NO783590L - Fremgangsmaate til sammenlodding av et vitroest legeme med et annet vitroest eller metallisk legeme - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte

for sammenlodning av et forste vitrost legeme til et annet legeme som kan være vitrost eller metallisk.

Med ordet "vitrost" forståes her glass og vitrokrystallinsk materiale som er et materiale som kan fremstilles ved at glass underkastes en behandling slik at det i glasset dannes en eller flere krystallinske faser.

En sammenlodning av vitrose komponenter har mange anvendelser. Et spesifikt eksempel er flerglassenheter, hvor to- eller flere vitrose plater holdes i en viss avstand i forhold til hverandre ved hjelp av et eller flere metallstykker som er loddet til de metalliserte kantene på de vitrose platene.

Ved fremstillingen av ,flerglassenheter har det

hittil vært- vanlig å danne de nodvendige skjotene ved. å bruke et sammenloddende jern. Dette er en tidskrevende prosess som krever hoyt avansert arbeidskraft. Av denne grunn er den også kostbar. Det er også blitt foreslått at de metaliserte kantene på to glassplater bg et metallavstandsstykke på forhånd kan dekkes med et sammenlodningsmateriale, og deretter bruke en reduserende flamme for å smelte sammenlodningsmidlet in situ. For å oppnå de beste resultater med denne fremgangsmåten, dvs. å kunne fremstille skjoter som vil motstå elding og ellers holde det indre rom i enheten lukket, så er det ofte nodvendig å utfore en etterlodding med jern. Dette er også tidskrevende.

Foreliggende oppfinnelse kan også .brukes i de tilfelle hvor det er onskelig å fbye sammen to vitrose plater uten at det er et avstandsstykke i mellom dem, f.eks. for å beskytte et belegg, f.eks. et beskyttende belegg som er pålagt en av de to platene. Dette har hittil vært gjort ved å fore et loddende jernstykke

rundt kantene på enheten.

Det er folgelig en prinsipiell hensikt ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for at man tilfredsstillende kan sammenfoye to vitrose komponenter raskere og billigere enn det som hittil har vært mulig.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for sammenlodning av en forste vitros komponent eller legeme til minst en annen komponent eller legeme som er vitrost eller metallisk,karakterisert vedat en eller hver av de vitrose komponenter metalliseres i det område hvor de skal sammenloddes, hvoretter komponentene settes sammen i det foronskede forhold og sammenlodningsområdet på enheten dyppes så ned i et bad av smeltet loddemiddel.

Foreliggende oppfinnelse kan brukes ved fremstillingen av flerglassenheter, f.eks. dobbelte vinduer, som-består av glassplater som holdes i en viss avstand fra hverandre ved hjelp av metallstykker, og spesielt kan fremgangsmåten brukes ved fremstillingen av hermetisk lukkede flerglassenheter. Oppfinnelsen kan også brukes ved fremstillingen av andre enheter som består av to eller flere plater, hvorav minst en er vitros og som holdes

■ i en viss avstand fra en eller flere andre plater ved hjelp av metallstykker som så kan sammenloddes til metalliserte eller metalliske deler av platene.

Oppfinnelsen kan også anvendes på enheter hvor de metalliserte deler av en vitros plate sammenloddes direkte til en annen .plate.

Videre kan oppfinnelsen brukes på andre måter, f.eks.

for å feste dormateriale til en glassdor.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til- de tilfelle hvor

■ nevnte vitrose komponent er en plate. Således kan man fremstille små kunstverk ved å bruke en metallisert vitros komponent av enhver kjent form, hvis metalliserte belegg så sammenloddes til en eller flere andre komponenter.

Man har funnet-at ved ganske enkelt å senke sammenlodningsområdet ned i et smeltet loddemiddel, så er det mulig å danne en fuge eller skjote- som er av ekstremt hoy kvalitet. Det er selvsagt underforstått at de overflater som skal sammenloddes må være rene, noe som er tilfelle i enhver kjent form for sammenlodning, og at deres sammensetning og det gjelder også loddemidlet må være slik at man sikrer fukting av loddemidlet, slik at det kan dannes en sammenloddende fuge eller skjot av hoy kvalitet. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en ekstremt enkel måte

for å. sammenlodde en metallisert vitros komponent til en annen metallisk eller metallisert komponent. Videre vil man kunne gjennomføre foreliggende fremgangsmåte meget raskt. Som et eksempel på den tidsreduksjon man kan oppnå ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, kan man angi fremstillingen av hule dobbelte glassenheter.. Hele den rektangulære glassenheten kan senkes ned i et bad av smeltet loddemiddel i f.eks. 10 til 15 sékunder for å frembringe en sammenbinding av enheten, mens en fremstilling av enheten på vanlig måte, ville kreve åtte lineære skjoter, og hver av disse ville kreve betydelig lengere tid enn nevnte 10 til 15 sekunder.

Videre gjor oppfinnelsen det mulig å sammenlodde en rekke av nevnte andre komponenter til en vitros komponent i et enkelt trinn.

Det er foretrukket at forste vitrose komponent eller legeme er en plate.

Oppfinnelsen er spesielt fordelaktig hvor en slik plate festes til nevnte andre komponent langs en forlenget skjot som strekker seg i alt vesentlig langs hele den ene siden av platen,

og dette område kan så dyppe-sammenloddes som en enhet. En slik forlenget skjot, kan dannes meget raskt ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, og den kan fremstilles i hoy og ensartet-kvalitet uten at dette krever hoyt utdannet arbeidskraft.

Fordelaktig bor andre nevnte komponenter være festet til nevnte plate ved hjelp av et loddemiddel eller en skjot som strekker seg langs'hele kanten av platen. Fordelene som man får ved hjelp av foreliggende oppfinnelse i dette tilfelle, vil være avhengig av nevnte andre komponenters sammensetning og natur. Hvis den andre komponenten er en plate, så gir denne fremgangsmåten en meget enkel måte for raskt å forene de to platene .på. Hvis den andre komponenten er en avstandsramme som består av et eller flere metalliske stykker slik at den forste platen holdes i en viss avstand fra den andre platen, så vil foreliggende fremgangsmåte gi en rask og fordelaktig fremgangsmåte for fremstilling av slike flerglassenheter.

Nevnte bad av loddemiddel holdes fordelaktig på en temperatur mellom 20 og 100°C (f.eks. mellom 40 og 50°C) over den smeltetemperatur på det loddemiddel som brukes i badet.

Det loddemiddel som brukes for å binde de to elementene sammen er fortrinnsvis en bly/tinn-legering som eventuelt inneholder vismut.

Legeringer som inneholder fra 60 til 35 vektsprosent bly er spesielt godt egnet, ettersom disse har lavt smeltepunkt og er relativt billige.

Tinn-bly-vismutloddemidler bor fortrinnsvis inneholde minst 15$ tinn og maksimalt /\. 0% vismut pr. vekt.

Det folgende er<*>eksempler på loddemidler som er spesielt godt egnet (vektdeler):

En eller flere av skjotene bor fortrinnsvis påfores et flussmiddel for det hele dyppes i loddemidlet. Dette letter dannelsen av. hoykvalitetsskjoter. Fortrinnsvis bor flussmidlet være et harpiksflussmiddel som er ikke-korroderende.

