NO781821L - Sportsko, saerlig fotballsko. - Google Patents

Abstract

Sportsko, særlig f otbal.lsko .

Description

Fotballsko tjener det formål å gjøre det mulig for fotballspilleren å behandle ballen, dvs. føre den, passe den til med-spillerne og sende den i motpartens mål med størst mulig hastighet og treffsikkerhet. I forbindelse med skokonstruksjorten har oppfyllelsen av kravet om å muliggjøre et hardt og velrettet målskudd vært satt i forgrunnen fra skofabrikantenes side helt

fra begynnelsen, fordi menneskefoten, på grunn av sine mange ledd med derav følgende lettbevegelighet i alle retninger, egen-tlig ikke er egnet til dette fra naturens side. Ved slaget mot ballen kan nemlig forfoten, på grunn av sin bevegelighet, lett vike ut fra den påtenkte slagretning og fremfor alt bøye seg opp til 90° nedad fra sin opprinnelige stilling, slik at en stor del av slagenergien opptas gjennom deformeringen av foten og ballen, uten at ballen får en motsvarende høy hastighet. Det er innlysende, at på grunn av den eventulle utbøyning av foten i sideretning kan ballen få en annen retning ved slaget, enn det som var meningen. Det vil være kjent for enhver fotball-tilskuer at nettopp de tilsiktede målskudd, da ballen slåes hardt, ofte går langt forbi målet.

Med utgangspunkt i det ovennevnte er det et formål ved foreliggende oppfinnelse å frembringe en fotballsko som vil avstive fotballspillerens fot nedad i skuddøyeblikket, men uten at skoens nødvendige bøyelighet av hensyn.til fotens rullebeveg-else oppheves eller at skoens tyngde økes.

Ifølge oppfinnelsen er dette oppnådd ved at i det minste

en av de deler som danner skobunnen, dvs. yttersålen, bindesålen og eventuelt et forsterkningsinnlegg, i hvert fall i forsålesonen er fremstilt av et fjærende materiale, og er. hvelvet skallformet nedad på tvers av sålens lengderetning.

Det foreslåes således ifølge oppfinnelsen at hele skobunnen, eller en del av denne i det minste i forsålesonen, utstyres med en tversgående hvelving som tydelig rager ut over den tverrhvel-ving som eventuelt forefinnes på forhånd som følge av en viss lestavrunding. Hvelvingen kan f.eks. ha en høyde av 3 til 4 mm, eller mer, målt i forhold til angjeldende dels render. Oppfinnelsen er basert på den erkjennelse, at en konveks, nedadrettet hvelving av en skallformet del av et sterkt deformerbart materiale praktisk talt overhodet ikke vil hindre denne del i å bøyes oppad, men derimot gi en stor, nedadvirkende avstivningseffekt, slik at en bøying nedad bare er mulig etter at hvelvingen er inntrykket,

dvs. innknekket i oppadgående retning. På grunn av den iboende fjærelastisitet i det anvendte materiale vil det imidlertid i den inntrykte hvelving opptre en sterk motkraft som resulterer i at hvelvingen springer tilbake nedad straks den andre deformer-ihgskraft underskrider den kritiske verdi. Denne avstivningseffekt i en skallformet, hvelvet del utnyttes ifølge oppfinnelsen. Det har vist seg at uten at de vanlige såletykkelser for yttersålen eller for bindesålen overstiges, vil avstivningseffekten bare i bindesålen, i den skallformete versjon med den førnevnte hvelving, være så vidt stor at den gir en ganske betydelig under-støttelse i skuddfasen. I tilfelle av at sålen likevel utbøyes nedad, ved en slagkraft over en viss størrelse, vil den førnevnte tilbakespringing av hvelvingen til utgangsstillingen åpenbart utøve en innvirkning, i og med at den resulterer i en fremslyng-ningseffekt. Denne effekt som oppstår mens foten fremdeles befinner seg i berøring med ballen, vil bidra til ballakselerasjonen. Løpingen vil på den annen side ikke hindres av hvelvingen, fordi hvelvingen ikke i nevneverdig grad motvirker en oppadrettet bøy-ningsdeformering av fotsålen. Skobunnkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen vil følgelig kunne oppfylle de krav som hittil har vært betraktet som innbyrdes motstridende, nemlig å frembringe en fotballsko som har størst mulig stivhet, med henblikk på skuddfasen, men som samtidig er så myk som mulig, av hensyn til løpingen.

