NO781682L - Verktoey for haandtering av boreutstyr - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et brønnverktøy for montering og/eller opphenting av brønnutstyr i en brønn. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et monterings- og/eller opphentings-verktøy som omfatter en kombinasjon av en driftsseksjon for montering og/eller opphenting av brønnutstyr, en betjeningsseksjon for styring av driftsseksjonen og en innrettingsseksjon for dreieinnstilling av driftsseksjonen i en brønnrørstreng.

Det er kjent flere verktøy for montering og/eller opphenting av brønnutstyr fra sidelommekammeret på en sidelommeseksjon (side pocket mandrel) (f.eks. som beskrevet i US-patentskrift nr.

4 002 203, 3 899 025, 3 876 001, 3 837 398, 3 827 490 og 3 799 259

samt US-patentfremstilling serienr. 490 557). Slike verktøy omfatter generelt en driftsseksjon, en betjeningsseksjon og en inn-rettingsseks jon . Driftsseksjonen befinner seg normalt i en klar-posisjon. Den vil ved betjening innta en monterings- og/eller opphentingsposisjon. Verktøyets betjeningsseksjon styrer drivkraft-overføringen til driftsseksjonen. Innrettingsseksjonen bevirker at driftsseksjonen dreies i stilling, innen den betjenes.

Verktøyets driftsseksjon omfatter generelt en arm. Ved betjening av verktøyet kan armen fastlåses i sin driftsstilling (se US-patentskrift nr. 3 876 001 og 3 837 398 samt US-patentfremstilling serienr. 490 557). Selv om armen på de verktøy som er beskrevet i ovennevnte patentskrift nr. 3 837 398 og patentfremstilling serienr. 490 557, deretter kan tilbakeføres til en stilling i flukt med verktøyhuset, er armen på disse verktøy i stand til å gjeninnta sin driftsstilling. Armen vil derved forhindre bevegelse av verktøyet i den ene av to retninger gjennom rørstréngen. Bevegelse i denne ene retning blir forhindret, fordi armen ved å gjeninnta sin driftsstilling vil henge seg opp på møtende hindringer i brønnrøret. Verktøyet kan bare beveges i den annen retning, for opphenting.

Utskifting av overslagsverktøy (kickover tools) av eksisterende type kan være temmelig komplisert. Flere bruddtapper må erstattes, og komponenter av verktøyet bringes nøyaktig i stilling. Utskiftingen kan nødvendiggjøre andvendelse av tilleggsutstyr og kan medføre driftsforsinkelse og utgifter. Iled den eksisterende teknikk vil det dessuten tapes bruddmateriale i brønnen. Tapt bruddmateriale kan medføre komplikasjoner i forbindelse med ned-føring og drift av andre brønnverktøy.

Innrettingen av monterings- og/eller opphentingsverktøy i

en brønnrørstreng kan iblant være vanskelig. Ved de verktøy som er omtalt i US-patentskrift nr. 4 002 203, 3 827 490, 3 876 001

og 3 837 398 samt patentfremstilling serienr. 490 557 er såvel sentreringen av innrettingsseksjonen i rørstrengen som lokaliseringen av innrettingsstyreflaten basert på anvendelsen av en enkelt kile. Dersom sentreringsfunksjonen ikke først kommer til utførelse, kan kilen bli ute av stand til å plasseres i anlegg mot innrettingsstyreflaten. Dette kan følgelig resultere i en unøyaktig plassering av verktøyet i rørstrengen.

Innrettingsseksjonen for det verktøy som er beskrevet i US-patentskrift nr. 3 797 259 omfatter et par langsgående styrevinger. Styrevingene tjener for sentrering av innrettingsseksjonen i rør-strengen. Den ene av styrevingene er i tillegg utstyrt med et kamparti som kan bringes i anlegg mot innrettingsstyreflaten. Kam-partiet kan ikke beveges uavhengig av den tilhørende styrevinge.

US-patentskrift nr. 3 899 025 og 3 378 080 omhandler brønn-verktøy som drives ved trykktilførsel til brønnvæsker som omgir verktøyet. Intet av de beskrevne verktøy omfatter hydrauliske midler som kan bringes i funksjon under innvirkning av relativ bevegelse av verktøykomponenter, for utvikling av en verktøydriv-kraft.

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å frembringe

et verktøy for montering og/eller opphenting av brønnutstyr, med en svingarm som kan beveges mellom en klar-stilling og en driftsstilling, hvor et parti av svingarmen kan trekkes fullstendig tilbake etter at denønskede driftsprosess er gjennomført, slik at verktøyet deretter kan beveges i to retninger gjennom brønn-rørstrengen.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å frembringe en hydraulisk styreanordning for et brønnverktøy som ved overføring av en forut-valgt kraft til den hydraulisk styrte verktøyseksjon, styrer en driftsverktøyseksjon.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å frembringe en innrettingsseksjon for et verktøy,som er selvsentrerende i brønnrøret, og som omfatter en uavhengig innrettingskile for lokalisering av en innrettings-føringsflate i brønnrøret.

Ovennevnte og andre formål og fortrinn ved oppfinnelsen vil vil fremgå av den detaljerte beskrivelse, tegningene og de etter-følgende patentkrav.,

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende i forbindelse med de medfølgende tegninger som viser et utførelseseksem-pel hvor like deler er betegnet med samme henvisningstall og hvori: Fig. 1 viser et skjematisk riss av en brønninstallasjon, hvor brønnverktøyet ifølge oppfinnelsen kan finne anvendelse, Fig. 2 viser et skjematisk riss hvor brønnverktøyet ifølge oppfinnelsen er innkoplet i et verktøytog, Fig. 3 viser et vertikalsnitt av sidelommeseksjonen i brønnen i kombinasjon med et sideriss av verktøyet ifølge oppfinnelsen, hvor verktøykomponentene befinner seg i passiv stilling, Fig. 4 viser et riss i likhet med fig. 3 hvor verktøyet befinner seg i utsvunget stillling, Fig. 5 viser et riss, i likhet med fig. 3 og 4 hvor et utstyr monteres i brønnen ved hjelp av verktøyet, Fig. 6 viser et riss i likhet med fig. 3, 4 og 5, hvor verk-tøyet er frigjort fra det monterte utstyr, Fig. 7A, 7B og ,7C viser innbyrdes påfølgende sideriss, del-vis i snitt, av et brønnverktøy som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen, Fig. 8 viser et tverrsnitt av driftsseksjonen i brønnverk-tøyet ifølge fig. 7A-7D, hvor seksjonen befinner seg i driftsstilling, Fig. 9 viser et sideriss av driftsseksjonen, hvor seksjonen befinner seg i passiv stilling,

Fig. 10 viser et snitt langs linjen 10^-10 i fig. 8,

Fig. 11, 12 og 13 viser vertikalsnitt som illustrerer forskjellige posisjoner av brønnverktøyets betjeningsseksjon.

En brønninstallasjon hvori brønnverktøyet ifølge foreliggende oppfinnelse er egnet for anvendelse, er vist i fig. 1. Brønnveggen er utforet med et foringsrør 20. En produksjonsrørstreng 22 strekker seg gjennom foringsrøret 20. Væskestrømmen gjennom brønnen kan avgrenses til det ringformede rom 24 mellom foringsrøret 20 og produksjonsrørstrengen 22 og til den gjennomgående kanal 26 i rørstrengen 22.

En rørseksjori 28 utgjør en del av rørstrengen 22. Væske-overføringen mellom det ringformede rom 24 og kanalen 26 foregår gjennom rørseksjonen 28. Rørseksjonen 28 er tilpasset for opptakelse av en anordning for regulering av væskestrømmen mellom røret og det ringformede rom. Den viste rørseksjon 28 benevnes vanligvis som sidelommeseksjon (side pocket mahdrel}.Sidelommeseksjonen 28 omfatter en langsgående kanal 30 som forløper i flukt med den gjennomgående kanal 26 i rørstrengen 22. Rørseksjonen 28 omfatter videre en sideavgrening 32 med et sidelommekammer 34

for opptakelse av anordningen for regulering av væskestrømmen.

For samvirkning med et håndteringsverkøty under montering av en sirkulasjonsregulator i sidelommekammeret 34, og opphenting av denne, er sidelommeseksjonen.'28 utstyrt med en nedad.rettet aktiviseringsskulder 36 som er beliggende over sideavgreningen 32, samt en innrettingshylse 38 som er plassert under håndteringsverktøyets ledd- og driftssone, umiddelbart ved sidelommekammeret 34.

