NO812001L - Innretning for tilfoering av et hydraulisk fluidum til et verktoey i et broennhull - Google Patents

Abstract

En innretning for tilføring av hydraulisk fluidum under trykk til et verktøy i et brønnhull innbefatter en første ringformet sone (80) beregnet til å fylles med hydraulisk olje og en andre ringformet sone (82) beregnet til å fylles med et trykksatt andre fiuidum. Disse to soner (80 og 82) adskilles fra hverandre ved hjelp av et svømmende ringformet stempel (84) som tjener til å overføre fluidumtrykket fra den.andre sonen til den første sonen. En styreventilanordning (92, 94) er innkoplet mellom den første sone (80) og en eller flere hydraulisk drevne komponenter (76, 74) i verktøyet for styring av hydraulisk fluidum under trykk fra den første sone (80) og til den eller de hydrauliske drevne komponenter.

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for tilføring

av et hydraulisk fluidum til et verktøy i et brønnhull, mer særskilt, men ikke utelukkende et system som inngår som en del av et undersjøisk ventiltre for styring av fluidumstrømmer gjennom en prøvestreng anordnet i en undersjøisk oljebrønn under en produksjons- prøve eller lignende.

Ved boring eller prøving av offshore-brønner er

det ønskelig å ha en styreventil i rørstrengen i nærheten av utblåsningshindreren. Utblåsningshindreren er vanligvis plassert på havbunnen, med styreventilen anordnet for styring av de oljebrønnfluider som går gjennom prøve- eller borestrengen.

Disse undersjøiske ventiler betjenes fortrinnsvis ved hjelp av hydraulisk trykk som påvirker tandemventiler for åpning og lukking av strømningsbanen gjennom ventilinn-retningen. Det har hittil vært vanlig å benytte hydrauliske ledninger som går ned fra havflaten for tilføring av driv-hydraulikken til tandemventilene. Slike styreventiler er eksempelvis.vist i US Reissue Patent Re.27.464, og US patent 3 967 647. Disse styreinnretninger kan innbefatte separate styreledninger for hydraulisk fluidum eller konsentriske rørstrenger som går ned i fra havoverflaten og til styreinn-retningen.

Et annet undersjøisk ventiltre, som benytter en hydraulisk styreledning, og som allerede er satt på plass i forhold til utblåsningshindreren, er vist i US patent 4 116 272.

Disse tidligere kjente systemer, som benytter hydrauliske ledninger mellom utblåsningshindreren eller ventiltreet og en hydraulisk tilførselskilde ved havoverflaten, byr på flere problemer, som hovedsakelig skyldes de hydrauliske ledninger.

Hydrauliske ledninger som er plassert på utsiden

av et borerør vil ofte gå i stykker enten ved rotasjonsbordet ved overflaten eller nede i stigerøret. Dette skyldes gnid-ning, klemming eller vridhingsbevegelser mellom borerøret og stigerøret. Slike effekter skyldes delvis havbølgenes

påvirkning.

Under prøving, når det er ønskelig å sette en pakning på plass på prøvestrengen, vil det ofte være nødvendig å rotere borerøret for derved å kunne manipulere og betjene pakningen. En rotasjonsbevegeIse av borerøret med hydrauliske ledninger festet dertil, byr på betydelige operasjonsproblemer, særlig ved overflaten hvor den hydrauliske ledning er festet til borerøret.

Hertil kommer at når man arbeider i meget dypt vann vil det hydrostatiske trykk til den hydrauliske olje i den hydrauliske ledning ofte være tilstrekkelig til å aktivere kuleventilene og for å unngå dette vil det av og til kunne være nødvendig å bytte ut den hydrauliske olje med trykkluft eller nitrogen, og begge disse gasstyper lekker lettere ut enn olje gjør, hvilket byr på ytterligere problemer.

, Et akustisk undersjøisk ventiltre ifølge foreliggende oppfinnelse eliminerer de foran nevnte problemer,

som alle skyldes bruk av hydrauliske ledninger, og dette skyldes at man unngår bruk av hydrauliske ledninger til ventiltreet. En selvstendig trykk-kilde anordnes i et ventiltrehus og senkes ned i brønnen sammen med resten av det undersjøiske ventiltre. Ventiltreet innbefatter også utstyr for mottagelse av akustiske signaler fra overflaten, for derved å kunne styre fluidumstrømmem fra trykk-kilden for betjening av kuleventilene i ventiltreet.

Innretningen for tilføring av hydraulisk fluidum innbefatter en første ringsone beregnet til å fylles med hydraulisk olje, og en andre ringsone beregnet til å fylles med et trykksatt andre fluidum. De nevnte første og andre soner adskilles ved hjelp av et svømmende ringstempel for overføring av fluidumtrykk fra den andre sone og til den første sone. En styreventil er innkoplet mellom den første sone og den hydraulisk drevne lukkeventil i det undersjø-

iske ventiltre for retting av hydraulisk trykkfluidum fra den første sone og til lukkeventilen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under hen-visning til tegningene, hvor fig. 1 viser et skjematisk snitt gjennom et typisk

brønnhullsanlegguhvor oppfinnelsen kan benyttes,

fig. 2 viser et koplingsskjerna for det akustiske

utstyr og det hydrauliske system,

fig. 3A-3I viser skjematiske snitt av det under-sjøiske ventiltre,

fig. 4 viser et koplingsskjema som i fig. 2, av

en alternativ utførelse, hvor den hydrauliske fluidumtil-førsel skjer ved hjelp av en elektrisk drevet pumpe inne i ventiltrehuset,

fig. 5 viser et snitt gjennom to sammenkoplede

rørsegmenter med en akustisk kopling,

fig. 6 viser et grunnriss av den i fig. 5 viste

aktustiske kopling,

fig. 7 viser et snitt etter linjen 7-7 i fig. 6, og fig. 8 viser et snitt gjennom to rørsegmenter

med en alternativ utførelse av den akustiske kopling, mens fig. 9 viser den akustiske kopling i fig. 8. Nedenfor skal det først gis en beskrivelse av de omgivelser som foreliggende oppfinnelse benyttes i. Ved boring av en oljebrønn fylles borehullet med et fluidum som kalles for borefluidum eller boreslam. En av boreslaromets oppgaver er å holde igjen formasjonsfluidum i de formasjoner som borehullet går ned igjennom. For å holde igjen forma-sjonsfluidene vektbelastes boreslammet derved at det til-settes ulike additiver, slik at boreslammets hydrostatiske trykk ved formasjonsnivået vil være tilstrekkelig til å holde igjen formasjonsfluidet i formasjonen og således hindre det i å gå ut i borehullet.

