NO763999L - - Google Patents

Description

Putekorreksjonskrets.

Foreliggende oppfinnelse angår en korreksjonskrets

for putefortegning i et kineskop.

Det er vel kjent at sidefortegning eller øst-vest-fortegning av putetypen av et raster på et kineskop, f.eks.

av den art som benyttes i en fjernsynsmottaker, i stor grad kan elimineres ved å modulere amplituden på den horisontale av-bøyningsstrøm gjennom de horisontale avbøyningsspoler med en stort sett parabolsk strømkomponent med en vertikal sveipe-hastighet. I alminnelighet har man fått til den ønskede modu-lasjon med passive kretser der en styrevikling eller en primær-vikling i en mettbar reaktor eller transformator drives av den vertikale hastighetsenergi med en sekundærvikling koplet i kretsen med den horisontale avbøyningsvikling. Amplituden på den horisontale avbøyningsstrøm moduleres av den vertikale avbøyningsstrøm slik at rasterets bredde reduseres ved rasterets topp og bunn.

En annen kjent anordning for korrigering av puteforvrengning på siden omfatter en kapasitans som er koplet i parallell med den vertikale avbøyningsvikling. Som beskrevet i patentansøkning 760236 lades kapasitansen med energi fra den horisontale tilbakeløpspuls, styrt av vendere. I både kretser med passiv mettbar reaktor og i styrte vertikale avbøynings-kretser i henhold til den nevnte ansøkning fåes putekorreksjon ved å belaste høyspenningstransformatoren for det horisontale avbøyningssystem under den horisontale tilbakeløpstid.■For å

få riktig formet korreksjon av puteformen i sidene blir be-lastningen på høyspenningstransformatoren modulert med den vertikale avbøyningshastighet tatt fra den vertikale avbøy-ningsstrøm. Derved vil den maksimale belastning finne sted ved topp og bunn av bildet og minimum belastning finnes i' midten av bildet.

Den variable belastning av den horisontale tilbake-løpspuls ved den vertikale hastighet fører til at det oppstår en ytterligere puteforvrengning som er betegnet som innvendig puteforvrengning for å skille dem fra den ytre eller periferi-elle puteforvrengning som det vanligvis vises til. Denne ytterligere puteforvrengning finner sted inne i rasteret som resultat av tidmoduleringen av starten av den horisontale sveiping som frembringes av den vertikale hastighetsbelastning. Øket varighet av tilbakeløpet som skyldes tidsmodulasjon av den horisontale tilbakeløpspuls ved topp og bunn av den vertikale sveiping øker delen av resonansperioden for avbøyningsspolen 26 med S-korrigeringskapåsitansen 28 som virker under frem-løpet. Av denne grunn opptrer innvendig puteforvrengning i om-rådet mellom midtlinjen og de ytre venstre og høyre sider av bildet som en utilstrekkelig putekorreksjon.

Størrelsen av innvendigeputekorresjon som avhenger av.billedrørets geometri og av størrelsen på den utvendige puteforvrengning som krever korreksjon. Med utviklingen av vidvinklede billedrør med stor skjerm har det vist seg at den innvendige puteforvrengning kan bli så uheldig at korreksjon

er nødvendig.

En tidligere kjent anordning for løsning av korrek-sjonsproblemet når det gjelder innvendig puteforvrengning an-ordnes i tillegg til komponenter som benyttes til vanlig putekorreksjon, en separat mettbar reaktor eller transduktor i serie med den horisontale avbøyningsvikling. Styreviklingen for den mettbare reaktor drives av et hastighetssignal for vertikal av-bøyning og modulerer induktansen i den horisontale avbøynings-krets for å korrigere for endringen i "S"-formingen,for derved også å korrigere for innvendig puteforvrengning. Denne tidligere kjente løsning har ulemper som omfatter en kritisk formgivning for den mettbare reaktor, reaktoren er temperaturavhengig, den mettbare reaktor er kostbar og dessuten er styreområdet såm begrenset at det ofte er utilstrekkelig til kompensasjon for kon-struksjonstoleranser.

