NO742533L - - Google Patents

Description

"Termoplastbelagt emne for kartongbeholder."

Denne oppfinnelse angår pakking av fluider.

Fluider pakkes ofte i kartongbeholdere som er belagt

med en termSplast, f.eks. polyetylen. Kvantitativt anvendes de fleste beholdere av denne type for pakking av melk. Når det gjelder melkebeholdere er den mest anvendte beholderkonstruksjon den såkalt egavltopp-beholder som er utformet av et emne i ett stykke.

Emner for melkekartonger fremstilles vanligvis av papir-fabrikker. Mer bestemt fremstilles kartong med ønsket grunnvekt (g/m 2) kontinuerlig, på en papirmaskin og lagres i store ruller. Deretter blir således fremstilt kartong avviklet og matet gjennom

en ekstruder i hvilken polyetylen ekstruderes på kartongens over-flater slik at det dannes et belegg. Deretter blir vanligvis den

termoplastbelagte kartong igjen opprullet. Den. belagte kartong mates inn i en presse som skjærer den sammenhengende kartongbane i beholderemner av ønsket størrelse. Dessuten kan samme presse benyttes, for påføring av hensiktsmessige rillelinjer som letter

brettingen og oppreisingen av beholderen samt for påføring av trykt materiale eller illustrasjoner. Det produkt som således fremkommer på dette trinn er et flatt, termoplastbelagt kartongemne som er hensiktsmessig tilskåret og forsynt med riller. På dette trinn blir vanligvis emnets to langsgående kanter sammen-føyet slik at det dannes et kvadratisk rør. Normalt utføres sammenføyningen av de to langsgående kanter ved hjelp av varmeforsegling, dvs. polyetylenbelegget nær de to langsgående kanter oppvarmes og de to varme kanter presses sammen. Rør av den .således formede type blir vanligvis av produksjonsbedriften solgt

.i flat tilstand til et meieri. Etter at kartongrørene er mottatt i meieriet, blir de vanligvis suksessivt matet inn i en såkalt forme-, fylle- og forseglingsmaskin. i en slik maskin blir kartongrøret som ble transportert i flat tilstand, formet til et kvadratisk rør og av-satt på en opprettstående, kvadratisk dor. Røret plaseres slik på doren atden del av røret som skal utgjøre beholderens bunn, strekker seg forbi dorens oppstående ende. Deretter plaserer:maskinen kartongen under en oppvarmingsinnretning hvor polyetylen-belegget på de bunnformende fliker oppvarmes til en temperatur hvor polyetylen-belegget virker som et binde- eller klebemiddel. Maskinen manipulerer så de fliker som strekker seg forbi dor-enden slik at det dannes en tett bunn. Når en bunn er tilfredsstillende formet ved sidestilling av .de intejgralé "jfliker på røret, beveges doren slik at den tildannede bunn pressési mot en rekke avkjølte plater (pressputer) i et tidsrom tilstrekkelig til å ut-vikle en varmeforsegling mellom de bunnformende fliker. Deretter blir den således formede beholder med åpen topp fjernet fra doren,. fylt med melk og topp-partiet blir hensiktsmessig forseglet.

For beskrivelsen av foreliggende oppfinnelse er de fremgangsmåte-trinn som gjelder fylling av beholderen og forsegling av dennes topp-parti, ikke av spesiell betydning ettersom foreliggende oppfinnelse angår en forbedret beholderbunn.

Det som er av betydning og det som ansees å fremgå av beskrivelsen ovenfor, er den omstendighet at emner som brukes til utformning av slike beholdere, vanligvis fremstilles a<y>papir-fabrikker, mens emnene formes til beholdere i meierier som bruker omfangsrikt og kostbart utstyr som er plasert i meieriene..Denne tosidighet er av betydning fordi den ikke oppmuntFer papirfabrikken til å forsøke å levere en bedre beholder ved å endre emneutformingen, dvs. en papirfabrikk kan ikke levere et emne som er modifisert i den grad at forme-, fylle- og forseglings-maskinen ikke vil akseptere den. Eventuelle endringer i emne-utformningen må således være slik at de ikke påvirker maskinens evne til å tildanne en beholder av emnet.

