NO793246L - Ekstrudert aluminiumsbjelke. - Google Patents

Description

Ekstrudert aluminiumsbjelke.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forbedret ekstrudert aluminiumsbjelke som har høy styrke og stivhet i forhold til vekten og som spesielt er tenkt for bruk som en svill ved betongforskalinger.

Betongforskalingskonstruksjoner er blitt benyttet for avstøtting og for å utgjøre forskalingen for støping av betong, både horisontalt som i etasjeskillere o.l. og vertikalt i vegger eller tunnelforinger o.l. Vanligvis omfatter den horisontale avstøtting flere sekundære bjelker som kan være understøttet av primære understøttelser så som fagverk eller sviller som understøttes av vertikale støtteelementer. Ved vertikal av-støtting benyttes flere bjelker eller ribber som i sin tur understøttes av dragere e.l. De sekundære støtteelementer kan være fast festet til de primære understøttelsesdeler, spesielt i de tilfeller hvor støttekonstruksjonen eller betong-forskalingskonstruksjonen skal flyttes fra en første arbeidsstilling til en andre og påfølgende arbeidsstilling.

Det er visse tilfeller hvor det er ønskelig å plassere tyngre

betonglaster enn normalt, så som i garasjer eller større prosjekter o.l. I slike tilfeller er det meget ofte ønskelig å tilveiebringe en understøttelse som overfører belastningen av betongen til vertikale støttekonstruksjoner, som ikke nød-vendigvis behøver være fagverk fordi situasjonen på arbeidsplassen kan kreve spesiell plassering av understøttelser som kun benyttes

én gang. I slike tilfeller utgjøres meget ofte støttekonstruk-sjonen av stilasrammer og kan omfatte midlere stolper.

I slike tilfeller har det tidligere vært vanlig å benytte

i sviller av tømmer eller stål, som nødvendigvis er meget tunge,

<i>,slik at den fysiske håndtering av svillen og plassering av denne i arbeidsstilling er vanskelig, med tilsvarende omkost-ninger i form av arbeid og tid.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ekstrudert aluminiumssvill som oppviser høy styrke og stivhet, men som er slik at den kan håndteres på arbeidsplassen av én mann.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en svill som kan benyttes som en bjelke.

De ovennevnte formål og egenskaper oppnås ved å tilveiebringe

en ekstrudert aluminiumsbjelke som har et øvre parti som en omvendt flosshatt, et sentralt plassert stegeparti og et basisparti hvor det er anordnet en sentralt plassert kanal som er egnet for opptagelse av et boltehode. Svillen ifølge oppfinnelsen, som er en bjelke, er ekstrudert av aluminium med konstant tverrsnitt i hele sin lengde og har spesielt et par nedadragende flenser som er utformet ved de ytre ender av hver av flosshattflensene, og et par oppadragende flenser som er utformet ved de ytre ender på hver av de utadragende basisflenser. Høyden av alle de nedadragende og oppadragende flenser er stort sett lik hverandre. Minimumstykkelsen av hver av de utadragende flenser på det øvre parti - topphattflensene -

er større enn minimumstykkelsen av hver av basisflensene, og tykkelsen av hver av de innadragende flenser som danner bolt-spalten i basispartiet, er større enn minimumstykkelsen av hver av de utadragende basisflenserk

I en foretrukket utførelse er de nedre flater på hver av de utadragende flenser på det øvre parti - flosshattflensene - krummet, mens de øvre, belastningsopptagende flater er stort sett plane. Likeledes er de øvre flater av de oppadragende flenser på basispartiet krummet ved deres ytre ender, med stort sett samme krumningsradius som for ekstremitetene av de nedre flater på flosshattflensene, slik at identiske.klemmer kan benyttes til å feste bjelken til andre konstruksjoner, som nødvendig.

Foreliggende oppfinnelse skal beskrives i større detalj i

det følgende under henvisning til vedføyede tegning, hvor: Fig. 1 er en perspektivisk skisse av en svill ifølge fore-i liggende oppfinnelse og viser dennes karakteristiske hovedtrekk;<l>

fig. 2 er et enderiss av en svill ifølge foreliggende oppfinnelse som har en treinnsats festet i sitt øvre parti; og.

fig. 3 er en perspektivisk skisse som viser svillen i forbindelse med andre konstruksjonselementer i en typisk anvendelse av svillen.

På fig. 1 og 2 er det vist en svill 10 ifølge denne oppfinnelse, hvilken svill 10 er utformet av ekstrudert aluminium, og som på grunn .av vanlige ekstruderings- og fremstillingsbetingelser har konstant tverrsnitt i hele sin lengde. Svillen (bjelken) har et øvre parti 12, et stegparti 14 og et basisparti 16. Det øvre parti 12 har en stort sett U-formet kanal 13 med en bunnvegg 20 og sidevegger 22, og et par flenser 24 som strekker seg sideveis utad, en fra hver øvre ende av hver av sideveggene 22 .

