NO342716B1 - Å integrere diagrammer i dokumenter - Google Patents

Abstract

Et diagram vises i en vertsapplikasjon. Diagrammet er organisert ved å kommunisere data tilsvarende til diagrammet til en separat applikasjon og tilveiebringer funksjonalitet for redigering av dataene i den separate applikasjonen. Presentasjonen av dataene i den separate applikasjonen er atskilt fra presentasjonen av diagrammet i vertsapplikasjonen. Endringer til dataene kommuniseres til vertsapplikasjonen når dataene redigeres i den separate applikasjonen. De kommuniserte endringer til dataene reflekteres i presentasjonen av diagrammet i vertsapplikasjonen.

Description

Bakgrunn

Ettersom antall av anvendelser som finnes for å utføre oppgaver på en databehandlingsanordning øker, så øker også forventningene av en sømløs brukeropplevelse mellom disse anvendelsene. Når en jobber med objekter i en applikasjon, forventer en at samme objekt vil fungere tilsvarende når den brukes i en annen applikasjon. Dette gjelder særlig for brukerprogrammer som er del av den samme programvarepakke.

US 6,446,135 B1 omhandler en metode og et system for å spørre og utføre kommandoer til et applikasjonsprogram. Et brukerapplikasjonsprogram kan sende ut en forespørsel om statusinformasjon til et mottakerapplikasjonsprogram for én eller flere kommandoer. Det vil si at brukerapplikasjonsprogrammet kan bestemme hvilke kommandoer som et mottakerapplikasjonsprogram skaffer, og bestemme statusen for hver av disse kommandoene. Spesielt kan brukerapplikasjonsprogrammet be om en bit-representasjon av en status for en kommando, be om en tekst-representasjon av en status for en kommando, eller be om en tekst-representasjon av et navn på en kommando. I tillegg kan brukerapplikasjonsprogrammet sende ut en forespørsel om utførelse av en kommando til mottakerapplikasjonsprogrammet. Videre kan brukerapplikasjonsprogrammet spesifisere om mottakerapplikasjonsprogrammet skal be om brukerinngang før utførelse av kommandoen. Videre kan brukerapplikasjonsprogrammet be om at mottakerapplikasjonsprogrammet sørger for hjelpeinformasjon for kommandoen i stedet for utførelse av kommandoen. I tillegg er forhåndsdefinerte kommandoer fremskaffet, og applikasjonsdefinerte kommandoer kan defineres.

Men siden mange brukerprogrammer tilveiebringer sin egen støtte for objektet varierer brukeropplevelsen ofte mellom disse brukerprogrammer. For eksempel blir et diagram opprettet i et kraftig diagramprogram, ofte ikke støttet tilsvarende når brukeren prøver å opprette det samme diagram i et presentasjonsprogram (for eksempel bildevisning). Ved visse objekter er det mulig at brukeren ikke er i stand til å opprette objektet i det hele tatt.

Visse applikasjonsprogrammer tillater at objekter fra ett eller flere andre applikasjonsprogrammer blir satt inn i de dokumentene som applikasjonsprogrammet opp-retter. En tabell for eksempel, generert ved hjelp av et regnearkprogram kan settes direkte inn i teksten i et tekstbehandlingsdokument opprettet av tekstbehandlings-applikasjonsprogrammet. Imidlertid blir ikke all funksjonalitet som fantes i det første applikasjonsprogrammet tilgjengelig for objektet når dette settes inn i det andre applikasjonsprogrammet.

Eksempelvis er en standard for å sette inn et objekt i dokumenter av et annet applikasjonsprogram referert til som "Object Linking and Embedding" (OLE) standard. OLE er en sammensatt dokumentstandard utviklet av Microsoft<®>Corporation, (Redmond, Washington). OLE gjør det mulig for en utvikler å opprette objekter med en applikasjon og så kople dem eller sette dem inn i et andre applikasjonsprogram. Innsatte objekter beholder dens originalformat og linker til applikasjonen som opprettet dem. Tilsvarende blir objektet selv også oppdatert når dokumentet som er linket til objektet redigeres eller oppdateres. OLE har imidlertid klare ulemper siden det ofte lagrer det innsatte objekt som et bilde som medfører store filer og objekter som ikke kan redigeres på plassen. Mangfoldigheten av løsninger for objektstøtte som er tilgjengelig medfører en mangfoldighet av fordeler og ulemper knyttet til hver løsning.

