NO762592L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer en fremgangsmåte for innstilling av en svéisebrenner i en bestemt stilling i forhold til en sveisefuge som dannes av fugesidene til to arbeidsstykker.

Ved automatisk lysbuesveising tilstrebes en eksakt foring av. sveisebrenneren langs fugen. For tiden bevirkes dette av en tvungen foring av sveisebrenneren eller komplette sveiseenheter gjennom mekaniske eller optiske.elementer, eksempelvis forings-ruller, fotofolere, som fores langs fugen. Foleren eller forings-elementene må derved anbringes i sikker avstand fra lysbuen, for at deres funksjonsdyktighet ikke påvirkes uheldig ved bivirkninger av lysbuen som f.eks. varme og lys. Forstyrrelser kan dessuten

også forårsake sveisesprut, uregelmessigheter i somforberedelsen, klebesteder osv.

I US-patentskrift nr. 3 204 081 er en fremgangsmåte av den angitte type bekjentgjort. Ved denne fremgangsmåten fores sveiselysbuen stadig periodisk på tvert av fugen og over de to naboliggende arbeids stykkoverflåtene.. Ved kryssing av fugen fremkalles periodisk tilbakevennende spennings- og stromimpulser som benyttes for regulering. Sveiselysbuen beveges derved dog over arbeidsstykkover-flåtene som ligger utenfor sveisefugeområdet. Disse overflaters beskaffenhet påvirkes ugunstig av sveiselysbuen.

Formålet med oppfinnelsen er å fremskaffe . en fremgangsmåte som

ikke har de nevnte ulemper. Ifolge oppfinnelsen loses oppgaven ved at minst to karakteristiske verdier av lysbuedriftsdata avledes fra mellom svéisebrenner og brennende lysbuer i forskjellige områder av fugeflankene,hvoretter de målte karakteristiske verdier, koples matematisk og regneresultatet sammenholdes med et onsket resultat som svarer til.den onskede innstilling av sveisebrenneren

i forhold til sveisefugen, og en avvikelse svarende til for-skjellen mellom regneresultatet og det. onskede regneresultat, benyttes for innstilling av sveisebrenneren.

De fordeler som oppnås ved oppfinnelsen ligger særlig deri at

sveiselysbuen selv anvendes som foler for bestemmelsen av sveisebrennerens relative stilling til sveisefugen. Adskilte folere

er ikke nodvendige for fremgangsmåten ifolge .oppfinnelsen.

En særlig fordelaktig videreforing av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen består deri at sveisebrenneren beveges langs sveisefugen og fremskaffelsen av karakteristiske verdier stadig gjentas under brennerbevegelsen. Sveisebrenneren lar seg fore langs hvilke som helst krummede fuger og holdes avhengig av den onskede innstilling på midten av fugen eller i en definert avstand fra midten av fugen.

Fremgangsmåten lar seg anvende ved lik-, veksel- og impulslysbuesvei-sing. Den forstyrres _ ikke av inhomogeni teter i .fugen., f.eks. klebesteder. Den lar seg anvende såvel ved en- og fler-skiktssveising som ved sveising av bunn-og dekkskikt. Fremgangsmåten krever ingen endringer av sveisestromkildene.

Ifolge en annen videreforing av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen benyttes de karakteristiske verdier fra to lysbuer som anbringes bak hverandre for brenning,og den forst utledede karakteristiske verdi fra forste lysbue lagres inntil den etterfolgende karakteristiske verdi fra den andre lysbuen foreligger, hvoretter de karakteristiske verdier koples matematisk. Det er derunder hensikts-messig at en mellom svéisebrenner og et sveisebad i fugen brennende sveisearbeidslysbue fores fra sin arbeidsstilling på tvers av fugen til en fugeflanke og de karakteristiske verdier tas fra sveisearbeidslysbuen og den forte lysbuen. Som sveisearbeid<s- . lysbuer betegnes derved den lysbue som tjener til pålegning av den. onskede sveisetråd i fugen og inntar en hovedsakelig stasjonær stilling mellom svéisebrenner og sveisebad.

