NO764158L - - Google Patents

Info

Publication number
NO764158L
NO764158L NO764158A NO764158A NO764158L NO 764158 L NO764158 L NO 764158L NO 764158 A NO764158 A NO 764158A NO 764158 A NO764158 A NO 764158A NO 764158 L NO764158 L NO 764158L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
iron
ions
electrolyte
iii
active
Prior art date
Application number
NO764158A
Other languages
English (en)
Inventor
C Greaves
D J Spiers
Original Assignee
Inco Europ Ltd
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Inco Europ Ltd filed Critical Inco Europ Ltd
Publication of NO764158L publication Critical patent/NO764158L/no

Links

Classifications

    • HELECTRICITY
    • H01ELECTRIC ELEMENTS
    • H01MPROCESSES OR MEANS, e.g. BATTERIES, FOR THE DIRECT CONVERSION OF CHEMICAL ENERGY INTO ELECTRICAL ENERGY
    • H01M4/00Electrodes
    • H01M4/02Electrodes composed of, or comprising, active material
    • H01M4/24Electrodes for alkaline accumulators
    • H01M4/26Processes of manufacture
    • H01M4/28Precipitating active material on the carrier
    • H01M4/29Precipitating active material on the carrier by electrochemical methods
    • HELECTRICITY
    • H01ELECTRIC ELEMENTS
    • H01MPROCESSES OR MEANS, e.g. BATTERIES, FOR THE DIRECT CONVERSION OF CHEMICAL ENERGY INTO ELECTRICAL ENERGY
    • H01M10/00Secondary cells; Manufacture thereof
    • H01M10/24Alkaline accumulators
    • H01M10/26Selection of materials as electrolytes
    • HELECTRICITY
    • H01ELECTRIC ELEMENTS
    • H01MPROCESSES OR MEANS, e.g. BATTERIES, FOR THE DIRECT CONVERSION OF CHEMICAL ENERGY INTO ELECTRICAL ENERGY
    • H01M4/00Electrodes
    • H01M4/02Electrodes composed of, or comprising, active material
    • H01M4/36Selection of substances as active materials, active masses, active liquids
    • H01M4/48Selection of substances as active materials, active masses, active liquids of inorganic oxides or hydroxides
    • H01M4/52Selection of substances as active materials, active masses, active liquids of inorganic oxides or hydroxides of nickel, cobalt or iron
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02EREDUCTION OF GREENHOUSE GAS [GHG] EMISSIONS, RELATED TO ENERGY GENERATION, TRANSMISSION OR DISTRIBUTION
    • Y02E60/00Enabling technologies; Technologies with a potential or indirect contribution to GHG emissions mitigation
    • Y02E60/10Energy storage using batteries

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Electrochemistry (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Manufacturing & Machinery (AREA)
  • Inorganic Chemistry (AREA)
  • Battery Electrode And Active Subsutance (AREA)
  • Electroplating And Plating Baths Therefor (AREA)
  • Secondary Cells (AREA)