Stort sett er problemet forbundet med levering av emner til et meieri for anvendelse til pakking av melk, løst, ettersom et fullt akseptabelt beholderemne for pakking av melk er konstruert og er tidligere kjent. Et meget vesentlig problem oppstår imidlertid når et meieri velger å pakke og selge et annet væskepro-dukt .enn melk. Et tilsvarende problem oppstår når en annen bedrift enn et meieri ønsker å anvende beholdere av melkekartong-typen for pakking av. andre væsker enn melk. De problemer som oppstår under disse omstendigheter, er betydelige og ofte yanskelige å løse..Problemet er vesentlig ettersom slike bedrifter ofte. kan

v.

oppnå betydelige økonomiske fordeler dersom kartongbeholdere kan brukes. Vanskeligheten oppstår imidlertid ved at man for å oppnå disse økonomiske fordeler må benytte en forme-, fyll'é'.~pog forseglingsmaskin av den type som benyttes av meieriene, hvilket igjen medfører en begrensning av de modifikasjoner som papirfabrikken kan utføre på de emner som de leverer.. Med andre ord, den samme beholder som med fordel anvendes for pakking av melk, behøver ikke nødvendigvis være j Jfordelaktig for pakking av andre væsker. Eksempler på slike andre væsker, som kan betegnes som gjennomtrengelige væsker, er matoljer og diettlleskedrikker (diet soft drink syrups). Når væsker av sistnevnte type pakkes i beholdere av melkekartongtypen, oppstår ofte lekkasjer gjennom beholderens bunn, til tross for at samme bunn og beholder med fordel kan anvendes for pakking av melk. Et eksempel på vanskeligheten forbundet med pakking av væsker så som leskedrikker, er det faktum at beholdere av melkekartongtypen ofte forsynes med et innvendig metallfolielaminat når slike beholdere benyttes for pakking av leskedrikker. En beholder og et beholderemne som benytter en slik konstruksjon, er vist i US-patent 3.365.111, som det hermed henvises til. , ..

Foreliggende oppfinnelse omfatter kombinasjonen av et termoplastbelagt kartongemne med en forbedret bunn. Et emne sombenytter foreliggende oppfinnelse, kan tildannes til én beholder på en standard formen, fylle- og forseglingsmaskin som enten ikke er modifisert eller som bare er ubetydelig modifisert i avhengig-het av den spesielle utføringsform av oppfinnelsen som benyttes. Videre kan beholdere som tilveiebringes ved oppreising av et emne som innbefatter foreliggende oppfinnelse (og som også innbefatter et innvendig metallfolielaminat) med fordel benyttes for,pakking av. gjennomtrengelige væsker så som diettleskedrikker.

Idet det. henvises til tegningene viser figur 1 den nedre halvdel av et kartongemne av tidligere kjent type, hvilket emne kan opprettes for å danne en beholder for pakking av melk. Øvre del av emnet 12 vist i figur 1 er sløyfet ettersom denne del av emnet er tidligere kjent og ikke spesielt angår' foreliggende oppfinnelse.f#

Av figur 1 fremgår at det viste emne omfatter to hoved-partier, dvs. et veggdannende parti 13 og et bunndannende parti 14. Det veggdannende parti 13 omfatter fire sideveggplater 16,

17, 18 og 19 som alle har samme bredde og utgjør sideveggene til den oppreiste beholder.Sideveggene 16, 17, 18 og 19 er forbundet \vied langsgående brettelinjer henholdsvis- 67, 78 og 89. Det bunndannende parti 14 omfatter fire ffliker 16a, 17å, 18a og 19a. .Ovennevnte bunndannende fliker er forbundet til sideplatene ved tverrgående brettelinjer henholdsvis 26, 27, 28 og 29. Videre er de fire bunnfliker 16a, 17a, 18a og 19a innbyrdes forbundet ved langsgående brettelinjer henholdsvis 67, 78 og 89, dvs. de langsgående brettelinjer som innbyrdes forbinder de bunndannende fliker er forlengelser av de brettelinjer som innbyrdes forbinder side-veggflåtene.

Vanligvis er emner av den type som er vist i figur 1, forsynt med en såkalt fabrikantskjøt 15 som erbrettbart forbun-. det med en av sideveggene, f.eks..16. Når emnet 12 formes til et rør, blir fabrikantskjøten vanligvis oppvarmet ved åpen flamme og blir deretter overlappende forbundet med den innvendige overflate på sideveggflaten 19 nær dennes langsgående kant 21.

Ved betraktning av det bunndannende parti 14 vil det bemerkes at enkelte av de bunndannende fliker som danner dette parti, har en viss grad av symmetri. For eksempel vil det ved betraktning av de bunndannende fliker 16a og 18a, som.kan betegnes som knuteplatedannende fliker, bemerkes at disse fliker er innbyrdes ad-skilt av fliken 17a, men er forøvrig symmetriske. Deres tverr- løpende kanter 4.6a, 46b og 48a, 48b er således innrettet i flukt med hverandre i tverretningen. Videre ér hver av de knuteplatedannende fliker forsynt med to diagonairEj anordnede rillelinjer som avgrenser.delplater. Eksempelvis avgrenser de diagonale rillelinjer 31, 32 på fliken 16a delplater 16b, 16c og 16d. Likeledes avgrenser diagonale rille^linjer 33, 34 på fliken 18a delplater 18b, 18c og 18d.

