NO345408B1

NO345408B1 - Dataimplementert fremgangsmåte for å bestemme boringsområder, og ett eller flere datalesbare lagringsmedier

Info

Publication number: NO345408B1
Application number: NO20121032A
Authority: NO
Inventors: Martin Crick; Zhangang Lu; Elena Valova
Original assignee: Logined Bv
Priority date: 2011-09-15
Filing date: 2012-09-13
Publication date: 2021-01-18
Also published as: BR102012023270A2; GB2494768A; NO20121032A1; CA2788934A1; GB201216328D0; GB2494768B8; GB2494768B; CA2788934C; US20130231901A1; GB2494768A8

Description

PLASSERING AV BORINGSOMRÅDER

RELATERTE SØKNADER

[0001] Denne søknaden drar nytte av den provisoriske amerikanske søknaden med serienr.61/534,926, innlevert 15. september 2011, og den amerikanske søknaden med serienr.13/596,540 som begge har navnet «Well Pad Placement» (Plassering av boringsområde) og som innlemmes i dette dokumentet ved henvisning.

BAKGRUNN

[0002] En rekke industrier er avhengige av undergrunnsplassering eller underjordisk plassering av rør og annet utstyr. I olje- og gassindustrien kan f.eks. en rigg eller et boringsområde som brukes til plassering av utstyr under bakken, befinne seg på en jordoverflate i nærheten av et reservoar. Ved offshore-rigger eller -boringsområder, kan dette være flytende konstruksjoner eller konstruksjoner med støtter som går ned til havbunnen (en jordoverflate) for å plassere utstyr under en havflate (vannflate) og under en havbunn. Plassering av slikt utstyr kan være avhengig av en rekke forskjellige faktorer. Forskjellige teknologier og teknikker som beskrives i dette dokumentet, gjelder plassering av utstyr.

US 2009200014 beskriver systemer og fremgangsmåter for forbedret posisjonering av boringsområder. US 2004153299 beskriver et system og fremgangsmåte for automatisert plattformgenering.

SAMMENDRAG

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en dataimplementert fremgangsmåte for å bestemme boringsområder for utførelse av undergrunns eller underjordiske brønnoperasjoner, karakterisert ved at den omfatter å: tildele én eller flere begrensninger til en øvre flate egnet for boringsområde, tildele én eller flere begrensninger til en nedre reservoarnivåflate, definere en boringsområdekonfigurasjon omfattende en eller flere brønnkonfigurasjoner og boringsområdeorientering, hvor den ene eller de flere brønnkonfigurasjonene er beskrevet ved minst tre kontrollpunkter omfattende brønnhode, hæl og tå, og hvor brønnområdet har en definert orientering med hensyn til en belastningsretning, generere boringsområder som kan plasseres på en øvre flate som er i samsvar med den definerte boringsområdekonfigurasjonen og de tildelte begrensningene i den øvre flaten og den nedre flaten, og mate ut spesifikasjoner ved minst ett av de genererte boringsområdene.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også ett eller flere datalesbare lagringsmedier som omfatter prosessorutførbare instruksjoner for utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen for å instruere datasystemet om å: motta begrensningsinformasjon til en flerlagsmodell av et miljø, motta konfigurasjonsinformasjon til et boringsområde, generere en rangering av boringsområder basert på begrensningsinformasjonen, konfigurasjonsinformasjonen og flerlagsmodellen i miljøet, fremstille, via et grafisk brukergrensesnitt, i alle fall noen av de rangerte boringsområdene, og mate ut spesifikasjoner til minst ett av boringsområdene basert på mottatt innmating via det grafiske grensesnittet.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også ett eller flere datalesbare lagringsmedier som omfatter prossesorutførbare instruksjoner for utførelse av fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse for å instruere datasystemet om å: generere et grafisk brukergrensesnitt for å velge regionale geometriske begrensninger i et miljø, generere et grafisk brukergrensesnitt for å velge et boringsområde- og brønnspesifikasjoner for miljøet, generere et grafisk brukergrensesnitt for å velge alternativer for plassering av boringsområder for å plassere boringsområder i miljøet, og generere et grafisk brukergrensesnitt for å velge presentasjon av en kostnadsbestemt overflate eller presentasjon av boringsområder.

Ytterligere utførelsesformer av fremgangsmåten og de ett eller flere datalesbare lagringsmedier i henhold til oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkrav.

[0003] En metode kan inkludere tildeling av begrensninger forbundet med et miljø og generering av alternativer ved plassering av rigger eller boringsområder. Slike begrensninger kan være fysiske faktorer i et miljø, fysiske faktorer til en rigg eller et boringsområde, kostnadsfaktorer, juridiske faktorer eller andre faktorer. En metode kan som alternativ, angi spesifikasjoner for et plasseringsalternativ som f.eks. som en hjelp for å bygge en rigg eller et boringsområde. Et datalesbart lagringsmedium kan inneholde instruksjoner for å instruere et datasystem om å motta begrensningsinformasjon til en flerlagsmodell i et miljø, motta konfigurasjonsinformasjon om et boringsområde eller generere en rangering av plasseringen til boringsområder basert på begrensningsinformasjonen, konfigurasjonsinformasjonen og flerlagsmodellen i miljøet. Et datalesbart lagringsmedium kan inneholde instruksjoner for å instruere et datasystem om å generere ett eller flere grafiske brukergrensesnitt for å kunne velge regionale geometriske begrensninger i et miljø, for å kunne velge boringsområde- og brønnspesifikasjoner i miljøet, for å kunne velge alternative plasseringer av boringsområder for å plassere boringsområder i miljøet og å kunne velge å presentere en kostnadsbestemt overflate eller å presentere boringsområder. I tillegg offentliggjøres forskjellige andre apparater, systemer, metoder osv.

[0004] Dette sammendraget brukes for å introdusere et utvalg av konsepter som beskrives i mer detalj nedenfor. Dette sammendraget er ikke beregnet på å identifisere nøkkelfunksjoner eller essensielle funksjoner i forhold til innholdet som kreves. Det er heller ikke beregnet på å brukes som en hjelp for å begrense omfanget av innholdet som kreves.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0005] Det er lett å forstå funksjonene til og fordelene ved implementeringene som beskrives, med henvisning til følgende beskrivelse sammen med ledsagende tegninger.

[0006] Fig. 1 illustrerer et eksempel på et system som har forskjellige komponenter for å simulere og som kan som alternativ samhandle med et geologisk miljø.

[0007] Fig. 2 illustrerer et eksempel på et miljø med forskjellig utstyr og forskjellige funksjoner som kan fremstilles på ett eller flere nivåer.

[0008] Fig. 3 illustrerer et eksempel på en metode for å generere boringsområder.

[0009] Fig. 4 illustrerer et eksempel på en metode for å gi alternativer ved plassering av ett eller flere boringsområder.

[0010] Fig. 5 illustrerer eksempler på grafiske brukergrensesnitt for å samhandle med en prosess for å plassere boringsområder.

[0011] Fig. 6 illustrerer eksempler på moduler og grafiske brukergrensesnitt for plassering og design av boringsområder.

[0012] Fig. 7 illustrerer et eksempel på et grafisk brukergrensnitt.

[0013] Fig. 8 illustrerer et eksempel på et grafisk brukergrensnitt.

[0014] Fig. 9 illustrerer eksempler på moduler og grafiske brukergrensesnitt som inkluderer et alternativ ved plassering av boringsområder som implementeres som en kopling til et rammeverk.

[0015] Fig. 10 illustrerer et eksempel på et grafisk brukergrensesnitt for å velge geometriske begrensninger som innmating ved en prosess for å plassere boringsområder.

[0016] Fig. 11 illustrerer et eksempel på et grafisk brukergrensesnitt for å geometrisk modellere én eller flere begrensninger ved å bruke et tredimensjonalt rutenett.

[0017] Fig. 12 illustrerer et eksempel på et grafisk brukergrensesnitt til en kostnadsfunksjon som er forbundet med en geometrisk begrensning.

[0018] Fig. 13 illustrerer et eksempel på et grafisk brukergrensesnitt for å velge boringsområde- og brønnspesifikasjoner som inndata ved en prosess for å plassere boringsområder.

[0019] Fig. 14 illustrerer et eksempel på et grafisk brukergrensesnitt for å velge plasseringsalternativer ved en prosess for å plassere boringsområder.

[0020] Fig. 15 illustrerer et eksempel på et scenario for å utføre en sensitivitetsanalyse, optimalisering eller andre prosesser.

[0021] Fig. 16 illustrerer et eksempel på et grafisk brukergrensesnitt for å gjengi informasjon forbundet med plassering av boringsområder og begrensninger.

[0022] Fig. 17 illustrerer et eksempel med systemkomponenter og et nettverkssystem.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0023] Følgende beskrivelse inkluderer den beste tiltenkte måten som finnes for tiden, for å bruke implementeringene som beskrives. Denne beskrivelsen skal ikke regnes som begrensende, men fremlegges kun i den hensikten å forklare de generelle implementeringsprinsippene. Omfanget til de beskrevne implementeringene skal fastslås med henvisning til de vedlagte kravene.

[0024] Som nevnt finnes det en rekke industrier som er avhengige av undergrunnsplassering eller underjordisk plassering av rør og annet utstyr, og plassering av slikt utstyr kan være avhengig av en rekke faktorer. En undergrunns bergdannelse eller undergrunnsutstyr som allerede finnes kan f.eks. regnes som hindringer som skal unngås eller som fører til kostnader (f.eks. boring gjennom berg, fjerning eller omplassering av eksisterende utstyr osv.) Andre faktorer kan inkludere eiendomsrett som f.eks. grensene ved leid eiendom, offentlig infrastruktur (f.eks. veier, kraftledninger, kommunikasjonslinjer osv.) og til og med bevegelige hindringer som isdannelser (f.eks. isberg).

[0025] Et boringsområde kan være en formasjon eller konstruksjon som skal finnes eller plasseres der hensikten er å utføre én eller flere typer undergrunnsoperasjoner eller underjordiske operasjoner. I olje- og gassindustrien kan f.eks. et boringsområde på bakken være et midlertidig borested som er konstruert av materialer som grus, skjell eller tre. Slike materialer kan være lokale materialer (f.eks. funnet lokalt av økonomiske grunner, på grunn av miljøpåvirkning osv.) Ved noen operasjoner med lang boretid, dype brønner som ultradype brønner i det vestlige Oklahoma, eller i noen lovmessige jurisdiksjoner som Nederland, kan det f.eks. finnes en begrensning om at boringsområdet må være belagt med asfalt eller betong. Midlertidige boringsområder etter at boreoperasjonen er avsluttet, kan i de fleste boringsområdene som alternativ, fjernes eller pløyes tilbake i jorden osv.

[0026] En rigg kan være en maskin som brukes for å bore f.eks. et brønnhull. Ved operasjoner på land, kan en rigg inkludere forskjellige typer støtteutstyr. De viktigste komponentene på en rigg inkluderer slamtanker, slampumper, et boretårn eller en mast, en vinsj, et rotasjonsbord eller toppdrevet rotasjonssystem, en borestreng, kraftgenereringsutstyr og tilleggsutstyr. Offshore kan en rigg inneholde forskjellige komponenter som f.eks. en rigg på land. Ved offshore-operasjoner, kan boringsområdet være et fartøy eller en boreplattform mens riggen eventuelt kalles en borepakke.

[0027] Som en hjelp for å forklare forskjellige eksempler på prosesser i forbindelse med plassering av boringsområder eller rigger og relaterte prosesser, viser fig.1 et eksempel på et system 100 som inneholder forskjellige håndteringskomponenter 110 for å håndtere forskjellige aspekter ved et geologisk miljø 150. Håndteringskomponentene 110 kan f.eks. muliggjøre direkte eller indirekte håndtering av føling, boring, innsprøyting, utvinning osv. med hensyn til det geologiske miljøet 150. Dette kan i tillegg gi mer informasjon om det geologiske miljøet 150 ved at tilbakemeldinger 160 gjøres tilgjengelige (som et alternativ kan dette f.eks. være innmating til én eller flere håndteringskomponenter 110).

