NO801749L - Plantepotte for grenavleggere. - Google Patents

Description

Det er kjent at grenavleggeré kan.frembringes ved å fremme rotdannelse på en gren med det formål å danne en ny plante som settes i jorden etter at vedkommende gren er kuttet nedenfor rotdannelsen.

Det er videre kjent å frembringe avleggere av tynne grener

som befinner seg tilstrekkelig nær bakken, og det er ikke her nødvendig å angi de forskjellige fremgangsmåter som anvendes for dette formål.

Dannelse av såkalte luftavleggere går imidlertid ut på å fastholde en jordmengde rundt en gren som er befridd for en del av sin bark. Dette medfører imidlertid visse vanskelige problemer.

Fra f.eks. fransk patenskrift 1.319.409 er det kjent en plantepotte for luftavleggere som omfatter deler anordnet for å sammenføres og forbindes med hverandre på sådan måte at pottens bunn danner en åpning for innføring av den gren,som skal omvandles til avlegger.

Denne plantepotte oppviser vesentlige fordeler i forhold

til tidligere anvendte fremgangsmåter, da den tillater anordning av en forholdsvis stor jordmengde, som faktisk tillater vanning og opprettholder et fuktighetsforråd.

Denne plantepotte har imidlertid den ulempe at den ikke oppviser tilstrekkelig stabilitet og faktisk ikke tillater dannelse av avleggere annet enn av fullstendig vertikale grener.

Den minste skråstilling av grenen medfører imidlertid

lett en sideforskyvning til en skrå stilling av plantepotten når vinden tar tak i grenen, da dette medfører betraktelige radiale krefter på den løse jord.

Foreliggende oppfinnelse har som hovedformål å overvinne denne ulempe å frembringe en plantepotte som er helt •

stabil selv i kraftig vind, og forøvrig tillater dannelse av avleggere av grener med hvilken som helst skråstilling, helt fra vertikal stilling til horisontal stilling samt det mellomliggende område av skråstillinger.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet ved hjelp av utførelse eksempler og under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser skjematisk en plantepotte i henhold til oppfinnelsen i en første utførelse. Fig. 2 er en perspektiv-skisse som viser 2 halvsirkelformede skåler innrettet for å sammenstilles til en avleggerpotte av den art som er vist i fig. 1. Fig. 3 er en perspektiv-skisse av en avleggerpotte i henhold til en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse-gjenstand vist i utfoldet stilling, slik den faktisk kan støpes i et stykke i et passende plastmaterial. Fig. 4, 5 og 6 er skjematiske skisser som viser en avleggerpotte av.i/.deh art som er vist i fig. 3 og montert på henholdsvis vertikale, skrånende og horisontale grener. Fig. 7 er en planskisse av en avleggerpotte av samme art som vist i fig. 3, men med visse modifikasjoner.

I fig. 1 er det vist en plantepotte for å frembringe grenavleggere i samsvar med oppfinnelsen, idet potten omfatter et hult legeme 1 som består-av to deler 2 og 3 som kan sammen-føres og forbindes med hverandre på sådan måte at det mellom delene etterlates minst en åpning for innføring av en plantegren A. Plantepotten har herunder som særtrekk i henhold til oppfinnelsen at den i tillegg til nevnt åpning 5 omfatter minst to elementer 6 og 7 anordnet for å -samarbeide ved å føres sammen mot grenen A og derved danne en ytterligere åpning for gjennomføring av nevnte plantegren som allerede er omsluttet av den førstnevnte åpning 5. Sidekantene av delene 1 og 2 er utstyrt med hekteorganer som består av en vertikal sliss 8 gjennom et radialt utragende kantstykke 9 ved ytterenden av delen 3 samt et trtsvingt kromt kantstykke i forbindelse med delen 2.

Hver av pottens deler 2 og 3 omfatter en halv bunn , henholdsvis 11 og 12, som er forsynt med en midtre uttagning, således at åpningen 5 dannes når de to deler 2 og 3 er ført sammen og forenet.

