NO343546B1

NO343546B1 - Fremgangsmåte og system for marine, geofysiske undersøkelser

Info

Publication number: NO343546B1
Application number: NO20120710A
Authority: NO
Inventors: Gustav Göran Mattias Südow; Kenneth Karlsen; Martin Austad
Original assignee: Pgs Geophysical As
Priority date: 2011-07-05
Filing date: 2012-06-19
Publication date: 2019-04-01
Also published as: NO20181343A1; NO20120710A1; GB2492642A; GB2492642B; AU2012203482B2; AU2012203482A1; FR2977682A1; FR2977682B1; BR102012016606A2; GB201211671D0; US20130010570A1; US8976623B2

Description

BAKGRUNN

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt det området som angår marine, geofysiske undersøkelser. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen i én eller flere utførelsesformer, fremgangsmåter og systemer for å styre spredning og/eller dybde i en geofysisk undersøkelse ved hjelp av sleping.

Visse typer marine, geofysiske undersøkelser slik som seismiske eller elektromagnetiske undersøkelser, innbefatter sleping av en energikilde ved en valgt dybde i en vannmasse. Én eller flere geofysiske sensorstreamere kan også slepes i vannet ved valgte dybder. Streamerne er hovedsakelig lange kabler med geofysiske sensorer anordnet på kablene ved atskilte posisjoner. Aktivering av energikilden sender et energifelt inn i vannmassen. Energifeltet vekselvirker med bergartsformasjonene under vannbunnen. Energi som vekselvirker med grenseflater, hovedsakelig ved grensene mellom lag av bergartsformasjoner, blir reflektert mot overflaten og blir detektert ved hjelp av sensorer på den ene eller de flere streamerne. Den detekterte energien blir brukt til å utlede visse egenskaper ved bergartene i undergrunnen, slik som struktur, mineralsammensetning og fluidinnhold, for derved å tilveiebringe informasjon som er nyttig i forbindelse med utvinning av hydrokarboner.

Nåværende elektromagnetiske leteteknikker er generelt basert på et todimensjonalt arrangement med et letefartøy som sleper én enkelt streamer. Når streameren blir trukket gjennom vannet, kan én eller flere hydrodynamiske trykkminskningsorganer brukes til å trekke streameren ned til en forhåndsvalgt dybde. Lengden av innføringskabelen som forbinder streameren med letefartøyet, kan justeres for å regulere dybden av streameren. Finere dybdejusteringer kan gjøres med kommersielt tilgjengelige dybdereguleringsanordninger som er samvirkende i inngrep med streameren.

I forbindelse med elektromagnetiske undersøkelser kan det være viktig at en streamer blir holdt så nær som mulig til en valgt dybdeprofil i vannet. Det kan for eksempel være viktig å øke slepedybden med en optimal dybde så nær som mulig til havbunnen mens streameren holdes så plan som mulig. Dette slepearrangementet bør redusere støy som stammer fra sleping av streameren gjennom vannet. En annen viktig ting ved elektromagnetiske undersøkelser er tverrlinje-sensitiviteten. Tverrlinje-sensitiviteten er generelt avstanden i horisontalplanet perpendikulært til streamerens forplantningsretning, hvor sensitiviteten faller under en detekterbar grense. I seismiske undersøkelser er tverrlinje-sensitiviteten blitt tatt hensyn til ved å bruke et tredimensjonalt målearrangement der flere streamere blir slept ved valgte laterale avstander fra hverandre. Spredningsanordninger blir brukt ved seismiske undersøkelser for å oppnå den ønskede laterale spredningen mellom streamerne for derved å forbedre tverrlinje-sensitiviteten for den seismiske undersøkelsen.

Streamerne i de seismiske undersøkelsene blir imidlertid vanligvis slept ved grunne dybder (for eksempel <20 m) som vil resultere i lav sensitivitet på grunn av streamerens avstand fra havbunnen, hvis den brukes i en elektromagnetisk undersøkelse.

Patentsøknaden GB 2424949 A «Controlling the vertical and horizontal positions of streamers in an over/under configuration» omhandler en fremgangsmåte for geofysiske undersøkelser hvor et fartøy sleper minst to streamere lateral atskilt fra hverandre. Streamerne er på et dyp på minst 25 meter og har en avstand mellom hverandre på minst 150 meter. Det er deflektorer koblet til streamerne.

Den europeiske patentsøknaden EP 2317341 A2 «Hydrodynamic depressor for marine sensor streamer arrays» beskriver et geofysisk undersøkelsessystem hvor det er hydrodynamiske depressorer på liner mellom streamerne.

Den amerikanske patentsøknaden US 2010171501 A1 «Providing a tow cable having plural electromagnetic receivers and one of more electromagnetic sources» omhandler geofysiske undersøkelser hvor de geofysiske sensorene omfatter elektromagnetiske sensorer.

Det er følgelig behov for forbedrede fremgangsmåter og systemer for styring av dybde og spredning ved geofysiske undersøkelser, for, for eksempel, å øke tverrlinje-sensitiviteten mens streamerne holdes så nær havbunnen som mulig.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Disse tegningene illustrerer visse aspekter ved noen av utførelsesformene av foreliggende oppfinnelse og skal ikke brukes til å begrense eller definere oppfinnelsen.

Fig. 1 er et skjematisk diagram som illustrerer et marint, elektromagnetisk undersøkelsessystem som omfatter neddykkbare deflektorer og tre streamere i overensstemmelse med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 er et skjematisk diagram som illustrerer et marine, elektromagnetisk undersøkelsessystem som omfatter neddykkbare deflektorer og en flergrenet kabelinnføring til tre streamere i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 3 er et skjematisk diagram som illustrerer et marine, elektromagnetisk målesystem som omfatter neddykkbare deflektorer og tre streamere uten deflektorsleperep i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 4 er et skjematisk diagram som illustrerer et marint, elektromagnetisk målesystem som omfatter neddykkbare deflektorer og to streamere uten en spredekabel som strekker seg mellom streamerne, i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 5 er et skjematisk diagram som illustrerer et marint, elektromagnetisk målesystem som omfatter neddykkbare deflektorer og hydrodynamiske sensorer, i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 6 er en perspektivskisse av en hydrodynamisk depressor i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 7 er en bakre perspektivskisse av en neddykkbar deflektor i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 8 er en frontperspektivskisse av en neddykkbar deflektor i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 9 er et toppenderiss av en neddykkbar deflektor i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 10 er et enderiss, sett nedenfra, av en neddykkbar deflektor i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 11 er en tverrsnittsskisse gjennom en neddykkbar deflektor i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 12 er en perspektivskisse av en neddykkbar deflektor i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 13A er en perspektivskisse av en neddykkbar deflektor koblet til en streamer i overensstemmelse med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 13B er en perspektivskisse av en neddykkbar deflektor koblet til en streamer i samsvar med en annen utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 14 er en perspektivskisse av en neddykkbar deflektor som omfatter justerbare klaffer i overensstemmelse med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 15 er et tverrsnitt av en neddykkbar deflektor som omfatter justerbare klaffer i overensstemmelse med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 16 er en perspektivskisse av en neddykkbar deflektor som omfatter justerbare klaffer i overensstemmelse med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 17 viser et tverrsnitt gjennom en neddykkbar deflektor som omfatter justerbare klaffer, i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

DETALJERT BESKRIVELSE

Foreliggende oppfinnelse angår generelt det området som gjelder marine, geofysiske undersøkelser. I én eller flere utførelsesformer vedrører denne oppfinnelsen videre slepesystemer for å styre spredning og/eller dybde under en geofysisk undersøkelse.

