NO761506L - - Google Patents

Description

HYDRAULISK MOTOR- ELLER PUMPE ANORDNING

Foreliggende oppfinnelse vedrdrer en hydraulisk motor- eller pumpeanordning omfattende et skruepar som utgjores av en indre del med ytre skrueform og en samvirkende ytre del med indre skrueform og med en skrueomdreining mer enn antall ytre skrueomdreininger på den indre del. Slike pumper er kjent blant annet fra US patent nr. 1 892 217 og 2 483 370. Det refereres til disse patenter som kan gi grunnleggende forståelse av slike pumper som generelt betegnes som pumper med fremadskridende hulrom.

Den ene eller den andre del av skrueparet kan rotere, og det er karakteristisk for slike pumper at en av de to delene må utfore sirkelbevegelse. Således kan den ytre del være stasjonær, mens den indre del roterer og beveger seg i sirkel. Den ytre del kan fastholdes mot rotasjon, og i slike tilfeller, når den indre del roteres bm sin virkelige akse, vil den ytre del bevege seg i sirkel. Likeledes kan den ytre del roteres, mens den indre del fastholdes mot rotasjon. Dersom den ytre del roteres om sin virkelige akse, må den indre del tillates å bevege seg i sirkel. Dersom den ytre del tillates å bevege seg i sirkel, kan den indre del holdes stasjonær.

Skruepar som nevnt ovenfor er blitt brukt som motorer, slik det f.eks. fremgår av US patent nr. 3 603 407.

Sokeren har tidligere foreslått en pumpe hvor den indre del fastholdes mot rotasjon, men tillates å utfore sirkelbevegelse, mens den ytre del roterer om sin virkelige akse. Den ytre del er festet i et hus som strekker seg utover skrueparet og som utgjor en drivaksel for pumpen. Retningen i hvilken væske pumpes gjennom anordningen bestemmes av rotasjonsretningen av drivakselen, og pumpen kan utfores slik at den pumper enten i den ene eller andre retning eller den kan gjores reversibel. Sokeren har foreslått forskjellige lagerarrangementer og tetningsarrange-menter avhengig av pumpens anvendelsesområde.

Ifolge foreliggende oppfinnelse kan skrueparet benyttes som en pumpe hvor stromningsretningen gjennom pumpen bestemmes av rotasjonsretningen av den roterende del. I tilfelle av en motor bestemmer den. retning væsken pumpes gjennom anordningen på ro-tas jonsretningen for den roterbare del. Flere utforelseseksempler er vist i det etterfblgeride, og et av de grunnleggende nye trekk er bruk av såkalte vannsvivler. En vanlig kjent vannsvivel omfatter et fast parti og et roterende parti. Det roterende parti roterer i forhold til det faste parti om kule- eller rullelagre som ikke bare tjener som radiallagre, men også som thrustlagre. En vannkilde forbindes med det faste parti av vannsviveien, og tetninger er anordnet mellom det faste og roterende parti, slik at det roterende parti og elementer forbundet med dette kan rotere mens vann passerer gjennom vannsviveien uten lekkasje av betydning.

To grunnleggende utforelseseksempler er vist. I det ene roterer den ytre del av skrueparet mens den indre del fastholdes mot rotasjon, men tillates å utfore sirkelbevegelse. I det andre ut-for elseseksemplet holdes den ytre del stasjonær méns den indre ^ del roterer og utforer sirkelbevegelse. I det forste utforelses-, eksemplet er det ytre element som roterer festet til det roterende parti av vannsvivler i hver ende, og midlene som forhindrer rotasjon, men tillater sirkelbevegelse av den indre del av skrueparet, utgjores av det stasjonære parti av vannsviveien.

I det andre utforelseseksemplet hvor den indre delen av skrueparet roterer er den ytre delen av paret festet mellom de stasjonære partier av et par vannsvivler, méns den indre del er forbundet med de roterende partier av vannsvivlene ved hjelp av midler som tillater sirkelbevegelse, men forhindrer rotasjon i forhold til vannsvivlenes roterende partier.