Plantepotten for grenavleggere i henhold til oppfinnelsen anvendes i praksis på følgende måte: Som allerede kjént, fjernes først barken fra vedkommende gren A over en viss sone B, hvorpå avleggerpotten i henhold til oppfinnelsen plasseres omkring denne sone B,

idet man sørger for å anbringe grenen A i midtuttagningen i en av de to halvbunner 11 eller 12. I det tilfelle som er vist i fig.,1 er grenen A først anbragt i inngrep med uttagningen i halvbunnen 11.

Pottedelen 3 beveges så mot delen 2 idet den svinges om hengselinnretningen 4 og det sørges for at grenen A samtidig trenger inn i midtuttagningen i halvbunnen 12, således at grenen A til slutt forløper gjennom den åpning 5 som dannes ved samvirke av de to uttagninger som befinner seg rett overfor hverandre. Ved hensiktsmessig elastisk deformasjon av pottedelene 2 og 3 anbringes det kromme kantstykket 10 i slissen 8, for derved å sikre innbyrdes sammenføyning av delene 2 og 3.

I henhold til oppfinnelsen sørges samtidig for at elementene 6 og 7 plasseres korrekt i forhold til grenen A.

Ytterendene av de radiale elementer 6 og 7 er faktisk utstyrt med uttagninger som ved sammenføring danner en

ytterligere åpning midt imot den førstnevnte åpning 5.

De radiale elementer 6 og 7 har forøvrig en sådan lengde

at de skråstilles eller krommes som støttebuer når de plasseres mot hver sin side av grenen A.

Når således avleggerpotten er anbragt på plass, fylles den med jord som behandles på hensiktsmessig måte med hensyn til vanning, gjødsling osv.

Det vil innses at de to radiale elementer 6 og'<7>7 har to samvirkende arbeidsfunksjoner, nemlig: Spennvirkningen av den dannede støttebue sikrer en varig, sammenholdnig av delene 2 og 3 , idet spennkraften virker i en retning som nøyaktig tilsvarer låsestillingen for det kromme kantavsnitt 10 i inngrep med slissen 8.

Hvilke utsving som grenen enn gjør under påvirkning av vind,,vil plantepotten likevel alltid holdes korrekt på plass , idet den fastholdes av sine to par av motstående elementer, nemlig på oversiden av de to kløftede ytterender av radialelementene 6 og 7, samt på undersiden av de to uttagninger i pottebunnen.

Det vil således ikke oppstå noen vippevirkning av avleggerpotten i forhold til grenen, idet potten tvert imot nøy-aktig følger alle grenbevegelser, således at det praktisk talt ikke foreligger noen relativ bevegelse mellom grenen og jorden i potten, hvilket sikrer korrekt og hensiktsmessig rotutvikling. Det vil innses at man takket være foreliggende oppfinnelse har oppnådd en sikring for at avleggerpotten befinner seg på plass under alle værforhold, og at man på allerede kjent måte kan vanne jorden i potten og over-våke avleggerutviklingen.

I den utførelse-form som er vist i fig. 1, består avleggerpotten i henhold til oppfinnelsen av to halvdeler som hver hovedsakelig foreligger i form av en halv avstumpet konus, og det hele kan faktisk fremstilles i et eneste stykke ved stopning i et hensiktsmessig plastmaterial, sammen med de øvrige beskrevede komponenter, nemlig hengselinnretningen 4, de radiale elementer 6 og 7, slissen 8

i kantstykket 9, det kromme kantstykket 10, samt halv-bunnene 11 og 12 med sine midtuttagninger.

Det vil således være lett å fremstilleren sådan potte

til en forholdsvis lav pris.

Avleggerpotten i henhold til oppfinnelsen kan også omfatte minst en skål som er beregnet på å utgjøre et vannreservoar, f.eks. i samvirke med en svamppute. Ved den utførelseform som er vist i fig. 1, kan det tenkes to utførelse-varianter.