Foringen av lysbuen skjer fortrinnsvis ved et periodisk frem-kalt magnetfelt og skjer fortrinnsvis så raskt at tidsrommet hvorunder lysbuen er fort vekk fra sin arbeidsstilling, ikke overskrider 10% av den egentlige sveisetid. Det har vist seg at sveisingen praktisk talt ikke påvirkes ved disse korte vekk-foringer. Vekkforingen kan også skje ved at lysbuen fortrinnsvis brenner på fugeflankene og bare kort tid i midten av fugen når dette er. en funksjonsteknisk fordel for sveisingen.

Ifolge en fordelaktig utforelsesform av fremgangsmåten fores sveisearbeidslysbuen på tvers av fugen i begge retninger til fugeflankene og de . karakteristiske verdier fremskaffes fra lysbue-driftsstorreiser av de to forte lysbuer. Dette er særlig fordelaktig ved sveising på midten av fugen til symmetriske fuger. Ved lik vekkforing kan identiske karakteristiske verdier benyttes som onskede verdier og sveisebrennerens sidestilling i forhold til fugen er da korrekt når disse to karakteristiske verdier stemmer overens.

Ifolge en annen utforelsesform fremskaffes de karakteristiske verdier fra to lysbuer som samtidig brenner ved siden av hverandre i fugen. Disse to lysbuer kan eksempelvis være to ved siden av hverandre brennende sveisearbeidslysbuer som går ut fra to ved siden av hverandre anbrakte elektroder av en svéisebrenner.

Oppfinnelsen fremskaffer også en anordning for utforelse av fremgangsmåten. Anordningen er ifolge oppfinnelsen utstyrt med en langs en sveisefuge farbar svéisebrenner med en stillingsinn-retning for innstillingen av sveisebrenneren i.forhold til sveisefugen, en innretning for tilveibringelse av sveiselysbuen mellom sveisebrenneren og forskjellige områder av fugeflankene, med en måleanordning for registrering av de karakteristiske tall som svarer til lysbuebedriftsstorrelser, med eri regner som er utstyrt for elementer for en matematisk k opling av de karakteristiske verdier, og er forsynt med en anordning for sammenligningen av regneresultatet i regneren med en onsket regnet verdi , hvorved stillirigsanordningen for innstillingen av sveisebrenneren tilfores et utgangssignal som svarer til det regulerende avvik mellom regneresultatet og den onskede beregnede verdi.

Videre særtrekk ved oppfinnelsen anskueliggjores nå i det folgende..

ved utforelseseksempler under henvisning til de vedlagte tegninger.

De viser:

Fig. 1 En belastningskarakteristikklinje for en lysbuesveise-maskin og en lysbuekarakteristikklinje. Fig. 2a-c Et snitt gjennom en sveisefuge ved forskjellige drifts-tilstander av sveiselysbuen,

Fig. 3 De karakteristikklinjer som svarer til lysbuene i fig.

2a - c,

Fig. 4a, b Et snitt gjennom en sveisefuge med en på avstand fra

fugemidten arbeidende svéisebrenner,

Fig. 5 En skjematisk fremstilling av en innretning for foring

av en svéisebrenner langs en sveisefuge,

Fig. 6 Et koplingsbilde for reguleringen av side- og hoydeinnstillingen av en svéisebrenner med en elektrode, Fig. 7 - Koplingsbilde for reguleringen av side og hoydeinnstillinger av en svéisebrenner med to ved siden av hverandre anordnede elektroder.