En putekorrigeringskrets i henhold til en utførelses-form for foreliggende oppfinnelse innbefatter en impedans som er koplet i serie med en horisontal avbøyningsvikling. Impedanskretsen har to grener, nemlig en første gren som er koplet mellom første og andre klemmer, og en andre gren koplet mellom en første og en tredje klemme der en gren alltid er i serie med avbøyningsviklingen• Den annen gren av impedanskretsen er koplet i parallell med den første gren ved hjelp av en styrt vender. Den styrte vender er portstyrt til slutning av kretsen på et tidspunkt under den annen halvdel av det horisontale til-bakeløpsintervall. Det tidspunkt i løpet av den annen halvdel av det horisontale tilbakeløpsintervall da venderen styres til slutning av kretsen, blir progressivt fremskjøvet under den første del av det vertikale sveipeintervall, og blir progressivt skjøvet tilbake under den annen del av det vertikale sveipeintervall.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjen-gitte trekk og vil i det følgende blir fforklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 er en gjengivelse av et fjernsynsraster som viser innvendig puteforvrengning, fig. 2 viser et skjema, delvis i blokkform og delvis som et koplingsskjerna, av en del av en fjernsynsmottaker med putekorreksjonskrets i henhold til oppfinnelsen, fig. 3 viser spennings- og bølgeformer som opptrer i putekorreksjonsanordningen på fig. 2 under drift i løpet av ett vertikalt intervall, fig. 4 viser skjematisk en første utførelsesform for en del av putekorreksjonsanordningen på fig. 2 og fig. 5 viser, som koplingsskjerna og blokkdiagram, en ytterligere utførelsesform for en del av putekorreksjonsanordningen på fig. 2. Fig. 1 viser innvendig puteforvrengning slik den opptrer på et fjernsynsraster med et kryssende linjemønster som er generelt angitt med 10. De. høyre og venstre sider av linje-mønsteret er begrenset av vertikale linjer 12 og 14. Linjene 12 og 14 er rette, og viser at rasteret er putekorrigert ved de ytre kanter i øst-vestretningen med oppfinnelsen, på en måte som blir beskrevet i det følgende. Vertikale linjer 16 og 18 som ligger mellom midtlinjen og yttersidene av rasteret er buet og de avviker da fra de rette stiplede linjer. Dette angir at det finnes innvendig puteforvrengning. Fig. 2 viser avbøyningssystemet for en fjernsynsmottaker innbefattende en synkroniseringssignalseparator020osom mottar sammensatte videosignaler fra den ikke viste video-detektor. Separatoren 20 skiller ut vertikale synkroniseringssignaler fra det sammensatte videosignal og påtrykkérr dem på en inngangsklemme for en vertikal avbøyningsgenerator 22. Den vertikale avbøyningsgenerator 22 benytter de vertikale synkroni-seringsignaler til å frembringe en vertikal avbøyningsstrøm for påtrykning på en ikke vist vertikal avbøyningsvikling, som er tilkoplet generatorens 22 utgangsklemmer Y-Y.

Synkroniseringssignalseparatoren 20 skiller også ut horisontale synkroniseringssignaler fra det sammensatte videosignal og påtrykker disse på en inngangsklemme for en horisontal avbøyningsgenerator 24. Den horisontale avbøyningsgenerator 24 behandler de horisontale synkroniseringssignaler slik at det fremkommer en stort sett sagtannformet strøm for den horisontale avbøyningsvikling 26. "S"-formingen av den horisontale avbøyningsstrøm frembringes av en kapasitans 28 som er koplet i serie med den horisontale avbøyningsvikling 26. En horisontal sveipehastighetsspenning er vist som bølgeformen 34, med tilbakeløpspulser 35, og den fremkommer over seriekoplingen av den horisontale avbøyningsvikling og S-kapasitansen under drift. En tilbakeløpskapasitans 13 er koplet mellom forbiridelsespunktet for kapasitansen 28 og den horisontale generator 24 til jord eller til et liknende referansepotensial.

Den horisontale avbøyningsvikling 26 er også koplet i serie med en putekorreksjonskrets som i denne utførelsesform er en putekorreksjonskrets for indre-ytre korreksjon og angitt generelt ved 30, og den har en impedanskrets 31 og en vender 40. Impedanskretsen 31 har en første klemme 32c koplet med en leder 27 til den horisontale avbøyningsvikling 26, en vikling 32b koplet i en første gren mellom den første klemme 32c og jord, en tredje klemme 37 og en koplingskrets innbefattende en kapasitans 36 og en induktans 32a koplet som en andre gren mellom den første klemme 32c og den tredje kiemme 37. Uttaket 32 deler induktansen 32 i en øvre vikling 32a og en nedre vikling 32b som er magnetisk koplet. En lekkasjeimpedans er tilsluttet viklingene 32a og 32b. Denne lekkasjeinduktans kopler viklingene 32a og 32b fra hverandre slik at strømmer med forskjellige bølge- former kan flyte fra uttaket 3 2c gjennom viklingene. En motstand 33 er stor og demper transformatoren 3 2 for å hindre uønskede svigninger.

En styrt vender som generelt er betegnet med 40,

er koplet i serie med den gren av impedanskretsen 31 som inneholder kapasitansen 36. Den styrte vender er en bidireksjonal tyristor diodevender med en diode 42 koplet i parallell med en tyristor 44. Venderen 40 kan være en integrert tyristorlike-retter (ITR). Katoden i dioden 42 og anoden i tyristoren 44

er koplet sammen og forbundet méd kapasitansen 36, mens anoden i dioden 4 2 er koplet til katoden i tyristoren 44 og begge er koplet til et referansepotensial.

En styrekrets 36 for drift av venderen er koplet til en utgangsklemme på den horisontale avbøyningsgenerator 24 og får synkroniseringsinformasjoner med den horisontale avbøy-ningshastighet. Denne informasjon er i form av periodiske horisontale tilbakeløpspulser svarende til den hvite del 35 av bølgeformen 34. Styrekretsen 46 for venderen er også koplet til en utgangsklemme på den vertikale avbøyningsgenerator 22, for å motta vertikale hastighetssignaler. Styrekretsen 46 for venderen behandler den vertikale og horisontale hastighetssyn-kroniseringsinformasjon og frembringer en gjentatt rekke, vist som 48 av pulser 50 på en måte som beskrives nærmere i det følgende. Pulsrekken gjentas med den vertikale avbøyningshas-tighet.

