NO742393L - - Google Patents

Description

Korrugert veggsystem.

Vegger som utsettes for horisontale belastninger •såsom vann- og jordtrykk, vind etc.-konstrueres tradisjonelt av vanlig betong eller armert betong som er støpt på stedet eller av stål-spuntpeler.

Materialutnyttelsen i slike konstruksjoner er vanligvis dårlig...Likevel kan disse tradisjonelle konstruksjoner i mange tilfeller konkurrere økonomisk med nyere konstruksjoner fremstilt av prefabrikerte armerte betongelementer, hovedsakelig fordi utformingen av prefabrikerte veggelementer stort sett føl-ger den,samme grunnform som i konvensjonelle vegger støpt på stedet - og følgelig er beheftet med den samme uøkonomiske anvendel-

se av materialene.

Det er også kjent å/utføre støttemurer i armert betong i form av ombøyde platekonstruksjoner omtrent tilsvarende vegger som er fremstilt av spuntpeler av Larssen-typen. Armerte betongkonstruksjoner av nevnte ombøyde platetype har imidlertid en rekke ulemper, hvorav de viktigste er som følger: 1. Tverrsnittet og derved den effektive dybde- er den samme i alle horisontale snitt i veggen, mens det vanligvis er behov for en økende effektiv dybde med økende avstand fra toppen

av veggen.

2. Betongen har samme areal i alle horisontale snitt i veggen, mens de krefter som virker på betongen øker gradvis med økende avstand fra toppen av veggen. 3. Forskjellige høyder på veggene krever ombøyde plater av forskjellig størrelse, idet hver størrelse krever separate sett og størrelse av former.

Ulempene ved den tidligere kjente teknikk overvin-nes følgelig ved foreliggende oppfinnelse gjennom hvilken nye fremgangsmåter tilveiebringes for fremstilling av støtte- og andre vegger av forskjellig høyde under anvendelse av et minimum av materialer og ved bruk av den samme form for disse forskjellige vegghøyder.

Ifølge denne oppfinnelse tilveiebringes en vegg-konstruksjon som har korrugeringer som svinger langs en forutbe-stemt akselinje for veggkonstruksjonen. Mens alle korrugeringene på toppen av veggene ifølge oppfinnelsen er av identisk stør-relse, øker korrugeringenes dybde gradvis mot bunnen av veggen. Også tykkelsen av de fremre og bakre partier av korrugeringene øker gradvis mot bunnen av veggen.

På dette vis øker den effektive dybde såvel som det effektive og konstruktivt utnyttbare areal i horisontale tverrsnitt i en vegg mot bunnen av veggen, og følgelig også treg-hetsmomentet som er en grunnleggende faktor for styrken eller fastheten i ethvert [snitt i peggen. •

Ettersom de krefter som virker på veggen normalt øker gradvis mot bunne av veggen, og ettersom materialene utnyt-tes bedre jo mer de plasseres i sonene med maksimale krefter, vil den grunnleggende geometriske form som ovenfor beskrevet ut-gjøre en betydelig innsparing av materialer sammenlignet med en konvensjonelt utformet på stedet støpt vegg eller en prefabrikert vegg.

Grunnformene for korrugeringen i veggen kan således være sinusform, trapesform eller enhver annen grunnform som dan-ner korrugeringer når den sammenknyttes i et kontinuerlig bånd.

Til tross for veggens varierende tverrsnitt mulig-gjør den grunnleggende geometri som ovenfor beskrevet at veggens f rontjrUate og bakflate kan være kongruente eller tilnærmet kongruente. Dette trekk letter i vesentlig grad produksjonen av veggen, særlig når den fremstilles av prefabrikerte seksjoner, i hvilket tilfelle seksjonene kan stables som en integrerende del av produksjonsprosessen (som beskrevet i britisk "provisional" søknad nr. 31394). Håndteringen' og transporten av veggelementene blir også enklere og mer økonomisk som følge av de kongruente overflater.

For ytterligere illustrasjon av oppfinnelsen skal i det følgende beskrives et eksempel hvor veggsystemet fremstilles av prefabrikerte armerte betongelementer.

Veggelementene vist i vedlagte tegninger nr. 1, 2 og 3 kan plasseres direkte på en bæreplattform. På denne måte opp-rettes en utgangsstabilitet direkte gjennom tyngekrefter og frik-sjon. Videre kan stabiliteten økes ved å nedgrave den nedre del av veggen i grunnen. Ved støttevegger vil den normale måte for sikling av stabiliteten være å rette inn veggelementene (tegning nr. 1, fig. 1) 1 på et blindlag 5, og deretter på stedet støpe et fundament 6 rundt veggelementenes bunnparti.

Som også vist på tegning nr. 1, det vertikale snitt, fig. 1, og horisontale snitt 2-2, fig. 2 og 3-3 fig. 3, er korrugeringen på toppen av elementene vesentlig lavere enn ved bunnen av elementene, idet korrugeringene og således den effektive dybde D økes gradvis nedover i elementene. På tilsvarende måte øker tykkelsen dxav materialet i snittenes front- og bakparti gradvis nedover i elementene for å oppta de økende trykk- og eventuelle strekkrefter. På denne måte er det mulig å optimalisere kombina-sjonen av armering og matrisemateriale. I dette eksempel er det henholdsvis anvendt stål og betong.

