NO751307L - - Google Patents

Description

System for styring av et absorberingssystem.

Oppfinnelsen angår et system for styring av et absorberingssystem med to eller flere absorberere som mottar gass og oppløsningsmiddel og avgir gass og oppløsningsmiddel, omfattende overvåkningsinnretninger for tilførte gasser og oppløsningsmidler til absorbererne og avgitte gasser fra absorbererne og som leverer signaler som svarer til tilførte kvanta av forskjellige komponenter av gasser og oppløsnings-midler, og avgitte kvanta gasser, og strømningshastigheten av de tilførte oppløsningsmidler og gasser og avgitte gasser, og styreinnrétninger for strømningshastigheten av tilført gass og oppløsningsmiddel til hver absorberer og avgitt gass fra hver absorberer.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et for-bedret system av den ovenfor nevnte art, og dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved signalinnretninger som leverer signaler som svarer til økonomiske verdier av de nevnte komponenter, styre-signalinnretninger som er forbundet med overvåkningsinnretningene og med signalinnretningene og leverer styresignaler til styreinnretningene i samsvar med signalene fra overvåkningsinnretningene og fra signalinnretningene for styring av strøm-ningshastigheten av avgitte gasser, tilførte gasser og tilførte oppløsningsmidler, på sådan måte at optimale driftsforhold oppnås for absorberingssystemet.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av krave-ne 2 til 14.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et blokkskjerna for et system ifølge oppfinnelsen. Fig. 2, 3 og 4 viser blokkskjemaer for detaljer av programmeringsinnretningen, signalinnretningen og styreinnretningen på fig. 1. Fig. 5, 6, 7 og 8 viser blokkskjemaer for innretningene for signalene X og Z, innretningen for det økonomiske signal, lagringsinnretningen og innretningene for signalene L og G, som vist på fig. 4. Fig. 9A til 9T viser pulsdiagrammer som opptrer under driften av systemet på fig. 1. Fig. 10 og 11 viser blokkskjemaer for sammenligningsinnretningen og styresignalkilden som vist på fig. 4. Fig. 12 og 13 viser blokkskjemaer for sammenligningsinnretningen P^.. og sammenligningsinnretningen M.. som vist på fig. 6.

Ved prosesser i stor skala, hvor verdifulle komponenter fjernes fra en gasstrøm ved absorbering i en egnet væske, anvendes flere absorberere parallelt. Hver absorberer mottar en del av den komponentrike gasstilførsel som bringes i kontakt med en del av oppløsningsmidlet som absorberer komponentene fra gassen. Det komponentrike oppløsningsmiddel bearbeides videre i prosessen for å fjerne de absorberte komponenter.

Da de enkelte absorberere kan avvike med hensyn til effektivitet, ved gjenvinning av komponentene, er det ønskelig å ha apparater som er istand til å oppnå optimal fordeling av komponentrik tilført gass og oppløsningsmiddel til hver absorberer for å oppnå maksimal gjenvinning av absorberte komponenter.

Et generelt uttrykk (se 1) er utledet i industrien for absorbering av en i'te komponent i en j'te absorberer. Uttrykket 1 finnes i en bok "Absorption and Extraction" av T.K. Sherwood og R.L. Pigford , publisert i 1952 på McGraw-Hill Book Company, Inc., side 197. Styreapparater, fremgangsmåte og uttrykk er utledet fra uttrykk lf for å oppnå et optimalt styre-system ifølge oppfinnelsen.

De følgende betegnelser og definisjoner er nødven-

dige for å forstå uttrykkene og foreliggende oppfinnelse.

Betegnelse Definisjon

a Volumtid omdanningskonstant

Di Økonomisk verdi av komponenten i

Fj Molar omdanningsfaktor for absorbereren j

<S; Molverdi av tilført gass til absorbereren j pr. tidsenhet

H. Molverdi av avgitt gass fra absorbereren j pr. tids-^ enhet L. Molverdi av komponentfritt oppløsningsmiddel til ab-<]>sobereren j pr. tidsenhet

nu.. Likevektsfallet for komponenten i, i absorbereren j Nj Antallet teoretiske plater for absorbereren j

P Samlet økonomisk verdi

R. Volum av tilført oppløsningsmiddel til absorbereren

^ pr. tidsenhet

s. % mol-fraksjon komponentfritt oppløsningsmiddel i

-<1>oppløsningsmidlet til absorbereren j

V Molvolum komponentfritt oppløsningsmiddel, volum-

s enheter pr. tidsenhet

V^ Molarvolum av komponent i, volumenheter pr. mol

X.. Molverdi av komponent i i tilført oppløsningsmiddel 1-J til absorbereren j pr. molverdi av komponentf ritt oppløsningsmiddel til absorbereren j

Molverdi av komponent i i tilført oppløsningsmiddel<x>ij til absorbereren j

Y.. Molverdi komponent i i tilført gass til absorbereren 1-1 j pr. mol-komponentfritt oppløsningsmiddel til absorbereren j

Z.. Molverdi komponent i i avgitt gass fra absorbereren j

pr. mol tilført gass til absorbereren j

z.. Mol-fraksjon av komponent i i avgitt gass fra

<1->J absorbereren j

hvor Xij er definert ved uttrykket 2. fås av uttrykket 3.

Lj fås av uttrykket 4.

Fj= definert ved uttrykket 5.

Alle verdier i uttrykkene 2 til 5 kan oppnås fra målte parametere, og nu., kan bestemmes ved omdanning av uttrykket 1 til uttrykket 6.

Et utbytte i forbindelse med komponenten i, kan bestemmes av uttrykket 7, som i virkeligheten angir at det samlede utbytte P er en sum av alle utbyttene som tilhører hver av de absorberte komponenter. Således er Di en verdi av den i'te komponent, er strømningshastigheten for den i'te komponent som tilføres en absorberer, mens (Y-^j~Zij) er ^en del av den i1 te komponent som absorberes.

Uttrykket 7 kan omdannes ved å løse uttrykket i

for Y^j~Zijog sette dette inn i uttrykket 7 for å få uttrykket .

Den.samlede strømningshastighet for det komponentfrie oppløsningsmiddel til absorbereren kan oppnås ved å summere de enkelte strømningshastigheter for komponentfritt opp-løsningsmiddel, slik det er gjort i uttrykket 9..

På lignende måte kan den totale strømningshastighet for tilført gass til absorbererne oppnås ved å summere de enkelte strømningshastigheter for tilført gass, som gjort i uttrykket 10.

En ny strømningshastighet for det komponentfrie opp-løsningsmiddel til en absorberer k kan oppnås ved å legge til en forhåndsbestemt tillatelig endring AL^ til strømningshastig-heten for det komponentfrie oppløsningsmiddel til absorbereren k, som vist i uttrykket 11.

De enkelte strømningshastigheter for komponentfritt oppløsningsmiddel til den andre absorberer kan bestemmes av uttrykket 12.

Hver verdi for L£ kan da sammenlignes med refer-anseverdier svarende til grensene for de enkelte komponentfrie oppløsningsmidler til vedkommende absorberere for å sikre at tilstandene i uttrykket 13 tilfredsstilles.

Hvis tilstandene i uttrykket 13 ikke er tilfreds-stilt, bestemmes en ny verdi for L£ fra uttrykket 14 og LT omberegnet. Også her må begrensningsforholdene tilfredsstilles.

På lignende måte må nye strømningshastigheter fer den tilførte gass bestemmes ved anvendelse av uttrykkene 15 til 19.

Når nye verdier for L' og GT er bestemt, må et nytt samlet utbytte bestemmes. Hvis det nye totale utbytte er større enn ved tidligere totale utbytte, lagres verdiene for LT og GT . En ny strømningshastighet RT for hver tilført oppløs-ninasmiddel bestemmes av uttrvkket 19.

De lagrede verdier for strømningshastigheten av tilført oppløsningsmiddel og tilført gass i forbindelse med det

lagrede samlede utbytte, påtrykkes absorberingssystemet.