Description

"Fremgangsmåte til fremstilling av jernelektroder
egnet for nikkel-jern-batterier".
Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av jernelektroder egnet for nikkel-jern-batterier.
Det er ønskelig ved ethvert batteri at vektforholdet mellom aktiv masse og det metall som holder eller bærer denne,
er så høyt som mulig, samt at totalvekten er lavest mulig. For dette formål har man til dels anvendt folie som bærematerialet i nikkel-kadmium- og nikkel-jern-batterier. Man har imidlertid støtt på problemer når det gjelder å finne fremgangsmåter til avsetting av aktiv jernmasse på glatte ugjennomtrengelige overflater, så som metallfolie.
I det britiske patent nr. 1 392 188 og den britiske patentsøknad nr.54845/72 er det beskrevet prosesser hvor elektrolytter inneholdende toverdige jernioner anvendes under nøye regu-lerte pH- og strømtetthets-betingelser for avsetning av et godt vedheftende belegg av aktiv jernmasse på underlag så som metallfolie. Disse prosesser forløper ganske tilfredsstillende, men elektrolytter inneholdende toverdige jernioner er ustabile og tar skade etter noen tid. Under fremstillingen av den aktive jernmasse fra slike elektrolytter inneholdende toverdige jernioner, og særlig når kobber skal avsettes sammen med jernet, skjer det dessuten en betydelig anrikning av jern i elektrolytten p.g.a. oppløsning av jernanoden, slik at det ved kontinuerlig drift i større målestokk er vesentlig å ta skritt til å redusere jerninnholdet i elektrolytten med jevne mellomrom for oppnåelse av et tilfredsstillende avsatt materiale.
US-patent nr. 3 527 613 beskriver anvendelse av jern-(III)-elektrolytter ved elektrolytisk utfelling av et aktivt materiale basert på en jernforbindelse og svovel i en porøs elek-trodes porer. Forsøk på å avsette den aktive jernmasse på folie fra jern(III)ammoniumnitrat og jern(III)nitrat resulterte imidler tid i dannelse av bare meget tynne vedheftende avsetninger av jern(III)hydroksyd, og høye strømtettheter, over 100 mA/cm<2>, var påkrevet for oppnåelse av selv dette. Når et monomolekylært sjikt er avsatt, vil det avsatte jern(III)hydroksydets dårlige ledningsevne hindre videre avsetning.
Den foreliggende oppfinnelse er basert på den oppdagelse at jern(III)-elektrolytter kan modifiseres slik at det kan oppnås godt vedheftende, tilfredsstillende, avsetninger av aktiv jernmasse på glatte, ugjennomtrengelige overflater, så som på metall-, folie.
Fremgangsmåten i følge foreliggende oppfinnelse, hvor en aktiv jernmasse avsettes på en glatt ugjennomtrengelig elektrisk ledende overflate, erkarakterisert vedat det elektrolytisk avsettes aktiv masse bestående av jern og jernoksyd og/eller -hydroksyd fra en elektrolytt som inneholder jern(III)-ioner og oppløselige karboksylat-ioner, og som har en pH under 4,0, under anvendelse av en katodestrømstetthet mellom 10 og 1 000 mA/cm<2>. Normalt anvendes et forhold mellom treverdige jernioner og karboksylat-ioner på minst 2:1.
Elektrolytten inneholder fortrinnsvis også et stort overskudd av ammonium-ioner.
Med oppløselige karboksylater menes i det foreliggende karboksylat-ioner av svake karboksylsyrer med pKa-verdier høyere enn elektrolyttens pH-verdi, og hvor både jern(III)karboksylatet og jern(II)karboksylatet er oppløselig i vandige løsninger. Slike oppløselige karboksylater er typisk tartrat, acetat, laktat og citrat.
Når elektrolytten fremstilles, vil karboksylat-ionene kompleksbinde en støkiometrisk mengde av de tilgjengelige treverdige jern-ioner og derved stabilisere elektrolytten og medføre modifisering av elektrodereaksjonen. Dette skyldes at karboksylater danner mer stabile komplekser med treverdige jern-ioner enn med toverdige jern-ioner, slik at katodereaksjonen, reduksjonen av Fe (III) til Fe (II) i nærvær av karboksylat-ioner, medfører enøkning i pH ved elektrodeoverflaten på grunn avøkningen i konsentrasjonen av frie karboksylat-ioner. Under de sure betin-gelser, i elektrolytten blir disse karboksylat-ioner i stor grad protonisert, og den lokale økning i pH bevirker avsetning av jernoksyd og/eller -hydroksyd på katoden. Ved strømtettheter større enn den diffusjonsbegrensede verdi for reduksjon av Fe (III) til Fe (II), avsettes også jern, slik at den avsatte aktive masse er en blanding av jern og jernoksyd og/eller -hydroksyd, hvor mengdeforholdet mellom de to vil variere med strømtettheten.
