre kraftutøvelse av tiltesylinderen 32 for å motvirke en gitt treghetskraftbelastning. Denne mindre kraft kan tilveiebringes ved redusert forskyvning av sylinderkomponentene, og dette gir vesentlig redusert ødeleggende påkjenning.

Man kan eksempelvis anta at den nevnte endeflate 30 ligger

en halvpart av senteravstanden mellom bjelkene 20 utenfor hver bjelke 20, slik tilfellet er i utførelsen i fig. 1 og 2. Dreiemomentet vil virke om senteraksen 42, og den forskyvning av endeflaten 30 i retning utover som er foretatt, vil bevirke at momentarmen dobles. Dette betyr at hver tiltesylinder 32 bare behøver å utvikle halvparten av den kraft som ellers ville vært nødvendig for å motvirke det induserte dreiemoment. i Denne mindre kraft kan man oppnå med en redusert sammentrykking eller forlengelse av tiltesylinderen 32, og dette igjen resul-terer i en mindre foroverrettet eller bakoverrettet forskyvning av hvert tilkoblingssted 30 i forhold til normalstillingen, sammenlignet med de forskyvningsbevegelser som man ville ha ;dersom tiltesylinderne ikke var forskjøvet tilknyttet. Påkjenningsvinkelen er altså i dette tilfellet mindre enn halvparten av den man har ved ikke-forskjøvne tiltesylindre 32.

For tiltesylindre 32 hvor forskyvningsmotstanden for mindre )forskyvninger vil være en lineær funksjon av forskyvnings-verdien, vil en plassering av tilkoblingsstedene 30 som nevnt bevirke at påkjenningsvinkelen for en gitt treghetsbelastning avtar med en faktor på nesten 4. En slik drastisk forbedring vil tillate reduksjoner i bjelkeavstivningen, både av selve jden vertikale bjelke og av dens avstivning i forhold til den andre bjelke, og man oppnår også andre fordeler som vil være åpenbare for fagmannen. Selv om forskyvningen utover bare utgjør 10% mer enn avstanden mellom bjelkene 20, vil man kunne oppnå en reduksjon på mellom 20 og 40%. En slik betyde-lig fordel vil man kunne oppnå ved en forskyvningsavstand på mindre enn 20 cm for en løftemast av vanlig type.

En annen vesentlig fordel som man oppnår med den forskjøvne plassering av tiltesylinderne 3 2 er at tiltesylinderne ikke behøver å være så kraftige som de ellers ville måtte være. Dette skyldes at de forskjøvne tiltesylindre vil møte mindre krefter. Den nevnte utoverforskyvning av tiltesylinderne 32 øker dessuten førerens synsfelt oppover. Likeledes reduseres faren for at hydraulisk fluidum som drypper fra tiltesylinderne skal dryppe ned på føreren eller på frontruten.

Claims (12)

1. Lastløfteutstyr, karakterisert ved at det innbefatter en bærekonstruksjon (14), en bæreramme (16) som er svingbart forbundet med bærekonstruksjonen (14) hvilken bæreramme (16) har to i hovedsaken vertikale bjelker (20), et tverrelement (22) som stivt forbinder bjelkene (20) med hverandre og danner første og andre endepartier (24, 26) med i det minste ett endeparti (24) ragende ut ifra bjelken hvortil det er hosliggende, i en retning fra den andre av de nevnte bjelker (20), en regulerbar forlengelsesanordning (32) med en første endedel (34) som er tilknyttet bærekonstruksjonen (14) og med den andre endedel (36), og ved at en tilkoblingsflate (30) er montert på det nevnte ene endeparti (24) av tverrelementet (22) for dannelse av en tilkobling for den nevnte andre endedel (36) av den reguler-bare forlengelsesanordning (32) utenfor bjelkfene (20).

2. Lastløfteutstyr ifølge krav 1, karakterisert ved at tverrelementet (22) er et bjelkelignende element.

3. Lastløfteutstyr ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at forbindelsesflaten (30) ligger i en avstand på mer enn 20 cm fra bjelken (20).

4. Lastløfteutstyr ifølge krav 1, karakterisert ved at senteravstanden mellom forbindelsesflåtene (30) ligger i området mellom 1,20 til 2,0 0 x senteravstanden mellom bjelkene (20).

'5. Lastløfteutstyr ifølge krav 4, karakterisert ved at avstanden fra en ytterkant (21) på bjelken (20) og til forbindelseflaten (30) ligger i området ca. 0,10 til 1,00 x senteravstanden mellom bjelkene (20). <J>

6. Lastløfteustyr ifølge krav 5, karakterisert ved at anordningen (32) for regulerbar svinging av bærerammen (16) innbefatter en regulerbar, inn- og utkjørbar

7. Lastløfteutstyr, karakterisert ved at det innbefatter en bærekonstruksjon (14), en bæreramme (16) som er svingbart forbundet med bærekonstruksjonen (14), hvilken bæreramme (16) har to i hovedsaken vertikale bjelker (20) som er stivt forbundne med hverandre, et fremspringende element som rager ut ifra en av bjelkene (20) og en anordning (32) for regulerbar svinging av bærerammen (16) , hvilken anordning (32) har første og andre endedeler (34, 36), idet anordningen (3 2) er forbundet med bærekonstruksjonen (14) ved sin første endedel (34) og er forbundet med det frem- ^ springende element (40) med sin andre endedel (36), ved en forbindelsesplate (30) på det utragende element (40).

8. Lastløfteutstyr ifølge krav 7, karakterisert ved at hver av de nevnte bjelker (20) har et utragende element (40).

(

9. Lastløfteutstyr■ifølge krav 8, karakterisert ved at senteravstanden mellom de nevnte forbindelsesflater (30) ligger i området ca. 1,20 til 2,00 x senteravstanden mellom bjelkene (20). j

lO. Lastløftutstyr ifølge krav 7, karakterisert ved at avstanden fra en ytterkant (21) på bjelken (20) og til forbindelsesflaten (30) ligger i området fra ca. 0,10 til 1,00 x.isenteravstanden mellom bjelkene (20) . j

ll. Lastløfteutstyr ifølge krav 7, karakterisert ved at tverrelementet (22) og i det minste ett av de utragende elementer er integrert forbundne med hverandre.

12. Lastløf teutstyr ifølge krav 7, karakterisert v e d at anordningen (3 2) for regulerbar svinging av bærerammen (16) innbefatter en regulerbar inn- og utkjørbar fluidumjekk.