Ifølge oppfinnelsen har fotballskoen en utforming som mulig-gjør en merkbar reduksjon av skoens vekt. Da skoens nødvendige stivhet for ballskuddet er oppnådd som følge av skallformen hos skobunnen eller en av delene, og ikke på grunn av tykke tverrsnitt, vil det ved hensiktsmessig valg av materiale for den skodel som er utstyrt med hvelvingen, kunne spares vekt ved alle øvrige deler av skoen. Oppfinnelsen har således gjort det mulig for første gang å fremstille en fotballsko med en vekt av mindre enn 300 g, eller nærmere bestemt ned mot 2 50 g, uten forringet styrke og med forbedret funksjonsevne.

Oppfinnelsen er videre forbundet med følgende fordeler:

Som følge av at foten i skuddøyeblikket er vesentlig bedre avstivet nedad enn tidligere, vil det også oppnås en større treffsikkerhet. Foten kan nemlig fullt ut bibeholde den slagretning som spilleren ønsker, og derved føre ballen i denne retning helt til det siste moment av ballberøringen. Dette vil gjøre seg merk^bart, ikke bare ved skudd på mål, men også ved pasning. Videre har det vist seg at den hvelving som hovedsakelig er utformet i forsålen, danner et slags leie for foten, og dette resulterer i at fotballspilleren får en sikrere ståstilling. Den velkjente, brennende følelse på utsiden av vristen, som oppstår ved harde slag på ballen, og som åpenbart skyldes den plutselige tøyning av huden på fotryggen under utbøyningen av foten, vil heller ikke forekomme mer. I og med bortfallet av den ekstreme fotdeformering ved et hardt ballstøt, vil selvsagt de forstrekninger som ofte forekommer i forbindelse med denne, også unngås.

I en annen, foretrukket versjon av oppfinnelsen omfatter den skallformet hvelvete del av skobunnen i forsålesonen også en hvelving som strekker seg i sålens lengderetning. Forsålen kan f.eks.

i dette tilfelle være utstyrt med en oval, nedadrettet hvelving som, dersom den er utformet i bindesålen, med fordel kan kom-penseres gjennom en motsvarende fortykkelse av den innleggssåle som består av skumstoff, for å oppnå en mykere polstring.

Det er av betydning for det tilstrebete resultat at den del som omfatter hvelvingen, i det minste delvis er fremstilt av et fjærelastisk materiale, f.eks. plast. Et egnet materiale av denne art er hardpolyamid som også fra tidligere anvendes i yttersåler. for sportsko. Hvis hvelvingen utelukkende er anordnet i bindesålen, er det nødvendig at det, i en første, prinsipiell versjon av oppfinnelsen, avvikes fra de vanlig benyttede bindesålematerialer som bare tilvirkes med henblikk på tilfredsstillende styrke og evne til å oppta fuktighet, til fordel for et fjærelastisk materiale, i hvert fall i hvelvingsonen. En bindesåle for anvendelse innenfor rammen av oppfinnelsen kan følgelig bestå av et hvelvet forparti av polyamid og et helparti av kon-vensjonelt fibermateriale, hvor begge partier har den vanlige tykkelse av ca. 2 mm.

Det er innlysende at det ved fotballskoen ifølge oppfinnelsen, på samme måte som hittil vanlig, kan være anordnet lokale såle-fortykkelser på yttersålen, for opptakelse av trykket fra knottene, uten ugunstig innvirkning på o<p>pfinnelsens tilsiktede resultat. Dersom yttersålen danner den hvelvete del av skobunnen, vil dette resultere i en viss skråstilling av knottene i forsåledelen, og eventuelt også i helpartiet, og dette kan ha direkte gunstig virkning når fotballspilleren stiger i sideretning.

Den tilstrebete, fordelaktige virkning kan imidlertid oppnås fullt ut ved anvendelse av de vanlige bindesålematerialer dersom det, i overensstemmelse med en andre, foretrukket grunnversjon av oppfinnelsen, er anordnet strimmelformete mellomlag mellom den hvelvete del og den underliggende del av skobunnen langs delenes motsatt beliggende siderandsoner.