Det fremgår at det foregående generelle uttrykk gjelder kompleks apparatur, avhengig av de forskjellige kombinasjoner av komponentene i og absorberere j. Ved forklaring av foreliggende oppfinnelse er det derfor valgt et system med to absorberere som absorberer tre komponenter.

På fig. 1 er vist et system med to absorberere 2,3 hvor gass som skal bearbeides tilføres gjennom en ledning 1

og fordeles til de to absorberere gjennom ledninger 4 resp. 5. Gjennom en ledning 7 tilføres oppløsningsmiddel til de to absorberere 2 og 3 fordelt i ledninger 8 og 9. Fra absorbererne 2 og 3 avgis gass gjennom to ledninger 11 og 12 til en felles utløpsledning 14.

Det skal bemerkes at for enkelhets skyld er absorbererne 2 og 3 vist med felles tilførsel for gassen, opp-løsningsmiddel og en felles utløpsledning for gassen, men be-regningsuttrykkene angir separate tilførsler for gass og opp-løsningsmiddel og avløp for gass fra hver absorberer. I de angitte uttrykk er det f.eks. en bestemt komponent for til-ført gass til absorbereren 2 og for absorbereren 3, og i foreliggende tilfelle frembringes et signal fra kromatografen.

For lettere å forstå det hele, skal dette nedenfor deles i to signaler fra kromatografen.

Kromatografen 20 prøvås tilført gass i ledningen 1 og leverer et signal E1 svarende til analyser til innretningen 25 for signalet Y. Innretningen 25 mottar styrepulser E^til Ev og leverer signaler E_ til E„ svarende til betegnelsene<Y>A1'<Y>B1'<Y>C1'<Y>A2' YB2' YC2 via en styreinnretning 28. Kromatograf en 20 leverer også et pulssignal EQtil programmeringsinnretningen 27 for kromatografen. Hver puls i signalet Eg svarer til en topp i signalet E^.

Programmeringsinnretningen 27 leverer også styrepulser E^ til E^ til innretningen 25A for signalet Z. Alle bestanddeler i systemet som er betegnet med et tall har også en bokstav som er li& og arbeider på samme måte som bestanddeler med samme tallbetegnelse, uten noen bokstav.

En kromåtpgraf 20A prøver den avgitte gass i led ningen 14 og leverer et tilsvarende signal E^Atil en innretning 2 5A for signalet Z og et pulssignal EgA til programmerings innretningen 27. Innretningen 25A mottar styrepulser E^ til E^ fra programmerings innretningen 27 og leverer signaler E14til E1Qsvarende til zAl, zBl, zQl, zR2 zB2,

og zC2til styreinnretningen 28.

En kromatograf 20B prøver tilført oppløsningsmid-del i ledningen 7 og leverer et signal E^Bsvarende til ana-lysen til innretningen 25B for signalet X, og et pulssignal EgBtil programmeringsinnretningen 27. Innretningen 25B mottar styrepulser E^_, til Evn fra programmeringsinnretningen 27 og leverer signaler Eg til E^ svarende til xA^, x ,

<X>C1'<X>A2'XB2 0<3 xC2ti^" stYre:'-nnretn:i-n9en 28.

Strømningshastighetsfølere 35 og 35A avføler strøm-ningshastigheten for den tilførte gass i ledningene 4 og 5. Strømningshastighetsfølere 36 og 36A avføler strømningshastig-heten av tilført oppløsningsmiddel i ledningene 8 og 9. Strøm-ningshastighetsf ølere 37., 37A avføler strømningshastigheten av avgitt gass i ledningene 11 og 12. Disse strømningshastig-hetsfølere leverer signaler E__ til Eoc.

ZUÅo

Styreinnretninger 45 til 45C leverer signaler til ventiler 47 til 47C i ledningene 4, 5, 8 resp. 9 for styring av str.ømningshastighetene for tilført gass og tilført oppløs-ningsmiddel til absorbererne 2 og 3. Styreinnretningen 28 leverer signaler E2g til E2g til strømningshastiijhetsindikerende styreinnretninger 45 til 45C for regulering av innstillingspunktene for disse i samsvar med de forhåndsbestemte strøm-ningshastigheter for optimale driftsforhold.

På fig. 1 og 2 omfatter programmeringsinnretningen 27 organer 60, 60A og 60B som mottar signaler Eg, EgA og EQBog leverer styresignaler EA til ER, E^ til EAR og EBA til E_.,. Signalet EQ tilføres en bryter 63 som når den er sluttet

BK o

leverer signalet E10Qtil en OG-portkrets 65. Det skal bemerkes at programmeringsinnretningen 6OA og 6OB også har en bryter 63 og at disse betjenes samtidig med bryteren 63 i programmeringsinnretningen 60, slik at signalene E10g, eiqsaog E108Bsam"tidig tilføres OG-portkretser i de resp. programmeringsinn-retninger.

OG-portkretsen 65 mottar også en likespenning fra en dekoder 73 i programmeringsinnretningen 60. OG-portkretsen 65 slipper gjennom pulser Eg når den åpnes av en teller 75. Telleverdien i telleren 75 dekodes av dekoderen 73. Når et antall pulser passerer OG-portkretsen 65 svarende til antall topper som er ønsket analysert, leverer dekoderen 73 en. lav eller likespenning til OG-portkret sen 65, slik at den sperres for å stoppe tellingen. Dekoderen 73 leverer også et antall utgangspu&ser til et antall monostabile multivibratorer 80, for levering av styrepulser EAtil ER. Hver styrepuls EAtil Ejopptrer samtidig med en topp i signalet E^. Pulsen Ej trigger også en annen monostabil multivibrator 82 som leverer styresignalet Ev.

En tilbakestillingspuls E^-^ fra styreinnretningen 28 tilbakestiller tellerne 75 i programmeringsinnretningene 60, 60A resp. 60B. Pulser E^ tilføres også kromatografene 20, 20A og 20B for tilbakestilling av disse.

Under henvisning til fig. 1, 2 og 3 skal disse detaljer og virkemåte av innretningen 25B forklares nærmere fordi den er mere komplisert enn innretningene 25 og 25A. Top-pene i signalet E^fifra kromatografen 20B svarer til forskjellige stoffer i det tilførte oppløsningsmiddel i ledningen 7. Prøve- og holdekretser 100-1001 styres av signalene EBAtil EBjfor å holde de forskjellige topper av signalet E^g<*>Tabellen nedenfor gjelder en bestemt prøve-holdekrets for tilsvarende stoff.

Utgarigssignalet fra prøve- og holdekretsene 100-1001 tilføres multiplikatorer 105 til 1051, hvor de multipliseres med likespenningene VA til Vj, svarende til de forskjellige avlesningsfaktorer for disse stoffer i kromatograf en 2OB. For eksempel kan spenningene V"Atil Vjsvare til 0,02, 0,2, 1,0, 0,2, 0,15, 0,02, 0,2, 0,10, 0,02 og 0,10 volt. Signalene som leveres av multiplikatorene 105 til 1051 prøves og holdes av kretsene 107 til 1071 i samsvar med signalpulseneE^. Kretsene 107 til 1071 anvendes slik at utgangssignalene som svarer til de forskjellige stoffer i det til-førte oppløsningsmiddel kan tilføres samtidig til summer-ings innretningene 110 og HOA. Summeringsinnretningen 110 mottar signaler fra kretsene 107 til 107F, mens summeringsinnretningen HOA mottar signaler fra kretsene 107G til 1071. Utgangssignalet fra summeringsinnretningene 110 og HOA summeres av summeringsinnretningen 111 og resulterer i et signal som anvendes for normalisering av signalene fra kretsene 107G, 107H og 1071. Deleinnretninger 120 til 120B deler signalene fra kretsene 107G, 107H og 1071 med signalet fra summeringsinnretningen 111 og leverer signaler Eg og En'E9Q<3 Ei2resp. E1Qog E13. Signaldelene 120, 120A, 120B deles i to atskiHite signaler for å lette forklaringen som ovenfor nevnt, idet uttrykkene gjelder analyser for forskjellige oppløsnings-middel til hver absorberer. Da det er en felles tilførsel av oppløsningsmiddel er det ikke nødvendig å vise seks signaler, men for å holde seg innenfor uttrykkene, er det mer illustrerende å angi dem som atskilte signaler.