Aktiviseringsskulderen 36 og innrettingshylsen 38 er fortrinnsvis slik dimensjonert at-de ikke vil vanskeliggjøre forbiføringen av brønnverktøy gjennom kanalen 26 i rørstrengen 22. Både aktiviseringsskulderen 36 og innrettingshylsen 38 befinner seg for-trinnsvisutenfor den frie kanal 26 gjennom rørstrengen 22. Den innerste del av aktiviseringsskulderen 36 rager så vidt inn i rørstrengens 22 prosjekterte kanal 26 (ved en nominell rørdiameter av eksempelvis 50,8 mm har aktiviseringsskulderen 36 en innerdia-meter av 47,6 mm. En slik diameter er tilstrekkelig til at samtlige verktøy som normalt benyttes i brønner som er utstyrt med rør av 50,8 mm nominell diameter, vil kunne passere). Fortrinnsvis vil imidlertid innrettingshylsen 38 ikke strekke seg radialt innad i den,frie kanal 26., De innerst fremskytende flatepartier av innrettingshylsen 38 forløper med andre ord fortrinnsvis i flukt med den gjennomgående kanal 26 i rørstrengen 22, og har samme diameter som kanalen. Brønnverktøy som ikke innbefatter komponenter som er ut-formet for å oppsøke og ekspandere i soner utenfor den frie kanal, kan således passere gjennom aktiviseringsskulderen 36 og innrettingshylsen 38.

Verktøyene føres gjennom rørstrengen 22 for å plassere og forankre en sirkulasjonsregulator i sidelommekammeret 34 og for å tilbakehente en sirkulasjonsregulator fra sidelommekammeret 34.

Den viste brønninstallasjon er utstyrt for nedpumpingsbetjening gjennom strømningsledningen (through-the-flow-line pump down service). En strømingsledning 40 strekker seg langs havbunnen 42 fra en sent-ral betjeningsstasjon (ikke vist) til brønnhodet 44. Strømledningen danner en bukt 4 0a umiddelbart foran brønnhodet 40, hvorigjennom verktøyene kan innføres i den nedadragende rørstreng 22.

Verktøyene må passere strømningsledningsbukten 4 0a innen de innføres i rørstrengen 22. Seksjoner av et verktøytog er av den grunn sammenføyd ved leddskjøter, og lengden av den enkelte verk-tøyseksjon er begrenset. Et verktøytog er vist i fig. 2.- Verktøy-toget omfatter atskilte bevegelsesmidler 46 og et verktøy 48. De atskilte bevegelsesmidler 46 ligger an mot innerveggen av strømnings-ledningen 40 og rørstrengen:22, Qg føres gjennom disse under påvirkning av pumpede væsker. Verktøyet 48 kommer til anvendelse ved montering av et utstyr, f.eks. en strømningsregulator, i sidelomme-seks jonen 28 eller ved opphenting av utstyret fra denne. Komponenter med en dimensjon i langsgående retning som overstiger bredden av verktøyet 48, befinner seg i flukt med hverandre under ned-føringen av verktøyet 48. Utadragende deler kan inntrekkes. Sannsynligheten for åt verktøyet skal stoppes..; av hindringer i rørstren-gen 22 er derved stort sett eliminert. Ved å aktiviseres vil ■ verktøyet 48 bringes i funksjon i sidelommeseksjonen 28 for installering eller opphenting av utstyr. Det er anordnet en leddelt arm. Verktøyet 48 påføres en langsgående kraft som overføres gjennom den leddelte arm til sirkulasjonsregulatoren i en retning som stort sett forløper i flukt med den langsgående midtlinje gjennom sidelommekammeret 34. Etter avsluttet monterings- eller opphentingsprosess vil verktøyet 48 innta opphentings-stillingen. Komponenter med en lengde som overstiger bredden av verktøyet, bringes atter i flukt med hverandre. I tillegg til ovennevnte arbeidsprosess vil verktøyet 48 kunne passere gjennom strønings-ledningens 4 0 buktparti 4 0a. Verktøyet omfatter sammenføyde seksjoner med mellomliggende skjøteledd. En av disse seksjoner består av driftsseksjonen 48a. Driftsseksjonen 48a tjener for gjennom-føring av den ønskede driftsprosess i form av montering av utstyr i sidelommekammeret 34 eller opphenting av utstyr fra kammeret.

En annen seksjon av verktøyet 48 består av innrettingsseksjonen 48b. Innrettingsseksjonen 48b bevirker at verktøyet 48 dreies i stilling i forhold til sidelommekammeret 34 når verktøyet 4 8 befinner seg i sidelommeseksjonen 28. En tredje seksjon av verktøyet 48 består av betjeningsseksjonen 48c. Betjeningsseksjonen styrer driftsseksjonen 48å og bringer den i aktiv stilling fra en pas-

siv stilling for montering og/eller opphenting av utstyr.

Funksjonen av et verktøy 48 i en sidelommeseksjon 28 er vist

i fig. 3-6.

Verktøyet 48 føres gjennom rørstrengen 22 i en første, nedadgående retning gjennom og forbi den sidelommeseksjon 28 hvori det ønskes brakt i funksjon. Når verktøyet 48 befinner seg under seksjonen 28, blir det ført i.en andre, oppadgående retning gjennom rørstrengen 22. Under verktøyets 48 bevegelse gjennom sidelomme-seks jonen 28 vil innrettingsseksjonen 4 8b samvirke med innrettingshylsen 38. Som det fremgår av fig. 2-5, omfatter innrettingshylsen 38 en nedadrettet føringsflate 50 som ender i en oppadragende føringssliss 52. Innrettingshylsen har en veggtykkelse av ca. 5.08 mm. Det er således meget vanskelig å oppnå lokalisering av og inngrep med den lille flate 50 og slissen 52. For å øke sannsynligheten for opprettelse av forbindelse med føringsflaten, vil innrettingshylsen innledningsvis sentrere seg selv i innrettingshylsen 38, hvoretter den bringes i anlegg mot føringsflaten 50. Innrettingsseksjonen vil deretter følge føringsflaten 50, hvorved

i det minste verktøyets 48 driftsseksjon 48a dreies i stilling i forhold til sidelommekammeret 34. I fig. 3 er innrettingsseksjonen 48b brakt i inngrep med føringsslissen 50, slik at driftsseksjonen 48a er dreiet i stilling.

Fortsatt bevegelse av verktøyet i den andre, oppadgående retning gjennom rørstrengen 22 resulterer i aktivisering av driftsseksjonen 48a. Driftsseksjonen 48a føres fra sin passive stilling til monterings- og/eller opphentingsstillingen (se fig. 4) .

Verktøyet 48 nedføres deretter i den første retning gjennom rørstrengen, for å plassere utstyret, f.eks. den viste sirkulasjonsregulator 54, i sidelommekammeret 34yellerfor å opphente utstyret. Det overføres kraft til verktøykroppen i den første, nedadgående retning, for å oppnå sikkerhet for at sirkulasjonsregulatoren 54 blir forankret i sidelommekammeret 34 (se fig. 5).

Verktøyet 48 tilbakehentes etter at sirkulasjonsregulatoren 54 er plassert. Verktøyet føres gjennom rørstrengen i den andre, oppadgående retning. Verktøyet 48 frigjøres fra sirkulasjonsregu latoren 54. Betjeningsseksjonen 48c passerer gjennom aktiviseringsskulderen 36 uten å bringes i anlegg mot skulderen 36. Driftssek- . sjonen 48a inntar opphentingsstillingen. Verktøyet 4 8 er i fig. 6 vist etter å være frigjort fra sirkulasjonsregulatoren 54 og etter at betjeningsseksjonen 48c er passert gjennom aktiviseringsskulderen 36,, og innen driftsseksjonen 48a har inntatt opphentings-stillingen.

Et verktøy som er konstruert i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, er vistdetaljert i fig. 7A, 7B og 7C samt fig. 8-13.

Verktøyet 48 omfatter en langstrakt kropp 60 som forbinder driftsseksjonen 48a, innrettingsseksjonen 48b og betjeningsseksjonen 4 8c med hverandre og utgjør en del av disse. Da verktøyet 48 er konstruert for nedpumping gjennom strømningsledningen, er segmentene av kroppen 60 tilstrekkelig korte til å passere gjennom den konvensjonelle strømningsledningsbukt 40a, og er forbundet med hverandre ved skjøteledd. Selv om det tillates en leddbevegelse mellom segmentene, er dreieinnstillingen mellom de verktøy-kroppsegmenter som danner innrettingsseksjonen 4 8b og i det minste de verktøykroppsegmenter som danner driftsseksjonen 48a opprett-holdt. Med utgangspunkt i den øvre del av verktøyet, som vist i fig. 7A, 7B og 7C, omfatter verktøykroppen 60 en knaststyresek-sjon 60a, en indre sylinderseksjon 60b, en stempelseksjon 60c, en stamme- og kuleseksjon 60d, en sokkelseksjon 60e, en annen stamme-og kuleseksjon 60f, en hetteseksjon 60g, en regulatorhusseksjon 60h, en utstyrsbakkeseksjon 60i, en øreseksjon 60j, en gaffel-leddseksjon 60k, en avstandsholderseksjon 60m, en annen gaffel-leddseksjon 60n, en overgangshylseseksjon 60p, en styreseksjon (orientation mandrel means) 60q og en forankringshylseseksjon 60r.

