NO345165B1 - Boresystem for boring av jordformasjoner ved å benytte en boreplattform - Google Patents

Description

Bakgrunn

[0001] Boreoperasjoner for utvinning av forekomster av råolje og naturgass foregår på dypere og dypere vann. Boreoperasjoner på dypere vann er typisk utført fra flytende fartøy istedenfor fra stasjonære plattformer som hviler på sjøbunnen og som vanligvis benyttes på grunnere vann. I henhold til konvensjonelle prosedyrer er et borefartøy dynamisk stasjonert, eller forankret, over et brønnsted på sjøbunnen. Etter at et brønnhode har blitt etablert, er en utblåsningssikring (BOP) stabel montert på brønnhodet for å styre trykket ved overflaten.

[0002] Undervanns brønnborehull bores typisk med flere seksjoner som har avtagende diameter ettersom brønnboringen strekker seg dypere inn i jorden. Hvert borehull er boret med en fôringsrørstreng som strekker seg inn i borehullet fra et brønnhode og er sementert innen borehullet. Boringen, fôringsrørinstallasjonen og sementeringen er utført gjennom én eller flere stigerør som strekker seg fra brønnhodet til overflaten, slik som til et flytende borefartøy.

[0003] Et stigerørsrør strekker seg fra det flytende fartøy til brønnhodeutstyret på sjøbunnen for å utføre brønnhullsoperasjoner. Stigerøret er festet til brønnhodeutstyret og opplagret i strekk ved eller nær vannoverflaten. Ved boring av borehullet for brønnen, er en borestreng ført fra det flytende fartøy ned gjennom stigerøret og brønnhodeutstyret og inn i borehullet.

[0004] Det flytende borefartøy anvender strekk ved toppen av stigerøret for å opplagre vekten av stigerøret og borefluidet i stigerøret. Dette nødvendiggjør at stigerøret har tilstrekkelig styrke for å håndtere strekket og derved krever at tykkelsen av veggen til stigerøret økes som igjen øker vekten av stigerøret. Jo mer vekt som er nødvendig, jo større er strekket som er nødvendig.

[0005] Boreslam er sirkulert ned gjennom borestrengen og returnert til fartøyet gjennom ringrommet formet mellom stigerøret og borerøret. Det er nødvendig for stigerøret, som strekker seg flere tusen fot, å håndtere trykket til alt boreslammet som er nødvendig for boring av borehullsseksjonene. Forskjellen i tetthet mellom boreslammet og sjøvannet bevirker at fluidsøylen i stigerøret skaper et større trykkdifferensial som mål holdes innen stigerøret. Søylen av boreslam kan være tilnærmet to ganger så høy som sjøvannet slik at for hver dybdefot, er det omkring et halvt pund pr. kvadrattomme av slamgradient-vekt slik at ved en dybde på 10000 fot, kan det være 5000 pund pr. kvadrattomme (psi) på innsiden av stigerøret i forhold til sjøvannet rundt stigerøret.

[0006] Borefluidene i stigerøret danner også en fluidsøyle som medfører en hydrostatisk høyde på brønnen for brønnstyringsformål. Brønnstyring er etablert ved å opprettholde tettheten av borefluidet, og således det hydrostatiske trykket som utøves på underoverflateformasjonene, ved et nivå som er tilstrekkelig for å forhindre at produksjonsfluidene under trykk i formasjonen fra å overvinne den hydrostatiske høyde. Hvis den hydrostatiske høyde på brønnen er utilstrekkelig, kan den trykksatte gass og andre formasjonsfluider overskride den hydrostatiske høyde som fører til en utblåsning.

[0007] På en annen side, hvis den hydrostatiske høyde er for stor, kan den hydrostatiske høyde tvinge borefluider inn i formasjonen og bevirke tapet av borefluider inn i formasjonen eller en reduksjon eller tap av produksjon. Hvis for mye borefluid er tapt inn i formasjonen og nivået til borefluidet faller i stigerøret, kan den hydrostatiske høyde avta under trykket til formasjonen og bevirke en utblåsning. Videre kan den hydrostatiske høyde øke til en størrelse for på denne måten å frakturere formasjonen som resulterer i økt tapt sirkulasjon.

