NO780604L - Skipsskrog. - Google Patents

Description

Skipsskrog

Oppfinnelsen angår et skipsskrog med mellom baug og.

hekk anordnede strømningsrør.

For moderne planende båters skrog er kimmingen i forskipet trukket meget høyt og spantene i forskipsbunnen er oftest konvekse til hovedspantet, hvorved innføringsstøtet ved sjøgang reduseres. Akterskipsbunnen har derimot bare mode-rat eller ingen kimming for -å oppnå høy hastighet med forholdsvis liten motorytelse. For at båtene skal løpe tørre og sjø-sprøyt slynges nedad til siden, blir kimmingen utformet som en på skrå nedad vendende renne. Denne renneutformning er et kjennetegn for alle skisser av moderne, planende båter.

Det er også kjent såkalte halvplanende skipsskrog, som fra for til akter har konstant bunnkimming, ved hjelp av hvilken der oppnås meget stor styrke av bunnen og en forholdsvis myk nedføring av båten i vannet, etter at denne ved høy hastighet er blitt slynget i luften av en bølge.

Planende båter med sterk bunnkimming på fra 20 - 25° fra baug til akterspeil er mer halvplanende- eller fortrengnings-båter, som ved hjelp av én tilsvarende byggemåte kan drives over sin kritiske hastighet. Sådanne båter er riktignok raske, men også meget uøkonomiske, for sammenlignet med båter med liten bunnkimming behøver disse 3 5 - 50% sterkere motorer for å oppnå samme ha'stighet på stille vann.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe innret-ninger for å stabilisere et skipsskrog, spesielt under plåning, og for å forhindre hhv. å redusere en for høy hevning fra vannoverflaten på grunn av bølgebevegelsene, således at det etter-følgende hårde slag unngås, hvorved skrogrisset kan forenkles ytterligere.

De beskrevne vanskeligheter er allerede delvis overvunnet ved hjelp av hydrofoilbåter som imidlertid med hensyn til konstruksjon er meget kompliserte. For denne båttype er det kjent to typer bæreflater, nemlig delvis og helt nedsenkede. Den delvis nedsenkede type er anordnet på en U- eller V-formet ramme som er festet til skroget, og ved rolig sjø er båre en del av bæreflaten nedsenket. Da rammen og bæreflatene rager ut forbi skrogets bredde, virker de som stabiliseringsfinner ved middels grov sjø. For meget grov sjø er imidlertid lange, tunge og dyre strevere nødvendig, og av denne grunn blir de delvis nedsenkede bæreflater hovedsakelig benyttet på rolige innenlandsfarvann. Ved fullstendig nedsenkede bæreflater står støtteinnretningene nesten loddrett under skroget og bæreflatene forblir nedsenket, og for å bibeholde en bestemt dyp-gang er det nødvendig å forsyne bæreflatene med balanse-ror som må betjenes av et meget ømfihdtlig raskt reagerende auto-matisk styreanlegg, som ad mekanisk eller elektronisk vei måler høyden av motkommende bølger og tilsvarende endrer bæreflatenes oppdrift. Spesielt for kraftige, krappe bølger er det derfor, til tross for denne innretning, vanskelig å holde hydrofoilbåter under kontroll ved høy hastighet.

De beskrevne vanskeligheter blir ifølge oppfinnelsen overvunnet ved at det utenfor skipsskroget, under dettes konstruksjonsvannlinje, på hver skipsside, symmetrisk i forhold til kjøllinjen, er anordnet ett eller flere strømningsrør og/ eller strømningshalvrør hvis lengdeakse forløper tilnærmet parallelt med kjøllinjen. Strømningsrørenes tvversnittsform kan derved være vilkårlig, den er fortrinnsvis elliptisk eller rund, men kan også være firkantet.

Ifølge en foretrukken utførels.esform av oppfinnelsen

er strømningsrørenes eller strømningshalvrørenes tverrsnitt utformet elliptisk ved inn- og utløp, idet hovedaksen for inn-løpets elliptiske tverrsnitt er parallell med.og hovedaksen for utløpets elliptiske tverrsnitt står vinkelrett på vannlinjen.

Méd strømningshalvrør skal forstås rør som i sin lengderetning er slisset, idet tverrsnittet kan være vilkårlig. Videre skal det derved forstås halvsirkelformede eller C-formede rør.

Ved, et skipsskrog ifølge oppfinnelsen blir det for-trengte vann for en stor del opptatt av strømningsrørene, hvorved en reduksjon av skrograotstanden oppnås.