Det skal videre beskrives et antall bruksmåter av den hydrauliske motor eller pumpe som hovedfremdriftselement for båter eller for baug- eller hekkthrustaggregater og for bruk i f.eks. delvis ned-dykkede olj ebor ing sr igger, både som fremdriftsenheter og som thrustere. Dempningsmidler som reduserer vibrasjon er også vist.

De ovennevnte utforelseseksempler er skjematisk vist på tegnin-gene.

Fig. 1 er et lengdesnitt gjennom en hydraulisk motor eller pumpe ifolge foreliggende oppfinnelse, hvor det ytre element av skrueparet er det roterende element. . Fig. 2 er et snitt i likhet med fig. 1 av et utforelseseksempel, hvor det indre element er det roterende element. Fig. 3 er et noe skjematisk, delvis gjennomskåret utsnitt av en installasjon av en enhet ifolge fig. 1 som f reindriftsenhet for en båt eller lignende. Fig. 4 viser i likhet med fig. 3 en installasjon av en anordning ifolge fig. 2 i en båt eller lignende. Figs. 5 og 6 er partier av skjematiske snitt som viser to utforelseseksempler for gjennomforing av en roterende aksel gjennom skroget av en båt. Fig. 7 viser anordningen ifolge fig. 1 plassert som baugthruster i en båt. Fig. 8 viser i likhet med fig. 7 en anordning ifolge fig. 2 som baugthruster i en båt. Fig. 9 er en noe skjematisk skisse av en delvis nedsenkbar olje-boringsrigg og viser bruk av anordningen ifolge oppfinnelsen som fremdriftsenheter og/eller thrustere. Fig i 10 er et snitt langs linjen 10-10 på fig. 1 og viser vibra-sjonsdemphingsmidler, og Fig. 11 er et snitt langs linjen 11-11 på fig. 2 og viser vibra-sjonsdempningsmidler.

Det skal innledningsvis fastslås at anordningene som beskrives

i det etterfolgende kan finne anvendelse også utenfor det marine område'. De har muligens ingen stor verdi på slike andre områder på grunn av omkostningene og på grunn av at det vanligvis ikke er behov for de fordeler som anordningen medforer. Disse fordeler gjor den spesielt nyttig ved marine anvendelser. Blant for-delene er at anordningen kan funksjonere fjernt fra hovedmaskinen når den benyttes som en pumpe, og den kan virke fjernt fra en pumpe når den skal benyttes som en motor. Den er fullstendig kompatibel med det marine miljo og er kanskje spesielt nyttig ved anvendelser som ho<y>edfremdriftssystemer og thrustere for delvis neddykkbare bronnboreplattformer på grunn av det faktum at man alltid har kraftige pumper på slike plattformer. Marine thrustere er velkjent og benyttes for å posisjonere og holde i posisjon plattformer eller lektere og skip ved kai og under dok-king. I enhver slik anvendelse, bortsett fra i små fartoyer, må ifolge teknikkens stand hver thruster ha sin egen hoyedmotor som stort sett driver thrusterne gjennom en eller flere rettvinklede girbokser. Siden store fartoyer gjerne krever flere thrustere, ville det være en stor fordel å ha en stor pumpe på fartoyet som kan rette strommen av fluidum til den thruster som er best plassert til å gi det best egnede thrust til å bevege fartoyet i den foronskede retning. Det gjelder for alle thrusterne at propellen kan reverseres momentant ved å endre fluidumsstrommens retning ved hjelp av egnede ventiler uten å stoppe maskinene, reversere dem eller veksle gir og uten risiko for sjokk eller skade på grunn av den iboende hydrauliske stotputevirkning i enheten.

I tilfelle av delvis neddykkbare boreplattformer av kjent type

er det anordnet en elektrisk motor for.å drive hver thruster, og kraft tilveiebringes om bord. Dette krever imidlertid undervannsledninger og motorer som omsorgsfullt må beskyttes mot vann og spesielt mot saltvann. Bruk av anordningen ifolge foreliggende oppfinnelse unngår undervannsledninger med deres medfolgende fa-rer, og siden anordningen kan lages av elementer som man vet motstår korrosjon og som vanligvis virker i vann, unngås korro-sjonsproblemene.

