NO750483L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved rensning av overflater

Oppfinnelsen angår rensning av overflater, som ovnsoverflater, som utsettes for varme og smuss i form av påbrente organiske avsetninger. Det smuss som avsettes på ovner, som husholdningskom-fyrer, består av en kompleks organisk blanding av naturlige fett og andre avsetninger fra matvarestekning. Ved oppvarmning til vanlig ovnstemperatur omdannes dette smuss tii en usmeltbar poly-mermasse hvori en del av det organiske materiale også kan være forkullet.

Vaskemidler, skurepulvere og lignende renseprodukter, også omfattende de alkaliske, f.eks. de som inneholder fosfater, er', selv om de er meget effektive for fjernelse av vanlig fettaktig-• smuss, som regel ikke tilstrekkelige for fjernelse av påbrent

smuss av den i ovner forekommende type.

Fjernelsen av denne smusstype er derfor et stort problem og krever kraftig kjemisk eller fysikalsk innvirkning. Blant de mest effektive kjemiske forbindelser som er kjente for dette formål,

er de kaustiske alkalier, d.v.s. natrium- og kaliumhydroxyder. De virker ved at de reagerer med og bydrolyserer naturlige fett, hvorved disse omdannes i det minste delvis til deres natrium-eller kaliumsalter som er vannopploselige og derfor lett kan fjernes. I handelen tilgjengelige produkter av denne type inneholder som regel inntil 3 % natriumhydroxyd sammen med andre bestand-deler, som opplosningsmidler og emulgeringsmidler, som fremmer produktets virkning. De kan påfores direkte med pensel eller svamp, og helst i form av et aerosolsproytemiddel. Selv om produkter av denne type har en god virkning, er de beheftet med en rekke vesent-lige ulemper. Den viktigste ulempe er den alvorlige fare for byer og hud på grunn av at det anvendes kaus'tiske alkalier. Dersom disse ved et uhell sproytes på oyet, kan dette fore til varig blindhet. Det er' også vanlig at husmodre anvender gummihansker når de påforer et produkt av denne type for å unngå å odelegge huden. Slike produkter kan også beskadige tilstotende overflater, som maling, aluminium eller tre, hvorpå de kan være blitt sproytet ved et uhell. En annen ulempe er at når'slike produkter påfores til-smussede ovnsoverflater, må de angripe smusset fra dets ytre overflate mens den kraftigste forkulling og polymerisering som regel forekommer inne i smusslaget nær ovnsveggen. Dette gjor rensning vanskeligere.

Alkalier som .er mindre alkaliske .enn kaustisk soda, er, selv om det ved anvendelse av disse unngåes noen av de fårer som er angitt ovenfor-, ikke meget effektive for hydrolysering av påbrent fett i lopet av den korte tid de anvendes, og de er derfor ikke effektive ovnsrensemidler.

Visse forbehandlingspreparater er kjente som virker ved at det dannes en fysikalsk barriere mellom ovnsveggen og smusset og som ikke er avhengige av kjemiske virkninger. Disse preparater er kostbare og ikke svært effektive.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å unngå de ulemper som -er forbundet med de kjente ovnsrensepreparater og samtidig å tilveie-bringe en effektiv fremgangsmåte for ovnsrensning.

Oppfinnelsen angår derfor en fremgangsmåte ved rensning av-

en overflate som utsettes for varme og som. kan bli tilsmusset av påbrente organiske avsetninger, og fremgangsmåten er særpreget ved at det på den rene overflate påfores'et alkalimetallbicarbonat, hvoretter overflaten igjen vaskes ren etter tilsmussning.

Det tilveiebringes ved oppfinnelsen også et preparat for anvendelse ved utforelse av den foreliggende fremgangsmåte, og prepa-ratet er særpreget ved at det omfatter et alkalimetallbicarbonat, et vandig bindemiddel og et overflateaktivt middel.

Ifolge en utforelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes en trykkutdeler av aerosoltypen, og utdeleren er særpreget ved at den inneholder eh oppløsning eller suspensjon av et alkalimetallbicarbonat og et drivmiddel.