[0028] I eksempelet i fig.1 kan det geologiske miljøet 150 inkludere et fartøy 151 som et boringsområde som er utstyrt med en rigg 153. Miljøet 150 kan være utstyrt med en rekke sensorer, detektorer, aktuatorer osv. Utstyret 152 kan f.eks. inneholde en kommunikasjonskrets som mottar og overfører informasjon til ett eller flere nettverk 155. Slik informasjon kan også inkludere informasjon som er forbundet med utstyr nede i brønnhullet 154 som kan være utstyr for å skaffe informasjon som en hjelp ved ressursgjenvinning osv. Annet utstyr 156 kan være plassert borte fra brønnstedet og inkludere føling, detektering, emisjon og andre kretssystemer. Slikt utstyr kan inkludere lagrings- og kommunikasjonskrets for å lagre og kommunisere data, instruksjoner osv.

[0029] Håndteringskomponentene 110 i fig.10 kan inneholde en seismisk datakomponent 112, en informasjonskomponent 114, en komponent til prosessering av presimulering 116, en simuleringskomponent 120, en attributtkomponent 130, en komponent til prosessering av postsimulering 140, en analyse-/visualiseringskomponent 142 og en arbeidsflytkomponent 144. Under drift kan seismiske data og annen informasjon som leveres av komponentene 112 og 114, leveres til simuleringskomponenten 120, og som et alternativ med presimuleringsprosessering via prosesseringskomponenten 116 og som et alternativ med postsimuleringsprosessering via prosesseringskomponenten 140.

[0030] Som et eksempel kan simuleringskomponenten 120 inneholde enhetene 122. Enhetene 122 kan være jordenheter eller geologiske elementer som brønner, overflater, reservoarer osv. I systemet 110 kan enhetene 122 innbefatte enheter som gir virtuelle fremstillinger av de faktiske fysiske enhetene som f.eks. er rekonstruert for å kunne simulere. Enhetene 122 kan være basert på data som skaffes med føling, observasjon osv. (f.eks. de seismiske dataene 112 og annen informasjon 114).

[0031] Som et eksempel kan simuleringskomponenten 120 inneholde et programvarerammeverk som f.eks. et objektbasert rammeverk. I et slikt rammeverk kan enhetene være basert på forhåndsdefinerte klasser som en hjelp ved modellering og simulering. MICROSOFT® .NET<TM>-rammeverket (Redmond, Washington, USA) er et eksempel på et kommersielt tilgjengelig objektbasert rammeverk som gir et sett med utvidbare objektklasser. I .NET<TM>-rammeverket innkapsler en objektklasse en modul med gjenbrukbare koder og tilhørende datastrukturer. Objektklasser kan brukes til å instantiere objekttilfeller for å bruke dem i et program, en skript osv. Borehullsklassene kan f.eks. definere objekter som representerer borehullene basert på brønndata.

[0032] I eksempelet i fig.1 kan simuleringskomponenten 120 prosessere informasjon for å tilpasses ett eller flere attributter som spesifiseres av attributtkomponenten 130, som kan være et bibliotek med attributter. Slik prosessering kan skje før innmating til simuleringskomponenten 120. Som et alternativ eller som et tillegg kan simuleringskomponenten 120 utføre operasjoner på innmatet informasjon basert på ett eller flere attributter som spesifiseres av attributtkomponenten 130. Som et eksempel kan simuleringskomponenten 120 konstruere én eller flere modeller av det geologiske miljøet 150 som kan brukes for å simulere atferden til det geologiske miljøet 150 (f.eks. gi respons på én eller flere handlinger, enten naturlig eller kunstig). I eksempelet i fig.1 kan analyse-/visualiseringskomponenten 142 muliggjøre samhandling med en modell eller modellbaserte resultater. I tillegg eller som alternativ kan utmating fra simuleringskomponenten 120 være innmating til én eller flere andre arbeidsflyter som indikert av en arbeidsflytkomponent 144. En arbeidsflyt kan f.eks. ha arbeidstrinn der hvert arbeidstrinn reagerer på innmating for å gi utmating (innmating kan f.eks. være data og utmating kan være en visualisering av dataene, en dataanalyse osv.) I eksempelet i fig.1 indikerer de stiplede linjene mulige tilbakemeldinger innen håndteringskomponentene 110. Tilbakemeldingene kan f.eks. skje mellom analyse-/visualiseringskomponenten 142 og prosesseringskomponenten 116 eller prosesseringskomponenten 140.

[0033] Som et eksempel kan simuleringskomponenten 110 inneholde funksjoner til et kommersielt tilgjengelig simuleringsrammeverk som PETREL® seismikk-til-simulering-programvarerammeverk (Schlumberger Limited, Houston, Texas, USA). PETREL-rammeverket har komponenter som muliggjør optimalisering av leting og utbygging. PETREL-rammeverket har programvarekomponenter til seismikk-til-simulering som kan mate ut informasjon som brukes for å øke reservoarytelsen ved f.eks. å forbedre produktiviteten til kapitaltforvaltningsteamet. Ved bruk av et slikt rammeverk kan forskjellige fagfolk (f.eks. geofysikere, geologer og reservoaringeniører) samarbeide om å utvikle arbeidsflyter og integrere driften for å få strømlinjede prosesser. Et slikt rammeverk kan regnes som en applikasjon og kan regnes som en datadrevet applikasjon (f.eks. der data legges inn for å simulere et geologisk miljø).

[0034] Som et eksempel kan håndteringskomponentene 110 inneholde funksjoner til geologi og geologisk modellering for å generere geologiske modeller av reservoarstrukturen og stratigrafi med høy oppløsning (f.eks. klassifisering og estimering, faciesmodellering, brønnkorrelasjon, avbildning av overflaten, strukturell og feilanalyse, brønnbanedesign, dataanalyse, forkastningsmodellering, redigering av arbeidsflyten, usikkerhets- og optimaliseringsmodellering, petrofysisk modellering osv.). Bestemte funksjoner kan muliggjøre utførelsen av rask 2D og 3D seismisk tolkning, som alternativ til integrering av geologiske og tekniske verktøy (f.eks. klassifisering og estimering, brønnbaneutforming, seismisk tolkning, seismisk attributtanalyse, seismisk prøvetaking, seismisk volumgjengivelse, «geobody»-ekstraksjon, domenekonvertering osv.). Ved teknisk reservoararbeid i forbindelse med en generert modell, kan én eller flere funksjoner muliggjøre en simulert arbeidsflyt for å utføre strømmelinjet simulering, redusere usikkerhet og bistå ved planlegging av fremtidige brønner (f.eks. usikkerhetsanalyse og optimalisering av arbeidsflyten, brønnbanedesign, avansert ruteteknikk og oppskalering, «history matching»-analyse, osv.) Håndteringskomponentene 110 kan ha funksjoner til borearbeidsflyt inkludert brønnbanedesign, borevisualisering og modelloppdateringer i sanntid (f.eks. via datakoplinger i sanntid).

[0035] Som et eksempel kan forskjellige aspekter av håndteringskomponentene 110 være tilleggsutstyr eller tilkoplinger som brukes iht. spesifikasjonene i et rammeverksmiljø. Et kommersielt tilgjengelig rammeverksmiljø som markedsføres som OCEAN-rammeverksmiljø (Schlumberger Limited, Houston, Texas), muliggjør f.eks. sømløs integrering av tilleggsutstyr (eller tilkoplinger) i en PETREL-rammeverksarbeidsflyt. OCEAN-rammeverksmiljøet støtter .NET-verktøyene (Microsoft Corporation, Redmond, Washington, USA) og tilbyr grensesnitt til utbygging. Som et eksempel kan forskjellige komponenter implementeres som tilleggsutstyr (eller tilkoplinger) som tilpasses og brukes iht. spesifikasjonene til et rammeverksmiljø (f.eks. iht. API (grensesnitt for programmering)-spesifikasjonene osv.).

[0036] Fig. 1 viser også et eksempel på et rammeverk 170 med et modellsimuleringslag 180 sammen med et lag med rammeverkstjenester 190, rammeverks-kjernelag 195 og et modullag 175. Rammeverket 170 kan være et kommersielt tilgjengelig OCEAN-rammeverk der modellsimuleringslaget 180 er den kommersielt tilgjengelige PETREL modellsentriske programvarepakken som inneholder OCEAN-rammeverksprogrammene.

[0037] I eksempelet i fig.1 kan modellsimuleringlaget 180 gi domeneobjekter 182, fungere som datakilde 184, gi en gjengivelse 186 og gi forskjellige brukergrensesnitt 188. Gjengivelsen 186 kan gi et grafisk miljø der programmene kan vise disse dataene mens grensesnittene 188 kan gi en felles utseende og fornemmelse ved programmenes brukergrensesnittkomponenter.

[0038] I eksempelet i fig.1 kan domeneobjektene 182 inkludere enhetsobjekter, egenskapsobjekter og andre objekter som alternativer.

Enhetsobjekter kan brukes for å gi en geometrisk fremstilling av brønner, flater, reservoarer osv., mens egenskapsobjekter kan brukes for å gi egenskapsverdier samt dataversjoner og vise parametere. Et enhetsobjekt kan f.eks. være en fremstilling av en brønn der et egenskapsobjekt gir logginformasjon samt informasjon om versjonen og visning av informasjonen (f.eks. vise brønnen som en del av en modell).

[0039] I eksempelet i fig.1 kan data lagres i én eller flere datakilder (eller datalagring, generelt fysiske datalagringsinnretninger) som kan befinne seg på samme fysiske sted eller et annet sted og som er tilgjengelig via ett eller flere nettverk. Modellsimuleringslaget 180 kan konfigureres til å modellere prosjekter. På den måten kan et bestemt prosjekt lagres der den lagrede prosjektinformasjonen inkluderer innmating, modeller, resultater og kasus. Etter at modelleringsøkten er fullført, kan brukeren lagre et prosjekt. På et senere tidspunkt kan prosjektet aksesseres og gjenopprettes ved f.eks. å bruke modellsimuleringslaget 180 som kan gjenskape tilfeller med relevante domeneobjekter.

[0040] Fig. 2 viser et eksempel på et miljø 200 som kan modelleres ved å bruke en flerlagsmodell. En slik modell kan f.eks. inneholde et flatenivå 201 (f.eks. øvre flate eller lag) og et reservoarnivå 203 (f.eks. nedre flate eller lag). Som vist i fig.

2 kan en konstruksjon 202 plasseres (f.eks. bygges) på terrengnivået 201 for å bore eller bruke underjordisk utstyr 205 for å lete, sprøyte inn, utvinne osv. I tillegg kan plasseringen av konstruksjonen 202 ha som mål at ta hensyn til forskjellige begrensninger som veier, grunnforhold osv. Som vist kan f.eks. konstruksjonen 202 være et boringsområde til en rigg eller rigger (f.eks. for å bore, for å plassere utstyr, for å bruke utstyr osv.).

[0041] I eksempelet i fig.2 kan utstyret 205 være SAGD (dampassistert gravitasjonsdrenering)-utstyr og utvinningsressurs fra et reservoar 206. En SAGD-operasjon kan f.eks. inkludere en dampinnsprøytingsbrønn 210 og en ressursproduksjonsbrønn 230. I eksempelet i fig.2 genererer en dampgenerator 215 nede i brønnen damp i innsprøytingsbrønnen 210 basert f.eks. på vann- og brenselstilførsel fra kanaler på overflaten, og valgfritt kunstig løfteutstyr 235 (f.eks. ESP osv.) kan implementeres som en hjelp ved ressursproduksjon. Selv om en dampgenerator vises nede i brønnen, kan damp genereres på terrengnivå som alternativ eller som tillegg. Dampen stiger i den underjordiske delen som illustrert i tverrsnittsvisningen. Idet dampen stiger overfører den varme til en ønsket ressurs som f.eks. tung fyringsolje. Idet ressursen varmes opp reduseres viskositeten og gjør at den kan lettere strømme til ressursproduksjonsbrønnen 230.