En deleinnretning 125 deler signalene fra summeringsinnretningen 110 med et signal fra summeringsinnretningen 111 for å oppnå signalene E32, og E32Asvarende til . betegnelsen s som er prosent av det komponentfrie oppløsnings-middel.

Signalinnretningene 25 og 25A er lik signalinnretningen 25B, med unntagelse av summeringsinnretningene 110, HOA og 111 er kombinert til en summeringsinnretning. Styrepulsene EAtil ER vil ha samme funksjon som styrepulsene E^g til EtfT). Det samme gjelder for signalinnretningen 25A, hvor

KJ3

styrepulsene E^ til E^ har samme funksjon som styrepulsene

<E>AB<t±X><E>KB- •

Som vist på fig.l, 4 og 5 omfatter styreinnretningen 28 signalinnretningene 199 som leverer signalet X og Z og som mottar signalene Eg til E^g, E24'E25°9E32og E32Aog leverer signalet E34til E3g og E^ til E,-2. Innretningen 199 omfatter deleinnretninger 200, 200A og 200B som deler signalene Eg, Eg og E^q fra innretningen 25B ved hjelp av signalet E32fra innretningen 25B for å levere signalene<E>34'<E>35°g E36svaren^e fcil betegnelsene XA^, X B- og X^ i de foregående uttrykk. På samme måte deler deleinnretningene 202, 202A og 202B signalene E^fE^2og E^3med signalet E32Atil signaler E37, E3g og E39«

Deleinnretningene 220, 220A deler signalene E24og E2,-/ svarende til betegnelsen H, og H2, resp. signalene<E>2q og E2^, svarende til betegnelsene G, og G2>Betegnelsene H, og H2er i det generelle uttrykk betegnet som Hj mens betegnelsene G^og G2er betegnet som G... Deleinnretningene 220 og 220A leverer signaler E45og E4g. Signalet E45 multipliseres med signalene. E^4, E^ og E^g ved hjelp av multiplikatorer 223, 223A og 223B for å oppnå signalene E47fE4g og E4g, svarende til betegnelsen ZA^, ZB^og Zc^. På samme måte

multipliser multiplikatorene 225, 225A og 225B signalen E4g med signalene E^7, E^g og E^g og leverer signaler E5Q'E5i °<9>E^2, som svarer til betegnelsene ZA2, Zfi2 og Zc2.

Ifølge fig. 1 og 4 leverer signalene"Eg til og E_9til en samlingsinnretning 212 for signalet F. i styre-jZi J innretningen 28 mens signalene E^ til E^3og E32A<t>ilføres en annen sammenlignings innretning 212A, for signalet F... Sammenligningsinnretningen 212 og 212A leverer signalene E4^og g4^ svarende til den molare omdanningsfaktor F^ og F2for ab-sorbererene 2 bg 3. Faktorene F1 og F2 er i de foregående uttrykk generelt betegnet F... Multiplikatorene 214 og 214A multipliserer signalene E4^og E4^med signalene E22og E23for å oppnå signaler E43og E44svarende til betegnelsene L, og Jj0som i det foregående uttrykk er betegnet L..

Ifølge fig. 1, 4 og 6 omfatter styreinnretningen 28 en innretning 205 for utbyttesignalet og leverer et signal Eb ,o,- svaredde til et beregnet utbytte. Innretningen 205 mottar signaleneE2til E?, E2Q,'E21, E34til E3g, E43, E44,<E>47 til E52, Eg3til Egg,<EQ>7og E110*Innretningen 205 omfatter også sammenligningsinnretninger 210 til 210E for signalet nu., som leverer signaler E^3til E^g svarende til betegnelsene

MA1' MB1'<M>C1'<M>A2'<M>B2'MC2*F0!gende tabell viser de signaler som hver sammenlignings innretning nu., mottar :

Summeringsinnretningen 235 summerer signalene E5g til Eg4

og leverer signalet E-c.

O O

Innretningen 205 for utbyttesignalet omfatter også en sammenligningsinnretning 230 til 230E for signalet og leverer signalene E59til Eg4, svarende til forskjellige utbytter i forbindelse med hver komponent, følgende tabell

gjelder en bestemt sammenligningsinnretning og de mottatte signaler :

Summeringsinnretningen 235 summerer signalene ECQtil Eg4og leverer signalet Eg,..

Styreinnretningen 28 omfatter også lagringsinnretningen 235 som mottar signalene<E>2<q>,E^,<E>4<q>,<E>41,<E>43,<E>44,E67'E68'<E>83 1:11 E86°g E90*Si9nalene E83 E86fra innretningene for signalene L' og G' tilsvarer de beregnede L'l'L'2'G'l'Q<l>2*Lagringsinnretningen ^35 la9rer utbyttesignalet Eg^svarende til det største utbytte som er oppnådd.

Som vist på fig. 7, tilføres Eg5til en elek-tronisk bryter 237, som styres av et signal E_/ n y for å slippe gjennom signalet Eg5når signalene L<1>og G' ikke overskrider bestemte grenser. Enten signalet eller overskrider

en grense, bringes bryteren 237 som er styrt av signalet E_/ y_ til å sperre for signalet Eg,, og slippe gjennom en likestrøm med hovedsakelig null amplitude, slik at de lagrede verdier av P, L1, L2, G^ og G 2 vil bli uendret ved et uriktig signal<E>65<*>

Et signal Egj- som passerer omdannes til et digi-talsignal ved hjelp av en vanlig analog-digital-omformer 238. Digitalsignalet tilføres et lagringsregister 240. Lagringsregisteret 240 leverer digitalsignalet svarende til det lagrede innhold, til en digital-analog-omformer 242, som leverer et analogsignal Egg svarende til den lagrede utbytteverdi. En sammenligningsinnretning 245 sammenligner det lagrede utbyttesignal med det foreliggende utbyttesignal Eg^. Til å begynne med svarte signalet Eo ,b, til en verdi null, mens sig-naiet E,.,. mcM en verdi større enn null, slik at sammenligningsinnretningen 245 endrer sitt utgangssignal fra et høyt nivå til et lavt nivå og trigger en monostabil multivibrator 248 for å levere en puls som passerer en ELLER-portkrets 250 til lagringsregisteret 240, og bevirker at det innføres digitalsignaler svarende til det foreliggende utbyttesignal Egj.. En startpuls Eg^tilføres begynnelsen av operasjonen via ELLER-portkretsen 250 til lagringsregisteret 240 for innføring av et første sett utbyttésignal. I en normal operasjonsrekke-følge vil signalene Eg3,<Eg>4,Eg,- og Egg svarende til signalene L<*>lfL'g»G<1>^og G'2endre verdi. Regnemaskiner 230-230E beregner utbytte i samsvar med signalendringene og signalet Eg^ vil endre seg tilsvarende. Signalet Eg^blir konti-nuerlig sammenlignet med et lagret utbyttesignal og når utbyttesignalet i øyeblikket er lik eller mindre enn det lagrede utbyttesignal, vil ingen endring foretas av innholdet i registeret 240. Når utbyttesignalet i øyeblikket overskrider det lagrede utbyttesignal, som nevnt ovenfor, styres lagringsregis teret 240 av en puls fra den monostabile multivibrator 248 for innføring av utbyttesignalet i øyeblikket i digital form fra omformeren 238. Etter at en periode er avsluttet, vil det lagrede utbyttesignal i registeret 240 være et maksimalt utbyttesignal for denne periode.