Fliken 19a kan betegnes som en innstikkflik og fliken 17a kan betegnes som en dekkflik. Det skal bemerkes at i den tidligere kjente konstruksjon vist i fig..1, er den tverrløpende kant 49 på innstikkfliken 19a og den tverrløpende kant 47 på dekkfliken 17a vesentlig innrettet i flukt med hverandre.

Når et emne av den type som er vist i figur 1, skal oppreises for å utgjøre en beholder, blir emnet først formet til et rør som ovenfor beskrevet. Deretter blir de knuteplatedannende fliker 16a og 18a tvunget nedover inn i beholderen. Som følge av denne handling kan de trekantede delplater 16b og 18b føres til en stort sett horisontal stilling. Som følge av denne handling brettes delplatene 16c, 16d og 18c, 18d bakover slik at de ligger horisontalt over henholdsvis' delplatene 16b og 18b. Det fremkommer således en såkalt knuteplate- eller trekantform. De resulterende trekantplater eller knuteplater har et toppunkt ved knutepunktene 40, 41.

Ettersom alle de bunndannende fliker er innbyrdes brettbart forbundet, vil innstikkfliken 19a samt dekkfliken 17a føres til en horisontal stilling når de knuteplatedannende fliker 16a, 18a anordnes som ovenfor beskrevet. Det skal spesielt bemerkes at den langsgående, dvs. den i beholderens lengderetning løpende lengde-dimensj.on til innstikkf liken 19a samt til dekkfliken 17a, er større enn den langsgående lengdedimensjon til de knuteplatedannende fliker. Når det gjelder disse dimensjoner skal en rekke faktorer påpekes. For det første skal bemerkes at de tilstøtende, tverrløpende rillelinjer er noe forskjøvet i forhold til hverandre. ' Således er irdl-lelinjene .26, 28 innrettet i flukt med hverandre, men er i beholderens lengderetning noe forskjøvet fra de innbyrdes fluktende rillelinjer 27, 29. Denne ringe forskyvning av de langsgående rillelinjer er anordnet for å sikre at flikene ikke kommer i veien for hverandre ved tildanning av bunnen. De tverrløpende rillelinjer forbundet med de knuteplatedannende fliker 16a, 18a, er således for- skjøvet noe over de tverrløpende rillelinjer forbundet med flikene 17a og 19a da de knuteplatedannende fliker først skal brettes og flikene 17å og 19a skal ligge over de knuteplatedannende fliker.

Med Chensyn til dimensjonene til de bunndannende fliker skal det videre bemerkes at beholdere av den type som oppreises av et emne, som vist i fig. 1, vanligvis er kvadratiske. De knuteplatedannende flikers langsgående høyde er således vanligvis lik eller noe mindre enn bredden til sideveggplatene, for å sikre at når de knuteplatedannende fliker er ført inn i beholderen, . vil knutepunktene 40, 41 nesten berøre hverandre. .Fremgangsmåten for oppreising av det bunndannende parti av emnet 12 skal nå omtales. Etter at de knuteplatedannende fliker er anordnet horisontalt i beholderen, anordnes innstikkfliken 19a i horisontal stilling. Likeledes anordnes dekkfliken 17a i horisontal stilling slik at den ligger over innstikkfliken 19a.'Det skal således bemerkes at betegnelsen innstikk nøyaktig be-skriver fliken 19a, ettersom kanten 49 på innstikkfliken 19a,

når bunnen er utformet, faktisk er innstukket mellom dekkfliken 19a og delplatene 16c, 16d og 18c, 18d.

.På figur 2 er vist et riss som illustrerer en beholderbunn som fremkommer ved oppreising av emnet i fig. 1. Mer bestemt viser fig. 2 den resulterende bunn sett nedover i røret eller nedover i den åpne.beholder. Den resulterende konstruksjon som er

vist i fig. 2, er et eksempel på teknikkens stilling og er repre-sentativ for den bunnkonstruksjon som benyttes på de fleste melkekartonger. Det er således instruktivt å betrakte denne konstruksjon til en viss grad i detalj for å forstå hvorfor denne konstruksjon er mangelfull når det gjelder pakking eller emballering av visse væsker.