Stegpartiet 14 er stort sett sentralt plassert under det øvre parti 12 og over basispartiet 16, og har et steg 26 som har stort sett konstant tykkelse i hele sin høyde, bortsett fra i overgangene 28 og 3 0 mellom hhv. det øvre parti 12 og basispartiet 16 .

Basispartiet har en sentralt anordnet kanal 32 som er egnet for opptagelse av hodet på en bolt, og det er klart at kanalen 3 2 er betydelig mindre både med hensyn til bredde og høyde enn kanalen 18. Kanalen 32 dannes spesielt av et par korte flenser 34 som strekker seg sideveis innad fra hver sin ende av de nedre sidevegger 36 av kanalen 32. Et par basisflenser 38 strekker seg sideveis utad, en fra hver nedre ende av kanalens sidevegger 36. - Totalbredden på basisflensen 38 er større enn totalbredden av de øvre flenser 24, dvs., basisflensen 38 strekker seg lenger enn de øvre flenser 24. Undersiden av basisflensene 38 er stort sett noe konkav. Når bjelken således befinner seg i ro og eller i ubelastet tilstand, er de korte flenser 34 som tjener til å danne bolthodekanalen 32, høyere enn ytterkantene av de nedre flater på basisflensene 38.

:Som nevnt ovenfor, er hovedkravet til svillen at den skal ha både styrke og stivhet, og at disse egenskaper skal være betydelig høyere i forhold til vekten enn f.eks. sviller av tre eller stål.

Disse ytterligere egenskaper oppvises spesielt av en svill ifølge foreliggende oppfinnelse som i tillegg til ovennevnte beskrivelse har følgende trekk:

Ved de ytre ender av hver av de utadragende flenser 24 på det øvre parti 12 av svillen er det dannet en nedadragende flens 40. Likeledes er det ved de ytre ender av hver av basisflensene 38 dannet en oppadragende flens 42. Høyden av alle de nedadragende og oppadragende flenser 40 og 42 er stort sett den samme.

De utadragende øvre flenser 24 har stort sett plane øvre flater som virker som belastningsopptagende flater ved normal bruk av svillen. De nedre flater på flensene 24 kan være plane, men i en foretrukket utførelse er de krumme som antydet ved .44. Uansett er minimumstykkelsen av flensene 24 større enn minimumstykkelsen for basisflensene 38.

Likeledes er tykkelsen av flensene 34 som danner boltsporet

32, større enn minimumstykkelsen av hver av basisflensene 38.

Som nevnt har basisflensene 38 en minimumstykkelse, og i den foretrukne utførelse av svillen ifølge oppfinnelsen er de ytre ekstremiteter av de øvre flater på basisflensene 38 avtrappet ved 46, slik .at de ytre partier 48. er krummet med samme krumningsradius som de ytre ekstremiteter av det krummede parti 44 av flensene 24. På denne måte kan de nedadragende flenser 40 og oppadragende flenser 42 passe sammen med identiske klemmer, slik det nærmere er angitt i det ■ følgende.

I visse tilfeller, spesielt når man har tenkt å benytte

svillen som en bjelke, eller når det ellers passer å feste et annet element til svillen ved spikere som slås inn i et bjelke-element av tre e.l., kan en treinnsats 54 - vanligvis

31 mm x 31 mm - tvinges ned i kanalen 18. For å bidra til be-festigelsen av innsatsen, spesielt slik at den motstår oppad-

ljgåo ende bevegelse, kan det være dannet tenner 50 på innerflaten' 'av sideveggene 22 i den øvre kanal 18, eller på en av disse flater. Festemidler så som skruer 52 kan også drives inn i treinnsatsen 54,. og disse festemidler 52 kan føres inn fra et spor eller en fordypning 56 dannet i den ytre flate av veggene 22 eller i en av dem. Konsekvensen av de ovennevnte trekk og egenskaper hos en svill ifølge foreliggende oppfinnelse gir seg fysiske utslag i en bjelke som har en standard totalhøyde (nominelt) på 190 mm, en total bredde ved basisen på 127 mm og en totalbredde over den øvre flens på 98,4 mm. Denne svill har et motstandsmoment som er stort sett det samme som for en 12 tommer x 12 tommer granbjelke som veier 44,65 kg/m i tørr tilstand, mens svillen ifølge oppfinnelsen kun veier 7,7 kg/m komplett med en treinnsats på 1,5 tommer x 1,5 tommer. Sammenlignet med en standard "aluma beam" - en bjelke stort sett som den som er beskrevet i US patent nr. 3 787 020, er treghetsmom4 entet om horisontalaksen (Ixx) 1 417 cm 4sammenlignet med 685 cm ; og et treghetsmoment om den vertikale akse (I ) pa 196 cm 4 sammelignet med 105 cm 4. En slik "aluma beam" har en vekt på 6,0 kg/m og en totalhøyde (nominelt) på 165 mm, en totalbredde ved basisen på 127 mm og en totalbredde ved de øvre flenser på 80 mm. Det har således vist seg ganske over-raskende at med en vektøkning på kun omtrent 30% har man fått mye høyere treghetsmomenter i xx og yy. Fra disse tallsåmmen-ligninger vil det ses at svillen ifølge foreliggende oppfinnelse har en økning både i styrke og stivhet på omtrent 100% med en vektøkning på kun 30%.