[0008] I henhold til konvensjonell praksis kan forskjellige hjelpefluidledninger være koblet til det ytre av stigerørsrøret. Eksemplifiserende hjelpefluidledninger innbefatter strupe, drepe, forsterker, glykol og andre hydrauliske fluidledninger. Strupeog drepeledninger strekker seg typisk fra borefartøyet til brønnhodet for å sørge for fluidkommunikasjon for brønnstyring og sirkulasjon. Strupeledningen er i fluidkommunikasjon med borehullet ved brønnhodet og omløper stigerøret for å ventilere gasser eller andre formasjonsfluider direkte til overflaten. En overflatemontert strupeventil er forbundet til terminalenden av strupeledningsledningen. Mottrykket nede i hullet kan opprettholdes vesentlig i likevekt med det hydrostatiske trykket til søylen av borefluid i stigerør-ringrommet ved å justere utslippsmengden gjennom strupeventilen.

[0009] Drepeledningen er primært benyttet for å styre tettheten av boreslammet. En fremgangsmåte for å styre tettheten av boreslammet er ved injeksjon av relativt lettere borefluid gjennom strupeledningen inn i bunnen av stigerøret for å minske tettheten av boreslammet i stigerøret. På en annen side, hvis det er ønskelig å øke slamtettheten, er et tyngere boreslam injisert gjennom drepeledningen.

[0010] Forsterkerledningen tillater ytterligere slam å pumpes til en ønsket lokalisering for på den måten å øke fluidhastighet over det punktet og derved forbedre transporten av borekaks til overflaten. Forsterkerledningen kan også benyttes for å modifisere tettheten av slammet i ringrommet. Ved å pumpe lettere eller tyngre slam gjennom forsterkerledningen, kan den gjennomsnittlige slamtetthet over forsterkerforbindelsespunktet varieres. Idet hjelpeledningene sørger for trykkstyringsmiddel for å supplementere den hydrostatiske styring som kommer fra fluidsøylen i stigerøret, tilveiebringer selve stigerørsrøret den primære fluidledning til overflaten.

[0011] I noen stigerørssystemer samarbeider hjelpefluidledningene med stigerørets hovedrør for å dele strekk-kreftene påført for å opplagre stigerøret.

[0012] US5439323 A omtaler en stigerørseksjon for en olje eller annen flytende plattform for fossilt brensel med et høyt styrke-til-vekt-forhold. Stigerørseksjonen innbefatter et sammensatt rørformet skall for å transportere boreslam, produksjonsolje, etc. og å motstå dets radiale trykk. En slik seksjon innbefatter imidlertid et flertall av stenger som strekker seg langs sin lengde og virker som strekklastbærende elementer.

Sammenfatning

[0013] Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved et boresystem for boring av jordformasjoner ved å benytte en boreplattform, kjennetegnet ved at boresystemet omfatter: et undervannsbrønnhode; og en stigerørsstreng anbrakt mellom boreplattformen og undervannsbrønnhodet, stigerørsstrengen omfatter et flertall av stigerørsseksjoner, idet minste én av stigerørsseksjonene omfatter: et hovedrør for fluidstrømning mellom undervannsbrønnhodet og boreplattformen; en flens som strekker seg radialt fra hver ende av hovedrøret; strekkstenger koblet til og som forløper mellom flensene for å dele en strekkbelastning påført stigerørsseksjonen og overført gjennom flensene; en hjelpefluidledning som forløper mellom flensene for å dele strekkbelastningen påført stigerørsseksjonen; og hvori strekkstengene er anbrakt for å motvirke en ubalanse i strekkstyrke av stigerørsseksjonen bevirket av i det minste en av størrelse og arrangement av hjelpefluidledningen.

[0014] Foretrukne utførelsesformer av boresystemet er videre utdypet i kravene 2 til og med 6.

[0015] Et stigerørssystem for kobling av en overflateplattform til et brønnhode er omtalt heri. I en utførelse innbefatter en stigerørseksjon et hovedrør, flenser og én eller flere strekkstenger. Hovedrøret danner et ringrom for fluidstrømning mellom brønnhodet og plattformen. En flens strekker seg radialt fra hver ende av hovedrøret. Strekkstengene er koblet til og strekker seg mellom flensene.