Fortrinnsvis bor minst en av de nevnte komponenter

. være overflatebelagt med et loddemiddel i det minste over skjbte-området for det dyppes i nevnte bad av smeltet loddemiddel. Dette fremmer også dannelsen av en hoykvalitetsskjot, ettersom nevnte område nå lettere lar seg fukte av loddemidlet- i badet. Dette er.spesielt hensiktsmessig hvis nevnte loddende belegg utfores ved å bruke en loddende legering av samme sammensetning som loddemidlet i nevnte bad. Dette kan lett utfores ved påborsting eller sproyting med nevnte loddemiddel, noe avhengig av komponentens type.

Fordelaktig bor det smeltede loddemiddel få adgang til hulrommet mellom de komponenter som skal forenes ettersom dette gjor at man får en sterk sammenbinding. I de mest foretrukne utforelser av oppfinnelsen avsetter man nevnte loddemiddel helt eller delvis mellom komponentene som skal foyes sammen, ettersom dette vil gi mere okonomisk forbruk av loddemiddel, men i visse utforelser av oppfinnelsen, f.eks. hvor en flat metallisk stripe skal loddes til en vitros plate som et ledd i fremstillingen av en flerglassenhet, så er det foretrukket å danne en falset loddemiddelskjot for å gi skjoten den nodvendige styrke.

Foreliggende, oppfinnelse er spesielt brukbar og fordelaktig ved fremstillingen av hule plater, og oppfinnelsen inbefatter således fremgangsmåter hvor nevnte forste vitrose komponent er en plate,karakterisert vedat den eller de nevnte andre komponenter er et metallstykke, utformet slik at den vitrose platen holdes i en viss avstand fra. en annen plate.

En slik fremgangsmåte gir en meget rask og holdbar måte for å sikre et eller flere avstandsstykker til en vitros plate, f.eks. under fremstillingen av hule dobbeltglass enheter.

Som nevnt tidligere har flerplateenheter av den sammenloddede typen hittil vært fremstillet ved å feste flate avstandsstriper kantvis mellom de enkelte par av de vitrose platene, hvoretter disse stripene loddes ved hjelp av loddefalser til de metalliserte kantene på platene.

Dannelsen av nevnte falsede loddemiddelskjoter krever hoyt kvalifisert arbeidskraft og er meget tidskrevende. Det har vært vanlig praksis i industrien å bruke en stripe av et bly-stykke festet til en plate og så å pålegge loddemiddel langs

. skjotelinjen og derved utfore en smeltning in situ-ved å bruke

et loddende jern slik at det dannes en falsskjot. Avst.ands-,stykket blir så forenet ved hjelp av en tilsvarende falset skjot til en annen plate, slik at det dannes en dobbeltglass enhet.

For å få en veldannet fals, så er det da ofte nodvendig å utfore to eller endog tre fremføringer av et sammenloddende jern langs skjoten. Selv i dette tilfelle endog man kan få en sikker, boblefriog ren skjot, så kan loddemiddelfalsen være uregelmessig ved at dets tverrsnittsareal varierer langsetter skjoten.

Således vil den avstand som loddemidlet i falsen går over på den frie overflaten av avstandsstykket variere langsetter dette, slik at man får varierende utskytninger langs hele dens lengde. Dette vil vanligvis gi opphav til spenningskonsentrasjoner, hvorved det utoves forskjellige typer krefter på avstandsstykket, slik at lokale' sprekker lett kan opptre. Dette er spesielt tilfelle når produktet eksponeres over for sterkt varierende temperaturbetingelser under bruk, f.eks. ved glassenheter eller i varmevekslingsenheter.

Således kan en varmevekslingsenhet bestå av to eller tre plater som er satt sammen på en slik måte at man får definert minst en passasje for væskematerialet.

Det er flere måter .hvorved slike sprekker kan opptre.

Således kan selve avstandsstykket sprekke opp omkring skjoten, eller det kan rives stykker vekk av selve falsen, videre kan selve falsen sprekke opp eller rives vekk fra platen eller overflatedel.er av den vitrose platen kan avflakes.

Slik sprekkdannelse vil selvsagt ha en tendens til å

svekke hele enheten. Videre i de tilfelle hvor man da har absolutt tette, forseglede enheter, så vil en slik sprekk ha den effekt at atmosfærisk fuktighet vil kunne trenge inn gjennom skjoten og kondensere i de indre deler av enheten. Dette er

selvsagt meget skadelig f.eks. i de tilfelle hvor man har transparente glassenheter. Et nærvær av sprekker i skjoten i

en varmevekslingsenhet vil selvsagt senke enhetens effektivitet.

Det er således vanligvis meget viktig at flerglassenheter tilfores disse slik at de har en effektiv lufttett loddemiddelskjot når de installeres. Mange kunder vil kreve en garanti for at feil av denne type ikke vil opptre i. det minste i et visst tids-rom etter at enheten er installert.

Fremgangsmåten er spesielt godt egnet for fremstilling av alle loddede skjoter i en hul plateenhet ved dypping, og foretrukne utforelser av foreliggende oppfinnelse tilveiebringer folgelig en fremgangsmåte for fremstilling av en hul plateenhet. som inbefatter, en forste, vitros plate og minst en annen plate som holdes i en-viss avstand fra denne ved hjelp av et eller flere metallstykker plasert mellom og tilloddet de metalliske deler av hver av de suksessive par av platene,karakterisert vedat et eller flere av nevnte avstandsstykke inbefattér et vevet, stykke med en bredde som er storre enn dets tykkelse, og slik at platene settes sammen med avstandsstykkene mellom dem slik at bredden på avstandsstykkene mellom hvert av nevnte par av plater styrer eller holder platene fra hverandre, hvoretter de områder som skal skjotes i enheten dyppes ned i et bad av smeltet loddemiddel .

De sammenloddede skjoter i nevnte enhet kan fremstilles

ved å senke hele enheten ned i et bad av smeltet loddemiddel.

Alternativt kan slike skjoter dannes en eller flere på en gang, f.eks. ved suksessiv dypping. av kantene av enheten ned i smeltede loddemidlet. Kantene på enheten kan dyppes ned i loddemidlet, mens platene er skråttstillet" eller holdes vertikalt.

Platene bor fortrinnsvis holdes vertikalt mens kantene tas ut

fra loddemiddelbadet. Dette gjor det lettere for et overskudd av loddemiddel å renne av enheten.

For å få dannet en hul glassplate, så er det foretrukket i foreliggende oppfinnelse at en eller flere av de

'nevnte plater er fremstillet av vitrost materiale.

Fortrinnsvis bor et avstandsstykke være dannet av

eller fra en tynn metallstripe. Dette gjor at stripematerialet hensiktsmessig kan lagres på ruller,for bruk.

I visse utforelser av oppfinnelsen har nevnte avstandsstykke minst en flangedel slik at den kan loddes in face til nevnte plate. Dette gjor enheten mere stabil etter sammensetning og for sammenlodning.

Flangen eller flangene kan f.eks. dannes ved å

bende eller å brette en flat metallstripe.