På fig. 1 er det vist et skruepar generelt betegnet med 10, og det strekker seg mellom to vannsvivler generelt betegnet med 11 og

12. Vannsvivlene er velkjent, og de som er vist her er kun

ment som eksempler. Således omfatter hver vannsvivél et fast eller stasjonært parti lia, 12a med væskeforbindelser ved 11b og 12b. Hver av vannsvivlene har et roterende parti angitt henholdsvis med lic og 12c. Det vil fremgå at radial- og thrustlagre av rulletypen er anordnet mellom de respektive partier lia og lic og 12a og 12c som vist ved 13. Tetninger av vanlig type er anordnet ved 14 mellom de stasjonære og roterende partier av de to vannsvivlene.

I utforelseseksemplet vist på fig. 1 er den ytre del av skrueparet angitt med 15 festet ved gjenger til de roterende partier lic og 12c av de to vannsvivlene. Den indre del av skrueparet angitt med 16 er forhindret fra å rotere, men tillates å utfore sirkelbevegelse ved hjelp av en arm 16a som er festet til enden av delen 16 og er forsynt med en kule 16b som kan bevege seg i et ror 16c plassert i det faste parti 12a av vannsviveien.

Et tannhjul,, kjedehjul eller en remskive 17 kan festes til det ytre element 15, og ved hjelp av delen 17 kan den ytre delen 15 roteres. Anordningen vil da virke som en pumpe, og retningen av væskestrommen gjennom pumpen vil avhenge av rotasjonsretningen av delen 17.

Dersom væske derimot pumpes gjennom anordningen på fig. 10, vil den ytre delen 15 bringes til å rotere, og dette vil naturligvis få delen 17 til å rotere. Forskjellig hjelpeutstyr kan hermed drives av delen 17. Likeledes kan en propell monteres på delen 15, slik at anordningen virker som en fremdriftsenhet.

Anordningen på fig. 2 adskiller seg fra anordningen på fig. 1 ved at den ytre delen er fast. I dette tilfelle er vannsvivlene generelt angitt med 21 og 22, og skrueparet er generelt angitt med 20. Vannsviveien 21 har et fast parti 21a og et roterende parti 21c, og en vanntilforsel er forbundet med det faste parti 21a som vist ved 21b. Likeledes har vannsviveien 22 vannfor-bindelse 22b med det faste parti 22a, og den har et roterende parti 22c. Det roterende parti av hver svivel roterer i forhold til det faste parti ved hjelp av rullelagre 23 av radial- og thrusttype. Tetninger 24 er anordnet mellom det faste og rote-

rende parti av hver vannsvivel.

Det stasjonære element av skrueparet er angitt med 25, og det

er forbundet med de faste partier 21å og 22a av de to vannsvivlene. Den rotérende del av skrueparet angitt med 26 er fastholdt mot rotasjon i forhold til de roterende partier 21c og 22c av vannsvivlene av anordningen omfattende armen, kulen og roret, henholdsvis 26a, 26b, 26c og 28a, 28b og 28c i likhet med delene 16a, 16b og 16c beskrevet i forbindelse med fig. 1.

Tannhjul, kjedehjul eller, remskiver eller propeller kan være festet til partiene 21c og 22c som vist ved 27 og 27a.

I dette utforelseseksempel er den indre del av skrueparet 26 forhindret fra å rotere i forhold til de roterende partier 21c og 22c av vannsvivlene, men tillates å bevege seg i sirkel i forhold til disse. Dersom væske pumpes inn i forbindelsen 21b eller 22b, vil således den indre del 26 bringes til å rotere i forhold til den faste del 25, og vannsvivlenes partier 21c og 22c vil på grunn av sin opplagring beskrevet ovenfor bringes til å rotere. Delene 27 og 27a gjor kraftavtak mulig for hjelpeutstyr eller for propeller eller lignende. Rotasjonsretningen av delene 27, 27a bestemmes av hvorvidt porten 21b er innlop og 22b er utlop, eller omvendt.