Én av mange potensielle fordeler ved systemene og fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse, bare noen er beskrevet her, er at et marint, elektromagnetisk undersøkelsessystem kan brukes i et tredimensjonalt målearrangement. Det antas for eksempel at neddykkbare deflektorer kan brukes til å oppnå den ønskede spredning mellom streamere under en elektromagnetisk undersøkelse mens streamerne blir holdt ved en større dybde enn hva som hittil er blitt oppnådd. I noen utførelsesformer kan hydrauliske depressorer også være utplassert for ytterligere å øke slepedybden til streamerne. I en utførelsesform kan fremgangsmåtene og systemene brukes til å slepe streamere ved en dybde på minst omkring 25 meter og ved en dybde på minst 100 meter i en annen utførelsesform. I en spesiell utførelsesform kan streamerne slepes ved en dybde på omkring 500 meter eller mer. I en utførelsesform kan fremgangsmåtene og systemene brukes til å oppnå en spredning mellom ytre streamere på minst omkring 150 meter, ved minst omkring 500 meter i en annen utførelsesform, og minst omkring 1000 meter i nok en annen utførelsesform. I en spesiell utførelsesform kan fremgangsmåtene og systemene brukes til å oppnå en spredning mellom de ytre streamerne på opptil omkring 1500 meter. Utførelsesform av fremgangsmåtene og systemene ifølge oppfinnelsen kan følgelig tilveiebringe forbedret driftseffektivitet for et marint, elektromagnetisk målesystem ved for eksempel å øke tverrlinjefølsomheten på grunn av den laterale spredningen og redusere signalstøy ved å øke den dybde ved hvilken streamerne kan slepes. I tillegg kan utførelsesformer av fremgangsmåter og systemer muliggjøre måling av tverrgående feltkomponenter ettersom flere streamere kan anvendes.

Fig.1 illustrerer et marint, elektromagnetisk undersøkelsessystem 10 i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. I den illustrerte utførelsesformen kan systemet 10 innbefatte et letefartøy 12 som beveger seg langs overflaten av en vannmasse 14, slik som innsjø eller et hav. Fartøyet 12 innbefatter utstyr vist generelt ved 16 og kollektivt her benevnt som et «registreringssystem». Registreringssystemet 16 kan innbefatte anordninger (ikke vist) for å bestemme den geodetiske posisjonen til fartøyet (for eksempel en mottaker av et signal fra et globalt posisjonsbestemmelsessystem), for å detektere og lage en tidsindeksert registrering av signaler generert ved hver av de elektromagnetiske sensorene 18 (forklart nærmere nedenfor) og for å aktivere den ene eller de flere energikildene (ikke vist) ved valgte tidspunkter. Energikildene kan være en hvilken som helst velgbar, aktiverbar kilde som er egnet for elektromagnetiske undergrunnsmålinger, slik som én eller flere elektromagnetiske feltsendere. Energikildene kan slepes i et passende mønster for elektromagnetiske undersøkelser, innbefattende i et parallelt eller ortogonalt mønster.

De elektromagnetiske sensorene 18 kan være en hvilken som helst sensor som er egnet til elektromagnetiske undergrunnsmålinger. De elektromagnetiske sensorene 18 kan for eksempel innbefatte, uten noen begrensning, noen av en rekke elektromagnetiske feltsensorer slik som elektroder, magnetfeltsensorer eller magnetometre. De elektromagnetiske sensorene 18 kan generere responssignaler slik som elektriske eller optiske signaler som reaksjon på deteksjon av energi utsendt fra kilden etter at den har vekselvirket med bergartsformasjoner (ikke vist) under vannbunnen (ikke vist).

Som illustrert på fig.1, kan systemet 10 videre innbefatte lateralt atskilte streamere slik som de ytre streamerne 20, og indre streamere 22 som de elektromagnetiske sensorene 18 kan være anordnet på ved atskilte posisjoner. «Lateral» eller «lateralt» betyr i den foreliggende sammenheng transversalt til letefartøyets 12 bevegelsesretning. I den illustrerte utførelsesformen innbefatter systemet 10 to ytre streamere 20 og en enkelt indre streamer 22. De ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 kan hver for eksempel være dannet ved å koble et antall streamersegmenter ende-mot-ende som forklart i US-patent nr.7,142,481. I en utførelsesform kan de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 innbefatte en lateral kraft- og dybde-styringsanordning («LFD») (ikke vist). LFD-styringsanordningen kan for eksempel være utplassert for å regulere streamerdybden slik at de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 kan holdes så vannrette som mulig mens de slepes gjennom vannet 14. LFD-styringsanordningen kan være én av et antall forskjellige anordninger egnet for regulering av streamerdybde, innbefattende «fly» som har vinger med variabel innfallsvinkel. Et eksempel på en LFD-styringsanordning er beskrevet i USpatentsøknad nr.2008/0192570. Det skal bemerkes at selv om det foreliggende eksemplet bare viser tre streamere, kan oppfinnelsen anvendes i forbindelse med et hvilket som helst antall lateralt spredte streamere slept av et letefartøy 12 eller et annet fartøy. I noen utførelsesformer kan for eksempel 8 eller flere lateralt atskilte streamere slepes av et letefartøy 12, mens opptil 26 lateralt atskilte streamere kan slepes av letefartøyet 12 i andre utførelsesformer.

I en utførelsesform kan de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 være koblet direkte til letefartøyet 12 ved å bruke en tilsvarende innføringsline, slik som de ytre innføringslinene 24 og den indre innføringslinen 26. I den illustrerte utførelsesformen blir de ytre innføringslinene 24 og den indre innføringslinen 26 brukt til for eksempel å utplassere henholdsvis de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 fra letefartøyet 12 og for å opprettholde de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 ved en valgt avstand bak fartøyet 12. Hver av de ytre innføringslinene 24 kan som vist, være koblet ved en ende til letefartøyet 12 og ved den andre enden til den tilsvarende ytre streameren 20. På en lignende måte kan den indre innføringslinen 26 være koblet ved én ende til letefartøyet 12 og ved den andre enden til den indre streameren 22. Hver av de ytre innføringslinene 24 og den indre innføringslinen 26 kan være utplassert ved hjelp av en respektiv vinsj 28, eller en lignende spoleanordning anordnet på fartøyet 12, slik at lengden av de ytre innføringslinene 24 og den indre innføringslinen 26 kan endres. De ytre innføringslinene 24 og den indre innføringslinen 26 kan for eksempel være én av et antall spolbare liner eller kabler egnet for bruk i elektromagnetiske undersøkelsessystemer, innbefattende, uten noen begrensning, fiberrep, armerte kabler eller en hvilken som helst anordning eller kombinasjon av disse. I noen utførelsesformer kan innføringslinene 24 og innføringslinen 26 overføre slepekraft fra fartøyet 12 til de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22. I en utførelsesform kan de ytre innføringslinene 24 og de indre innføringslinene 26 overføre kraft og/eller signaler mellom registreringssystemet 16 og de forskjellige elektroniske komponentene (for eksempel de elektromagnetiske sensorene 18) på de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22. Innføringstermineringene 30 kan for eksempel være anordnet ved en aksial ende lengst borte fra fartøyet 12 («den distale enden») for hver av de ytre innføringslinene 24 og de indre innføringslinene 26. Den elektriske og/eller optiske forbindelsen mellom registreringssystemet 16 og de elektriske komponentene på de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 kan være laget gjennom innføringstermineringene 30 ved å bruke de ytre innføringslinene 24 og de indre innføringslinene 26.