Av fig. 2 fremgår at knutepunktene 40,. 41 som er anordnet i midten av beholderen, nesten berører hverandre og avgrenser hva som' kan betegnes som en midtakse. Som tidligere antydet, er innstikkfliken 19a anordnet mellom de knuteplatedannende fliker og dekkfliken 17a. Dette er særlig tydelig i fig. 2 hvorav det fremgår at kanten 49 på innstikkfliken 19a er klart synlig.

En. annen blottlagt kant som er klart synlig, er kanten 20 forbundet med fabrikantskjøten 15.

Som tidligere angitt, når knuteplateflikene 16a og 18a

brettes til horisontal stilling, blir deres respektive delplater 16c, 16d og 18c, 18d brettet bakover slik at de danner knutepunktene 40, 41. Som følge av denne tilbakebretting blir de tverrløpende kanter forbundet med knuteplateflikene,til slutt an-. ordnet i et kanaldannende forhold. Av fig. 2 fremgår således at de tverrløpende kanter 46a og 46b forbundet med knuteplatefliken 16, er anordnet innbyrdes parallelt og under knuteplaten 16b. Likeledes er de tverrløpende kanter 48a og 48b som er forbundet med knuteplatefliken 18a, anordnet innbyrdes parallelt og under knuteplaten 18b.

Fra ovennevnte detaljerte beskrivelse av bunn-utform-ingen vist i fig. 2, som angir teknikkens stand, kan manglene ved denne og årsaken til disse mangler lettere forstås..Prinsipielt har en oppdaget at alle disse mangler e^i form av lekkasjebaner og synes å oppstå hvor det foreligger en diskontinuitet mellom overlappende fliker eller plater. Det antas således at slike diskontinuiteter nødvendigvis danner en kanal gjennom hvilken lekkasje kan oppstå. Når f.eks. en bunn av den type som er vist i fig. 2 tildannes, skapes ofte samtidig en lekkasjekanal langs den blottlagte kant 49 på innstikkfliken 19a. Væskeinntrengning i denne lekkasjekanal kan oppstå ved skjæringspunktet til den blottlagte kant 49 og brettelinjene 32, 33. På hvilken måte denne kanal oppstår kan forstås fra fig. 3 hvor det innbyrdes forhold mellom forskjellige overliggende plater og fliker er vist. Av fig..3 vil det således fremgå at den tverrløpende kant på innstikkf liken . 19 bevirker dannelsen av en kanal som er vist i tverrsnitt ved 60 og kan betegnes som innstikkflik-kanalen.

På fig. 2 antyder pilene 61 generelt lekkasjebaner langs den blottlagte kant 49. Pilene 61 ender ved beholderens kanter hvor den endelige lekkasje kan oppstå. I et forsøk på å blokkere den lekkasjebane som dannes av den blottlagte kant 49 har den kjente teknikk benyttet innpregninger (stakes) (22, 23 fig. 2) utformet i bunnen av beholderemnene vinkelrett på en lekkasjebane. innpregningen utformes ved å anordne en liten, tilsvarende formet uthuling eller vulst på pressputen på forme-, fylle- og for-seglingsmaskinen.Hensikten med innpregningene er å tilveiebringe, under tildanningen av bunnen, en sone som utsettes for høyt trykk, slik at man regner med at lekkasje-kanalen blokkeres. Mens bruken av slike innpregninger med godt resultat har hindret lekkasje av melk, har samme fremgangsmåte vært. forholdsvis lite vellykket ved forsøk' på å anvende, beholdere av melkekartongtypen til pakning av væsker .så som diettleskedrikker.

En annen lekkasjekanal som ofte dannes og som er van-skelig å tette, kan betegnes som knuteplatekanalen og denne dannes av de (tverr løpende kanter på knuteplatef likene. Avsnittet vist på fig. 4 fremgår således at en knuteplatekanal, vist i tverrsnitt ved 62, dannes mellom to delplater 18d, 18c, knuteplaten 18b og innstikkfliken 19a. Innløpet til knuteplatekanalen oppstår generelt ved knutepunktene 40, 41.

Stort sett har forsøk på pakning av gjennomtrengelige væsker i beholdere med en bunn av den type som er vist i fig. 2, vært mislykkede på grunn av lekkasje som har oppstått enten, langs kanalen 60 som dannes av den blottlagte kant 49 eller langs knuteplatekanalen 62. Som det vil fremgå av det følgende, hindrer foreliggende oppfinnelse lekkasje langs disse kanaler.

Selv om den kjente teknikk har erkjent behovet for en lekkasjefri bunn, er det hittil ikke funnet noen effektiv og øko-.nomisk løsning på dette problem, når slike beholdere anvendes for pakning av gjénnomtrengelige væsker så som diettleskedrikker.