En ytterligere fordel ved oppfinnelsen består i at skipslegemet ved hjelp av forholdsregelen ifølge oppfinnelsen stabiliseres, spesielt ved planingshastighet, da det vann som befinner seg i strømningsrørene motvirker plutselige, slående og støtende bevegelser av skipslegemet på tvers og vinkelrett på fartsretningen på grunn av sin massetreghet• Reisekomforten blir derved betraktelig forbedret og ulempen i forbindelse med hurtiggående skip som hopper på bølgene og deretter hårdt treffer vannet er dermed i stor grad redusert hhv- overvunnet.

Antallet av de på hver langside av skipsskroget anordnede strømningsrør retter seg etter bredden av skipslegemet og er ved innløpet tilpasset forskipets kileform.

Ifølge et utførelseseksempel på innretningen ifølge oppfinnelsen avtar strømningsrørenes tverrsnittsareal'i retning fra baugen mot hekken. Derved blir strømningshastigheten i røret øket og en ytterligere reduksjon av skrogmotstanden oppnådd.

Innløpet og utløpet av strømningsrørene er fortrinnsvis skråttskåret, idet innløpets skråningsvinkel er rettet motsatt av utløpets skråningsvinkel. Denne anordning av rørene oppnås da fordelaktig på den måte at de lengre flater vender utad og de kortere flater vender mot kjølen. Ved sådanne rørformer er disse godt tilpasset skipsskroget.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen

er flere strømningsrør av samme eller ulik type anordnet liggende bak hverandre. De bak hverandre liggende rør kan da ligge på

én linje eller også forskjøvet sideveis, avhengig av skipsskrogets størrelse.

Ifølge oppfinnelsen er strømningsrørene anordnet mekanisk og/eller hydraulisk bevegelig i forhold til. skipsskroget.

Ifølge en utførelsesform er strømningsrørene da utformet høyde-innstillbare i forhold til skipsskroget. Strømningsrørene er la,ngs røraksen fortrinnsvis forsynt med en topunkts-opplagringsinnretning som er utformet ulikt høydeinnstillbar.

Ved en modifikasjon av denne forholdsregel ifølge oppfinnelsen er bare opplagringsinnretningen i den bakre rør-ende høydeinnstillbar, mens den fremre opplagringsinnretning er forsynt med et svingelager. Høydeinnstillingen kan f.eks. skje ved hjelp av en teieskopinnretning, som, avhengig av skipets størrelse, kan drives rent mekanisk eller hydraulisk ved hjelp av elektrisk drevne pumper eller stempler. Ifølge en ytterligere fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen er strømningsrørene opplagret svingbart om sin lengdeakse, idet disses dreieakse ligger på den av det skrå snitt betingede korte del av rørmantelen, eller utenfor denne. Det er videre fordelaktig å opplagre strømningsrørene fjærende.

På grunn av anordningen av strømningsrørene ifølge oppfinnelsen utenfor skipsskrogets sider, kan baugen holdes meget smal, noe som forårsaker små baugbølger og dermed liten motstand.

Sluttelig kan av samme grunn Jcjølen være utført flat, hvorved skipsskroget får gode planingsegenskaper. Forenklingen av skroget forårsaker omkostningsreduksjon, spesielt når skipsskroget fremstilles av stål,.da det for en komplisert skrog-form er nødvendig med et større antall delsnitt og dermed også sveisesømmer.

I en utførelsesform av oppfinnelsen har strømnings-rørenes holde- og f jæringsinnretning en svinge.innretning som er dreibart opplagret på to på en strømningslinje liggende punkter på skipsskroget, idet svingeinnretningen i sin tur er utformet som et torsjonsfast hulprofil i hvilket fjæringsinn-retningen i form av gummi-, luft- eller stålfjærer er avstøttet mot skipsskroget. På grunn, av denne forholdsregel ifølge oppfinnelsen er det ikke nødvendig å føre glidende elementer gjennom skipssiden.