Detaljene ved verktøyets 48 driftsseksjon 48a er vist i fig. 7B, 8, 9 og 10. Driftsseksjonen 48a tjener for gjennomføring av den ønskede prosess i brønnen, og er bevegelig mellom en passiv stilling (se fig. 7B), en aktivisert stilling (se fig. 8 og 10)

og en opphentingsstilling (se fig. 9). Når driftsseksjonen 48a befinner seg i den passive stilling og i opphentingsstillingen,

er de av driftsseksjonens 48a bevegelige komponenter hvis lengde overstiger bredden av regulatorhuset 60h, inntrukket i regulatorhuset 60h, i langsgående flukt med dette. Ingen av komponentene strekker seg eller rager ut over regulatorhuset 60h i radialret-

ning. Når verktøyets 48 driftsseksjon 48a befinner seg i den passive stilling eller i opphentingsstillingen, kan verktøyet 48 beveges i hver av to retninger gjennom rørstrengen 22, uten at komponenter av driftsseksjonen 48a stoppes av hindringer i rørstren-gen og derved begrenser verktøyets 48 bevegelse.

Verktøyets 48 driftsseksjon 48a omfatter en arm 62 som er forbundet med regulatorhuset 60h og en rigel 64. Armen 62 er bevegelig mellom en passiv stilling (se fig. 7B) og en aktivisert driftsstilling (se fig. 8 og 10). Rigelen 64 låser armen 62 i dens aktiviserte stilling. Under opphenting vil et parti 62a av armen innta sin utgangsstilling i langsgående flukt med regulatorhuset 60h, mens et annet parti 62b fortsatt er fastlåst i aktivisert, stilling. Når armen 62 befinner seg i denne opphentingsstilling, vil hverken partiet 62a eller partiet 62b rage ut over regulatorhuset 60h i radialretning.

Begge partier 62a og 62b av armen 62 er gjennom en felles svingtapp 66 forbundet med regulatorhuset 60h, og beveger seg om tappen i forhold til verktøykroppen 60. Det ene parti 62a av armen fungerer som verktøymedbringer ved plassering av utstyr 54

i sidelommekammeret 34 i brønnen, eller ved opphenting av utstyr. Et nedførings- og/eller trekkverktøy 68 er, f.eks. ved hjelp av en låsetapp 70, fastgjort til verktøymedbringeren 62a. Når armen 62 befinner seg i den aktiviserte stilling for plassering eller

opphenting av utstyr, vil nedførings- og/eller trekkverktøyet 68 fortrinnsvis ligge i flukt med lengdeaksen gjennom sidelommekammeret 34. Videre vil kraftoverføringen til nedførings- og/eller trekkverktøyet 68 under plasseringen og fastlåsingen av en sirku-las jonsregulator 54 i sidelommekammeret 34 og under opptrekkingen av sirkulasjonsregulatoren 54 fra sidelommekammeret 34, fortrinnsvis foregå i flukt med og langs sidelommekammerets 34 midtakse. Ved en slik verktøyinnretting og kraftoverføring vil sirkulasjonsregulatoren 54 lettere kunne plasseres og forankres i sidelommekammeret 34 og trekkes opp fra sidelommekammeret 34. I tillegg er sannsynligheten for beskadigelse av korrosjonsbeskyttende be-legg på sirkulasjonsregulatoren 54 eller sidelommeseksjonen 28 vesentlig redusert. Armens 62 verktøymedbringerparti 62a har en viss dimensjon i langsgående retning, for å sikre at kreftene over-føres stort sett i flukt med og langs sidelommekammerets 34 lengdeakse. Mår driftsseksjonen 48a er aktivisert, vil verktøymedbrin-geren 62a strekke seg mellom husseksjonen 60h og en sone hvori

nedførings- og/eller trekkverktøyet 68 befinner seg i flukt med sidelommekammerets 34 lengdeakse. Ved aktivisering av driftsseksjonen 48a blir dessuten en anslagsflate 72 på verktøymedbringeren 62a brakt i anlegg mot en motsvarende anslagsskulder 74 på regulatorhuset 60h. En kraft som overføres til verktøykroppen 60 i en første nedadgående retning vil derfor overføres til verktøy-medbringeren 62a og direkte påvirke nedførings- og/eller trekkverk-tøyet 68.

Armens 62 låseseksjon 62b samvirker med rigelen 64 ved fastlåsing av armen 62 i passsiv eller aktivisert stilling. Når armen 62 befinner seg i passiv stilling, vil rigelen 64 og låseseksjonen 62b i forening praktisk talt eliminere enhver slakk eller bevegelse av armen 62. Rigelen 64 innbefatter en nedadragende ters 64a.

Når armen 62 befinner seg i passiv stilling, vil ytterenden 64b av tersen 64a ligge an mot en skulder 76 på låseseksjonen 62b. Derved forhindres en dreiebevegelse av armen 62 i urviserretning

om svingtappen 66 (som det fremgår av fig. 7B). Siden 64c av tersen 64a ligger an mot et flateparti 78 på låseseksjonen 62b. En vesentlig dreiebevegelse av armen 62 mot urviserretningen forhindres derved på fjærende måte (som vist i fi. 7B). Når armen 62

har inntatt sin aktiviserte stilling, vil ytterenden 64b av tersen 64a ligge an mot,en låseskulder 80 på låseseksjonen 62b. Enhver dreiebevegelse av armen 62 er deretter forhindret. Det tillates imidlertid en leddbevegelse av innrettingsseksjonen 48b i forhold t±l_driftsseksjonen 48a, for at verktøyet 48 skal kunne passere gjennom den konvensjonelle nedpumpingsbukt 4 0a.. Det er anordnet tapper 90, 92, 94 og 96 som forbinder henh. øreseksjonen 60j med gaffelleddseksjonen 60k, gaffelleddseksjonen 60k med avstandsholderseksjonen 60m, avstandsholderseksjonen 60m med gaffelleddseksjonen 60n og gaffelleddseksjonenen 60n med overgangshylseseksjonen 60p. Denne sammenkopling av verktøykroppseksjonene 60j, 60k, 60m, 60n

og 60p gir tilstrekkelig fleksibilitet til at verktøyet 48 kan passere gjennom bukten 40a under opprettholdelse av den innbyrdes dreieinnstilling mellom driftsseksjonen 48a og innrettingsseksjonen 48b.

Den viste innrettingsseksjon 48b er konstruert for å søke og bringes i anlegg mot en nedadrettet føringsflate 50. Ved oppsøking av føringsflaten 50 føres innrettingsseksjonen 48b oppad gjennom rørstrengen 22. Innrettingsseksjonen 48b sentrerer seg selv i rørstrengkanalen 26. Under innføringen i innrettingshylsen 38 sentrereres innrettingsseksjonen 48b innen den bringes i anlegg mot føringsflaten 50. Ved fortsatt, oppadgående bevegelse vil innrettingshylsen 48b følge føringsflaten 50 og dreie seg selv i stilling i innrettingshylsen 38.

Ved hjelp av sentreringskiler 98 og 100 som er forbundet med styreseksjonen 60q, sentreres innrettingsseksjonen 48b i rør-strengkanalen 26 og i innrettingshylsen 38. Sentreringskilene 98 og 100 som er bevegelig i radialretning i forhold til styreseksjonen 60q, tvinges fjærende utad i radialretning. Den nød-vendige kraft utvikles av en fjær 102. Sentreringskilene 98 og 100 er dimensjonert med slik lengde at kilene 98 og 100 innføres i innrettingshylsen 38 og sentrerer innrettingsseksjonen 48b i denne, innen det opprettes forbindelse med føringsflaten 50. En innrettingsklinke 104 ligger an mot føringsflaten 50. Klinken 104 er radialt bevegelig uavhengig av sentreringskilene 98 og 100 i forhold til styreseksjonen 60q. Innrettingsklinken 104 rager i sin ytterstilling radialt ut over den ytterste kant av sentreringskilen 98. Klinken 104 kan inntrekkes radialt for å passere møtende hindringer i rørstrengen 22. I radialt inntrukket stilling vil klinkens 104 radiale ytterkant forløpe i flukt med sentreringskilens 98 radiale ytterflate. Klinken 104 tvinges fjærende utad i radialretning i forhold til styreseksjonen 60q ved hjelp av en spiralfjær 106. Innrettingsklinken 104 omfatter en oppadrettet flate 108 som kan bringes i anlegg mot føringsflaten 50. Denne oppadrettede flate 108 er avfaset, slik at klinken 104 trekkes tilbake ved berøring med en hindring i brønnrørstrengen 22. En nedadrettet skråflate 110 på klinken 104 bevirker på samme måte at klinken inntrekkes under nedadgående bevegelse av verk-tøyet 4 8 gjennom rørstrengen 22.