[0042] Forskjellige faktorer kan være relevante når det gjelder boringsområdeplassering i et slikt miljø i forbindelse med en SAGD EOR (forbedret oljegjenvinnings)-drift. For eksempel når det gjelder sveiping av et område med et SAGD-sett, avstanden mellom brønnene osv. Som et eksempel kan en modell som et alternativ, ta hensyn til slike faktorer når plasseringen av én eller flere boringsområder (eller riggplasseringer) skal bestemmes. Som et eksempel der et boringsområde eller boringsområder nevnes, kan spesifikasjoner, konfigurasjoner til annet utstyr som kan lokaliseres, erstatte et boringsområde eller -områder. Som et eksempel kan spesifikasjoner, konfigurasjoner osv. oppgis for forskjellig utstyr som kan lokaliseres (f.eks. konstruksjoner eller annet utstyr) og plassering av slikt utstyr kan fastslås (f.eks. vurdere fastslåelse av praktiske eller optimale plasseringer).

[0043] Fig. 3 viser et eksempel på en metode 300 for å generere plassering av boringsområder. Metoden 300 har en tildelingsblokk 310 for å tildele én eller flere begrensninger til en øvre flate (f.eks. en flate på bakken 312 eller en vannflate eller en flate på havbunnen 314), en tildelingsblokk 320 for å tildele én eller flere begrensninger til en nedre flate (f.eks. forbundet med et olje- eller gassreservoar 322 eller vann, CO2 eller annet reservoar 324), en definisjonsblokk 330 for å definere en boringsområdekonfigurasjon, en definisjonsblokk 340 for å definere alternative plasseringer av boringsområder, en generasjonsblokk 350 for å generere boringsområder og en utmatingsblokk 360 for å mate ut spesifikasjoner til minst ett boringsområde (f.eks. som blåkopier 362, byggekostnader 364 osv.).

[0044] Metoden 300 vises i fig.3 i forbindelse med forskjellige CRM (datalesbare medier)-blokker 311, 321, 331, 341, 351 og 361. Slike blokker inkluderer generelt instruksjoner som er egnet for å utføres på én eller flere prosessorer (eller kjerner) for å instruere en datainnretning eller et datasystem om å utføre én eller flere handlinger. Selv om flere blokker vises, kan et enkeltmedium konfigureres med instruksjoner for å muliggjøre, i alle fall delvis, utførelse av forskjellige handlinger ved metoden 300. Som et eksempel kan CRM-et være et datalesbart lagringsmedium. Én eller flere CRM-blokker kan gi grafiske brukergrensesnitt (GUI-er) osv.

[0045] Som et eksempel kan en metode inkludere tildeling av én eller flere begrensninger på en øvre flate, tildele én eller flere begrensninger på en nedre flate, definere en boringsområdekonfigurasjon, generere boringsområder som er plassert på den øvre flaten og som er tilpasset den definerte boringsområdekonfigurasjonen, og de tildelte begrensningene på den øvre flaten og den nedre flaten, og utmating av spesifikasjoner ved minst ett av de genererte boringsområdene. I en slik metoden kan tildeling av én eller flere begrensninger på en øvre flate eller en nedre flate inkludere tildeling av én eller flere kostnadsbegrensninger eller tildeling av én eller flere fysiske miljøbegrensninger. Som et eksempel kan en nedre flate være en todimenjonal fremstilling av et reservoar og en øvre flate kan være en todimensjonal fremstilling av en jordoverflate eller annen flate (f.eks. en flate som er egnet til å plassere én eller flere boringsområder).

[0046] Når det gjelder generering av boringsområder, kan en metode inkludere generering av steder basert minst delvis på parameterverdier som bestemmes ved å bruke en probe på steder på den øvre flaten. En slik probe kan være en todimensjonal probe (f.eks. med et fotspor basert på én eller flere av de definerte spesifikasjonene til boringsområdekonfigurasjonen) eller en tredimensjonal probe (f.eks. en egnet dybdedimensjon for å vurdere én eller flere funksjoner som er definert eller kan defineres innen et underjordisk volum). Som et eksempel kan en metode inkludere en kombinasjon av to- og tredimensjonale prober.

[0047] Som et eksempel kan en metode inkludere å definere en probe basert på minst en del av en definert boringsområdekonfigurasjon og bruke proben på steder på en øvre flate for å bestemme parameterverdier når f.eks. slike verdier kan indikere om eller i hvilken grad et sted er akseptabelt til plassering av et boringsområde. Som et eksempel kan en metode inkludere å generere boringsområder som befinner seg på en øvre flate og rangere stedene på den øvre flaten basert minst delvis på fastslåtte parameterverdier (f.eks. bestemt ved å bruke en probe). Som nevnt kan andre typer utstyr erstatte et boringsområde og i den forbindelsen kan en probe representere spesifikasjoner, en konfigurasjon osv., når det gjelder annet utstyr enn et boringsområde.

[0048] Som et eksempel kan begrensninger tildele to eller flere flater eller f.eks. defineres på en tredimensjonal måte og/eller som et alternativ defineres med en dimensjon som f.eks. tid (f.eks. én spatial dimensjon og en tidsdimensjon, to spatiale dimensjoner og tidsdimensjon, tre spatiale dimensjoner og en tidsdimensjon). Når det gjelder en tidsdimensjon, vurder en utbygging som kan være planlagt eller ikke, men som kan utvides med tid som kan være en periode på flere år. Når en operasjon eller operasjoner går over en periode på flere år, kan en begrensning som varierer når det gjelder tid, brukes én eller flere ganger. Når det gjelder tre spatiale dimensjoner der det finnes tredimensjonal informasjon (tilgjengelig f.eks. via en datakilde, målinger, interpolasjon osv.) som et eksempel, kan en tredimensjonal probe implementeres. Som et eksempel kan en tredimensjonal probe implementeres som en sekundær prosess (f.eks. finjustering, bekreftelse osv.) f.eks. for å konsentrere på et fokusområde etter bruken av en todimensjonal probe.

[0049] Fig. 4 illustrerer et eksempel på en metode 400 for å gi alternativer ved plassering av én eller flere boringsområder. Metoden 400 inkluderer forskjellige blokker 412, 414, 416 og 418 for å tildele begrensninger samt for å definere én eller flere boringsområdekonfigurasjoner 441. Som vist i eksempelet i fig.4 fungerer begrensningene som innmating til en kostnadsblokk 420 som danner én eller flere kostnadsbestemte overflater som f.eks. ved et terrengnivå og et reservoarnivå. Langs en annen gren av metoden 400 mottas informasjon om boringsområdekonfigurasjonen som innmating til en probeblokk 460 som settes sammen til en probe eller prober for å undersøke én eller flere kostnadsbestemte overflater på kostnadsblokken 420. Ved bruk av proben på én eller flere kostnadsbestemte overflater, kan metoden 400 mate ut plasseringsalternativer som boringsområder som indikert av et boringsområde eller en utmatingsblokk 480.

[0050] Metoden 400 vises i fig.4 i forbindelse med forskjellige CRM (datalesbare medier)-blokker 413, 415, 417, 419, 421, 441, 461 og 481. Slike blokker inkluderer generelt instruksjoner som er egnet for å utføres på én eller flere prosessorer (eller kjerner) for å instruere en datainnretning eller et datasystem om å utføre én eller flere handlinger. Selv om flere blokker vises, kan et enkelt medium konfigureres med instruksjoner for å muliggjøre, i alle fall delvis, utførelse av forskjellige handlinger ved metoden 400. Som et eksempel kan CRM-et være et datalesbart lagringsmedium. Én eller flere CRM-blokker kan gi grafiske brukergrensesnitt (GUI-er) osv.

[0051] Fig. 5 illustrerer eksempler på grafiske brukergrensesnitt (GUI-er) for å samhandle med en prosess med plassering av boringsområder. I GUI 500 kan en del vise en fremstilling av data 501 til et miljø som f.eks. kan snittes langs forskjellige plan 503. I tillegg kan GUI 500 ha en oppsettmeny 510 som kan brukes for å mate inn underjordiske data 514 og overflatedata 518. I fig.5 kan GUI-et 550 fremvise forskjellig informasjon relatert til utmating fra en metode som f.eks. metoden 400 i fig.

4. Rangeringsgrafikk 560 kan for eksempel fremvise en rangering av plasseringsalternativer, en rask grafisk visning 570 kan fremvise en forenklet visning av et plasseringsalternativ og en flerdimensjonal visning 580 kan fremvise detaljer av et plasseringsalternativ som kan som alternativ reagerer på valget av ett av de rangerte plasseringsalternativene via rangeringsgrafikken 560. Som vist, kan grafikken 580 inneholde en markør 585 som muliggjør zooming, rotering, panorering, visning av egenskaper, utheving av egenskaper, spesifikasjoner til boringsområder, estimerte kostnader til boringsområder, estimert tid for å bygge ut boringsområder eller andre funksjoner. I eksempelet i fig.5 viser den raske grafiske visningen 570 to sett med utstyr som kan f.eks. være utstyr som er forbundet med en SAGD-operasjon eller annen EOR-operasjon.

[0052] GUI 500 og GUI 550 vises i fig.5 i forbindelse med forskjellige CRM (datalesbare medier)-blokker 505 og 555. Slike blokker inkluderer generelt instruksjoner som er egnet til å utføres på én eller flere prosessorer (eller kjerner) for å instruere en datainnretning eller -system om å utføre én eller flere handlinger. Selv om flere blokker vises, kan et enkeltmedium konfigureres med instruksjoner for å muliggjøre, i alle fall delvis, utførelse av forskjellige handlinger som gjengivelse, kontroll, innmating, utmating osv. Som et eksempel kan CRM-et være et datalesbart lagringsmedium.

[0053] Fig. 6 til 16 viser forskjellige eksempler på grafiske brukergrensnitt (GUI-er). I slike eksempler kan en modul som gjelder plassering av boringsområder (f.eks. som en tilkopling til et rammeverk) brukes i sammenheng med en modul til design av boringsområder (f.eks. som en tilkopling til et rammeverk). Grafikk fra en prosess i forbindelse med boringsområdet kan inkludere markører som identifiserer brønnhodepunkter som f.eks. er et resultat av en analyse som tar hensyn til én eller flere begrensninger. Slik grafikk kan illustrere mulige brønner som skal bores fra et brønnpunkt eller punkter og som alternativ én eller flere andre funksjoner (f.eks. andre brønner, hindringer, begrensninger osv.) Som et eksempel kan overflate- og reservoarbegrensninger vises ved bruk av fargekoding av elementer som brønner som allerede eksisterer, tilgjengelig overflateareal, et reservoar-målområde, veier, elver osv.

[0054] Som et eksempel kan en modul til plassering av boringsområder brukes i forbindelse med en modul til design av boringsområder, på en måte som først identifiserer og karakteriserer mulige boringsområder på bakken og deretter danner én eller flere brønner under boringsområdet. En prosess kan f.eks. generere tusenvis av brønner etter begrensninger på et terrengnivå (f.eks. en øvre flate) og et reservoarnivå (f.eks. en nedre flate).

[0055] Som et eksempel kan en modul til plassering av boringsområder brukes sammen med et rammeverk som f.eks. PETREL-rammeverket f.eks. for å generere boringsområder. Som et eksempel kan en bruker skreddersy konfigurasjoner som gjelder boringsområder, skreddersy begrensninger som angår terrengnivået og reservoarnivået og skreddersy én eller flere kostnadsplaner. En modul til plassering av boringsområder kan inkludere funksjonen for å utfører én eller flere sensitivitetsstudier som f.eks. gjelder brønnretning, orientering osv. Som et eksempel kan integrering med en modul til design av boringsområder muliggjøre dannelse av brønner ved ett eller flere identifiserte boringsområder på bakken. Som et eksempel kan en prosess for å bestemme en feltutbyggingsplan, inkludere utførelsen av én eller flere prosesser for å plassere boringsområder.