Det har vært forsøkt å tilveiebringe en lekkasjesikker bunn ved belegning av hele bunnen i beholderen. Por eksempel er det tidligere foreslått å sprøyte hele kartongbunnen innvendig med voks eller et térmoplastmateriale etter at kartongen er oppreist. En slik løsning krever selvsagt et vesentlig tillegg og modifisering av formemaskinen, og dessuten medgår en betydelig mengde belegg-, materiale.. US-patent 3.365.111 viser en således formet beholder hvor bunnens utside er belagt med en film. En tilsvarende be-, legning i form av et øket belegg på bunnplatene, er vist i US-patent .3.421.678. Tydeligvis har en i disse kjente tilfeller

•benyttet belegnirigsmetoden som følge av den antatte "difficulty or impossibility of selectively applying a bead or globule of thermoplastic coating material at the prime location of the leak

forming creases" jbeskreveF~i US-patent-3T42TT6 1~ 8~. ~

Som .en oppsummering er således ovenfor beskrevet de ; to lekkasjekanaler forbundet med en bunn av den type som vanlig anvendes ifølge teknikkens stilling..Foreliggende oppfinnelse., slik den i det følgende skal beskrives, avtetter disse lekkas je-kanaler.

I kombinasjon med et termoplastbelagt kartongemne

av den type som. vanligvis brukes til utformning av melkebeholdere,

er et forbedret bunndannende parti tilveiebragt. I samsvar med oppfinnelsen er midtpartiet til den tverrløpende kant på innstikkfliken i tverretningen innbrettet i flukt med de tverrløpen-de kanter på knuteplateflikene. Videre er det anordnet stykker eller biter av termoplastisk film på emnet, hvilke forsegler eller avtetter de to ovenfor beskrevne lekkasjekanaler når emnet oppreises.

Ved den foretrukne utføringsform av oppfinnelsen blir de termoplastiske filmbiter fastklebet til kartongemnet på dettes innside og over knutepunktene.

De termoplastiske filmbiter har fortrinnsvis en smelte-indeks i området 3,0 til 300.

Fig..1 er et riss av et kartongemne ifølge teknikkens

stilling.

Fig. 2 er et grunnriss av en beholderbunn av den type som fremkommer ved oppreising av emnet vist i fig. 1. Fig. 3 er et delsnitt langs linjen 3-3 i fig. 3. Fig. 4 er et delsnitt langs linjen 4-4 i fig. 2. Fig. 5 er et riss som viser en utføringsform av

foreliggende oppfinnelse..,

Eig. 6 er et grunnriss av en beholderbunn av den

type som fremkommer ved oppreising av emnet vist i fig. 5.

Fig. 7 og 8 er grunnriss av en beholderbunn og

viser et konstruktivt trekk ved oppfinnelsen.

På fig. 5 er vist et kartongemne 12' hvilket utgjør en utføringsform av foreliggende oppfinnelse. Det fremgår at et vesentlig parti av emnet 12' vist i fig. 5, er stort sett identisk med emnet 12 i fig. 1. I den grad disse to emner således er like, er de sammen henvisningstall benyttet.

Den førsté konstruktive forskjell mellom emnet 12' på fig. 5 og emnet 12 på fig. 1, utgjøres av utsparingen 80 i innstikkfliken 19a.Hensikten med utsparingen 80 er å endre konstruksjonen av innstikkfliken 19a slik at midtpartiet til dennes tverrløpende kant er innrettet i flukt med de tverrliggende kanter på knuteplateflikene 16a og 18a. Det fremgår således at det er anordnet en tverrliggende kant 81 som er sentralt anordnet på fliken 19a og innrettet i flukt med de tverrløpende kanter 46a, 46b, og 48a, 48b på knuteplateflikene.

Den andre konstruktive forskjell mellom det kjente emnet vist i fig. 1, og utføringsformen vist i fig. 5, angår anvendelsen av termoplastiske filmbiter. Mer bestemt fremgår det av <fjig. 5 at to biter 90 og 91 er anordnet.Bitene 90, 91

er av termoplastisk materiale, f.eks. biter av termoplastfilm. Bitene er forbundet, ved varmeforsegling, fortrinnsvis til den innvendige overflate på emnet 12 og er anordnet på hver av knute - plateflikene 16a, 18a i en stilling slik at de dekker knutepunktene og strekker seg noe utenfor de tverrløpende kanter på de tilhørende knuteplatefliker.Betydningen av å anordne slike termoplastiske filmbiter (bitene 90 og 91) i kombinasjon med en innstikkflik hvor midtpartiet av flikens tverrløpende kant er innrettet i flukt med de tverrløpende kanter på knuteplateflikene, skal nå beskrives.