Verktøyets betjeningsseksjon 48c bringes i anlegg mot en aktiviseringsskulder 36 i brønnnen, hvorved en kraft som overføres til verktøykroppen 60 omformes til en kraft som vil påvirke verk-tøyets driftsseksjon 48a. Betjeningsseksjonen 48c er konstruert

for å passere gjennom hindringer i rørstrengen 22 under verktøyets 48 bevegelse i en første, nedadgående retning gjennom rørstrengen

22. Ved bevegelse av verktøyet 48 i en andre, oppadgående retning, vil betjeningsseksjonen 48c bringes i berøring med en aktiviseringsskulder 36. Etter at betjeningsseksjonenen befinner seg i anlegg mot aktiviseringsskulderen 36, blir det overført en kraft til verktøykroppen 60. Betjeningsseksjonen 40 c innbefatter hydrauliske midler for omforming av en stor kraft som påføres verktøykrop-pen 60 og beveger denne en relativt kort strekning, til en liten kraft som virker over en lengre bevegelsesstrekning. Driftsseksjonen 48a påvirkes og aktiviseres av denne drivkraft. Betjeningsseksjonen 48c inntar deretter sin opphentingsstilling, slik at den ikke bringes i berøring med innsnevringer i rørstrengen 22. Hvis betjeningsseksjonen 48c hendelsesvis skulle berøre en innsnevring, vil reservefrigjøringsmidler bevirke at betjeningsseksjonen 48c blir ute av stand til å motvirke bevegelsen gjennom slike innsnevringer .

Et knastelement 112 på betjeningsseksjonen 48c møter og bringes i anlegg mot aktiviseringsskulderen 36. Knastelementet 112 føres langs knaststyreren 60a ved hjelp av en medbringer 114. Medbringeren 114 og knastelementet kan beveges i lengderetning mellom flere posisjoner i forhold til knaststyrerseksjonen 60a. Knaststyrerseksjonen 60a omfatter midler,f.eks. feltet 116,for fastholding av knastelementet 112 i ekspandert stilling i radialt utadgående retning, og midler som muliggjør inntrekking av knastelementet 112 i innadgående radialretning, f.eks. forsenkningen 118 og et flateparti 120 med redusert ytterdiameter. Avhengig av medbringerens 114 posisjon i langsgående retning i forhold til knaststyrerseksjonen 60a, vil knastelementet 112 befinne seg rett overfor forsenkningen 118, feltet 116 eller flatepartiet 120 med den reduserte diameter. Lengden av knastelementets 112 radialt utadragende del kan således kontrolleres ved regulering av knastelementets 112 posisjon i langsgående retning i forhold til knast-styrerseks jonen 60a.

En skjærehylse 122 er løsgjørbart forbundet med medbringeren 114. I en krisesituasjon brytes den løsgjørbare forbindelse. Etter at forbindelsen er brutt,vil medbringeren 114 hurtig beveges i forhold til knaststyrerseksjonen 60a til en posisjon hvor knastelementet 112 befinner seg rett overfor forsenkningen 118 eller partiet 120 med den reduserte ytterdiameter. Den løsgjørbare forbindelse mellom skjærehylsen 122 og medbringeren 114 dannes av en nødbruddtapp 124.

Mens verktøyet 48 nedføres gjennom rørstrengen 22, er medbringeren 114 bevegelig i lengderetning i forhold til knaststyrer-seks jonen 60a,mellom én av de flere posisjoner hvori knastelementet 112 befinner seg rett overfor feltet 116 (se fig. 7A), og en annen av de flere posisjoner hvori knastelementet 112 befinner

seg rett overfor forsenkningen 118 (se fig. 11). Medbringeren 114 tvinges mot den ene av posisjonene ved hjelp av en fjær 126. Medbringeren 114 føres til den annen posisjon under motvirkning av kraften fra fjæren 126.

Etter at knastelementet 112 er brakt i anlegg mot aktiviseringsskulderen 36, vil hydrauliske midler bevirke at en kraft som overføres til verktøykroppen 60 omdannes til en drivkraft for driftsseksjonen 48a, av ønsket størrelse og virksom over en ønsket bevegelsesstrekning. Det hydrauliske system omfatter to sam-kommuniserende, hydrauliske kamre 128 og 130 med innbyrdes forskjellige tverrsnittsflater, samt to stempler 132 og 134, hvorav ett for hvert av de hydrauliske kamre 128 og 130. Det hydrauliske system er fortrinnsvis balansert i forhold til det ytre væsketrykk.

Verktøykroppens 60 indre sylinderseksjon 60b omfatter en utvidet, innvendig langsgående kanal 136 som danner en del av det ene hydrauliske kammer 128, samt en sylinderflate 138 med jevn ytterdiameter som danner en del av det annet hydrauliske kammer 130. En åpning 139 strekker seg sidelengs gjennom den indre sylinderseksjon 60b, og danner forbindelse mellom de to hydrauliske kamre 128 og 130.

Et glidestempel 132 er anbrakt i den langsgående kanal 136

i den indre sylinder 130. Glidestemplet 132 og innersylinderseksjonen 60b danner i forening det ene hydrauliske kammer 128. Glidestemplet 132 beveges i langsgående retning i kanalen 136 under påvirkning av hydraulisk væske som overføres mellom de to hydrauliske kamre 128 og 130. Når glidestemplet 132 beveges i en første retning i forhold til innersylinderseksjonen 60b, overføres en drivkraft til verktøyseksjonen 60a.

En sylinder 140 som omgir innersylinderseksjonen 60b, avgrenser en del av det annet hydrauliske kammer 130 med sin innervegg 142. En sylindermutter 144 er forbundet med sylinderen 140. En pakning 146 danner avtetning mellom sylindermutteren 144 og sylinderen 140, mens en annen pakning 148 danner avtetning mellom sylindermutteren 144 og innersylinderseksjonen 60b for ytterligere avgrensing av det annet hydrauliske kammer 130. En pakning 150

på stempelseksjonen 60c danner avtetning mellom stempelseksjonen 60c og sylinderen 140, for ytterligere avgrensning av det hydrauliske kammer 130. Pakningen 150 og stempelseksjonen 60c danner i forening et stempel 134. Ved relativ bevegelse mellom sylinderen 140 og verktøyseksjonene 60b og 60c vil volumet av det hydrauliske kammer 13 0 forandres.

Et ytre væsketrykk, f.eks. trykket fra de brønnvæsker som omgir betjeningsseksjonen 48c, vil fortrinnsvis ikke forårsake bevegelse av sylinderen 140 i forhold til verktøykroppseksjonene 60b og 60c. Sylinderen 140 er av den grunn fortrinnsvis væsketrykkbalansert i forhold til verktøykroppen 60. Sylinderen 140

er utstyrt med en pakning 152 for avtetning mellom sylinderen 140 og stempelseksjonen 60c. Den effektive tetningsflate av pakningen 152 er stort sett lik den effektive tetningsflate av pakningen 148. Den nettotrykkraft i langsgående retning som påføres sylinderen 140 av den ytre væskemasse er følgelig praktisk talt lik null. Pakningene 150 og 152 avgrenser et vakuumkammer 154 mellom sylinderen 140 og stempelseksjonen 60c. Vakuumkammeret 154 forhindrer den relative bevegelse mellom sylinderen 140 og verktøy-kroppseks jonene 60b og 60c i å blokkeres som følge av en støt-dempereffekt. En kanal 156 som strekker seg gjennom sylinderen 140, utmunner i vakuumkammeret 154. En tetningsring 158 og en settskrue 160 som er anbrakt i kanalen 156, tjener for opprettel-sen av vakuumkammeret 154 under monteringen av betjeningsseksjonen 48c.

En drivstang 162 strekker seg mellom glidestemplet 132 og verktøyets driftsseksjon 48a. Bevegelse av glidestemplet 132 i en første retning i forhold til innersylinderseks jonen '60b resulterer i en stort sett motsvarende bevegelse av drivstangen 162. Verktøyets driftsseksjon 48a bringes i funksjon ved armens 62 bevegelse fra den første, passive stilling til den andre stilling for plassering eller opphenting av utstyr. Denne bevegelse av armen 6 2 vil finne sted når armen 6 2 påvirkes av en momentarm med tendens til å dreie armen 62 om svingtappen 66. Drivstangen 162 kan derfor bestå av ethvert element med evne til å motstå en strekk-belastning.. for overføring av en slik momentarm til armen 62.

I hvert fall en del av drivstangen 162 kan være fleksibel. Dette fleksible parti 162a strekker seg fortrinnsvis gjennom de sammen-føyde verktøykroppsseksjoner 60d, 60e og 60f. Disse seksjoner 60d, 60e og 60f danner fleksible svivelkoplinger som forbinder driftsseksjonen 48a og betjeningsseksjonen 48c med hverandre.