Signalene E^q og E^ tilføres analog-digitalomformere 238A og 238B, hvor de omformes til digitalsignaler og til-føres lagringsregistere 240A og 240B. Når pulsen EgQtilføres lagringsregisterne 240A og 240B med verdiene for signalene og F- innført i lagringsregisterne 240A og 240„.

Det er nødvendig at operasjonsparameterne for maksimalt utbytte også står til rådighet slik at det kan anvendes for oppnåelse av styresignaler. Disse verdier for L'^/og L'2og for G'^og for G'2 som tilhører de lagrede utbyttesignaler lagrefl også.

Signalinnretningen 236 leverer signalen<e><Eg>^,<E>84' Eg5og Egg , svarende til signalene L<1>^/L<*>2'G'i og G'2til analog -digitalomformerne 238C, 238D, 238E og 238F. Omformerne 238C, 238D, 238E og 238F levereE tilsvarende digitalsignaler til lagringsregisterne 240C, 240E, 240É og 240F. Innføringen av digitalsignalene i disse registere styres av samme puls som styrer innføringen av de digitale signaler i registeret 240, slik at registerne 240C, 240D, 240E og 240F lagrer de digitale verdier fra signalene L<1>^/L'2'G'l og G'2Som n^rer til ut~bytteverdiene som er lagret i registeret 240.

På fig. 8 blir signalet E^ svarende til betegnelsen L1tilført summeringsinnretninger 570, 570A og subtraherings-innretninger 572 og 572A. Summeringsinnretningen 570 summerer signalene E^°9en likespenning V^2svarende til en forut-bestemt endring AL av L for å gi et signal svarende til betegnelsen L£ i uttrykket 11 til en bryter 575 og til subtra-her ingsinnretningen 575.

Subtraheringsinnretningen 572 subtraherer spenningen V"12 fra signalet E^°9leverer et signal svarende til uttrykket L"ki uttrykket 14, til en bryter 575A. Signalet E43tilføres også en bryter 575B slik at bryterne 575, 575A og 575B mottar tre signaler svarende til tre forskjellige verdier nemlig , L<1>^, og L"2.

Summeringsinnretningen 570A summerer signalet E44svarende til betegnelsen L2til signalet E43for å oppnå et signal svarende til uttrykket LT til subtraheringsinnretningene 576, 577. Subtraheringsinnretningene 576, 577 subtraherer signalene fra summeringsinnretningen 570 og subtraheringsinnretningen 572 fra signalet som leveres av summeringsinnretningen 570A for å levere signaler til deleinnretningene 580 og 581.

Subtraheringsinnretningen 572A subtraherer sig-

, naiet E43^ra signalet som tilføres av summeringsinnretning-

en 570A for å oppnå et signal til deleinnretningene 580,58.1. Det skal bemerkes at summeringsinnretningen 570A og 572A summerer signalene E^^og E44og deretter subtraherer signalet E43, slik at det er mulig å anvende signalet E44direkte. Det

er gjort på denne måte for å indikere at hvis det var flere enn to signaler, vil bare ett signal bli subtrahert for å opp-fylle betingelsene i de ovenfor angitte uttrykk. Deleinnretningene 580, 581 deler signalene fra subtraheringsinnretninge-

ne 576 og 577 med signalet fra subtraheringsinnretningen 572

for å oppnå signaler til multiplikatorene 583 og 584. Signalet E44multipliseres med signalet fra deleinnretningene 580 og 581

ved hjelp av multiplikatorene 583 og 584 for å oppnå signaler til bryterne 575C og 575D. Signalet E44tilføres også en bryter 575E, slik at bryterne 575C, 575D og 575E mottar tre signaler svarende til forskjellige verdier, nemlig L2, L'2og L"2.

På samme måte samarbeider summeringsinnretningene 590, 590A, subtraheringsinnretningene 592, 592A, 596 og 597, deleinnretningene 600, 601 og multiplikatorene 603 og 604 for å frembringe signaler svarende til differanseverdiéne av G. og G2, slik at summeringsinnretningen 509 leverer et signal til bryteren 575F svarende til betegnelsen G'k i uttrykket 15 mens subtraheringsinnretningen 592 leverer et signal til bryteren 575G svarende til uttrykket G"ki uttrykket 18. Signalet E2Qsvarende til uttrykket G.^ tilføres en bryter 575H. Multiplikatorene 603 og 604 leverer signaler svarende til uttrykket G..

i uttrykket 16 til brytere 5751 og 575J. Det skal bemerkes at det er to verdier av G^i uttrykket 16 avhengig av hvilken G..

som anvendes. Signalet E21svarende til den avfølte verdi G2tilføres en bryter 575K.

Bryterne 575 til 575K styres av signalpulser E?4-

E7g slik at i virkeligheten er det ni kombinasjoner av signalene L og G som kan anvendes. Forholdet mellom alle pulse-

ne er vist på fig.' 9A til 9J. Utbyttet blir så beregnet for hver kombinasjon. For eksempel bevirker signalet E74at bry-

terne 575, 575C .slipper gjennom signalene fra summeringsinnretningen 570 til multiplikatoren 583 som signaler Eg3og Eg^. Såle$ge en puls E74varer, varer også pulsen E77slik at bryterne 575H og 575K slipper gjennom signalene E2q og E2^fsom signaler Eg5og Egg. Opptreden av signalpulsene E74og E^på forskjellige tidspunkter, vil levere de ni kombina-sjonsverdier for L^, L2, G^, og G^.

Da verdiene for signalene L. og G^kan overskride grensene som er definert i uttrykkene 13 og 17, sammenligner sammenligningsinnretningene 610 og 610A signalene Eg3med likespenningen V^,.og V^g svarende til øvre og nedre grenser for L^. Når signalet Eg3ligger innenfor disse grenser, leverer sammenligningsinnretningene 610 og 610A høy utgangsspenning til OG -portkretsen 611, og bevirker at en høy utgangsspen-

ning påtrykkes en ELLER-portkrets 612. Portkretsen 612 leverer et signal E7g til styrebryteren 237 i lagringsinnretningen 235, som forklart ovenfor.

På samme måte mottas;;: sammenligningsinnretningene

610b og 610c likespenninger V17og V^g,<s>varende til øvre og nedre grenser for signalene G^. Når Eg5ligger innenfor dis-

se grenser, leverer sammenligningsinnretningene 610 og 610B

en høy utgangsspenning til ELLER-portkretsen 612. Hvis sig-

nalet Eg3eller Eg^eller begge overskrides en av grensene eller i det minste en sammenligningsinnretning - levere en lavere utgangsspenning og bevirke at tilsvarende OG-portkrets leverer et utgangssignal med lav spenning til ELLER-portkret-

sen 612. Portkretsen 612 på sin side leverer et signal E7g med høy utgangsspenning. Som tidligere nevnt, vil bryteren 235 når signalet E7g har høy spenning, slippe gjennom spen-

ningen V^g som svarer til hovedsakelig null utbytte, til sammenligningsinnretningen 245, slik at denne ikke uten videre innfører strømverdier for signalene Eg3til Egg av hvilke i det minste ett overskrider en grense.

Etter en hel operasjonsperiode dvs. at utbyttet

er bestemt for hver endring i parameterne L^, L^, G. , G_

inneholder registeret 240 data svarende til maksimalt utbytte oppnådd i løpet av denne spesielle operasjonsperiode. Registere 240C, 240D, 240E og 240F inneholder verdiene

for L^, L2; G^og G2svarende til maksimalt utbytte. Ved slutten av operasjonsperioden leverer styresignalkilden 251 en puls EgQtil registerne 240A, 240B, 270B og 270C. Signalet E^q svarende til den molare omdannelsesfaktor F^

er omformet til digitale signaler ved hjelp av en analog-digital-omformer 238A og disse signaler tilføres registeret 240A. Opptreden ave pulsen Egg bevirker at digitalsignalene innføres i registret 240A. På samme måte blir signalet

E^ omformet til digitalsignaler av omformeren 238B og disse signaler innføres i registeret 240B ved hjelp av signalet EgQ.