Det er blitt funnet at fremgangsmåten i følge oppfinnelsen vil gi avsetninger av aktiv masse med høy densitet og med god adhesjon til glatte ugjennomtrengelige overflater så som metallfolie. Den gode adhesjon kan tilskrives elektrolyttens svakt korroderende virkning, slik at overflaten av det metalliske.-underlag i noen grad etses før avsetningen begynner.
Foretrukne elektrolytter til bruk ved fremgangsmåten
i følge oppfinnelsen inneholder et stort overskudd av ammonium-ioner, dvs. opp til metningspunktet.Mengdeforholdet mellom ammonium-ioner og treverdige jernioner er av størrelsesorden 4:1. Dette høye ammoniumioninnhold stabiliserer elektrolytten ytterligere og minimerer eller hindrer utfelling av jern(III)hydroksyd ved henstand. Videre konkurrerer ammoniumionene med de toverdige og treverdige jernioner når det gjelder reaksjon med de frie hydroksylioner, hvilket medfører en økning i densiteten og metallinnholdet i den avsatte aktive masse for en gitt strømtetthet.
De foretrukne elektrolytter som anvendes i følge oppfinnelsen, kan fremstilles ut fra hvilket som helst hensiktsmessig utgangsmateriale. Man foretrekker å bruke jern(III)- eller ammonium-halogenider, da eventuelle rester av halogenid-ioner etter aktiveringen kan forårsake korrosjon når jernelektroden senere anvendes i et batteri. Videre bør anioner som særlig lett redu-seres, f.eks. nitrat, ikke anvendes i elektrolytten. I alminnelighet foretrekker man å bruke jern(III)sulfat, ammoniakk, ammoniumsulfat og/eller jern(III)ammoniumsulfat i elektrolyttene,
da disse er billige og lett tilgjengelige. Karboksylat-ionet kan tilsettes som hvilket som helst egnet oppløselig salt, f.eks. citrat som natriumcitrat, og pH-verdien reguleres normalt ved tilsetning av natriumhydroksyd.
Elektrolyttens pH må ved fremgangsmåten i følge oppfinnelsen ikke overstige 4, da løsningen ved høyere pH-verdier blir altfor ustabil til å kunne brukes i praksis.
Ved pH-verdier lavere enn 4 vil imidlertid utfelling i noen grad kunne forekomme. Når forholdet mellom ammonium og treverdig jern i elektrolytten er under ca. 2,5:1, vil denne normalt være jern(III)hydroksyd. I de foretrukne elektrolytter med høyt innhold av ammoniumion vil basisk jern(III)sulfat utfelles. Skjønt denne utfelling ikke er ugunstig for aktiveringen, senker den dog innholdet av treverdig jern i løsningen, og det er vanlig å gjøre de derav følgende endringer i strømtettheten og aktiveringspro-sessens varighet etterhvert som innholdet av treverdig jern avtar.
Hvis pH-verdien er for lav, blir metallinnholdet i det avsatte materiale høyt, og løsningen blir for sterkt korroderende. pH-verdien varierer i høy grad med det karboksylat-ion som anvendes og størrelsen av det tilgjengelige overskudd av ammonium-ion, men kan lett bestemmes eksperimentelt for en gitt elektrolytt til bruk i følge oppfinnelsen. Når en elektrolytt skal fremstilles under anvendelse av X mol/l jern(III)-ion, Y mol/l karboksylat-ion og Z mol/l ammonium-ion, tilberedes således en lignende løsning med unntagelse av at den inneholder X mol/l jern-(II)-ion istedenfor jern(III)-ion; deretter titreres med en standardløsning av natriumhydroksyd, og pH-verdien registreres under titreringen. Man observerer at pH-verdien stiger til et konstant nivå ved hvilket utfelling finner sted. Den mengde natriumhydroksyd som er tilsatt idet kurven flater ut, noteres,