For å forenkle håndteringen under montering, består i hvert fall partiet 162b av drivstangen 162 av en stort sett stiv, langsgående stang. Drivstangpartiet 162b strekker seg gjennom glidestemplet 132. Glidestemplet 132 er forbundet med en pakning 164 som danner avtetning meTlom glidestemplet 132 og drivstangpartiet 162b. For å oppnå trykkbalansering av drivstangen 162 i forhold til det ytre væsketrykk, er verktøykroppseksjonen 60b utstyrt med en pakning 166 som danner avtetning mellom seksjonen 60b og drivstangen 162b. Pakningene 186 og 166 har samme effektive tetningsflate slik at drivstangpartiet 162b vil påvirkes av like store og motsatt rettede ytre væsketrykkrefter. Drivstangpartiet 162b er utstyrt med en knastskive 168. Under sin bevegelse i en første retning bringes glidestemplet 132 i anlegg mot knastskiven 168. Ved stemplets 132 bevegelse i den første retning bibringes således drivstangen 162 en stort sett motsvarende bevegelse.

Sylinderen 140 fastholdes løsgjørbart i en første posisjon i forhold til verktøykroppen 60 ved hjelp av en bruddtapp 170 (se fig. 7A og 11). Det vil ikke overføres hydraulisk væske mellom de to hydrauliske kamre 128 og 130, så lenge sylinderen 140 forblir i den første posisjon. Følgelig vil glidestemplet 132 forbli i sin første posisjon og ikke utøve noen kraft med tendens til å bevege drivstangen 162. Bruddtappen 170 knekkes for å muliggjøre relativ bevegelse mellom sylinderen 140 og verktøykroppen 60. I hvert fall over en del av den relative bevegelsesstrekning vil volumene av de to hydrauliske kamre 128 og 130 forandres i innbyrdes omvendt forhold (d.v.s. at det ene volum øker i samme grad som det annet volum minsker). For å aktivisere verktøyets driftsseksjon 48a, inntar sylinderen 140 en' andre posisjon i forhold til verktøykroppen 60 (se fig. 12). Under den relative bevegelse mellom sylinderens 140 første posisjon i forhold til verktøykroppen 60 (se fig. 7A) og sylinderens 140 andre posisjon i forhold til verktøykroppen 60 (se fig. 12) vil volumene av de to hydrauliske kamre 128 og 130 forandres i innbyrdes motsatt forhold, hvorved overføringen av hydraulisk væske mellom de to hydrauliske kamre 128 og 130 bevirker at glidestemplet skyves i en første retning i forhold til verktøykroppen 60. Tverrsnittsflåtene av de to hydrauliske kamre er fortrinnsvis slik dimensjonert at forholdet mellom sylinderens 140 relative bevegelse i forhold til verktøy-kroppen 60,og glidestemplets 132 relative bevegelse i forhold til verktøykroppen 60 utgjør ca. én til ti (1 : 10). Ved den relative bevegelse av glidestemplet 132 i den første retning beveges drivstangen 162. Drivstangen 162 overfører i sin tur en drivkraft til verktøyets driftsseksjon 48a. Videre kan sylinderen 140 beveges til en tredje posisjon i forhold til verktøykroppen 60 (se fig.

13). Ved den viste verktøybetjeningsseksjon 48c vil sylinderens 140 relative bevegelse mellom den første posisjon og den andre posisjon foregå i én retning, mens sylinderens 140 relative bevegelse mellom den andre posisjon og den tredje posisjon foregår i den annen retning. Under sin bevegelse mellom den andre og den tredje posisjon vil sylinderen 140 passere gjennom den første posisjon. Selv om knastelementet 112, innen bruddtappen 170 knekkes kan beveges i langsgående retning i forhold til verktøykroppen 60, uavhengig av sylinderen 140, vil knastelementet 112 og sylinderen 14 0 beveges sammen i langsgående retning i forhold til verk-tøykroppen 60 etter at bruddtappen 170 er knekket. Knastelementet 112 forblir i stilling rundt feltet 116 under den felles bevegelse av knastelementet. 112 og sylinderen 14Q i langsgående retning

mellom sylinderens 1.4 0 første og andre posisjon. Idet sylinderen 140 inntar den tredje posisjon, plasseres knastelementet 112 rett overfor forsenkningen 118. Sylinderen 140 tvinges mot sin tredje posisjon ved hjelp av fjæren 172. Kraften fra fjæren 172 virker i motsatte retning av kraften fra fjæren 126. Fjæren 172 utvikler en større kraft enn fjæren 126. Etter at bruddtappen 170 er knekket, vil følgelig kraften fra fjæren 172 overvinne kraften fra fjæren 126, slik at både sylinderen 140 og medbringeren 114 skyves oppad i forhold til verktøykroppen 60. Den oppadgående bevegelse av sylinderen 140 i forhold til verktøykroppen 60 er begrenset og bringes til opphør ved at sylinderens anslagsflate 174 bringes i anlegg mot stempelseksjonens anslagsflate 176,(se fig. 13).

Den foretrukne monteringssekvens for verktøyets betjeningsseksjon 48c gir sikkerhet for at de to hydrauliske kamre 128 og 130 er ifylt en valgt mengde ukomprimert væske uten komprimerbare gasslommer, og at vakuumkammeret 154 ikke inneholder innestengt gass. Samtlige pakninger kan innledningsvis anbringes på sine res-pektive bæredeler. Glidestemplet 132 innføres i innersylindersek-skjonens 60b langsgående kanal 136. Glidestemplet 132 skyves gjennom kanalen 136 helt til det bunner. Innersylinderseksjonen 60b forbindes rce_cLs tempel seks jonen 60c. De sammenkoplede verktøykropp-seksjoner 60b og 60c innskyves i sylinderen 140, helt til anslagsflåtene 174 og 176 ligger an mot hverandre. Pakningsskiven 158 plasseres i kanalen 156.Settskruen 160 som inngjenges i kanalen 156 vil, sammen med pakningsskiven 158, bevirke at kanalen 156 avtettes. Innskyvingen av stempelseksjonen 60c i sylinderen 14 0, til anslagsflaten 174 og 176 ligger an mot hverandre, har medført at praktisk talt all luft er fjernet fra vakuumkammeret 154. Pakningsskiven 158 vil deretter forhindre at luft atter trenger inn

i vakuumkammeret 154 under den relative bevegelse mellom sylinderen 140 og verktøykroppseksjonene 60b og.60c. Drivstangpartiet 162b innføres gjennom glidestemplet 132 til det strekker seg gjennom pakningen 164. Det påsees imidlertid at drivstangpartiet 162b ikke føres gjennom pakningen 166. Fjæren 172 anbringes i det ringformede kammer 130 mellom innersylinderseksjonen 60b og sylinderen 140. Montasjen vendes i opprett stilling. Det ringformede kammer 130 oppfylles med hydraulisk væske stort sett til nivå med underkanten av gjengene 180. Sylindermutteren 144 innføres over den oppadragende innersylinderseks-jon 60b til inngrep med gjengene 180. Montasjen vendes opp-ned og sylindermutteren 144 sammenføres med sylinderen 14 0. Mens sylindermutteren 144 fremskrues i gjengene 180, presses hydraulisk væske ut av de avgrensede, hydrauliske kamre 128 og 130 bak pakningen 166. Luft fjernes fra systemet mens den hydrauliske væske presses ut. Etter at mutteren 144 er innskrudd, føres sylinderen 14 0 til den første posisjon og bruddtappen 170 monteres. Drivstangpartiet 162b innskyves deretter gjennom pakningen 166. Derved stenges de hydrauliske kamre 128 og 130. De hydrauliske kamre 128 og 130 opptar en bestemt mengde hydraulisk væske som overføres mellom de to kamre 128 og 130 i avhengighet av den innbyrdes stilling av sylinderen 140

og verktøykroppseksjonene 60b og 60c. Monteringen av betjeningsseksjonen 48c fullføres ved at skjærehylsen 122 forbindes med medbringeren 114 ved hjelp av bruddtappen 124. Knastelementet 112 plasseres i medbringeren 114. Knaststyrerseksjonen 60a er forbundet med innersylinderseksjonen 60b. Skjærehylsen 122 og den tilkoplede medbringer 114 innskyves over knaststyrerseksjonen 60a. Fjæren 126 anbringes rundt knaststyrerseksjonen 60a på over-siden av medbringeren 114. Deretter fastgjøres et koplingsstykke 182 til knaststyrerseksjonene 60a. Koplingsstykket 182 holder fjæren 126 i stilling og forbinder verktøyet 48 med andre verktøy i et brønnverktøytog.

Drivstangen 162 er funksjonsmessig forbundet med armens

62 låsedel 62b. Armens 62 verktøymedbringerdel 62a . kan derfor

innta sin opphentingsstilling uavhengig av den kraft som overføres av drivarmen 162 til låsedelen 62b. Drivarmen 162 og låsedelen 62b er forbundet med hverandre ved hjelp av en låsetapp 184. Låsetappen er forskjøvet i forhold til svingtappen 66. Ved bevegelse av drivorganet 158 i en første retning vildérfor armens 62 låsedel 62b påvirkes av en moment arma om. svingtappen 66. Når verktøymed-bringeren 62a er sammenkoplet med låsedelen 62b, vil den påvirkende

momentarm dreie armen 62 til den aktiviserte stilling for plassering og/eller opphenting av utstyr.