Pulsene 50 opptrer under den annen halvdel av hvert horisontalt tilbakeløpspulsintervall. Den bakre flanke av de enkelte pulser 50 i pulsrekken 48 opptrer ved avslutningstids-punktet for tilbakeløpspulsen. Ved begynnelsen av hver gjentatt rekke 48, svarende til toppen av den vertikale sveiping, opptrer den forreste flanke av hver puls 50 like før den bakre flanke slik at pulsene 50 har kort varighet. Pulsene 50 opptrer etter begynnelsen av den vertikale sveipning men før midten av denne vertikale sveising, og har forreste flanker som blir progressivt fremskutt i tid i forhold til den bakre flanke. Ved midten av den vertikale sveiping, svarende til midten av rekken av pulser 48, vil den forreste flanke av de enkelte pulser 50 nærme seg tidspunktet for midten av tilbakeløpspulsen 35.

Fra midten av rennen 48 av pulser mot enden av hver rekke, svarende til midten og bunnen av den vertikale sveipning, blir de forreste flanker av pulsene 50 progressivt holdt tilbake i forhold til tidspunktet for midten av tilbakeløpet inntil maksimal tilbakeholdelse av den forreste flanke finner sted ved bunnen av den vertikale sveipning, og varigheten av en puls 50 er igjen kort. Man vil se at som en følge av dette vil pulsene 50 progressivt øke i varighet fra begynnelsen mot midten av den vertikale sveipning og progressivt avta i varighet fra midten mot enden av den samme vertikale sveipning. Gjentatte rekker 48 av pulser 50 er koplet fra styrekretsen 46 for venderen til en port 45 for tyristoren 44.

Putekorreksjonskretsen 30 omfatter en vender-variabel impedans koplet i serie med avbøyningsviklingen 26.

Når venderen 40 er åpen, opptrer putekorreksjonskretsen 30 med den høye induktive impedans for viklingen 32b i serie med av-'bøyningsviklingen. Når venderen 40 er sluttet, opptrer kretsen 30 med en lav kapasitiv impedans i serie med avbøyningsvik-lingen 26. Denne anordning korrigerer både for innvendig og ut-vendig puteforvrengning.

En gjennomsnitlig impedans som oppvises overfor av-bøyningsviklingen 26 av putekorreksjonskretsen 30 med topp og bunn av rasteret er høy fordi venderen 40 blir sluttet forholdsvis sent av pulsen 50. Ved midten av rasteret svarende til midten av det vertikale sveipeintervall, er den gjennomsnitlige impedans putekorreksjonskretsen 30 oppviser forholdsvis lav fordi venderen 4 0 blir sluttet forholdsvis tidlig under den annen halvdel av det horisontale tilbakeløpsintervall.

Ved topp og bunn, av rasteret vil den sene slutning

av venderen 40 under den annen halvdel av det horisontale til-bakeløpsintervall og den dermed resulterende høye gjennomsnitlige impedans i serie med avbøyningsviklingen 26 redusere av-vøyningsstrømmen I2g.som flyter i avbøyningsviklingen 26. Dette resulterer i redusert horisontal fremløpsbredde ved toppen og bunnen av rasteret eller korreksjon av ytre puteforvrengning. Den økte impedans, for avbøyningskretsen 26 i serie med putekorreks jonskretsen 30 fører også til en redusert belastning av den horisontale tilbakeløpspuls. Den reduserte belastning øker

varigheten av den horisontale tilbakeløpspuls som derved søker å kompensere for endringen i "S"-formingen som frembringes ved tidsmodulasjonen av den horisontale tilbakeløps-puls, og som skyldes de beskrevne tidligere, kjente putekorrek-sjonsanordninger. Variasjonen i impedans i putekorreksjonskretsen 30 ved uttaket 32c, vil således korrigere både for indre og ytre puteforvrengning.

Under den annen halvdel av det horisontale tilbake-løpsintervall fører tilbakeløpskapasitansen 13 energi i form av strømmen I2g til avbøyningsviklingen 26 i serie med putekorreks j onskretsen 30. Under denne del av den annen halvdel av det horisontale tilbakeløpsintervall da venderen 40 er åpen,

kan ingen strøm flyte i den gren av impedanskretsen 31 som inneholder kapasitansen 36. På denne måte vil den eneste bane for avbøyningsstrømmen I2g være gjennom den høye induktive impedans for viklingen 32b. Dette fører til at en forholdsvis høy spenning opptrer ved uttaket 3 2c under den annen halvdel av det horisontale tilbakeløpsintervall. På fig. 3e er dette vist med pulsen 56. I det øyeblikk da venderen 40 slutter ved påtrykning av en puls550 på porten 45 for tyristoren 44,

vil impedansen ved uttaket 32c brått falle da avbøyningsstrømmen I2g deles med en del av I2(- fortsatt flytende i viklingen 32b

og med resten av strømmen flytende gjennom viklingen 32a og kapasitansen 36 som loe;'Denne reduksjon i impedans fører til et brått fall i spenningen ved uttaket 3 2c i det øyeblikk da pulsen 50 påtrykkes, slik det er vist på fig. 3e ved den bakre flanke av pulsen 56 for spenningsbølgeformen 54 ved uttaket 32c.

Strøm begynner å flyte i den gren av impedanskretsen 31 som inneholder kapasitansen 36 i det øyeblikk da venderen

4 0 slutter. Strømmen j b fortsetter å øke under resten av den annen halvdel av det horisontale tilbakeløpsintervall. Da venderen 4 0 slutter forholdsvis sent ved topp og bunn av rasteret sammenliknet med midten av rasteret, vil strømmen I^g ved enden av det horisontale tilbakeløpsintervall være mindre ved topp og bunn av rasteret enn i midten av rasteret. Som en følge av dette vil mer av avbøyningsstrømmen I2g flyte i den gren av impedanskretsen 31 som inneholder kapasitansen 36 ved midten av rasteret enn tilfellet er ved dettes topp og bunn. Dette vil sees av fig. 3f der de venstre og høyre sider av bølgeformen tilsvarer henholdsvis topp og bunn av rasteret.