Ved uforstyrret automatisk lysbuesveising innstiller stasjonære verdier seg for lysbuéspenning (Fig. 1) og lysbuestrommen 1^, som er gitt gjennom snittpunktet AQ av den statiske belastnings-karakteristikklinj e C til en sveisestromkilde med lysbuekarakteri-stikklinjen B. Det forutsettes nå at sveiselysbuen har disse driftsverdier ved normal sveisedrift. En slik sveiselysbue betegnes her som sveisearbeidslysbue og er Fig. 2a fremstilt ved en lysbuesoyle 2, hvis lengde utgjor 1q. Lysbuen brenner stasjo-nært mellom elektroden 3, en sveisbrenner 4 og et sveisebad 5 i en sveisefuge som dannes av to arbeidsstykker 6, 7. Fores lys-

buen fra sin arbeidsstilling til en fugeflanke 8 (Fig. 2b), hvilket eksempelvis kan bevirkes ved påvirkning av lysbuen ved et magnetfelt, forandrer også disse lysbuedriftsverdier seg. Derunder skal

ikke bare forstås lysbuespenning og strom. Også andre verdier karakteriserer en lysbue som f.eks stråling, farvetemperatur,

lyd. De elektriske lysbuedriftsverdier er dog måleteknisk.

enklest tilgjengelige.

Den kortere lysbuelengde 1A tilsvarer en lysbuekarakteristikklinje BA og et snittpunkt A med belastningskarakteristikklinjen til sveisestromkilden (Fig. 3). En foring til den andre fugeflanken 9 (Fig. 2c) gir en lysbuelengde 1.,, en lysbuekarakteristikklinje B D og et snittpunkt A^B. De tilsvarende elektriske karakteristiske verdier er spenningene UAog u"Bhhv. strommene IA og Ifi (Fig. 3) .

Den i Fig. 2 fremstilte sveisefugen er en symmetrisk V-fuge.

Gjores foringen av lysbuen like stor mot begge fugeflanker, må 1^ vær« lik 1 B, når sveisebrenneren befinner seg på midten av fugen. I dette tilfellet er derfor 1-1=0. I et slikt tilfelle vil

JAB

derfor kurvene B^og B^(Fig. 3) ha et identisk forlop.

Sveisebrennerens sidelengde lar således ved forut bestemt foring stadig defineres ved angivelse en differanse 1A - 1B og en bestemt differanse kan anvendes som onsket beregnet verdi for en onsket sidestilling. For sveisebrennerens hoydestilling i forhold til fugen anvendes summen 1A + lfiog en bestemt sum anvendes som onsket beregnet verdi.

I Fig. 4 er fremstilt et driftstilfelle, hvori sveisebrenneren

på grunn av en forstyrrelse er kommet til side utfra midtstillingen M, hvilket f.eks. kan fremkalles av en krumning av sveisefugen.

1A og lfier ulike. Differansen 1A -..lg er ikke lenger null.

I en réguleringskrets, som senere skal beskrives, anvendes av-vikelsen fra den innstilte onskede verdi, som i foreliggende • tilfelle er null, for styring av en innstillingsmotor for brennerens styreinnstilling.

På samme måte operes når summen 1A A '+ 1 B, som er et mål for sveisebrennerens hoydestilling, avviker fra en innstilt onsket verdi.

Det er ikke.ubetinget nodvendig at driftsverdiene må sammenlignes for to lys buer sam er f ort vekk fra arbeidsstillingen. Det er også tenkelig å sammenligne driftsverdiene til bare en vekkfort lysbue med driftsverdiene til sveisearbeidslysbuen. I tilfellet av symmetriske fuger er dog lysbuens vekkforing mot begge fugeflanker å foretrekke, hvorved man streber etter å holde storrelsen av vekkforingen mot begge sider likv

En i Fig. 5 skjematisk fremstilt anordning har en svéisebrenner

10 med en deri fort elektrode 11, som ved en sideomstillings-motor.12 og hoydeomstillingsmotor 13 kan innstilles i forhold til en fuge, som dannes av to arbeidsstykker 14, 15. Sveisebrenneren 10 er farbare ved hjelp av en bevegelsesmotor 16 som drives av et styreinstrument 17 langs fugen.