Oppsummering

Hovedtrekkene ved den foreliggende oppfinnelse fremgår av de selvstendige patentkrav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav. Aspekter av foreliggende oppfinnelse er generelt knyttet til integrering av diagrammer i dokumentet. Et aspekt bruker et regnearkdokument som kilden for diagramdata som brukes i andre vertsapplikasjoner. Før hadde diagrammer i applikasjoner som ikke var direkte relatert til diagramgenereringen ulempen av et redusert sett av trekk. Mange av trekkene som finnes i et regnearkprogram som direkte støtter diagramopp-rettelsen er ikke tilgjengelig for å opprette diagrammer i de andre vertsapplikasjoner. Visse formler og sorteringsmuligheter som eksempelvis kan brukes i forbindelse med et diagram i et regnearkprogram finnes ikke i vertsapplikasjonen. Visse typer av diagrammer som kan opprettes relativt rett frem i regnearkprogrammer kan også være ekstremt vanskelig å opprette i en vertsapplikasjon. Et aspekt av foreliggende oppfinnelse endrer diagrammene av en vertsapplikasjon slik at dataene av diagrammer hentes fra et regnearkdokument. Dette tillater at diagrammene i vertsapplikasjonen har de samme trekksett som et diagram i regnearkapplikasjonen og redigeringskraften av regnearkapplikasjonen når diagrammene brukes. Tilsvarende blir bruken og redigering av diagrammet det samme og tilveiebringer en mer sømløs brukeropplevelse uansett om diagrammet opprettes i en annen vertsapplikasjon eller om det blir satt inn fra et regnearkprogram.

Denne oppsummeringen gis for å introdusere et utvalg av konsepter i en for-enklet form som beskrives mer i den nedenfor følgende detaljerte beskrivelse. Oppsummeringen har ikke til hensikt å identifisere nøkkeltrekk eller viktige trekk av opp-finnelsens innhold og er heller ikke tenkt til å bli brukt som et hjelpemiddel for å bestemme omfanget av oppfinnelsen.

Kort beskrivelse av tegningene

Ikke-begrensende og ikke-uttømmende utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse beskrives med henvisning til de følgende figurer, hvor like henvisningstall henviser til like deler gjennom de ulike synsvinkler med mindre noe annet er oppgitt. Figur 1 viser en eksempelvis databehandlingsanordning som kan brukes i henhold til en eksempelvis utførelsesform. Figur 2 viser en eksempelvis skjermdump av et diagram som er omfattet i et presentasjonsbrukerprogram. Figur 3 viser enda en eksempelvis skjermdump av et diagram som er omfattet i et presentasjonsbrukerprogram; Figur 4 viser et funksjonelt diagram av et eksempelvis system for å bruke et regneark som kilde for diagramdata for et diagram som er inkludert i en vertsapplikasjon; Figur 5 viser et funksjonelt diagram av en eksempelvis filstruktur for stabilitet av diagramdata; og Figur 6 viser et logisk flytdiagram av en eksempelvis prosess for samhandling mellom et regneark og en vertsapplikasjon for å tilveiebringe de dataene til et diagram som er omfattet i vertsapplikasjonen i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse

Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse beskrives mer fullstendig nedenfor med henvisning til de vedføyde tegninger, som utgjør en del av det, og som viser spesifikke eksempelvise utførelsesformer for utøvelse av oppfinnelsen. Utførelses-formene kan imidlertid være implementert i mange ulike former og burde ikke betrak- tes som begrenset til utførelsesformene som settes fram her; heller er disse utførel-sesformer tilveiebrakt slik at denne framleggelsen blir grundig og fullstendig og skal fullstendig åpenlegge omfanget av oppfinnelsen til fagpersoner. Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse kan bli utøvet som framgangsmåter, systemer eller anord-ninger. Tilsvarende kan utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse ta formen av en fullstendig maskinvareimplementering, en fullstendig programvareimplemente-ring eller en implementering som kombinerer programvare- og maskinvareaspekter. Den følgende detaljerte beskrivelse skal derfor ikke oppfattes som en begrensning.

De logiske operasjonene av de ulike utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse implementeres (1) som en sekvens av datamaskinimplementerte trinn som kjører på et datamaskinsystem og/eller (2) som maskinmoduler som er koplet sammen innenfor datamaskinsystemet. Implementeringen er et spørsmål om valg avhengig av prestasjonsbehovet av datamaskinsystemet som implementerer oppfinnelsen. Tilsvarende betegnes de logiske operasjonene som utgjør utførelses-formene av foreliggende oppfinnelse her alternativt som operasjoner, trinn eller moduler.