Dersom f.eks. bindesålen er den del som er utstyrt med den nedadrettete, skallformete uthvelving, da er det, mellom bindesålen og den underliggende yttersåle og tilnærmelsesvis parallelt med den indre og ytre sålerand, anordnet strimmelformete mellomlag som bevirker eller opprettholder en, eventuelt preformet, uthvelving av bindesålen i nedadgående retning mot yttersålen.

Disse sideliggende mellomlag forhindrer at bindesålen blir flat-trådt under bruk, selv om sålen er fremstilt av de vanlige bindesålematerialer som i hovedsak består av fuktighetsabsorberende fiber- eller presstoffer.

En annen fordel ved denne utførelsesform er at det f.eks.

er mulig å bestemme dybden av uthvelvingen på den hvelvete del ved anvendelse av mellomlag av motsvarende tykkelse, umiddelbart ved fremstillingen av sportskoen. Ved anvendelse av mellomlag av forskjellig tykkelse ved den hvelvete dels motsatt beliggende siderender, kan dessuten det fotleie som dannes av den hvelvete del, formes individuelt.

Oppfinnelsens tilsiktede virkning vil også kunne oppnås, dersom de strimmelformete mellomlag består av samme eller liknende materiale som den angjeldende, hvelvete del, som i seg selv ikke er formbestandig. I dette øyemed kan det imidlertid med særlig fordel benyttes fjærelastiske materialer som bevirker at selve de strimmelformete mellomlag blir formbestandig, og hardpolyamid eller et a'v de vanlige sålematerialer er f. eks. egnet for dette formål. Bredden av de strimmelformete mellomlag er variabel og avhenger av uthvelvingens ønskete dybde. Ved en total uthvelvingsdybde av 5 mm, målt fra rendene av den hvelvete del, har det vist seg hensiktsmessig å benytte en strimmelbredde av

2 til 2,5 cm.

Ifølge en tredje grunnversjon av oppfinnelsen kan i det minste en av de deler, nemlig yttersåle, bindsåle og eventuelt et innlegg, som danner skobunnen, bestå av et fjærelastisk materiale, i hvert fall i forsålesonen, og være utstyrt med en eller flere, nedadragende rifler som forløper i sålens lengderetning.

De rifler som er anordnet ved denne utførelsesform, danner på undersiden av den angjeldende skobunndel en lokal,, smal og langstrakt uthvelving som motsvarer en rille på oversiden av samme del. I riflesonen har følgelig skobunndelen ingen lokal fortykkelse som kunne forhindre at den ønskete effekt ble oppnådd, men derimot stort sett uforandret veggtykkelse, idet materialet i skobunndelen er utpresset eller utformet nedad. Graden av den oppnådde avstivningsvirkning bestemmes av antallet og dybden av riflene, og det kan f.eks. ved et antall av tre rifler i en polyamidyttersåle av tykkelse ca. 1,5 mm, ved en riflebredde av ca. 8 mm og en rifledybde av ca. 1,5 til 2 mm allerede konstateres en meget tydelig avstivningsvirkning. For å unngå at den ønskete virkning av rillene blir hemmet, må det påsees at rullestrukturen som motsvarer riflene og som er anordnet på oversiden av den skodel som er utstyrt med riflene, ikke fylles av lim eller innsprøytet plastmateriale. For at riflene skal kunne fungere på ønsket måte, er det nemlig nødvendig at rifle-kantene kan "arbeide" i en viss om enn liten utstrekning på

tvers av sålens lengderetning.

Riflene kan med fordel anordnes i sportskoens yttersåle. Derved oppnås en ytterligere og vesentlig fordel, idet yttersålens holderinnsatser for utskiftbare knotter eller liknende kan plas-seres i riflenes område, og de vil derved kreve vesentlig mindre plass enn tidligere, rettvinklet mot skobunnen, foruten at de ikke lenger behøver å trenge gjennom bindesålen. Riflen som er utvidet i bredde og eventuelt noe øket i dybde nedad ved plasserings-stedet for holderinnsatsen vil tvert imot danne et rom hvori holderinnsatsen er innleiret i yttersålen.