[0016] I en annen utførelse innbefatter et boresystem for boring av jordformasjoner en boreplattform, et undervannsbrønnhode og en stigerørsstreng anbrakt mellom boreplattformen og undervannsbrønnhodet. Stigerørsstrengen innbefatter et flertall av stigerørsseksjoner. Minst én av stigerørsseksjonene innbefatter én eller flere strekkstenger koblet til og som strekker seg mellom flenser som utgår fra hver ende av stigerørsseksjonen. Strekkstengene er konfigurert for å dele en strekkbelastning påført stigerørsseksjonen.

Kort beskrivelse av tegningene

[0017] For en detaljert beskrivelse av eksemplifiserende utførelser av oppfinnelsen, vil referanse nå gjøres til de vedføyde tegninger, som ikke nødvendigvis er tegnet i målestokk, i hvilke:

[0018] Figur 1 viser et boresystem som innbefatter et strekkstang-forsterket stigerørssystem i henhold til forskjellige utførelser;

[0019] Figur 2A viser en stigerørsseksjon som innbefatter strekkstengene i henhold til forskjellige utførelser;

[0020] Figur 2B viser et enderiss av stigerørsseksjonen som innbefatter strekkstenger i henhold til de forskjellige utførelser; og

[0021] Figurer 3A-3C viser flensriss av forskjellige eksemplifiserende strekkstangarrangementer anvendt for å øke stigerørsskjøt-styrken.

Betegnelse og nomenklatur

[0022] Visse betegnelser er benyttet ut gjennom den følgende beskrivelse og kravene for å vise til spesielle systemkomponenter. Én som er faglært innen området vil forstå at selskaper viser til en komponent ved hjelp av forskjellige navn. Dette dokument har ikke intensjonen med å skille mellom komponenter som avviker i navn men ikke funksjon. I den følgende omtale og i kravene er betegnelsene "innbefattende" og "omfattende" benyttet på en ubegrenset måte, og således skal tolkes til å bety "innbefattende, men ikke begrenset til…". Også betegnelsen "koble" eller "kobler" er ment å bety enten en indirekte eller direkte forbindelse. Således, hvis en første anordning kobler til en andre anordning, kan denne forbindelse være gjennom en direkte forbindelse, eller gjennom en indirekte forbindelse via andre anordninger og forbindelser.

Detaljert beskrivelse

[0023] Den følgende omtale er rettet mot forskjellige utførelser av oppfinnelsen. Selv om én eller flere av disse utførelser kan være foretrukket, skal de omtalte utførelser ikke tolkes, eller på annen måte benyttes, som begrensende for omfanget av oppfinnelsen, innbefattende kravene. I tillegg vil én som er faglært på området forstå at den følgende beskrivelse har bred anvendelse, og omtalen av enhver utførelse er kun ment å være eksemplifiserende for den utførelse, og er ikke ment å begrense dette området av oppfinnelsen, innbefattende kravene, er begrenset til denne utførelse.

[0024] Stigerørsstrengen strekker seg fra utblåsningssikringen (BOP) ved sjøbunnen til boreriggen ved overflaten. Stigerøret tjener et antall av viktige funksjoner. For eksempel tilveiebringer stigerørsstrengen: et ringrom for strømning av brukt borefluid, en konstruksjon for å opplagre hjelpefluidledninger, en styring til brønnboringen for borkronen og andre verktøy, og en innretning for operere BOP-en. Stigerørsstrengen er opplagret ved strekkledninger ved overflaten. Hjelpefluidledningene går langs stigerørsstrengen mellom overflaten og utblåsningssikring. Hjelpefluidledningene kan bære i det minste et parti av belastningen som stigerørsstrengen utsettes for når utplassert i undervannsmiljøet. For eksempel kan hjelpefluidledningene bære et parti av strekkbelastningen påført fra overflaten for å opplagre stigerørsstrengen. Arrangementet fordeler fordelaktig stigerørsbelastning-bærekapasiteten over flere konstruksjonselementer til en stigerørsskjøt. Imidlertid, siden hjelpefluidledningene avviker i størrelse og er ikke likt atskilt omkring hovedrøret, er den lastdelende stigerørsstreng svakere i retningen av utelatte og/eller mindre hjelpefluidledninger. Som med enhver søylebelastet del, er den totale styrke av stigerøret bestemt av lengden av stigerøret i sin svakeste retning.