I den illustrerte utførelsesformen er de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 ved sin fremre ender koblet til den ene eller de flere spredelinene 32 som strekker seg mellom de ytre streamerne 20. Spredelinene 32 kan som vist forbinde de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22. Spredelinene 32 kan generelt strekke seg i vannet 14 på tvers av bevegelsesretningen til letefartøyet 12, og kan for eksempel når de opprettholdes i riktig strekk, bidra til å holde de laterale posisjonene til de fremre endene av de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22. Spredelinene 32 kan for eksempel være én av en rekke forskjellige liner egnet for bruk i elektromagnetiske undersøkelsessystemer, innbefattende, uten å være begrensende, fiberrep, armerte kabler eller enhver lignende innretning eller kombinasjon av slike. I en utførelsesform kan spredelinene 32 innbefatte hydrodynamiske depressorer (for eksempel hydrodynamiske depressorer 52 som vist på fig. 5). De hydrodynamiske depressorene kan være utplassert på spredelinene 32, for eksempel for å tilveiebringe nedadrettet skyvekraft på spredelinene 32 for derved å tvinge de fremre endene av de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 nedover. De hydrodynamiske depressorene kan være én blant et antall forskjellige anordninger for å tvinge nedover spredelinene 32, innbefattende dybdereguleringsvinger. Et ikke-begrensende eksempel på en hydrodynamisk depressor blir beskrevet nedenfor under henvisning til fig.6.

Systemet 10 kan videre innbefatte neddykkbare deflektorer 34 i samsvar med utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. Som illustrert er hver av de ytre streamerne 20 koblet til en tilsvarende av de neddykkbare deflektorene 34. I en utførelsesform forbinder stikkliner 38 de ytre streamerne 20 med de neddykkbare deflektorene 3. Stikklinene 38 kan være av én av en lang rekke forskjellige liner egnet for bruk ved elektromagnetiske undersøkelsessystemer, innbefattende, uten noen begrensning, fiberrep, armerte kabler eller en hvilken som helst lignende anordning eller kombinasjon av slike.

I samsvar med de foreliggende utførelsesformene har de neddykkbare deflektorene 34 ikke noen overflatereferanse (for eksempel en tilfestet bøye eller en annen flottøranordning) og kan fritt bevege seg i et vertikalplan. I noen utførelsesformer kan de neddykkbare deflektoren 34 ha en vekt som er minst 1/3 av den løftekraften som genereres når de neddykkbare deflektorene 34 blir slept gjennom vannet med en hastighet på fra omkring 2 til omkring 6 knop. Det skal bemerkes at selv om det foreliggende eksemplet viser bare to neddykkbare deflektorer 34, er oppfinnelsen anvendelig i forbindelse med et hvilket som helst antall neddykkbare deflektorer 34 som kan benyttes etter ønske i forbindelse med en spesiell anvendelse. Selv om det ikke er illustrert, kan for eksempel mer enn to neddykkbare deflektorer 34 brukes i utførelsesformer hvor mer enn tre streamere er brukt. Et ikkebegrensende eksempel på en struktur egnet for en neddykkbar deflektor 34 blir beskrevet nedenfor i forbindelse med fig.7-10. I de foreliggende utførelsesformene er de neddykkbare deflektorene 34 hver utformet for å tilveiebringe en lateral kraftkomponent til de tilsvarende ytre streamerne 20 når de neddykkbare deflektorene 34 blir beveget gjennom vannet 14. De neddykkbare deflektorene 34 kan for eksempel omfatte én eller flere vinger eller foiler som skaper en lateral skyvkraft når de neddykkbare deflektorene 34 blir beveget gjennom vannet 14. I en utførelsesform er foilene også utformet for å skape vertikal skyvkraft når de blir beveget gjennom vannet. De neddykkbare deflektorene som kan brukes, innbefatter i noen utførelsesformer to-foils eller tre-foils deflektorer.

Den laterale bevegelseskomponenten til hver av de neddykkbare deflektorene 34 blir motvirket av den andre av de neddykkbare deflektorene 34, og er vanligvis, for eksempel, rettet i en retning på tvers av bevegelsesretningen til fartøyet 12. Den kombinerte laterale bevegelsen av de neddykkbare deflektorene 34 separerer de neddykkbare deflektorene 34 fra hverandre inntil de plasserer de ytre streamerne 20 i valgte laterale posisjoner. I ett eksempel er avstanden valgt for å påføre strekk i spredelinene 32. I én utførelsesform har de neddykkbare deflektorene 34 også en nedadrettet bevegelseskomponent for å tvinge de ytre streamerne 20 nedover i vannet 14 til en valgt dybde. På grunn av strekk i spredelinene 32 bør den indre streameren 22 også plasseres ved den valgte dybden. Man vil forstå at stredelinene 32 kan være sammenkoblet over hele spennet mellom de neddykkbare deflektorene 34, eller kan i en annen utførelsesform være atskilt. Som diskutert nærmere nedenfor, kan girings- og rullevinklene til de neddykkbare deflektorene 34 styres for å oppnå en valgt dybde og spredning i samsvar med utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. «Giringsvinkelen» som noen ganger refereres til som «angrepsvinkelen», refererer til rotasjonsvinkelen omkring den vertikale aksen i forhold til kursen til en spesiell neddykkbar deflektor 34 mens den blir slept gjennom vannet 14. Giringsvinkelen kan justeres for å modifisere den laterale skyvkraften som genereres av den spesielle neddykkbare deflektoren 34 for derved å øke eller minske spredningen etter ønske for en spesiell anvendelse. Ettersom den neddykkbare deflektoren 34 ikke er forbundet med en overflatereferanse, kan i tillegg justering av giringsvinkelen også resultere i en ny likevekt som kan være ved en annen dybde. «Rullevinkelen», noen ganger referert til som «krengevinkelen», refererer til rotasjonsvinkelen langs den langsgående aksen i forhold til den vertikale aksen. Rullevinkelen kan justeres for å modifisere den vertikale skyvkraften som genereres av den spesielle neddykkbare deflektoren 34 for derved å øke eller minske dybden etter ønske for en spesiell anvendelse. I en utførelsesform kan signaler sendes fra registreringssystemet 16 for å styre girings- og rullevinklene til de neddykkbare deflektorene 34.

I en utførelsesform kan de neddykkbare deflektorene 34 være koblet direkte til letefartøyet 12 ved å bruke deflektorslepeliner 36. I den illustrerte utførelsesformen blir deflektorslepelinene 36 for eksempel brukt til å utplassere de neddykkbare deflektorene 34 fra letefartøyet 12 og for å opprettholde de neddykkbare deflektorene 34 ved en valgt avstand bak fartøyet 12. I én utførelsesform kan lengden av deflektorslepelinene 36 reguleres for å frembringe en ønsket dybde når de neddykkbare deflektorene 34 blir slept gjennom vannet 14. Som illustrert kan hver av deflektorslepelinene 36 ved én ende være koblet til letefartøyet 12 og ved den andre enden til den tilsvarende av de neddykkbare deflektorene 34. Hver av deflektorslepelinene 36 kan være utplassert ved hjelp av en respektiv vinsj 28 eller en lignende spoleanordning anordnet på fartøyet 12, slik at lengden av hver av deflektorslepelinene 36 for eksempel kan endres. De ytre deflektorslepelinene 36 kan for eksempel være noen av et stort antall forskjellige spolbare liner egnet for bruk ved elektromagnetiske målesystemer, innbefattende, uten noen begrensning, fiberrep, armerte kabler eller enhver lignende anordning eller kombinasjoner av slike. I noen utførelsesformer kan deflektorslepelinene 36 overføre slepekraft fra fartøyet 12 til de neddykkbare deflektorene 34. I noen utførelsesformer kan deflektorslepelinene 36 kommunisere kraft og/eller signaler mellom registreringssystemet 16 og de forskjellige elektroniske komponentene i systemet 10.