Tykkelsen d ^ -u ■ j nj. ■a°±. 1 s av forbmdelsespartiene 4 pa tegning nr. 1 kan samtidig holdes konstant over hele elementenes lengde. Dette

vil kunne lette plasseringen av eventuelle avstandsstykker i disse partier av elementene.

Den geometriske form til forbindelsespartiene kan væ-re hyperbolisk-paraboloid slik som på delen 4 vist i tegning nr. 1. Denne form ér særlig egnet for overføring av krefter inn i og mellom veggens front- og bakpartier samtidig som den tillater konstant tykkelse på forbindelsespartiene selvom frontpartiet og bakpartiet har økende tykkelse mot bunnen av elementene.

Hovedarmeringer er anordnet i elementenes front-og bakpartier. Den spesielle form til elementene med økende korrugeringer mot bunnen muliggjør økonomisk anvendelse av samme tverrsnitt på stålet i toppen som i bunnen av elementet^ Videre vil elementer med forskjellig total lengde ha samme armeringsdi-mensjoner hvilket muliggjør en meget rasjonell produksjon av ar-meringsnett.

Eventuell armering i fundamentet 6 (tegning nr. 1) kan anordnes gjennom hull eller spor i veggelementenes bunnparti. Elementenes form med kongruente front- og bakflater muliggjør produksjon av elementer direkte side ved side eller ovenpå hveran-dre (battery or pile casting). På tegning nr. 2 er vist tverrsnitt av sammensrablede elementer. Toppen av elementene er vist i fig. 1 mens bunnen av elementene er vist i fig. 2.

Alle elementenes toppartier er identiske. Det vil si et kortere element er identisk med toppenden til et lengre element. Denne geometriske utforming- letter fremstillingsprosessen og muliggjør fremstilling av elementer av forskjellig lengde og styrke i en og samme form..

I ovenstående beskrivelse er nevnt betong armert med stål. Også andre materialer kan'imidlertid brukes med tilsvarende fordel såsom magnesia, gips, aluminatsement og andre hyd-rauliske bindstoffer såvel som plastmaterialer. Som armering kan anvendes stålstenger eller fibre eller en kombinasjon av disse.

Skjøtforbindelsene mellom elementene kan i detalj utføres etter de aktuelle behov, dvs. gjøres vanntette, halvtette, åpne. eller justerbare.

Systemet innbefatter også standardkurver og tabel-ler fra hvilke man direkte kan. ta ut bredden og armeringen til den nødvendige fundamentering deisom veggens høyde, belastningene og jordkonstantene er kjent.

Systemet kan anvendes for store dammer såvel som for små reguleringer av terreng i oppbygde områder. Det kan anvendes for belastninger som virker fra én side og fra begge sider. Det kan anvendes for lagring av materialer i løs vekt samt væsker. Videre kan det benyttes som vind- og lydskjerm.

Sammenlignet med tradisjonelle armerte betong-støttevegger er betonginnsparingen omtrent to tredjedeler og omtrent halvparten av stålet innspares. Bare én formstørrelse er nødvendig for mange forskjellige vegghøyder. Ståbelstøping er mulig, hvilket fører til billig produksjon og transport ved fremstilling av prefabrikerte elementer ifølge systemet. De små korrugeringer i toppen av veggen betyr små korrugeringer i lave vegger, hvilket estetisk sett er en fordel. Vegger med kontinuerlig varierende høyder kan hensiktsmessig utføres ved hjelp av systemet. Oppriss er vist på tegning nr. 3. Fig. 1 viser vegg med skrånénde nedre nivå. Fig. 2 viser vegg med skrånende øvre nivå.

Korrugerte veggelementer med kongruente eller tilnærmet kongruente overflater kan anvendes som former for støping av ytterligere elementer. Denne fremgangsmåte kan minske kostna-dene ved fremstilling av veggelementer ifølge systemet.

Claims (7)

1-Korrugert veggsystem,karakterisertved at korrugeringene såvel som tykkelsen av front- og bakpartiene øker mot bunnen av veggen.

2. Veggsystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat veggens frontflate og bakflate er kongruente eller tilnærmet kongruente.

3. Veggsystem som angitt i krav 1 og 2,karakterisert, ved at front- og bakpartiene avgrenses av hovedsakelig ikke-parallelle plane plater og at forbindelsespartiene avgrenses av hovedsakelig hyperbolisk-paraboloidformede flater.

4.1-<3>Veggsystem som angitt i krav 1 og hvilket som helst av kravene 2 og 3,karakterisert vedat det består av prefabrikerte veggseksjoner innstøpt i et fundament som er støpt på stedet.

5. Veggsystem som angitt i krav 1 og hvilket som helst av kravene 2, 3 og 4,karakterisert vedat den samme form kan anvendes for støping av seksjoner av forskjellig høyde.

6. Veggsystem som angitt i krav 1 og hvilket som helst av kravene 2, 34, og 5,karakterisert vedat seksjonene kan stables som endel av fremstillingsprosessen.

7. Veggsystem som angitt i krav 1 og hvilket som helst av kravene 2, 3, 4, 5 og 6,karakterisert vedat én eller flere tidligere fremstilte veggseksjoner kan anvendes som endel av formen under fremstilling av ytterligere veggseksjoner.