og en like stor mengde tilsettes til en alikvot av jern(III)-elektrolytten. Den resulterende pH i jern(III)-løsningen er den laveste pH ved hvilken denne elektrolytt kan anvendes. Grunnen til dette er at det ved en lavere pH ikke kan skje noen jern(II)-hydroksyd-dannelse ved reduksjon. For de foretrukne elektrolytter v til bruk i følge oppfinnelsen bør pH-verdien i alminnelighet holdes innen området 2,2-3,5, fortrinnsvis 2,5-3,0.
Fremgangsmåten i følge oppfinnelsen utføres under be-tingelser ved hvilke den valgte strømtetthet er mellom 10 og 1000 mA/cm 2 og korreleres med jern(III)-innholdet i elektrolytten for oppnåelse av denønskede avsetning. Til veiledning nevnes en strømtetthet mellom 20 C og 200 C mA/cm<3>, hvor C er det molare innhold av treverdig jern i elektrolytten, slik at det ved et typisk jern(III)-innhold på 0,5 M anvendes strømtettheter innen området 10-100 mA/cm 2. Fortrinnsvis er strømtettheten innen området 25-40 mA/cm 2. Det er blitt funnet at elektrodereaksjonen Fe (III) 7» Fe (II) i alminnelighet favoriseres ved lave strøm-tettheter, mens reaksjonen Fe(II) > Fe gjør seg mindre gjel-dende. Fremgangsmåten utføres normalt ved romtemperatur eller nær romtemperatur.
Fremgangsmåten i følge oppfinnelsen utføres normalt under anvendelse av en inert anode; hvis en anode av jern eller annet reaktivt metall anvendes, foreligger nemlig mulighet for reaksjon mellom treverdige jernioner i løsningen og anoden, slik at det dannes en skadelig mengde toverdige jernioner i elektrolytten. Foretrukne anoder innbefatter ruteniumdioksyd på titan og platinisert titan.
Foretrukne elektrolytter til bruk ved fremgangsmåten i følge oppfinnelsen inneholder citrationer, fortrinnsvis i en konsentrasjon slik at forholdet Fe(III):citrat er mellom 10:1
og 2:1, fortrinnsvis ca. 3:1.
Som kjent fra teknikkens stand kan aktive jernmasser forbedres ved tilsetning av en liten mengde svovel i det avsatte materiale, enten som elementært svovel eller som et sulfid, hvorved eléktrodens begynnelseskapasitet og syklus-levetid kanøkes. En foretrukken måte til å inkorporere svovel kan være å oppløse egnede svovelholdige forbindelser, f.eks. natriumtiosulfat, tiourea eller dinatriumsaltet av naftalendisulfonat, i den elektrolytt fra hvilken avsetningen finner sted, i slike konsentrasjoner at en passende mengde svovel, normalt mellom 0,01 og 0,5 vekt-%, fortrinnsvis 0,01-0,1 vekt-%, beregnet på den aktive masse, inkorporeres i det avsatte materiale. Alternativt kan imidlertid fremgangsmåten i følge oppfinnelsen følges av et ytterligere trinn i hvilket den elektrode som fremstilles ved avsetnings-prosessen, dyppes i en løsning av et svovelholdig materiale, f.eks. et sulfid oppløst i kaliumhydroksyd, eller elektroden lades til å begynne med i en elektrolytt som inneholder en egnet kilde for svovel. En egnet elektrolytt til utførelse av den nevnte be-gynnelsesladning består av en løsning av kaliumhydroksyd og kan inneholde alkalimetallsulfid eller -polysulfid i én konsentrasjon mellom 10~3 og 10-1 mol/l.
Fremgangsmåten i følge" oppfinnelsen kan anvnedes ved avsetning av aktiv jernmasse på hvilket som helst egnet underlag, men når det gjelder å oppnå best mulig forhold mellom kapa-sitet og vekt, er det ønskelig å bruke et metallfolie-underlag, hvor foliens tykkelse er forenlig med den strøm som batteriet påregnes å levere. Folien kan med fordel være perforert, og en stabel av folier påført aktiv masse kan så utgjøre en batteri-plate, som beskrevet i britisk patent nr. 1 246 048.
De følgende eksempler vil ytterligere belyse aktiverings-prosessen i følge oppfinnelsen.
EKSEMPEL 1
De ble fremstilt en elektrolytt inneholdende 0,5 M jern-(III)ammoniumsulfat, 0,17 M trinatriumcitrat og 0,75 M ammoniumsulfat, og pH-verdien ble innstilt på 2,8 med natriumhydroksyd.