På fig. 6 er vist et grunnriss av den innvendige bunn til en beholder som er tildannet av et emne av den type som er vist i fig. 5. Ved betraktning av konstruksjonen vist i fig.

6 i detalj, vil innledningsvis bemerkes at virkningen av å an-

ordne utsparingen 80 som tidligere beskrevet, er å tilveiebringe en bunn hvor kanten av innstikkfliken 19a som er blottlagt mot beholderens indre (dvs. blottlagt mot væsken i pakningen), er innrettet i flukt med og anordnet umiddelbart under knutepunktene. Med henblikk på de ovenfor beskrevne lekkasjekanaler er således virkningen av denne konstruksjon å sikre at knuteplatekanalene og i det minste et parti av innstikkflik-kanalen er sammen-fallende innrettet. Når dette resultat er oppnådd, kan de termoplastiske filmbiter 90, 91 nå benyttes til på en ny og særegen måte å samvirke slik at disse lekkasjekanaler forsegles eller av-tettes. Når således beholderemnet 12' i fig. 5 tildannes og utsettes for et varmebehandlingstrinn, smelter de termoplastiske biter 90, 91 som berører hverandre eller tilnærmet butter mot hverandre, og flyter eller strømmer lokalt slik at de dekker og kleber ikke bare til knutepunktene som de ble festet til, men også til det tilstøtende midtparti av innstikkfliken 19a og dekkfliken 17a. Som følge av dette forsegles knutepunktene, og samtidig Sanner de smeltede biter en forsegling 99 som blokkerer inn-løpet til innstikkflik-kanalen. Det skal således forstås at ved å tilveiebringe bitene 90, 91 og ved å anordne en innstikkflik hvis tverrløpende kants midtparti er innrettet i flukt med de tverrløpende kanter på knuteplateflikene, tilveiebringes et emne som,

når det oppreises, har en forbedret bunn, dvs. en bunn hvor de to hovedårsaker til lekkasje er eliminert.

Ettersom hensikten med termoplastbitene er å sikre en forseglingseffekt av den type som er tidligere beskrevet, skal det forstås at en slik forseglingsinnretning kan anordnes på et kartongemne i andre stillinger enn de stillinger av bitene 90, 91 som er vist i fig. 5. Selv om således den konstruksjon som er vist i fig. 5 og ovenfor beskrevet, utgjør en av de foretrukne utføringsformer av foreliggende oppfinnelse, kan én akseptabel, oppreist beholder også oppnås dersom de termoplastiske filmbiter foreligger i form av én enkelt bitf\anordnet på og varmeforseglet til innstikkfliken 19a ved midten av fliken og tilstøtende dennes tverrløpende kant. I fig. 5 er således med stiplet linje vist en bit 86 som er anordnet på den innvendige overflate til innstikkfliken 19a. Også her vil biten 86 når beholderen er oppreist og forseglet, forsegle både knutepunktene og innløpet til innstikkflik-kanalen.

En annen utforming som vil resultere i en akseptabel beholderbunn, innebærer anordning av en termoplastisk bit på den innvendige overflate til dekkfliken 17a. I fig. 5 er således en slik bit vist med stiplet linje 87.

Med Chensyn til de ovenfor beskrevne termoplastiske biter, må det valgte termoplastiske materiale tilfredsstille visse kriterier. For eksempel må det materiale som omfatter den termoplastiske bit, være slik at det ved smelting og omherd-ning kleber til det termoplastiske belegg på kartongemnet. Dersom således emnet er belagt med polyetylen, må det anvendte termoplastiske materiale tilfredsstille dette krav med hensyn til polyetylen. Andre krav som slikt termoplastisk materiale må tilfredsstille, angår den såkalte smelte-indeks. Smelte-indeksen er i hovedsaken et mål på strømningsevnen eller viskositeten til et termoplastisk materiale ved høyere temperaturer. For at et termoplastisk materiale skal virke tilfredsstillende som forseglingsorgan for et termoplastisk knutepunkt, må termo-plastmaterialet ha en viss grad av strømningsevne ved de varme-forseglingstemperaturer som kan opptre for å sikre at det oppvarmede, termoplastiske materiale vil strømme utover tilstøtende fliker og vil strømme inn i og forsegle innløpet til lekkasje-kanalene. Viskositeten til den oppvarmede termoplast kan imid lertid ikke være så lav at den oppvarmede termoplast spredes i for stor grad ved at den flyter utover for store flater. Forsøk vist i forbindelse med denne oppfinnelse, har vist at en termoplast med en smelteindeks i området tilnærmet 3,0 til 300 er anvendelig. Eksempler på en slik anvendelig termoplast er DuPont's Surlyn AD 8109 og polyetylen. Dersom det anvendes en termoplast som har en smelteindeks i området 3,0 til 300, kan en hensiktsmessig bit ha dimensjoner 19 ganger 19 mm og 1,9 mm tykk.