Forskjellige metaller kan brukes for fremstilling av sliké avstandsstykker som skal brukes i hule plateenheter ifolge foreliggende oppfinnelse. Således kan metallene inbefatte elementer og legeringer. F.eks. kan man hensiktsmessig bruke en stripe av bly. Blystriper kan hensiktsmessig være av i alt vesentlig rent bly, men kan ofte inneholde opptil 5 vektsprosent antimon.

Det er imidlertid visse materialer som gir spesielle fordelser. '

Fortrinnsvis bor en eller flere av nevnte.avstandsstykker ha en elastisitetsmodulus (Young's modulus målt ved kompressjon) som er storre enn ^ 000 kg/mm og mindre enn 20000 kg/mm": Spenninger kan tas opp i det vevede stykke i et avstandsstykke i det tilfelle at de sammenskjotede plater og derfor motsatte kanter a<y>avstandsstykket får forskjellige tempera-turer, og elastisitetsmodulusen på et slikt avstandsstykke er også viktig fordi denne påvirker den måte ved hvilken nevnte spenninger kan oppdages. Slike temperaturforskjeller kan lett opptre når enheten er i bruk. Spenninger kan også oppstå ved forskjellig sammentrekning i avstandsstykket og platene etter sammenlodning.. Videre vil avstandsstykket kunne oppta på kjent

måte boyekrefter som lett kan opptre når enheten er i bruk.

En spesielt fordelaktig utforelse av oppfinnelsen inbefatter at man i enheten bruker minst et avstandsstykke av kobber. Ved å bruke kobber er det mulig å fremstille avstands stykker som ikke bare har hoy iboende fleksibilitet og kompre^sjonsmotstand, men som viser slike egenskaper over et stort temperaturområde. Videre vil slike kobberstykker være korrosjons-resistente, ha tilfredsstillende egenskaper når det gjelder varmeutvidelse og lar seg sammenlodde uten vanskelighet.

I en annen meget gunstig utforelse av oppfinnelsen er minst et avstandsstykke fremstillet av en legering som pr. vekt inneholder minst 70% kobber, og hvor resten er' et eller flere metaller valgt fra gruppen bestående av nikkel,

aluminium, jern og tinn. Slike legeringer har bedre resistens overfor atmosfærisk korrosjon enn rent kobber, og har tilsvarende lavere sensitivitet overfor variasjoner i temperaturen, men forholdet mellom deres elastisitets modulus og deres varmeutvidelseskoeffisienter, skjont den er tilfredsstillende,

er ikke så god som i rent kobber når det gjelder et avstands-stykkes evne til å motstå forskjellige varmeutvidelser langs en eller flere kanter på den platen til hvilket stykket er festet. En meget godt- egnet kobber-nikkel legering er en som består av 30% kobber og 10% nikkel (prosentsatser pr. vekt). Spesielt nevnes skal også kobber-aluminium-jernlegeringer som inneholder disse elementer i et forhold på 86:10:4- pr. vekt og en kobber-tinnlegering som inneholder 95>5%kobber og 4>5%tinn.

Monel metall (varemerke) har hoy korrosjonsresistens og gjor dette metall spesielt godt egnet for fremstilling av avstandsstykker som skal brukes i enheter fremstillet ifolge foreliggende oppfinnelse.

Videre kan man bruke avstandsstykker av andre kobber-legeringer i foreliggende oppfinnelse, f.eks. avstandsstykker fremstillet av messing som inneholder minst 80 vektsprosent kobber.

En annen godt egnet messingtype inneholder 80 vektsprosent kobber og 20 vektsprosent sink. Messing har god resistns overfor korrosjon.

En annen kategori legeringer som kan brukes for fremstilling av avstandsstykker inbefatter sink-kobber-titanlegeringer.

Sink-kobber-titanlegeringer av Zintane (varemerke) typen er meget godt egnet. Slike legeringer kan pr. vekt innbefatte opptil 1,5% Cu og 0,1 - 0,5% Ti, f.eks. 0,5% Cu og 0,l%Ti.

Spesielt nevnes skal også enheter ifolge foreliggende oppfinnelse hvor et eller flere av avstandsstykkene er fremstillet av et mildt stål som inneholder mindre enn 0,3 vektsprosent karbon. Ståltyper som kan nevnes er altså ståltyper som inneholder mindre enn 0,3 vektsprosent karbon, og som har folgende sammensetninger i vektsprosent: 93, 3% Fe og 0,1% C, 99>8% Fe og 0,2% C; 99,96% Fe og 0,04% C og stål med mindre enn 0,3 vekts-" prosent karbon som inneholder 1% Mn eller 1% Mn sammen med 0 - 2% Si.

Når man fremstiller en sammenloddet skjot ved hjelp

av dypping, må man ta hensyn til den muligheten at det kan oppstå forskjellig sammentrekning i avstandsstykkene og platene når disse avkjoles etterat skjoten er dannet. Dyppemetoden kan utfores meget raskt slik at det i mange tilfelle ikke blir tid til at de vitrose platene blir særlig utvidet p.g.a. varmen for enheten er tatt ut av badet. På den annen side vil det p.g.a. at metallstykket har storre varmeledningsevne, oftest bli slik at stykket blir helt gjennomoppvarmet og vil utvide seg på vanlig måte. For å begrense den resulterende forskjell i sammentrekning ved avkjolingen til et nivå som ikke vil sette opp for store spenninger i den ferdige enheten, er det folgelig foretrukket å bruke et avstandsstykke eller flere slike som er fremstillet av en Invar legering (varemerke) eller.en Kovarlegering (varemerke). Disse legeringer er meget godt egnet p.g.a. deres varmeutvidelseskoeffisienter i de temperaturområder som her kommer på tale.

Invar er en nikkel-jernlegering som inneholder ca.

36 vektsprosent nikkel og som har meget lav varmeutvidelses-koeffisient.

Kovar er en Fe-Ni-Co-legering som har en varme-utvidelseskoeffisient som er meget lik den man har i glass.

Typiske sammensetninger i vektdeler for Kovar er folgende:

Alternativt kan det være foretrukket å sikre seg at' en eller flere av de vitrose komponenter er oppvarmet for enheten dyppes ned i nevnte bad av smeltet loddemiddel. Når man anvender denne fremgangsmåten kan man til en viss grad se bort ifra de varmeutvidelseskoeffisieriter man har på de forskjellige materialer og på temperaturen i loddemiddelbadet, og i visse tilfelle er det mulig å forvarme de vitrose komponenter eller komponenten til en temperatur som gjor at det ikke vil oppstå vesentlige spenninger på grunn av forskjellige sammentrekning. når den ferdige enheten avskjoles til romtemperatur.

Fortrinnsvis bor ett eller flere av nevnte avstandsstykker ha en elastisitetsmodulus som er storre enn 8.000 kg/mm og mindre'enn 14-000 kg/mm

Man har funnet at når denne fremgangsmåte anvendes vil'enheten ifolge foreliggende oppfinnelse ha en meget gunstig og hoy resistens mot eldningsutmatning.