En nikkelfolie med dimensjonene 5 cm x 5 cm og tykkelse på 4yum ble anvendt som katode i en elektrolyse ved romtemperatur, hvor en inert motelektrode tjente som anode, og hvor katodestrømstett-heten var 30 mA/cm 2. Elektrolysen pågikk i 25 minutter. Katodens vektøkning var 0,2 0,04 g, og det avsatte materiales densitet var 2,8 1 6,5 g/cm . Elektroden ble fra først av syklus-behandlet i en elektrolytt bestående av natriumsulfid i 30%'s kaliumhydroksyd-løsning, og svovelinnholdet i elektrolytten var 4% av vekten av aktiv masse. Overflatekapasiteten etter 20 ladnings- og ut-ladnings-cykler til 0,7 9 volt ble målt mot en kvikksølv-kvikksølv-oksyd-elektrode og ble funnet å være 1,3 + - 0,2 mAh/cm 2. Utnyttingsfaktoren var 39 ± 5%.
EKSEMPEL 2
Det ble fremstilt en elektrolytt inneholdende 0,4 M jern(III)ammoniumsulfat og 0,4 M natriumlaktat, og pH ble innstilt på 3,0 med natriumhydroksyd. En nikkelfolie med dimensjonene 5 cm x 5 cm og en tykkelse på 4 ,um ble aktivert i 15 minutter ved en katodestrømstetthet på 50 mA/cm 2. Det erholdtes et avsatt materiale med samlet tykkelse på 40^um og med en 3,5 g/cm 3, og jerninnholdet var 86%. Overflatekapasiteten etter 20 cykler var 1,9 mAh/cm 2og utnyttingsfaktoren 3 2%.
EKSEMPEL 3
Det ble fremstilt en elektrolytt inneholdende 0,5 M jern-(III)ammoniumsulfat, 0,17 M trinatriumcitrat, 0,75 M ammoniumsulfat og 7,5 x 10 natriumtiosulf at, og pH ble innstilt på 2,8 med natriumhydroksyd. En nikkelfolie med dimensjonene 5 cm x 5 cm x 4 ,um ble anvendt som katode, platinisert titan som motelektrode og aktiveringen utført ved 30 mA/cm 2 ved romtemperatur, 20 oC, i 20 minutter. Det avsatte materiales densitet ble funnet å være 2,0 g/cm<3>, og den aktive masse inneholdt 0,04-0,05% S basert på vekten av aktiv masse. Overflatekapasiteten etter 5 ladnings-
og utladningscykler.ble funnet å være 1,0 mAh/cm , og utnyttingsfaktoren var 35%.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte til avsetting av en aktiv jernmasse på en glatt ugjennomtrengelig elektrisk ledende overflate, karakterisert ved at man elektrolytisk avsetter aktiv masse bestående av jern og jernoksyd og/eller -hydroksyd fra en elektrolytt bestående av jern(III)-ioner og oppløselige karboksylat-ioner, hvor elektrolyttens pH er under 4,00, under anvendelse av en katodestrø mstetthet mellom 10 og 1 000 mA/cm <2> .
2. Fremgangsmåte i følge krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom treverdige jernioner og karboksylat-ioner i elektrolytten er minst 2:1.
3. Fremgangsmåte i følge krav 1 eller 2, karakterisert ved at elektrolytten også inneholder et stort overskudd av ammoniumioner.
4. Fremgangsmåte i følge krav 3, karakterisert ved at forholdet mellom ammoniumioner og treverdige jernioner er av størrelsesorden 4:1.
5. Fremgangsmåte i følge et av de foregående krav, karakterisert ved at karboksylatet er tartrat og/eller acetat og/eller laktat og/eller citrat.
6. Fremgangsmåte i følge et av de foregående krav, karakterisert ved at elektrolytten inneholder jern-(III)ammoniumsulfat, ammoniumsulfat, natriumcitrat og at pH-verdien innstilles med natriumhydroksyd.
7. Fremgangsmåte i følge krav 6, karakterisert ved at forholdet mellom jern(III)-ion og citrat er mellom 10:1 og 2:1.
8. Fremgangsmåte i følge krav 7, karakterisert ved at det nevnte forhold er ca. 3:1.
9. Fremgangsmåte i følge et av kravene 3-8, karakterisert ved at pH-verdien holdes innen området 2,2-3,5.
10. Fremgangsmåte i følge et av de foregående krav, karakterisert ved at katodestrømstettheten er innen området 10-100 mA/cm .
11. Fremgangsmåte i følge et av de foregående krav, karakterisert ved at natriumtiosulfat, tiourea eller dinatriumsaltet av naftalendisulfonat inkorporeres i elektro lytten, hvorved den erholdte aktive masse inneholder 0,01-0,5% S på vektbasis.
12. Elektrode bestående av en nikkelfolie med en aktiv jernmasse bestående av jern og jernoksyd og/eller -hydroksyd fremstilt ved fremgangsmåten i følge et av de foregående krav.
NO764158A 1975-12-09 1976-12-06 NO764158L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
GB50478/75A GB1566708A (en) 1975-12-09 1975-12-09 Electrodeposition of iron active mass