Det grunnleggende prinsipp ved'oppfinnelsen er som folger: Alkalimetallbicarbonater som er meget svake alkalier, spaltes ved moderat oppvarmning under dannelse av de tilsvarende carbonater som er langt sterkere alkalier. Disse carbonater er på sin side tilstrekkelig kraftige til å fremme en langsom hydrolyse av fett, spesielt under innvirkning av temperatur. Etter påforing av alkalimetallbicarbonatet på den rene ovnsoverflate vil det ved bruk av ovnen omdannes til det tilsvarende carbonat som-langsomt hydrolyserer på veggene avsatte fett, hvorved disse i det minste delvis omdannes til de tilsvarende såper som lett kan fjernes med varmt vann.

Alkalimetallbicarbonater er meget svake alkalier som ikke kan skade byet eller huden. De er uskadelige overfor malte overflater, aluminium og tre som alle kan odeiegges av kaustiske alkalier. For-di produktet forst påfores direkte på de rene ovnsvegger, virker det forst på det fett som forst avsettes og som derfor er mest tilboyelig til å polymerisere og forkulles og til å være det som er vanskeligst å fjerne.

De foreliggende forbehandlinger av ovner kan utfores på en rekke forskjellige måter hvorav de folgende er typiske eksempler: (a) ved påforing av en opplosning eller suspensjon av alkalimetall--bicarbonat med en svamp, pensel eller klut. (b) Ved påforing av en opplosning eller suspensjon av alkalimetallbicarbonat med en håndsproytefla.ske eller en håndpumpe eller automatisk (f.eks.ved venturivirkning) med en patron inneholdende trykkgass.

(c) Ved påforing av en gel eller et pastapreparat inneholdende

alkalimetallbicarbonat.

(d) Ved påforing av en opplosning eller suspensjon av alkalimetallbicarbonat med en trykkutdeler av aerosoltypen.

Metodene (b) og (d) er foretrukne.

Eksempler på egnede alkalimetallbicarbonater er natriumbicarbonat, kaliumbicarbonat eller blandinger derav..

Grunnmaterialet er en opplosning eller suspensjon av alkalimetallbicarbonatet i vann. For en opplosning er den tilstedeværende mengde diktert av det spesielle salts opploselighet i vann. Typiske omtrentlige tall er: natriumbicarbonat 8 % ved 20°C og kaliumbi-carbonat 25 % ved 20°C. Disse og alle andre her angitte prosenter

.er basert på vekt.

Av prismessige grunner er natriumbicarbonat. foretrukket, og en opplosning av h - 7 % er tilstrekkelig til å gi en tilstrekkelig virkning. Det er mulig å fremstille et sterkere materiale ved å innfore ytterligere alkalimetallbicarbonat i suspendert tilstand.

Andre materialer kan tilsettes for å gi onskede ytterligere egenskaper. Eksempler på disse er:

(i) Overflateaktive midler

Slike forbindelser forbedrer fuktevirkningen og gir en jevnere fordeling på ovnsveggene. De kan også virke som et svakt klebemiddel som forbedrer filmens vedheftning til ovnsveggen. De kan også virke som emulgeringsmidler for med vann ublandbare drivmidler som anvendes i aerosolut-delere. I den grad de motstår ovnsvarrne kan de også lette bortvaskingen av smusslaget. Nesten en hvilken som helst type overflateaktivt middel vil i noen grad oppfylle minst en av disse funksjoner. Av de mest effektive er imidlertid: Ethoxylerte nonylfenoler (spesielt med 8-11 mol ethylen-oxyd), fosfatestere (f.eks. "Solumin PFN 95") og natrium-dodecylbenzensulfonat.

Kombinasjoner av forskjellige overflateaktive midler kan anvendes, og tilsetning av et hydrotropt middel (f.eks. natriumxylensulfonat) kan forbedre deres virkning. Den. an- vendte mengde av overflateaktivt middel kan variere innen vide grenser, men en konsentrasjon av ca. 0,5 % overflateaktivt middel (omfattende et. eventuelt hydrotropt middel) er som regel tilstrekkelig.

(ii) Suspensjonsmidler

Disse er bare nodvendige dersom det er tilstede overskudd av et alkalimetallbicarbonat i suspendert tilstand. Et tilfredsstillende suspensjonsmiddel er et hydratisert siliciumdioxydpulver med lav tetthet, f.eks.'"Aerosil 200" i en mengde av ca. 1 %.

(lii) Korrosjonshindrende middel

Disse kan anvendes for å hindre korrosjon av aerosolboksen og ovnsveggene. Eksempler på disse er natriumbenzoat, natriumnitritt eller blandinger derav.