Ved en første sådan utførelsevariant kan de rette kanter

og de tilstøtende kromme midtuttagninger 11 og 12 være utstyrt med en kantvegg vinkelrett på halvbunnenes plan således at det på denne måte."dannes to tette halvskåler hvor det kan være forråd av vann som kan utnyttes av jorden etter behov.

Fremstillingen kan finne sted ganske enkelt, slik som vist i fig..2, ved at det anordnes to innbyrdes uavhengige halvsirkelformede deler 13 og 14, som hver omfatter en bunn 15, en krom ytre-kantvegg 16, to rette kantstykker 17 og 18 på hver sin side av en midtre halvsirkelformet kantvegg 19. Disse to skåler kan lett støpes, samt også støpes samtidig med den sammenstilling av en avleggerpotte som er vist i fig. 1, idet det sørges for at de to skåler forbindes med hver sin del av avleggerpotten ved hjelp av et for-bindelsesstykke som lett kan tas bort når potten skal anvendes.

De to skåler 13 og 14 anbringes på plass på bunnen av avleggerpotten etter at delene 2 og 3 er sammenføyet omkring grenen A, slik som beskrevet ovenfor, men før jord innføres i det indre av potten.

Takket være det forhold at den avleggerpotte som nettopp

er beskrevet har en stor stabilitet, er det mulig å anvende en sådan avleggerpotte for grener som ikke er absolutt vertikale, hvilket imidlertid gjør det nødvendig å anbringe jorden slik at den ikke lekker ut, hvilket vil si at den må ha en helling mindre enn den naturlige rasvinkel.

Dette medfører imidlertid en ulempe at ikke avleggerpottens hele rominnhold kan utnyttes.

Derfor skal det nå beskrives en utførelse variant hvor avleggerpotten i henhold til oppfinnelsen kan tilpasses alle mulige grenretninger.

Det skal da henvises til fig. 3, hvor det er vist en avleggerpotte i henhold til oppfinnelsen og som omfatter et plant kvadratisk midtparti 20, viss sidekanter over hengsel-forbindelser står i forbindelse med hver sin sidevegg, henholdsvis 21, 22, 23 og 24, som kan brettes opp til et plant perpendikulært på planet for midtpartiet 20 ved bretting langs hengselforbindelsene.

Når de fire sidevegger 21, 22, 23 og 24 reises perpendikulært på planet for midtpartiet 20, har sammenstillingen hovedsakelig form av en terning med 5 sideflater, hvilket vil si en terning med oversiden åpen.

De fire sidevegger kan opprettholdes i oppreist stilling takket være festeorganer av hvilken som helst kjent type, slik som f.eks. trykknapper 25, som på den ene side er anordnet langs en sidekant av veggene og på den annen side på en ribbe 26 som rager vinkelrett ut fra hver sidevegg.

I denne utførelsevariant bør det bemerkes at det kvadrati-ske midtparti 20 er omgitt av en opprettstående sarg 27,

slik at midtpartiet danner en skål, idet sideveggene 21, 22, 23 og 24 faktisk er forbundet med den øvre kant av sargen som omgir denne skål.

Bunnen av skålen, hvilket vil si det tidligere omtalte midtparti 20, liksom en av de fire vinkler av sargen 27 er avbrutt slik at det dannes en sliss 28 som står i forbindelse med et sentralt sirkelformet hull 29. Slissen 28 og det sentrale hull 29 er omgitt av en sarg 28 viss høyde er hovedsakelig lik høyden av sargen 27, således at skålen danner et tett rom som kan danne et vannforråd.

Etter samme prinsipp som nettopp,er beskrevet,vil det frem-

gå av tegningen at de motstående sidevegger 22 og 24 likeledes er forsynt med hver sin sliss henholdsvis 31 og 32,

som står i forbindelse med hvert sitt hull, henholdsvis 33 og 34, mens en sarg, henholdsvis 35 og 36, omgir såvel slissen -såvel som hullet.