Når det er ønskelig å prøve produktiviteten til formasjonen senkes en prøvestreng ned i borehullet til i nivå med formasjonen og formasjonsfluidum tillates så

å strømme inn i strengen på en styrt måte.

Noen<q>anger holdes det et lavere trykk i det indre åv borestrengen under nedsenkingen i borehullet. Dette gjøres vanligvis ved at en formasjon-prøveventil holdes lukket ved prøvestengens nedre ende. Når man har nådd ned til prøve- dybden settes en pakning på plass for avstenging av borehullet, slik at formasjonen adskilles fra det hydrostatiske trykk som boreslammet utøver i brønnringrommet. Formasjon-prøveventil-en ved den nedre enden av prøvestrengen åpnes deretter og formasjonsfluidet som nå er fritt for boreslammets holdetrykk, kan strømme inn i det indre av prøvestrengen.

Andre ganger kan forholdene være slik at det er ønskelig å fylle prøvestrengen over formasjon-prøveventilen med væske når prøvestrengen senkes ned i brønnen. Dette kan eksempelvis skje fordet formål å utligne det hydrostatiske trykk over prøvestrengens vegg for å hindre at røret klapper sammen, eller hensikten kan være å muliggjøre en trykkprøving av prøvestrengen under dens nedsenking i brønnen.

Et prøveprogram for et brønnhull innbefatter perioder med formasjonsstrømning og perioder med avstenging av formasjonen. Under gjennomføringen av prøveprogrammet tas det trykk-målinger for senere analyse for bestemmelse av produktiviteten til formasjonen. Eventuelt kan en prøve av formasjonsfluidet fanges opp i et prøvekammer.

Ved avslutningen av prøveprogrammet åpnes en sirkulasjonsventil i prøvestrengen, formasjonsfluidum i prøvestrengen sirkuleres ut, pakningen avlastes og prøvestrengen trekkes opp.

Et typisk arrangement for utførelse av en brønnhull-prøve er vist ifig. 1. Over borestedet 12 på havbunnen er det en flytende plattform 10. Et utboret brønnhull 14 er forsynt med et foringsrør 16 som strekker seg ned i fra havbunnen og til en formasjon 18. Foringsrøret 16 er perforert ved formasjonen, slik at det derved er tilveiebragt en forbindelse mellom formasjonen 18 og det indre løp 20 i foringsrøret.

På havbunnen 12 er det plassert et brønnhode 22 med en utblåsningshindrer. Fra brønnhodet går det opp et marint stigerør 24. Plattformen 10 har et arbeidsdekk 26 med et tårn 28. Tårnet 28 innbefatter heis- eller løfteutstyr 30. Ved den øvre enden av det marine stigerør 24 er det anordnet

et øvre brønnhode 32. Dette øvre brønnhode 32 muliggjør nedføring av en formasjon-prøvestreng 34 i det marine stige-rør og videre ned i brønnhullet 14. Prøvestrengen 34 heves

og senkes ved hjelp av løfteutstyret 30.

Fra en hydraulisk pumpe 38 på plattformens dekk 26 går det en ledning 36 ned til brønnhodet 22, til et punkt under utblåsningshindreren, slik at man derved kan trykksette brønn-ringrommet 40, dvs. brønnrommet rundt prøvestrengen 34.

Prøvestrengen 34 innbefatter en øvre del 42 som går ned til brønnhodet 22. Ved enden av denne øvre del 42 er det plassert et ventiltre 44. Dette prøvetreet 44 bringes til an-legg i brønnhodet 2 2 slik at resten av formas jon-prøvestrengen kan henge i brønnhodet. Den nedre del av formasjon-prøve-strengen strekker seg ned i fra prøvetreet 44 og til formasjonen 18. En pakning 46 tjener til å isolere formasjonen 18 mot fluidet i brønnringrommet 40. Ved den nedre enden av prøvestrengen 34 er det plassert et perforert endestykke 48 som gir fluidumforbindelse mellom formasjonen 18 og det indre av prøvestrengen 34.

Prøvestrengens 3 4 nedre del innbefatter videre led-ningsseksjoner 5 0 og dreiemomentoverførende trykk- og volum-balanserte teleskopskjøter 52. En ledningsseksjon 54 er inn-satt for å gi vektbelastning på pakningen 46 ved strengens nedre ende.

Det vil mange ganger være ønskelig å plassere en vanlig sirkulasjonsventil 56 nær prøvestrengens nedre ende, hvilken sirkulasjonsventil kan åpnes ved ortasjonsbevegelse eller heving og senking av prøvestrengen eller en kombinasjon av disse bevegelser, eller ved nedslipping av en vektstang i prøvestrengens 10 løp. Under sirkulasjonsventilen 56 kan det være en kombinert prøveventilseksjon og en reverserende sirkulasjonsventil 58.

Nær prøvestrengens 34 nedre ende er det også plassert en formasjon-prøveventil 60 som fortrinnsvis er en prøve-ventil av den ringtrykkbetjente type. Like over formasjon-prøveventilen 60 kan det være anordnet en borerør-prøve-ventil 62.

Under formasjon-prøveventilen 6 0 er det plassert

en trykkmåler 64. Trykkmåleren 6 4 er fortrinnsvis av den type som gir full løpsåpning slik at det foreligger et helt

åpent løp gjennom hele prøvestrengen.

Det kan eventuelt være ønskelig eller nødvendig å ha annet ekstra formasjons-prøveutstyr i prøvestrengen 34. Slikt utstyr kan eksempelvis være en slagmekanisme mellom trykkmåleren 64 og pakningen 46, når man frykter for at prøvestrengen 34 skal kunne sette seg fast i borehullet 14. Slagmekanismen benyttes for å slå på borestrengen slik at den derved kan frigjøres dersom den har satt seg fast i borehullet. I til-legg kan det være ønskelig å ha en sikkerhetskjøt mellom slagmekanismen og pakningen. En slik sikkerhetskjøt muliggjør en løskopling av prøvestrengen 34 fra pakningen 46 i tilfelle slagmekanismen ikke er i stand til å frigjøre en fast-klemt formasjon-prøvestreng.

Plasseringen av trykkmåleren kan varieres etter be-hov. Eksempelvis kan den plasseres under det perforerte endestykke 48 i et egnet trykkmåler-forankringshus. I til-legg kan en andre trykkmåler plasseres like over formasjon-prøveventilen 60 for tilveiebringelse av ytterligere data for evaluering av brønnen.