[0056] Når det gjelder begrensninger, kan én eller flere begrensninger f.eks. beskrives ved bruk av linjer, polygoner, vanlige flater osv og brukes f.eks. på et reservoarnivå (f.eks. nedre flate) eller et terrengnivå (f.eks. øvre flate). Som et eksempel kan én eller flere kostnadsfunksjoner indikere hvor et tillatt boreområde befinner seg eller f.eks. implementere en kostnadsstruktur. Som et eksempel kan en prosess med plassering av boringsområder, vise kostnadene ved å bore i forhold til ett eller flere elementer (f.eks. et boringsområde som befinner seg nærmere en elv, en vei osv.). En prosess med plassering av boringsområder, kan inkludere å tildele en kostnadsfunksjon (f.eks. en kostnadsstruktur) som en geometrisk begrensning.

[0057] Som et eksempel kan en bruker spesifisere hvilken boringsområdekonfigurasjon eller -konfigurasjoner som skal brukes ved brønnparametere og én eller flere strategier med beregninger som brukes ved prosessen for å plassere boringsområder. Som et eksempel kan boringsområdeparametere brukes for å indikere det totale luftområdet som en boringsområdekonfigurasjon kan oppta der f.eks. de samme parametrene kan brukes med en modul til design av boringsområder. Som et eksempel kan et indeksattributt som gjelder boringsområdene, opprettes som alternativ for å indikere boringsområder som er opptatt og for å vise hvilke boringsområder som har mindre enn maksimal brønnlengde. Et slikt attributt kan brukes med en modul til design av boringsområder, som f.eks. som en hjelp ved å avkorte én eller flere brønner basert på én eller flere begrensninger som gjelder plassering av boringsområder.

[0058] Fig. 6 viser eksempler på noen moduler 610, 630 og 650, grafiske brukergrensesnitt 660, 662, 760 og 860 til plassering og design av boringsområder og et eksempel på et elektronisk regneark 670 som kan redigeres av en bruker eller behandles, analyseres, eksporteres osv. på annen måte. Som vist, er det mulig med forskjellige implementeringer og arrangementer av modulen til plassering av boringsområder. Modulen til plassering av boringsområder 610 kan være en frittstående modul, mens modulen 630 kan være en integrert eller tilkoplet modul som kan som alternativ motta og sende eller på annen måte utveksle data (direkte eller indirekte) med modulen til design av boringsområder 650. GUI-ene 660 og 662 gir muligheten for å velge plassering av et boringsområde eller prosessen for å designe boringsområdet. GUI-ene 760 og 860 gjelder forskjellige aspekter av designen av et boringsområde som f.eks. vist henholdsvis i fig.7 og fig.8.

[0059] Når det gjelder GUI 660 i eksempelet i fig.6, har det et rammeverk med tilkoplingsalternativ som utvider listen med alternativer i et tre-type arrangement. Som indikert, velges et alternativ med plassering av et boringsområde og et alternativ med design av et boringsområde sammen med forskjellige andre alternativer. GUI 662 viser informasjon og kontroller som er gjengitt for plassering og design av et boringsområde. Når det gjelder plassering av et boringsområde, kan en malkontroll aktiveres for å velge en mal (f.eks. «Test1») og f.eks. et alternativ for å generere en kostnadsbestemt overflate eller et alternativ for generere boringsområder kan velges. Når det gjelder design av et boringsområde, kan en malkontroll aktiveres for å velge mal (f.eks. «Testplassering»).

[0060] Fig. 7 viser et eksempel på GUI-et 760. I eksempelet i fig 7 gir kontrollgrafikken muligheten til å lage en ny design av et boringsområde eller redigere en design av et boringsområde som allerede finnes. GUI 760 inkluderer også kategorier for å gjengi informasjon og relevante kontroller til boringsområde- og brønnkonfigurasjonene, og navn- og mappealternativene. Kategorien for boringsområdekonfigurasjoner er valgt i eksempelet i fig 7. Gjengitte kontroller kan inkludere en kontroll som viser boringsområdets opprinnelige plassering med punkter og attributter, en terrengnivåkontroll til overflaten og forskyvning, en rigghøydekontroll, en kontroll av boringsområdeorienteringen, en kontroll i forbindelse med boringsområdekonfigurering (f.eks. antall brønner, sideparametere osv.), en kontroll i forbindelse med et reservoarmål til en flate, forskyvning, «hæl og tå»-høyde, toleranse (f.eks. avstand, antall designpunkter osv.) og en kontroll til én eller flere målgrenseegenskaper (f.eks. for å velge en egenskap, tildele en betingelse osv.). Kontrollknappene kan brukes til å «lage» en boringsområdedesign, til å gjøre valgene og/eller feltinntastingene «gjeldende», for å «godkjenne» valg og/eller inntastinger, for å «avbryte» valg eller inntastinger osv.

[0061] Fig. 8 viser et eksempel på GUI 860. I eksempelet i fig 8 gir kontrollgrafikken muligheten til å lage en ny design av et boringsområde eller redigere en design av et boringsområde som allerede finnes. GUI 860 inkluderer også kategorier for å gjengi informasjon og relevante kontroller til boringsområde- og brønnkonfigurasjonene, og navn- og mappealternativene. Kategorien for brønnkonfigurasjoner er valgt i eksempelet i fig 8. Gjengivelseskontroller kan inkludere en brønnlengde fra «hel-til-tå»-kontroll, et «vertikalt mellomrom mellom brønnene»-kontroll, et «horisontalt mellomrom mellom brønnene»-kontroll, en «høyde på tå-over-hælen»-kontroll, en «tre ut fra et brønnhode til en hæl»-kontroll med første helning til en brønnkontroll, en «minimum brønnlengde fra hælen»-kontroll, utboringskontroller som gjelder høyde og minimum målt dybde ved utboring, kontroller til kollisjonsdeteksjon til brønner eller «avstand til brønn»-egenskaper, en sikkerhetsavstand osv. og en kontroll av alvorlighetsgraden til borehullskneet.

Kontrollknappene kan brukes til å «lage» en konfigurasjonsfil osv., til å gjøre valgene og/eller feltinntastingene «gjeldende», for å «godkjenne» valg og/eller inntastinger, for å «avbryte» valg eller inntastinger osv.

[0062] Fig. 9 viser eksempler på modulene 900 og et eksempel på et grafisk brukergrensesnitt 970 som inkluderer et alternativ for å plassere boringsområder 975 som implementeres som en kopling til et rammeverk. Som et eksempel kan modulene 900 konfigureres som ett eller flere datalesbare medier (f.eks. lagringmedier) med prosessorutførbare instruksjoner for å instruere et datasystem til å: Motta begrensningsinformasjon til en flerlagsmodell i et miljø (se f.eks. modul 910), motta konfigurasjonsinformasjon for et boringsområde (se f.eks. modul 920), generere en rangering av boringsområder basert på begrensningsinformasjon, konfigurasjonsinformasjon og flerlagsmodell i miljøet (se f.eks. modul 930), fremvise minst noen av de rangerte boringsområdene med et grafisk brukergrensesnitt (se f.eks. modul 940) og utmatingsspesifikasjoner til minste ett av boringsområdene basert på innmating som mottas via et grafisk brukergrensesnitt (se f.eks. modul 950). Én eller flere andre moduler 960 kan inkluderes i modulene 700.

[0063] Som et eksempel kan en modul inkludere instruksjoner for å instruere et datasystem om å mate ut spesifikasjoner for å gi en blåkopi av anleggsstedet for å bygge et boringsområde ved ett av boringsområdene, for å gi byggekostnader ved å bygge et boringsområde ved ett av boringsområdene, for å gi driftsspesifikasjoner for driften av utstyr som kan plasseres via boringsområdet osv. En modul kan leveres som inkluderer instruksjoner for å motta konfigurasjonsinformasjon om et boringsområde der informasjonen gjelder et offshore-boringsområde.

[0064] Som et eksempel kan en modul eller moduler være ett eller flere datalesbare medier med prosessorutførbare instruksjoner som f.eks. instruerer en datainnretning, en datamaskin, et datasystem osv. Én eller flere moduler kan f.eks. instruere en innretning eller et system om å generere et grafisk brukergrensesnitt for å velge regionale geometriske begrensninger i et miljø, generere et grafisk brukergrensesnitt for å velge et boringsområde og brønnspesifikasjoner for miljøet, generere et grafisk brukergrensesnitt for å velge alternative plasseringer av et boringsområde for plassering av boringsområder i miljøet og generere et grafisk brukergrensesnitt for å presentere kostnadsbestemt overflate eller å presentere plassering av boringsområder.

[0065] Som et eksempel kan én eller flere moduler instruere en innretning eller et system om å generere et grafisk brukergrensesnitt for å velge en presentasjon av en kostnadsbestemt overflate eller presentere plasseringer av boringsområder, for å generere et grafisk brukergrensesnitt for å velge en tilkopling for å utføre en prosess med plassering av boringsområder, for å generere et grafisk brukergrensesnitt for å designe et boringsområde osv. Som et eksempel kan én eller flere moduler implementeres som en tilkopling eller for å danne en tilkopling til et rammeverk.

[0066] Fig. 10 viser et eksempel på et grafisk brukergrensesnitt 1000 for å velge geometriske begrensninger som innmating ved en prosess med plassering av boringsområder (se f.eks. felt 1010, 1020 og 1030). I eksempelet i fig.10 muliggjør jordoverflaten eller terrengnivåfeltet 1010 spesifikasjon av geometriske begrensninger som f.eks. vist i felt 1020 (f.eks. borte fra bygninger, peiling på mindre enn 6, innenfor leiegrensen, innenfor reservoargrensen, tilgang til veier og reservoarmål). Feltet 1030 gir grafiske kontroller som muliggjør valg av et aktuelt sted som f.eks. terrengnivå eller et reservoar (f.eks. der terrengnivået kan være en øvre flate og reservoaret kan være en nedre flate). Som nevnt, kan en probe defineres og brukes på forskjellige steder ved den øvre flaten der det tas hensyn til begrensningene til den nedre flaten ved vurdering av forskjellige steder.

[0067] Fig. 11 viser et eksempel på et grafisk brukergrensesnitt 1100 til en egenskap med hensyn til et tredimensjonalt rutenett (f.eks. for å definere en begrensning). I et slikt eksempel kan en modul til plassering av boringsområder, sørge for å lage et attributt som gjelder tykkelsen på en reservoarflate og som skaffes fra en 3D-rutenettsegenskap. En bruker kan sette i gang å lage et attributt ved å velge en geometrisk modelleringsprosess som gjengir GUI-et 1100 på en skjerm. I eksempelet i fig.11 kan feltet vises som «cellehøyde» og «metodetype» for å generere en egenskap som kalles «cellehøyde» (f.eks. en modellrute under en egenskapsmappe). Som respons, kan et 3D-vindu åpne der det er mulig å veksle mellom egenskapene ved f.eks. å velge kontrollen ved siden av navnet på egenskapen. I et slikt eksempel kan fargeskalering implementeres og valgfritt justeres og en funksjon med egenskapsfiler kan brukes etter at 3D-rutenettet er valgt. En bruker kan velge en avkrysningsboks eller annen kontroll i en kontroll med egenskapsfilter, for å velge et ventilfilter i forbindelse med en cellehøydeegenskap. I et slikt eksempel kan en bruker justere en skala for å visualisere visse verdier som f.eks. er større enn en valgt verdi. Deretter kan en gjengivelsesalgoritme justere egenskapsfargen slik at fargen endres for å indikere at et filter brukes. Som et eksempel kan et alternativ fremlegges ved å lage et kart av egenskapen, og beregningene kan brukes på de filtrerte cellene f.eks. for å lage et kart med gjennomsnittlig flate (f.eks. «gjennomsnittlig kart av cellehøyde»). Det er mulig at flatekartet kan stilles inn samt at en omdannelsesprosess kan gjennomføres for å omdanne informasjonen til et sett med polygoner langs kanten på den valgte flaten. Som et eksempel kan et polygonsett ha navnet «reservoargrense» og kan som alternativ flyttes til en mappe som kalles «begrensninger» (f.eks. ved å dra og slippe).

Deretter kan en bruker ha tilgang til den opprettede «reservoargrensen» som en begrensning i en prosess med plassering av boringsområder.