På fig. 3 er det vist bruk av en typisk svill ifølge foreliggende 'oppfinnelse, sammen med en standard bjelke "Aluma Beam". Svillen 10 kan være understøttet undenifra av et annet avstøtt-ningssystem, så som et sterkt stilas, avstøttningsstolper e.l.,

og understøttes vanligvis av et U-hode 58 på en vertikal støtte 74. Svillen kan være innsatt i "standard" U-hoder av den type som vanligvis forefinnes på byggeplasser, enten opp-ned ved

fire tommers bredde, eller høyre side opp for bredere åtte tommers U-hoder. Alternativt kan svillen være klemt fast til en plate isteden for å hvile i et U-hode, ved hjelp av en klemme så som klemmen 62 som skal beskrives i det følgende.

Flere bjelker 60 understøttes av svillen 10, pg lignede sviller er plassert i avstand fra denne langs bjelkenes 60 lengde. Bjelkene 60 kan være festet til svillen 10 ved hjelp av klemmer

62 som er konstruert og innrettet for befestigelse til undersiden' av bjelken ved innsetning av bolthode i boltsporet 66 i denne og skru en mutter 64 inn på bolten. Klemmepartiet 68 av klemmen 62 ligger over den nedadragende flens 40 for på sikker måte å feste bjelken 60 til svillen 10 dersom disse skal beveges som en enhet. Klemmene 6 2 kan benyttes i par på

begge sider av svillen 10, eller klemmene kan sitte på vekslende sider av svillen på påfølgende bjelker, slik at det kun blir én klemme pr. bjelke pr. svill.

I det typiske arrangement som er illustrert på fig. 3 er et

dekk 70 festet til bjelkene 60 ved hjelp av spiker e.l. som er drevet ned gjennom dekket 70 inn i en treinnsats 72 som er plassert og festet i det øvre flosshattparti av hver bjelke 60.

Ved bruk av svillen 10 på den måte som er vist på fig. 3, er det ikke nødvendig å innsette stegblokker mellom de oppadragende vegger av U-hodet 58 og svillens s' teq 26.

Claims (3)

1. Ekstrudert aluminiumsbjelke med konstant tverrsnitt i hele sin lengde, hvilken bjelke har et øvre parti, et stegparti og et basisparti; hvor det øvre parti omfatter en stort sett U-formet kanal som har en bunnvegg og sidevegger og et par flenser som strekker seg sideveis utad, en fra den øvre ende av hver av sideveggene; hvor stegpartiet er stort sett sentralt plassert under det øvre parti og over basispartiet og har stort sett konstant tykkelse bortsett fra ved sin overgang mellom det øvre parti og basispartiet; hvor basispartiet har en sentralt anordnet kanal som er egnet for opptagelse av et bolthode, hvilken kanal har betydelig mindre bredde og høyde enn kanalen i det øvre parti; hvor et par korte flenser strekker seg sideveis innad, en fra den nedre ende av hver av sideveggene i basispartiets kanal; og hvot et par flenser strekker seg sideveis utover, en fra den nedre ende av hver av basispartiets kanals sidevegger, i større grad totalt sett enn det flenspar som strekker seg sideveis utad fra den øvre ende av kanalsideveggene i det øvre parti; og hvor de nedre flater på nevnte flenser på basispartiet totalt sett er svakt konkave fra side til side, karakterisert ved et par nedadragende flenser som er utformet ved den ytre ende av hver av de utadragende flenser på det øvre parti og et par oppadragende flenser utformet på den ytre ende av hver av de utadragende flenser på basispartiet, idet høyden.av alle nevnte nedadragende og oppadragende flenser er stort sett den samme, idet minimumstykkelsen av hver av de oppadragende flenser på det øvre parti er.større enn minimumstykkelsen av hver av de utadragende flenser på basispartiet, og idet tykkelsen av hver av de korte, innadragende flenser på basispartiet er større enn minimumstykkelsen av hver av de utadragende flenser på dette.

2. Bjelke ifølge krav 1, karakterisert ved at den nedre flate på hver av nevnte par utadvendende flenser på det øvre parti er krummet, og at den øvre flate på disse flenser er stort sett plan.

3. Bjelke ifølge krav 2, karakterisert ved at den øvre flate av de utadragende flenser på basispartiet er...1 krummet ved deres ytre ender med stort sett samme krumnings- ] radius som de ytre ender av de nedre flater på de utadvendende ' flenser i det øvre parti.