I visse enheter ifolge foreliggende oppfinnelse vil et eller flere avstandsstykker ha et metallbelegg som har en annen "sammensetning enn selve avstandsstykket . Bruken av et metallisk belegg, gjor at materialet til selve avstandsstykket som sådan kan velges utelukkende eller primært under hensyntagen til de foronskede fysiske egenskaper, ettersom kjemiske egenskaper så som korrosjonsresistens, hvis ikke dette er tilstede i selve avstandsstykkets materiale, kan gis ved at man påforer et passende overflatebelegg. Således inbefatter oppfinnelsen enheter hvor ett eller flere avstandsstykker helt eller delvis er belagt.med et belegg som gir nevnte stykke storre motstand overfor korrosjon og/eller som letter sammenlodningen' av de enkelte stykker og plater.

Fordelaktig har et eller flere avstandsstykker et tinnbelegg. Et tinnbelegg er spesielt effektivt for å gi god

.korrosjonsresistens.

Som et alternativ til eller i tillegg til et tinnbelegg, så kan et eller flere avstandsstykker påfores et belegg av en sammenloddende legering. Det er spesielt fordelaktig å bruke et avstandsstykke som har et tinnbelegg og et overleggende belegg av en sammenloddende legering.

I de tilfelle hvor man bruker et tinnbelegg så kan dette egnet'pålegges ved hjelp av elektrolyttiske prosesser.

Hvis det er onskelig kan belegget smeltes in situ for å eliminere eventuelle porositeter eller huller i belegget.

Et lett sammenloddbart belegg kan avsettes på .stripen ved at man dypper avstandsstykket i et bad av smeltet metall.,

Et legert belegg med foronsket sammensetning kan meget lett fremstilles på denne måten.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en

rask og holdbar fremgangsmåte for å binde en vitros plate face-en-face til en annen plate, og folgelig vil visse utforelser-av oppfinnelsen tilveiebringe en fremgangsmåte hvor nevnte andre komponent eller stykker er en flate.

En slik referanse til et face-en-face forhold må nodvendigvis ikke innbefatte en face-en-face kontakt.

Man vil finne at når enheten tas ut fra det smeltede loddebadet og hensettes for avkjoling, så vil platene være

fast bundet til hverandre på grunn av loddemidlet.

Oppfinnelsen kan brukes for å binde en metallisert vitros plate til en annen plate som i det minste delvis inbefatter et loddbart metall.

Oppfinnelsen kan brukes ved fremstillingen av en rekke forskjellige typer artikler. Således kan den brukes ved' fremstillingen av vindusplater av forskjellige typer hvor en annen plate også kan være en metallisert vitros plate.

Det er velkjent at farvet glassvindu innsatt med bly

i gamle bygninger så som katedraler som kan være flere hundre år gamle, etterhvert er blitt delvis odelagt p.g.a. tiden og at denne nedbrytning akselereres på grunn av en okende atmosfærisk forurensning. Det har vært foreslått å beskytte slike vinduer fra atmosfæren utenfor bygningen ved at det innsettes et helt vindu med en utenforliggende klar glassplate. Iforbindelse med storre vinduer er dette uhensiktsmessig p.g.a. storrelsen og vekten på den klare glassplaten, og i alle tilfelle må man ha en utenforliggende ramme som vil kunne bdelegge utseendet på bygningen. Det har videre vært foreslått å lime hvert enkelt element (enten dette er farvet eller ikke) i blyvinduet til en klar glassplate og så å innsette den plate man'fikk i vinduet. Dette er utilfredsstillende fordi det ofte ikke er mulig å

oppnå god sammensbinding mellom to vitrose elementer hvor man bruker et klart lim, ettersom det opprinnelige element fra vinduet ofte har en uregelmessig overflate. Det er selvsagt mulig å slipe overflaten på det opprinnelige element, men dette ville lett endre dets farve eller tone og det vil alltid være en viss risiko for at den kan gå i stykker.

Ifolge foretrukne utforelser av foreliggende oppfinnelse kan folgelig nevnte forste plate være av farvet glass og nevnte andre plate av klart glass, slik at man danner en dobbeltplate.

En slik dobbelplate kan lett innsettes i et bly-' vindu og de metalliserte og sammenloddede kanter kan skjules i blyet som brukes i vinduet. Foreliggende oppfinnelse gjor det således mulig å unngå å bruke store og tunge glassplater eller ekstra rammer for en'slik plate, og muliggjor en hoykvalitetsbinding mellom de vitrose elementer, selv når man har uregelmessige plater, ettersom loddemidlet lett fyller opp eventuelle hulrom omkring kantene på elementene. Man har overraskende funnet at en slik sammenlodning inbefatter betydelig-mindre risiko for brudd, selv når man bruker et vitrost element som er mange hundre år gamle, enn den risiko man har når man onsker å slipe et slikt element flatt, noe som har vært nodvendig tidligere for å oppnå god sammenbinding ved hjelp av et limstoff. Videre har det vist seg at en slik sammenlodning ifolge foreliggende oppfinnelse ikke har noen effekt på farven eller tonen i det farvede glassélementet .•

Fortrinnsvis bor minst nevnte farvede glasselement eller plate oppvarmes jevnt for nevnte sammenlodning. Dette eliminerer i vesentlig grad risikoen for at elementet brytes i stykker på grunn av varmesjokk under sammenlodningen.

Fordelaktig bor de metalliserte kantsonene på elementene være loddemiddelbelagt for sammensetning. Dette fremmer dannelsen av hoykvalitetsbinding, og i visse utforelser av oppfinnelsen er det unbdvendig å tilsette mer loddemiddel, idet disse loddemiddelbelegg kun smeltes in situ, slik at det så danner en fast skjot eller sammenbinding.

Ettersom plater ifolge dette aspekt av oppfinnelsen vanligvis har liten storrelse sammenlignet med andre typer plater av den type f.eks. som brukes i vinduer, og det er i virkeligheten skjeldent at et blyvindu-stykke har storre areal enn 0,1 m , så er det spesielt fordelaktig at man kan holde enheten med en klype og totalt senke den ned i loddemiddelbadet.

Nevnte klare glassplate er fortrinnsvis en tynn glassplate, dvs. mindre enn 3f™ tykk.'Den kan f.eks. være fra 1 til 2 mm tykk.

Det tor videre være innlysende at innenfor foreliggende oppfinnelse ligger at man tilveiebringer en ytterligere klar glassplate med metalliserte kanter og at man fester eller sammenlodder det farvede glasset mellom to klare glassplater. I dette tilfelle kan treplate-enheten bindes sammen i et. trinn ved. dypping.

Foreliggende oppfinnelse kan også brukes ved fremstilling av sammensatte plater, hvor minst en av platene har et belegg som modifiserer optiske eller elektriske egenskaper i det vitrose materiale, f.eks. for modifikasjon av refleksjons-egenskapene i det vitrose materiale med hensyn til infrarod,

synlig eller ultrafiolett stråling eller for å* gjore platen eller enheten elektrisk ledende, slik at den utgjor en radioantenne eller slik at den kan oppvarmes ved hjelp av Joule-effekt eller for å fjerne is eller duggdannelse på platen.

I visse foretrukne utforelser av oppfinnelsen er

en eller flere elektriske kretskomponenter plassert mellom nevnte plater.som således utgjor et hylster.