[0068] Fig. 12 viser et eksempel på et grafisk brukergrensesnitt 1200 for å generere en kostnadsfunksjon. Som et eksempel kan en kostnadsbestemt overflate ha som mål å formidle «borbart område» når det gjelder hvor tilgjengelige boringsområder befinner seg på en øvre flate og en nedre flate. I et slikt eksempel kan kostnaden stilles inn til f.eks.0 der en rekke x-verdier angi det nærmeste som en brønn kan bores inntil et element eller en grense. Som et eksempel kan et scenario indikere en terrengnivåflate der det ikke finnes overflatebegrensninger og ingen kostnader i tilknytning til et attributt eller en grenseavstand. I et slikt eksempel kan et borbart område være hele terrengnivåflaten og kostnaden for å bore kan være 0 ved hvilket som helst bestemt sted. Et eksempel kan som alternativ, være en kostnadsbestemt overflaten med større kompleksitet. Det kan f.eks. i tillegg til å indikere «borbart område» også vise kostnadsprinsipper når det gjelder flate- og reservoardefinerte parametere som f.eks. elver, byer, reservoartykkelse, peilevinkel osv. En slik fremgangsmåte kan gi en bruker muligheten til å innlemme mange boreparametere som venter på en avgjørelse i virkeligheten i en prosess med plassering av boringsområder.

[0069] Som et eksempel kan en prosess inkludere én eller flere kostnadsfunksjoner som er spesifiserte for hver geometrisk begrensning som legges til prosessen. En kostnadsfunksjon kan f.eks. spesifiseres i vilkårlige enheter der «x» beskriver en relativ avstand eller et område med eiendomsverdier som skal vurderes i kostnadsfunksjonen i forhold til relativ «kostnad». En slik fremgangsmåte kan gjøre det mulig for en bruker å opprette mange kostnadsfunksjoner ved bruk av en rekke innmatinger (enten gjennom en overflateattributt eller polygoner eller linjer). Ved polygoner kan «x» tilsvare avstand. En kostnadsplan kan f.eks. lages der dess nærmere et boringsområde er et tilsvarende element (f.eks. et element i f.eks.

PETREL-rammeverket) jo høyere er kostnaden ved boringsområdet/brønnen. En overflate geometrisk begrensning som «Elver» kan f.eks. representeres med polygonlinjer. Logikk kan formidles som noe slik som «vi kan ikke bore nærmere enn 500 fot fra elven, det vil bli dyrere å bore innen 500 til 1000 fot, og kostnadene reduseres jo lenger borte vi borer i forhold til elven». Ved en slik logikk kan «x» henvise til en 2D-avstand til polygonlinjene som representerer «Elver»-begrensningene. For å indikere at det ikke er praktisk å bore nærmere enn 500 fot i forhold til de tilknyttede polygonlinjene «Elver» kan den første «x»-verdien være 500. En standard kostnadsfunksjon kan anvende 0 kostnad ved en x-verdi på 0 til 10.000. Dersom dette brukes ved polygongeometriske begrensninger, vil det bety at en boringsområdeplassering kan befinne seg innen 0 og 10.000 enheter fra polygonen som slippes. I et slikt eksempel kan en 0 «x»-verdi vises som en bunnbegrensning og «x»-verdien 10.000 som maksimum. I eksempelet i fig 12 vises kostnad som trinnvis nedadgående når det gjelder «x».

[0070] Som et eksempel kan en kostnadsfunksjon fungere for å begrense et borbart område som f.eks. der x-min- og x-maks-verdiene begrenser nærheten/området til de «borbare» stedene. I et slikt eksempel har en bruker muligheten til å begrense eller aktivere tilgjengelige borbare områder på overflaten og på reservoarnivåene ved å begrense minimum- og maksimumverdiene til «x». Som et eksempel kan en kostnadsfunksjon fastslå en kostnadsplan i forhold til en overflateegenskap (f.eks. en kostnadsfunksjon kan være basert på et overflateattributt). I et slikt eksempel kan et overflateattributt som f.eks. en z-dybde brukes for å vise en økt brønnkostnad basert på dybde. Som et eksempel kan en overflate ha en egenskap som f.eks. definert NTG som kan brukes i en kostnadsfunksjon for å indikere steder der det ikke kan bores ved et tilgjengelig terrengnivå der NTG er mindre enn kostnadsverdien. Som et eksempel kan en kostnadsfunksjon fastslå en kostnadsplan i forhold til avstanden til polygonlinjene. Som et eksempel kan en prosess inkludere én eller flere veier, rørledninger, eiendomsgrenser, osv. og: (a) en kostnadsfunksjon kan brukes på hver side av polygonlinjen der begge sidene av en polygon velges, (b) elementer utenfor den lukkede polygonen trenger ikke å tas med og kostnadsfunksjonen kan brukes inni polygonen der innsiden velges (f.eks. for å bruke for å beskrive et leieområde, en reservoargrense eller noen annet som er begrensende) eller (c) elementer inni den lukkede polygonen trenger ikke å tas med og kostnadsfunksjonen kan brukes utenfor polygonen der utsiden velges (eksempler kan f.eks. inkludere byer, flyplasser, boligområder der boring ikke er tillatt innenfor en bestemt representativ polygon og det kan være dyrere jo nærmere en boringsområde ligger i forhold til en bestemt polygongrense osv.).

[0071] Fig. 13 viser et eksempel på et grafisk brukergrensesnitt 1300 for å velge boringsområde- og brønnspesifikasjoner som innmating ved en prosess med plassering av boringsområder (se f.eks. feltet 1310). Grafikken 1330 kan være en forhåndsfremstilling av et brønnhode i boringsområdet ved en valgt innmatingsspesifikasjon. Selv om valg av boringsområde vises i eksempelet i fig.13 (og forskjellige andre eksempler), kan annen type utstyr (f.eks. konstruksjon osv.) spesifiseres, konfigureres osv. og andre plasseringsalternativer kan oppgis (f.eks. ved å bruke en probebasert metode).

[0072] Som et eksempel kan en prosess med plassering av boringsområder, ta i betraktning en sekvensiell liste med konfigurasjoner: Det første er å forsøke å bruke den første boringsområdekonfigurasjonen og deretter den andre konfigurasjonen på listen osv. I et slikt eksempel kan en plassering stå tom dersom ingen av boringsområdekonfigurasjonene er egnet. Som et eksempel kan en bruker sette opp en prosess for å starte en liste med den mest foretrukne boringsområdekonfigurasjonen som kan vurderes først, deretter den andre mest foretrukne boringsområdekonfigurasjonen osv. slik at minst antall boringsområder kan brukes for å gi størst antall brønner.

[0073] I eksempelet i fig.13 kan grafikken 1330 med forhåndsvisning av brønnhodet i boringsområdet genereres av en modul som gjelder plassering av boringsområder som skisse for å illustrere hvordan forskjellige brønner i et boringsområde kan organiseres basert på den spesifiserte geometrien som f.eks. kan være av typen XML-fil (f.eks. oppmerkingsspråk). Slik grafikk kan være plasseringen av den enkelte brønnen med henvisning til en boringsområdeplassering (f.eks. via bruken av oppmerkingsspråk eller andre instruksjoner som alternativ).

[0074] I eksempelet i fig.13 kan en bruker gå ned og laste følgende boringsområdekonfigurasjoner 8WX4 og 3WX3 i en kategori for å velge boringsområder i en prosess med plassering av boringsområder. Vær oppmerksom på at andre konfigurasjoner kan legges til / redigeres (f.eks. via en XML-fil eller annen fil). En bruker kan aktivere en nedtrekksliste som gjelder et belastningsattributt (f.eks. en belastningsretning), i forbindelse med en valgt konfigurasjon, og gjennomgå forskjellige tilhørende parametere. Som et eksempel kan et felt med orienteringen av boringsområdet inneholde boringsområdets asimut som indikerer orienteringsvinkelen på boringsområdet og summen av et overflateattributt (f.eks. sluppet i et belastningsattributtfelt samt verdien i forskyvningsfeltet (som kan f.eks. være 0 som standard)) kan indikere boringsområdets orientering. Som et eksempel kan kategorien med plasseringsalternativer muliggjøre et alternativ for å automatisk rotere et boringsområde og kontrollere forskjellige orienteringer (f.eks. ved bestemte inkrementer) for å bestemme den beste orienteringen til et boringsområde.

[0075] Når det gjelder brønnlengde fra «hæl til tå», kan dette være en brønnlengde fra et hælpunkt til et tåpunkt i brønnen. En slik parameter kan brukes for å bestemme lengden på en horisontal sideretning i en designet brønn. Når det gjelder dreneringsområde, kan det defineres som en grenseramme med punkter som representerer hæler og tær (f.eks. på begge sidene). Som et eksempel kan en beregning av dreneringsområdet baseres på 0 graders orientering f.eks. for å beregne et teoretisk dreneringsområde som kan påvirkes av en brønn i et boringsområde. Når det gjelder minimum brønnlengde fra hæl til tå, kan dette muligens gjøre at en bruker kan stille inn minimum ønsket lengde som hvis den ikke tilfredsstilles, kan muligens føre til at man unngår å lage en brønn. Dersom standardverdien 0 brukes, kan minimums brønnlengden være en verdi som angis som brønnlengden fra hæl- til tåfeltet.

[0076] Når det gjelder den horisontale avstanden mellom brønnene, kan en slik parameter spesifisere avstanden mellom hæl (eller tå)-plasseringene til to eller flere brønner i et boringsområde. Dersom en lateral avstand tillates mellom et brønnhodepunkt og et hælpunkt i en brønnbane, kan dette være et trinn fra et brønnhode til en hæl. Som et eksempel kan en grenseavstandsparameter kontrollere minsteavstanden mellom brønnen i et tilstøtende boringsområde (f.eks. mulige xeller y-avstander mellom nærmest mulig brønn og et boringsområde ved siden i forhold til brønnene i et bestemt boringsområde).

[0077] Fig. 14 viser et eksempel på et grafisk brukergrensesnitt 1400 for å velge plasseringsalternativer ved en prosess med plassering av boringsområder (f.eks. feltene 1410, 14201430, 1440 og 1450). Mer kontrollgrafikk eller flere grafiske kontroller 1460, 1470 og 1480 gjør at en bruker kan velge og en maskin kan motta instruksjoner eller kommandoer for å utføre handlinger forbundet med en kostnadsbestemt overflate eller kostnadbestemte overflater, plasseringen av boringsområder eller en kostnadsbestemt overflate og kostnadsbestemte overflater og plasseringen av boringsområder.

[0078] Når det gjelder «rangering etter antall boringsområder» (se f.eks. feltet 1420), kan en slik strategi ha som mål å maksimere det totale antallet boringsområder enda mer. Et antall boringsområder på toppen av listen som kan f.eks. plasseres i en I-retning, kan telles med et slikt valg. En slik strategi kan vurdere andre kombinasjoner ved å variere forskjellige gjeldende boringsområdekonfigurasjoner i en liste med valg av boringsområder f.eks. ved å velge den beste kombinasjonen av boringsområder (f.eks. alternativet med størst antall brønner i boringsområdet i I-retningen) som det endelige valget. En slik strategi bestemmer først om I-retninger til en overflate samstemmer med en orientering av en brønn i et boringsområde f.eks. for å se om det finnes en uoverensstemmelse som kan virke inn på rangeringen ved prosessen med antall boringsområder.

[0079] Når det gjelder «optimalisering av bakkekostnad» (se f.eks.1430) som eksempel, kan en prosess med plassering av boringsområder, utføre en kostnadsminimering som ikke fjerner boringsområder fordi et mål med prosessen for å plassere boringsområder kan være å maksimere reservoarkontakt, men istedet forskyver plasseringene av eksisterende boringsområder for å redusere totalkostnaden om mulig. Innen samme inkrement kan f.eks. et boringsområde forskyves fra et sted på bakken med en overflatekostnad på 10 til et sted med en overflatekostnad på 8. I et slikt eksempel kan en ny plassering etter kostnadsoptimalisering med samme reservoardekning, vise en mindre kostnad.