I fig. 2 er det akustiske undersjøiske prøvetre 44 ifølge foreliggende oppfinnelse vist skjematisk. Dette prøve-tre representerer et verktøy i brønnhullet.

I den øvre venstre del av fig. 2 er brønnprøve-strengen 34 vist skjematisk. På arbeidsdekket 26 i fig. 1

er det en overflate-kontrollstasjon 66 som ved hjelp av elektriske ledninger 6 8 er forbundet med en akustisk sender 70 som er akustisk koplet til prøvestrengen 34, for sending av et akustisk signal ned i prøvestrengen 34.

Som best vist i fig. 1 er det undersjøiske prøve-

tre 44 plassert på et egnet sted i prøvestrengen 34. Resten av fig. 2 viser rent skjematisk de innvendige komponenter i prøvetreet 44 og disse komponenter befinner seg altså i prøve-strengen 34.

Prøvetreet 44 innbefatter i hovedsaken en krafttil-førselsseksjon 7 2 for tilveiebringelse av trykksatt hydraulisk fluidum, en tandem-kulelukkeventilseksjon 74, en kombinert lås- og hydraulisk koplingsseksjon 76, og en styreventil- seksjon 7 8 for styring av trykksatt hydraulisk fluidum fra kilden 72 til lukkeventilseksjonen 74 og til lås- og koplingsseksjonen 76.

Hydraulikk-tilførselsseksjonen 7 2 innbefatter en første sone 80 beregnet til å fylles med et hydraulisk fluidum såsom olje, og. en andre sone 82 beregnet til å fylles med et trykksatt fluidum, såsom nitrogengass.

Et svømmende stempel 84 adskiller de to soner 80 og 82 fra hverandre og tjener til å overføre trykket i den ene sone til den andre sonen. Et tomt kammer 86 er anordnet for mottagelse av forbrukt hydraulisk fluidum.

Lukkeventilseksjonen 74 innbefatter første og andre hydrauliske sylinderpartier 88 og 90 for betjening av første go andre kuleventiler for lukking av en strømningspassasje gjennom prøvestrengen 34.

En første elektrisk betjent solenoidventil 9 2 med tre stillinger styrer strømmen av hydraulisk fluidum til og fra lukkeventilseksjonen 74. En andre elektrisk betjent solenoid ventil 9 4 med tre stillinger styrer strømmen av hydraulisk fluidum til og fra en hydraulisk påvirket lås i seksjonen 76. Denne låsen utgjør i hovedsaken en anordning for hurtig inn-kopling og utkopling av en del av prøvestrengen 34 over lukkeventilseksjonen 74 i forhold til en del av prøvetreet 44 hvor lukkeventilseksjonen 74 befinner seg, slik at i tilfelle av dårlig vær eller lignende kan lukkeventilseksjonen 7 4 lukkes og forbli på plass i brønnhodet 22, mens reiten av prøvestrengen 34, dvs. den del av denne som befinner seg over brønnhodet 22, kan demonteres og tas opp.

En fluidumpassasje 96 forbinder oljetilførselssonen 80 med den første solenoidventil 92. En andre passasje 98 forbinder den første solenoid ventil 9 2 med kammeret 86.

En første lukkeventil-kraftledning 100 forbinder solenoid-ventilen 9 2 med de respektive øvre rom i de hydrauliske sylindre 88 og 90. På lignende måte forbinder en andre lukkeventil-kraf tledning 102 den første solenoid ventil 92 med de respektive nedre rom i de hydrauliske sylindre 88 og 90.

Det undersjøiske prøvetre 44 innbefatter en signalmottaker 101 som er akustisk koplet til prøvestrengen 34 for mottagelse av et akustisk signal som sendes ned gjennom prøve-strengen 34. Signalmottakeren 101 innbefatter en anordning for dekoding av det mottatte akustiske signal og omdannes av dette til et elektrisk signal som gjennom ledningen 104 går til den første solenoidventil 92 og bevirker at denne beveger seg til en av sine tre mulige stillinger.

I en første ventilstilling, venstre blokk 106 i ventilen 92, står ledningen 96 i forbindelse med ledningen 100, og ledningen 102 står i forbindelse med ledningen 108, slik at hydraulisk fluidum under trykk overføres fra olje-kammeret 80 og til de øvre rom i de hydrauliske sylindre 88 og 90, hvorved ventilorganene i lukkeventilseksjonen 74 lukkes. Lavtrykks-fluidum fra de nedre rom i de hydrauliske sylindre,.88 og 90 går til kammeret 86.

I en andre stilling av den første solenoid ventil 92, representert av den høyre blokk 108, bringes ledningen 96 iforbindelse med ledningen 102, og ledningen 100 bringes i forbindelse med ledningen 98. Trykksatt.hydraulisk fluidum tilføres da de nedre rom i sylinderne 88 og 90, og dermed åpnes ventilorganene i lukkeventilseksjonen 74. Hydraulisk fluidum fra de øvre rom i sylinderne 88 -og 90 går til kammeret 86 gjennom ledningene 10 0 og 98.

Når solenoid ventilen 92 er uten strømtilførsel

er den sentrert i sin tredje stilling, representert av den tredje, dvs. den midtre blokk 110. Hydraulisk fluidum kan nå ikke strømme til eller fra de hydrauliske sylindre 88 og 90, og disse sylindre er derfor hydraulisk låst.

Batteriet 112 gir kraft til den akustiske mottager 101 og solenoid ventilen 92.

Når det er ønskelig å betjene den hydraulisk drevne lås i lås- og koplingsseksjonen 76, sendes et akustisk signal fra den akustiske sender 70, og dette signal tas opp av en andre del 101A av signalmottakeren 101. Denne andre del 101A styrer den andre solenoid ventil 94 slik at Hydraulisk fluidum tilføres en øvre eller nedre ende av den hydrau liske sylinder 114 slik at derved låsen låses hydraulisk eller frigjøres.

I fig. 3A-3I er konstruksjonen av det undersjøiske prøvetre 44 vist mer detaljert. Fig. 3A-3I er allikevel nokså skjematiske.

Prøvetreet 44 innbefatter et hus 116 som har et gjennomgående løp 118.

Seksjonen 7 2 for tilføring av hydraulisk fluidum er vist i fig. 3A og 3B. Lukkeventilseksjonen 74 er vist i fig. 3F-3I.. Lås-, og hydraulisk koplingsseksjon 76 er vist i fig. 3D og 3E. Styreventilseksjonen 78 er vist i fig. 3C.