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO764158L true NO764158L (no) 1977-06-10

Family

ID=10456039

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO764158A NO764158L (no) 1975-12-09 1976-12-06

Country Status (16)

Country Link
JP (1) JPS5270340A (no)
AT (1) AT354540B (no)
AU (1) AU503728B2 (no)
BE (1) BE849226A (no)
CA (1) CA1072911A (no)
DE (1) DE2655577A1 (no)
DK (1) DK551476A (no)
ES (1) ES454048A1 (no)
FR (1) FR2335059A1 (no)
GB (1) GB1566708A (no)
IN (1) IN145470B (no)
LU (1) LU76346A1 (no)
NL (1) NL7613631A (no)
NO (1) NO764158L (no)
SE (1) SE7613783L (no)
ZA (1) ZA767110B (no)

Families Citing this family (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JPS5620179A (en) * 1979-07-26 1981-02-25 Showa Denko Kk Preparation of cathode for electrolysis of aqueous solution of alkali metal halogenide
CN106319591B (zh) * 2016-09-19 2019-01-08 长春理工大学 一种Fe3O4纳米粒子图案化分布生长的制备方法

Family Cites Families (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3547787A (en) * 1967-03-31 1970-12-15 Oakite Prod Inc Hot dip tinning a high carbon ferrous metal

Also Published As

Publication number Publication date
ES454048A1 (es) 1977-11-16
ATA910776A (de) 1979-06-15
CA1072911A (en) 1980-03-04
DK551476A (da) 1977-06-10
JPS5270340A (en) 1977-06-11
GB1566708A (en) 1980-05-08
AU503728B2 (en) 1979-09-20
NL7613631A (nl) 1977-06-13
ZA767110B (en) 1977-10-26
BE849226A (fr) 1977-06-09
IN145470B (no) 1978-10-21
AT354540B (de) 1979-01-10
SE7613783L (sv) 1977-06-10
AU2026976A (en) 1978-06-08
DE2655577A1 (de) 1977-06-23
FR2335059A1 (fr) 1977-07-08
LU76346A1 (no) 1977-06-24

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Piercy et al. The electrochemistry of indium
JPS59175571A (ja) 非水性電気化学セル
Murase et al. Potential‐pH Diagram of the Cd‐Te‐NH 3‐H 2 O System and Electrodeposition Behavior of CdTe from Ammoniacal Alkaline Baths
Munichandraiah et al. Insoluble anode of α-lead dioxide coated on titanium for electrosynthesis of sodium perchlorate
Conway et al. Electrochemistry of the nickel oxide electrode: Part VIII. Stoichiometry of thin film oxide layers
CN117410437A (zh) 一种锑基电极及其制备方法和应用
NO764158L (no)
Stefanov et al. Developing and studying the properties of Pb–TiO2 alloy coated lead composite anodes for zinc electrowinning
KR830000240B1 (ko) 니켈 전극의 제조방법
Andrukaitis et al. Vanadium pentoxide electrodes. II. Cathodic electrodeposition of mixed-valence ammonium and alkali metal hexavanadates
JPH05320926A (ja) 無電解めっき液の再生方法
EP0068634B1 (en) A process of making iron (iii) hexacyanoferrate (ii) and to iron (iii) hexacyanoferrate (ii) made thereby
US3930883A (en) Zinc-containing electrode
US3895961A (en) Electrodeposition of iron active mass
US2907702A (en) Anodes for electroplating bath
Bushrod et al. Stress in anodically formed lead dioxide
US2007170A (en) Oxide electrode for alkaline accumulators
US6103088A (en) Process for preparing bismuth compounds
US4119767A (en) Secondary battery
Afifi et al. The formation of lead dioxide electrodes by the planté process
US3392094A (en) Process for preconditioning lead or lead-alloy electrodes
SU574485A1 (ru) Электролит блест щего лужени
US3505185A (en) Method of forming an interelectrode separator for an accumulator
SU1043187A1 (ru) Электролит дл нанесени толстослойных бронзовых покрытий
US4053694A (en) Nickel activation battery component