[0025] Utførelser av stigerørsstrengen omtalt heri innbefatter en stigerørsskjøt med strekkstenger som forløper i lengderetning langs stigerørsskjøten. Strekkstengene er konstruksjonsbæredeler som forløper mellom elementer til et apparat. I utførelser av stigerørsskjøtene omtalt heri, kan strekkstengene være anvendt for å styrke stigerørsskjøten i sin svakeste retning, som gjør det polare treghetsmomentet til stigerørsskjøten mer enhetlig. Derved gjøres hele stigerørsstrengen i stand til å opprettholde større belastninger.

[0026] Figur 1 viser et boresystem 100 i henhold til forskjellige utførelser. Boresystemet 100 innbefatter en borerigg 102, en stigerørsstreng 104 og en utblåsningssikringstabel 106. Utblåsningssikringen 106 er forbundet til et brønnhodehus 108 anbrakt på sjøbunnen. Utblåsningssikringsstabelen 106 innbefatter flere utblåsningssikringer 110 i et vertikalt arrangement for å styre brønnboringstrykket. Stigerørsstrengen 104 er koble til den øvre ende av utblåsningssikringsstabelen 106. Stigerørsstrengen 104 innbefatter flere stigerørsseksjoner eller stigerørsskjøten 112 forbundet ende til ende og som forløper oppover til boreriggen 102.

[0027] Hver stigerørsskjøt 112 innbefatter et hovedrør 114 og én eller flere strekkstenger 116 anbrakt langs hovedrøret 114. Utførelser kan også innbefatte én eller flere hjelpefluidledninger 118. Strekkstengene 116 deler belastningene påført stigerørsskjøten 112 med hovedrøret 114 og, i noen utførelser, med hjelpefluidledningene 118.

[0028] Figur 2A viser stigerørsseksjonen 112 som innbefatter strekkstenger 116 i henhold til forskjellige utførelser. Stigerørsseksjonen 112 innbefatter flenser 202 anbrakt ved hver ende, med hovedrøret 114, hjelpefluidledningene 118 og strekkstengene 116 som forløper mellom flensene 202. Deler av stigerørsseksjonen 112 er forbundet ende-til-ende ved flensene ved hjelp av bolter, klør eller andre passende festeanordninger. Hver ende av hovedrøret 114 og hjelpefluidledningene 118 passer tettende sammen med en tilhørende ende av en annen del av stigerørsseksjonen 112 for å danne kontinuerlige fluidkanaler mellom riggen 102 og utblåsningssikringen 106.

[0029] Utførelser av stigerørsseksjonen 112 innbefatter forskjellige antall av hjelpefluidledninger 118 og/eller strekkstenger 116. Utførelsen i fig.6 innbefatter fem hjelpefluidledninger 118. Andre utførelser kan innbefatte færre eller flere hjelpefluidledninger 118. I noen utførelser av stigerørsseksjonen 112, er hjelpefluidledningene 118 festet til flensene 202 og/eller festet til hovedrøret 114.

Muttere 204 kan være koblet til en gjenget ende av hjelpefluidledningene 118 for å feste hjelpefluidledningene 118 til flensen 202, og klemmer 206 kan feste hjelpefluidledningene 118 til hovedrøret 114. Noen utførelser av stigerørsseksjonen 112 anvender andre og/eller forskjellige festemekanismer for å feste hjelpefluidledningene 118 til flensen 202 og/eller hovedrøret 114.

[0030] Hjelpefluidledningene 118 kan dele, med hovedrøret 114, strekk og andre krefter påført stigerørsseksjonen 112. Lastbærekapasiteten til hjelpefluidledningene 118 til stigerørsseksjonen 112 kan imidlertid være asymmetrisk. For eksempel innbefatter stigerørsseksjonen 112 fem hjelpefluidledninger som er ujevnt atskilt omkring hovedrøret 114. Det vil si ingen hjelpefluidledninger er anordnet ved posisjon 208 til stigerørsseksjonen 112 for lastdeling, som bevirker asymmetri i lastdeling ved hjelpefluidledningene 118. I tillegg kan hjelpefluidledningene 118 være av forskjellige størrelser og/eller ha forskjellige lastbæringskapasiteter. For eksempel kan strupe- eller drepeledninger anvende større og/eller tyngre rør enn andre fluidledninger, som bevirker asymmetri i lastdeling ved hjelpefluidledningene 118.