Lysbuen mellom elektroden 11 til sveisebrenneren 10 og fugen er bevegelig ved hjelp et magnetfelt som tilveibringes mellom polskoene 18, 19 til et magnetåk 20 ved en strom som går i en frem-kallervikling 21. Magnetåket er dreibart om elektrodeaksen ved hjelp av en motor 22. Retningen til det hovedsakelige homogene magnetfeltet mellom polskoene 18, 19 kan derved omstilles i forhold til fugeretningen.

Fremkallerviklingen 21 mates av forsyningsenhet 23 som .er tilsluttet, et her bare enpolig antydet nett 24. Den pulsaktige stromgangen og dennes retning i fremkallerviklingen 21 styres derved av en taktangiver 25, f.eks. i takt med nettfrekvensen. Pulslengden under hver takt reguleres fortrinnsvis ved fase-avkuttstyring av tyristorer eller ved lignende virkende halvleder-elementer. En sveisestroraskilde 26 er med en' sveisestromledning,27, hvori en målers'skjont 28 er sjaltet inn, tilsluttet arbeidsstykket 15. Den andre sveisestromledningen 29 er koplet til elektroden 11. Avhengig av sveisemetoden kan anvendes smeltende eller ikke smeltende elektrode. Anvendes en smeltende elektrode, er også frembringelsesirinretninger 30 anordnet for elektroden, som her bare antydes. Sveisespenningen og signalene som svarer til sveisestrommen fores til en måleomvandler 31. Karakteristiske verdier.avledes fra disse to signalene avgis i en av taktgiveren 25 bestemt cyklus til en reguleringsinnretning 32, 33 for side- og hoydeinhstilling av de tilsvarende . omstillingsmotorer 12, 13. Reguleringsinnretningene 32, 33 mottar de av måleverdiomvandleren 31 mottatte karakteristiske verdier og kopler disse ved hjelp av analoge og/eller digitale regneelementer, hvoretter resultatet sammenlignes med en onsket beregnet verdi og de tilsvarende regulerende avvik forstyrres omstillingsmotorene.

Gjennom Fig. 6 belyses nå en prinsippkopling nærmere, som er fremstilt enpolig og som angir veien til de forskjellige signaler. Et signal som svarer til sveisespenningen anlegges over en likeretter 34, et pdtensimeter 35 og en forsterker 36 til pluss-inngangen av operasjonsforsterkeren 37.

På samme måte gis et signal som tilsvarer sveisestrommen over

en likeretter 38, en potensiometer 39 og en forsterker 40 til minusinngangen av operasjonsforsterkeren 37. I operasjonsforsterkeren 37 dannes differansen mellom de to således omvandlede signalene. Denne er et mål for stillingen av lysbuens arbeids-punkt. Det vil f.eks også være tenkelig å danne kvotientene fra spenningssignalet og stromsignalet, hvilket ville være et mål for lysbueimpedansen hhv. dens endring ved vekkforingen. Potensiometer 35, 39 innstilles fortrinnsvis således at utgangssignalet til forsterkeren 37 ved ikke vekkfort lysbue er null.

Utgangssignalet til operasjonsforsterkeren 37 fores til en integrator 41. Denne integrerer det nevnte utgangssignalet fortrinnsvis noyaktig i det tidsintervall, hvori inneholdes det av lysbuens utsvingning fremkalte signal i nevnte utgangssignal. Hoy-frekvente signaldeler, som i det vesentlige beror på forstyrrelser som sveieprosessen selv forårsaker, og som kan påvirke den videre signalbehandling uheldig, undertrykkes derved for den storste delen. Begynnelsesbetingelsene for intergratoren 41 settes stadig av taktgiveren 25. Utgangssignalet til integratoren 41 går til inngangene av to holdeforsterkere 42 ,43 som styres av taktgiveren 25.