For utførelse av strømningsrørets svingebevegelse er der i svingeinnretningen i det minste anordnet én med strømnings-røret leddforbundet og hydraulisk, pneumatisk eller ved hjelp av spindelmotor manøvrerbar stempelstang, idet den ut av profilet ragende stempelstang er forsynt med en strømningsmessig gunstig kledning.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er det i den øvre rørvegg i innført tilstand, for transport på land, anordnet løpehjul eller larveføtter som vender ned ved svingning av strømningsrørene en vinkel på 180°. Løpehjulene eller larveføttene kan videre være forsynt med en egen drivinnretning. Denne drivinnretning er fortrinnsvis beregnet for kjøring over korte distanser på land, dersom f.eks. det ikke finnes noen slipp.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er en del eller den «amlede innerflate av strømningsrørene trukket med en oppblåsbar hud, således at strømningsrøret i oppblåst tilstand av huden er helt eller delvis lukket og har øket oppdrift. Huden er fortrinnsvis fremstilt av gummi som lar seg blåse opp ved hjelp av trykkluft.

Når skipsskroget på i og for seg kjent måte er forsynt med luft-propell- eller jetdrift, kan strømningsrørene med den ovennevnte forholdsregel forsynes med foranderlig oppdrift, således at skipsskroget også ved langsom fart kan holdes over vannoverflaten. Derved er det tilstrekkelig å konstruere skipsskroget hovedsakelig bare for den maksimalt opptredende luftmotstand, idet bare den nedre del av skipsskroget må sikres styrkemessig mot sjøsprøyt.

Under utprøvning av oppfinnelsen med et flytedyktig skipsskrog ble det fastslått en energibesparelse på ca. 20 - 25%, avhengig av hastighet og ytre formgivning..

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene som viser utførelseseksempler på en innretning ifølge oppfinnelsen, og hvor fig. 1 er et sideriss av et skipsskrog, fig. 2 er et grunnriss av et skipsskrog, hvor styrbord side er forsynt med et kort strømnings-

rør og babord side, ifølge et annet utførelseseksempel, er forsynt med et gjennomgående strømningsrør, fig. 3 er et riss av et skipsskrog, sett forfra, fig. 4.er et riss av et skipsskrog med forandret stilling av strømningsrørene, fig. 5a - 5c viser forskjellige tverrsnittsformer av strømningsrørene, fig.

6 viser et utførelseseksempel på en innretning for utførelse av en svingebevegelse ay strømningsrørene, i"forstørret måle stokk, fig. 7 er et riss av et skipsskrog, sett forfra, med en innretning for høydeinnstilling av strømningsrørene, fig. 8. viser et utførelseseksempel på en fjæringsinnretning, i for-størret målestokk, fig. 9 viser et skipsskrog-, sett forfra, hvor strømningsrørene er forsynt med løperuller i veggen,

fig. 10 viser et skipsskrog- med strømningsrør og luftpropelldrift, fig. 11 viser innretningen ifølge fig. 10, sett forfra, fig. 12 viser et skipsskrog med hekkmontert luftpropelldrift, sett forfra, fig. 13 viser innretningen ifølge fig. 12, sett fra siden og fig. 14 viser et tverrsnitt av et strømningsrør med oppblåsbar innerhud.

På de enkelte "figurer er like eller lignende elementer

forsynt med samme henvisningstall.

Ved det på fig. 1 viste skipsskrog er vist et strøm-ningsrør 16 som strekker seg på utsiden av den skipsside 5 som vender mot seeren, hvilket strømningsrør har et innløp 6 og et utløp 10.

På grunn av forholdsregelen ifølge oppfinnelsen kan risset av skrogets baug forenkles vesentlig, da -baugslagene reduseres betraktelig.

Fig. 2 viser et grunnriss av et skipsskrog med to utførelseseksempler. På styrbord side av skipsskroget er vist-et kort strømningsrør 16 og på babord side et strømningsrør 17 som strekker seg forbi hekken 3. For ettutførelseseksempel er selvfølgelig babord og styrbord side forsynt med symmetriske

strømningsrør. Begge strømningsrør 16 og 17 befinner seg på fig. 2 i sin øvre svingeposisjon, i hvilken innløpets 6 skrå

snitt oi. for strømningsrøret 16 og utløpets 10 skrå snitt / 2 tydelig kan ses. Vinklene cl og Q kan være motsatt like eller også motsatt ulike. Av disse skrå snitt fremgår det at rørets 16 veggflate 19 er lengre enn strømningsrørets 16 kortere

mantelside 20, som vender mot kjølen 21. Strømningsrørenes 16,

17 innløp er litt hevet som antydet ved 22.

Med tiltagende planingsha,stighet hever baugen 2 seg fra vannoverflaten og i denne fase blir strømningsrørene svingt, således at disse i sin endestilling inntar en sådan posisjon at de lengre flater 19 er rettet mot vannoverflaten, således at de virker som glidemeier. Videre er det spesielt ved planingshastighet fordelaktig at rørenes 16, 17 midlere akse 23 er litt skråttstilt i forhold til konstruksjonsvannlinjen.