Videre er det også mulig å kombinere utformingen av- rifler

i en del av skobunnen med de tidligere beskrevne første og andre utførelsesformer på den måte, at den gjennomgående, skallformete hvelving anordnes på den skobunndel hvor riflene er plassert.

Utførelseseksempler av oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etterfølgende i forbindelse med de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk lengdesnitt gjennom bunnen av en fotballsko ifølge en første grunnversjon av oppfinnelsen. Fig. 2 viser et planriss av bindesålen i fotballskoen ifølge fig. 1. Fig. 3 viser i forstørret målestokk et snitt, langs linjen III-III, gjennom bindesålen ifølge fig. 2. Fig. 4 viser i tilnærmelsesvis samme målestokk som fig. 3 et snitt, langs linjen IV-IV, gjennom bindesålen ifølge fig. 2. Fig. 5 viser et undre planriss av en bindesåle ifølge en andre grunnversjon av oppfinnelsen. Fig. 6 viser et tverrsnitt langs linjen VI-VI i fig. 5. Fig. 7 viser et undre planriss av yttersålen i en tredje grunnversjon av en sportsko ifølge oppfinnelsen, som er utstyrt med rifler. Fig. 8 viser et sideriss av yttersålen ifølge fig. 7, hvor skoskaftet er antydet ved strekete linjer. Fig. 9 viser et tverrsnitt langs linjen IX-IX av ytter*--sålen ifølge fig. 7. Fig. 10 viser et lengdesnitt langs linjen X-X av ytter<-sålen ifølge fig. 7. Skobunnen, generelt betegnet med 1, av fotballskoen ifølge fig. 1 består på kjent måte av en yttersåle 2 og en bindesåle 3 (vist i snitt ved en tykk linje). Undersiden av yttersålen 2 er utstyrt med utskiftbare knotter 4 som er antydet ved strekete linjer og som er fastgjort på ikke viste, lokale fortykkelser 1 yttersålen 2, for å fordele trykket fra knottene. Yttersålen 2 er på vanlig måte fremstilt av hardpolyamid, har en tykkelse av ca. 2 mm og er direkte påført fotballskoens ferdigsvikkete skaft ved anvendelse av sprøytestøpemetoden. Yttersålen kan bestå av et mykere materiale enn bindesålen 3.

Bindesålen 3 er to-delt, slik det fremgår av fig. 2. Helpartiet 3' består som vanlig av et fuktighetsabsorberende fibermateriale som handelsføres i form av plane stykker. Forpartiet 3<1>' med innbefatning av gelenken består av liknende materiale som yttersålen 2, dvs. av hardpolyamid, og er gjennom en avfaset sone 5 flateforbundet med helpartiet 3.

Fotballskoskaftets 6 svikkelegg ligger mellom yttersålen

2 og bindesålen 3, og det mellomrom som derved oppstår i sålemidten, er på kjent måte utfylt med dempningsmateriale, såsom kork eller skumstoff.

Som det særlig fremgår av fig. 3 og 4 omfatter bindesålens 3 forsåleparti en nedad konveks uthvelving 7 som er krummet både i sålens lengderetning og tverretning. I det viste eksempel strekker hvelvingen 7 seg i sålens lengderetning fra den forreste bindesålerand og nesten til forbindelsessonen 5 i gelenken, og 1 sålens tverretning over det meste av partiet mellom sålens siderender, idet det imidlertid gjenstår plane randsoner 8. Hvelvingen 7 har en maksimal dybde av f.eks. 3 til 4 mm. Den hvelvete del 3'' av bindesålen har en tykkelse av eksempelvis 2 mm.

Med unntakelse av svikkeranden kan hele undersiden av bindesålen 3 være flateforbundet med yttersålen 2, slik det gir seg selv dersom yttersålen påsprøytes. Bindesålen 3 kan imidlertid også flateforbindes, f.eks. ved liming, med yttersiden 2 bare i en randsone som er noe større enn den sone hvori bindesålen 3

er fastlimt til svikkelegget. Skobunnen vil derved ikke danne en enhet i sonen for hvelvingen 7, men bestå av en lagoppbyg-ning av bindesåle og yttersåle, som begunstiger det innlednings-vis omtalte, særegne bøyemønster for bindesålen 3. I helpartiet 3' er bindesålen 3 på vanlig måte forbundet med yttersålen 3

over hele flaten.