Under drift benyttes verktøyet 48 for plassering eller opphenting av utstyr i en brønn. Ved installering av utstyr 54

i brønnen blir armen 62 forbundet med et egnet nedføringsverktøy 68. Utstyret 54 anbringes i verktøybakkeseksjonen 60i, og driftsseksjonen 48a anordnes slik at armen 62 befinner seg i nedførings-stillingen. Verktøyet 48 innkoples i et verktøytog. Verktøytoget nedføres gjennom brønnen. Verktøytoget og verktøyet 4 8 kan passere gjennom den konvensjonelle strømningsledningsbukt 4 0a innen nedfø-ringen i brønnen.

Verktøytoget nedføres gjennom rørstrengen og forbi drifts-sonen, i en første nedadgående retning. Utadragende komponenter av verktøyet 48 vil under denne bevegelse av verktøytoget inntrekkes ved berøring med hindringer i rørstrengen 22. Hvis f.eks. innrettings-klinkens 104 skråflate 110 berører en hindring, vil klinken 104 tvinges innad i radialretning. Innrettingsseksjonen 48b er dimensjonert med en effektiv diameter som, når sentreringskilen 100

og innrettingsklinken 104 er radialt inntrukket, tillater seksjonen 48b å passere gjennom hindringer i rørstrengen 22. Hvis knastelementet 112 på betjeningsseksjonen 48c støter mot en hindring, vil knastelementet 112 og medbringeren 114 forbli stasjonære i lengde-retningen. Verktøykroppen 60 fortsetter bevegelsen i nedadgående retning. Etter en mindre bevegelse (ca. 19 mm) av verktøykroppen 60 er knastelementet 112 plassert rett overfor forsenkningen 118.

Knastelementet 112 trekkes tilbake (se fig. 11). Ved inntrekkingen av knastelementet 112 vil betjeningsseksjonen 48c kunne passere gjennom hindringen. Når betjeningsseksjonen 48c har passert gjennom hindringen, tilbakeføres medbringeren 114 til sin første posisjon under innvirkning av fjæren 126. Knastelementene 112 avstøt-tes av feltet 116 og bibeholdes i ekspandert stilling til de møter en annen hindring. Verktøyet 4 8 kan på denne måte nedføres til enhver ønsket posisjon i rørstrengen 22.

Verktøyet 48 nedføres gjennom den sidelommeseksjon hvori det skal benyttes. Knastelementene 114 vil følgelig bringes i anlegg mot aktiviseringsskulderen 36, og innrettingsseksjonen 48b vil ved bevegelse av verktøyet i en andre retning samvirke med føringsfla^-ten 50. Verktøyet 48 trekkes i en andre, oppadgående retning for

. å innrettes og betjenes i sidelommeseksjonen 28. Driftsseksjonen 48a er dreiet i stilling i forhold til sidelommeseksjonen 28 innen

driftsseksjonen betjenes. Innrettingsseksjonen 48b innføres i innrettingshylsen 38. Sentreringskilene 98 og 100 bringes i anlegg mot innerveggen av innrettingshylsen 38, hvorved innrettingsseksjonen 48b sentreres i hylsen. Som følge av sentreringskilenes 98 og 100 lengde ovenfor innrettingskilen 104, vil innrettingsseksjonen 48b være sentrert innen innrettingskilen 104 bringes i anlegg mot føringsflaten 50. Sentreringen av 'innrettingsseksjonen 48b i orienteringshylsen 38 øker sannsynligheten for at innrettingskilen 104 treffer føringsflaten 50. Ved en ytterligere og kort bevegelse av verktøyet 48 i den andre retning, vil innrettingskilen 104 møte og bringes i anlegg mot føringsflaten 50. Verktøyets 48 bevegelse fortsetter. Innrettingskilen 104 følger føringsflaten 50 og dreier derved driftsseksjonen 48a i stilling i sidelommeseksjonen 28. Driftsseksjonen 48a er riktig innstilt når innrettingskilen 104 innføres i føringsslissen.. 52. Armen 62 er vendt mot sidelommekammeret, og vil ved betjening bringes i flukt med dette. Fortsatt, oppadgående bevegelse av verktøy-kroppen 60 vil deretter bevirke aktivisering av driftsseksjonen 48. Knastelementene 112 bringes i anlegg mot aktiviseringsskulderen 36. Derved stoppes knastelementenes 112 bevegelse. Helt til driftsseksjonen 48a betjenes, er en ytterligere bevegelse av sylinderen 140 i forhold til rørstrengen 22 likeledes forhindret. Ved fortsatt overføring av en oppadrettet kraft til verktøykroppen 60 bringes driftsseksjonen 48a i funksjon. Bevegelseselementene

46 kan f.eks. påvirkes av en trykkforskjell av ca. 46 kp/cm 2.

Ved en rørdiameter av 7.6 mm vil det overføres en oppadrettet kraft på 2060 kp til verktøykroppen 60. Derved knekkes bruddtappen 170. Verktøykroppen 60 vil ilforhold til sylinderen 140 føres oppad

ca. 5.1 mm. Under verktøykroppens 60 oppadgående bevegelse vil knastelementen 112 forbli i stilling rundt feltet 116. Selv om knastelementene 112 og sylinderen 140 bibeholder sine stillinger i rørstrengen 22, vil verktøykroppens$ ® bevegelse resultere i at knastelementene 112 og sylinderen 14 0 inntar sin andre, operative, stilling i forhold til verktøykroppen 60. Volumene av de hydrauliske kamre 128 og 130 forandres i innbyrdes omvendt forhold under . den oppadgående bevegelse av verktøykroppen 60. Overføringen av hydraulisk/<y>;æske mellom de to hydrauliske kamre 128 og 130 bevirker at glidestemplet 132 føres jevnt fremad i en første retning. Glidestemplet 132 bringes i anlegg mot drivstangens 162 knastskive 168, hvorved drivstangen 162 beveges ca. 50.8 mm.

Den kraft i langsgående retning som stemplet 132 overfører

til drivstangen 162 og som viderebefordres av drivstangen 162 til driftsseksjonen 48a, bevirker at armen 62 påvirkes av en moment-

arm om svingtappen 66. Under momentarmens innvirkning vil armen 62 svinge om tappen 66 fra den passive til den aktiviserte stilling. Armen 62 låses i aktivisert stilling ved at enden 64b av rigelterseh 64a bringes i anlegg mot anslagsflaten 80 på låsedelen 62b. Uavhengig av sidelommeseksjonens 28 avvik og posisjon blir sirkulasjonsregulatoren 54 og nedføringsverktøyet 68 brakt i flukt med sidelommekammerets 34 lengdeakse. Under nedsettingsprosessen bringes anslagsflaten 72 på armen 62 i anlegg mot anslagsflaten 74 på verktøyets regulatorhusseksjon 60h. Derved vil en nedadrettet kraft som påvirker verktøykroppen 60, overføres sikkert til ned-føringsverktøyet 68.

Idet verktøyet 48 beveges nedad, inntar betjeningsseksjonen 48c en opphentingsstilling hvori knastelementene 112 kan tilbake-trekkes uhindret. Knastelementene 112 atskilles fra aktiviseringsskulderen 36. Da bruddtappen 170 er knekket, bringes fjæren 172 i funksjon. Fjæren 172 utvikler større kraft enn fjæren 126. Fjæren 172 fører sylinderen 140 og medbringeren 114 til en tredje posisjon i forhold til knaststyrerseksjonen 60a. Bevegelsen av sylinderen 140 stoppes når anslagsflåtene 174 og 176 bringes i anlegg mot hverandre. Knastelementene 112 plasseres rundt forsenkningen 118, og vil inntrekkes i denne hver gang de møter en hindring i rørstrengen 22.

Etter at brønnutstyret 54 er plassert i sidelommekammeret

34, overføres en annen, oppadrettet kraft til verktøyet 48. Ned-føringsverktøyet 68 frigjøres fra det nedsatte og forankrede brønn-utstyr 54. Verktøyet 48 innleder sin bevegelse i en andre, oppadgående retning gjennom rørstrengen 22. Armens 62 utadragende med-bringerdel 62a bringes i anlegg mot sidelommeavdelingens 32 nedad-vendte buk 32a (se fig. 6). Ved overføring av en oppadrettet kraft til verktøykroppen 60, knekkes bruddtappen 82. Verktøymed-bringerdelen 62a føres til sin opphentingsstilling. Medbringer-delen 62a gripes og fastholdes i opphentingsstillingen ved hjelp av en låsanordning 84. Verktøyet 48 kan deretter opphentes gjennom rørstrengen 22.