På fig. 2 er> det videre vist kimmingslinjer 26, 27 som omslutter bærende flater 28, 29. På disse flater er skipsskroget avstøttet, .idet stadig mindre flater bringes til å bære med tiltagende glidehastighet på grunn av baugens 2 hevning.

På fig. 3 og 4 er skipsskroget vist sett forfra, hvorved det på fig. 3 er vist den øvre stilling av strømningsrøret 16, mens det på fig. 4 er vist den nedsvingte posisjon av strømningsrøret 16. Rørenes 16 elliptiske form fremgår tydelig av fig. 3 og 4, idet hovedaksen for innløpets 6 elliptiske tverrsnitt er parallell med og hovedaksen for utløpets 10 elliptiske tverrsnitt står vinkelrett på vannlinjen. Under svingeprosessen (fra fig. 3 til fig. 4) blir ellipsenes akser dreiet, således at hovedaksen for innløpets elliptiske tverrsnitt i den nedsvingte posisjon står vinkelrett på og hovedaksen for utløpets elliptiske tverrsnitt er parallell med vannlinjen. I denne posisjon, i hvilken strømningsrørenes virkning som glidemeier fremgår, tiltar derfor glideflaten fra den fremre ende til den bakre, således at det på steder hvor det er nødvendig står til rådighet i areal tiltagende glide-flater. På grunn av den lille hevning av den fremre del 22 på strømningsrørenes 16, 17 lange mantelside 19 glir flatene over forholdsvis små bølger, idet de herved frembragte støt opptas av den senere beskrevne fjæringsinhretning. Med tiltagende bølger' blir en større andel av vannet ført gjennom innløpet 6 og dermed gjennom rørene, således at skipsskrogets effektive masse en kort tid tiltar, hvilket motvirker det av bølgen oppadrettede støt på grunn av den økede massetreghet, således at en betraktelig dempning av baugens 2 opp- og nedadgående bevegelse oppnås.

Fig. 5 viser forskjellige utførelseseksempler på strømningsrørenes tverrsnittsformer. Således viser fig. 5a,

en tverrsnittsform med en langsgående sliss. Herved kan materiale spares for reduksjon av massen. Imidlertid kan sjø-

sprøyt unnvike på. dette sted, således at den lukkede rørform er å foretrekke. Fig. 5b viser en i lengderetningen slisset, C-formet tverrsnittsform. Herved blir glideflaten øket. Fig. 5c viser et halvsirkelformet tverrsnitt, hvor det oppnås ytterligere materialbesparelse.

Fig. 6 viser en svingeinnretning 30 som ved punktet 24 er leddfbrbundet med skipsskroget 1. I svingeinnretningen

30 befinner der seg et stempel 31 som er pneumatisk eller

hydraulisk manøvrerbart og som virker på en stempelstang 32, som i sin tur likeledes er leddforbundet med strømningsrørets vegg 33 ved 34. Svingeinnretningen 30 er likeledes leddforbundet

med strømningsrørets vegg 33 ved 25, således at det på grunn av avstanden mellom punktene 25 og 34 står til rådighet en tilstrekkelig stor angrepsarm for utførelse av svingebevégelsen. Svingeinnretningen 30 og den ut av svingeinnretningen ragende stempelstang 32 er tilsvarende forsynt med en strømningsmessig gunstig kledning.

Fig. 7 viser et skipsskrog, sett forfra, med en for-enklet vist innretning for høydeinnstilling av strømningsrørene 16. Denne innretning.kan f.eks. bestå av en teleskopopphengning

35 som kan manøvreres pneumatisk eller hydraulisk. Innretningene

for høyedeinnstilling og for utførelse av en svingebevegelse kan drives likt, eller hver for seg og uavhengig av hverandre.

Fig. 8 viser i likhet med fig. 6 en svingeinnretning 30 som er stivt forbundet med strømningsrøret 16, eller forbundet

med dette som vist på fig. 6. I svingeinnretningen 30 er det, anordnet en fjær 36 på en slik måte at den støtter seg mot skipsskroget 1, således at en fjærende svingebevegelse kan utføres om opphengningspunktet 24.