Dersom kraft derimot tilfores til den ene eller andre av delene 27, 27a eller begge disse for å bringe den indre del til å rotere, vil skrueparet virke som en pumpe, og retningen av væskestrommen gjennom pumpen vil være bestemt av rotasjonsretningen

av delene 27 og 27a.

Fig. 3 viser noe skjematisk en anordning ifolge fig. 1 installert i en båt eller lignende angitt generelt ved B. Båten kan være forsynt med en vanlig kjolforlengelse S og det vanlige ror R og den vanlige akselstotte SS. En propell P er montert på den roterende del eller det rotérende parti 12c av vannsviveien 12. Den roterende del kan være fort gjennom skroget gjennom en vanlig

akseltetning angitt generelt med 30. Inrienbordsenden av anordningen kan ha en stotte 31 festet til det stasjonære parti lia av vannsviveien 11 og derved gi monteringsmidler inne i båten. ; Partiet 12a er naturligvis montert ved hjelp av akselstotten SS.

Dersom vannet nå pumpes enten inn i forbindelsen 11b eller 12b, vil propellen og de tilhbrende deler bringes til å rotere, og rotasjonsretningen avhenger av den retning som væsken pumpes gjennom anordningen med. Delen 17 kan naturligvis virke som et kraftavtak. En smorekanal for vannsviveien er angitt med 12d.

I en nodssituasjon kan anordningen tjene som lensepumpe. Kraft kan tilfores elementet 17 fra enhver roterende kraftkilde. Ved valg av rotasjonsretningen slik at forbindelsen 12b benyttes til å suge lensevann som så utstotes gjennom forbindelsen 11b, vil propellen fremdeles tjene til å gi fartoyet bevegelse fremover eller bakover dersom forbindelsen og rotasjonsretningen reverseres .

For å balansere thrusten i anordningen, dvs. thrusten av pumpe-skrueparet og thrusten av propellen, er det i dette utforelseseksempel nodvendig å la væsken stromme gjennom anordningen i fartoyets forbnskede bevegelsesretning, dvs. forover, som angitt ved pilen 32. Det er også nodvendig at stigningsretningen av propellen og skruedelene er.den samme for å gi thrustbalansering, og dette gjelder for begge utforelser, dvs. både for roterende indre del bg roterende ytre del. Det bor bemerkes at i marin praksis bestemmes propellens stigningsrething sett bakfra. Dersom propellen roterer mot hoyre (med urviserne) når den betrak-tes således og samtidig gir fremadgående bevegelse av fartoyet, er det en hoyreskrudd propell.

Fig. 4 er en skisse lignende fig. 3, men viser en anordning lik den som er vist på fig. 2 installert som fremdriftsenhet i en båt eller lignende. I dette utforelseseksempel kan de faste partier 22a av vannsviveien 22 være stivt montert i skroget, og det roterende parti 22c vil være anordnet utenbords og vil bære propellen P. Roret R er montert på kjolforlengelsen S, slik som i utforelseseksemplet på fig. 3. Det faste parti av svivelen 21 angitt med 21a er montert til fartoyet ved hjelp av en fot 33. For å balansere thrusten ved foroverbevegelse av fartoyet,

må i dette utforelseseksempel væskestrommen gjennom anordningen være i motsatt retning av forbnsket bevegelsesretning for fartoyet, slik det er angitt ved pilen 32a. Stigningsretningen for propellen og skruedelene må være den samme, slik det er beskrevet

i forbindelse med fig. 3. Likeledes kan anordningen i en nbds-situasjon funksjonere som lensepumpe ved at delen 27 roteres av en egnet drivkraftkilde. Dersom forbindelsen 21b benyttes til å suge opp lensevann som stotes ut gjennom forbindelsen 22b,

vil propellen gi forovergående bevegelse av fartoyet. Dersom forbindelsene og rotasjonsretningen reverseres, vil propellen gi bevegelse akterover.