Seksjonen 72 kan i kombinasjon med seksjonen 74,

som innbefatter første og andre kuleventiler 120 og 122

med tilhørende første og andre hydrauliske sylindre 88 og 90, kan sammen betegnes som en betjehingsanordning som er operativt forbundet med signalmottakeren 101 for betjening av lukkeven-tilseks jonen, hvorved kuleventilen 120 og 122 beveges til åpen eller lukket stilling, i samsvar med det akustiske ordresignal som mottas i mottageren 101.

Seksjonen 72, som er vist i fig. 3A og 3B er bygget opp av en øvre overgangsdel 124, en.nedre overgangsdel 126,

og et ytre sylindrisk rørformet hus 128, hvis øvre ende 130

er skrudd sammen med 13 2 med overgangen 124 og hvis nedre ende 134 ved 136 er skrudd sammen med overgangen 126.

En indre sylindrisk og rørformet kjerne 138 er konsentrisk plassert i huset 128 og er ved øvre og nedre ende 140 henholdvis 14 2 forbundetmed hensholdsvis øvre og nedre overgang 124 og 126. Overgangene 124 og 126, en innvendig sylindervegg 144 i huset 128 og en utvendig sylindervegg 146 på kjernen 138 begrenser sammen et ringrom 148.

Et ringlegeme 150 er skrudd sammen med kjernen

og huset som vist og virker som skillelegeme i rommet 148, slik at dette derved deles opp i et første og andre ringromavsnitt 152 henholdsvis 15 4.

Det svømmende stempel 84, som er omtalt tidligere

i forbindelse med fig. 2, er vist mer detaljert i fig. 3B,

og det virker som et bevegbart, ringformet skilleorgan 84. Stempelet 84 har tetninger 156 og 158 mot.de sylindriske

vegger 144 og 146 på henholdsvis huset 128 og kjernen 138, og deler således det første ringromavsnitt 132 opp i en første og andre ringsone 80 henholdsvis 82. Disse ring-soner svarer til de i forbindelse med fig. 2 beskrevne soner 80 og 28, som inneholder henholdsvis hydraulisk olje og tungtrykksatt nitrogen.

Den hydrauliske sone 80 begrenses delvist av kjernen 138, huset 128 og undersiden av stempelet 84.

Den med trykksatt nitrogen fylte sone 82 begrenses delvist av huset 128, kjernen 138 og den øvre siden av stempelet 84.

Det andre ringsomavsnitt 154 svarer til kammeret

86 i fig. 2.

Under den nedre overgang 126 er det et styreventil-hus 157. De enkelte komponenter i styreventilseksjonen 78 er plassert inne i et ringrom 159 mellom huset 157 og en kjernestang 160. En øvre ende 161 av kjernestangen 160 er festet til den nedre overgang 126 ved hjelp av en gjenge-forbindelse 163.

De tidligere omtalte første og andre solenoid ventiler 92 og 94 er vist på venste og høyre side øverst i fig. 3C, inne i huset 157.

Den i fig. 2 viste passasje 96, som forbinder sonen 80 med den første ventil 92, er anordnet i den nedre overgang 126 og i kjernestangen 160.

Passasjen 9 8 hvorigjennom forbrukt hydraulisk fluidum går fra den første solenoid ventil 92 og til kammeret 9 6 i fig. 2, er anordnet i kjernestangen 160, den nedre overgang 126, huset 128 og det faste skillelegeme 150.

På lignende måte tjener en passasje 162 til føring av hydraulisk fluidum fra fluidumkilden 80.og til den andre solenoid ventil 94, og en returpassasje 164 tjener til til-bakeføring av hydraulisk lavtrykksfluidum fra den andre solenoid ventil 94 og til kammeret 86.

Passasjene 96, 98, 162 og 164 er naturligvis, vist nokså skjematisk i fig. 3A-3C.

Huset 128 har en øvre husdel 166 og en nedre husdel 168. Den nedre enden 170 av den øvre husdel 166 er festet til det faste ringformede skillelegeme 150, og den øvre enden 172 på den nedre husdel 168 er også festet til dette faste skillelegeme 150.

Den indre kjerne 138 ei: også delt i to og består således av en øvre. kj ernedel 174 og en nedre kjernedel 176. Den øvre kjernedels 174 nedre ende 178 er festet til skillelegemet 150, og den nedre kjernedels 176 øvre ende 180 er også festet til dette faste skillelegemet 150.

Den nedre enden av styreventilhuset 156 er på-sveiset en ringformet glidesko 182. Sveiseforbindelsen er betegnet med 184. Mellom skoen 182 og kjernestangen 160 er det lagt inn tetninger 186. Komponentene i styreventilseksjonen 78 i huset 157 er lett tilgjengelige dersom man

skrur løs gjengeforbindelsen 188 mellom styreventilhuset 157 og den nedre overgang 126 og forskyver styre-ventil-huset 157 nedover i forhold til kjernestangen 160, idet man derved frilegges komponentene inne i huset 157, slik

at man får lett adgang til disse.. Som nevnt er de første

og andre solenoid ventiler 92 og 94 plassert inne i ringrommet 159 mellom styreventilhuset 157 og kjernestangen 160, slik det går frem av fig. 3C. Inne i ringrommet 159 er også batteriet 112 plassert, og man finner også her den akustiske signalmottaker 101, som er omtalt foran i forbindelse med fig. 2. Disse komponenter ér ikke vist i fig. 3B eller 3C.

Kjernestangen 160 og de over denne anordnede komponenter, som vist i fig. 3A, 3B og 3C kan sammen betegnes som en øvre del 190 av prøvetre-huset 116.

Kjernestangen 160 er opptatt i et rør 192, og de komponenter av prøvetre-huset 116 man finner under dette opptak kem betegnes som en nedre husdel 194.av prøvetre-nuset 116. Lukkeventilseksjonen 74 er plassert i denne nedre husdel 19 4.

Lås- og koplingsseksjonen 76, se fig. 3C-3E, utgjør en anordning for sammenkopling og løskopling av de øvre og nedre prøvetre-husdeler 190 og 194. På denne måten blir det mulig å frigjøre seksjonen 72 og ta den opp på arbeidsdekket 26 på plattformen 10, mens den nedre husdel 194 med lukkeventilseksjonen 72 forblir tilkoplet brønnhodet 22 på havbunnen.