Fig.2 illustrerer et marint elektromagnetisk undersøkelsessystem 10 som benytter en multislepeinnføringsline 40 for å koble de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 til letefartøyet 12 i samsvar med utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. Som vist kan systemet 10 innbefatte et letefartøy 12 som beveger seg langs overflaten av en vannmasse 14, hvor fartøyet 12 innbefatter et registreringssystem 16 og vinsjer 28. Systemet 10 kan videre innbefatte lateralt atskilte streamere, slik som ytre streamere 20 og en indre streamer 22 som er påmontert elektromagnetiske sensorer 18 ved atskilte posisjoner. Systemet 10 kan videre innbefatte neddykkbare deflektorer 34 som hver er koblet til en tilsvarende av de ytre streamerne 20. I samsvar med foreliggende utførelsesformer kan de neddykkbare deflektorene 34 frembringe lateral og vertikal kraft mens de blir beveget gjennom vannet 14, for å oppnå en valgt dybde og spredning. Deflektorslepelinene 36 som er koblet til vinsjene 28 på fartøyet 12, kan for eksempel brukes til å utplassere de neddykkbare deflektorene 34 fra letefartøyet 12 og for å opprettholde de neddykkbare deflektorene 34 ved en valgt avstand bak fartøyet 12.

I stedet for å bruke separate innføringskabler som hver er direkte koblet til letefartøyet 12, kan en multislepeinnføringsline 40 brukes til å koble de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 til fartøyet 12 i den utførelsesformen som for eksempel er illustrert på fig.2. Multislepeinnføringen 40 kan brukes til å utplassere de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 fra letefartøyet 12 og til å opprettholde de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 ved en valgt avstand bak fartøyet 12.

Som illustrert innbefatter multislepeinnføringslinen 40 en hovedline 42 og grenliner 44, 46 som strekker seg fra den distale ende av hovedlinen 42 ved hovedlinetermineringen 48. Hovedlinen 42 kan være koblet ved én ende til letefartøyet 12 og ved den andre enden til den indre streameren 22. Grenene 44, 46 kan hver være koblet ved én ende til én av de ytre streamerne 20 og den andre enden til hovedlinen 42. I den illustrerte utførelsesformen er spredelinene (for eksempel spredelinene 32 som er vist på fig.1) ikke brukt til å koble sammen den indre streameren 22 og de ytre streamerne 20. Selv om det ikke er vist, kan de hydrodynamiske depressorene (for eksempel den hydrodynamiske depressoren 52 som er vist på fig.6) være utplassert på multislepeinnføringen i noen utførelsesformer. Når de brukes, kan de hydrodynamiske depressorene for eksempel være koblet til grenene 44, 46 i nærheten av hovedlinetermineringen 48. Multislepeinnføringslinen 40 kan være utplassert ved hjelp av en respektiv vinsj 28 eller en lignende spolingsanordning anordnet på fartøyet 12, slik at lengden av multislepeinnføringslinen 40 for eksempel kan endres. Multislepeinnføringslinen 40 kan for eksempel være en blant en rekke forskjellige spolbare liner egnet for bruk i elektromagnetiske undersøkelsessystemer, innbefattende, men ikke begrenset til, fiberrep, armerte kabler eller enhver lignende anordning eller kombinasjon av disse. I noen utførelsesformer kan multislepeinnføringslinen 40 overføre slepekraft fra fartøyet 12 til de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22. I noen utførelsesformer kan multslepeiinnføringslinen 40 kommunisere energi og/eller signaler mellom registreringssystemet 16 og de forskjellige elektroniske komponentene (for eksempel de elektromagnetiske sensorene 18) på de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22.

Grentermineringene 50 og hovedlinetermineringen 48 kan for eksempel være anordnet ved den distale ende av hovedlinen 42, og grentermineringene 50 kan være ved enden av tilsvarende avgreninger 44, 46 som er motsatt av hovedlinetermineringen 48. Elektrisk og/eller optisk forbindelse mellom registreringssystemet 16 og de elektriske komponentene på de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 kan være opprettet gjennom grentermineringene 50 og hovedlinetermineringen 48 ved å bruke hovedlinen 42 og grenlinene 44, 46.

Fig. 3 illustrerer et marint elektromagnetisk undersøkelsessystem 10 som benytter ytre innføringsliner 24 for å forbinde de neddykkbare deflektorene 34 med letefartøyet 12 i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Som illustrert kan systemet 10 inkludere et letefartøy 12 som beveger seg langs overflaten av en vannmasse 14, hvor fartøyet 12 innbefatter et registreringssystem 16 og vinsjer 28. Systemet 10 kan videre innbefatte lateralt atskilte streamere, slik som ytre streamere 20 og en indre streamer 22 på hvilke elektromagnetiske sensorer 18 kan være anordnet ved atskilte posisjoner. De ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 kan for eksempel være koblet direkte til letefartøyet 12 ved å bruke en tilsvarende innføringsline slik som de ytre innføringslinene 24 og den indre innføringslinen 26. I noen utførelsesformer blir de ytre innføringslinene 24 og den indre innføringslinen 26 for eksempel brukt til å utplassere de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 fra letefartøyet 12 og til å opprettholde de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 ved en valgt avstand bak fartøyet.12. Som illustrert kan de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22 være koblet, ved sine fremre ender, til én eller flere spredeliner 32 som strekker seg mellom de ytre streamerne 20. I noen utførelsesformer kan hydrodynamiske depressorer (for eksempel hydrodynamiske depressorer 32 som vist på fig.5) være utplassert på spredelinene 32. Systemet 10 kan videre innbefatte neddykkbare deflektorer 34 som hver er koblet til en tilsvarende av de ytre streamerne 20. I samsvar med foreliggende oppfinnelse kan videre de neddykkbare deflektorene 34 frembringe lateral og vertikal kraft når de blir beveget gjennom vannet 14, for å oppnå en valgt dybde og spredning. I stedet for å bruke separate deflektorslepeliner 36 (for eksempel som vist på fig.1 og 2), kan de ytre innføringslinene 24 koble de neddykkbare deflektorene 34 til letefartøyet 12.

Fig. 4 illustrerer et marint, elektromagnetisk undersøkelsessystem 10 som innbefatter bare ytre streamere 20 i samsvar med utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. Som illustrert kan systemet 10 innbefatte et letefartøy 12 som beveger seg langs overflaten av en vannmasse 14, hvor fartøyet 12 innbefatter et registreringssystem 16 og vinsjer 28. Systemet 10 kan videre innbefatte lateralt atskilte ytre streamere 20 på hvilke elektromagnetiske sensorer 18 kan være anordnet ved atskilte posisjoner. I motsetning til de tidligere beskrevne utførelsesformene, innbefatter systemet 10 i dette eksemplet ikke en sentral streamer 22 (for eksempel som vist på fig.1-3). I tillegg innbefatter systemet 10 heller ikke spredeliner 32 (for eksempel som vist på fig.1 og 3) eller andre lignende liner for å opprettholde spredningen mellom de ytre streamerne 20. De ytre streamerne 20 kan for eksempel være koblet direkte til letefartøyet 12 ved å bruke ytre innføringsliner 24. I noen utførelsesformer blir de ytre innføringslinene 24 for eksempel brukt til å utplassere de ytre streamerne 20 fra letefartøyet 12 og til å holde de ytre streamerne 20 ved en valgt avstand bak fartøyet 12. Systemet 10 kan videre innbefatte neddykkbare deflektorer 34 som hver er koblet til tilsvarende av de ytre streamerne 20. I samsvar med foreliggende utførelsesformer kan de neddykkbare deflektorene 34 frembringe en lateral og vertikal kraft når de blir beveget gjennom vannet 14, for å oppnå en valgt dybde og spredning. I stedet for å bruke separate deflektorslepeliner 36 (for eksempel som vist på fig.1), er de ytre innføringslinene 24 forbundet med de neddykkbare reflektorene 34 til letefartøyet 12. De separate deflektorslepelinene 36 kan alternativt anvendes til å utplassere de neddykkbare deflektorene 34 fra letefartøyet 12.