Registerene 270 til 270C er forbundet mdd registerne 240C, 240D, 240E og 240F og mottar de digitalsignalene fra disse registre vcåd opptreden av en ^uls Egg. Registerne 240C til 240F og 270 til 270C anvendes slik at styresignalene som tilføres absorberingssystemet kan opprettholdes på en konstant verdi under en operasjonsperiode.

Digitalsignalene fra registerne 240A, 240B omformes til analogsignaler Eg^og Eg2og<t>ilføres deleinnretninger 300 og 301. Digital-analog-omformerne 271, 271A omformer digitalsignalene fra registerne 270 og 270A til analoge -signaler Eg3og Eg4som tilføres deleinnretningene 300 og 301. Deleinnretningen 300 deler signalet Eglmed signalet Eg3og frembringer signalet E Z noo som tilføres den strømningsregis-trerende styreinnretning 45B for regulering av innstillingspunktene. På samme måte deler deleinnretningen 301 signalet Eg2med signalet Eg4og leverer signalet E2Qtil den strømningsindikerende styreinnretning 45C for regulering av innstillingspunktene.

De strømningsindikerende styreinnretninger 45B, 45C leverer signaler til ventiler 47B og 47C i samsvar med differansen mellom signalene E22og posisjonen av innstillingspunktet for den strømningsindikerende styreinnretning 45B-og signalet E23og innstillingspunktet for den strømnings- indikerende styreinnretning 45C for styring av strømnings-hastigheten av tilført oppløsningsmiddel til absorberere 2

og 3.

Analog-digital-omformerne 271B, 271C omformer digitalsignalene fra registerne 270B og 270C til signaler<E>2g og E27. Som nevnt ovenfor tilføres signalet E2g til den strømningsindikerende styreinnretning 45 for regulering av innstillingspunktet slik at styreinnretningen 45 styrer ventilen 47 i samsvar med differansen mellom signalet E2q og posisjonen av innstillingspunktene. På samme måte tilføres signalet E27til den strømningsindikerende styreinnretning 45A for regulering av innstillingspunktet, slik at den styrer ventilen 47A i samsvar med differansen mellom signalet E2^

og posisjonen av innstillingspunktet. På denne måte styrer de strømningsindikerende styreinnretninger .45 og 45A strøm-ningshastigheten for tilført gass til absorbererne 2 og 3,

for å opprettholde maksimal strømningshastighet av tilført gass til absorbererne. Fig. 10 viser regnemaskinen 212 for F., hvis virkemåte er beskrevet ovenfor. Signalene Eg, Eg og E1Qtilføres multiplikatorene 310, 310A og 310B, som mottar likespenninger Vl'V2°g V3*Disse spenninger svarer til betegnelsene VAl, VB1'og VC1'som er mol-volumene for komponentene A, B og C, og som er representert ved betegnelsen V\ i de foregående uttrykk. Signalet E32tilføres multiplikatorene 311 og 312, som mottar likespenning V^, V,., svarende til betegnelsen Vg og a i de foregående uttrykk. Utgangssignalene fra multiplikatorene 310, 310A, 310B og 311 summerer av summeringsinnretningene 320 som leverer et signal til en deleinnretning 321. Deleinnretningen 321 deler utgangssignalet fra multiplikatoren 312 med et signal fra summeringsinnretningen 320 og leverer signalet E^q. Regnemaskinen 212A får F., arbeider på samme måte, under anvendelse av signalen<e><E>32A, Eii'<E>i2 og<E>13* stedet for signalene E32, Eg , Eg og E1Qfor å oppnå signalet E^

Fig. 11 viser styresignalkilden 2 51 som omfatter

en bryter 350 som mottar likespennings Vg. Bryteren 350 er vist som manuelt betjent. Den kan betjenes enten samtidig

med betjeningen av bryteren 63 i programmeringsinnretningene 60, 60A og 60B, eller innen en kort tid etter betjeningen av bryteren 63. Når den først er betjent tilføres spenningen Vg til en OG-portkrets 351 og bevirker at tidspulsen fra en tidspulsgenerator 355 tilføres en teller 360. Telleverdien i telleren 360 dekodes av en dekoder 365 som leverer et antall signaler som trigger et antall monostabile multivibratorer 355, slik at disse leverer pulser som vist på fig. 9K til 9T. Pulsene som er-vist på fig. 9K, 9N og 9R passerer en ELLER-portkrets 370 og tilføres av denne som pulssignal E^4som vist på fig. 9B. På samme måte blir pulsene på fig. 91, 9P og 9S via en ELLER-portkrets 370A som leverer pulssignalet E^^som vist på fig. 9C. Pulsene som er vist på fig. 9M, 9Q og 9T blir via en ELLER-portkrets 370B levert som pulssignal E^g som vist på fig. 9D. Pulsen som er vist på fig. 9K inverteres av en inverter 372 og trigger en flip-flop krets 373 for levering av et signal E77, som vist på fig. 9F med høyt nivå. Pulssignalet som er vist på fig. 9M trigger flip-flop kretsen 73 for levering av signalet E77med lavt nivå, slik at bølgeformen og tidsforholdet er som vist på fig. 9F. På samme måte blir pulsen som er vist på fig. 9N invertert av en inverter 372A for trigging av en flip-flop krets 373A, slik at signalet E7g leveres av flip-flop kretsen med høyt nivå. Pulsen som er vist på fig. 92 trigger flip-flop kretsen 373A for levering av signalet E7g med lavt nivå, med et tidsforhold til andree pulser, som vist på fig. 9G. Pulsen som er vist på fig. 9R inverteres av en invert er 372B for trigging av en flip-flop krets 373B for levering av et signal E7g med høyt nivå. Pulsen som er vist på fig. 9T trigger flip-flop kretsen 373B for å bevirke et signal E7g med lavt nivå og med et tidsforhold til de andre pulser som vist på fig. 9H.

Med lavt nivå vil signalet E7g trigge en monostabil multivibrator 375 slik at denne leverer et pulssignal Eoy n u som vist på fig. 9,1. Som nevnt ovenfor tilføres signalet EQy n u verdiene for F, L og G i de tilhørende innretninger. Pulssignalet Ey _n u trigger en annen monostabil multivibrator 377, som virker med en tidsforsinking før pulsen trigger en ytterligere monostabil multivibrator 384 som leverer systemets

tilbakesstillingspuls E_, .

På fig. 12 er vist regnemaskinen 230 for P^^som omfatter en deleinnretning 405 som deler signalet Eoc med et

ob

signal Eg^. Signalet E^ tilføres en multiplikator 407

hvor det multipliseres med signalet E2q som passerer bryteren 401A. Deleinnretningen 405 deler signalet E^ fra bryteren 401 med signalet fra multiplikatoren 407 for å tilveiebringe et signal svarende til det generelle uttrykk

Signalet fra deleinnretningen 405 omformes til

et logaritmisk signal ved hjelp av en logaritmisk forsterker 410 og tilføres en multiplikator 411. Likespenningen V 7

og Vg svarende til betegnelsen N, og verdien 1, summeres i -summeringsinnretningen 415. Signalsummen multipliseres med signalet fra forsterkeren 410 for tilveiebringelse av et signal til en antilogaritmisk krets 412. Kretsen 412 leverer et signal svarende til uttrykket (L..mi..G..)Nj+l . Subtraheringsinnretningen 420 subtraherer signalet som leveres av deleinnretningen 405 fra signalet fra den antilogaritmiske krets 412 for å tilveiebringe et signal til en deleinnretning 421. Subtraheringsinnretningen 426 subtraherer spenningen Vg, svarende til verdien 1, fra signalet fra den antilogaritmiske krets 412 for å tilveiebringe et signal til deleinnretningen 421. Signalet fra subtraheringsinnretningen 426 deles i signalet fra subtraheringsinnretningen 420 for å levere et signal til multiplikatoren 430, svarende til uttrykket (L.. /m^G^ ) Hj+1 .