Taktgiveren er sluttet til vekselsstromsnettet 24, hvis spenning nedsettes i en transformator 44 og som likerettes med en likeretter 45. Halvbolgene omvandles i en Schmitt-Trigger 46 i firkantpulser, som pålegges inngangen av frekvensomdanner 47. Frekvensomdanneren har flere utganger 48, hvor Triggersignalet foreligger med en bestemt frekvens som enten er lik eller en brokdel av nettfrekvensen og kan utvelges med omkopler 49. Triggersignalet går dernest gjennom monostabil multivibrator

50, hvis utgangssignal gir begynnelsesbetingelsene for integratoren 41 og dessuten fores til en utvalgskopling 51, som legger dette

utgangssignalet vekselvis på utgangen 52 eller utgangen 53 til utvalgskoplingen. De to utganger 52, 53 er forbundet med for-syningsenheten 23 og styrer en av nettet 24 over en transormator 54 matet tyristorlikeretter 55, som gir fremkalierstrommen for

fremkallerviklingen 21 til magnetåket 20. En bestemt stromgang i magnetåket svarer derved til signalet til utgangen 52 hhv. 53, slik at det ene signalet styrer et magnetfelt, som forer lysbuen til en side og det andre signalet forårsaker den motsatte bevegelsen.

Varigheten av bevegelsen kan gjores kort ved faseavskjærings-styring. Den kan begrenses til brokdelen av nettfrekvensen halv-periode.

Hver bevegelse forårsaker de to signaler som kan koples i operasjonsforsterkeren 37 og integreres i integratoren 41.

Signalene ved utgangene 52, 53 påtrykkes ved forsinkelsesenheter 56, 57 - vekselvis holdeforsterkerne 42, 43 og styrer innkoplingen til en fortrinnsvis elektronisk kopler 58, 59 i holdeforsterkeren 42, 43. Kopleren 58, 59 og lagringselementer 60, 61 av holdeforsterkeren er her bare skjematisk antydet. Innkoplingen til den tilsvarende holdeforsterker ved den tilsvarende forsinkelses-enhet skjer eksempelvis forst når en bevegelse er avsluttet. Det ved integrasjon dannede sumsignal ved utgangen av integrator 41 påtrykkes vekselvis avhengig av tilstedeværelsen av signalet ved utgangen av 52, 53 holdeforsterkeren 42, 43, som lagrer sumsignalet, inntil et .nytt signal påtrykkes. Den ene holdeforsterkeren 42, lagrer derméd i den halve frekvensens takt til .det av frekvens-omsetteren 47 utsendte signal etterhverandre sumsignalene som fremkalles av lysbuens bevegelse mot. den ene fugeflaten, mens den andre holdeforsterkeren 43 lagrer sumsignalene etterhverandre som fremkalles ved lysbuens bevegelse mot den andre fugeflanken. Integrasjonen i integratoren 41 innledes stadig på nytt i takt med utgangssignalet til multivibratoren.

Begge de ved utgangene 62, 63 til holdeforsterkeren 42, 43 foreliggende lagringssignalene tilfores redjuleringsinretningene 32, 33, for sideomstillingen hhv. hoydéomstillingenjI regulerings-innretningen 32 dannes i en differansforsterker 64 differansen mellom de to signaler, som av en sammenligner 65 sammenlignes med en onsket beregnet verdi, som innstilles ved hjelp et potensimeter 66. Et ved utgangen av forsterkeren 65 opptredene reguleringsavvik forsterkes og anvendes på i og for seg kjent måte for styring av sideomstillingsmotoren 12.

I reguleringsanordningen 33.summeres de to lagringssignalene 33

ved utgangene 62, 63 i en addisjonsforsterker 67r Summen sammenlignes i en sammenligner 68 med onsket beregnet verdi som innstilles ved et potensimeter 69. Et ved utgangen av forsterkeren 68 opptredene reguleringsavvik forsterkes og anvendes på i og for seg kjent måte for styring av hoydeomstillingsmotoren 13.