[0031] Strekkstengene 116 er koblet til flensene 202, og bærer i det minste et parti av lasten påført stigerørsseksjonen 112. Strekkstengene 116 kan være skrudd til flensene eller festet dertil ved andre passende festeanordning eller teknikk.

Forskjellige utførelser av strekkstengene 116 kan ha kvadratisk, sirkulært, eller annet passende tverrsnitt. Stigerørsseksjonen 112 innbefatter 12 strekkstenger 116 jevnt fordelt omkring hovedrøret 112. Andre stigerørsseksjon-utførelser kan innbefatte et annet antall av strekkstenger 116 med jevn eller ujevn avstand.

[0032] I noen utførelser av stigerørsseksjonen 112, kan strekkstengene 116 motstå hele eller det meste av strekkbelastningen som er påført stigerørsseksjonen 112. På grunn av at strekkstengene 116 bærer et parti av strekkbelastningen påført stigerørsseksjonen 112, kan styrken av hovedrøret 114 og/eller styrken av hjelperørene 118 reduseres. For eksempel kan veggtykkelsen til hovedrøret 114 og/eller hjelpefluidledningene 118 reduseres, og potensielt redusere vekten av stigerørsseksjonen 112. Således kan utførelser av stigerørsseksjonen 112, uten tap av strekkstyrke, anvende lettere og/eller tynnere rør 114, 118 enn konvensjonelle stigerørsseksjoner med ekvivalent styrke som anvender det samme rørmaterialet som stigerørsseksjonen 112, men som mangler strekkstenger 116.

[0033] Materialene som strømmer i ringrommet dannet ved hovedrøret 114 kan bestemme materialene som hovedrøret 114 er formet av. For eksempel kan, for å legge til rette for hydrogensulfid i fluidet som strømmer gjennom hovedrøret 114. National Association of Corrosion Engineers-standarder begrenser hovedrøret 114 til et 80K materiale, som også begrenser strekkstyrken til røret 114. På grunn av at strekkstengene 116 ikke er eksponert for borefluidet innen ringrommet, er strekkstengene ikke utsatt for materialbegrensningene til hovedrøret 114, og kan være formet av et materiale med høyere strekkstyrke enn hovedrøret 114.

[0034] I noen utførelser av stigerørsseksjonen 112, kompenserer strekkstengene 116 for asymmetrisk lastdeling blant hjelpefluidledningene 118, som produseres i stigerørsseksjonen 112 med et omni-retnings belastningsbæreprofil. Asymmetrisk lastdeling blant hjelpefluidledningene 118 kan komme fra for eksempel mangel på en hjelpefluidledning 118 eller fra forskjellig styrke av innbefattede hjelpefluidledninger 118. Utførelser av stigerørsseksjonene 118 som kompenserer for mangel på en hjelpefluidledning 118 kan innbefatte en strekkstang 116 kun i periferiske områder av stigerørseksjonen 112 hvor ingen lastdeling-hjelpefluidledning 118 er anbrakt. Utførelser av stigerørseksjonen 112 som kompenserer for forskjellige styrke blant hjelpefluidledninger 118 innbefatter sterkere strekkstenger 116 posisjonert i forbindelse med hjelpefluidledninger 118 med lavere styrke og/eller strekkstenger med lavere styrke posisjonert i forbindelse med hjelpefluidledninger 118 med høyere styrke. Strekkstangstyrken kan være basert på stangmaterialet, stangtykkelse, etc. Noen utførelser av stigerørsseksjonen 112 kan innbefatte strekkstenger 116 som kompenserer for både manglende hjelpefluidledninger 118 og styrkeforskjeller blant hjelpefluidledninger 118.