Det fremgår av fig. 1 at bindesålen 3 ligger an mot overr siden av yttersålen 2 i midten av det hvelvete parti 3<11>. I dette parti er det derfor unødvendig med et mellomlag av dempningsmateriale, f.eks. skumstoff. Dempningsmaterialet er imidlertid anordnet tilnærmelsesvis ringformet om nevnte parti. Videre bør det ovenfra innføres fuktighetsabsorberende polstringsmateriale, f.eks. skumstoff, i hvelvingen 7 i bindesålen 3. Dette polstringsmateriale kan med fordel limes eller sprøytes direkte på bindesålen 3, slik at det forbindes med bindesålen til en enhet. I fig. 1 er polstringsmaterialet antydet ved prikker. På grunn av sin ubetydelige stivhet vil polstringsmaterialet ikke inn-virke på bindesålens 3 ønskete bøyemønster.

I det eksempel som er beskrevet i det ovenstående, er bindesålen 3 vist som den hvelvete del av skobunnen. Det er imidlertid innlysende at også yttersålen 2, i tillegg til eller istedenfor bindesålen 3, kan være utstyrt med hvelvingen 7. Videre er det tenkbart å innføre et innlegg med samme hvelving i skobunnen 1, for å oppnå den ønskete avstivningseffekt. Dette innlegg kan bestå av metall eller plast, og kan være anordnet eksempelvis i form av et meget tynnvegget stålskall. Innlegget kan også være løsgjørbart festet til skoen, f.eks. innvendig i skoen eller på gangsiden. Derved kan innlegget endog være utformet slik, at det selv kan fastgjøres ved hjelp av fotballskoens knotter, dersom det er anordnet i form av en såleplate som er utstyrt med huller. Noen av hullene kan bestå av langhull som strekker seg i sålens lengderetning og som under løp vil tillate at knottenes skrubolter gjennomfører en begrenset bevegelse i forhold til hullene, som ved motsvarende avstandsdimensjonering av langhullene blir stoppet ved sålens utbøyning nedad.

Den bindesåle 3 0 som er vist i et undre planriss i fig. 5, består i hovedsak av et vanlig bindesålemateriale, f.eks. et fuktighetsabsorberende pressfiberstoff. Ét strimmelformet mellomlag 32 av elastisk deformerbar hardpolyamid, som er fastlimt til undersiden av bindesålen 3 0 i den motsvarende randsone, strekker seg i det nærmeste over hele randsonen av bindesålen 30, med unntakelse av et avbrudd 31 i gelenken på sålens innerside. Mellomlaget 32 strekker seg nøyaktig til bindesålens 30 ytterrand, dvs. inngår i denne rand, og har en bredde av ca. 2,5 cm (ved skostørrelse 7).

Snittet i fig. 6 viser et tverrsnitt såvel av bindesålen

3 0 som av de tilgrensende deler, som danner skobunnen i en bare skjematisk antydet sportsko. Disse tilgrensende deler består av en yttersåle 20 av et fjærelastisk, deformerbart yttersåle-materiale, samt et skumstoffsjikt 29 av et relativt hardt, seig^elastisk plastskum, som er anbrakt over bindesålen 30 og kan være fast forbundet med bindesålen 30. Sportskoens skaft er betegnet med 26.

Det fremgår videre av fig. 6 at tverrsnittet av det strimmelformete mellomlag 32 har en slik, flat trekantform, at mellomlaget 3 2 løper tynt og kantløst ut mot undersiden av bindesålen 30. Videre viser figuren at i innmontert tilstand, hvor bindesålen 30 ved sin underside eller ved undersiden av det strimmelformete mellomlag 3 2 er forbundet med den tilgrensende yttersåle 20, omfatter bindesålen 3 0 en nedadrettet uthvelving 37 som kan være opprettet ved preforming av bindesålen 30, men som i alle tilfeller vil dannes på grunn av mellomlagene 32, ved sammen-føyningen med de øvrige deler av skobunnen. Da mellomlaget 3 2 også avtar i tykkelse i retning av pilen 33, fra skospissen mot sålemidten, får uthvelvingen 34 en flat kalottform.