Tilslutt beskrives ved hjelp av et prinsippkoplingsbilde (Fig. 7) en innretningsvirkemåte, hvorved sveisebrenneren er utstyrt med to ved siden av hverandre og i :side forskjovene bak hverandre anordnede sveisebrennerelementer for hver en elektrode, som er sluttet til den samme sveisestromskilden og samtidig hver forer en lysbue. De to lysbuer er sveisearbeidslysbuer og beveges ikke under .driften. Sveisebrennerens foring baserer ^seg derfor på sammenligningen av stasjonære lysbuedriftsverdier, som eksempelvis sveisestrommen og/eller sveisespenningen. Anvendes lysbuene symmetrisk til en symmetrisk fuge, befinner sveisebrenneren seg i midten av fugen når de to lysbuelengdene er like store. I dette tilfellet anvendes altså differansen av to lysbuedriftsverdier som mål for sidestillingen og summen som mål for hoydestillingen.

En svéisebrenner 70 har to fra hverandre isolerte, i sveisebrenneren forte elektroder 71, 72 som er tilkoplet hver over en målemotstand

73, 74 til en sveisestromskilde 75. Mellom de to elektrodene 71, 72 og de tilsvarende fugeflanker 76, 77 av en V-fuge dannet av

to verkstykker 78, 79 brenner to arbeidslysbuer 80, 81.

Ved de to målemotstander 73, 74 uttas stromproposjonale signaler og legges over en likeretter 82, 83 - som bare er nodvendig ved vekselstromsveising - bg forsterker 84, 85 på inngangen til en differansforsterker 86 og en addisjonsforsterker 87...Differansen'er et mål for sidestillingen til sveisebrenneren i forhold til fugen, summen et mål for hoydestillirigen til sveisebrenneren i forhold til fugen, summen et mål for hoydestillingen til sveisebrenneren. Differansen og summen sammenlignes' sammenlignes i sammenlignerne 88, 89 med onskede verdier som innstilles ved hjelp av motstander 90, .91. Utgangssignalet til sammenligneren 88, 89 forsterkes og styrer hver en motor 92, 93 for sveisebrennerens side- respektive hoydeinnstilling.

Sveises ved denne fremgangsmåten smeltbare elektroder, er det fordelaktig å anvende like elektroder og skyve disse frem til. sveisestedet med samme hastighet.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for innstilling av en svéisebrenner i en bestemt stilling i forhold til en sveisefuge dannet av fugeflankene til to arbeidsstykker, .. karakterisert ved at minst to karakteristiske verdier fra lysbuedrift sverdier avledes fra lysbuer som brenner mellom svéisebrenner og forskjellige, områder av fugeflankene, hvoretter de nevnte karakteristiske verdier koples matamatisk og regneresultatét sammenlignes med en onsket beregnet verdi som svarer til den onskede innstilling av sveisebrenneren i forhold til sveisefugen og et reguleringsavvik som svarer til fbrskpllen mellom regneresultatet og den onskede verdi anvendes for innstilling av sveisebrenneren.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at de karakteristiske verdier utledes fra de elektriske verdier som svarer til lysbuene.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 2, karakterisert ved at; de karakteristiske verdier utledes ved sammenkoplinger avelektriske storrelser.

4. Fremgangsmåte ifolge krav 1-3, karakterisert , ved at de karakteristiske verdier av to lysbuer som brenner ved siden av hverandre samtidig i fugen anvendes.

5. Fremgangsmåte ifolge krav 1-3, karakterisert ved at de karakteristiske verdier anvendes fra to lysbuer som bringes til å brenne i side bak hverandre og.at den forst uledede karakteristiske verdi av en lysbue lagres inntil den etterfolgende karakteristiske verdi for den andre lysbuen foreligger, hvoretter de karakteristiske verdier koples matematisk.

6. Fremgangsmåte ifolge krav 5, karakterisert ved at.en mellom svéisebrenner og et sveisebad av fugen brennende sveisearbeidslysbue beveges på tvert av fugen fra sin arbeidsstilling til en fugeflanke og de karakteristiske verdier utledes fra sveisearbeidslysbuen og den vekkforte lysbuen.

7. Fremgangsmåte ifolge krav 5, karakterisert ved at sveisearbeidslysbuen beveges på tvers av fugen i begge retninger til fugeflankene og de karakteristiske verdier utledes fra de to bevegede lysbuer.