Lås- og koplingsseksjonen 76 innbefatter en hydraulisk koplingsinnretning for sammenkopling av fluidumpass-. asjene i den øvre husdel 190 med fluidumpassasjene i den nedre husdel 194, såvel som en mekanisk lås som gir en fysisk sammenkopling mellom øvre og nedre husdeler 190 og 194.

Passasjen 100 (fig. 2) som går til den første solenoidventil 92 i fra de øvre rom i de hydrauliske sylindre 88 og 90, er vist i fig.. 3C-3I. Som vist i fig. 3C-3I forefinnes det også en passasje 102 som forbinder de nedre rommene i de hydrauliske sylindre 88 og 90 med den første solenoid ventil 92.

Lås- og koplingsseksjonen 96 innbefatter en hydraulisk kopling 196, se fig. 3D og 3E, som utgjør en anordning for sammenkopling og løskopling av passasjene 100 og 102

i den øvre husdel 190 med passasjene 100 og 102 i den nedre husdel 194.

Med hensyn til den hydrauliske kopling 196, særlig i forbindelse med den del av den hydrauliske passasje 100 som er vist i fig. 3E, kan kjernestangen 160 beskrives som en første sylindrisk rørdel med en første hydraulisk port 19 8. Opptaksrøret 19 2 for kjernestangen kan betegnes som en andre sylindrisk rørdel med en andre hydraulisk port 200.

En første sylindrisk glidehylseventil 202 er anordnet på kjernestangen 160 og kan beveges i forhold til denne, mellom åpne og lukkede stillinger i hvilke den første hydrauliske port 19 8 i kjernestangen 160 er åpen henholdsvis lukket.

Den første hylseventil 202 er i fig. 3E vist i åpen stilling på kjernestangen 160.

Én andre sylindrisk glidehylseventil 20 4 er anordnet i røret 192 og kan bevege seg i forhold til dette mellom

en åpen og lukket stilling, i hvilken den andre hydrauliske port 200 er åpen henholdsvis lukket. Ventilen 204 er vist

i åpen stilling i fig. 3E.

De to glidehylseventiler 202 og 204 er sammenkoplet slik at de begge er i sine åpne stillinger, som vist i fig. 3E, når kjernestangen 160 føres ned i opptaksrøret 192.

Den første ventil 202 har en første ventilport 206 for forbindelse med den første hydrauliske port 19 8 når den første ventil 202 er i den nevnte åpne stilling.

Den andre ventil 204 har en andre ventilport 208 beregnet for forbindelse med den andre hydrauliske port 200 i den andre ventil 204 når ventilen 204 er i sin åpne stilling .

De nevnte første og andre ventiler 202 og 204 er slik utført og plassert at de nevnte ventilporter 206 og 20 8 står i forbindelse med hverandre når ventilene 202 og 204 er de respektive åpne stillinger som vist i fig. 3E. Passasjen 102 er i koplingen 196 utført på tilsvarende måte som den hydrauslike passasje 100, slik at altså lignende porter i hylseventilene 202 og 204 står i forbindelse med passasjen 102 når hylseventilen er i sine åpne stillinger.

Sammenkoplingen mellom ventilene skal beskrives nærmere. Først må man her se på orienteringen av komponentene før kjernestangen 160 føres inn i opptaksrøret 192. Kjernestangen 160 er plassert over opptaksrøret 192. Den første hylseventil 202 er tilknyttet kjernestangen 160 og befinner seg i sin nederste stilling i forhold til kjernestangen 160, og den "hydrauliske port 198 er stengt. Den andre hylseventil 204 er plassert i opptaksrøret 19 2 og er i sin øvre stilling her og lukker den andre hydrauliske port 200. Den første hylseventil 202 har et første anslag 210 beregnet for samvirke med den andre hylseventil 204, dvs. mot en oppadrettet skulderflate 212 på denne, og holder den første hylseventil 202 i forhold til den andre hylseventil 204 når kjernestangen 160 beveges nedover i forhold til de to hylseventiler 202 og 204 for åpning av den første hylseventil 202. Videre er det anordnet en fjær 214 som trykker den andre hylseventil 204 i retning oppover, mot lukkestillingen. Videre forefinnes det et andre anslag 216 på kjernestangen 160, beregnet for samvirke med en andre oppadrettet skulderflate 218 på den andre glidehylseventil 204, og for bevegelse av ventilen 204 nedover i forhold til opptaksrøret 192, til den nevnte åpne stilling av ventilen 204 når kjernestangen 160 føres inn i opptaksrøret 192.

Den første ventil 202 innbefatter en fjærende fangfinger 220. Denne fangfinger har en radielt utragende skulder 222 med foran nevnte første anslag 210, i form av en skrå flate på skulderen 222. Fangfingeren 220 kan gå radielt innover slik at når det utøves en bestemt kraft på den første ventil 202 i retning nedover vil skulderen 222 sneppe forbi en tilsvarende skulder 224 som rager radielt innover i fra den andre ventil 204. Denne skulder 224 innbefatter den oppadrettede flate 212, som utgjør en øvre del av skulderen 224.

Skulderen 224 er plassert på en radielt utover ettergivende fangfinger 226 som tilhører den andre hylseventil 204.

Det skal her bemerkes at ventilene ikke bare har en, men flere slike fjærende fangfingre, anordnet rundt omkretsen.

Den radielt innover ettergivende fangfinger 220 på ventilen 202 har en andre skråflate 228 på sin skulder 222, beregnet for samvirke med en nedadrettet flate 230 på den tilsvarende skulder 224 på den andre ventil 204 fangfinger når kjernestangen 160 trekkes opp fra røret 192,

og for holding av ventilen 202 når kjernestangen 160 beveges opp i forhold til røret 192, slik at den første ventil 202 beveges til sin lukkede stilling.

Når den første ventil 202 er i lukket stilling har den beveget seg ned fra den i fig. 3D og 3E viste stilling i forhold til kjernestangen 160, slik at den første ventilport 206 er stengt med hensyn til sin forbindelse med porten 19 8.

Ventilen 202 innbefatter også flere nedadragende fangfingre, som eksemplifisert med fangfingeren 2 32. Fangfingeren 232 har en nedadrettet flate 234 for ettergivende samvirke med en radielt utragende skulder 236 på kjernestangen 160. Den nedadragende flate 234 på fangfingeren 236 gir en frigjørbar holdeanordning 234 for frigjørbar holding av den første ventil 202 i dennes åpne stilling helt til den andre ventil 204 er forskjøvet opp til sin lukkede stilling og den andre skråflate 228 på fangfingeren 220 på den første hylseventil 20 2 har fått samvirke med korresponderende skulder 224 på den andre ventil 204, når kjernestangen 160 trekkes opp fra røret 192.