På grunn av koplingen mellom avbøyningsstrømmen I2(-

og kapasitansstrømmen I3 _Dr ved hjelp av transformatoren 32,

vil avbøyningsstrømmen I2g og kapasitansstrømmen I^g øke og avta i takt under fremløpsintervallet. Imidlertid vil de rela-tive strørrelser av I2g °<? I_, under fremløpet bli bestemt av slutningstiden for venderen 40 under tilbakeløpet. På grunn av koplingen mellom strømmen 1^ og strømmen I^g vil kapasitans-strømmen I., avta til null ved midten av det horisontale frem-

3 b

løpsintervall, og begynne å øke i negativ retning under den annen halvdel av det horisontale fremløpsintervall. Under den annen halvdel av det horisontale fremløpsintervall vil dioden 42 i venderen 40 lede strømmen I^g og tyristoren 44 er åpen.

Ved enden av det horisontale fremløpsintervall går avbøynings-strømmen I2g og kapasitansstrømmen I^g mot null•slik man ser det ved å sammenlikne avbøyningsstrømmens bølgeformer 58 på

fig. 3g og strømmen 1^^på fig. 3f. Dioden 42 åpner og tyristoren 44 er åpen eller brutt fordi ingen portpulser påtrykkes, slik at venderen 40 er åpen under den første halvdel av det horisontale fremløpsintervall for å være klar for neste syklus.

Kapasitansen 36 er i serie med en del I^g av av-bøyningsstrømmen I2g under hele fremløpsintervallet. Kapasitansen 36 fører til "S"-korreksjon av strømmen I^g» Størrelsen av denne ytterligere "S"-korreksjon av avbøyningsstrømmen I2g ved hjelp av kapasitansen 36 avhenger av forholdet mellom kapasi-tansens strøm I^g og avbøyningsstrømmen. Ved topp og bunn av rasteret er kapasitansstrømmen I^g forholdsvis liten på grunn av den sene slutning av venderen 40.

Som en følge av dette vil kapasitansen 36 gi en mindre "S"-korreksjon av avbøyningsstrømmen I2g ved topp og bunn av rasteret enn ved midten av rasteret, der tidlig slutning av venderen 40 tillater høyere strøm å flyte i kapasitansen 36. Som vist med bølgeformen 60 på fig. 3g, vil således styringen av venderen 40 frembringe en variasjon i '^"-korreksjonen som en funksjon av den vertikale sveiping.

Regulering av størrelsen av kapasitansen 36 bestemmer omfanget av den "S"-korreksjon man får. Når kapasitansen 36 justeres slik at den gir kapasitansstrømmen I^g samme frekvens som avbøyningsstrømmen ^26'v^~^~Putekorreksjonskretsen 30 øke korreksjonen av den ytre puteforvrengning. Når kapasitansen 36 er mindre slik at kapasitansstrømmen I^g inneholder høyere frekvenskomponenter enn avbøyningsstrømmen ^26'^r man ^orrek-sjon av indre puteforvrengning. Kapasitansen 36 kan ikke gjøres så liten man måtte ønske fordi sammentrykning av bildet ved den ytre linje eller til venstre på rasteret da begynner å følge puteforvrengningen. Denne sammentrykning begynner å opptre når ledevinkelen for kapasitansstrømmen I^g under fremløpet er omtrent 220 , svarende til en frekvens på 12 kHz. En spesielt fordelaktig oppbygning av putekorreksjonskretsen 30 får man når uttaket 32c er et midtuttak på transformatoren 32. Ved denne utførelse vil den impedans som fremkommer ved uttaket 32c når venderen 40 er sluttet, være reaktansen av kapasitansen 36 i serie med lekkasjeinduktansen for transformatoren 32 fordi den magnetiske fluks i viklingene 32a og 32b da så godt som opp-hever hverandre. Resultatet er at reaktansen for kapasitansen 36 opptrer i serie med avbøyningsviklingen 26 under fremløps-intervallet med en tilsynelatende størrelse som bestemmes av ledetiden for venderen 40.

Andre utførelsesformer for impedanskretsen 31 vil også gi putekorreksjon. Ytre putekorreksjon kan oppnås med en impedanskrets bestående av en impedans, f.eks. en motstand, induktans eller kapasitans koplet mellom første (32c) og andre (GND) klemmer som er koplet i serie med avbøyningsviklingen

og parallellkoplet med en direkte forbindelse fra den første (32b) til den tredje { 31%) klemme og med.en styrt vender 40, som beskrevet. Dessuten kan en ytterligere impedans anbringes i serie mellom den første og den tredje klemme og i serie med venderen for å redusere venderstrømmen og/eller for å unngå avgivning av energi. Som et videre alternativ kan den ytterligere impedans på samme måte som impedanskretsen 31 innbefatte to impedanser, nemlig en induktans og en kapasitans.

Fig. 4 viser, i skjematisk form, en krets som med fordel kan benyttes som styrekrets 36 for venderen, sammen med et vanlig vertikalt avbøyningssystem. Kretsen 4 6 sammenlikner en vertikal-hastighetsparabel med en horisontal-hastighetssag-tannform for å frembringe spenningsbølgeformen 4 8 med pulser 50 som progressivt fremskytes i tid under den første halvdel av det vertikale fremløp og som progressivt holdes tilbake under den annen halvdel av fremløpet for påtrykning på venderporten 45 på fig. 2.