[0035] Figur 2B viser et enderiss av stigerørsseksjonen 112 innbefattende strekkstenger 116 i henhold til forskjellige utførelser. De forskjellige hjelpeledninger anbrakt omkring hovedrøret 114 innbefatter en strupeledning 210, en strupeledning 212, en slamforsterkningsledning 214 og hydrauliske fluidledninger 216, 218. Strupeledningen 210 og strupeledningen 212 kan være 6,25" (ytre diameter)x4,25" (indre diameter) rør. De hydrauliske fluidledninger 316, 318 kan være 3,63"x3" rør, og slamforsterkningsledningen 314 kan et 5"x4" rør. Andre rørdiametre kan også benyttes. Bolthull 220 er anordnet omkring flensen 202 for forbinde stigerørsseksjonen 112 til en annen stigerørsseksjon eller konstruksjon ved bolter eller annen forbindelsesanordning. Noen utførelser av flensen 202 innbefatter løfteørehull 222 som kan benyttes av løfteutstyret for å håndtere stigerørsseksjonen 112.

[0036] Strekkstanghullene 224 er fordelt omkring flensen 202 for å feste strekkstengene 116 til stigerørsseksjonen 112. I noen utførelser av stigerørsseksjonen 112, er en strekkstang 116 forbundet til flensen 202 ved hvert hull 224. I andre utførelser av stigerørsseksjonen 112, er strekkstengene 116 forbundet til flensen 202 ved noen av hullene 224, idet andre av hullene 224 er tomme. Bestemmelsen om å forbinde en strekkstang 116 ved et hull 224 kan være basert på for eksempel lastbærekapasiteten til hjelpeledningene nær strekkstanghullet 224.

[0037] Figurer 3A-3C viser flensriss av forskjellige eksemplifiserende strekkstangarrangementer anvendt for å øke stigerørs-skjøtstyrke, og er ment for å illustrere konfigurasjoner hvor strekkstenger er anvendt med fordel istedenfor å illustrere alle elementene til flensenden av en stigerørsskjøt. Figur 3A viser en stigerørsskjøt 310 som innbefatter et flertall av hjelpefluidledninger 118 som deler last med hovedrøret 114. I fig.3A er hjelpefluidledningene 118 anbrakt på motsatt sider av hovedrøret 114. Strekkstengene 116 er anbrakt i periferiske områder av stigerørsskjøten 310 som mangler lastdelende hjelpefluidledninger. Strekkstengene 116 deler last med hovedrøret 114, og kompenserer for mangelen på lastdelende hjelpefluidledninger i områder hvor strekkstengene 116 er posisjonert. Andre utførelser av stigerørsskjøten kan innbefatte et annet antall og/eller arrangement av hjelpefluidledninger 118 og strekkstenger 116 som tilveiebringer et symmetrisk lastprofil.

[0038] Figur 3B viser en stigerørsskjøt 312 som innbefatter større hjelpefluidledninger 118 og mindre hjelpefluidledninger 302. Hver av de større hjelpefluidledninger 118 kan bære en større last enn én av de mindre hjelpefluidledninger 302. Strekkstenger 116 er satt inn mellom hjelpefluidledningene 118, 302. I noen utførelser av stigerørsskjøten 312 bære strekkstengene 116 mest eller vesentlig hele strekkbelastningen påført stigerørsskjøten. I noen utførelser kan strekkstengene 116 være forhåndsbelastet, og/eller hjelpefluidledningene 118, 302 kan være konfigurert for ikke lastdeling (f.eks. ikke stivt koblet til flensen 202).

[0039] Figur 3C viser en stigerørsskjøt 316 som innbefatter større hjelpefluidledninger 118 og mindre hjelpefluidledninger 302. Hver av de større hjelpefluidledningene 118 kan bære en større belastning enn én av de mindre hjelpefluidledninger 302. Strekkstenger 116 er forbundet med hver av de mindre hjelpefluidledninger 302, og med periferiske områder av stigerørsskjøten 316 som mangler lastdele-hjelpefluidledninger (f.eks. åpningen 306). Strekkstengene 116 er anordnet for å tilveiebringe symmetrisk lastdeling omkring omkretsen av stigerørsskjøten 316. Følgelig kan utførelser av strekkstengene 116 være konfigurert for å bære en større eller mindre last ved forskjellige posisjoner omkring stigerørsskjøten 316. For eksempel, på grunn av at området omkring åpningen 306 mangler en lastdelende hjelpefluidledning, kan strekkstengene 116 omkring åpningen 306 være konfigurert for å bære en større belastning enn strekkstengene 116 omkring hjelpefluidledningene 302. Kombinasjonen av strekkstenger 116 og/eller strekkstenger 116 og hjelpefluidledningene 302 kan være konfigurert for å nærme seg lastbæringskapasiteten til den større hjelpefluidledning 118.