Oppfinnelsen kan således anvendes ved fremstillingen

av forskjellige utstillingsanordninger, f.eks. instrument-

paneler for biler og andre maskiner, televisjonsskjermer og numeriske og andre skjermer for elektriske og elektroniske instrumenter så som kalkulatorer og forskjellige tidsangivelses-anordninger.

Det er ikke nodvendig at de to platene er flate

eller har samme-form. F.eks. kan en plate være flat mens den andre er delvis hulformet, men utstyrt med marginale flenser for sammenlodding. På denne måten kan man oppnå et foronsket hulrom mellom platene. Heller ikke er det nodvendig at overflatene på platene er flate, f.eks. kan en av platene ha et relief.

Når enheten senkes ned i det smeltede loddemiddel, vil lodde-

midlet lett fylle ut uregelmessigheter som skyldes figurene på den ene glassplaten og overflaten på den annen.

I visse foretrukne utforelser av oppfinnelsen kan

.. hele enheten senkes ned i det smeltede loddemidlet. Dette er spesielt hensiktsmessig når enheten er av relativt liten storrelse.

I andre foretrukne utforelser av oppfinnelsen hvor platene bare skal forenes langs kantene, så kan disse senkes ned i det smeltede loddemidlet. Dette er spesielt hensiktsmessig når enhetene har relativt stor storrelse, ettersom det ikke krever store bad av smeltet loddemiddel.

Når det gjelder utstillingsanordninger så kan oppfinnelsen anvendes på en rekke • forskjellige typer. Den folgende •■•

•liste gir visse antydninger av de prinsipper som kan.brukes:

(a) Gassutladningsanordninger som inbefatter et system

av elektroder som muliggjor lokalisert nedbrytning av gass og lysemisjon som står i forhold til elektriske signaler som fordeles i systemet ifolge det"foronskede bilde.

(b) Vakuumfluoreserende anordninger som inbefatter katodétråleror med forsforbelagt anodiske utstillings

segmenter som selektivt kan tilfores energi ved

hjelp av spenningssignaler.

(c) Væskekrystallanordninger som inbefatter en delvis

ordnet væske med elektro-optiske egenskaper.

(d) Elektroluminiserende anordninger som inbefatter et fosforlag som er plassert mellom elektroder og emiterer et lysbilde i forhold til passende signaler levert av en scanner. (e) Elektroforese anordninger som inbefatter lysreflekterende partikler som er suspendert i et væskemedium og som blir forskjovet gjennom et slikt medium og over i en effektiv utstillende posisjon under påvirkning av slike utstillingsjusterende signaler. (f) Magnetiske utstillingsanordninger som inbefatter runde partikler som har lysreflekterende og ikke-lysreflekterende aspekter og som i en gitt sone av anordningen kan fores over i lysreflekterende orien-tering ved påvirkning av elektromagnetiske signaler. (g) Lys-emitterende diodeanordninger som inbefatter semiledere som emiterer lys når de tilfores en elektrisk strdm. (h) Glodetrådanordninger som er plasert i en punkterekke og som lar seg tilfore energi i utstillingskonfigura-sjon ved signalspenninger som tilfores passende

posisjoner i rekken.

(i) Fotolederkontrollerte lysventilanordninger som består av en elektro-optisk film som emitterer utstillingssignaler i forhold til lyssignaler.

Plater fremstillet ifolge foreliggende oppfinnelse

kan brukes med fordel som innelukkende anordninger for alle de ovennevnte prinsipper og typer.

Korte beskrivelser av anordninger av de foregående

typer kan f.eks..finnes i en rapport av Alan Sobel med tittelen "Electronic Numbers" utgitt av Scientific American juni 1973>

volum 228 no. 6,. i Proceedings of the IREE, juli 1973 > sidene 907 til 915; i Record of the IEEE 1976 Biennial Display Conference holdt 12.til 14. oktober 1976; og i Digest of

Technical Papers angitt ved SID International Symposium,

publisert av Lewis, N.Y. (Forste utgave, may.1976).

Plater ifolge foreliggende oppfinnelse kan også

brukes i anordninger som inneholder elektriske, elektroniske eller mikroelektroniske kretser. Slike kretser er vanligvis sammensatt av forskjellige elektriske komponenter så som transistorer, motstander, kapasiteter, likerettere etc. bundet sammen med ledende striper eller linjer. Komponentene og de'

ledende linjene avsettes på et substrat, vanligvis ved vakuum-avsetningsteknikk når det gjelder avanserte kretser, eller ved silkeskjermteknikk for mindre avansert utstyr. Kretsene kan avsettes på et eller flere substrater som fores inn i et hylster ifolge foreliggende oppfinnelse. I stedenfor eller i tillegg til å bruke et separat substrat et eller flere sådanne,

så kan kretsen avsettes på en eller på begge de komponenter som danner den omkringliggende anordning.

Sp,esielt viktig er utforelser ifolge foreliggende oppfinnelse, hvor den omkringliggende anordning er hermetisk lukket og inneholder en gass med spesiell sammensetning eller har underatmosfærisk trykk. Eksempler på slike anordninger er de typer a, b og h som er angitt på den forannevnte liste.

Foreliggende oppfinnelse kan også brukes i solpaneler.

Et panel ifolge foreliggende oppfinnelse kan.f.eks. inneholde en eller flere solenergioverforingsanordninger. Slike overforingsanordninger kan utgjores eller være sammensatt av fotospenningsceller. Slike celler kan f.eks. være dannet ved siliciumskiver eller de som er basert på skiver av kadmium.

Slike overforingsanordninger kan f.eks. være innleiret i plastiske materialer som er innelukket i et panel. Slike plastiske materialer kan f.eks. herdes eller dannes in situ fra et flytende, medium som fores inn i panelet for denne lukkes ved hjelp av sammenlodning.

Foreliggende oppfinnelse inbefatter en enhet som

er loddet sammen slik at det dannes en enhet ved hjelp av de fremgangsmåter som her er beskrevet.

I visse utforelser av oppfinnelsen er er nevnte

enhet en glassenhet.

I andre utforelser av oppfinnelsen vil nevnte

enhet være en væskestromsrettende enhet.

Væskestrbmsrettende enheter fremstillet ved en fremgangsmåte ifolge foreliggende oppfinnelse ansees i seg selv. å være nye, og folgelig vil foreliggende oppfinnelse også inbefatte en væskestromsrettende enhet hvor det er definerte passasjer eller kanaler for strom av væsker,karakterisert vedat enheten inbefatter en stabel på minst tre vitrose plater festet til hverandre ved hjelp av mellomliggende metalliske stykker som er festet til platene ved hjelp av sammenloddede skjoter, og hvor slike mellomliggende stykker definerer væske-stromsveier.gjennom enheten mellom platene.

Slike enheter kan raskt og okonomisk fremstilles ettersom platene er av vitrost materiale som ikke vil bli korrodert.

En slik enhet kan f.eks. brukes som en varmevekslingsenhet i et luftkondisjoneringssystem.

De forskjellige væskestrommer kan gjensidig orienteres på enhver foronsket måte, de kan f.eks. alle være parallelle eller en eller flere av nevnte strommer kan rettes i rette vinkler i forhold til en eller flere andre strommer.

Foreliggende oppfinnelse inbefatter også en plate

som kan settes inn i et blyvindu som inbefatter et forste vitrost element og et annet klart vitrost element av i alt vesentlig samme storrelse og form som forste element, og hvor de metalliserte kanter så loddes sammen.'

