NO794301L - Penn. - Google Patents

Abstract

Penn

Description

Oppfinnelsen gjelder en penn, som også kan romme et stempel eller en annen gjenstand.

Formålet med oppfinnelsen har i første rekke vært å tilveiebringe en penn som på grunn av en hovedsakelig plan utforming skal være bekvem å ta med seg også i lomma på ei tynn skjorte, men som samtidig skal ha en gripedel med stort sett rundt tverrsnitt og et påvirkningsorgan for inntrekking av skrivestiften, som er plassert slik at man kan finne den med følesansen, dvs. uten at man ser på pennen.

Det har dessuten vært et ønske å oppnå en meget enkel konstruksjon og redusere risikoen for skrivetretthet ved å by hånden alternative gripemuligheter. Oppfinnelsen har også tatt sikte på å utforme pennen slik at den skal kunne innehol-de eller romme en fortrinnsvis sammenfellbar nyttegjenstand, f.eks. et stempel som skal kunne tas ut av pennen ved å påvir-ke et sperreorgan e.l.

Dette er oppnådd ved at pennen i samsvar med de karakteristiske trekk som framgår av etterfølgende patentkrav.

En utførelsesform for oppfinnelsen er vist på medfølgende tegning, hvor

fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en penn som

er kombinert med et stempel og med skrivespissen i virksom stilling,

fig. 2 et snitt langs linjen II-II i fig. 1,

fig. 3 et perspektivriss av "stempel-pennens" stempeldel, som her er tatt ut av pennen og vist i virksom stilling, og fig. 4 pennhylsa sett fra enden.

Pennen ifølge oppfinnelsen er på tegningen illu-strert i form av en stempel-penn med ei pennhylse som generelt er betegnet med 1. I sin øvre del har pennhylsa stort sett rektangulært tverrsnitt. Denne rektangulære del er i fig. 4 be tegnet med 2. Pennhylsas nedre del 3 har stort sett rundt tverrsnitt, slik det også framgår av fig. 4. På grunn av at den runde delen har en største diameter som stort sett svarer tij. den rektangulære delens smaleste parti, innses det at man på denne måten får ei hylse som er meget smidig å benytte fordi diameteren ikke trenger å overstige ca. 9 mm, hvilket jo er mindre enn den hendigste penn. Pennhylsas øvre del har et før-ste hulrom 4 med stort sett rektangulært tverrsnitt og et andre hulrom 5 med sirkulært tverrsnitt. Dessuten har pennhylsa en øvre åpning 6 og en nedre åpning 7 som tjener et formål som vil bli beskrevet senere.

Stempelpennen omfatter en stempeldel, som generelt er betegnet med 8 og som består av et skaft 9 med en fjærende tunge 10 eom ender i en sperreknast 11*Sperretungen og -knasten er fortrinnsvis utformet i ett stykke med skaftet for-øvrig og dette er i likhet med stempelholderen og pennhylsa samt et glidelegeme, som vil bli beskrevet i det følgende, fortrinnsvis framstilt av passende plastmateriale, f.eks. acetal-plast for i det minste skaftet og glidelegemet. Stempelskaftet er beregnet til å være svingbart forbundet med en stempelhold-er og for dette formål er skaftet ved den viste utførelsesfor-men forsynt med to forlengete sidepartier 12, som danner fjærende greiner og som er utformet med lagerhull 13. I skaftet er det dessuten utformet en utsparing 14 som tjener et formål som angis senere.

Den forannevnte stempelholderen 16 har stort sett rektangulær form og er forsynt med to lagertapper 17, som er beregnet til å samvirke med hullene 13 i skaftet 9 for å forbinde delene svingbart med hverandre. Det er anordnet orga-ner for å låse skaftet og stempelholderen i den virksomme stillingen ifølge fig. 3 og fortrinnsvis også i den sammenlagte stillingen som vises i fig. 1 og 2. På grunn av at sidepartiene 12 er utformet fjærende, er det lett å forbinde holderen med skaftet, nemlig ved å bøye sidepartiene litt ut fra hverandre samtidig som holderen bringes i en slik stilling at tappene 17 kan gripe inn i hyllene 13. Ved å utforme holderens kantpartier med utsparinger 18, som sidepartiene 12 presses inn i når stempelet befinner seg i den stilling som er vist i fig. 3, vil det oppnås låsing i denne stillingen, men ved å utforme grenene 12 med fortykkete, hovedsakelig kvadratiske endeparti-er 19 oppnås det låsing av skaftet i forhold til holderen i begge endestillingene.

Stempelholderen har form av en åpen kasse hvori det er innpasset en stempelplate 18 av såkalt mikroporøst ma-teriale, som dessuten er elastisk sammentrykkbart. Slike mikro-porøse gummiplater kan oppta stempelfarge og ved avtrykk også avgi denne på en slik måte at det kan oppnås 10.000-talls avtrykk med en eneste fylling. Materialet er dessuten av en slik beskaffenhet at stempelfargen ikke tørker inn under luftens innvirkning.