Som før nevnt virker fjæren 214 til å presse den andre ventil 204 oppover i forhold til røret 192. Når kjernestangen 160 trekkes opp fra røret 192 vil fjæren 214 bevege ventilen 204 oppover slik at den går til sin lukke-stilling.

Den oppadrettede bevegelse av ventilen 204 begrenses ved at dens øvre ende 238 slår an mot en nedadrettet flate 240 på røret 192.

Helt til den øvre enden 238 får anslag mot den nedadrettede flate 240 vil det ikke skje noen bevegelse av kjernestangen 160 i forhold til hverken ventilen 202 eller ventilen 204 når kjernestangen 160 trekkes opp fra røret 192.

Så snart imidlertid den øvre ende 238 slår an mot flaten 240 vil den oppadrettede flate 228 på skulderen 222

på fangfingerne 220 på den første hylseventil 202 få samvirke med den nedadrettede flate 230 på den innoverragende skulder 224 på fangfingeren 226 på den andre hylseventil 204. Dette samvirket mellom flatene 228 og 230 bevirker at den første hylseventil 202 holdes fast i forhold til kjernestangen 160 og at de nedre endene av de nedragende fangfingre, såsom fingeren 232 på den første hylseventil 202, snepper over den radielt utragende skulder 226 på kjernestangen 160, hvorved kjernestangen 160 beveger seg oppover i forhold til den første ventil 202, til lukket stilling for den første ventil 202. Bruk av glidehylseventiler i motsetning til de fjærbelastede kuleventiler som ofte har. vært anvendt ved tidligere kjent teknikk, bevirker at man får en mulighet for bryting av forbindelsen mellom pass-

asjene i kjernestangen 160 og passasjene i røret 192, sam-tidig som inntrenging av forurensende fluidum i passasjene, hindres under sammenkoplingen og brytingen, og det oppnås en trykkbalansert tetning over fluidumpassasjene, slik at hydrauliske krefter ikke kan bevirke for tidlig betjening av disse ventiler.

Lukkingen av den andre glidehylseventil 204 bevirker en hydraulisk låsing av kuleventilen 120 og 122 uansett hvilken stilling disse befinner seg i på det an-gjeldende tidspunkt.

Seksjonen 76 innbefatter en lås 242 som er vist nederst i fig. 3C og øverst i fig. 3D. Låsen 242 gir løsgjørbar forbindelse mellom kjernestangen 160 og røret 192, og denne låsen 242 må.således frigjøres før kjernestangen 160. kan trekkes, ut i fra opptaksrøret 192.

Låsen innbefatter en låseskulder 244 på kjernestangen 160. Flere radielt innovertrykkede fangfingre 246 strekker seg oppover og innbefatter en respektiv låshake 24 8 ved den øvre enden, beregnet for samvirke med låseskulderen 244 for sammenkopling av kjernestang og opp-taksrør.

De oppragende fangfingre 246 er forbundet med en gjenget muffe 250 som er skrudd sammen med resten av opp-taksrøret 192 ved gjengeforbindelsen 252.

En hydraulisk betjent ringkile 254 er lagt rundt kjernestangen 160 og er beregnet for samvirke med en skråflate 256 på hver låshake 24 8 hvorved låshakene 24 8 presses radielt utover og ut av samvirket med låseskulderen 244.

Et ringformet stempel 258 er festet til kjerne-, stangen 160. Ringkilen 254 er montert på en sylindrisk cjlidesylinderhylse 260. Mellom stempelet 258 og glide-sylinderen 260 er det lagt inn tetninger 262. Stempelet 258 og hylsen 260 danner sammen den hydrauliske sylinder 114 som er vist skjematisk i fig. 2.

Hydraulisk fluidumundertrykk styres gjennom den andre solenoid ventil 94 enten til den øvre siden 264 av stempelet 258 eller til den nedre siden 266. Fluidum går fra den andre solenoid ventilen 94 og til den øvre siden 264 av stempelet 258 gjennom en passasje 268 , og fra den andre solenoid ventil 94 kan fluidum gå til undersiden 266 av stempelet 258 gjennom en passasje 269.

Sentralt i fig. 3C ser man at kjernestangen 160 består av en første del 2 70<q>g en andre del 2 72 som er skrudd sammen ved 2 74. Av den skjematiske fremstilling av passasjene 268 og 269 kan det se ut som at passasjene 268 og 269 i den første stangdel 2 70 ikke har forbindelse med tilsvarende passasjer i den andre stangdel 272 ved den øvre ende 276, men i virkeligheten er passasjen 268 kontinuerlig ført gjennom første og andre stangdeler 270 og 272. Forbindelsen mellom passasjeavsnittene skjer ved hjelp av en langsgående passasje som er plassert i den radielt sett ytre del av kjerne-stangens første del 270, i en avstand fra senteraksen til kjernestangen lik akseavstanden som passasjenes 100 og 102 avsnitt 276 og 278 har. De øvre og nedre partier av passasjen 268 står i forbindelse med den radielt sett lengre uteliggende passasje bak partiet 278 av passasjen 102 ved hjelp av radielt rettede, ikke viste passasjer.

En fagmann vil forstå at utlegningen av passasjene

i fig. 3A-3I er rent skjematisk og at det er gitt avkall på

å vise hvordan passasjene utformes nøyaktig i virkeligheten. Det finnes naturligvis også flere forskjellige måter å ut-forme passasjene på i de ulike deler av prøvetreet 44.

Som allerede nevnt innbefatter lukkeventilseksjonen 74 et øvre kuleventillegeme 120 og et nedre kuleventillegeme 122. Det øvre kuleventillegeme 120 påvirkes av et stempel 276 som tilhører den første hydrauliske sylinder 88, og det andre kuleventillegeme 122 påvirkes av et stempel 278 som tilhører den andre hydrauliske sylinder 90.

De konstruktive detaljer i lukkeventilseksejone

74 ligner meget på de konstruktive detaljer for tilsvarende komponenter som er vist i US patentet 4 116 2 72, fig.3D-3E. Som allerede nevnt er prøvetreet 44 bare vist skjematisk i fig. 3A-3I i foreliggende patentskrift, og det forefinnes derfor små detalj forskjeller sammenlignet med utførelsen som er vist i US patent nr. 4 116 272, men de generelle

prinsipper er allikevel i hovedsaken de samme.