Oppfinnelsen inbefatter også et blyvindu som inbefatter en plate eller en enhet slik den er definert her.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert

med henvisning til de vedlagte tegninger hvor:

Figurene 1 og 2 er detaljtverrsnitt av kantdelene på en sammenloddet dobbeltglassenhet fremstillet ved hjelp av foreliggende oppfinnelse. Figurene 3 til 5 er endesnitt av forskjellige alternative former på det- metalliske avstandsstykke.

Figurene 6 og 7 viser forskjellige måter hvorved

en glassenhet kan. settes sammen.

Figur 8 viser en væskestromrettende enhet konstruert ifolge foreliggende oppfinnelse. Figurene 9>10 og 11 er tverrsnitt av tre utforelser av en enhet fremstillet ifolge foreliggende oppfinnelse. Figur 12 er et detaljert tverrsnitt av en plate ifolge foreliggende oppfinnelse som kan innsettes i et blyvindu, og Figur 13 illustrerer en fremgangsmåte for fremstilling av platen-som er angitt på figur 12.

Det skal understrekes at tegningene ikke er i skala, spesielt gjelder dette fugurene 1, 2 og 9 til 12 hvor tykkelsen på det metalliske belegg langs kantene på de vitrose plater er sterkt overdrevet, og det samme gjelder mengden av loddemiddel som er brukt, og på figurene 1 til 5 er tykkelsen på det metalliske stripematerialet som brukes for å holde platene i en viss '.avstand fra hverandre, også sterkt overdrevet.

På figur 1 er det'vist to vitrose plater 1 og 2

hvor det er metalliske avsetninger 3j4langs kantene. Disse kantene kan være metallisert ved å bruke kobber. Et flatt metallisk stykke 5 som Pa forhånd er formet til en ramme er så pålagt den.metalliserte kanten på forste plate 1 og- loddet til denne ved hjelp av loddemidlet 6 og til kanten 4 Pa plate 2 ved hjelp av loddemidlet 7>

På figur 2 er det vist hvorledes to vitrose plater

8 og 9 med metalliserte kanter 10, 11 som hver ved hjelp av et loddemiddellag henholdsvis 12 og 13, er festet til flensene 14 og 15 på en U-formet del 16 som har et stykke 17 som definerer avstanden mellom platene.

Figur 3 viser et l-formet avstandsstykke 18' som

er dannet fra en flat metallstripe ved boying. En slik boying kan utfores på folgende måte: Flangedelene 19 og 20 på hver side av den flate stripen boyes dobbelt mot samme stripen slik at det dannes stykkene 21 og 22, og disse doble deler gripes og boyes bakover i motsatt retning langs boyelinjene 23 og 24>hvorved man får dannet stykket 25 som definerer selve avstanden mellom platene. Hvis'man onsker å fremstille et ordentlig I-stykke, så kan dette belegges med loddemiddel (ikke vist) f.eks. ved dypping, slik at den doble del av hver flens- 19 og 20

blir gjort helt fast.

Figur 4 viser et T-formet stykke 32 som har et avstandsstykke 33 og en flens 34- Det tor være innlysende fra tegningen at dette avstandsstykke kan fremstilles fra en flat metallstripe på lignende måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 3.

Figur 5 viser et L-formet avstandsstykke 35 med

. et definerende stykke 36 og en enkelflens 34 som er dannet

ved å boye en flat metallstripe.

Når avstandsstykker med en eller flere flenser,, slik det er vist på fig. 2 til 5?brukes ved fremstillingen av sammenloddede plateenheter ifolge foreliggende oppfinneLse,

så tor det være innlysende at et slikt avstandsstykke kan plaseres mellom platene med de frie ender på flensene rettet innover eller utover mot kanten av enheten. Spesielt kan avstandsstykket 16 slik dette er vist på fig. 2 plaseres slik at dens flenser 14 og 15 har frie ender utover mot de kanter som er vist av platene 8 og 9-

Når man har fremstillet dette avstandsstykket av

den typen som er vist på fig-. 1 til 5>så bor dette fortrinnsvis påfores et, lag av loddende metall. Dette kan mest hensiktsmessig utfores ved å dyppe stykket i et bad av smeltet loddemiddel. Individuelle avstandsstykker kan dyppes enkeltvis eller i grupper som i en porsjonsprosess, eller avstandsmaterialer kan fores gjennom et bad av loddemiddel i en kontinuerlig prosess for det kuttes opp i passende lengder og endog for man danner eventuelle flenser.

Tykkelsen på belegget av det loddemiddel som pålegges bor fortrinnsvis være mellom 2 og 20 mikron-.

De metalliserte kanter på de vitrose plater som nevnte avstandsstykke skal loddes til, bor også fortrinnsvis være belagt med loddemiddel. Dette kan f.eks. gjores ved sproyting på velkjent måte. Tykkelsen på et loddemiddelbelegg på en platekant bor fortrinnsvis være mellom 50 og 200 mikron.

Figur 6 illustrerer en sammenloddende fremgangsmåte ifolge foreliggende oppfinnelse. Det er ikke nodvendig at • loddemidlet er lagt på på forhånd på ett eller flere avstandsstykker eller langs kantene ,på de plater-som utgjor enheten. '

På figur 6 er det en enhet 32 bestående av to vitrose plater

39 og 40 (hvis kanter er metalliserte) og et avstandsstykke 41 som er plasert i en opphengningsanordning. Opphengnings-anordningen består av et par av bufferplater 42 plasert på aksler 43 båret av lagre 44 som her en bestemt avstand mellom seg. En fjær 45 virker mellom et av lagrene 44 og en projeksjon 46 på en av akslene 43 slik at man presser bufferplatene 42 sammen, hvorved man får en sammenklemmende kraft på enheten 38. Selve mekanismen er så opphengt, over badet 47 som inneholder smeltet loddemiddel 48»

Når en kant på enheten dyppes i badet vil smeltet loddemiddel flyte inn mellom en flens på avstandsstykket (når en slik flens er tilstede) og den tilstotende platen ved kapilare krefter slik at det dannes et tynt mellomliggende lag. Man har også funnet at i de tilfelle hvor man bruker et avstandsstykke med en enkel flens eller uten flens i det hele tatt (se f.eks-, figurene 1,4 og 5) så får man en skjot av god kvalitet mellom kanten på selve avstandsstykket og dets tilstotende kant. Et eventuelt overskudd av loddemiddel kan bdrstes eller strykes av.

For å dyppe de andre kantene på enheten, så er det foretrukket å heve enheten, rotere den omkring akslene 43

og så senke den igjen. Fortrinnsvis bor enheten roteres idet

den loftes slik at den nylig dyppede kanten blir skråttstillet idet den forlater overflaten på badet. På denne måten vil over-skuddet av loddemiddel lett renne av, og selve overflatespenningen på loddemidlet vil'når avstandsstykket trekkes opp fra badet gi en glatt, jevn skjot av hoy kvalitet mellom avstandsstykket og platenes kanter.