Med hensyn til den utføringsform av oppfinnelsen som er vist i fig. 5, er det tidligere nevntw at et trekk ved oppfinnelsen går ut på tilveiebringelsen av en utsparing 80.

Fra et konstruksjonsmessig synspunkt rna utsparingen 80 tilveiebringe en emnekonstruksjon som tilfredsstiller to kriterier. For det første må midtpartiet til den tverrløpende kant på innstikkfliken i det minste være tilnærmet i flukt med den tverrløpende kant på knuteplateflikene, slik at når en beholder utformes,

blir knutepunktene tilnærmet innrettet i flukt med den blottlagte, kant på innstikkfliken. For det andre må resten av de blottlagte kanter på innstikkfliken være slik anordnet at de ligger under knuteplateflikene når emnet oppreises. Den andre betingelse må tilfredsstilles for å sikre at de eneste innløp til innstikkflik-kanalen ligger nær knutepunktene. Innstikk-flikens kanter kan således være anordnet som vist i fig. 7, men ikke som vist i fig. 8,hvor resten av kantene til innstikkfliken ikke alle ligger under knuteplateflikene, f.eks. som ved 101 og 102. En akseptabel, alternativ konstruksjon kan oppnås ved å skjære innstikkfliken i tverretningen slik at den i lengderetningen får samme utstrekning som knuteplateflikene, som antydet med stiplet linje 104,105 i fig. 5.

Som tidligere nevnt, vil konstruksjonsmessige erid-ringer som utføres i et kartongemne av den type som er vist i fig. 5, nødvendiggjøre mindre modifikasjoner ved maskinen som former et slikt emne til en beholder. I denne forbindelse vil det være klart for en fagmann på området at det er vanlig å modifisere den såkalte presspute på en forme-, fylle- og forseglingsmaskin for å sikre at pressputen er i samsvar med beholderbunnens ytterside. Når således et beholderemne av den type som er vist i fig. 5, dvs. et beholderemne med en utsparing, oppreises i en forme-, fylle- og forseglingsmaskin, har en funnet det fordelaktig å tilføye et boss på pressputens overflate i den hensikt å fylle den ringe nedsenking som foreligger på grunn av det fra utsparingen fjernede materiale. Denne foretrukne maskinmodifikasjon kan hurtig utføres, krever ingen vesent-lige endringer i maskinen og innebærer ubetydelige material-kostnader.

Ovenstående beskrivelse av foreliggende oppfinnelse gjør det klart at forbedringen som karakteriserer foreliggende oppfinnelse i hovedsaken innbefatter to forskjellige og særegne konstruksjonsendringer eller tillegg i forhold til tidligere kjente emner og de konstruktive endringer samvirker for å hindre lekkasje gjennom knuteplatekanalene og innstikkflik-kanalene. Foreliggende oppfinnelse går således i hovedsaken ut på å tilveiebringe, i kombinasjon med et kartongemne, et bunndannende parti hvor i det minste midtpartiet til den tverrløpende kant på innstikkfliken er vesentlig innrettet i flukt med de tverr-løpende kanter på knuteplateflikene og resten av de blottlagte tverrløpende kanter på innstikkfliken er anordnet slik at de ligger under knuteplateflikene når emnet er oppreist. Videre er emnet forsynt med i det minste én termoplastisk filmbit som er anordnet på beholderen slik at når beholderen er oppreist og varmeforseglet, vil den termoplastiske filmbit forsegle knutepunktene samt de tilnærmet s!ammenf allende innrettede innstikkf lik-kanaler. Videre skal det bemerkes at den termoplastiske bit eller de termoplastiske biter må vises anordnet på sine respektive bunndannende fliker slik at den nedre tverrløpende kant på biten strekker seg utenfor de tverrløpende kanter på knuteplateflikene.

En slik plasering av de termoplastiske biter er av betydning på grunn av den mekanisme ved hvilken forseglingen finner sted.

Med den termoplastiske bit eller biter således anordnet på denne måte, når bunnen av beholderen tildannes, vil det parti av biten som strekker seg utenfor kanten på knuteplateflikene, liggen over og være anordnet i midten av beholderen. Når biten smelter, vil på denne måte.innløpene til knuteplatekanalen og innstikkflik-kanalen være forseglet. Av fig. 5 fremgår det klart at hver av de fire viste Hiter har et parti som strekker seg utenfor den tverrløpende avsluttende kant på knuteplateflikene.