Fig. 5 illustrerer et marint, elektromagnetisk målesystem 10 hvor hydrodynamiske depressorer 52 er blitt anvendt i samsvar med utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. De hydrodynamiske depressorene 52 kan som tidligere beskrevet, for eksempel brukes til å frembringe en nedadrettet kraft for å presse ned de fremre endene av de ytre streamerne 20 og den indre streameren 22. I den illustrerte utførelsesformen er de hydrodynamiske depressorene 52 installert på den ene eller de flere spredelinene 32. Det skal bemerkes at de hydrodynamiske depressorene 52 også kan brukes i alternative utførelsesformer av systemet 10 (for eksempel systemene 10 som er vist på fig.2 og 3). Selv om det ikke er vist, kan de hydrodynamiske depressorene 52 i en utførelsesform være plassert på avgreningene til en multislepeinnføringsline 40 (for eksempel grenlinene 44 og 46 av multiinnføringen 40 som vist på fig.2).

Fig. 6 illustrerer en hydrodynamisk depressor 52 som kan anvendes i samsvar med utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. Den hydrodynamiske depressoren 52 er som vist, en dybdereguleringsvinge eller foil som innbefatter en åpning 54 i nærheten av den fremre (i forhold til bevegelsesretningen gjennom vannet) enden 56 for å koble depressoren 52 på spredelinen 32 (for eksempel vist på fig 5). Den fremre enden 56 av depressoren 52 kan være formet for å redusere hydrodynamisk motstand når undersøkelsessystemet 10 (se for eksempel fig.5) blir slept gjennom vannet. Depressoren 52 kan innbefatte en øvre buet overflate 58 og en haleende 60 som strekker seg fra den øvre overflaten 58 av depressoren 52. De respektive lengdene av den øvre overflaten 58, haleenden 60 og den nedre overflaten 62 til depressoren er utformet for å generere den ønskede hydrodynamiske kraften. Vanlig fagkyndig på området som har hatt fordelen med å sette seg inn i denne beskrivelsen, vil innse at foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til de hydrodynamiske depressorene som er illustrert på fig.6, men også kan innbefatte andre innretninger egnet for å presse ned en spredeline 32, slik som for eksempel et nedtynget rep.

Fig. 7-8 illustrerer en neddykkbar deflektor 34 som kan brukes i samsvar med utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. I den illustrerte utførelsesformen kan den neddykkbare deflektoren 34 ha en frontside 65 (fig.8) og en bakre side 67 (fig.

7). Som illustrert kan den neddykkbare deflektoren 34 omfatte et øvre neddykkbart deflektorparti 66 og et nedre neddykkbart deflektorparti 68 sammenføyd ved hjelp av en senterplate 70. Senterplaten 70 kan omfatte en finne 71 som rager ut fra den bakre siden 67 av den neddykkbare deflektoren 34, som illustrert på fig.7. I en utførelsesform (ikke illustrert), er det øvre neddykkbare deflektorpartiet 66 og det nedre neddykkbare deflektorpartiet 68 forbundet uten en senterplate 70. Hver av de neddykkbare deflektorpartiene 66, 68 omfatter en første vinge 72, en andre vinge 74 og tredje vinge 76. I en utførelsesform kan vingene 72, 74, 76 hver være laget av et materiale som omfatter rustfritt stål eller et annet egnet materiale. I den illustrerte utførelsesformen på fig.8 er en første slisse 78 definert mellom den første vingen 72 og den andre vingen 74 i hver av de neddykkbare deflektorpartiene 66, 68 med den første slissen 78 ragende hovedsakelig over hele lengden av den første vingen 72 og den andre vingen 74. En andre slisse 80 kan være definert mellom den andre vingen 74 og den tredje vingen 76 i hver av de neddykkbare deflektorpartiene 66, 68 med den andre slissen 80 ragende hovedsakelig over hele lengden av den andre vingen 74 og den tredje vingen 76. Når den neddykkbare deflektoren 34 blir slept, kan vann passere gjennom den første slissen 78 og den andre slissen 80 for å utøve en hydrodynamisk kraft på vingene 72, 74, 76.

Som illustrert omfatter det øvre neddykkbare deflektorpartiet 66 en øvre vingeseksjon 82 ved den øvre ende av den neddykkbare deflektoren 34, og det nedre deflektorpartiet 68 omfatter en nedre vingeseksjon 84 ved den nedre ende av den neddykkbare deflektoren 34. Vingene 72, 74, 76 i hver av de neddykkbare deflektorpartiene 66, 68 kan strekke seg i langsgående retning mellom den øvre vingeseksjonen 82 og den nedre vingeseksjonen 84. I den illustrerte utførelsesformen atskiller plater 86 vingeseksjonene 82, 84 og vingene 74, 74, 76 i hvert av de neddykkbare deflektorpartiene 66, 68. I en utførelsesform er vingene eller foilene 72, 74, 76 i det neddykkbare deflektorpartiet 66 festet til den midtre platen 70 på én ende og til de andre platene 86 på den andre enden, og foilene 72, 74, 76 i det nedre neddykkbare deflektorpartiet 68 er festet til den midtre platen 70 på én ende og til én av platene 86 på den andre enden. Hver av platene 86 kan ha en finne 88 som rager fra den bakre siden 67 av den neddykkbare deflektoren 34, som illustrert på fig.7.

Et antall forskjellige teknikker kan brukes for å koble den neddykkbare deflektoren 34 til letefartøyet 12 (for eksempel vist på fig.1-4). Som illustrert på fig.8 kan en forankringsanordning omfattende forankringsliner 89 brukes til å koble den neddykkbare deflektoren 34 til deflektorslepelinen 36. Som illustrert kan forankringslinene 89 hver være koblet til et tilsvarende punkt på én av platene 86. Vanlige fagkyndige på området som har kunnet sette seg inn i foreliggende beskrivelse, vil være i stand til å velge en passende teknikk for å forbinde den neddykkbare deflektoren 34 med en deflektorslepeline 36.

Den neddykkbare deflektoren 34 kan ha et aspektforhold (dvs. lengden L til den neddykkbare deflektoren i forhold til bredden W av den neddykkbare deflektoren) som er egnet for en spesiell anvendelse. I en utførelsesform kan den neddykkbare deflektoren 34 ha et aspektforhold på minst omkring 1,5:1. I en annen utførelsesform kan den neddykkbare deflektoren 34 ha et aspektforhold på minst omkring 2:1 og minst omkring 3:1 i nok en annen utførelsesform. Vanlige fagkyndige på området som har kunnet sette seg inn i denne beskrivelsen, vil være i stand til å velge et passende aspektforhold for en spesiell anvendelse.

Fig. 9 er et toppenderiss av den neddykkbare deflektoren 34 på fig.7-8 i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Som illustrert kan den øvre finneseksjonen 82 ha en plan, indre (mot slepefartøyet) sideflate 92 og en konveks, ytre (bort fra slepefartøyet) sideflate 94. I en utførelsesform har den øvre finneseksjonen 82 et indre kammer som kan inneholde et valgt materiale. Det indre kammeret i den øvre finneseksjonen 82 kan for eksempel inneholde et materiale med lav densitet som gir oppdrift til den øvre finneseksjonen 82. Ikke-begrensende eksempler på egnede materialer med lav densitet som kan brukes, innbefatter skummaterialer slik som Syntac® syntetisk skum, tilgjengelig fra Trellborg Offshore, Boston, Inc., Mansfield MA, og Divinylcell®-skum tilgjengelig fra DIAB Group.