Det er selvsagt underforstått at det materialet 47

er fremstillet av , ikke må være slik at det oppldses i det

-smeltede loddemiddel 48 slik at dettes sammensetning påvirkes, og

videre må bufferplatene 42 være resistente for det smeltede loddemiddel, spesielt hvis dimensjonene på apparatet er slik at disse platene vil gå ned i badet. Slike bufferplater kan for eksempel være fremstillet av glass.

I en annen versjon av dyppeprosessen (ikke vist) kan enheten holdes sammen ved hjelp av kantklemmer og vil loftes ut av badet, roteres og så igjen nedsettes for å få en jevn sammenlodning langs alle kantene. Figur 7 illustrerer en alternativ loddemetode ifolge foreliggende oppfinnelse. Som vist på figur 7 består enheten av to vitrose plater 49 og 50 (hvis kanter er blitt metallisert) og et avstandsstykke 51 og disse er lagt horisontalt på et underlag 52-, med en klemmende plate 53 plasert på toppen av enheten. Platen. 53 er belagt med vekter 54, slik at den utover den foronskede sammenklemmende kraft på enheten. Underlaget 52 blir så senket ned i et bad 55 sora inneholder smeltet loddemiddel 56. På denne måten vil alle kantene på glassenheten loddes samtidig. Igjen må de forskjellige deler av apparatet som kommer i kontakt med det smeltede loddemiddel være slik at de ikke påvirker loddemidlets sammensetning, f.eks. ved opplosning. Figur 8 viser en perspektivskisse av en væskestroms rettende enhet konstruert ifolge foreliggende oppfinnelse.

Denne enheten består av fire vitrose plater 57, 58, 59°S°"0 holdt i en viss avstand fra hverandre ved hjelp av tre par av avstandsstykker 6l, 62 og 63 henholdsvis plasert mellom og fast-loddet til de metalliserte kantene på platene.

Den forste og andre plate 57 og 58 og det mellomliggende par av avstandsstykkene 6l definerer et forste hulrom for væske-strom, mens annen og tredje plate 58 og 59 og det mellomliggende par av avstandsstykket 62 definerer et annet hulrom for væske-strbm, mens tredje og fjerde plate 59 og 60 og det mellomliggende par av avstandsstykket 63 definerer et tredje hulrom for væske-strom. Som vist på tegningen vil forste og tredje væskestrdmmer . være parallelle, mens annen strdm ligger mellom og går i en rett vinkel på de to nevnte.

En væske som strommer langt det nevnte andre definerte'hulrom vil folgelig være i indirekte varmevekslingsforhold med væske som strommer langs de to andre hulrommene.

I en varierende utforelse kan det annet par av avstandsstykket være plasert parallelt med forste og tredje par av avstandsstykker, slik at alle tre væskene strommer parallelt. Under bruk vil et slikt arrangement muliggjdre at den væskestromt, som går i andre hulrom vil flyte i motsatt retning av væskene i de to andre hulrommene.

Ethvert onskelig antall (dog ikke mindre enn tre)

plater kan brukes.

En slik enhet kan fremstilles enkelt og dkonomisk

ved en sammenloddende prosess ifolge foreliggende oppfinnelse.

En vindusplate slik som.vist på figur 9 er sammensatt av to glassplater 64 og 65 hvorav den forste er belagt med et tynt metallisk lag 66, f.eks. av sdlv for å redusere lys-'gjennomgangen gjennom vinduet. Kantene på platen er' metalliserte med tynne- filmer 67 og 68, f.eks. av kobber eller av en kobber-legering ved hjelp av kjent teknikk. Solvlaget 66 som var pålagt for den metalliserende filmen 67 er isolert fra denne ved hjelp avhulrommet 69.

De to platene 64 og 65 er sammensatt slik at de metalliserte beleggene 67 og 68 ligger nesten inntil hverandre og klemmes sammen i denne posisjon, hvoretter kantene på enheten dyppes i et bad av smeltet loddemiddel (ikke vist). Ved fjerning fra badet og etter avkjdling fant man at loddemidlet'var stivnet og dannet et lag 70 sterkt bundet til de metalliserte beleggene

67 og 68 hvorved man fikk forenet de to glassplatene.

I en variant av denne utfdrelsen kan et metallisk belegg så som laget 66 brukes som et varmeelement. Relativt tykke striper (ikke vist) legges langs motsatte kanter av det beleggende lag og disse tilveiebringes ved anordninger for til-forsel av elektrisk strdm. Disse anordninger fores gjennom, loddemiddellaget 70 og kan isoleres fra dette ved hjelp av metalliserte glassror som loddemidlet fester seg til.

■ Figur 10 viser en annen utforelse hvor en flat glassplate 71 loddes til en annen ujevn glassplate 72 ved hjelp av

et loddemiddellag 73 som fester de to metalliserte lagene 74 og 75 til hverandre. Det skal bemerkes at loddemiddellaget 73

fyller ut uregelmessigheter på overflaten på den andre glassplaten 72.

Figur 11 viser en tredje utforelse hvor en flat glassplate 76 bindes til en metallplate 77* Kantplatene på glassplaten 76 er metallisert med en film 78>f.eks. av kobber., Metallplaten 77 er utstyrt med en flens. 79 for tilfestning til

de metalliserte kantene 78 på glassplaten.

De to platene settes sammen og i det minste bor kantene av enheten dyppes i et'bad av smeltet loddemiddel slik at man etter uttrekning og avkjoling får en fast sammenbinding av de to platene ved hjelp»av loddemiddellaget 80.

En slik enhet kan brukes som et hus for en ut-stillingsenhet.

De enheter som er vist på figurene 9 til 11 kan

f.eks. brukes i apparater som vist på figurene 6 og J.

På figur 12 er vist et forste vitrost element 8l

som har et metallisk belegg 82, f.eks. av kobber, plasert på kjent måte langs dets kant.

Et annet klart vitrost element 83 av lignende stdrrelse og form som forste element har også et metallisk belegg 84

langs dets kant, og elementene er festet sammen langs kantene ved hjelp av et loddemiddellegg med 85. Det er underforstått at tykkelsen på loddemidlet 85 og metallbeleggene 84 og 82

er overdrevet på tegningene, og videre at de to vitrose elementene normalt vil være i kontakt i det minste i deler av sitt over-flateareal. En slik plate kan festes i et blyvindu ved å bruke et vanlig H-stykke av bly 86. Det skal bemerkes at i den utforelse som er vist på tegningen, så vil leppene 87 på stripen 86 maskere de metalliserte og loddede kantene på forste og andre vitrose element. Det forste element 8l kan f.eks. være et farvet glass og det vil, være beskyttet på den ene siden av det andre element 83 mot påvirkning som skyldes forvitring og forurensning. Det annet element 83 er egnet av klart glass og fra 1 til 2 mm tykt.'

På figur 13 er angitt en enhet 88 som består av

forste og andre vitrose elementer (som elementene 8l, 83 på fig.l), som har metalliserte kanter (ikke vist) og som holdes ved hjelp av en klemme diagrammessig vist ved 89 for nedsenkning i et bad 90 inneholdende smeltet loddemiddel 91- Under nedsenkningen i loddemidlet vil loddemidlet krype inn mellom de vitrose elementene i enheten 88. Når enheten tas ut vil loddemidlet være tilfestet

de metalliserte kantene på elementene ettersom disse vil bli fuktet av det smeltede loddemiddel, og ved avkjdling vil elementene bli bundet sammen slik at de danner en flate. Hvis det er ønskelig, kan flussmiddel påfores de metalliserte kantene for enheten dyppes ned loddemidlet, og kantene kan også være belagt på forhånd med loddemiddel..