Figur 1 viser et eksempelvis system for å implementere oppfinnelsen som omfatter en databehandlingsanordning, så som databehandlingsanordningen 100. Databehandlingsanordningen 100 kan være konfigurert som en klient, en tjener, en mobil-anordning eller hvilken som helst annen databehandlende anordning. I en nokså

grunnleggende utførelsesform omfatter databehandlingsanordningen 100 typisk minst én prosesseringsenhet 102 og et systemminne 104. Avhengig av den eksakte konfigurasjon og type av databehandlingsanordningen kan systemminne 104 være flyktig (så som RAM), ikke-flyktig (så som ROM, flash-minne, etc.) eller en kombina-sjon av begge. Systemminne 104 omfatter typisk et operativsystem 105, en eller flere applikasjonsprogrammer 106 og kan omfatte programdata 107. I en utførelsesform omfatter applikasjonsprogrammet 106 et diagramintegrasjonssystem 120 for å implementere systemet av foreliggende oppfinnelse. I tillegg omfatter programdata 107 diagramdata 122. Denne grunnleggende utførelsesform vises i figur 1 av de dokumentene innenfor den stiplede linje 108.

Datamaskinanordningen 100 kan ha tilleggstrekk eller funksjonalitet. Eksempelvis kan databehandlingsanordningen 100 også omfatte datalagringsanordninger (fjernbare og/eller ikke-fjernbare) så som eksempelvis magnetiske platelagere, optiske platelagere eller tape. Slikt tilleggslager er vist i figur 1 ved fjernbar lagring 109 og ikke-fjernbar lagring 110. Datamaskinlagringsmedia kan omfatte flyktig og ikke-flyktige fjernbare og ikke-fjernbare media implementert i en hvilken som helst fremgangsmåte eller teknologi for lagring av informasjon, så som datamaskinlesbare instruksjoner, datastrukturer, programmoduler eller annen data. Systemminne 104, fjernbar minne 109 og ikke-fjernbar minne 110 er alle eksempler på datamaskinlagringsmedia. Datamaskinlagringsmedia omfatter, men er ikke begrenset til, RAM, ROM, EEPROM, flash-minne eller annen minneteknologi, CD-ROM, digitale flerbruks disker (DVD) eller annen optisk lagring, magnetiske kassetter, magnetiske bånd, magnetiske platelagre eller andre magnetiske lagringsanordninger, eller hvilket som helst medium som kan brukes til å lagre den nødvendige informasjon og som kan aksesseres av databehandlingsanordningen 100. Hvilken som helst av slike datamaskinlagringsmedia kan være en del av anordningen 100. Datamaskinanordningen 100 kan også ha innmatingsanordninger 112 så som tastatur, mus, penn, taleinn-matingsanordning, berøringsinnmatingsanordning, osv. Utmatingsanordninger 114 så som visningsanordning, høyttalere, skriver, osv, kan også være omfattet.

Datamaskinanordningen 100 inneholder også kommunikasjonsforbindelser 116 som tillater at anordningen kommuniserer med andre databehandlings-anordninger 118 så som over et nettverk. Kommunikasjonsforbindelsen 116 er ett eksempel av kommunikasjonsmedia. Kommunikasjonsmedia kan typisk være utført av datamaskinlesbare instruksjoner, datastrukturer, programmoduler eller annen data i et modulert datasignal så som en bærebølge eller annen transportmekanisme og omfatter hvilken som helst informasjonsleveransemedia. Uttrykket "modulert datasignal" betyr et signal som har en eller flere av sine karakteristika satt eller endret på en måte for å påtrykke informasjonen på signalet. Som et eksempel, men ikke en begrensning, omfatter kommunikasjonsmedia trådbundne media så som et tråd-bundet nettverk eller punkt-til-punkt forbindelse og trådløse media så som akustiske, radiofrekvens, infrarød og andre trådløse media. Uttrykket datamaskinlesbar brukt her omfatter både lagringsmedia og kommunikasjonsmedia.

En utførelsesform utført av databehandlingsanordningen 100 tilveiebringer bruken av et regnearkdokument som kilden for diagramdata 122 for diagrammer som er omfattet i dokumenter av en vertsapplikasjon. Diagramintegrasjonsapplikasjon 120 tilveiebringer integrasjonen av diagramdata av regnearket med diagramrepresenta- sjonen i vertsapplikasjonen. Tilsvarende blir funksjonaliteten som tilveiebrakt av regnearket for diagrammet gjort tilgjengelig innenfor vertsapplikasjonen. En bruker kan redigere diagrammet og endre presentasjonen av diagrammet i henhold til trekksettet tilveiebrakt av regnearkapplikasjonen heller enn et mer begrenset trekksett.