Vanlige fagkyndige på området vil forstå at volumet av det indre kammeret kan variere avhengig av et antall faktorer, for eksempel innbefattende størrelsen av den neddykkbare deflektoren 34, den ønskede oppdriften og lignende. Det indre kammeret kan ha et volum på omkring 0,1 m<3>til omkring 3 m<3>i en utførelsesform, fra omkring 1 til omkring 2 m<3>i en annen utførelsesform, og fra omkring 1,5 til omkring 2 m<3>i nok en annen utførelsesform. I en spesiell utførelsesform kan 1,66 m<3>av et skum (for eksempel Divinylcell®-skum) velges for plassering i det indre kammeret for å gi et løft på 1T. I en utførelsesform kan den øvre finneseksjonen 82 være laget av et materiale som omfatter rustfritt stål. Vanlige fagkyndige på området som har kunnet sette seg inn i denne beskrivelsen, vil forstå at andre egnede materialer kan brukes i den øvre finneseksjonen 82.

Som illustrert nærmere på fig.9, kan finnen 88 i platen 86 som separerer den øvre finneseksjonen 82 og foilene 72, 74, 76 (for eksempel som vist på fig.7-8), rage ut fra den bakre siden 67 av den neddykkbare deflektoren 34. Den midtre platen 70 (for eksempel vist på fig.7-8) kan videre omfatte et sentralt slepepunkt 96 som rager ut fra frontsiden 65 av den neddykkbare deflektoren 34.

Fig.10 er et enderiss sett nedenfra av den neddykkbare deflektoren 34 på fig.

7-8 i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Som illustrert kan den nedre finneseksjonen 84 ha en plan, indre sideflate 98 og en konveks, ytre sideflate 100. I én utførelsesform har den nedre finneseksjonen 84 et indre kammer som kan fylles med et valgt materiale. Det indre kammeret i den nedre finneseksjonen 84 kan for eksempel være fylt med et ballastmateriale. Ikke-begrensende eksempler på egnede ballastmaterialer innbefatter rustfrie stålplater. Vanlige fagkyndige på området vil forstå at volumet i det indre kammeret kan variere avhengig av et antall faktorer, for eksempel innbefattende størrelsen av den neddykkbare detektoren 34, den ønskede oppdriften og lignende. Det indre kammeret kan ha et volum på fra omkring 0,05 m<3>til omkring 3 m<3>i én utførelsesform, fra omkring 0,1 til omkring 2 m<3>i en annen utførelsesform og fra omkring 0,1 til omkring 1 m<3>i nok en annen utførelsesform. I én utførelsesform kan den nedre finneseksjonen 84 være laget av et materiale som omfatter rustfritt stål. Vanlige fagkyndige på området som har kunnet sette seg inni denne fremstillingen, vil forstå at andre egnede materialer kan brukes i den nedre finneseksjonen 84.

Som illustrert nærmere på fig.10, kan finnen 88 i platen 86 som separerer den nedre finneseksjonen 84 og foilene 72, 74, 76 (for eksempel som vist på fig.7-8), rage frem fra den bakre siden 67 av den neddykkbare deflektoren 34. Senterplaten 70 (for eksempel som vist på fig.7-8) kan videre omfatte et sentralt slepepunkt 96 som rager ut fra frontsiden 65 av den neddykkbare deflektoren 34.

Det vises nå til fig.11 og 12 hvor profilen til foilene 72, 74, 76 vil bli diskutert mer detaljert i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Fig.11 er en tverrsnittsskisse av den neddykkbare deflektoren 34 på fig.7-8 tatt langs en horisontal linje som passerer gjennom det øvre, neddykkbare deflektorpartiet 66 (for eksempel som vist på fig.7) i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Fig.12 er en perspektivskisse av den neddykkbare deflektoren 34 med den øvre finneseksjonen 82 (for eksempel som vist på fig.7) fjernet i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Med den øvre finneseksjonen 82 fjernet, kan en ren betraktning av profilen til foilene 72, 74, 76 i det øvre, neddykkbare deflektorpartiet 66 illustreres i dette eksemplet. Foilene 72, 74, 76 kan som vist være festet til den midtre platen 70. Selv om foilene 72, 74, 76 som er illustrert på fig. 11 og 12, har en spesiell profil, vil man forstå at foreliggende oppfinnelse omfatter foiler 72, 74, 76 som har profiler som er forskjellige fra de som er vist på fig.

11 og 12.

Den første foilen 72 kan omfatte en første ledende foilkant 102, en første bakre foilkant 104, en første indre foiloverflate 106 og en første ytre foiloverflate 108. I en utførelsesform kan den første indre foiloverflaten 106 være hovedsakelig konkav, og den første ytre foiloverflaten 108 kan være hovedsakelig konveks, for eksempel slik at profilen til den første foilen 72 kan være i form av en bue. I én utførelsesform er det bredeste punktet til den første foilen 72 mellom den første indre foiloverflaten 106 og den første ytre foiloverflaten 108, mindre enn omkring minst 10% av den direkte avstanden mellom den fremre første foilkanten 102 og den første bakre foilkanten 104. I en annen utførelsesform kan det bredeste punktet til den første foilen 72 være fra omkring 0,1% til omkring 5% av den direkte avstanden mellom den fremre første foilkanten 102 og den første bakre foilkanten 104. I en utførelsesform er den første foilen laget av et arkmetall.

På tilsvarende måte som den første foilen 72, kan den andre foilen 74 omfatte en fremre andre foilkant 110, en bakre andre foilkant 112, en andre indre foiloverflate 114 og en andre ytre foiloverflate 116. I en utførelsesform kan den andre indre foiloverflaten 114 være hovedsakelig konkav. I en utførelsesform kan den andre ytre foiloverflaten 116 være generelt konveks. I én utførelsesform er det bredeste punktet til den andre foilen 74 mellom den andre indre foiloverflaten 114 og den andre ytre foiloverflaten 116 minst omkring 25% av den direkte avstanden mellom den fremre andre foilkanten 110 og den andre bakre foilkanten 112. I en annen utførelsesform er det bredeste punktet til den andre foilen 74 fra omkring 50% til omkring 100% av den direkte avstanden mellom den fremre andre foilkanten 110 og den bakre andre foilkanten 112, og fra omkring 60% til omkring 90% av avstanden i nok en annen utførelsesform.

På tilsvarende måte som den første foilen 72 og den andre foilen 74, kan den tredje foilen 76 omfatte minst én tredje foilkant 118, en bakre tredje foilkant 120, en tredje indre foiloverflate 122 og en tredje ytre foiloverflate 124. I én utførelsesform kan den tredje fremre foilkanten 118 være hovedsakelig innrett med den fremre andre foilkanten 110. I én utførelsesform er det bredeste punktet på den tredje foilen 76 mellom den tredje, indre foiloverflaten 122 og den tredje, ytre foiloverflaten 124 minst omkring 25% av den direkte avstanden mellom den fremre, tredje foilkanten 118 og den bakre, tredje foilkanten 120. I en annen utførelsesform er det bredeste punktet til den tredje foilen 76 fra omkring 25% til omkring 50% av den direkte avstanden mellom den fremre, tredje foilkanten 118 og den bakre, tredje foilkanten 120.