[0080] Som et eksempel kan en prosess for å optimalisere kostnaden, være iterativ i det et boringsområde som flyttes fra et sted til et annet, kan muliggjøre flere bevegelser i ett eller flere boringsområder i nærheten. Som et eksempel kan en modul bestemme om iterasjon fører til en lavere kostnad f.eks. slik at hvis modulprosessen stoppes før den er ferdig, kan modulen mate ut boringsområder uten høyere kostnader enn boringsområder uten optimalisering. En slik prosess kan være nyttig i å demonstrere kostnadssensitivitet mellom to potensielle boringsområder. Den første prioriteringen kan imidlertid være å maksimere kontakten med en reservoarflate (f.eks. en nedre flate). Dermed kan kostnadsoptimalisering brukes for å justere strategigenererte punkter.

[0081] Når det gjelder å «generere boringsområder for valgte strategier» (se f.eks. feltet 1440), kan et slikt alternativ vise boringsområder for hver strategi som velges. Som et eksempel, dersom dette alternativet ikke er slått på, er det mulig at et tilfelle med større reservoardekning mates ut som det endelige settet med boringsområdepunkter.

[0082] Når det gjelder «minimal boringsområdestørrelse» (se f.eks.1450), kan dette brukes til å velge dimensjoner til en minimal boringsområdestørrelse. Ved et rektangulært boringsområde kan f.eks. en bredde og høyde oppgis, mens en radius oppgis ved et rundt boringsområde. Et slikt alternativ kan brukes i forbindelse med boringsområdegeometri f.eks. for å vise aktuelle alternativer som kan definere en minste boringsområdestørrelse.

[0083] Når det gjelder kontrollen 1460, kan dette sette i gang generering av kostnadsbestemte overflater til et terrengnivå (f.eks. øvre nivå) og et reservoarnivå (f.eks. et nedre nivå). Som et eksempel kan de resulterende overflatene finnes i en mappe, f.eks. i en inndatarute. Som et eksempel kan overflatene velges enkeltvis (f.eks. i et 2D- eller 3D-vindu) for å verifisere at de geometriske begrensningene ble brukt som tiltenkt, f.eks. at den kostnadsbestemte overflaten på bakken ikke inneholder et felt med kostnadsbestemt overflate.

[0084] Når det gjelder kontrollen 1470, kan denne sette i gang generering av boringsområder som f.eks. representeres av et punktsett. Som et eksempel kan et slikt sett visualiseres i et 2D- eller 3D-vindu med overflatebegrensninger for å kunne se hvordan boringsområdene ble valgt i forhold til disse begrensningene. I et slikt eksempel kan avstanden mellom en boringsområdeplassering og en begrensningspolygon vises mens det henvises til en respektiv innmating av en kostnadsfunksjon. Som et eksempel kan et punktsett med plasseringen av boringsområder, slippes i et innmatingsfelt med design av et boringsområde. I et slikt eksempel kan det dannes brønnbaner som avviker fra brønnhodet i boringsområdet. Når det gjelder kontrollen 1480, kan denne brukes til å sette i gang både generering av kostnadsbestemte overflater og generering av boringsområder.

[0085] Fig. 15 viser et eksempel på et scenario 1500 som inneholder et miljølag 1502, et parameterlag 1504 og et systemlag 1506. I eksempelet i fig.15 utgjør miljølaget 1502 et miljø 1501 og målene 1503 forbundet med det miljøet.

Miljøet 1501 kan f.eks. være et felt (f.eks. som inkluderer en flate under overflaten) med ett eller flere reservoarer og målene 1503 kan være økonomiske eller andre mål i forbindelse med leting, utvinning, lagring osv. i forbindelse med feltet.

Parameterlaget 1504 har begrensninger 1532 og andre parametere 1534 som kan avledes fra miljølaget 1502. Hvis f.eks. ett av målene 1503 er å bore en brønn i miljøet 1501, kan parameterlaget 1504 ha parametere (f.eks. begrensninger eller annet) som karakteriserer et boringsområde som er konfigurert til å utføre boring.

[0086] I eksempelet i scenario 1500 i fig.15 har systemlaget 1506 et rammeverk 1510 og en modellsimuleringmodul 1520 der rammeverket 1510 kan samhandel med én eller flere tilkoplinger som en tilkopling i forbindelse med plassering av et boringsområde 1540, en tilkopling i forbindelse med design av et boringsområde 1550 og én eller flere andre tilkoplinger 1570. Rammeverket 1510 kan være eller i minste fall ha noen av funksjonene til, OCEAN-rammeverket, og modellsimuleringsmodulen 1520 kan være eller i minste fall ha noen av funksjonene til, PETREL®-programvaren med simuleringsrammeverk.

[0087] Som et eksempel kan systemlaget 1506 motta parameterverdier fra parameterlaget 1504 og utføre simuleringer der simuleringen er avhengig av innmating av minst noen av parameterverdiene til én eller flere tilkoplinger 1540, 1550 og 1570. Utmating fra en simulering kan rettes mot parameterlaget 1504 f.eks. for å brukes ved en sensitivitetsanalyse, optimalisering osv. og som et alternativ til miljølaget 1502 f.eks. for å samle mer informasjon om miljøet 1501, velge et annet miljø, justere eller revidere ett eller flere mål 1503 eller en kombinasjon av disse.

[0088] Når det gjelder en sensitivitetsanalyse, muliggjør et eksempel av et grafisk brukergrensesnitt 1590 testing av varierende brønnlengder via malinnmatingsfeltene 1593 og 1594 iht. valgene som finnes i valgboksen for å generere kostnadsbestemte overflater 1595 og generere boringsområdet 1596. En slik analyse kan integreres i et scenario 1500 når det gjelder systemlaget 1506 og de andre lagene 1502 og 1504. Utmatingen fra sensitivitetsanalysen kan kople sammen miljøet 1501 og målene 1503 når det gjelder bestemte valg av boringsområdeplassering som f.eks. basert på begrensning av akseptable konfigurasjoner av boringsområder. Når det gjelder eksempelet på GUI-et 1590, viser det et skript (se f.eks.1, 2, 3, 4 og 5) som kan stille inn brønnlengden til en liste med verdier (1500, 2000, 2500) og generere boringsområder med hver av disse brønnlengdene, for å bestemme hvor sensitive boringsområdene er når det gjelder slike variasjoner i brønnlengden.

[0089] Som vist, når det gjelder optimalisering, kan rammeverket 1500 samhandle med tilkoplingene 1540, 1550 og 1570 og simuleringsmodulen 1520 kan optimalisere én eller flere parameterverdier til parameterlaget 1532. Hvis f.eks. ett av målene 1503 er økonomisk, kan det finnes en kostnadsfunksjon som er avhengig av én eller flere parametere til parameterlaget 1506 der rammeverket 1510 som alternativ, samhandler med tilkoplingen 1570 som har en kostnadsfunksjon slik at simuleringer eller mer generelt beregninger, utføres på en iterativ måte eller annen måte for å maksimere eller minimere kostnadsfunksjonen (f.eks. avhengig av hvordan funksjonen utformes). Etter at kostnadsfunksjonen er f.eks. optimalisert ved samhandling mellom rammeverket 1510 og tilkoplingen 1570 og valgfritt med andre lag 1504 og 1502, kan de optimaliserte parameterverdiene samt kostnaden kommuniseres eller fremlegges på en måte for å vurdere miljøet 1501 og målene 1503.

[0090] Fig. 16 viser et eksempel på et grafisk brukergrensesnitt 1600. I eksempelet i fig.16 vises forskjellige linjer i forbindelse med brønnpunkter som inkluderer brønner som stikker ut fra dem. En prosess med plassering av boringsområder, kan f.eks. sørge for data for å gjengi på en slik måte for å kunne visualisere utmatingen fra prosessen og forskjellige begrensninger når det gjelder utmatingen. I eksempelet i fig.16 vises et brønnpunkt 1610 som inneholder forskjellige brønnbaner som strekker seg ut i en retning vekk fra en grense 1620 som f.eks. kan fremstille en reservoargrense, en leiegrense osv. Som et eksempel kan forskjellige brønnpunkter, grenser, osv. velges (f.eks. med en innmatingsinnretning som f.eks. en mus, en berøringsskjerm osv.) der valgene kan f.eks. vises i en meny eller på annen måte for å vise tilleggsinformasjon, redigere informasjon osv. Som et eksempel kan det som alternativ, finnes et verktøy for å plassere, rotere osv. ett eller flere brønnpunkter, baner, grenser osv. for å vurdere som inndata ved en revidert plan.

[0091] Som et eksempel kan en metode inkludere justering (f.eks. systematisk) av én eller flere parameterverdier (f.eks. begrensninger, konfigurasjon av boringsområdet osv.) for å bestemme hvor sensitivt ett eller flere resultater (f.eks. simuleringsutmating) er når det gjelder én eller flere parametere. En slik sensitivitetsanalyse kan f.eks. se etter den økonomiske sensitiviteten, den produksjonssensitiviteten osv. til en enkel parameter eller flere parametere. Som et eksempel kan en metode inkludere justering av én eller flere parameterverdier (f.eks. begrensninger, konfigurasjoner av boringsområder osv.) av en optimaliseringsenhet for å maksimere en verdi som f.eks. produksjonen fra brønnene som er foreslått boret fra ett eller flere boringsområder.

[0092] En modul som gjelder plassering av boringsområder, kan som et eksempel, ha brukerinnmating f.eks. for å gjøre det mulig for en bruker å eksperimentere med forskjellige parametere til boringsområdekonfigurasjonene som brønnlengde eller andre og for å bestemme den beste parameteren å bruke ved feltutbygging.

[0093] Som et eksempel kan en metode inkludere justering av én eller flere begrensningsverdier, en verdi som definerer en boringsområdekonfigurasjon eller en begrensningsverdi og en verdi som definerer en boringsområdekonfigurasjon, og generering av boringsområder for å bestemme sensitiviteten til spesifikasjonene til de genererte boringsområdene til justering av minst én verdi. Som et eksempel kan en metode inkludere en funksjon som er avhengig av minst én av begrensningsverdiene, en verdi som definerer en boringsområdekonfigurasjon eller en begrensningverdi og en verdi som definerer en boringsområdekonfigurasjon og optimalisere utmatingen fra funksjonen ved å generere boringsområder som responderer på justering av minst én av de minst én verdiene til funksjonen.

[0094] Som et eksempel kan arbeidsflytprosessen som alternativ, være en prosess som er forbundet med det geologiske miljøet 150 i fig.1 (f.eks. kartlegging, bygging, føling, boring, innsprøyting, utvinning, modellering, simulering osv.).

Utmating fra en prosess med plassering av boringsområder, kan f.eks. være en hjelp ved kartlegging, bygging, drift i forbindelse med et boringsområde eller relatert utstyr. Som et eksempel kan en arbeidsflyt vurderes som inkluderer kommunikasjon av informasjon om alternativene ved plassering av boringsområder via et nettverk som befinner seg på et sted (f.eks. en datamaskin, en mobiltelefon, spesialisert utstyr osv.). Slik informasjon kan være til hjelp med en undersøkelse som fremskaffer tilleggsinformasjon og som kommuniserer tilleggsinformasjonen til utstyr som brukes til videre optimalisering av alternativene ved plassering av boringsområder. Den fremskaffede informasjonen kan f.eks. være mer detaljert kartlegging (f.eks. hvor begrensningene befinner seg, grunnforholdene osv.) som kommuniseres og der responsen er returdata fra den mer detaljerte kartleggingen for å finjustere plasseringsalternativene.

[0095] Som et eksempel kan en prosess eller et system som gjelder plassering av boringsområder, i tillegg f.eks. operere eller konfigureres for å styre maskineri, utstyr eller kommunisere lokasjonsdata til separate innretninger for å influere på driften av disse innretningene ved en boreoperasjon eller en operasjon for å plassere boringsområdet. Som et eksempel kan separate innretninger som maskineri som brukes til boring, masseforflytning osv., styres for å bygge ut et boringsområde, plassere brønner i boringsområdet, reise til et boringsområde etter at et egnet boringsområde er bestemt eller brukes på annen måte ved boring, boringsområdeplassering eller annen tilhørende operasjon.