Multiplikatoren 433 multipliserer signalet E53

for å tilveiebringe et signal til subtraheringsinnretningen 435. Subtraheringsinnretningen 435 subtraherer.signalet som leveres av multiplikatoren 433 fra signalet E2. Signalet E2Qsom passerer bryteren 401A, multipliseres med en likespenning Vg svarende til den økonomiske verdi av komponenten A, ved hjelp av en multiplikator 437. Multiplikatoren 440 multipliserer signalet fra subtraheringsinnretningen 435 med signalet fra multiplikatoren 437 og leverer et signal til multiplikatoren 430. Multiplikatoren 430 multipliserer signalet fra deleinnretningen 421 og multiplikatoren 440 for å oppnå signalet E5g svarende til utbyttet for komponenten A før be-

arbeidet i absorbereren 2.

Regnemaskiner 230A, 230B, 230C, 230D og 230E arbeider på samme måte ved å utbytte signalene svarende til bestemte komponenter og absorberere.

Fig. 13 viser regnemaskinen 210 for hk., som hovedsakelig løser uttrykket 6 for en bestemt komponent i en bestemt absorberer som i dette tilfelle er komponenten A og absorbereren 2, og som leverer signalet E,-3svarende til be^tegnelsen m .. En tidsgenerator 450 leverer tidspulser til en OG-portkrets 451 som også mottar en høy likespenning fra en NAND-portkrets 453 til å begynne med. Den høye spenning gjør OG-portkretsen 4 51 ledende slik at tidspulsene til-

files en teller 455 for å bli tellet. Telleren 455 tilbake --stilles etter hver operas jonsperiode ved ijijelp av en tilbakestillingspuls E31. En dekoder 460 dekoder telleren 455 og leverer et antall styrepulser i samsvar med endret telleverdi. Et antall brytere 463 til 463N mottar likespenningen Vg svarende til en verdi 1. Bryterne 463-463N leverer et signal til summeringsinnretningen 465 som leverer signalet E,-3. et avbrudd av spenningen Vg indikerer at et hvilket som helst antall brytere 463 kan anvendes. Styrepulsene fra dekoderen 460 opprettholder summeringen av 1 til en tidligere verdi,

slik at verdien av m^ øker inntil en likevektstilstand oppnås og betingelsene i uttrykket 6 tilfredsstilles. Summeringsinnretningen 465 leverer signalet E[-3til subtraheringsinnretningen 470 vdsd mottagning av et signal som svarer til den høyre side av uttrykket 6.

Summeringsinnretningen 472 summerer spenningene V7, V0og leverer et signal svarende til betegnelsen N.+l til deleinnretningen 475 og til multiplikatoren 476. Deleinnretningen 475 deler spenningen Vg med signalet fra summeringsinnretningen 472 og leverer et signal svarende til 1

i uttrykket 6. Signalene E43og E2Qtilføres en N<-.1+>l deleinnretning 485. Signalet E43deles med signalet E2Qi deleinnretningen 485 og leverer et signal svarende til Lj/Gj ' til multiplikatoren 487, en logaritmisk forsterker 490 og en multiplikator 500. Multiplikatoren 487 multipliserer signalet E2med signalet fra deleinnretningen 485 og leverer et

signal til en annen multiplikator 501. Signalet E5 _-_ i omdannes til et logaritmisk signal i en logaritmisk forsterker 504 som leverer et signal til multiplikatoren 506. Multiplikatoren 506 multipliserer spenningen V7 med signalet fra den logaritmiske forsterker 504 og leverer et signal til en antilogaritmisk krets 510 som leverer et signal svarende til (mij)<I>^j . Signalet fra den antilogaritmiske krets 510 til-føres en multiplikator 501, hvor det multipliseres med et, signal fra multiplikatoren 487 for å gi et signal til summeringsinnretningen 520.

Multiplikatoren 500 multipliserer E34med signalet fra deleinnretningen 485 og leverer signal til såmmeringsinn-retningen 523. Subtraheringsinnretningen 525 subtraherer signalet E^^fra signalet fra summeringsinnretningen 523 og leverer et signal svarende til :

Multiplikatoren 476 multipliserer utgangssignalet fra den logaritmiske forsterker 490 med utgangssignalet fra summeringsinnretningen 472 og leverer et signal til en antilogaritmisk krets 530. Den antilogaritmiske krets'530 leverer et signal svarende til (Lj/G.. )Nj+1 til multiplikatorer 532, 533. Multiplikatoren 533 multipliserer signAlet fra den antilogaritmiske krets 530 med signalet Ec_ og leverer et signal til én annen multiplikator 538. Multiplikatoren 538 multipliserer signalet E^^med signalet fra multiplikatoren 533 og leverer et signal til summeringsinnretningen 520.

Signalet E^4multipliseres med signalet fra den antilogaritmiske krets 530 i multiplikatoren 532 som leverer et signal til subtraheringsinnretningen 540, hvor det subtraheres fra signalet som leveres av summeringsinnretningen 520. En deleinnretning 541 dividerer signalet fra subtraheringsinnretningen 540 med signalet fra subtraheringsinnretningen 525 og leverer et signal til en logaritmisk forsterker 548. En multiplikator 550 multipliserer utgangssignalet fra den logaritmiske forsterker 548 med signalet fra deleinnretningen 475 og leverer et signal tcil en antilogaritmisk krets 553. Signalet fra den antilogaritmiske krets 553 svarer til høy#e side av uttrykket 6 og leverer til subtraheringsinnretningen 470. Hvis signalet E53svarer til den riktige verdien av nu .., er signalet fra subtraheringsinnretningen 470 tilnærmet null. Signalet fra subtraheringsinnretningen 470 tilføres to sammenligningsinnretninger 557, 557A som også tilføres likespenning ogV^. Spenning<ene><V>^g og V, , svarer til grensene som bestemmer

den tilnærmede nulltilstand for nu ^. Når signalet fra subtraheringsinnretningen 470 ikke ligger, innenfor disse grenser, vil sammenligningsinnretningene 557 eller 557A levere et lavt signalnivå til NAND-portkretsen 453, mens den andre sammenligningsinnretning leverer et høyt signalnivå til NAND-portkretsen 453. NAND-portkretsen 453 mottar et høyt signalnivå og et lavt signalnivå som bevirker et høyt signalnivå

til OG-portkretsen 451. Når signalet fra subtraheringsinnretningen 470 ligger innenfor grensene summeres sammenligningsinnretningene 557 og 557A høyt signalnivå til NAND-portkretssn 453, og bevirker at et lavt signalnivå tilføres OG-portkretsen 451. Det lave utgangsnivå sperrer OG-portkretsen 451 og stop-per tellingen i telleren 455, slik at signalet E^ bibeholder den riktige verdi for mA^-

Systemet som er beskrevet ovenfor styrer to eller flere absorberere i et absorberingssystem for å oppnå optimal drift av absorbersfcngssystemet. Styresystemet overvåkes den til-førte gass, det tilførte oppløsningsmiddel og den avgitte gass fra absorberingssystemet og anvender overvåkningsverdiene til styring av tilført oppløsningsmiddel og tilført gass for å oppnå optimale driftsforhold.