Det bor bemerkes at inspeksjonsplugger kan anordnes ved 16d,

26d og 28d på figs. 1 og 2. Mens den rotasjonsforhindrende anordning på fig. 1 kun er blitt vist i hoyre ende, er slike anordninger vist i begge ender på fig. 2. Bruk av slike anordninger i kun en ende er tilstrekkelig til å få anordningen til å funksjonere riktig, selv om det i noen tilfeller kan være bns-kelig å ha slike anordninger i begge ender. I tilfelle av ut-for elseseksemplene på fig. 3 og 4, er det onskelig å ha disse anordninger kun ved innenbordsenden, slik at inspeksjonsplugger lett kan kommes til for vedlikehold og service, men anordningene kan plasseres i begge ender ora onskelig, slik det er vist på fig. 4..

Figs. 5 og 6 illustrerer to forskjellige måter, på hvilke det

roterende parti av anordningen kan fores gjennom skroget. På begge disse figurer angir 40 det roterende parti av anordningen som propellen er festet til. Dette kan enten være del 15, lic, 12c på fig. 1 eller 21c, 22c på fig. 2. Fig. 5 angir en vanlig gjennomforingshylse av gummislangetypen, i hvilken akselen 40 passerer gjennom skroget uten å være i kontakt med dette, og åpningen 41, gjennom hvilken akselen passerer, er omgitt av en flensforsynt ring 42 som en bit gummislange 43 er festet til ved hjelp av en slangeklemme 44. I den andre ende er slangen 43 festet til en pakningsgland 45 ved hjelp av en slangeklemme 46, og pakningsmaterialet i området 47 er komprimert ved hjelp av en pakningsmutter 48.

I utforelseseksemplet på fig. 6 passerer åkselen 40 gjennom skroget i vinkel. En metallplate 50 laget i ett med et skråstilt ror 51 er boltet til bunnen av båten ved hjelp av bolter 5 2 og med en pakning imellom. En slange 43 er festet til enden av delen 51

ved hjelp av slangeklemmen 44, og ved den andre enden kan det

være anordnet et velkjent arrangement omfattende en rekke skiver, vekselvis av metall og pakningsmateriale, som holdes på plass i delen 48 av en meget kort skruefjær eller fjærskive, slik at rekken av skiver holdes lett komprimert. Slik en tetning er selvjusterende, krever intet tilsyn og unngår akselskader som kan resultere av overstramming av mutteren i det arrangement som er vist på fig. 5. Fig. 7 er en partiell skisse som viser hvorledes anordningen fra fig. 1 kan monteres for å gi en baugthruster. Et tversgå-ende ror er anordnet gjennom båten og er angitt med T. Inne i roret T er anordningen fra fig. 1 montert og forbundet på hen-siktsmessig måte som vist med ror 60, 61 til en pumpe 62. Ved hjelp av et egnet ventilarrangement som lett vil forstås av fagmannen og derfor ikke behover noen nærmere beskrivelse her, kan rotasjonsretningen av propellen P endres for å gi thrust i bnsket retning. Fig. 8 er en lignende skisse som viser en anordning ifolge fig. 2 montert i et ror T som baugthruster. I dette utforelseseksemplet kan anordningen ha to propeller som angitt ved P, og den ér -montert ved hjelp av egnede braketter 63 og er forsynt med slangetilkoblinger 60 og 61.

Fig. 9 illustrerer bruk av anordningen ifolge oppfinnelsen fra fig. 1 eller 2 som hovedf reindriftsenheter eller som thrustere i forbindelse med delvis neddykkbare oljeboringsrigger. Fig. 9 viser stort sett en siik rigg med skrog H og forskjellige kon-struksjonselementer som angitt ved 70. En thruster er angitt ved 71, og en annen er plassert i rett vinkel med denne som angitt ved 72. I utforelseseksemplet på fig. 9 kan thrusterne monteres utenpå konstruksjonsdelene, såsom delen 70, eller de kan være anordnet i en pongtong eller motorcelle. Det er store fordeler forbundet med å ha thrusterne understottet av stag i begge ender, men klar av konstruksjonsdelene slik at det prak-tisk talt ikke foreligger noen hindringer for propellvannet i noen retning. Denne fordel kan ikke oppnås ved hjelp av elek-triske motorer, fordi deres diameter,er så stor at den gjor denne fordel uoppnåelig.