Den vertikale avbøyningsgenerator 22 omfatter en

klasse B push-pull vertikal avbøyningsforsterker 106 samt en vertikal avbøyningsspole og topp-bunn-kretser 108 for putekorreksjon seriekoplet med en koplingskapasitans 110 for av-bøyningsspolen og en strømprøvende motstand 112. En tilbake-koplingsbane danner forbindelse mellom et koplingspunkt for kapasitansen. 110 og motstanden 112 til avbøyningsforsterkeren 106.

En vertikal-hastighetsparabel fremkommer på kjent

måte over kapasitansen 110 og motstanden 112 under drift. Den vertikale-hastighetsparabel er koplet til basis i en transistor 104 for en dif f eiansialf orsterker 100 i styrekretsen 46 for venderen ved hjelp av en puteamplitudestyrende motstand 114

og en motstand 116.

Tilbakeløpspulser 35 med horisontal hastighet er

koplet til basis i en transistor 102 for en differensialfor-sterker 100 fra den horisontale avbøyningsgenerator 24 gjennom en diode 118 og en motstand 120. Basis i transistoren 102 er også koplet til en sagtanndannende kapasitans 122 og en lade-motstand 124 ved hjelp av en pidestalldannende motstand 126.

.Under drift vil dioden 118 lede under det horison-

tale fremløpsintervall og dermed holde transistoren 102 ledende pg kapasitansen 102 vil utlade. Transistoren 104 er ikke-ledende på grunn av forspenningen fra motstanden 128. Med transistoren 104 ikke-ledende opptrer det ingen spenning over motstanden 13 0 som. gjennom en emitterfølgende transistor 13 2 koples til porten 45 på tyristoren 44.

Under det horisontale tilbakeløpsintervall vil de positivtløpende spenningspulser som er koplet til katoden for dioden 118 gjøre denne ikke-ledende. Dette bryter utladnings-

banen for kapasitansen 122 som derved begynner å lade slik man vil se det av spenningsbølgeformen 132 på fig. 3b. Dessuten vil den konstante strøm som flyter gjennom motstanden 126

stanse ved at dioden 118 ikke leder og basisspenningen for transistoren 102 vil stige brått. På fig. 3c er pulsene som opptrer under den horisontale tilbakeløpsperiode ved basis av transis-

toren 102 vist generelt ved 134. Hver enkelt spenningspuls består av en pidestall som er frembrakt av motstanden 126 og en påliggende rampedel som er fremkommet ved ladning av kapasitansen 122 gjennom motstanden 124. På denne måte utgjør an-ordningen med dioden 118, motstanden 120, 124 og 126 og kapasitansen 122 en rampepulsgenerator.

Fig. 3c viser også en grunn parabel 136 som representerer en spenning som påtrykkes basis for transistoren 104 i differensialforsterkeren 100 og spenningen kommer fra den vertikale avbøyningsgenerator 22. Parabelen 136 skjærer rampedelen av pulsene 134. Når parabelen 136 er mer negativ enn pulsene 34 som påtrykkes basis 102, vil transistoren 104 bli ledende og avgii en utgangspuls til tyristoren 44 ved hjelp av emitter-følgeren 132. Når parabelen 136 er mer positiv enn pulsene 134, er der ingen utgang til tyristoren 44.

Den mest negative del av parabelen 136 finnes ved midtpunktet av det vertikale fremløp. Som en følge av dette vil parabelen skjære sagtannformen og derved frembringe en puls 50 på fig. 3d som vil være utgangen på et tidspunkt som ligger mest fremskuttti forhold til de horisontale tilbake-løpspulser ved midten av den vertikale sveiping. Ved topp og bunn av den vertikale sveipning er parabelen 136 mest positiv og skjærer pulsene 134 forholdsvis sent slik at det fremkommer en puls 50 utgang med forholdsvis kort varighet.

Skjæringspunktene mellom parabelen 136 og pulsene 134 kan reguleres ved hjelp av en motstand 138. Motstanden 138 regulerer basisforspenningen for transistoren 104 og forflytter derved parabelen 136 i forhold til pulsene ved basis av transistoren 102. Dette fører på sin side til at alle portpulser 50 skytes frem eller forsinkes med samme verdi slik at man får en konstant forandring av billedbredden. Forandringen i billedbredden oppstår når kretsen 30 er dimensjonert for å

gi en stor putekorreksjon der rasterkorreksjonen ikke krever hele intervallet for den annen halvdel av tilbakeløpet. En forskyvning av den vertikale parabel forflytter innkoplings-tidspunktet for venderen 4 0 innenfor den annen halvdel av til-bakeløpet, og endrer dermed energien i avbøyningsviklingen ved begynnelse av fremløpet. Motstanden 14 0 sammen med motstanden 142 stiller inn basisforspenningen for transistoren 104. Mot-

standen 114 sammen med motstanden 116, bestemmer størrelsen på den vertikale parabel 136 som påtrykkes basis i transistoren 104. Man skal merke seg at korrigering av trapesformet forvrengning av rasteret kan oppnås ved å kople en passende kapasitans 115 over motstanden 116 og/eller ved å kople en kapasitans 117 fra koplingspunktet mellom motstanden 114, 116 til jord. Kopling av en kapasitans over motstanden 116 fører til faseforskyvning forover av den vertikale parabel med basis av transistoren 104, mens en kapasitans mellom koplingspunktet for motstandene 114, 116 til jord forsinker parabelen. En faseforskyvning fremover forflytter punktet for maksimal putekorreksjon oppad fra midten av rasteret mot toppen og faseforsinkelse forflytter maksimumspunktet mot bunnen. Dette resulterer i korreksjon av trapesformet forvrengning.