Claims (14)

1. System for styring av et absorberingssystem med to eller flere absorberere som mottar gass og oppløsningsmiddel og avgir gass og oppløsningsmiddel, omfattende overvåkningsinnretninger for tilførte gasser og oppløsningsmidler til absorbererne og avgitte gasser fra absorbererne og som leverer signaler som svarer til tilførte kvanta av forskjellige komponenter av gasser og oppløsningsmidler, og avgitte kvanta gasser, og strømningshastigheten av de tilførete oppløsningsmidler og gasser og avgitte gasser og styreinnretninger for strømnings-hastigheten av tilført gass og oppløsningsmiddel til hver absorberer og avgitt gass fra hver absorberer, karakterisert ved signalinnretninger som leverer signaler som svarer til økonomiske verdier av de nevnte komponenter, styre signalinnretninger som er forbundet med overvåkningsinnretningene og med signalinnretningene og leverer styresignaler til styreinnretningene i samsvar med signalene fra overvåkningsinnretningene og fra signalinnretningene for styring av strøm-ningshastigheten av avgitte gasser, tilførte gasser og tilførte oppløsningsmidler på sådan måte at optimale driftsforhold oppnås for absorberingssystemet.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at overvåkningsinnretningene omfatter kromatografer som tar prøver av tilførte oppløsningsmidler og gasser og avgitte gasser og leverer signaler som svarer til molfraksjoner av komponentene i oppløsningsgassene, de tilførte gasser og de avgitte gasser for hver absorberer pr. mol av tilført gass til absorbererne, og at avfølingsinnretninger avføler strømnings-hastigheten av tilførete gasser og oppløsningsmidler og avgitte gasser og leverer signaler som svarer til disse.

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at styresignalinnretningene omfatter innretninger X og Z for å motta signaler fra strømningshastighetsfølerne og fraa kromatografene for å levere signaler X.^ som svarer til molfraksjoner av en annen komponent i det tilførte oppløsnings-middel til en annen absorberer pr. mol komponentfritt tilført absorbereren, og signaler Z^j som svarer til molfraksjoner av en annen komponent i den avgitte gass fra en annen absorberer pr. mol tilført gass til absorbereren, i samsvar med de mottatte signaler, innretninger for å motta signalene som leveres av gasskromatografene for å frembringe signaler i samsvar med en molar omdannings faktor F., for hver absorberer i samsvar med de mottatte signaler, multiplikatorer som er forbundet med disse innf etninger og med strømningsfølerne for å tilveiebringe signaler Lj som svarer til det komponentfrie oppløsningsmiddels molverdi i en annen absorberer pr. tidsenhet i samsvar med det tilførte oppløsningsmiddels strømnings-hastighetssignaler og signalene F.., innretninger for frem-bringelse av styrepulser som er forbundet med innretninger for signaler L og G, med multiplikatorene og med strømnings-hastighetsf ølerne for å levere signaler L og G i samsvar med signalene L.. fra multiplikatorene og strømningshastighets-signalene, styrt av styrepulsene, slik at hvert signal L i forskjellige tidsintervaller svarer til forutbestemte antall mol for det komponentfrie oppløsningsmiddel pr. tidsenhet som trer inn i en annen absorberer i forhold til et antall mol større enn det forutbestemte antall av komponentfritt oppløsnings-middel for vedkommende absorberer og for et antall mol mindre enn det forutbestemte antall av komponentfritt oppløsnings-middel pr. tidsenhet for vedkommende absorberer og slik at hvert signal G i forskjellige tidsintervaller svarer til en avfølt strømningshastighet for den tilførte gass til en annen absorberer i forhold til en beregnet strømningshastighet for tilført gass til vedkommende absorberer som er større enn den avfølte strømningshastighet for tilført gass til vedkommende absorberer som er mindre enn den avfølte strømningshastighet , innretninger for utbyttesignal som er forbundet med innretninger X og Z, med multiplikatorene, øied strømningshastighets-følerne og med innretningene for signalene L og G for å be-regne utbyttet av absorberingssysternet for forskjellige verdier av signalene L og G i samsvar med signalene L og G fra disse innretninger, fra innretningene X og Z, strømningshastighets-følerne og multiplikatorene for levering av utbyttesignaler som svarer til beregnet utbytte, og lagringsinnretninger som er forbundet med innretningene som leverer signalet F.., med innretningene som leverer utbyttesignalene, med innretningene som leverer signalene L og G og med innretningene som leverer styrepulsene, for lagring av utbyttesignalet når dette svarer til et utbytte som er større enn et tidligere utbytte og for lagring av verdiene av signalene L og G som hører til det lagrede utbyttesignal, slik at etter at signalene L og G er endret ved forskjellige kombinasjoner av verdiene for L og G, slik at det lagrede utbyttesignal i åagringsinnretningene svarer til et maksimalt utbytte for forskjellige verdier av signalene L og G og lagringsinnretningene leverer styresignaler i samsvar med signalverdier av L og G som hører til det lagrede utbyttesignal og signalene F...

4. System ifølge krav 3, karakterisert ved at innretningene for signalene L og G omfatter en innretning for signalet L <1>^ som er forbundet med multiplikatoren for å levere et signal svarende til antallet L <1>^ mol av komponentfritt oppløsningsmiddel pr. tidsenhet som til-føres en absorberer og som er større enn det forutbestemte antall L, mol i samsvar med ett av signalene Lj fra multiplikatoren, ifølge uttrykket :

hvor AL er en forhåndsbestemt endring av antallet mol av komponentfritt oppløsningsmiddel pr. tidsenhet som tilføres absorbereren, en innretning for signalet L"^ som er forbundet med multiplikatoren for å levere et signal svarende til antallet L"^ mol av komponentfritt oppløsningsmiddel pr. enhet som tilføres absorbereren og som er mindre enn det forhåndsbestemte antall L^ i samsvar med ett av signalene L^ fra multiplikatoren, ifølge uttrykket :

en innretning for signalet L <1> som er forbundet med multiplikatoren og med innretningen for signalet L'^ for å levere minst ett signal svarende til et antall L'2 mol av komponentfritt oppløsningsmiddel pr. tidsenhet som tilføres en annen absorberer og som er større enn det forhåndsbestemte antall L2 mol som tilføres absorbereren i samsvar med signalene L.. fra multiplikatoren, signalet L^ og følgende uttrykk :

hvor LT er det samlede forhåndsbestemte antall mol av komponentf ritt oppløsningsmiddel som tilføres absorberingssystemet, en innretning for signalet L" som er forbundet med multiplikatoren og med innretningen for signalet L"^ for å levere minst ett signal som svarer til et antall L"2 mol av komponentfritt oppløsningsmiddel som pr. tidsenhet tilføres den andre absorberer og som er mindre enn det forhåndsbestemte antall L o mol som tilføres denne absorberer i samsvar med signalene L.. fra multiplikatoren, signalet L"^ og følgende uttrykk :

og en første koplingsinnretning som er forbundet med styre-pulsinnretningen, med multiplikatoren og med innretningene for signalene L <1>^» L"^ , L' og L" for å slippe gjennom signalene fra multiplikatoren som signaler L når en første styrepuls opptrer og sperre signalene fra multiplikatoren når den første styrepuls ikke opptrer, for å slippe gjennom signaler fra innretningen for signalet L <1>^ og fra innretningen for signalet L <1> som signaler L når en andre styrepuls opptrer og sperre signalene fra innretningene for signalet L'^ og signalet L' når den andre styrepuls ikke opptrer, og slippe gjennom signalene fra innretningene for signalet L"^ og signalet L" som signaler L når en tredje styrepuls opptrer og sperre signalene fra innretningene for signalet L"^ og signalet L" når den tredje styrepuls ikke opptrer.