Med unntak av en bredere betydning som tillater fremleggelsen og kravene å omslutte et større mangfold av alternative utførelsesformer blir følgende uttrykk som brukes her og gjennom kravene generelt definert som følger: "Diagram" refererer generelt til en graf, et stolpediagram, et linjediagram, et kakediagram, et tabelldiagram eller annen bildemessig fremvisning av data som kan være omfattet i et dokument. Som brukt her, finnes det ikke noen begrensning på typene av diagrammer som kan være omfattet i et spesifikt dokument.

"Dokument" defineres generelt som en hvilken som helst side, ark, skjema eller annen konstruksjon av en applikasjon som omfatter tekst, grafiske objekter, tabeller, dataceller, eller andre typer av datarepresentasjoner. Eksempler på dokumenter omfatter tekstbehandlingsdokumenter, regneark, diagrammer, lysbilder, nett-sider, arbeidsark, notater, e-postmeldinger, direkte meldinger, tegninger, skjema, bilder og andre arrangementer av tekst og/eller grafiske objekter.

"Trekksett" er generelt definert som det sett av funksjoner og trekk knyttet til en spesifikk applikasjon. Et eksempelvis trekksett av en applikasjon som støtter opp-rettelsen av diagrammer omfatter sorteringsfunksjonalitet, støtte for ligninger, støtte for diagramtyper så vel som andre funksjoner og evner som tilveiebringer muligheten for manipulasjon av diagrammer.

"Vertsapplikasjon" henviser generelt til et applikasjonsprogram i hvilken et diagram er satt inn eller knyttet til. Vertsapplikasjonen omfatter en visuell representasjon av diagrammet innenfor et dokument av vertsapplikasjonen. Vertsapplikasjoner kan omfatte presentasjonsapplikasjoner, tekstbehandlingsapplikasjoner og andre applikasjoner som kan omfatte et diagram.

"Presentasjonsapplikasjon" henviser generelt til en applikasjon som er innrettet for å tilveiebringe en presentasjonsvisning til en bruker. For eksempel kan en lysbildevisning omfatte en eller flere lysbilder i en generert presentasjon. Disse lysbildene tilsvarer til individuelle dokumenter produsert av presentasjonsapplikasjonen. Et eksempel på en presentasjonsapplikasjon omfatter PowerPoint<®>programvare laget av Microsoft<®>Corporation (Redmond, Washington).

"Regneark" defineres generelt som et dokument eller database som omfatter et gitter av celler som inneholder data. Ett eksempel på et regneark omfatter et arbeidsark generert i Excel<®>programvare produsert av Microsoft<®>Corporation (Redmond, Washington). Et annet eksempel på et regneark omfatter en datatabell generert i Access<®>programvare produsert av Microsoft<®>Corporation (Redmond, Washington). Hvert regneark er knyttet til funksjonalitet for å lage et diagram som tilsvarer til dataene som omfattes av regnearket.

"Regnearkapplikasjon" henviser generelt til et applikasjonsprogram som er innrettet for å produsere et regneark (se "regneark definisjon ovenfor").

Figur 2 viser en eksempelvis presentasjonsapplikasjons skjermdump som omfatter et diagram. Presentasjonsapplikasjon 200 tilsvarer til en tidligere versjon av en presentasjonsapplikasjon som håndterte støtten til diagramdata internt. Presentasjonsapplikasjon 200 omfattet lysbildelistefelt 210, lysbildefelt 220, og diagramdatafelt 230.

Lysbildelistefelt 210 viser lysbildene som er tilgjengelig for beskuelse og redigering omfattet i den foreliggende presentasjonsfil som er lastet ned i presentasjonsapplikasjonen 200. Lysbildelistefeltet 210 inneholder også en skrevet eller visuell indikasjon av det for tiden viste lysbilde. En lysbildeliste er felles til de fleste presentasjonsapplikasjoner og er kjent for fagmannen. Derfor diskuteres lysbildelistefeltet 210 ikke mer i detalj her.

Lysbildefelt 220 omfatter innholdet av lysbildet som vises akkurat da. I foreliggende eksempel omfatter lysbildeinnholdet diagram 220. Diagram 220 vises som et stolpediagram. Når diagram 222 ble valgt for å bli satt inn lysbildefelt 220, initierte presentasjonsapplikasjonen 200 også diagramdatafelt 230.