De to øvrige motstående sidevegger, nemlig sideveggene 21 og 23, er forlenget med hvert sitt langstrakte element 37 og 38 viss ytterender er forsynt med uttagninger samt festeorganer slik som f.eks trykknapper 39 og 40. Til slutt vil det fremgå av tegningen"at sideveggene 22 og 24 står i forbindelse med hvert sitt ekstrastykke ■ henholdsvis 41 og 42, som lett kan fraskilles langs en svekkelinje, slik det er velkjent i og for seg.

Hvert ekstrastykke 41 og 42 omfatter en plan bunn samt en fortløpende sarg som danner et rettlinjet parti 43 og et rundt parti 44.

Anvendelse av avleggerpotten i den nettopp..beskrevede utførelse form finner sted på..følgende måte.

Ved den sammenstilling som er vist i fig. 3 og er støpt

i et eneste stykke av forholdsvis mykt syntetisk plastmaterial, vil det være mulig å deformere midtpartiet 20

på sådan måte at de to sider av slissen 28 trekkes fra hverandre og henholdsvis oppover<p>g nedover, således at det dannes en passasje for innføring av den gren hvor-

av det skal dannes avlegger, .etter at det er tatt bort et

parti av grenens bark, slik som allerede beskrevet oven-

for.

Grenen kan således uten vanskelighet bringes inn i det sentrale hull 29 og de to sider av slissen bringes så tilbake til sin utgangsstilling, slik som det er vistL.i fig. 3.

Fortrinnsvis er allerede på forhånd ekstrastykkene 41

og 42 fjernet ved avrivning langs de svekkelinjer som er anordnet for dette formål.

De fire sidevegger 21, 22, 23 og 24 reises så den ene

etter den andre og sammenføyes ved hjelp av de nevnte festeorganer, som er vist i form av trykknapper 25.

På denne måte er det således dannet en avleggerpotte hovedsakelig i form av en terning eller kube som er åpen oven-til.

De foreliggende slisser 31 og 32 samt hullene 33 og 34

danner imidlertid åpninger som fuktighet eller til og med jord kan slippe ut gjennom. For å motvirke sådan lekasje, plasseres ekstrastykkene 41 og 42 over slissene 31-32 og hullene 33-34 på sådan måte at sargen på stykkene 41 og 42 fullstendig omslutter sargene 35 og 36, mens bunnen av stykkene. 41 og 42 helt dekkei? til de nevnte åpninger.

Det gjenopprettes således en tetthet som er helt tilstrekkelig til å sikre at hverken jord.eller vann slipper ut gjennom disse åpninger. Man kan så fylle den således dannede plantepotte med jord slik det allerede er beskrevet tidligere .

Denne sammenstilling er vist i fig. 4, og det vil innses

at det også i dette tilfelle oppnås en meget god stabilitet av avleggerpotten, idet de radiale elementer 37 og 38

effektivt motsetter seg tipping av potten i hvilken som helst retning.

Det vil innses at i dette tilfelle, i motsetning til den utførelse som er vist i fig. 1, har de radiale elementer 37 og 38 en sådan lengde at de ikke. spenner mot grenen A men omgir denne med et vist lite spillerom. Sidegrenene ved ytterendene av elementene 37 og 38 som omgir grenen og samtidig er utstyrt med organer som samarbeider med de tilsvarende deler på det motstående element , således at trykknappene 39 og 40 kan smekkes sammen for å for-ene elementene 37 og 38 med hverandre.

Avleggerpotten fylles med jord fortrinnsvis før elementene 37 og 38 bringes på plass.

I fig. 4 er det vist at man kan danne avlegger av en vertikal gren A, slik det allerede er beskrevet i forbindelse med den utførelse som er vist i fig. 1'.