8. Fremgangsmåte ifolge krav 6, eller 7, karakterisert ved at sveisearbeidslysbuen beveges ved et magnetfelt.-

9. Fremgangsmåte ifolge krav 1-8, karakterisert ved at sveisebrenneren beveges.langs sveisefugen og utledningen av de karakteristiske verdier gjentas lopende under brennerbevegelsen.

10. Fremgangsmåte ifolge krav 9, karakterisert ved at utledningen av de karakteristiske verdier gjentas etter pauser på minst 20 ms.

11. Anordning for gjennomforingen av fremgangsmåte ifolge krav 9, karakterisert ved en langs en sveisefuge farbar svéisebrenner (10; 70) med en innstillingsanordning (12, 13; 92, 93) for innstillingen av sveisebrenneren i forhold til sveisefugen, en innretning (11, 18-21,26; 71, 72, 75) for fremkalling av sveiselysbue mellom svéisebrenner og forskjellige områder av fugeflankene, en måleinnretning (31; 73, 74, 82-85) for måling av de karakteristiske verdier som tilsvarer lysbue-drif tsverdiene, en regner (64, 67; 86, 87) som er utrustet med elementer for en matematisk sammenkopling av de karakteristiske verdier, og en anordning (65, 68; 88, 89) for sammenligningen av regneresultatet i regneren med en innstillbar onsket regne-verdi (66, 69; 90, 91), hvorved et utgangssignal svarende til reguleringsavviket styrer sveisebrennerens innstillingsanordning (12, 13; 92, 93).

12. Anordning ifolge krav 11, karakterisert ved at måleinnretningen (31; 73, 74; 82-85) måler sveisespenningen og/eller sveisestrommen.

13. Anordning ifolge krav 11 eller 12, karakterisert ved at sveisebrenneren er utstyrt med en innstillingsanordning (12, 13; 92, 93) både for side- og for hoydeinnstillingen og måleinnretningen (31; 73, 74, 82-85) utleder en karakteristisk verdi for hver lysbue ut fra de elektriske storrelser fra to lysbuer og-, regneren er utrustet med elementer for substraksjon (64;

86) og addisjon (67; 87) for begge de karakteriserende verdier, hvorved differansen er det aktuelle mål for sidestillingen og summen det aktuelle mål for hoydestillingen av sveisebrenneren i forhold til sveisefugen, sammenligningsanordningen (65, 68; 88, 89) er forsynt med et innstillingsledd (66, 69; 90, 91) både for en onsket differanse og en onsket sum, og de to signalene som svarer til reguleringsavvikene styrer innstillingsanordningen (12, 13;

92, 93) side- hhv. hoydeinnstilling.

14. Anordning ifolge krav 1 - 13, karakterisert ved at innretningen for fremkalling av sveiselysbue er forsynt med en til en sveisestromkilde (26) tilsluttbar, med sveisebrenneren sammenvirkende elektrode (11) og en anordning (18, 21, 23,25) for bevegelsen av lysbuen som brenner mellom elektroden og fugeflankene.

15. Anordning ifolge krav 13, karakterisert ved at bevegelsesanordningen er utstyrt med en elektromagnet (18 -21), hvis magnetfelt strekker seg på tvers av lysbuen og hvis fremkallerstrom leveres av en pulserende stromkilde (23) som styres sådann av en taktgiver (25) at umiddelbart påfolgende strompulser gir motsatte magnetfeltretninger, og at taktgiveren (25) under hver strompuls sender ut et Jsignal til måleinnretningen (31) for lagring av de under strompulsen utledede karakteristiske verdier.

16. Anordning ifolge krav 11-13, karakterisert ved at innretningen for fremkalling av sveiselysbue er forsynt med to til en sveisestromskilde (75) tilsluttbar, på tvers av fugen ved siden av hverandre anbrakte, med sveisebrenneren (70) sammenvirkende elektroder (71, 72) .