Under tilbakehentingen kan verktøyet 48 beveges i begge retninger gjennom rørstrengen 22. Ingen komponent av driftsseksjonens rager "i radialretning Ut over regulatorhuset 60h. Verktøymedbringer-delen 62a er fastlås i en opphentingsstilling hvori den ikke rager radialt ut over regulatorhuset 60h og hvori delen befinner seg i langsgående flukt med huset 60h. Delen representerer følgelig ingen hindring for bevegelsen gjennom rørstrengen 22. Komponenter av innrettingsseksjonen 48b inntrekkes i radialretning, på den tidligere beskrevne måte, dersom de møter en hindring. Betjen-ingsseks jonen 48c vil heller ikke begrense verktøyets bevegelse. Knastelementene 112 tvinges i stilling rundt forsenkningen 118 ved hjelp av fjæren 172. Inntrekking av knastelementene 112 i forsenkningen 118 vil medføre at betjeningsseksjonen kan passere gjennom hindringer i rørstrengen. Hvis knastelementene 112 skulle henges opp i en hindring, vil imidlertid bruddtappen 124 knekkes. Medbringeren 114 kan deretter, i forhold til knaststyrerseksjonen 60a, beveges til en fjerde posisjon hvori knastelementene 112 er plassert rundt flatepartiet 120 med den reduserte ytterdiameter.

Knastelementene 112 kan deretter inntrekkes radialt mot flatepartiet 120. I inntrukket stilling vil knastelementenes 112 radiale ytterdeler være beliggende i radialretning innenfor det radiale ytterparti av medbringeren 114. Verktøyet 48 kan derved føres gjennom rørstrengen 2 2 uten å henges opp i denne.

Med henblikk på anvendelse av nedpumpings-bevegelseselementer 4 6 som transport- og drivmiddel for verktøyet 48, kan verktøyet 4 8 utgjøre en del av et verktøytog som er forbundet med en stål-kabel..Under slike forhold kan det hydrostatiske trykk av væsken i rørstrengen 22 innvirke på bevegelsen av glidestemplet 132. For å redusere virkningen av det hydrostatiske trykk, er det anordnet en pakning 186 for avtetning mellom drivstangpattiet 162a og verk-tøykroppseks jonen 60a. Pakningen 186 har tilnærmelsesvis samme effektive tetningsflate som pakningen 166. Drivstangen 162 vil således være væsketrykkbalansert. Kammeret 188 mellom pakningen 186 og glidestemplet 132 vil under monteringen av betjeningsseksjonen 48c være fylt med luft av atmosfæretrykk. Da luft er kompri-merbar, vil en relativ bevegelse mellom sylinderen 14 0 og verktøy-kroppen 60 fremdeles resultere i at glidestemplet 132 skyves i en første retning og derved overfører en kraft til drivstangen 162. Virkemåten av verktøyet 48 i et kabel-verktøytog er den samme som i et nedpumpings-verktøytog.

Det fremgår av det ovenstående at formålene ved foreliggende oppfinnelse er oppnådd. Det er frembrakt et forbedret verktøy for montering og opphenting av brønnutstyr.

Verktøyets innrettingsseksjon innbefatter sentreringsorganer. Sentreringsorganene og den føringsflatesøkende innrettingskile fungerer uavhengig av hverandre. Da innrettingskilen ikke i tillegg skal fungere som sentreringsorgan for innrettingsseksjonen, vil den med større sannsynlighet treffe føringsflaten og bringes i anlegg mot denne.

Verktøyets driftsseksjon har tre stillinger, nemlig en nedføringsstilling, en aktivisert stilling og en opphentingsstilling. De to deler av en arm er innledningsvis sammenkoplet og føres i forening fra nedføringsstillingen til den aktiviserte stilling. Denne aktiviserte stilling er driftsseksjonens stilling for nedsetting og/eller opphenting av utstyr. Den ene del av armen vil ved betjening rage utad i radialretning og fastholde et nedførings- og/eller trekkverktøy. Den annen del av armen er forbundet med en rigel, og er derved forankret i driftsstilling.

Etter at den ønskede driftsprosess er fullført, blir den ene del frigjort fra den annen, forankrede del og ført til sin opphentingsstilling. Nevnte første del vil i opphentingsstillingen ikke rage radialt ut over regulatorhuset, og delen forløper i langsgående flukt med andre komponenter av driftsseksjonen., Videre fastholdes nevnte del i opphentingsstillingen.

Driftsseksjonen omfatter knastelementer som kan beveges i langsgående retning langs verktøykroppen, for å styre betjeningen av driftsseksjonen. Når verktøyet nedføres i brønnen i en første retning, tvinges knastelementene fjærende mot en første, ekspandert stilling, og er på løsgjørbar måte forhindret i å innta en andre, ekspandert stilling for betjening av verktøyet. Knastelementene kan, under motvirkning av en fjærkraft, føres til en tredje, inntrekkbar stilling hvori verktøyet vil kunne passere gjennom en hindring. Knastelementene innvirker på betjeningen av driftsseksjonen ved bevegelse av verktøyet i en andre retning. Ved en slik bevegelse bringes knastelementene i anlegg mot en aktiviseringsskulder i brønnen. Knastelementene frigjøres for relativ bevegelse sammen med verktøykroppen til den andre, ekspanderte stilling for betjening av verktøyet. Under denne relative bevegelse vil

en begrenset mengde hydraulisk væske overføres mellom to kamre som er anordnet i betjeningsseksjonen. Ved overføringen av væske frembringes en drivkraft for verktøyets driftsseksjon. Ved hjelp av en langstrakt drivstang overføres drivkraften til driftsseksjonen. Deretter tvinges knastelementene fjærende mot den tredje,

inntrekkbare stilling, etter å være atskilt fra aktiviseringsskulderen. I et nødfall kan knastelementene innta en fjerde, inntrukket stilling.

Ovenstående beskrivelse er illustrerende og forklarende

for oppfinnelsen. Det kan foretas tallrike forandringer i dimensjon, form og materialer samt i detaljene ved den viste konstruk-sjon innenfor rammen av de etterfølgende patentkrav, uten å av-vike fra oppfinnelsens prinsipp.

Claims (17)

1. Verktøy for montering eller opphenting av brønnutstyr i en brønn, karakterisert ved en langstrakt verk-tøykropp, en arm som er forbundet med verktøykroppen og som kan beveges mellom en første stilling for transportering og en andre stilling for montering eller opphenting av utstyr, midler for dreiing av armen fra den første stilling til den andre stilling, som omfatter midler som ved bevegelse av verktøykroppen i én retning, bringes i anlegg mot en betjeningsskulder, samt hydrauliske midler som ved fortsatt bevegelse av verktøykroppen i den ene retning etter at førnevnte midler befinner seg i anlegg mot betjeningsskulderen, trer i funksjon og overfører en drivkraft for bevegelse av armen.

2. Verktøy i samsvar med krav 1, karakterisert ved en innrettingsseksjon som omfatter sentreringsorganer som er forbundet med verktøykroppen og som tjener for sentrering av innrettingsseksjonen i et brønnrør, en innrettingsklinke som uavhengig av sentreringsorganene, kan beveges i radialretning i forhold til verktøykroppen mellom en første posisjon hvori den rager ut over sentreringsorganene og en andre posisjon hvori den er inntrukket innenfor sentreringsorganene og kan bringes i anlegg mot en føringsflate i et brønnrør, samt midler som fjærende tvinger innrettingsklinken mot den første posisjon.

3. Verktøy i samsvar med krav 1, karakterisert

ved at armen omfatter en verktøymedbringerdel, en låsedel og midler som innledningsvis forbinder verktøymedbringerdelen med låsedelen, slik at de to deler kan beveges i forening fra den første stilling til den andre stilling, og slik at verktøymed-bringerdelen kan føres uavhengig av låsedelen til en opphentingsstilling, samt en rigel som bringes i inngrep med låsedelen hvorved denne fastholdes i den andre posisjon.

4. Verktøy i samsvar med krav 3, karakterisert ved at en låsanordning for fastholding av verktøymedbringer-delen i opphentingsstillingen.

5. Verktøy for drift i et brø nnrør, i en valgt sone i forhold til brønnrøret, karakterisert ved drivmidler for gjennomføring av en ønsket prosess i et brønnrør, innrettings-midler for lokalisering av en innrettings-føringsflate i et brønn-rør, som omfatter en langstrakt verktø ykropp, sentreringsorganer som kan beveges i radialretning i forhold til verktøykroppen, for sentrering av innrettingsseksjonen i et brønnrør, en innrettingsklinke som er bevegelig i radialretning i forhold til verktøykroppen, uavhengig av innrettingsmidlene, mellom en første posisjon hvori den rager ut over sentreringsorganene, for å lokalisere og bringes i anlegg mot en innrettings-føringsflate ved verktøyets bevegelse gjennom brønnrøret i en første retning,, og en andre posisjon hvori den er inntrukket innenfor sentreringsorganene, midler som fjærende tvinger innrettingsklinken mot den første posisjon, samt midler for sammenkopling av inn-rettingsseks jonen og driftsseksjonen og for opprettholdelse av den relative dreiestilling mellom driftsseksjonen og innrettings-seks jonen.