Hittil har de deler som er angitt med 80 på fig. 1 og 81 på

fig. 2 ikke vært nevnt. Disse deler tjener til å dempe vibra-sjoner, og selv om de ikke er nodvendig for funksjonen av den hydrauliske motor eller pumpe, er de onskelig ut fra et vibra-sjonsreduksjonssynspunkt. Disse deler er mye lik marine lagre som benyttes i vann ved enden av drivakselen for propellen på skip. I utforelseseksemplene på figs. 1 og 10, hvor den indre del er stasjonær, beveger delen 16 seg ganske enkelt i sirkel inne i delen 80. Delen 80 roterer ikke. I utforelseseksemplene på figs. 2 og 11 er delen 81 montert i det roterende parti 21c av vannsviveien, og derfor roterer både den og delen 26. Diameteren av åpningen i delene 80 og 81 er lik diameteren av de respektive indre deler 16 eller 26 pluss to ganger eksentrisi-teten av den indre delen (dvs. diameteren av den totale sirkelbevegelse:) . I begge utforelseseksempler resulterer kun ubetyde-lig friksjon fra den oscillerende bevegelse av den indre del idet den utforer sin sirkelbevegelse, og dette er linjefriksjon. Det.vil forstås at delene 80 eller 81 kan anordnes i begge svivlene hvis onskelig eller kun i en ende av anordningen dersom dette er alt som er nodvendig.

Det bor bemerkes at med den indre del stasjonær som i utfbrel-seseksemplet på fig. 1, behover kule- og rorarrangementet kun benyttes i en ende. Et lignende arrangement i den andre ende tjener intet spesielt formål og vil gjore innretningen mye van-skeligere.

Claims (15)

1. Hydraulisk motor- eller pumpeanordning omfattende et skruepar som utgjores av en indre del med ytre skrueform og en samvirkende ytre del med en indre skrueomdreining mer enn antallet ytre skrueomdreininger på den indre del, karakterisert ved at den ytre del er festet til et av partiene av en vannsvivel som har et roterende og et stasjonært parti, idet det stasjonære parti utgjor monteringsmidler for anordningen, og at anordningen videre omfatter midler forbundet med en ende av den indre del og med det andre av nevnte partier for å for-hindre rotasjon mens sirkelbevegelse tillates av den indre del i forhold til den ytre delj slik at, når den del som er for bundet med det roterende parti av vannsviveien roteres, vil skrueparet virke som en pumpe, idet stromningsretningen gjennom anordningen avhenger av rotasjonsretningenj og når fluidum pumpes gjennom anordningen ved hjelp av en ekstern pumpe, bringes den del som er forbundet med det roterende parti av svivelen til å rotere og utgjore en motor, hvis rotasjonsretning avhenger av . den retning med hvilken fluidum pumpes gjennom anordningen.

2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved -at midlene som forhindrer relativ rotasjon mens de tillater relativ sirkelbevegelse av den indre del, omfatter en arm som strekker seg perpendikulært på aksen av den indre del i en ende av denne og som bærer et krysshode og en radielt anordnet glideforing i det andre parti, idet krysshodet er plassert i glidefbringen og er i stand til å utfore resiprokerende og oscillerende bevegelse i denne.

3. Anordning ifolge krav 2, karakterisert ved at krysshodet er en kule og at glidéfbringen er et ror med en indre diameter som gir tettsluttende, men dog glidende plass for kulen.

4. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en marin propell montert på den roterende av delene.

5. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at den omfatter kraftoverforingsmidler montert på den roterende av delene.

6. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at den ytre del er festet til det stasjonære parti av vannsviveien og at den indre del er forbundet ved hjelp av midlene som forhindrer relativ rotasjon til det roterende parti av svivelen.