5. System ifølge krav 4, karakterisert ved at innretningene for signalene L og G omfatter en innretning for et signal G' som er forbundet med strømnings-hastighetsf ølerne for å levere et signal svarende til en strøm-ningshastighet G'^ for tilført gass til en absorberer som er større enn den avfølte strømningshastighet G^ av tilført gass til vedkommende absorberer i samsvar med ett av strømnings-hastighetssignalene fra strømningshastighetsfølerne og følgende uttrykk :

hvor AG er en forhåndsbestemt endring i strømningshastig-heten for gass som tilføres vedkommende absorberer, en innretning for et signal G'^ som er forbundet med strømningshastig- hetsfølerne for å levere et signal svarende til en strøm-ningshastighet G"^ av gass tilført absorbereren som er mindre enn den avfølte strømningshastighet G^ av gass til absorbereren i samsvar med ett strømningshastighetssignal fra strømningshastighetsfølerne og følgende uttrykk :

en innretning for et signal G' som er forbundet med strøm-ningshastighetsf ølerne og med innretningen for signalet G^ for å levere minst ett signal svarende til en strømnings-hastighet G*2 av gass som tilføres en annen absorbererer og som er større enn den avfølte strømningshastighet G^ som til-føres vedkommende absorberer i samsvar med signaler for strøm-ningsfcdastigheten for tilført gass, signaletG *^ og følgende uttrykk:

hvor GT er den samlede strømningshastighet for tilført gass til absorberingssystemet, en innretning for et signal G".som er forbundet med strømningshastighetsfølerne og med innretningen for signalet G"^ for å levere minst ett signal som svarer til en strømningshastighet G"2 av tilført gass til den andre absorberer som er mindre enn den avfølte strømnings-hastighet G2 av gass som tilføres vedkommende absorberer i samsvar med signalene for tilført gass fra strømningshastig-hetsf ølerne, signalet G", og følgende uttrykk :

og en andre koplingsinnretning som er forbundet med innretningen for styrepulser, med strømningshastighetsfølerne og med innretningene for signalene G'-^ G"^ , G <*> pg G" for å slippe gjennom signalene for strømningshastigheten av til-ført gass fra strømningshastighetsfølerne som signaler G når en fjerde styrepuls opptrer og sperrer signalene for strøm-ningshastigheten av tilført gass fra strømningshastighets-følerne når den fjerde styrepuls ikke opptrer for å slippe gjennom signalene fra innretningene for signalene G1^ og signalene G <1> som signaler G når en femte styrepuls opptrer og sperre signalene fra innretningene for signalet G 1, og signalet G' når den femte styrepuls ikke opptrer, og for å slippe gjennom signalene fra innretningene for signalet G"1 og£ or signalet G" som signaler S når en sjette styrepuls opptrer og sperre disse signaler når den sjette styrepuls ikke opptrer.

6. System ifølge krav 5, karakterisert ved at innretningen for utbyttesignalet omfatter en innretning for signalet itk_. som er forbundet med kromatograf en, med strømningshastighetsfølerne, med innretningen for styrepulser, med innretningen for signalet F^ og med innretningene for signalene X og Z for å levere signaler som hvert svarer til likevektsfallfaktoren Mi^ for en annen komponent i en annen absorberer, en innretning som er forbundet med innretningen for signalet n^j/ med innretningen for signalet for økonomisk verdi, med innretningene for signalene L og G, med innretningene for signalene X og Z og med kromatografen for å levere et antall signaler som hvert svarer til ett enkelt utbytte ; p^j som hører til en annen komponent i en annen absorberer og som varierer i samsvar med endringer av signalene L og G, og summeringsinnretninger for de enkelte økonomiske signaler fra de enkelte av innretningene, for å levere det økonomiske signal til lagringsinnretningen.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved at hver enkelt innretning for økonomisk signal leverer sitt økonomiske signal i samsvar med følgende uttrykk :

hvor svarer til den økonomiske verdi av en komponent, G^ er strømningshastigheten for tilført gass til absorbereren, Y^.. svarer til molverdien for komponenten i den tilførte gass til absorbereren pr. mol tilført gass, X.^ svarer til molverdien for komponenten i det tilførte oppløsningsmiddel til absorbereren pr. mol komponentfritt oppløsningsmiddel som tilføres absorbereren, L. svarer til molverdien av komponentf ritt oppløsningsmiddel som tilføres absorbereren pr. tidsenhet, og Nj tilsvarer antallet plater i absorbereren.

8. System ifølge krav 7, karakterisert ved at innretningen for signalet nu., leverer dette signal i samsvar med følgende uttrykk :

hvor Z^j svarer til molverdien av en komponent i den avgitte gass fra en absorberer pr. mol tilført gass til absorbereren

9. System ifølge krav 8, karakterisert ved at innretningene for signalene X og Z leverer hvert signal X.^ . i samsvar med følgende uttrykk :

hvor xij svarer til molfraksjonen av en komponent i det til- . førte oppløsningsmiddeå til absorbereren, og Sj er molfraksjonen av et komponentfritt oppløsningsmiddel i oppløsnings-midlet som tilføres absorbereren.

10. System ifølge krav 9, karakterisert ved at innretningene for signalene X og Z leverer hver signal Z^ . i samsvar med følgende uttrykk :

hvor zij svarer til molfraksjonen av en komponent i den avgitte gass fra absorbereren, og H.. svarer til molverdien av den avgitte gass gra absorbereren pr. tidsenhet.

11. System ifølge krav 10, karakterisert ved at innretningen for styrepulsene omfatter et styrepulsnettverk som leverer den første til den sjette puls på sådan måte at den fjerde, femte og sjette styrepuls opptrer på forskjellige tidspunkter, og den første, andre og tredje puls opptrer på forskjellige tidspunkter innbyrdes m&n i tids-intervallene for hver fjerde, femte og sjette styrepuls.

12. System ifølge krav 11, karakterisert ved at innretningen for styrepulsene omfatter en innretning for periodisk levering av en tilbakestillingspuls til kromato grafen, og et styrepulsnettverk for periodisk repetisjon av optimaliseringen.

13. System ifølge krav 12, karakterisert ved at innretningen for styrepulsene omfatter en innretning for levering av en innføringspuls rett før opptreden av en tilbakestillingspuls, at lagringsinnretningen omfatter en syvende koplingsinnretning som mottar signalene L og G fra innretningene for disse signaler, utbyttesignalet fra innretningen for dette signal, og en likespenning svarende til en tilstand av hovedsakelig null utbytte, og styrt av signalene L og G for å slippe gjennom et utbyttesignal fra innretningen for utbyttesignal når verdien av signalene L og G ligger innenfor forutbestemte grenser og å sperre likespenningen, og sperre utbyttesignalet når verdien av signalene L og G ikke ligger innenfor forutbestemte grenser, men slippe gjennom likespenningefo , at et antall analog-digitalomformere tilføres signalene L og G og slipper gjennom signalet fra den syvende koplingsinnretning for omforming av disse signaler til tilsvarende digitale signaler, at et første register er forbundet med analog-digitalomformerne og styrt av en lagrings-puls lagrer disse digitalsignaler fra omformerne og leverer digitalsignaler som svarer til de lagrede digitalsignaler, og at en sammenligningsinnretning mottar signalene som slipper gjennom den syvende koplingsinnretning og et analogsignal som svarer til det lagrede utbyttesignal for å levere lagrings-pulsen når signalet som passerer den syvende koplingsinnretning er større enn analogsignalet som svarer til det lagrede utbyttesignal for å styre registeret for innføring i dette digitalsignaler svarende til det større utbyttesignal og verdien av signalene L og G som tilhører det større utbyttesignal i det første register.

14. System ifølge krav 13, karakterisert ved at lagringsinnretningen omfatter et andre antall analog-digitalomf ormere som tilføres signalene F^ , at et andre register er forbundet med disse omformere, med det første register og med innretningen for innføringspulsen i styrepuls-innretningen for lagring av digitalsignalene fra de sistnevnte omformere og digitalsignalene L og G fra det første register i samsvar med en innføringspuls, at andre antall digital-analog- omformere er forbundet med det andre register for levering av analogsignaler svarende til digitalsignalene fra det andre register, og en deleinnretning som er forbundet med de sistnevnte digital-analog-omformere for å dele analog-signalene i samsvar med faktorene F., med signalene som svarer til de lagrede verdier for signalet L som hører til maksimalt utbytte for å levere styresignaler til styreinnretningen, mens digital-analog-omformerne leverer signaler svarende til de lagrede verdier av signalet G som hører til maksimalt utbytte som styresignaler til styreinnretningen, slik at styresignalene kan endres én ^ang hver operasjonsperiode.