Claims (32)

1. Fremgangsmåte for sammenlodning av et forste vitrost legeme til minst et annet legeme som er vitrost eller metallisk, karakterisert ved at et eller hvert av de vitrose legemer er metallisert i området nær loddemiddelskjoten, og at legemene er satt sammen i det fdrd nskede forhold og ved at enhetens skjoter dyppes ned i et bad av smeltet loddemiddel.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at nevnte forste vitrose legeme er en plate.

3- Fremgangsmåte ifolge krav 2, karakterisert ved at nevnte plate er festet til nevnte andre legeme i et forlenget skjoteområde som strekker seg langs hele lengden på minst en side av platen og hvoretter dette område loddes som et hele.

4. Fremgangsmåte ifolge krav 2 eller 3>karakterisert ved at nevnte andre legeme er festet til nevnte plate ved hjelp av en sammenloddende skjot som strekker seg langs hele kanten av platen.

5. • Fremgangsmåte ifolge ethvert av de forannevnte krav, karakterisert ved at nevnte bad av loddemiddel holdes på en temperatur på mellom 20 og 100°C (fortrinnsvis mellom 40 og 50°C) over smeltetemperaturen for det loddemiddel som brukes i badet.

6. Fremgangsmåte ifolge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at loddemidlet i nevnte bad er en bly/tinn-legering som eventuelt kan inneholde vismut.

7« Fremgangsmåte ifolge krav 6, karakterisert ved at nevnte loddemiddel inneholder mellom 60 og 35 vektsprosent bly.

8. Fremgangsmåte ifolge krav 6 eller 7, karaktri-s e r t ved at nevnte loddemiddel inneholder minst 15 vektsprosent tinn og maksimalt 40 vektsprosent vismut.

9« Fremgangsmåte ifolge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at et flussmiddel påfdres et eller flere av de sammenskjotende områder for enheten dyppes i loddemidlet.

10. Fremgangsmåte ifolge ethvert av de foregående krav, • -. karakterisert ved at minst et legeme er overflatebelagt med loddemiddel i det minste over det området som skal skjotes til det andre legeme, for hele enheten dyppes i nevnte bad av smeltet loddemiddel.

11. Fremgangsmåte ifolge krav 10, karakterisert v e d at nevnte loddemiddelbelegg påfores ved å bruke en-lodde-middellegering av samme sammensetning som loddemidlet i nevnte bad.

12. Fremgangsmåte ifolge ethvert av de foregående krav, hvor nevnte forste vitrose legeme er en plate, karakterisert ved at en eller flere av de nevnte andre legemer er et metallisk avstandsstykke ved hjelp av hvilket nevnte vitrose plate holdes i en viss avstand fra en annen plate.

13. Fremgangsmåte ifolge krav 12 for fremstilling av hule plateenheter som inbefatter en forste vitros plate og minst en annen plate holdt i en viss avstand ved hjelp av et eller flere metalliske avstandsstykker plasert mellom og loddet til metalliske eller metalliserte deler av suksessive par av plater,, karakterisert ved at hvert av nevnte avstandsstykker inbefatter et tverrstykke med en bredde som er storre enn dets tykkelse, slik at platene settes sammen med"avstandsstykkene mellom dem, slik at bredden på nevnte tverrstykke bestemmer avstanden mellom de enkelte plater, hvoretter de områder på nevnte plater som skal foyes sammen, dyppes i nevnte bad.

14. Fremgangsmåte ifolge krav 13, karakterisert ved at minst en av nevnte plater er fremstillet av vitrost materiale.

15. Fremgangsmåte ifolge ethvert av kravene 12 til 14, karakterisert ved at nevnte avstandsstykker er fremstillet fra en flat metallstripe.

16. Fremgangsmåte ifolge ethvert av kravene 12 til 15, karakterisert vedat nevnte avstandsstykker har minst en flenset del for sammenlodding face-en-face til nevnte plate.

17» Fremgangsmåte ifolge ethvert av kravene 12 til 16, karakterisert ved at enheten inbefatter minst et avstandsstykke fremstillet av en Invar-legering.

18. Fremgangsmåte ifolge ethvert av kravene 12 til 16, karakterisert ved at enheten inbefatter minst et avstandsstykke fremstillet-av en Kovar-legering.

19. Fremgangsmåte ifolge ethvert av kravene 1 til 16, karakterisert ved - at en eller flere av de vitrose legemer er oppvarmet for neddypning i nevnte bad av smeltet loddemiddel.

20. Fremgangsmåte ifolge ethvert av kravene 12 til 19, karakterisert ved at avstandsstykkene er gitt et metallisk belegg av en sammensetning som er forskjellig fra avstandsstykkets'.

21. Fremgangsmåte ifolge krav 20, karakterisert ved at avstandsstykket er gitt ett tinnbelegg.

22. Fremgangsmåte ifolge ethvert av kravene 1 til 11, karakterisert ved at nevnte andre legeme er en plate.

23. Fremgangsmåte ifolge krav 22, karakterisert ved at nevnte andre plate er en vitros plate.

24- Fremgangsmåte ifolge krav 23>karakterisert ved at nevnte forste plate er av sintret glass og .nevnte andre plate er av klart glass.

25- Fremgangsmåte ifolge krav 13 eller 22, karakterisert ved at en eller flere elektriske kretskomponenter er plasert mellom nevnte plater.

26. - Fremgangsmåte ifolge krav 25, karakterisert ved at en eller flere solenergioverforingsanordninger er plasert mellom nevnte plater.

27- Fremgangsmåte for sammenlodning av et forste, vitrost legeme til minst et metallisk eller metallisert legeme, karakterisert ved ' at dette dyppes i et bad av smeltet loddemiddel.

28. Enhet hvis enkelte deler er sammenloddet, karakterisert ved at sammenlodningen er utfort med en fremgangsmåte ifolge ethvert av de foregående krav.

29* Væskestromrettende enhet med definerte passasjer for væske eller gasstrommer, karakterisert ved at nevnte enhet består av en stabel av minst tre vitrose plater som er festet til mellomliggende metalliske avstandsstykker ved hjelp av sammenlodding, og hvor nevnte avstandsstykker definerer hulrom for gjennomstrdmning av gass eller væske mellom de plater som utgjor enheten.

30. Plate for innsetning i et blyvindu, karakterisert ved å bestå av et forste vitrost element og et annet klart vitrost element av i alt vesentlig samme stdrrelse og form som forste element, og hvor begge to har metalliserte kanter som loddes sammen.

31. Blyvindu, karakterisert ved å inbefatte minst en plate ifolge krav 30.

32. Solpanel bestående av en forste, vitros plate og minst en solenergioverforingsanordning, karakterisert ved at nevnte anordning er plasert mellom nevnte forste plate og en annen plate som er vitros eller metallisk,, og hvor metalliserte eller metalliske kanter på slike kanter er loddet sammen.