En annen utførelsesform f or styrekretsen 46 for venderen til bruk sammen med en venderstyrt vertikal avbøy-ningskrets som beskrevet i den tidligere nevnte patentansøkning, er vist på fig. 5. Styrekretsen 46 på fig. 2 omfatter en parabel-generator som er generelt betegnet med 300, og en pulsgenerator som er betegnet med 320 på fig. 5. Parabelgeneratoren 300 og pulsgeneratoren 320 mottar tilbakeløpspulser som er vist ved 35, fra den horisontale avbøyningsgenerator 207 gjennom trans-formatorviklingen 208d og. en pulsbølgeform 330 fra den vender-styrte vertikale avbøyningsmodulatorkrets. Pulsgeneratoren 320 frembringer spenningsbølgeformen 48 for den portstyrte vender for påtrykning på tyristoren 44 i putekorreksjonskretsen 30.

Som beskrevet i den tidligere nevnte patentansøkning påvirkes den horisontale avbøyningsgenerator 207 av horisontale synkroniseringspulser 205 slik at den frembringer en stort sett sagtannformet horisontal avbøyningsstrøm i avbøyningsviklingen 26 rundt kineskopet 210. Viklingen 26 er seriekoplet med putekorreks jonskretsen 30 som beskrevet under henvisning til fig. 2. Den horisontale avbøyningsgenerator 207 driver også den horisontale utgangstransformator 208. Transformatoren 208 har to sekun-dærviklinger 208b og 208c som avgir horisontale tilbakeløps-pulser med motsatt polaritet for ladekondensatoren 215. Transformatorens sekundærvikling 208b som er koplet i serie med tyristoren 213 og viklingen 214, begynner å lade sagtannkapasitansen 215 under hver horisontal tilbakeløpspuls. Tyristoren 213 blir portstyrt for et maksimalt intervall av h<y>er horisontal til-bakeløpspuls ved toppen av den vertikale sveiping. Under den første eller øvre del av sveipingen vil portpulser 231 som påtrykkes porten for tyristoren 213 av en pulsbreddemodulator 273 for øvre del av sveipingen progressivt^redusere ledetiden for tyristoren 213.

Som en følge av dette opptrer det en fallende spen-ningsbølgeform 227 over kapasitansen 215.

Under den annen halvdel av den vertikale sveiping vil en pulsbreddemodulator 281 for den nedre del av sveipingen portstyre tyristoren 17 med portpulser 232 som pregressivt øker i varighet. Som følge av dette vil tyristoren 217 sammen med transformatorens sekundærvikling 208c og viklingen 216/under den annen halvdel av den vertikale sveiping lade kapasitansen 215 med en økende negativ spenning. Spenningen 2227 som opptrer over kapasitansen 215 blir integrert av den vertikale av-bøyningsspole 218 for å danne en stort sett sagtannformet av-bøyningsstrøm.

Den vertikale sagtanngenerator 220 påvirkes av vertikale synkroniseringspulser 221 og av strømmen gjennom av-bøyningsspolen 218 og frembringer vertikal-hastighetbølgeformer 269 og 270 som har motsatt polaritet. Modulatorene 273 og 281 drives av spenningene 269 og 270 fra generatoren 220. En rampe-på-pidestall pulsspenning bølgeformgenerator 335 som kan svare til den rampe-pidestallpulsgenerator som er beskrevet i detalj i forbindelse med fig. 4, drives av horisontale tilbakeløps-pulser 35 fra transformatorens sekundærvikling 208d. Modulatorene 273 og 281 har andre innganger drevet med spennings-bølgeformen 334 fra generatoren 335. Pulsene 334 svarer til omvendte pulser 134 på fig. 3c. Pulsbreddemodulatorene 273 og 281 frembringer som første utgangssignaler de progressivt varierende breddepulser 231 og 232 for påtrykning på tyristorene 213 resp. 217.

Pulsbreddemodulatorene 273 og 281 har andre utgangssignaler som fåes fra transistorene 272 og 280 hvis kollektorer er koplet,gjennom en motstand 336 til jord. En spenning 330

som representerer summen av utgangsspenningsbølgeformeneffra transistorene 2.72 og 280 opptrer som en inngangsbølgeform for parabelgeneratoren 300.

Pulsbølgeformen 330 påtrykkes en normalt mettet forsterket transistor 301. Spissene av pulsene 330 bringer transistoren 301 ut av metning og skaper positive pulser ved kollektoren for transistoren 301. En diode 302 som er koplet fra kollektoren til basis i transistoren 301/bedrer transient-følsomheten for transistoren 301. En detektordiode 303 kopler den positive pulsutgang fra transisforterkeren 301 til en integrerende kapasitans 304. En parabolsk spenning 306 fremkommer over kapasitansen 304 og representerer den integrerte utgang fra transistoren 301 med toppunktet av parable liggende på midten av den vertikale sveising som resultat av den maksimale varighet av pulsspissene i bølgeformen 330. En variabel motstand 308 justerer utladningshastigheten for den integrerende kapasitans 304. Den parabolske bølgeform 306 for den vertikale hastighet er koplet fra kapasitansen 304 med et emitterfølge-trinn som er generelt betegnet med 310. Et lavpassfilter som generelt er betegnet med 312/demper de horisontalfrekvens-strømmer i den parabolske bølgeform 306. En formbestemmende motstand 314 kopler en parabolsk varierende strøm 316 til en puls-behandler 320 når den parabolske spenning 306 opptrer.