6. Verktøy i samsvar med krav 5, karakterisert ved at driftsseksjonen omfatter et verktøyhus, en arm som er forbundet med huset og som kan beveges mellom en transporteringsstilling og en andre stilling for montering og/eller opphenting av utstyr, hvor et første parti av armen består av en verktøymedbringerdel mens et andre parti av armen består av en låsedel, midler som innledningsvis forbinder verktø ymedbringerr del en og låsedelen, slik at verktøymedbringerdelen og låsedelen kan beveges i forening fra den første stilling til den andre stilling, og slik at verktøymedbringerdelen, uavhengig av låse delen, kan bringes i opphentingsstilling, samt en rigel som kan bringes i inngrep med låsedelen, hvorved denne forankres i opphentingsstillingen .

7. Verktøy i samsvar med krav 6, karakterisert ved en holder for fastlåsing av verktøymedbringerdelen i opphentingsstillingen.

8. Verktøy for gjennomføring av en ønsket prosess i et brønn-rør, karakterisert ved en driftsseksjon som kan beveges mellom en transporteringsstilling og en aktivisert stilling for gjennomføring av denø nskede prosess, en betjeningsseksjon for drift av driftsseksjonen, som omfatter en langstrakt verktøykropp, en sylinder som er forbundet med verktøykroppen, hvor sylinderen og verktøykroppen avgrenser to sam-kommuniserende, hydrauliske kamre med foranderlig volum, anslagsmidler som er forbundet med verktø ykroppen og som kan bringes i anlegg mot en betjeningsskulder i brønnen og som kan innta flere posisjoner i forhold til verktøykroppen, en væskemengde i de sam-virkende, hydrauliske kamre med foranderlig volum, og kraftover-føringsmidler som påvirkes av nevnte væskemengde og som strekker seg mellom betjeningsseksjonen og driftsseksjonen, for overføring av en drivkraft til driftsseksjonen, hvor anslagsmidlene kan bringes i anlegg mot en betjeningsskulder ved bevegelse av verk-tøykroppen i én retning gjennom et brønnrør, og, mens de befinner seg i anlegg mot betjeningsskulderen, beveges mellom en første og en andre posisjon i rekken av posisjoner ved fortsatt bevegelse av verktøykroppen i den ene retning, og hvor volumene av de to hydrauliske kamre forandres i innbyrdes omvendt forhold ved an-slagsmidlenes bevegelse mellom den første og den andre posisjon,, og hvor i det minste en del av væskemengden overføres mellom de tp hydrauliske kamre og påvirker kraftoverføringsmidlene, slik at det overføres en drivkraft til driftsseksjonen.

9. ; Verktøy i samsvar med krav 8, karakterisert ved at anslagsmidlene kan bringes i en tredje posisjon, og at det er anordnet midler som fjærende tvinger anslagsmidlene mot den første posisjon når verktøyet nedføres i brønnen, midler som gjør det mulig for anslagsmidlene å passere gjennom hind*-ringer når de befinner seg i tredje posisjon, samt løsgjørbare midler som forhindrer at anslagsmidlene bringes i den andre posisjon innen overføringen av en valgt kraft til verktøykroppen.

10. Verktøy i samsvar med krav 8, karakterisert ved en innrettingsseksjon for lokalisering av en innrettings-føringsflate i et brønnrør, som omfatter en langstrakt verktøy-kropp, sentreringsorganer som kan beveges i radialretning i forhold til kroppen, for sentrering av innrettingsseksjonen i et brønnrør, en innrettingsklinke som i forhold til verktøy-kroppen kan beveges i radialretning uavhengig av sentreringsorganene mellom en første posisjon hvori den rager ut over sentreringsorganene, for å lokalisere og bringes i anlegg mot en innrettings-føringsflate ved bevegelse av verktøyet i en første retning gjennom brønnrøret, og en andre, inntrukket posisjon innenfor sentreringsorganene, midler som fjærende tvinger innrettingsklinken mot den første posisjon, samt midler for sammenkopling av innrettingsseksjonen og driftsseksjonen og for opprettholdelse av den innbyrdes dreiestilling mellom driftsseksjonen og innrettingsseksjonen.

11. Verktøy i samsvar med krav 8, karakterisert ved at driftsseksjonen omfatter et verktøyhus, en svingarm som er forbundet med huset og bevegelig mellom en transporteringsstilling og en andre stilling for montering og/eller opphenting av utstyr, hvor et første parti av armen består av en verktøymedbringerdel og et andre parti av armen består av en låsedel, midler som innledningsvis forbinder verktøybærerdelen og låsedelen med hverandre slik at delene i forening kan føres fra den første stilling til den andre stilling, og slik at verk-tøymedbringerdelen, uavhengig av låsedelen, kan bringes i en opphentingsstilling, samt en rigel som kan bringes i inngrep med låsedelen, hvorved denne fastlåses i den andre stilling.

12. Verktøy i samsvar med krav 11, karakterisert ved en holder for forankring av verktøymedbringerdelen i opphentingsstilling.

13. Driftsverktøy, karakterisert ved en langstrakt verktøykropp og en sylinder som er forbundet med kroppen, hvor verktøykroppen og sylinderen danner to sam-kommuniserende, hydrauliske kamre med foranderlig volum, og hvor sylinderen kan bringes i flere posisjoner i forhold til verktø ykroppen, og hvor det er anordnet midler som løsgjørbart fastholder sylinderen i en første posisjon i nevnte rekke av posisjoner, en væskemengde i de to hydrauliske kamre, kraftoverføringsmidler som påvirkes av væsketransporteringen og som strekker seg mellom betjeningsseksjonen og driftsseksjonen, for overføring av en drivkraft til driftsseksjonen ved bevegelse av sylinderen i forhold til verktøykroppen mellom den første posisjon og en andre posisjon i rekken av posisjoner, hvorved i det minste en del av væskemengden overføres mellom de to hydrauliske kamre, samt anslagsmidler på verktøykroppen, som kan bringes i anlegg mot en betjeningsskulder i brønnen og innta flere posisjoner i forhold til verktøykroppen, og som styrer den relative bevegelse av sylinderen mellom den første og den andre posisjon.

14. Driftsverktøy for anvendelse i kombinasjon med et håndter-ingsverktøy i samsvar med krav 13, karakterisert ved et verktøyhus, midler som forbinder den langstrakte verktøykropp med huset, en svingarm som er forbundet med huset og som kan beveges mellom en transporteringsstilling og en andre stilling for montering og/eller opphenting av utstyr, hvor et første parti av armen består av en verktøymedbringerdel mens et andre parti av en låsedel, midler som innledningsvis forbinder verktøymedbringerdelen med låsedelen slik at delene beveges i forening fra den første til den andre stilling, og slik at verktøymedbringerdelen, uavhengig av låsedelen, kan bringes i en opphentingsstilling, midler for sammenkopling av låsedelen og kraftoverføringsmidlene, samt en rigel som kan bringes i inngrep med låsedelen, hvorved denne fastholdes i den andre posisjon.

15. Kombinasjon i samsvar med krav 14, karakterisert ved en holder for forankring av verktøymed-bringerdelen i opphentingsstilling.

16. Kombinasjon i samsvar med krav 14, karakterisert ved en innrettingsseksjon for lokalisering av en innrettings-føringsflate i et brønnrør, som omfatter en langstrakt verktøykropp, sentreringsorganer som kan beveges i radialretning i forhold til verktø ykroppen, for sentrering av innrettingsseksjonen i et brønnrør, en innrettingsklinke som, uavhengig av sentreringsorganene, kan beveges i radialretning i forhold til verktøykroppen mellom en første posisjon hvori den rager ut over sentreringsorganene, for å lokalisere en inn-rettings-f øringsf late og bringes i anlegg mot denne ved bevegelse av verktøyet i en første retning gjennom brønnrøret, og en andre inntrukket posisjon innenfor sentreringsorganene, midler som fjærende tvinger innrettingsklinken mot den første posisjon, samt midler for sammenkopling av innrettingsseksjonen og drifts-verktøyet, og for opprettholdelse av den innbyrdes dreiestilling mellom driftsverktøyet og innrettingsseksjonen.

17. Driftsverktøy for montering og/eller opphenting av utstyr i en brønn, karakterisert ved et verktøyhus, en svingarm som er forbundet med huset og bevegelig mellom en transporteringsstilling og en andre stilling for montering og/eller opphenting av utstyr, hvor et første parti av armen består av en verktøymedbringerdel mens et andre parti av armen består av en låsedel, midler som innledningsvis forbinder verktøymedbringerdelen med låsedelen slik at delene beveges i forening fra den første stilling til den andre stilling, og slik at verktøymedbringerdelen, uavhengig av låsedelen, kan bringes i opphentingsstilling, samt en rigel som kan bringes i inngrep med låsedelen, hvorved denne fastholdes i den andre posisjon.