I fig. 5 er det imidlertid vist hvorledes man kan anbringe den samme avleggerpotte på en skråstilt gren.

For dette formål føres vedkommende gren C gjennom hullet 33 ved utsparring av sidekantene av slissen 31 på samme måte som beskrevet i forbindelse med midtpartiet 20 slik det er vist i fig. 3.

Sideveggene reises så for å danne den kubeformede plantepotte slik det tidligere er beskrevet, idet ekstrastykket 41 f.eks. plasseres over slissen 28 og hullet 29 i bunnen, mens ekstrastykket 42 anbringes over slissen 32 og hullet

34 i den vertikale sidevegg 24.

På denne måte opprettes den nødvendige tetthet, og den således dannede potte fylles så med jord, hvoretter de radiale elementer 37 og 38 sammenføyes ved hjelp av trykk-knapp-organene 39 og 40, mens grenen C tillates å passere på skrått gjennom hullet 3 3 og ut av potten over den øvre

kant av sideveggen 24.

Det kan bemerkes to karakteristiske trekk ved en sådan montasj e:

Slissen 31 og hullet 33 er ikke fullstendig avtettet,

men den innførte gren C vil i tilstrekkelig grad sikre at jorden ikke kan slippe ut i vesentlige mengder.. Med hensyn til vannet i potten befinner dette seg prinsippielt i den nedre del av jordmassen og hovedsakelig i den omtalte skål i bunnen 20.

Avleggerpotten kan ikke tippe, da det er sørget for at hullene 33 og 34 er ført gjennom de pottesider som ikke bærer de radiale elementer 37 og 38, således at disse befinner seg over jorden og grenen C samt derved hindrer en tippebevegelse, som i henhold til fig. 5 bare kan be-stå i at plantepotten senkes mot venstre.

Forøvrig er hullene 33 og 34 anordnet i sådan høyde i forhold til kubens bunn at den største del av jorden i potten befinner seg under hullenes høydenivå og således danner en slags balast som tvinger potten til å holde seg i den viste stilling, hvilket vil si at den motsetter seg radikalt enhver svingebevegelse sideveis om en akse som hovedsakelig dannes av grenen C. Det skal nå henvises til fig. 6 hvor samme avleggerpotte er vist plassert rundt en gren D som forløper hovedsakelig horisontalt.

Ved anbringelse av potten rundt en sådan gren fjernes først sidene av slissen 31 fra hverandre og deretter kant-ene av slissen"2, etter at sideveggene 22 og 24 er reist opp fra midtpartiet.

Deretter reises sideveggene 21 og 23 og samtlige sidevegger sammenføyes ved hjelp av festeorganer som utgjøres av trykknapper 25.

En av de to ekstrastykker 41 og 42 plasseres over slissen 28 og hullet 29, mens det annet ekstrastykke ikke anvendes, hvorpå plantepotten fylles med jord og til slutt de radiale elementer 37 og 38 sammenføyes. Det vil innses at potten ikke kan tippe hverken til høyre eller til venstre i fig. 6, da grenen D befinner seg i inngrep såvel med hullet 3 3 som med hullet 3 4 og potten ikke kan svinge i noen uvesentlig grad omkring lengdeaksen' av"grenen D fordi jorden danner en effektiv balast på undersiden av grenen, slik det er beskrevet ovenfor.

Det skal nå henvises til fig. 7, hvor det er vist en planskisse av en sammenstilling tilsvarende den som er angitt i fig. 3, men som omfatter en konstruksjonsvariant- som nå vil bli nærmere beskrevet, idet samme henvisnihgstall representerer samme elementer som allerede angitt ovenfor.

I stedet for at sideveggene 21 og 23 omfatter de radiale elementer 37 og 38 som er forholdsvis stive, er det i stedet anordnet elementer 50 og 51 som, hvis de er utført it:støpt plastmaterial, fortrinnsvis foreligger i bølgeform, slik som skjematisk vist på tegningen, for derved å være forholdsvis elastiske.