Pulsbehandleren 320 mottar horisontale tilbakeløps-pulser 35 fra transformatorens sekundærvikling 208d og pulsene påtrykkes basis for en omvendérforsterker 322. Den negativt løpende pulsutgang fra omvendérforsterkeren 322 påtrykkes basis i en transistor 342 ved hjelp av en kapasitans 328 og en diode 326 .

Transistoren 324 får på sin basis påtrykket en parabolsk varierende strømbølgeform 316. Strømbølgeformen 316 søker å holde transistoren 324 ledende mellom horisontale tilbake-løpspulser. Ved påtrykning av en negativt løpende horisontal hastighetspuls fra omvenderen 322 slutter transistoren 324 å lede i en periode som er avhengig av den tid som kreves for at strømmen 316 skal lade kapasitansen 328 slik at den igjen for-spenner transistoren 324 forover. Den ikke-ledende periode av transistoren 324 vil være minst i midten av den vertikale sveipning der tidsstrømmen 316 er størst og ikke-ledningen av transistoren 324 vil ha størst varighet ved og bunn av den vertikale sveipning.

Den positivt løpende utgang fra transistoren 324

tas fra kollektoren og påtrykkes basis i transistoren 340

gjennom motstanden 342. Et annet inngangssignal til basis i transistoren 340 tas fra utgangsklemmen for forsterkeren 322 gjennom motstanden 344. En positiv pulsutgang ved kollektoren for transistoren 340 opptrer bare når utgangssignalene fra både forsterkeren 322 og transistoren 324 er lave. Et par om-vendérf orsterkere kopler pulsutgangen fra transistoren 340 til porten for tyristoren 44.

Da den bakre flanke av pulsutgangen fra forsterkeren 322 opptrer ved avslutningen av tilbakeløpspulsintervallet,

ender utgangspulsen fra transistoren 340 ved enden av dette tilbakeløpspulsintervall..Pulsutgangen fra transistoren 340

har en varighet som har sitt maksimum ved midten av den vertikale sveiping og minimum ved topp og bunn av den vertikale sveiping.

Deh beskrevne putekorreksjonskrets vil samtidig korrigere indre øst-vest puteforvrengning og ytre øst-vest puteforvrengning. Korreksjonskretsen har også høy virkningsgrad fordi belastning av den horisontale utgangstransformator er unngått. Den beskrevne krets kan benyttes sammen med vanlige putekorreksjonskretser.

Når det benyttes sammen med vertikal avbøyning i "switched mode system" som beskrevet i den tidligere nevnte patentansøkning, er den her omhandlede putekorreskjonskrets særlig fordelaktig. Selv om vertikale avbøyningskretser som arbeider etter "switched mode" gir korreksjon av sideputefor-vrengning ved belastning av den horisontale tilbakeløpstrans-formator, er det i noen tilfelle nødvendig å sørge for samtidig ledning gjennom styrevenderne, f.eks. 213 og 217 på fig. 5, ved midten av den vertikale sveiping for å oppnå tilstrekkelig putekorreksjon. Denne samtidige ledning gjennom venderne 213

og 217 skaper en avledende strømbane for den horisontale til-bakeløpsenergi. Ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse sammen med vertikal avbøyning etter "switched mode"-systemet,

blir det avledede energitap unngått og man får et meget lavt totalt energiforbruk.

Det følgende er en liste over verdier for komponentene i kretsen som gir putekorreksjon for et 110° billed-rør, f.eks. RCA modell nr. A67-610X:

Med de ovennevnte verdier og det nevnte billedrør ble stromkomponenter i avbøyningsviklingen på grunn av reso-nans i S-kapasitansen og avbøyningsviklingen, observert ved omtrent 6,5 kHz mens komponentene, på grunn av putekorreksjonskretsen, ble observert ved omtrent 12 kHz.

Claims (20)

1. Putekorreksjonskrets for avbøyningsanordningen til et kineskop, omfattende horisontale og vertikale avbøy-ningsgeneratorsystemer med en horisontal avbøyningsvikling (26) koplet til det horisontale avbøyningsgeneratorsystem for tilførsel av avbøyningsstrøm fra dette, en impedanskrets (31) som skal danne en impedans mellom første (32c) og andre (GND) klemmer,og innbefattende en tredje klemme (37),og første koplingsanordninger (32a, 36) for kopling av den første klemme til den tredje klemme, samt andre anordninger (27) for seriekopling av første og andre klemmer for impedanskretsen til avbøyningsviklingen, karakterisert ved styrte venderanordninger (40) innbefattende en styreelektrode (45) og en styrt strømbane (anode-katode i 44) koplet mellom den annen(GND) og den tredje (37) klemme, og styreanordninger (46) koplet til det horisontale (24) og vertikale (22) av-bøyningsgeneratorsystem og til styreelektroden (45) for drift av den styrte venderanordning (40) på et tidspunkt under den annen halvdel av det horisontale tilbakeløpsintervall, hvilket tidspunkt blir progressivt fremskutt under den første del av det vertikale sveipeintervall og progressivt holdt tilbake under den annen del av det vertikale sveipeintervall for end-ring av sveipestrømmen på en slik måte at puteforvrengning reduseres.