I ovenstående beskrivelse av foreliggende oppfinnelse skal det forstås at uttrykkene sammenfallende<v>innrettet eller tverrløpende innrettet angir at i det minste midtpartiet til den tverrløpende kant på fliken 19a og knutepunktene, er innrettet i flukt med hverandre slik at når de termoplastiske biter smelter, vil knutepunktene og instikkflik-kanalene være forseglet eller avtettet.

I ovenstående beskrivelse er en rekke utføringsformer av foreliggende oppfinnelse vist og beskrevet. Det skal imidlertid forstås at også andre utføringsformer kan være innlysende for en fagmann på området, hvilke utføringsformer likevel ligger innenfor rammen av oppfinnelsen slik den er angitt i vedlagte krav.

Claims (11)

1. Termoplastbelagt emne (12') for kartongbeholder innrettet til å oppreises slik at det danner en kvadratisk., varmeforseglet beholder, idet emnet (12') har et veggdannende parti (13) og et bunndannende parti (14), innbefattende to med innbyrdes avstand anordnede sideplatedannende fliker (16a, 18a) med tverrløpende kanter innrettet tilnærmet i flukt med hverandre og hvilke fliker danner knutepunkter (40>41) når emnet (12') er oppreist, en dekkflik (17a) brettbart forbundet ved hjelp av en langsgående brettelinje (67, 78) til i det minste én av de knuteplatedannende fliker (16a, 18a), idet dekkfliken (17a) strekker seg i lengderetningen utenfor de tverrløpende kanter till de knuteplatedannende fliker (16a, 18a) , og en innstikkflik (19a) brettbart forbundet ved hjelp av en langsgående brettelinje (89) til i' det minste én av de knuteplatedannende fliker (16a, 18a),karakterisert vedat i det minste midtpartiet (80) til den tverrløpende kant (81) på innstikkfliken (19a) er innrettet tilnærmet i flukt med de tverrløpende kanter (46a, 46b, 48a, 48b) på de knuteplatedannende fliker (1.6a, 18a), idet de øvrige kanter på innstikkfliken er innrettet til å ligge under de knuteplatedannende fliker når emnet er oppreist, og ved en bit (90, 91) av termoplastfilm forbundet i det minste til én av flikene (16a, 18a) nær midten av den tverrløpende kant på denne, idet biten strekker seg utenfor den tverrløpende kant (46ay46b, 48a,48b) på de knuteplatedannende fliker (16a,18a), slik at når emnet (12') er oppreist og varmeforseglet for å danne en beholder, er både knutepunktene (40, 41) og midtpartiet på den tverrløpende kant på innstikkfliken (19a) forseglet ved hjelp av den termoplastiske filmbit (90, 91).

2. Emne som angitt i krav 1,karakterisertved at en bit (90, 91) av termoplastfilm er forbundet med hver av de knuteplatedannende fliker (16a,18a) og ligger over knutepunktene (40, 41) . .

3. Emne som angitt i krav 2,karakterisertved at emnet (12') er belagt med polyetylen og at biten (90, 91) av termoplastfilm er polyetylen.

4. Emne som angitt i krav 2,karakterisertved at innstikkfliken (19a) har en utsparing (80).

5. Emne som angitt i krav 4,karakterisertved at utsparingen (80) har parallelle langsgående sidekanter (2, 83).

6. Emne som angitt i krav 5,karakterisertved at den termoplastiske bit (90, 91) har en smelteindeks i området tilnærmet 3,0 til 300.

7. Emne som angitt i krav 4,karakterisertved at biten (90, 91) har divergerende sidekanter.

8. Emne som angitt i krav 7,karakterisertved at den termoplastiske bit (90, 91) har en smelteindeks i området tilnærmet 3,0 til 300.

9. Emne som angitt i krav 2,karakterisertved at de termoplastiske filmbiter (90, 91) er forbundet med den indre overflate på de knuteplatedannende fliker (16a, 18a). .

10. Emne som angitt i krav 1,karakterisert vedat den termoplastiske filmbit (86) er forbundet med den innvendige overflate på innstikkfliken (19a) og ligger over midtpartiet (80) på innstikkfliken (19a) nær dennes tverrløpende kant.

11. Emne som angitt i krav 1,karakterisertved at den termoplastiske filmbit (87) er forbundet med den innvendige overflate på dekkfliken (17a) ved dennes tverrsenter, idet den ene tverrløpende kant på biten (87) ligger nær den tverrløpende kant (47) på dekkfliken (17a) og den andre tverr-løpende kant på biten er anordnet innénfor den tverrløpende kant (46a,46b, 48a,48b) på den knuteplatedannende flik (16a, 18a).