7. Anordning ifolge krav 6, karakterisert ved at den omfatter en marin propell montert på det roterende parti av svivelen.

8. Anordning ifblge krav 6, karakterisert ved at.den omfatter kraftoverforingsmidler montert på det roterende parti av svivelen.

9. Anordning ifolge krav 6, karakterisert ved at den er montert i et fartoy med det stasjonære parti av svivelen montert innenbords på hekkbjelken av fartoyet og med det roterende parti plassert utenbords og med en propell montert derpå.

10. Anordning ifolge krav 9, karakterisert ved at skrueretningen for skrueparet er det samme som propellens skrueretning dg at fluidum pumpes gjennom anordningen i motsatt retning av fartoyets foronskede bevegelsesretning, hvor-ved balansering av thrust mellom propell og roterende del oppnås både ved bevegelse forover og akterover.

11. Fartby med en tunnel på tvers av sin lengdeakse og nedenfor vannlinjen, karakterisert ved at en anordning ifolge krav 9 er montert i tunnelen mellom to vannsvivler, at den ytre del er festet i sine ender til dé stasjonære partier av svivlene, at den indre del er forbundet i sine ender til det roterende parti av svivlene ved hjelp av midler som forhindrer relativ rotasjon og at det på hver av de roterende partier er montert en propell.

12..Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at den ytre del er festet til det roterende parti av vannsviveien og at den indre del er forbundet med det stasjonære parti av svivelen ved hjelp av midler som forhindrer relativ rotasjon.

13. Anordning ifolge krav 12, karakterisert v e d at en marin propell er montert på den roterende del eller det roterende parti.

14. Anordning ifolge krav 12, karakterisert ved at kraftoverforingsmidler er montert på den roterende del eller det roterende parti.

15. Anordning ifblge krav 12, karakterisert ved at den er forsynt med to vannsvivler og at den ytre del er festet i hver ende til det roterende parti av en av svivlene. ■ c ■ ■ ■ ■ 16. ' Anordning ifblge krav 15, karakterisert ved at det er montert i et fartby, at en propell er montert på den ytre del inntil en av vannsvivlene, at en vannsvivel og propellen er plassert på utsiden av fartoyet med svivelen montert på en stbtte, at den andre svivelen er plassert innenbords i fartoyet og at den ytre del er fort gjennom skroget ved hjelp av; en akselgjennomfb ring av slangetypen. 17. Anordning ifblge krav 16, karakterisert ved at skrueretningen av skrueparet er dén samme som propellens skrueretning og at fluidum pumpes gjennom anordningen i fartbyets forbnskede bevegelsesretning og gir balanse mellom thrusten fra propell og roterende del både for bevegelse forover og akterover. 18. Anordning ifblge krav 16, karakterisert ved at svivelen som er forsynt med midler som forhindrer relativ rotasjon er plassert innenbords i fartoyet. 19. Fartby med en,tunnel på tvers av sin lengdeakse og nedenfor vannlinjen, karakterisert ved at det omfatter en anordning ifblge krav 15 montert i tunnelen og at anordningen har en propell montert stort sett sentralt på den ytre del, for bruk som baugthruster. 20. Anordning ifblge krav 1, karakterisert ved at den er montert på den nedre konstruksjon av en delvis neddykkbar brbnnboreplattform for å tjene som fremdriftsenhet for flytting av plattformen eller som en thruster for å bidra til å opprettholde plattformens posisjon. 21. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at en gummiring med et antall spor parallell med sin akse på sin innerflate er festet til innerveggen av det andre av syivelpartiehe og at ringen omgir et parti av den indre del, idet den indre diameter av gummiringen er lik diameteren av den indre del pluss diameteren av sirkelbevegelsen av den indre del. 22. Anordning ifolge krav 21, karakterisert ved at den ytre del roterer og at gummiringen er festet til det stasjonære parti av vannsviveien. 23. Anordning ifolge krav 21, karakterisert v ed at den indre del roterer og at gummiringen er festet til det roterende parti av vannsviveien.