Som illustrert på fig.11 og 12, kan den første foilen 72 være plassert på én side av den andre foilen 74 med den tredje foilen 76 plassert på den andre siden. Den første foilen 72 kan ha en fremre kant 102 som er atskilt fra den fremre kanten 110 til den andre foilen 74. På grunn av differansen i profil mellom den indre overflaten 106 til den første foilen og den ytre overflaten 116 til den andre foilen 74, er den første slissen 78 dannet. Den første slissen 78 kan følgelig defineres av den første foilen 72 og den andre foilen 74 og strekke seg langs lengden av den første foilen 72 og den andre foilen 74. Den tredje foilen 76 har en fremre kant 118 som er atskilt fra den andre foilen 74. På grunn av denne spredningen og de forskjellige profilene til den indre overflaten 114 på den andre foilen 74 og den ytre overflaten 125 til den tredje foilen 76, blir den andre slissen 80 dannet. Den andre slissen 80 kan følgelig defineres av den andre foilen 74 og den tredje foilen 76 og strekke seg langs lengden av den andre foilen 74 og den tredje foilen 76. Som best vist på fig.

11, kan den andre slissen 80 avta i areal etter hvert som den beveger seg fra den fremre tredje foilkanten 118 langs profilen til den andre foilen 74.

Fig.13A og 13B illustrerer alternative utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse hvor en streamer (for eksempel én av de ytre streamerne 22 på fig.1-5) kan slepes fra baksiden 67 av den neddykkbare deflektoren 34. Som illustrert kan den ytre streameren 22 være koblet til den neddykkbare deflektoren 34. I den illustrerte utførelsesformen på fig.13A, kan streameren 22 være koblet til et sentral slepepunkt 96 på finnen 71 på senterplaten 70 til den neddykkbare deflektoren. I den illustrerte utførelsesformen på fig.13B kan et forankringssystem som omfatter én eller flere forankringsliner 73, brukes til å forbinde den ytre streameren 22 og den neddykkbare deflektoren 34. Som illustrert på fig.13B, kan hver av forankringslinene 73 være koblet til et sentralt slepepunkt 96 på en tilsvarende av platene 86. Som illustrert på fig.13A og 13B, kan den neddykkbare deflektoren 34 være koblet til en deflektorslepeline 36. I den illustrerte utførelsesformen er deflektorslepelinen 36 festet til et sentralt slepepunkt 96 på den midtre platen 70 i den neddykkbare deflektoren 34. Et forankringssystem kan alternativt brukes til å koble deflektorslepelinen 36 og den neddykkbare deflektoren 34 som vist på fig.8. Selv om det ikke er vist på fig.13A og 13B, kan deflektorslepelinen 36 være koblet til et letefartøy 12 (for eksempel som vist på fig.1-4). Den ytre streameren 22 kan følgelig slepes bak den neddykkbare deflektoren 34 når den neddykkbare deflektoren 34 blir beveget gjennom vannet 14 (se fig.1-4).

Som nevnt tidligere kan girings- og rullevinklene til de neddykkbare deflektorene justeres i samsvar med utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. Girings- og rullevinklene til de neddykkbare deflektorene 34 kan justeres ved å bruke en blant et antall forskjellige teknikker egnet for anvendelse ved elektromagnetiske undersøkelser. I en utførelsesform kan lengden av forankringskablene 89 (se fig.8) justeres uavhengig av hverandre. En styringsenhet (ikke vist) kan for eksempel være innbefattet for å justere lengden av forankringskablene 89. Ved å endre lengden av forankringskablene 89 i forhold til hverandre, kan girings- og/eller rullevinklene til den neddykkbare deflektoren 34 justeres, for eksempel som forklart i US-patent nr.

7,404,370 og 7,881,153.

Fig.14-17 illustrerer en annen teknikk for å justere giring- og/eller rullevinklene til de neddykkbare deflektorene 34 i samsvar med utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. Selv om fig.14 og 16 illustrerer den neddykkbare deflektoren 34 uten den nedre finneseksjonen 84, er dette kun for illustrasjonens skyld, og man vil forstå at den neddykkbare deflektoren 34 videre kan innbefatte en nedre finneseksjon 84 i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Fig. 15 og 17 er skisser i tverrsnitt gjennom den neddykkbare deflektoren 34 på fig.

14 og 16, tatt langs linjen 130. Som illustrert kan den neddykkbare deflektoren 34 innbefatte et øvre neddykkbart deflektorparti 66 og et nedre neddykkbart deflektorparti 68. På samme måte som utførelsesformene som er vist på fig.7-12, kan det øvre neddykkbare deflektorpartiet 66 og det nedre neddykkbare deflektorpartiet 68 hver omfatte en første foil 72 og en andre foil 74. Den tredje foilen 76 i hver av de øvre og nedre neddykkbare deflektorpartiene 66, 68 er imidlertid blitt modifisert i dette eksemplet for å innbefatte ett eller flere faste foilpartier 132 og én eller flere justerbare klaffer 134. I den illustrerte utførelsesformen kan det øvre neddykkbare deflektorpartiet 66 innbefatte to faste foilpartier 132 og en justerbar klaff 134, mens det nedre neddykkbare deflektorpartiet 68 innbefatter et fast foilparti 132 og en justerbar klaff 134. Den justerbare klaffen 134 i det øvre neddykkbare deflektorpartiet 66 er som vist plassert mellom de faste foilpartiene 132. Det faste foilpartiet 132 i det nedre neddykkbare deflektorpartiet 68 er, også som vist, i nærheten av den sentrale platen 70 med den justerbare klaffen 134 i nærheten av platen 84 (som for eksempel vist på fig.7).

I én utførelsesform kan de justerbare klaffene 134 beveges for å justere rull-/girings-vinklene til den neddykkbare deflektoren. I den illustrerte utførelsesformen innbefatter de justerbare klaffene 134 en fremre klaffkant 136 og en bakre klaffkant 138. I en utførelsesform kan bevegelse av de justerbare klaffene 134 innbefatte heving av den bakre klaffkanten 138 i hver av de justerbare klaffene 134, som vist på fig. 14 og 15. I det minste en del av den andre slissen 80 kan avta i areal når den bakre klaffkanten 138 blir hevet. Den ytre overflaten 140 av de justerbare klaffene 134 kan spesielt beveges nærmere den andre, bakre foilkanten 112 når den bakre klaffkanten 134 blir hevet, for derved å minske arealet til den andre slissen 80. I en annen utførelsesform kan bevegelse av de justerbare klaffene 134 innbefatte å senke den bakre klaffkanten 138, som vist på fig.16 og 17. I det minste en del av den andre slissen 80 kan øke i areal når den bakre klaffkanten 138 blir senket. Den ytre overflaten 140 av de justerbare klaffene 134 kan spesielt bevege seg bort fra den bakre, andre foilkanten 112 når den bakre klaffkanten 138 blir senket, for derved å øke arealet til den andre slissen 80. I en spesiell utførelsesform kan de justerbare klaffene 134 beveges slik at de justerbare klaffene 134 har motsatte vinkler, for eksempel med én av de justerbare klaffene 134 hevet (for eksempel ved å heve den bakre klaffkanten 138) og den andre av de justerbare klaffene 134 senket (for eksempel ved å senke den bakre klaffkanten 138). Ved å bevege de justerbare klaffene 134 motsatt av hverandre, kan den neddykkbare deflektoren 34 bringes til å svinge omkring midtplanet 70 for derved å endre rullevinkelen.

Selv om den foregående beskrivelse er rettet mot elektromagnetiske undersøkelsessystemer, vil vanlige fagkyndige på området forstå at det kan være ønskelig å bruke utførelsesformer av fremgangsmåtene og systemene ifølge foreliggende oppfinnelse til å regulere spredning og/eller dybde i forbindelse med andre geofysiske undersøkelser. Én av en rekke forskjellige energikilder kan for eksempel brukes, for eksempel innbefattende seismiske kanoner, vannkanoner, vibratorer eller grupper med slike anordninger. I tillegg kan enhver av en rekke forskjellige geofysiske sensorer brukes, for eksempel innbefattende seismiske sensorer slik som geofoner, hydrofoner eller akselerometre.