Lastbærekapasiteten til hver strekkstang 116 kan bestemmes ved materialet, diameteren og/eller fremstillingsprosessen forbundet strekkstangen 116.

[0040] Omtalen ovenfor er ment å være illustrativ for prinsipper og forskjellige utførelser av den foreliggende oppfinnelse. Mange varianter og modifikasjoner vil fremkomme for de som er faglært på området når omtalen er fullstendig forstått. For eksempel kan de forskjellige elementer illustrert og/eller omtalt med hensyn til stigerørsseksjoner 112, 310, 314 og 316 være kombinert og anvendt på en stigerørsseksjon-utførelse og benyttet med boresystemet 100. Intensjonen er at de følgende krav skal tolkes for å innbefatte alle slike variasjoner og modifikasjoner.

Claims (6)

PATENTKRAV

1. Boresystem (100) for boring av jordformasjoner ved å benytte en boreplattform (102),

k a r a k t e r i s e r t v e d a t boresystemet (100) omfatter:

et undervannsbrønnhode; og

en stigerørsstreng (104) anbrakt mellom boreplattformen (102) og undervannsbrønnhodet, stigerørsstrengen (104) omfatter et flertall av stigerørsseksjoner (112), idet minste én av stigerørsseksjonene (112) omfatter:

et hovedrør (114) for fluidstrømning mellom undervannsbrønnhodet og boreplattformen (102);

en flens (202) som strekker seg radialt fra hver ende av hovedrøret (114); strekkstenger (116) koblet til og som forløper mellom flensene (202) for å dele en strekkbelastning påført stigerørsseksjonen (112) og overført gjennom flensene (202);

en hjelpefluidledning (118) som forløper mellom flensene (202) for å dele strekkbelastningen påført stigerørsseksjonen (112); og

hvori strekkstengene (116) er anbrakt for å motvirke en ubalanse i strekkstyrke av stigerørsseksjonen (112) bevirket av i det minste en av størrelse og arrangement av hjelpefluidledningen (118).

2. Boresystem (100) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d a t det videre omfatter en utblåsningssikring (110) koblet til stigerøret og til brønnhodet.

3. Boresystem (100) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d a t stigerørsseksjonen (112) omfatter flere hjelpefluidledninger (118) som forløper mellom flensene (220), hjelpefluidledningene er konfigurert for å dele strekkbelastningen påført for å støtte stigerørsstrengen (104), og hvori strekkstengene (116) er anbrakt for å motvirke en asymmetri i strekkstyrke av stigerørsseksjonen (112) forårsaket av hjelpefluidledningen (118).

4. Boresystem (100) ifølge krav 3,

k a r a k t e r i s e r t v e d a t posisjonene av strekkstengene (116) er basert, i det minste delvis, på posisjonene av hjelpefluidledningen (118).

5. Boresystem (100) ifølge krav 3,

k a r a k t e r i s e r t v e d a t strekkstrengene (116) avviker fra hverandre i strekkstyrke, og strekkstengene (116) med høyere strekkstyrke er anbrakt i områder med lavere hjelpefluidledning-strekkbelastningsdeling, og strekkstrengene (116) med lavere strekkstyrke er anbrakt i områder med høyere hjelpefluidledning-strekkbelastningsdeling.

6. Boresystem (100) ifølge krav 3,

k a r a k t e r i s e r t v e d a t strekkstyrke til strekkstengene (116) anbrakt i et omkretsområde av stigerørseksjonen (112) svarer omvendt til strekkbelastdelingsevnen for hjelpefluidledningene (118) anbrakt i

omkretsområdet.