Pennen omfatter også et glidelegeme, som generelt er betegnet med 20. Dette har i likhet med skaftdelen 9 en fjærende tunge 21 som ender i en sperreknast 22. I likhet med sperretungen 10 er sperretungen 21 innfestet i sin på figuren, nedre ende, slik at sperrevirkningen forsterkes ved økende be-lastning, fordi det dreiemoment som virker på sperreknasten søker å svinge tungen i en retning som øker inngrepet. Glidelegemet er dessuten forsynt med en styring 23 for å holde en kulespisspatron 24 eller et annet skriveorgan fast ved frik-sjonsvirkning. Styringen består fortrinnsvis av en utsparing med noe innadrettete vulster, slik at patronen kan presses inn i utsparingen fra siden. For å begrense svingebevegelsen for sperretungen 21, er sperreknasten utformet med et slde-rettet framspring 25.

Ei skruefjær 2$, som med sin ene ende har anlegg mot en ansats i pennhylsa og står i friksjonsinngrep med denne, støter med sin andre ende mot en flens på kulespisspatronen eller mot glidelegemet i mangel av en slik flens og står også

i friksjonsinngrep med patronen og/eller glidelegemet.

Pennen virker på følgende måte:

Når man ønsker å benytte pennen, utøver man bare et trykk på den del av skaftet som rager ut av pennhylsa. Det framgår av fig. 1 og 2 at denne utragende del tjener som knapp for å føre skrivepatronen henholdsvis til og ut av arbeids-stilling. Fra en stilling hvor glidelegemet forskyves nedover, hvorved dets sperreknast 22 kommer i sperrende inngrep med åpningen 7. Derved låses skrivepatronen i sin virksomme stilling,

som er vist i fig. 1 og 2.

Når man ønsker å benytte stemplet, griper man om skaftdelen samtidig som man med fingeren trykker sperreknasten 11 inn i pennhylsa. Skaftdelen kan nå trekkes utover. Det anvendelsesklare stempel taa deretter ut av pennhylsa. På grunn av at-stempelplaten eller -puten er innfarget på den beskrevne måten, kan det utføres et ønsket antall stempelavtrykk etter hverandre. Samtidig er skrivepatronen i bruksstilling,

og pennen kan benyttes helt uavhengig av stemplet. Etter at stemplingen er utført, skjer operasjonen i omvendt rekkefølge.

For å bringe skrivepatronen i uvirksom stilling, er det selvfølgelig tilstrekkelig å trykke inn sperreknasten 22. Fjæren 26 vil da føre glidelegemet og dermed skrivepatronen oppover inntil skaftdelens sperreknast 11 går i inngrep med åpningen 6.

Det vil forstås at det bare er den nedre åpningen 7 som benyttes når skrivespissen skal trekkes inn i pennhylsa,

og da denne ligger lett tilgjengelig i overgangen, mellom pennens bredeste og smaleste del, kan skrivespissen trekkes inn i pennhylsa selvom man ikke ser på pennen.

Det har vist seg at den beskrevne pennen gir høyst betydelige fordeler fra et skrivemessig synspunkt. Den sann-synlige forklaringen på dette er at pennhylsa på grunn av sin asymmetriske form får forskjellig balanse alt etter som pennen gripes, dvs. om pennen f.eks. gripes slik at den i fig. 2 venstre delen av pennens bredeste del vender oppover, henholdsvis om pennen holdes slik at nevnte del vender nedover, henholdsvis mellomstillinger. Ved å skifte grep om pennen med hånden mot-virkes skrivetretthet på en effektiv måte, og den smidige for-men gjør pennen meget lett å skrive med.

De deler av stempelplaten som skal etterlate stempelavtrykk må selvsagt rage ut til et plan som i stemplets bruksstilling ligger nedenfor stempelholderéns nedre plan, og disse deler vil på den måten kunne komme i kontakt med pennhylsas indre. For å unngå dette er grenene 12, fig. 1, så bre-de at stempelflaten ifølge denne tegningsfigur befinner seg i et plan som befinner seg til venstre for et plan gjennom grenenes høyre kantpartier.

For å beskytte stempelplaten er det ifølge fig. 3 festet en fjærende tunge 30 til stempelstangen. På grunn av tungens elastiske utforming svinges denne ut og danner en fjærende støtte når stempelholderen ifølge fig. 3 svinges ut til stemplingsstilling.

Den beskrevne pennen er som nevnt svært enkel å framstille og bruke, men for at pennen skal fungere etter hen-sikten er det et krav at skrivepatronen ikke utilsiktet kan følge med stemplet ut av pennhylsa. Dette oppnås ved at fjæra 26 som nevnt er friksjonskoblet til såvel glidelegemet eller skrivepatronen som pennhylsa. Man må derfor med en gjenstand, f.eks. en ny patron, som stikkes inn gjennom åpningen 7, fri-gjøre enheten glidelegeme 20, fjær 26 og patron 24 fra pennhylsa for å kunne ta ut denne. Det kan også tenkes andre løs-ninger på dette problem.