Foreliggende oppfinnelse er derfor godt egnet for å oppnå de formålene og fordelene som er nevnt, så vel som de som er iboende i oppfinnelsen. De spesielle utførelsesformene som er beskrevet ovenfor, er bare illustrerende ettersom foreliggende oppfinnelse kan modifiseres og praktiseres på mange forskjellige, men ekvivalente måter som vil være opplagte for fagkyndige på området som har kunnet sette seg inn i den foreliggende oppfinnelsen. Selv om enkelte utførelsesformer er diskutert, dekker oppfinnelsen alle kombinasjoner av disse utførelsesformene.

Videre er ingen begrensninger tenkt i forbindelse med detaljer ved konstruksjon eller utforming som vist, annet enn det som er beskrevet i de etterfølgende patentkrav. Alle antall og områder som er beskrevet ovenfor, kan variere i størrelse. Når et numerisk område med en laveste grense og øvre grense er diskutert, er et hvilket som helst antall og et hvilket som helst innbefattet område som faller innenfor dette området, spesielt beskrevet. De ubestemte artiklene «en» eller «et» slik de er brukt i patentkravene, er her definert til å bety ett av eller flere enn ett av de elementene som den introduserer. Uttrykkene i kravene har også sin enkle, vanlige betydning med mindre annet er eksplisitt og tydelig definert av patentsøkeren. Hvis det er noen konflikt mellom bruken av et ord eller et uttrykk i beskrivelsen og ett eller flere patenter eller andre dokumenter, skal de definisjonene som er i overensstemmelse med denne spesifikasjonen benyttes for det formål å forstå denne oppfinnelsen.

Claims

Patentkrav

1. Fremgangsmåte for geofysiske undersøkelser, omfattende:

å slepe to streamere (20) lateralt atskilt fra hverandre gjennom en vannmasse (14) ved en dybde på minst 25 meter, der hver av streamerne (20) omfatter geofysiske sensorer anordnet på disse ved atskilte posisjoner;

å opprettholde lateral atskillelse på minst 150 meter mellom de to streamerne (20) ved å bruke minst to neddykkbare deflektorer (34), hvor de to neddykkbare deflektorene (34) er individuelt koblet til hver sin av de to streamerne (20); og

å detektere signaler ved å bruke de geofysiske sensorene mens de to streamerne (20) blir slept ved dybden på minst 25 meter;

der fremgangsmåten er karakterisert ved videre å omfatte:

å justere en lengde av en forankringsline (89) koblet til én av de to neddykkbare deflektorene (34) mens de to streamerne (20) blir slept, for å justere én av en giringsvinkel på den spesielle neddykkbare deflektoren (34) eller en rullevinkel for den spesielle neddykkbare deflektoren (34).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å slepe en tredje streamer anordnet mellom de to streamerne, hvor den tredje streameren omfatter geofysiske sensorer anordnet på denne ved atskilte posisjoner.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor en multislepeinnføringsline kobler de to streamerne og den tredje streameren til et letefartøy.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor separate innføringsliner uavhengig kobler de to streamerne og den tredje streameren til et letefartøy.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor separate deflektorslepeliner ikke kobler de to neddykkbare deflektorene til letefartøyet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å påføre nedadrettet kraft ved å bruke i det minste hydrodynamiske depressorer anordnet på liner anbrakt mellom de to streamerne.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å opprettholde spredning mellom de to streamerne under sleping av de to streamerne med en spredeline som strekker seg mellom de to streamerne.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor de to streamerne hver blir slept bak hver sin av de to neddykkbare deflektorene mens de er koblet til én eller flere liner som strekker seg fra baksiden av hver av de to neddykkbare deflektorene.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor de to streamerne hver blir slept ved en dybde på minst 100 meter.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvor en lateral separasjon på minst 500 meter blir opprettholdt mellom de to streamerne.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor de geofysiske sensorene omfatter elektromagnetiske sensorer.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor streamerne er utformet for en elektromagnetisk undersøkelse.

13. Marint, geofysisk undersøkelsessystem, omfattende:

en første neddykkbar deflektor (34) koblet til et letefartøy (12);

en første streamer (20) koblet til den første neddykkbare deflektoren (34); første geofysiske sensorer anordnet på den første streameren (20) ved atskilte posisjoner;

en andre neddykkbar deflektor (34) koblet til letefartøyet (12);

en andre streamer (20) lateralt atskilt fra den første streameren (20), hvor den andre streameren (20) er koblet til den andre neddykkbare deflektoren (34); og andre geofysiske sensorer anordnet på den andre streameren (20) ved atskilte posisjoner;

der undersøkelsessystemet er karakterisert ved å videre omfatte:

forankringsliner (89) koblet til en forside (65) av den neddykkbare deflektoren (34), hvor lengden av hver forankringsline (89) er innrettet for å kunne justeres individuelt; og

hvor det marine, geofysiske undersøkelsessystemet (10) er innrettet for å utføre en geofysisk undersøkelse ved en dybde på minst 25 meter.

14. System ifølge krav 13, videre omfattende:

en første deflektorslepeline koblet ved én ende til letefartøyet og ved den andre enden til den første neddykkbare deflektoren; og

en andre deflektorslepeline koblet ved én ende til letefartøyet og ved den andre enden til den andre neddykkbare deflektoren.

15. System ifølge krav 14, videre omfattende:

en tredje streamer anordnet mellom den første streameren og den andre streameren;

en indre innføringsline koblet ved én ende til letefartøyet og ved den andre enden til den tredje streameren;

en første ytre innføringsline koblet ved én ende til letefartøyet og ved den andre enden til den første streameren; en andre ytre innføringsline koblet ved én ende til letefartøyet og ved den andre enden til en andre streamer: og spredeliner som strekker seg mellom den første neddykkbare deflektoren og den andre neddykkbare deflektoren, idet spredelinene forbinder den første streameren, den andre streameren og den tredje streameren.

16. System ifølge krav 14, videre omfattende:

en tredje streamer anordnet mellom den første streameren og den andre streameren; og

en multislepeinnføringsline som omfatter en hovedinnføringsline som ved én ende er koblet til letefartøyet og ved den andre enden til den tredje streameren, idet en første gren er koblet ved én ende til hovedinnføringslinen og ved den andre ende til den første streameren, og en andre gren koblet ved én ende til hovedinnføringslinen og ved den andre enden til den andre streameren.

17. System ifølge krav 13, videre omfattende:

en første ytre innføringsline koblet ved én ende til letefartøyet og ved den andre enden til den første streameren;

en andre innføringsline koblet ved én ende til letefartøyet og ved den andre enden til den andre streameren; og

en indre innføringsline koblet ved én ende til letefartøyet og ved den andre enden til den tredje streameren.

18. System ifølge krav 13, hvor den første streameren og den andre streameren ikke er forbundet med en spredeline.

19. System ifølge krav 13, videre omfattende:

liner som forbinder den tredje streameren med den første streameren og den andre streameren; og

hydrodynamiske depressorer anordnet på linene, hvor de hydrodynamiske depressorene er innrettet for å tilveiebringe nedadrettet kraft når det marine, geofysiske undersøkelsessystemet blir slept gjennom en vannmasse.

20. System ifølge krav 13, hvor de første geofysiske sensorene og de andre geofysiske sensorene hver omfatter elektromagnetiske sensorer.

21. System ifølge krav 13, hvor den første streameren og den andre streameren hver er innrettet for en elektromagnetisk undersøkelse.