Etter at en sådan plantepotte er anbragt på plass på den måte som er beskrevet i forbindelse med fig. 4-6, kan således elementene 50 og 51 bringes til å samarbeide med hverandre ved at de vikles sammen eller hektes i hverandre og om nødvendig vikles rundt grenen A.

Bølgeformen av elementene 50 og 51 gjør det således samtidig mulig å forlenge elementene og sammenføye disse.

De samme organer 50 og 51, slik de er vist på tegningen, behøver ikke nødvendigvis samarbeide innbyrdes, men kan sammenføres med et motstykke, henholdsvis 52 og 53 , anordnet på den motstående sidevegg. Elementet 50 kan således samarbeide med motstykket 53, mens elementet 51 samarbeider med motstykket 52.

Det oppnås da effektivt feste av elementene 50 og 51,

som derved bidrar til sammenstillingens fasthet idet de

hindrer tilfeldig utbøyning av sideveggene 21 og 23, hvilket også sikrer ubevegelighet av sideveggene 22 og 24, idet hver vegg er effektiv forbundet med sine nabovegger.

I denne utførelsevariant arbeider elementene 50 og 51 på samme måte som elementene 37 og 38, hvilket vil si at de virker under strekk, mens elementene 6 og 7 i den utførelse som er vist i fig. 1 utøver sin virkning ved trykk, og det vil innses.at i hvert tilfelle vil den vedvarende virkning av elementene, 6 og 7 på den ene side samt elementene 37, 38 og 50, 51 på den annen side være slik at sammenholdningen av pottens enkelte deler styrkes og ikke svekkes, hvilket ville innebære en.trekning av en åpning i potten og en oppløsning av de sammenstilte partier av denne.

Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til de enkelte utførelseeksempler som er beskrevet og vist, men omfatter alle varianter av den grunnleggende ide. I fig. 1 er det således vist en hengselinnretning 4 som er dannet av et bølgeformet forbindelsemembran for å frembringe en sådan elastisitet at de to deler 2 og 3 kan sammenføyes, men det vil uten videre forstås at det like godt kan anvendes to uavhengige delere som er sammenføyet ved hjelp av for-bindelseorganer av hvilken som helst kjent type.

Likeledes kan forbindelseorganene mellom de forskjellige sammenstilte partier, enten det dreier seg om det kromme kantstykket 10 og slissen 8 eller trykknappene 25, 39 eller 40, erstattes av hvilke som helst hensiktsmessige- andre kjente organer.

I det tilfele dannelsen av avlegger Tfinner. sted på en vertikal gren, enten det dreier seg om utførelsen i fig. 1 eller fig. 4, vil man ved kapping av grenen: A etter at grenrøttene er tilstrekkelig utviklet over en sone B inne i den jordmasse som befinner seg i avleggerpotten, oppnå

en plante som allerede befinner seg i en hensiktsmessig plantepotte og som kan håndteres meget enkelt, særlig

når grenen A kappes i flukt med pottens bunn, således at ingen del av grenen rager ut fra bunnen.

Det tilsvarende er også tilfelle i fig. 5 og 6. Men skjønt plantepotten tillater lett håndtering av de planter som oppnås etter avskjæring av grenene, befinner imidlertid ikke disse seg i den vertikale stilling som planter nor-

malt inntar ved nedsetting i jorden på plan mark.

Av beskrivelsen ovenfor vil det fremgå at en avleggerpotte

i henhold til oppfinnelsen i høy grad letter monterings-arbeidet, da den er enkel og anbringe på plass og forøvrig tillater dannelse av luftavleggere av grener som det tidligere ikke har vært mulig å gjøre avleggere av ved hjelp av kjent teknikk.