(iv) Farvende materialer

Et farvende materiale, som et vannopploselig farvestoff eller pigment, kan tilsettes for å gi en iakttagbar kon-trastvirkning mellom ovnsveggen og det. påforte preparat for å lette en jevn og fullstendig påforing eller ganske enkelt for å forandre utseende til den dannede torkede film som i fravær av tilsatt farvende materiale har en hvitaktig farvetone.

(v) Gelerings- eller fortykningsmldler

Materialer, som carboxymethylcellulose, kan tilsettes for å gelere eller fortykke preparater av den under (c) ovenfor angitte type.

(vi) Drivmidler

For produkter av aerosoltypen kan en rekke forskjellige drivmidler anvendes, som halogenhydrocarboner, hydrocarboner, carbondioxyd, dinitrogenoxyd eller egnede blandinger derav, men det anbefales ikke å anvende hydrocarboner på grunn av risikoen for antennelse.

Trykkutdeleren er fortrinnsvis av en type som utdeler produktet i form av en fin dusj.

I hvert av de folgen.de eksempler er det angitt en grunn sammen- setning som kan påfores direkte på ovnsvegger på en hvilken som helst egnet måte. Det er dessuten angitt nærmere detaljer tor påforing av det samme grunnmateriale med en aerosolutdeler.

Eksempel 1

For fylling av en aerosolutdeler ble de folgende1 mengder anvendt: Eksempel 2'

For fylling av en aerosolutdeler ble de folgende mengder anvendt: Eksempel 3

For fylling av en aerosolutdeler ble de folgende mengder anvendt:

Produkter fremstilt som angitt i eksemplene ble undersokt

ved den nedenfor angitte metode.

Emaljerte metallplater med en storrelse av H-5,7 x 25^ cm ble i en ovn oppvarmet til 100°C. De varme plater ble fjernet fra ovnen, og halvparten av hver plate ble maskert. Den utildekkede halvpart av hver plate ble deretter behandlet med det produkt som skulle undersokes. Etter torking av platene ble hele overflaten jevnt be-lagt med et lag av fettaktig smuss (dyptstekende stekefett, smult og talg ble anvendt som typiske smussmaterialer). Platene ble deretter oppvarmet i en ovn i minst 2h timer ved en temperatur

av 200 - 250°C. Etter at de var blitt fjernet fra ovnen, ble platene avkjolt. Hele overflaten av platene ble deretter vasket med en 0,5 % opplosning av såpe i varmt vann som ble påfort med en svamp. Det påbrente smuss ble uten vanskelighet fullstendig fjernet fra de behandlede områder. De ubehandlede områder var fremdeles sterkt tilsmusset med påbrent fett etter behandlingen.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte ved rensing av en overflate som utsettes for varme og som kan tilsmusses av påbrente organiske avsetninger,karakterisert vedat det på den rene overflate påfores et alkalimetallbicarbonat, hvoretter overflaten igjen vaske ren etter tilsmussing.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1,'karakterisertv at alkalimetallbicarbonatet påfores i form av en opplosning i e''vandig bindemiddel.

3. ■ Fremgangsmåte ifolge krav 1 eller 2, k a r. a k t e r i - ved at alkalimetallbicarbonatet påfores i form av en suspensjoi i ét vandig bindemiddel. h..

Fremgangsmåte ifolge krav 3,karakterisertve at det anvendes en suspensjon inneholdende et suspensjonsmiddel.

5. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisertv at alkalimetallbicarbonatet påfores i form av en gel eller p:-.■...

6. Fremgangsmåte ifolge kr av 5,karakterisertv at det anvendes en gel eller pasta inneholdende et gelerings- e fortykningsmiddel.

7. Fremgangsmåte ifolge krav 1, k a r a k t e r i s e r L v ■:• at alkalimetallbicarbonatet påfores i form av en opplosning ell-" suspensjon som dusjes på fra en trykkbeholder.

8. Fremgansmåte ifolge krav 1-7,karakterisert. at alkalimetallbicarbonatet påfores sammen med et overflateaktivt middel.

9. Fremgangsmåte ifolge krav 1-8,karakterisertv at det,som-alkalimetallbicarbonat anvendes natriumbicarbonat, kaliumbi-carbonat eller blandinger derav.