Ca. 3 cm bak skospissen er det i mellomlaget 3 2 anordnet innsnitt 34 som strekker seg gjennom mellomlaget 3 2 tilnærmelsesvis på tvers av sålens lengderetning og danner svakhetssoner.

Et annet innsnitt 35 som forløper i sålens lengderetning, befinner seg i skospissen. Svakhetssonene som dannes av innsnittene 34, har som oppgave å motvirke en "nebbeffekt" i skobunnen, som oppstår på grunn av uthvelvingen 37. Svakhetssonen som dannes av innsnittet 35, forhindrer at skobunnen tverravstives i skospissområdet i mer enn ønsket grad.

I det viste eksempel har mellomlaget 3 2 en tykkelse ved ytterranden av ca. 2 til 2,5 mm.

Ved modifisering av det viste utførelseseksempel er det innenfor oppfinnelsens ramme også mulig, istedenfor det gjennomgående mellomlag 32, å anordne mellomlag bare ved de to, motsatt beliggende, langsgående render av forsålen, som antydet ved strekete linjer 36 i fig. 5. Også i dette tilfelle vil det dannes en viss, kalottformet og nedadrettet uthvelving 37 i bindesålen 30, dersom mellomlagene, slik som vist, strekker seg så vidt langt fremad at de, idet de følger bindesåleranden, får en viss krumning. Spesielle forholdsregler for å svekke bindesålen ved skospissen er unødvendig i dette tilfelle. Det vil imidlertid være hensiktsmessig at det mellomrom som oppstår i skospissområdet, som følge av det manglende mellomlag, fylles med andre materialer som ikke influerer på bindesålens stivhet.

Mellomlaget 3 2 kan videre tenkes utført med varierende tykkelse, slik at det f.eks. er forhøyet langs bindesålens 30 ytterrander. Det vil derved dannes et utpreget forleie som gir foten en viss stilling innad. På grunn av formen av mellomlaget 32 vil dette fotleie også i' helpartiet strekke seg til ytterranden .

Den yttersåle 41 for en fotballsko, som er vist i fig. 7, består på vanlig måte av hardpolyamid. Den er i forsåleområdet utstyrt med tre rifler 4 2 som i sålens lengderetning forløper tilnærmelsesvis parallelt med hverandre, eller bare i liten grad divergerer mot helen. Den midterste av de tre rifler strekker seg lengst bakut og ender omtrent i sålens gelenkparti, mens de to ytterrigler 4 2 som forbinder forankringspunktene for de utskiftbare knotter 4 3 med hverandre, strekker seg så vidt ut over disse. Riflene 42 har en bredde, målt ved yttersålens underside, av ca. 8 mm og en dybde av ca. 1,5 til 2 mm. Rifletverrsnittet er bueformet (jfr. fig. 9).

I partiet ved knottene 43 er det i yttersålen 41 innmontert holderinnsatser 44, eksempelvis av metall, som er kjent i og for seg og som omfatter en gjengehylse hvori gjengetappene på knottene 43 innskrues. Som det fremgår av fig. 9 og 10, er disse holderinnsatser 44 innleiret i yttersålen 41 ved forankringspunktene for knottene 43 i området for ytterriflene 42, idet dybden og bredden av riflene 4 2 er lokalt øket på dette sted (ved 45). Men da riflene 42 selv danner et tilgjengelig rom for

.opptakelse av holderinnsatsene 44 på oversiden av yttersålen 41, er denne ytterligere utdypning av riflene 42 på dette sted ganske

ubetydelig og vil knapt nok være synlig på undersiden av sålen 41. I forankringssonene 45 for holderinnsatsene 44 er den angjeldende rifle 42 utfylt av plastmaterialet i yttersålen 41. Forankringssonene 45 hvori støtteflåtene på holderinnsatsene 44 er under-støttet, vil således på kjent måte fordele trykket fra knottene. Det er ikke nødvendig at holderinnsatsene 44 gjennomtrenger sportskoens ikke viste bindesåle.