Denne avleggerpotte er således i høy grad egnet til å

fremme tredyrkning og formering av planter som er løv-

rike og rotrike.,

Claims (13)

1. Plantepotte for grenavleggere og som omfatter et hult legeme som består av minst to deler som kan sammenstilles og eventuelt forenes med hverandre, idet de sammenføyes på sådan måte at det mellom delene etterlates minst en åpning for innføring av en plantegren, karakterisert ved at potten i-tillegg til nevnte åpning omfatter minst to elementer anordnet for å føres sammen og derved både bidra til sammenstilling av plantepottens deler og danne en ytterligere åpning for en gjennomføring av en plantegren som allerede er omsluttet av den første åpning.

2. Plantepotte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter minst to deler som er sammenføyet av en hengselinnretning og ved sine fri kanter er utstyrt med sammenhektningsorganer.

3. Plantepotte som,-angitt i krav 2, karakterisert ved at hengselinnretningen utgjøres av en membran som er bølgeformet for å være elastisk.

4. Plantepotte som angitt i krav 2 og 3, karakterisert ved at den utgjøres av to halvdeler som hovedsakelig har form av halve, stumpkoner sammenføyet ved hjelp avven hengselinnretning langs en av deres to ytterkanter, samt utstyrt med sammenhektningsorganer i nærheten av de andre ytterkanter og fast forbundet ved sin nedre ende av to halv-bunner med uttagninger på midten samt ved sin øvre ende ved hjelp av to radiale elementer rett overfor hverandre, idet alle disse bestand-deler foreligger i et eneste stykke som er støpt i et syntetisk plastmaterial.

5. Plantepotte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de to elementer utgjøres av radialelementerhvis ytterender er forsynt med uttagninger som anbragt rett overfor hverandre danner en åpning for gjennomføring av en plantegren.

6. Plantepotte som angitt i krav 5, karakterisert ved at radialelementene har en sådan lengde at de bøyer seg i skrååtilling som støttebuer når en plantegren anbringes mellom disse elementer.

7. Plantepotte som angitt i krav 5, karakterisert ved at radialelementene er utstyrt med sammenføyningsorganer for enten å sammen-føyes innbyrdes eller med et fast motstykke på selve plantepotten.

8. Plantepotte som angitt i krav 1, karakterisert ved at elementene som er anordet .for å føres sammen utgjøres av sidekantene av en sliss som strekker seg på utsiden av en sidevegg av potten frem til et hull i nevnte sidevegg, idet slissens sidekanter er innrettet for ved elastisk forskyvning bort fra hverandre å tillate passasje av en plantegren frem til nevnte hull.

9. Plantepotte som angitt i krav 8, karakterisert ved at den utgjøres av et plant kvadratisk midtparti som ved hver av sine sidekanter er hengselforbundet med en sidevegg anordnet for å reises opp i et plan perpendikulært på midtpartiets plan samt fastholdes i denne stilling av festeorganer av hvilken som helst kjent type, slik som f.eks. trykknapper, slik at det dannes et hult kubelegeme med 5 ytterflater, idet midtpartiet og minst to andre motstående vegger danner en sliss og et hull.

10. Plantepotte som angitt i krav 8 og 9, karakterisert ved at den omfatter minst et ekstrastykke som er innrettet for å plasseres over en sliss og et hull for å avtette disse.

11. Plantepotte som angitt i krav 1-10, karakterisert ved at den omfatter minst en skål beregnet på å danne et vannreservoar, f.eks. sammen med en svamppute.

12. Plantepotte som angitt i krav 4 og 11, karakterisert ved at de to halv-bunner er forsynt med radiale og sentrale kantsarger for å danne to halvsirkelformede skåler med uttagninger på: midten når de to deler av plantepotten befinner seg i sammenføyet stilling.

13. Plantepotte som angitt i krav 4 og 11, karakterisert ved at den er innrettet for å motta to innbyrdes uavhengige halvsirkelformede skåler, hvis rettlinjede parti er forsynt med en uttagning.