[0096] Som et eksempel kan et produkt som brukes for å plassere boringsområdet, som alternativ være egnet til å utvide kapasiteten til det tidligere nevnte PETREL-rammeverket f.eks. ved å tilby en løsning med regional brønnplanlegging for produsenter av skifergass og oljesand. Et slikt produkt kan brukes i miljøer av interesse i Nord-Amerika og andre miljøer etter hvert som boring etter skifergass utvides (f.eks. til andre kontinenter).

[0097] Når regionale felt med skifergass- eller oljesandreservoarer bygges ut, kan operatører vurdere å bore flere brønner fra samme boringsområdet i et forsøk på å maksimere avkastningen på investert kapital. Som et eksempel kan brønner som bores i hvert boringsområde, følge én av flere standardkonfigurasjoner. En brønnhodekonfigurasjon kan f.eks. inkludere en rad med fire produserende brønner som befinner seg ved siden av en rad med fire injektorbrønner til SAGD-utbygging i et oljesandreservoar. Operatører kan velge boringsområder basert på en kombinasjon av begrensninger på terrengnivået som veier, elver, bygninger osv. og begrensninger på reservoarnivået som leiegrense. Det kan være av interesse for operatørene å velge boringsområder og konfigurasjoner for å oppnå større reservoardekning. Blant alternativene som produserer samme reservoardekning, kan det være av sekundær interesse å velge boringsområder som pådrar seg lavere kostnader. Som et eksempel kan forskjellige fremgangsmåter ta hensyn til begge.

[0098] Som nevnt, kan prosessen med plassering av boringsområder, brukes i forbindelse med prosessen for å designe boringsområder som kan være en tilkopling for å danne foreslåtte brønner med vanlige konfigurasjoner (f.eks. som gjentas i hvert boringsområde), for å produsere detaljerte brønndesigner. Bruksområder for en slik prosess er reservoarer med høy brønntetthet som ved skifergass eller tung fyringsolje. En slik prosess kan ha som mål å kontrollere eller definere brønnlengder, vertikale og horisontale mellomrom, orientering osv.

[0099] Som et eksempel kan en metode inkludere valg av boringsområder og -konfigurasjoner som er i samsvar med begrensninger både på terrengnivå som veier og flategradienter og på reservoarnivå som leiegrenser. Det kan finnes et system for å implementere en slik metode der systemet gjør at operatørene kan definere egne boringsområdekonfigurasjoner som skal brukes ved feltutbyggingen. Deretter kan et slikt system generere prober fra valgte boringsområdekonfigurasjoner og bruke probene for å kombinere begrensningene for å produsere boringsområder og -konfigurasjonsparametere for hvert område.

[00100] Som et eksempel kan én eller flere moduler som alternativ, muliggjøre integrering i et rammeverk som igjen muliggjør en generell optimalisering ved å variere visse parametere som f.eks. brønnlengden eller orienteringen av boringsområdet i boringsområdekonfigurasjonene. En slik fremgangsmåte kan gjøre at en bruker kan eksperimentere med forskjellige parametere og bestemme de beste parametrene til en utbygging. Optimaliseringsprosesser (f.eks. automatisert eller halvautomatisert optimalisering for å redusere krav til manuelt arbeid) kan være til hjelp ved en slik prosess. Som et eksempel kan en metode inkludere rangering av boringsområder som kan være til hjelp for å produsere boringsområder med høyere reservoardekning.

[00101] Som et eksempel kan f.eks. en metode for å plassere boringsområder implementeres under den regionale planleggingen av utbyggingen av et skifergasseller oljesandfelt. Ved en slik metode kan andre faktorer vurderes under planleggingsprosessen som f.eks. tilgang til eksisterende veier, unngåelse av bygninger osv., i tillegg til å vurdere et reservoars geologiske og petrofysiske egenskaper. I tillegg, fordi operatører ofte har konfigurasjoner til mer enn ett boringsområde, kan en slik metode inkludere innmating av forskjellige konfigurasjonsegenskaper for å definere mulige boringsområder.

[00102] Som et eksempel kan en prosess for å plassere boringsområder, gi en bruker en måte å fange opp en jordoverflate og andre terrengnivåbegrensninger på ved f.eks. å bruke en kombinasjon av flater, polygoner og kostnadsfunksjoner.

Eksempler på terrengnivåbegrensninger inkluderer, men er ikke begrenset til, tilgang til eksisterende veier, unngåelse av byer, elver og stup, osv. Slike fysiske begrensninger kan fremstilles enten med polygoner eller flater når en slik prosess implementeres (f.eks. som alternativ i forbindelse med PETREL-rammeverket).

[00103] Som et eksempel kan en prosess for å plassere boringsområder, benytte én eller flere kostnadsfunksjoner for å gjøre om fysiske begrensninger som avstander, fordypninger osv. til normaliserte kostnader som representerer en operatørs preferanser i forbindelse med forskjellige fysiske begrensninger. En prosess kan som alternativ, gjøre det mulig for en bruker å definere én eller flere kostnadfunksjoner som f.eks. med flere eller færre detaljer. F.eks. langs et spektrum kan en normalisert kostnad være enten null eller ikke definert i den enden. Dette indikerer enten borbare eller ikke-borbare forhold. Mens den normaliserte kostnaden kan representerer den sanne borekostnaden under andre fysisk forhold i den andre enden. Dette muliggjør en metode for å utføre kostnadsoptimalisering på en mer realistisk måte. En slik metode kan gi en bruker en måte å fange opp begrensninger på ved reservoarnivået ved å bruke flater, polygoner og kostnadsfunksjoner.

[00104] Som et eksempel kan et system for å utføre prosessen med plassering av boringsområder, som et alternativ inkludere et undersystem som kombinerer begrensninger inn i f.eks. to kostnadsbestemte overflater (f.eks. terrengnivået og reservoarnivået) for å representere kombinerte kostnader. I et slikt eksempel beregner undersystemet en normalisert kostnad på stedet der hver spesifisert begrensning befinner seg på hvert sted med en rutenettsknute på den øvre flaten, og tildeler summen av de normaliserte kostnadene av den enkelte begrensningen som stedets kombinerte kostnad.

[00105] Som et eksempel kan systemet som et alternativ, gi operatørene en måte å definere et sett med standard boringsområdekonfigurasjoner på som kan velges av en bruker. Hver boringsområdekonfigurasjon kan f.eks. bestå av én eller flere brønnkonfigurasjoner, og en brønnkonfigurasjon kan beskrives med koordinatorene til minst tre kontrollpunkter (f.eks. brønnhodet, hæl og tå, se f.eks. fig.

2). I et slikt eksempel kan koordinatene til kontrollpunktene spesifiseres ved å bruke enten kartesiske koordinatorer eller et sylindrisk koordinatsystem. Aritmetiske talluttrykk og forhåndsdefinerte variabler kan deretter brukes for å spesifisere de faktiske koordinatene. En slik fremgangsmåte gir en bruker muligheten til å variere visse parametere som brønnlengde og boringsområdeorientering til en slik boringsområdekonfigurasjon. I tillegg med slik ekstra fleksibilitet, kan integrering i et rammeverk (f.eks. vurder PETREL-rammeverket) deretter gjøre det mulig for en bruker å raskt eksperimentere med forskjellige konfigurasjonsparametere for å søke etter bedre feltutbygging.

[00106] Som et eksempel kan en metode inkludere å gjøre en boringsområdekonfigurasjon om til en probe som f.eks. en todimensjonal oppstilling som fremstiller posisjoner mellom et sted på terrengnivået (øvre nivå eller flate) og et tildekket reservoarområde på reservoarnivået (nedre nivå eller flate). Med en slik probe (eller prober) kan forskyvning av proben over det todimensjonale rutenettet på terrengnivået gi en bestemmelse når det gjelder gyldige steder på bakken der den tilsvarende boringsområdekonfigurasjonen til proben kan plasseres, i minste fall iht. metodebegrensningene. En slik metode kan som alternativ, inkludere generering av en boringsområdeplan (f.eks. en blåkopi) som tjener som grunnlag for flere alternative plasseringer om boringsområder (f.eks. som alternativ i forbindelse med rammeverksfunksjonene som f.eks. OCEAN-rammeverket slik det er konfigurert for å være vert for PETREL-rammeverket).

[00107] Som et eksempel kan det finnes mange variasjoner blant forskjellige problemer ved plassering av boringsområder fordi hver region har sine egne fysiske begrensninger. Som et eksempel kan et system som alternativ, gi forskjellige plasseringsalternativer som kan produsere bedre plasseringsresultater under forskjellige scenarioer. En bruker kan f.eks. selektivt aktivere flere plasseringsalternativer basert på brukerpreferanse og plasseringsalternativets anvendbarhet. Som et eksempel kan ett av disse alternativene bruke et rangeringssystem basert på antall toppvalg når det gjelder boringsområder, som kan plasseres i hver unik linje i rutenettet og finne linjekombinasjoner som gjør det mulig å plassere størst antall boringsområder i regionen. Et slikt alternativ kan gi det beste resultatet f.eks. når en bruker vil plassere boringsområder i samme orientering som rutenettslinjen.

[00108] Som et eksempel kan metoden som alternativ, sørge for en analyse når det gjelder operasjoner med hydraulisk oppsprekking (fracking). Faktorer som orientering av en brønn når det gjelder belastningskartlegging av naturlige belastningsretninger, kan f.eks. indikere steder som boringsområder kan plasseres for å bore brønner ortogonalt i forhold til de naturlige belastingsretningene (f.eks. fordi fracking kan brukes for å gi oppsprekking langs de naturlige belastningsretningene).

[00109] Som et eksempel kan en flate eller et nivå være et utkast. Et reservoar som er en tredimensjonal konstruksjon, kan f.eks. fremvises på en todimensjonal flate som kan være en lavere flate på en modell. Andre tredimensjonale konstruksjoner kan f.eks. fremvises på en todimensjonal flate som kan være en øvre flate på en modell (f.eks. en flate på terrengnivå). En slik konstruksjon er muligens ikke på terrengnivå f.eks. fordi der infrastrukturer som vann, kloakk osv. kan være gravd ned under bakken, kan det være innenfor en sone eller ha slike egenskaper (f.eks. skal unngås ved boring under overflaten, rørledninger som skal unngås osv.) som fremvises på en øvre flate. I tillegg, ved slike konstruksjoner som stikker opp over bakken som f.eks. eleverte kraftledninger, bygninger, flyenes flyleden, kan disse fremvises på en øvre flate (f.eks. en flate på terrengnivå). Generelt kan en begrensning indikeres, tildeles eller defineres med en linje, en polygon, en flate osv. i forhold til én eller flere modellflater.

[00110] Når det gjelder elementer eller andre begrensninger som kan ha innvirking på plassering av boringsområder eller andre saker å ta hensyn til, kan slike elementer som alternativ, fremstilles som polygonale eller med andre todimensjonale former. Ved et isberg med forventet variasjoner i plass over tid (f.eks. operasjonens levetid) kan f.eks. hele det forventede området legges inn som en begrensning og som alternativ med noen tilhørende kostnader dersom dette kan avvike eller hvis det er mulig med bevegelser (f.eks. på en kunstig måte), med samme kostnader.

[00111] Som et eksempel kan alternativer være tilgjengelige for nye og eksisterende felt. Metoden kan f.eks. inkludere lastesteder ved eksisterende brønner eller reevaluering av brønnen som alternativ, for plassering av boringsområder til nye brønner. I en slik metode kan slike egenskaper som drenering av et reservoar, innsprøyting av damp, fracking osv. tas hensyn til når en analyse utføres for å plassere ett eller flere nye boringsområder til boringsbrønner.