Et spesielt trekk ved lukkeventilseksjonen 74 som bør nevnes, er at det innvendige løp 118 har en diameter som avtar ved den skrå innerflate 280, slik dét er vist i fig. 3F. Dette skyldes begrensninger med hensyn til ytter-diameteren under opphenget 350 i forbindelse med dimensjon-eringen av det foringsrør 16 som det spesielle utførelses-eksempel er beregnet for.

For et foringsrør 16 med større diameter kan man også øke dimensjonene tilsvarende, og da behøver man ikke å redusere innerdiameteren. De deler av prøvetreet 44 som befinner seg over gjengeforbindelsen 282 i fig. 3F er av standardutførelse og behøver ikke endres uansett diamensjonen til foringsrøret 16. De deler som befinner seg under forbindelsen 282 modifiseres således for ulike dimensjoner av foringsrøret 16.

Fig. 4 viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen, betegnet med 300. Utførelsen adskiller seg fra den i fig. 2 hovedsakelig ved at det hydrauliske tilførselssystem er modifisert derved at det svømmende stempel 84 og de til-hørende rom 80 og 82 er erstattet med en hydraulisk pumpe 302 som drives av en elektrisk motor 304 som får strøm fra

et batteri 306. Styringen skjer ved hjelp av signaler fra signalmottakeren 101 og 101A, gjennom de elektriske ledninger 30 8 og'310.

Pumpen 302, motoren 304 og batteriet 306 er anordnet i det samme området av prøvetreet som i fig. 2 opptas av de første og andre soner 80 og 82 og stempelet 84. Pumpen 302 er fordelaktig en ringformet pumpe med flere langsgående resiproserende. stempler.

De akustiske koplinger mellom rørsegmenter i prøve-strengen 34 er vist i fig. 5-9. I fig. 5 er vist hvordan prøvestrengen 34 kan være satt sammen av flere rørsegmenter,

i dette tilfelle et første rørsegment 320 og et andre rør-segment 322. Det dreier seg her om konvensjonelle borerør-lengder med tapp- og muffeende. Rørsegmentets 320 nedre ende har en gjenget tapp 324 og en nedadrettet skulder 326.

Rørsegmentet 322 er utformet med en muffe 328 og en oppadrettet skulder 330. En akustisk kopling 332 er lagt inn mellom rørsegmentene 320 og 322, for overføring av det^akustiske signal i rørstrengen. Lignende akustiske koplinger er lagt inn mellom de sammenkoplede rørsegmenter i prøvestrengen 34, for overføring av akustiske signal mellom den akustiske sender 70 og den akustiske mottaker 101.

Grunnen til at man legger inn slike akustiske koplinger 332 er at gjengeforbindelsene mellom de enkelte rørsegmenter vanligvis vil være fulle av fett og smuss, og et tynt fettlag vil i sterk grad dempe overføringen av det akustiske signal. Det store antall forbindelser i prøve-strengen 34 vil såldes kunne gi en betydelig og uønsket demp-ing av singalet. Med de akustiske koplingene 322 tilveie-bringes det en overføringsbane for det akustiske signal,

fordi man får et relativt rent anleggssamvirke mot skulderene 326 og 330, slik at man i sterk grad reduserer dempingen.

I fig. 6 er det vist et planriss av en akustisk kopling, i dette tilfelle i form av en metallring. Metall-ringen har et tverrsnitt som vist i fig. 7. Som det går frem av fig. 7 er den akustiske kopling 332 utført med rektang-ulært ringtverrsnitt, hvor dimensjonen 334 er vesentlig større enn tykkelsesdimensjonen 336. Ringen er deformert som vist og har altså bølger 340 og 342. Den bølgede ring blir plan når den legges inn på plass mellom to rørsegmenter som så skrus sammen som vist i fig. 5. På denne måten får man en deformerbar ring som gir strammere samvirke med rør-segmentene.

I fig. 8 og 9 er det vist en alternativ utførelse

av en akustisk kopling 340. Det dreier seg her om en ring som er brutt og som har sirkulært ringtverrsnitt. Ringen legges inn i et ringspor 342 ved roten av tappen. I fig. 9

er ringen 340 vist i planriss, og ringgapet er betegnet med 344. Som vist i fig. 8 vil ringen 340 i sammenskrudd til-stand av rørsegmentene også ligge an mot det andre rør-segment 322.

Innretningen ifølge oppfinnelsen virker som følger.

Først forbindes innretningen 44 med en rørstreng for tilveiebringelse av en prøvestreng 34, som vist o g beskrevet i forbindelse med fig. 1. Strengen senkes så ned i fra plattformen 10 og ned i foringsrøret 14. Prøvetreet 44 plasseres inne i utblåsningshindreren i brønnhodet 22 og dens:stilling der bestemmes ved at opphenget 350 (fig. 3F) legges an mot et egnet anslag i brønnhodet 22, på i og for seg kjent måte. Forbindelsen mellom prøvetreet og utblåsningshindreren er beskrevet mer detaljert i US patentskrift nr. 4 116 272.

Et akustisk ordresignal sendes så ut i fra overflaten ved hjelp av overflatekontrollen 66 og senderen 70, som induserer et akustisk signal i prøvestrengen 34. Det akustiske ordresignal går ned gjennom prøvestrengen 34 og tas i mot i mottakeren 101. Lukkeventilseksjonen 74 betjenes i samsvar med det akustiske ordresignal, for bevegelse av kuleventillegemene 120 og 122 til åpen eller lukket stilling.

Når det er ønskelig å utprøve formasjonen 18 åpnes lukkeventilene slik at fluidum kan strømme fra formasjonen 18 og opp gjennom prøvestrengen 34 til plattformen 10. Når det er ønskelig å stoppe prøvingen lukkes seksjonen 74 og derved stenges også løpet 118 gjennom prøvetreet 44.

Når dårlig vær gjør det ønskelig med hurtig løs-bryting av prøvestrengen 34 fra brønnhodet 22 er det ønskelig å kunne lukke ventilene i seksjonen 74 og kople løs den øvre del av prøvestrengen over brønnhodet 22. Under dette bør kuleventilene være lukket.