2. Putekorreks jonskrets s>m angitt i krav 1, karakterisert ved at den første koplingsanordning omfatter en direkte kopling.

3. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at impedanskretsen (31) omfatter en første induktansanordning (3 2b) koplet mellom de nevnte første og andre klemmer.

4. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 1 eller 3, karakterisert ved at første koplingsanordning omfatter kapasitansanordninger (36) koplet mellom de første og andre klemmer.

5. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 3, karakterisert ved at den første koplingsanordning omfatter kapasitansanordninger (36),andre induktansanordninger (32a), anordninger (forbindelser) for seriekopling av den nevnte kapasitansanordning til den andre induktansanordning, og anordninger (forbindelser) for kopling av seriekombina-sjonen av kapasitansanordningen og den andre induktansanordning mellom de første og tredje klemmer.

6. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 3, karakterisert ved at koplingsanordningen omfatter andre induktansanordninger (3 2a) koplet mellom første og tredje klemmer.

7. Putekorreksjonskrets om angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at den omfatter anordninger for magnetisk kopling av den første induktansanordning (32b) med den andre induktansanordning (32a).

8. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 7, karakterisert ved at den omfatter kapasitansanordninger (36) som er seriekoplet med den annen induktansanordning (32a).

9. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 8, karakterisert ved at den nevnte første og andre induktansanordning har omtrent samme selvinduktans.

10. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 1, 3 eller 5, karakterisert ved at den styrte venderanordning (40) omfatter en styrt likeretter (44) innbefattende den nevnte styreelektrode (45) og den nevnte styrte strømbane, en unidireksjonal strømledénde anordning (4 2), og ved at den styrte strømbane er koplet i parallell med den nevnte uni-direks jonale strømledénde anordning.

11. Putekorreks jonskrets s)m angitt i krav 10, karakterisert ved at anoden i den unidireksjonale strøm-ledénde anordning (4 2) er koplet til katoden i den styrte likeretter (44),og katoden i den unidireksjonale strømledénde anordning er koplet til anoden i den styrte likeretter.

12. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 1, karakterisert ved at impedanskretsen (31) og den første koplingsanordning omfatter en kapasitans (36) som er koplet i parallell med en induktans (32), der den annen anordning omfatter midler for seriekopling av impedanskretsen ved avbøy-ningsviklingen (26), og den styrte venderanordning (40) innbefatter en styreelektrode og en styrt strømbane som er seriekoplet med en gren av impedanskretsen. I

13. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 12, karakterisert ved at den styrte vender (40) er seriekoplet med den kapasitive (36) gren av impedanskretsen (31).

14. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 12 eller 13, karakterisert ved at den induktive (26) gren av impedanskretsen (31) omfatter en autotransformator (32).

15. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 12, 13 eller 14, karakterisert ved at den styrte vender (4 0) omfatter en styrt likeretter (44) , samt en unidireksjonal strømledénde anordning (42) og har den styrte strømbane koplet i parallell med den unidireksjonale strømledénde anordning (42) .

16. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 15, karakterisert ved at anoden i den unidireksjonale strøm-ledénde anordning (42) er koplet til katoden i den styrte likeretter (44),mens katoden i den unidireksjonale strømledénde anordning er koplet til anoden i den styrte likeretter.

17. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 1, 12 eller 13, karakterisert ved at styreanordningen (46) omfatter portpulsgeneratoranordninger (46) koplet til den styrte vender (40) og til de horisontale (24) og vertikale (22) avbøyningsgeneratorsystemer til frembringelse av gjentatte venderportpulser (50), hvilke portpulser avsluttes omtrent ved avslutningen av den nevnte horisontale tilbakeløpspuls.

18. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 17, karakterisert ved at portpulsgeneratoranordningen

(46) omfatter parabolgenererende anordning (110, 112, 300) 'i koplet til det vertikale avbøyningsgeneratorsystem (22) til frembringelse av et parabolsk signal ( 136) 316) med den vertikale avbøyningshastighet, anordninger (118-122; 208d, 322) koplet til det horisontale avbøyningsgeneratorsystem til' frembringelse av et horisontalt hastighetssignal (134; 135) under den horisontale tilbakeløpspulsperiode; modulasjonsanordninger (100; 324) koplet til den nevnte horisontale hastighetssignalgenererende anordning (118-122; 208d, 322) og til den parabolske signalgenererende anordning (100, 112; 300) til frembringelse av en horisontal hastighetspuls (134; 50) bredde modulert av det parabolske signal (136; 316) .

19. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 18, karakterisert ved at den modulerende anordning (100;

324) omfatter sammenlikningsanordninger (100) koplet til den parabolske generatoranordning og til den horisontale hastighetssignalgenererende anordning til frembringelse av gjentatte portpulser (48).

20. Putekorreksjonskrets som angitt i krav 19, karakterisert ved at sammenlikningsanordningen (100) omfatter en sammenlikner for differensialforsterkerens (100) amplitude, med en første (104b) og en andre (102b) inngang, hvilken første inngang (104b) er koplet til den parabolske generatoranordning (22) og den annen inngang (102b) er koplet til en utgang for den horisontale hastighetssignalgenererende anordning (118-122), og ved at det nevnte horisontale hastighetssignal (134) omfatter en rampe.