I de tilfeller der pennen ikke er kombinert med et stempel eller liknende er glidelegemet forlenget slik at det omfatter også den fjærende tungen 10, 11 og en del som rager ut av pennhylsas øvre ende ifølge figuren. En slik penn består således foruten ei fjær, og en kulespisspatron bare to deler, nemlig hylsa 1 og det nettopp beskrevne forlengete glidelegemet.

Claims (8)

1. Penn, karakterisert ved at den omfatter ei pennhylse (1) som har en smalere nedre del (3) med stort sett sirkulært tverrsnitt og en, bredere øvre del med stort sett rektangulært tverrsnitt som har en tykkelse som. stort sett svarer til den nedre delens største diameter og som har en betraktelig større dimensjon enn den nedre delens størs-te diameter; at pennhylsas smalere del er eksentrisk plassert i forhold til dens bredere del på en slik måte at det dannes en klart definert overgang mellom den smalere og bredere del; at det i pennhylsa er forskyvbart anordnet et glidelegeme (20) som fastholder en skrivepatron (24) eller annet skriveorgan og som er forsynt med en sperretunge (21) , som i sin frie ende har en sperreknast (22) for samvirkning med en åpning (7) som er utformet i pennhylsa i overgangen mellom dens smalere og bredere del£ ég at det er anordnet ei fjær (26) for å trykke glidelegemet i motsatt retning av skriveorganets frammatnings-retning.

2. Penn i samsvar med krav 1, karakterisert ved at pennhylsa (1) i sin bredere øvre del har en andre åpning (6) hvormed det kan samvirke en andre fjærende sperretunge (10) med sperreknast (11) og som er forbundet med et organ (8) som er forskyvbart i pennhylsas bredere del, idet den aksiale avstanden mellom åpningene er valgt slik at sist-nevnte sperreknast kommer i sperrende inngrep med et kåntparti av pennhylsa som begrenser åpningen i pennhylsas bredere del, først når skriveorganet ved fjæras innvirkning og etter at førstnevnte sperreknast er trykket inn, har inntatt sin inn-trukne stilling.

3. Penn i samsvar med krav 1, karakterisert ved at organet (8) som er forskyvbart i pennhylsas bredere del, er utført i ett stykke med glidelegemet (20).

4. Penn i samsvar med krav 1, k.arakte-r i s o r t ved at organet som er forskyvbart i pennhylsas bredere del, utgjøres av et fitempel, som består av en stempel-holder (16) med en stempelplate og et skaft (9) som er leddfor-bundet med stempelholderen; at stemplet med holderen (16) ned-svingt omtrent parallelt med skaftet (9) og delvis forsenket i dette er aksialt innførbar i pennhylsa (1) gjennom den mot-satte ende av dens skrivespiss; at stempelskaftet i avstand fra sin frie ende er formet til ei fjærende tunge (10), som i sin frie endé har en sperreknast (11) som er innrettet for sperrende inngrep med åpningen (6) e.l. i pennhylsas bredere del, og at nevnte sperreknast befinner seg nærmere skaftets øvre ende enn tungens innfestingspunkt, idet stempelskaftets frie ende, når stemplet er innført i pennhylsa, med en del rager utenfor pennhylsa (1) og utgjør påvirkningsorgan for glidelegemets bevegelse til henholdsvis virksom og uvirksom stilling.

5. Penn i samsvar med krav 4, karakterisert ved at stempelskaftet og -holderen har innbyrdes samvirkende låseorganér (18,19) for låsing av skaftet i forhold til holderen i virksom stilling, dvs. når skaftet er utsvingt omtrent vinkelrett på stempelholderen og/eller når skaftet er svingt ned hovedsakelig parallelt med stempelholderen, og at stempelholderen (16) har lagertapper (17) mens skaftet har lagerhull (13) for tappene utformet i grener (12), som er fjærende, slik at de kan bøyes ut for løsbar tilkobling av stempelholderen.

6. Penn i samsvar med kravene 4-5, karakterisert ved at stempelholderen (16) har en innfelt såkalt sélvfargende stempelplate, og at stempelskaftets grener (12) har en slik bredde og har lagerhullene (13) slik plassert at stempelplaten når stempelholderen (16) er innfelt i skaftet (9), med sin trykkavgivende flate ligger i et lavere plan enn grenenes ene kantparti.

7. Penn i samsvar med kravene 1-6, karakterisert ved at fjæra (26) står i friksjonsinngrep med dels skrivepatronen (24) og/eller glidelegemet (20) og dels pennhylsas (1) indré, og at friksjonsinngrepet mellom fjæra og pennhylsa fortrinnsvis er mindre enn inngrepet mellom fjæra og skrivepatronen og/eller glidelegemet (20).

8. Penn i samsvar med krav 4, karakterisert ved at det i stempelskaftet (9) er innfestet den ene enden av en beskyttelsestunge som når holderen (16) er innfelt i skaftet dekker stempelplatens virksomme trykkflate samt er fjærende på en slik måte at den ved holderens utsving-ning av dennes ene kortside svinges ut og rager skrått utenfor holderen.