Dette oppnås ifølge foreliggende oppfinnelse ved

å sende ned et andre akustisk ordresignal i prøvestrengen 34, ned til mottakerdelen 101A. Den frigjørbare lås 242 betjenes og frigjør da kjernestangen 160 fra opptaksrøret 192. Den øvre del av prøvestrengen 34, med den øvre husdel 90 av prøve-treet 44, kan så trekkes ut av koplingssamvirket med den nedre husdel 194 og den delen av prøvestrengen hvor den øvre husdel 190 befinner seg kan så trekkes opp til plattformen 10, mens den nedre husdel 194 og den dertil festede del av prøve-

strengen, herunder lukkeventilseksjonen 74,forblir hengende i utblåsningshindreren i brønnhodet 22. På denne måten kan brønnen stenges og plattformen frigjøres fra bunninstalla-sjonen og man unngår derfor en hver fare for brudd på strengen 34 med eventuelt tilhørende utblåsning hvis været blir dårlig.

Claims (14)

1. Innretning for tilføring av et hydraulisk fluidum til et verktøy i et brønnhull, karakterisert ved at den innbefatter en første sone (80) beregnet til å fylles med hydraulisk fluidum, en andre sone (82) beregnet til å fylles med et trykksatt andre fluidum, et svømmende stempel (84) som skiller de to soner og tjener til over-føring av fluidumtrykket i den ene sone til fluidet i den andre av sonene, og styreventilanordning (9 2, 94) innkoplet mellom den nevnte første sone (80) og en hydraulisk drevet komponent (76,. 74) i det nevnte, verktøy, for styring av hydraulisk fluidum under trykk i fra den første sone (80) og til hydraulisk drevne komponent.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved et ytre rørformet legeme (116) og et indre rørformet legeme (138) anordnet inne i det nevnte ytre rørformede legeme, hvorhos det svømmende stempel (84) er ringformet og er plassert mellom de nevnte rørformede legemer (116,138), slik at den første sone (80) begrenses delvist av de nevnte rør-formede legemer og en første side av stempelet, og den nevnte andre sone begrenses delvist, av de nevnte rørformede legemer og en andre side av stempelet.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at det svømmende stempel (84) har indre og ytre om-krets te tninger (158, 156) for tetting mot henholdsvis det indre og det ytre rørformede legeme. (138, 116)

4. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved et kammer (86) for mottagelse av hydraulisk fluidum fra en lavtrykksside av den nevnte hydraulisk drevne komponent i verktøyet.

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert v e d at styreventilanordningen (92, 94) innbefatter midler for styring av hydraulisk fluidum fra den nevnte lavtrykksside og til det nevnte kammer.

6. Innretning ifølge krav 1 og i kombinasjon med et verktøy nede i et brønnhull, karakterisert ved at verktøyet innbefatter et undersjøisk prøvetre (44) og og at den nevnte hydraulisk drevne komponent i verktøyet innbefatter en hydraulisk drevet lukkeventilanordning (74) for selektiv åpning og lukking av et løp i prøvetreet.

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at prøvetreet innbefatter en øvre husdel (190) hvori det hydrauliske tilføringsutstyr er plassert, en nedre husdel (19 4) hvori lukkeventilanordningen (74) er plassert, og en frigjørbar låseanordning (76) for forbindelse av de to husdeler med hverandre på en slik måte at det hydrauliske til-førselsutstyr kan frigjøres og tas opp til overflaten, mens den nedre husdel med lukkeventilanordningen forblir i forbindelse med et på havbunnen plassert brønnhode (22).

8. Innretning for levering av et hydraulisk fluidum, karakterisert ved en øvre overgang (124) , en nedre overgang (126), et ytre sylindrsik rørformet hus (116) hvis øvre ende er festet til den øvre overgang (124) og med en nedre ende som er festet til den nedre overgang (126), en indre sylindrisk kjerne (138) konsentrisk plassert inne i huset (116) og med øvre og nedre ender som er tilknyttet henholdsvis den øvre og nedre overgang (124, 126), hvorved de øvre og nedre overganger og en innervegg og en yttervegg i henholdsvis hus og kjerne begrenser et ringrom (14 8), i hvilket ringrom det er anordnet et fast ringformet skillelegeme (150) mellom huset og kjernen, hvorved ringrommet (14 8) deles opp i et første og andre ringromavsnitt (152 henholdsvis 154), og et bevegbart ringformet skilleorgan, som har tetningssamvirke med innervegg og yttervegg i henholdsvis hus og kjerne, er anordnet for oppdeling av det nevnte første ringromavsnitt (152) i en første og andre ringsone (80, 82) og for overføring av trykket fra fluidet i den ene av de nevnte soner til fluidet i den andre av de nevnte soner.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at den nevnte første ringsone (80) er beregnet til å fylles med hydraulisk fluidum, at den andre ringsone (82) er beregnet til å fylles med et trykksatt andre fluidum, og ved at det andre ringromavsnitt (154) er beregnet som kammer (86) for mottagelse av hydraulisk lavtrykksfluidum.

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved styreventilanordninger (92, 94) for styring av hydraulisk fluidum under trykk fra den nevnte første sone (80) og til en hydraulisk drevet komponent (76, 74) i et verktøy nede i et brønnhull, og for styring av hydraulisk fluidum fra en 1avtrykkssidé av den nevnte hydraulisk drevne komponent og til det nevnte kammer (86).

11. Innretning ifølge krav 10, karakterisert ved at styreventilanordningene er anordnet i et styre-ventilhus (157) under den nedre overgang (126) idet den nedre overgang (126) har en tilførselspassasje for føring av hydraulisk fluidum fra den nevnte første sone (80) og til styreventilanordningen, og den nedre overgang (126), det ytre rørformede hus (116) og det faste ringskillelegeme (150) har en returpassasje for føring av hydraulisk fluidum i fra styreventilanordningen og til det nevnte kammer (86)..

12. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at det nevnte hus (116) innbefatter en øvre husdel med en øvre ende som er festet til den øvre overgang og med en nedre ende som er festet til det faste ringformede skillelegeme, og innbefatter en nedre husdel med en øvre ende som er festet til det faste ringformede skillelegeme og en nedre ende som er festet til den nedre overgang.

13. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at den indre kjerne innbefatter en øvre kjernedel med én øvre ende som er festet til en øvre overgang og med en nedre ende som er festet til det faste ringformede skillelegeme, og innbefatter en nedre kjernedel med en øvre ende som er festet til det faste ringformede skillelegeme og en nedre ende som er festet til den nedre overgang.

14. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at den indre kjerne innbefatter en øvre kjernedel med en øvre ende som er festet til den øvre overgang og en nedre ende som er festet til det faste ringformede skillelegeme og innbefatter en nedre kjernedel med en øvre ende som er festet til det faste ringformede skillelegeme og en nedre ende som er festet til den nedre overgang.