Fig. 9 ér et riss i likhet méd fig. 7, hvor det er vist en utførelsesform av med skipsskroget 1 ved 24 leddforbundne svingeinnretninger 30, hvilken utførelsesform tilsvarer den som er vist på fig. 6 og/eller 8. I strømningsrørets 16 rørmantel

33 er det opplagret en løperulle 37, således at denne befinner seg

. i den øvre rørvegg i inntrukket^tilstand.. Ved svingning av strømningsrørene eri vinkel på 180° når løperullehe likeledes sin nedre stilling, således at skipsskroget 1 også kan beveges

på land.

Fig. 10 viser et skipsskrog 1 med en foran baugen 2 anordnet luftpropell 38 og et høyderor 39. Strømningsrørene 16 kan også være utformet høydeinnstillbare i forhold til skroget 1. For å kunne forandre oppdriften er strømningsrørenes inner-vegg forsynt med en gummihud som kan blåses opp ved hjelp av trykkluft, hvilken utførelsesform er vist skjematisk på fig. 14. Fig. 11 viser en utførelsesform ifølge fig. 10, sett forfra, hvor støtteinnretningenes 40 skråstilling er synlig. Da far-tøyet under drift praktisk talt bare planer og vannoverflaten bare sjelden er rolig, er det nødvendig å avfjære strømnings-rørene 16 og å utforme disse høydeinnstillbare i det minste i strømningsretningen, for således å kunne endre angrepsvinkelen under planing. Avhengig av tilsiktet konstruksjon kan det også være tilstrekkelig å bevirke innstilling av strømningsrørenes 16 angrepsvinkel ved hjelp av høyderoret 39.

På fig. 12 og 13 er vist et skipsskrog 1 med en luft-propell" 3 8 anordnet akter. I denne utførelsesform er det fordelaktig å anordne et ytterligere strømningsrør 16, således at det under planing tilveiebringes en trepunktsopplagring.

Fig. 14 viser skjematisk et strømningsrør 16 med en innerhud 40, som ved hjelp av trykkluft fra en trykkluftflaske 41 kan blåses opp så meget via en styreventil 42 at rørets inner-rom lukkes. På grunn av det skrå snitt av strømningsrøret 16 skjer det under planing en bortskyvning av det motstrømmende vann. På grunn av den oppblåsbare innerhud kan strømnings-rørets 16 oppdrift endres innenfor vide grenser. På grunn av denne forholdsregel er det mulig å konstruere skipsskroget 1 således at dette heller ikke ved seilingshastigheter, ved hvilke oppdriften vanligvis tilveiebringes ved fortrengning, kommer i direkte berøring med vannet. Derved kan hele skipsskroget bare konstrueres méd tanke på luftmotstanden, bortsett fra en liten forsterkning av den nedre skrogdel for sikring mot sjøsprøyt ved høy planingshastighet. For reduksjon av sjøsprøyt kan det også på strømningsrørenes ytre vegg være anordnet avvisere 44.

For alle utførelseseksempler har strømningsrørene 16 under planing den meget gode virkning at bøletoppene^fra en bestemt steilhet, skjæres av rørinnløpet, således at den av-skårne del av denne bølge strømmer gjennom strømningsrøret 16 og dermed øker dettes massetreghet, nettopp i det øyeblikk i hvilket en oppadgående bevegelse av skipsskroget forårsakes på grunn av bølgen. Dermed tilveiebringes en dempning av skipsskrogets opp- og nedadgående bevegelse ,på grunn av to påvirkningsstørrelser, nemlig for det første på grunn av avskjæringen av den motkommende bølge og for det annet på grunn av den i.det gunstige øyeblikk forhøyede massetreghet på grunn av det innstrømmende vann. Dermed bevirkes totalt en roligere planing med mindre amplituder, hvorved betraktelig drivenergi innspares eller planingshastigheten ved planing kan økes ved samme motorytelse.

Claims (19)

1. Skipsskrog med mellom baug og hekk anordnede strøm-ningsrør, karakterisert ved at det utenfor skipsskroget (1) , under dettes konstruksjonsvannlinje, på hver skipsside (5), symmetrisk i forhold til kjøllinjen (21), er anordnet ett eller flere strømningsrør og/eller strømningshalvrør (16, 17) hvis lengdeakse (23) forløper tilnærmet parallelt med kjøllinjen (21).

2. Skipsskrog ifølge krav 1, karakterisert ved at strømningsrørenes og/eller strømningshalvrørenes (16, 17) tverrsnitt er utformet elliptisk ved innløpet (6) og utløpet (10), idet hovedaksen for innløpet (6) elliptiske tverrsnitt er parallell med og hovedaksen for utløpets (10) elliptiske tverrsnitt står vinkelrett på vannlinjen.