Yttersålen 41 som er vist i figurene, blir på kjent måte fastlimt til skoskaftet 46 som er svikket på bindesålen, og det må derved påses at de riller som er dannet av riflene 42, på oversiden av yttersålen, ikke fylles av klebestoff. Det vil nemlig medføre at riflenes 42 evne til å fungere på ønsket måte blir nedsatt i noen grad.Istedenfor den nevnte sammenliming kan imidlertid det parti hvori riflene 4 2 er anordnet og som er vist ved strekete linjer i fig. 7, bestå av en separat innsatsdel som innlegges i sprøytestøpeverktøyet og omsprøytes med ytter-sålemateriale, slik at det fastgjøres til skoskaftet.

Ved modifisering av utformingen i det viste utførelses-eksempel, hvor riflene 42 er anordnet i yttersålen 41, er det mulig å plassere riflene 42 i en annen del av skobunnen. Dette kan gjøres f.eks. ved knastsko, hvor yttersålen, istedenfor utskiftbare knotter, er utstyrt med et relativt stort antall integrerende påstøpte gripeelementer (knaster). For at den forventede såleavstivning som skyldes knastene, ikke skal inn-virke på ugunstig måte, blir knastsåler vanligvis fremstilt av et lite fjærelastisk men mykt deformerbart plastmateriale som er mindre egnet for oppfinnelsens formål. Knastenes tette plas-sering gir dessuten liten plass for utforming av rifler. Det vil i dette tilfelle være fordelaktig at i det minste forsålepartiet av bindesålen er fremstilt av det fjærelastiske materiale hvori riflene er utformet, eller at det innvendig i skobunnen, under eller over bindesålen, er anordnet et innlegg som er utformet i overensstemmelse med oppfinnelsen.

Claims (11)

1. Sportsko, karakterisert ved at i det minste en av de deler, dvs. yttersålen (2), bindesålen (3) og eventuelt et forsterkningsinnlegg, som danner skobunnen (1),

   består av et fjærelastisk materiale, i hvert fall i forsålepartiet, og i det minste lokalt er hvelvet skallformet nedad på tvers av sålens lengderetning.
2. 2. Sportsko i samsvar med krav 1, karakterisert ved at forsålepartiet av den skallformet hvelvete del omfatter en hvelving som forløper i sålens lengderetning, slik at det totalt dannes en kalottformet hvelving (7) som tilnærmelsesvis strekker seg over sålens bredde.
3. 3. Sportsko i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at bindesålens (3) forsåleparti (3 <1> ') helt til gelenken består av et fjærelastisk plastmateriale, f.eks.

   polyamid, og er hvelvet i dette parti, mens bindesålens helparti (3 <1> ) består av et vanlig bindesålemateriale.
4. 4. Sportsko i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at det er anordnet strimmelformete, harde mellomlegg (32) langs delenes motsatt beliggende siderandsoner, mellom den hvelvete del og den underliggende del av skobunnen.
5. 5. Sportsko i samsvar med krav 4, karakterisert ved at det strimmelformete mellomlegg, eller mellomleggene,

   er forbundet med eller utformet i ett med den hvelvete del og/eller den underliggende del av skobunnen.
6. 6. Sportsko i samsvar med krav 4 eller 5, karakterisert ved at de strimmelformete mellomlegg (3 2) avtar i tykkelse fra ytterranden og avtynnes mot sålemidten.
7. 7. Sportsko i samsvar med krav 1, karakterisert ved at i det minste en av de deler, dvs., yttersålen, bindesålen og eventuelt et innlegg, som danner skobunnen, består av et fjærelastisk materiale, i hvert fall i forsålepartiet, og er utstyrt med en eller flere nedadragende rifler 4 2 som forløper i sålens lengderetning.
8. 8. Sportsko i samsvar med krav 2 og 7, karakterisert ved at den del som omfatter riflene (42) , dess^ -uten er skallformet hvelvet i sålens lengderetning og/eller tverretning.
9. 9. Sportsko i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hvelvingen er anordnet i yttersålen og i bindesålen.
10. 10. Plateformet tilleggsdel for anvendelse i forbindelse med en fotballsko, karakterisert ved '.at tilleggs-delen kan fastgjøres til undersiden av i det minste forsålen av fotballskoen, og er fremstilt av et elastisk deformerbart materiale og omfatter en hvelving som i det minste er krummet i sålens tverretning.
11. 11. Tilleggsdel i samsvar med krav 10, karakterisert ved at den er utstyrt med festéhull i form av langhull, og kan fastgjøres til fotballskoens yttersåle ved hjelp av knottene.