[00112] Som et eksempel kan metoden inkludere baneinterferens først og fremst basert på utkast og deretter på dybde for å fastslå om de to banene kommer til å krysse hverandre i det fysiske rommet eller kommer til å befinne seg i nærheten av hverandre som brudd på en begrensning eller begrensninger (f.eks. lovgivningsmessig, fysisk, driftsmessig osv.). Det kan leveres en modul som inkluderer instruksjoner for å utføre en analyse av baneinterferens og som kan som alternativ, implementeres som et alternativ som velges via et grafisk brukergrensesnitt. Et slikt alternativ kan muligens tillate innmating av soner (f.eks. dybde) med tilhørende begrensning eller begrensninger basert på en type konstruksjon eller funksjon som kan unngås (f.eks.20 meter fra en dampinnsprøytingsslange og 40 meter fra en produksjonslinje). Igjen som et eksempel kan innlemmelsen av slike begrensninger skje som en respons på en utkastbasert analyse for å krysse eller komme tett innpå linjer (f.eks. der i minste fall noen av dem kan fremstille konstruksjoner eller funksjoner som skal legges til et miljø).

[00113] Som et eksempel kan forskjellige teknologier og teknikker gjelde situasjoner der begrensninger på bakken gjelder et boresenter, om boringen er forbundet med olje, gass, innsprøyting, utvinning, vann, karbonsekvestrasjon (f.eks. lagring) eller andre operasjoner. I tillegg kan utmating fra en metode inkludere informasjon om ett eller flere byråer eller tilsynsorganer. Utmatingen kan f.eks. leveres til et selskap som leverer kraft for å indikere plassering av boringsområder når det gjelder servitutt. Med andre ord kan utmating være en fordel for forskjellige parter som har eiendomsrett, råstoffrettigheter, vassdragsrettigheter osv. i et miljø.

[00114] Som et eksempel kan én eller flere moduler konfigureres som separat implementering ved bruk av en datainnretning, et datasystem osv. eller konfigureres for å buntes sammen med andre moduler som en del av en arbeidsflyt eller arbeidsflyter. Som et eksempel kan utmatingen fra en metode eller et system for å plassere boringsområder være ett eller flere boringsområder og kan som alternativ, ha parametere som er forbundet med en valgt boringsområdekonfigurasjon som f.eks. brønnlengde eller orientering av boringsområdet. Et system kan konfigureres til å gjengi utmating av et boringsområde (boringsområder) f.eks. med 3D-grafikk eller et visualiseringskart, overføre utdata til en fil i en lagringsinnretning (f.eks. som alternativ, som en elektronisk regnearkfil).

[00115] Som et eksempel kan utmatingen brukes direkte av én eller flere andre tilkoplinger (f.eks. OCEAN-rammeverk eller annet som alternativ) f.eks. for å gi arbeidsflyter som kan produsere hundrevis eller tusenvis av utkast til brønnbaner direkte fra de forskjellige begrensningene og boringsområdekonfigurasjonene som er valgt fra hele regionen.

[00116] Som et eksempel kan ett eller flere datalesbare medier inneholde datautførbare instruksjoner for å instruere et datasystem om å mate ut informasjon for å styre en prosess. Som et eksempel kan slike instruksjoner sørge for utmating til en følingsprosess, en innsprøytingsprosess, en boreprosess, en utvinningsprosess osv. Slike instruksjoner kan kommuniseres via ett eller flere nettverk (f.eks. mobilt, satellitt, Internett osv.).

[00117] Fig. 17 viser komponenter til et datasystem 1700 og et nettverkssystem 1710. Systemet 1700 har én eller flere prosessorer 1702, minne og/eller lagringskomponenter 1704, én eller flere inn- og/eller utmatingsinnretninger 1706 og en databuss 1708. Som et eksempel kan instruksjonene lagres i ett eller flere datalesbare medier (f.eks. minne/lagringskomponenter 1704). Slike instruksjoner kan leses av én eller flere prosessorer (f.eks. prosessoren(e) 1702) via en kommunikasjonsbuss (f.eks. bussen 1708) som kan være forsynt med ledninger eller være trådløs. Én eller flere prosessorer kan utføre slike instruksjoner for å implementere (helt eller delvis) ett eller flere attributter (f.eks. som en del av en metode). En bruker kan se utdata fra og samhandle med en prosess via en I/U-innretning (f.eks. innretningen 1706). Som et eksempel kan det datalesbare mediet være en lagringskomponent som f.eks. en fysisk minnelagringsinnretning som en minnebrikke, en minnebrikke på en pakke, et minnekort osv. (f.eks. et datalesbart lagringsmedium).

[00118] Som et eksempel kan komponentene fordeles f.eks. i nettverkssystemet 1710. Nettverksystemet 1710 inneholder komponentene 1722-1, 1722-2, 1722-3, .. . 1722-N. Komponentene 1722-1 kan f.eks. inneholde prosessoren(e) 1702 mens komponenten(e) 1722-3 kan inneholde minne som prosessoren(e) 1702 har tilgang til. I tillegg kan komponenten(e) 1702-2 inneholde en I/U-innretning for å vise og som alternativ, å samhandle med en metode. Nettverket kan eventuelt inkludere Internett, intranett eller et mobilt nettverk, et satellittnettverk osv.

[00119] Selv om noen få eksempler på utforminger er beskrevet overfor i detalj, vil personer med ferdigheter i faget lett kunne sette pris på at det finnes mange mulige modifikasjoner når det gjelder eksemplene på utforminger uten å avvike i vesentlig grad fra utformingene i denne offentliggjøringen. Følgelig beregnes slike modifikasjoner som innenfor omfanget av denne offentliggjøringen som definert i følgende krav. I kravene er klausulene med funksjonelle definisjoner beregnet på å dekke konstruksjoner som beskrives i dette dokumentet som å utføre den omtalte funksjonen og ikke bare er like konstruksjonsmessig, men også like konstruksjoner. Derfor, selv om en spiker eller en skrue ikke er konstruksjonsmessige like fordi en spiker anvender en sylindrisk flate for å feste trestykker sammen, mens en skrue anvender en spiralformet flate, i miljøet der trestykker festes sammen, kan en spiker og en skrue være like konstruksjonsdeler. Det er søkerens uttrykkelige hensikt å ikke berope seg 35 U.S.C. § 112, avsnitt 6 i forbindelse med noe begrensninger av noen krav i dette dokumentet unntatt der kravet uttrykkelig bruker ordene «innretning til» sammen med tilhørende funksjon.

Claims

PATENTKRAV

1. Dataimplementert fremgangsmåte (300) for å bestemme boringsområder for utførelse av undergrunns eller underjordiske brønnoperasjoner,

k a r a k t e r i s e r t v e d at den omfatter å:

tildele (310) én eller flere begrensninger til en øvre flate egnet for boringsområde,

tildele (320) én eller flere begrensninger til en nedre reservoarnivåflate, definere (330) en boringsområdekonfigurasjon omfattende en eller flere brønnkonfigurasjoner og boringsområdeorientering, hvor den ene eller de flere brønnkonfigurasjonene er beskrevet ved minst tre kontrollpunkter omfattende brønnhode, hæl og tå, og hvor brønnområdet har en definert orientering med hensyn til en belastningsretning,

generere (350) boringsområder som kan plasseres på en øvre flate som er i samsvar med den definerte boringsområdekonfigurasjonen og de tildelte begrensningene i den øvre flaten og den nedre flaten, og

mate ut (360) spesifikasjoner ved minst ett av de genererte boringsområdene.

2. Fremgangsmåte i krav 1, der tildeling av én eller flere begrensninger i den øvre flate eller den nedre flate omfatter tildeling av en kostnadsbegrensning.

3. Fremgangsmåte i krav 1, der tildeling av én eller flere begrensninger i den øvre flate eller den nedre flate omfatter tildeling av en fysisk miljøbegrensing.

4. Fremgangsmåte i krav 1, som i tillegg omfatter justering av en begrensningsverdi og/eller en verdi som definerer en boringsområdekonfigurasjon, og generering av boringsområder for å bestemme sensitiviteten til spesifikasjonene til de genererte boringsområdene til justering av verdien eller hver verdi.

5. Fremgangsmåte i krav 1, som i tillegg omfatter en funksjon som er avhengig av en begrensningsverdi og/eller en verdi som definerer en boringsområdekonfigurasjon, og optimalisere utmatingen fra funksjonen ved å generere boringsområder som responderer på justering av minst én av de minst ene verdiene til funksjonen.

6. Fremgangsmåte i krav 1, der den nedre flaten omfatter en todimensjonal fremstilling av et reservoar.

7. Fremgangsmåte i krav 1, der genereringen bruker, i alle fall delvis, parameterverdier som bestemmes ved å bruke en probe på steder på den øvre flaten.

8. Fremgangsmåte i krav 7, der proben omfatter en todimensjonal probe eller en tredimensjonal probe.

9. Fremgangsmåte i krav 1, som i tillegg omfatter å definere en probe basert, i alle fall delvis, på den definerte boringsområdekonfigurasjonen og bruken av proben på steder på den øvre flaten for å bestemme parameterverdier.

10. Fremgangsmåte i krav 9, der generering av steder der boringsområder kan plasseres på den øvre flaten, omfatter rangering av steder på den øvre flaten basert, i alle fall delvis, på de fastslåtte parameterverdiene.

11. Ett eller flere datalesbare lagringsmedier (900) som omfatter prosessorutførbare instruksjoner for utførelse av fremgangsmåten ifølge ethvert foregående krav for å instruere datasystemet om å:

motta (910) begrensningsinformasjon til en flerlagsmodell av et miljø, motta (920) konfigurasjonsinformasjon til et boringsområde,

generere (930) en rangering av boringsområder basert på begrensningsinformasjonen, konfigurasjonsinformasjonen og flerlagsmodellen i miljøet,

fremstille, via et grafisk brukergrensesnitt, i alle fall noen av de rangerte boringsområdene, og

mate ut (950) spesifikasjoner til minst ett av boringsområdene basert på mottatt innmating via det grafiske grensesnittet.

12. Det ene eller flere datalesbare lagringsmedier i krav 11 der instruksjonene for å instruere et datasystem til å mate ut spesifikasjoner omfatter instruksjoner for å mate ut en blåkopi av en byggetomt for å bygge ut et boringsområde i ett av boringsområdene.

13. Det ene eller flere datalesbare lagringsmedier i krav 11 der instruksjonene for å instruere et datasystem til å mate ut spesifikasjoner omfatter instruksjoner for å mate ut byggekostnadene for å bygge ut et boringsområde i ett av boringsområdene.

14. Det ene eller flere datalesbare lagringsmedier i krav 11 der instruksjonene for å instruere et datasystem til å mate ut spesifikasjoner omfatter instruksjoner for å mate ut driftsspesifikasjoner for å bruke utstyr som kan plasseres via boringsområdet.

15. Det ene eller flere datalesbare lagringsmedier i krav 11 der instruksjonene for å instruere et datasystem for å motta konfigurasjonsinformasjon om et boringsområde omfatter instruksjoner for å motta konfigurasjonsinformasjon om et offshore-boringsområde.

16. Ett eller flere datalesbare lagringsmedier som omfatter prossesorutførbare instruksjoner for utførelse av fremgangsmåten ifølge ethvert av kravene 1-10 for å instruere datasystemet om å:

generere et grafisk brukergrensesnitt for å velge regionale geometriske begrensninger i et miljø,

generere et grafisk brukergrensesnitt for å velge et boringsområde- og brønnspesifikasjoner for miljøet,

generere et grafisk brukergrensesnitt for å velge alternativer for plassering av boringsområder for å plassere boringsområder i miljøet, og

generere et grafisk brukergrensesnitt for å velge presentasjon av en kostnadsbestemt overflate eller presentasjon av boringsområder.

17. Det ene eller flere datalesbare lagringsmedier i krav 16 der instruksjonene for å instruere et datasystem til å generere et grafisk grensesnitt for å velge presentasjon av en kostnadsbestemt overflate og presentasjon av boringsområder.

18. Det ene eller flere datalesbare lagringsmedier i krav 16 der instruksjonene for å instruere et datasystem til å generere et grafisk grensesnitt for å velge en tilkopling for å utføre en prosess for å plassere boringsområder.

19. Det ene eller flere datalesbare lagringsmedier i krav 16 der instruksjonene for å instruere et datasystem omfatter en tilkopling til et rammeverk.

20. Det ene eller flere datalesbare lagringsmedier i krav 16 der instruksjonene er å instruere et datasystem om å generere et grafisk brukergrensesnitt for å designe et boringsområde.