3. Skipsskrog ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved åt strømningsrørenes og/eller strømningshalvrørenes (16, 17) tverrsnittsareal avtar i retning fra baugen mot hekken.

4. Skipsskrog ifølge krav 1 - .3, karakterisert ved at strømningsrørenes og/eller strømningshalv-rørenes (16, 17) innløp (6) og utløp (10) er skråttskåret, idet innløpets (6) skråningsvinkel cL er rettet motsatt av utløpets (10) skråningsvinkel ( 3 .

5. Skipsskrog ifølge et av ele foregående kray, karakterisert ved at strømningsrørenes og/eller strømnings-halvrørenes innløp (6) er anordnet tilnærmet i området for den utløpende krumning av baug-kjøllinjen, og at utløpet (10) er anordnet tilnærmet i den bakre skipsskroghalvdel.

6. Skipsskrog ifølge et av de foregående krav/karakterisert ved at flere strømningsrør (16, 17) av samme eller forskjellig type er anordnet liggende bak hverandre i kjøllinjen (21).

7. Skipsskrog ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at strømningsrørene og/eller strømnings- halvrørene (16, 171 er hydraulisk eller mekanisk bevegelig anordnet i forhold til skipsskroget (1) .

8. Skipsskrog ifølge krav 7, karakterisert ved at strømningsrørene og/eller strømningshalvrørene er ut-ført høydeinnstillbare i forhold til skipsskroget (1).

9. Skipsskrog ifølge krav 7, karakterisert ved at strømningsrørene og/eller strømningshalvrørene langs sin rørakse (23) er forsynt med en høydeinnstillbar topunkts-opplagringsinnretning (35) som er utformet ulikt høydeinnstill-bar.

1°» Skipsskrog ifølge krav 7, karakterisert ved at strømningsrørene og/eller strømningshalvrørene (16, 17) er forsynt med en topunktopplagringsinnretning langs sin rør-akse (23), idet opplagringsinnretnihgen i den bakre rørende er utformet høydeinnstillbar, mens den fremre opplagringsinnretning er forsynt med et svingelager.

11. Skipsskrog ifølge krav 7 eller 8 - 10, karakterisert ved at strømningsrørene og/eller strømnings-halvrørene (16, 17) er opplagret svingbart om sin lengdeakse (23), idet deres dreieakse ligger på den av det skrå snitt betingede korte del (20) av rørmantelen eller utenfor denne.

12. Skipsskrog ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at strømningsrørene og/eller strømnings-halvrørene (16, 17) er opplagret fjærende.

13. Skipsskrog ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved at strømningsrørenes (16, 17) holde- og fjæringsinnretning har en svingeinnretning (30) som er. dreibart opplagret i to på en strømningslinje liggende punkter (24) på skipsskroget (1), idet svingeinnretningen (30) i sin tur er utformet som et torsjonsfast hulprofil, i hvilket fjæringsinn-retningen i form av gummi-, luft- eller stålfjærer (36) er av-støttet mot skipsskroget (1).

14. - Skipsskrog ifølge krav 11-13, karakterisert ved at det i svingeinnretningen for utførelse av strømningsrørets (16, 17) svingebevegelse i det minste er anordnet en med strømningsrøret (16, 17) leddforbundet og hydraulisk, pneumatisk eller ved hjelp av med spindelmotor manøvrerbar stempelstang (32) , idet den ut av profilet ragende stempelstang (32) er strømningsmessig kledd.

15. Skipsskrog ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det i den øvre rørvegg i innført tilstand, for transport på land, er anordnet løpehjul (37) eller larveføtter som vender.ned ved svingning en vinkel på 180° av strømningsrørene (16, 17).

16. Skipsskrog ifølge krav 15, karakterisert ved at løpehjulene (37) eller larveføttene er forsynt med en drivinnretning.

17. Skipsskrog ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at en del eller'den samlede innerflate av strømningsrørene (16, 17) er trukket med en oppblåsbar hud (40), spesielt en ved hjelp av trykkluft oppblåsbar gummihud, således at strømningsrøret i oppblåst tilstand av huden (40) er lukket helt eller delvis og har øket oppdrift.

18. Skipsskrog ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det har luftpropell- eller jetdrift.

19. Skipsskrog ifølge krav 18, karakterisert ved at det hovedsakelig på grunn av luftmotstanden er utformet som et flyskrog.