Diagramdatafelt 230 er tilveiebrakt som et pop-up vindu lagt på vinduet av presentasjonsapplikasjonen 200. Diagramdatafeltet var en del av innholdet tilveiebrakt av presentasjonsapplikasjonen 200. Diagramdatafeltet omfattet dataceller

(232), kolonne og rad overskriftsceller (234), diagramdataceller 236) og diagramakse-overskriftsceller (238). Sammenhengen mellom dataene omfattet diagramdata-cellene og diagramakse-overskriftscellene førte til formatering av dataene innenfor diagram 222.

Når presentasjonsapplikasjonen 200 tilveiebringer sin egen støtte for å legge inn diagramdata, var funksjonaliteten knyttet til opprettelse og redigering av diagrammer begrenset. Videre trengte vinduet som tilsvarte diagramdatafelt 230 permanent organisering av posisjon og størrelse avhengig av den delen av presentasjonen som ble vist. Figur 3 viser en annen eksempelvis skjermdump av et diagram omfattet i presentasjonsapplikasjonen i henhold til en utførelsesform. Presentasjonsapplikasjonen 300 ligner presentasjonsapplikasjon 200 som vist i figur 2. Presentasjonsapplikasjonen 200 omfatter lysbildelistefelt 310 og lysbildefelt 320. Lysbildefelt 320 omfatter også diagram 322 som ligner diagram 222 som vist i figur 2. Imidlertid omfatter presentasjonsapplikasjonen 300 ikke et vindu eller felt lignende diagramdatafelt 230. Istedenfor initierer presentasjonsapplikasjonen 300 regnearkapplikasjon 350 for å tilveiebringe diagramdata for diagram 322.

Regnearkapplikasjon 350 omfatter regneark 352 som omfatter et felt med celler. Cellene er av ulike typer, omfattende dataceller (354) og kolonne og rad overskriftsceller (kolonnemerke 356). Innenfor datacellene (354) defineres cellene ved de dataene de inneholder. I et eksempel omfatter datacellene data tilsvarende et diagram så som diagram 320. En type av diagramdatacelle omfatter en verdi for diagrammet (verdicelle 360). En annen type av datacelle knyttet til et diagram omfatter en akseoverskrift som betegner en akse eller dimensjon av diagrammet (akseoverskrift 358). Ved å tilveiebringe data for diagram 322 i henhold til regnearkapplikasjon 350, er diagram 322 i stand til å dra fordel av hele trekksettet gitt av regnearkapplikasjon 350 for å manipulere diagrammer. Regnearkapplikasjon 350 er tilveiebrakt for diagram 322 så snart som redigeringer eller manipuleringer til diagram 322 berører diagramdataene. En eksempelvis prosess for å behandle redigeringer og endringer til diagramdata beskrives mer detaljert senere med henvisning til figur 6. Ved auto-matisk å starte regnearkapplikasjonen 350 som svar til endringer i diagram 322, er operasjon mellom presentasjonsapplikasjon 300 og regnearkapplikasjon 350 relativ sømløs. I tidligere konstruksjoner måtte et diagram først bli opprettet i regnearket, og så kopiert over til presentasjonsapplikasjonen for å bruke en regnearkapplikasjon som kilde for diagramdata. Det kopierte diagrammet var imidlertid ikke i stand til å dra nytte av det fulle trekksett når det befant seg i vertsapplikasjonen som var tilgjengelig i regnearkapplikasjonen. Foreliggende oppfinnelse løser disse begrensninger ved relativ sømløst å føre kildedata fra regnearkapplikasjonen ved å tillate et fullt trekksett å bli tilveiebrakt for et diagram i vertsapplikasjonen.

Selv om eksemplet i figur 3 er rettet til et diagram i en presentasjonsapplikasjon som har diagramdata tilveiebrakt av en regnearkapplikasjon, skal det forstås at andre kombinasjoner av applikasjoner kan brukes. Vertsapplikasjonen behøver ikke nødvendigvis være en presentasjonsapplikasjon, men kan istedenfor være en annen vertsapplikasjon så som en tekstbehandler eller en annen applikasjon hvor diagrammet kan være inkludert. I tillegg kan en regnearkapplikasjon omfatte andre applikasjoner så som databaseapplikasjoner eller gitterdataapplikasjoner selv om diagramdata vises som levert av en regnearkapplikasjon. Figur 4 viser et funksjonsdiagram av et eksempelvis system for bruk av et regneark som kilde for diagramdata for et diagram som er omfattet i en vertsapplikasjon i henhold til en utførelsesform. System 400 omfatter presentasjonsapplikasjon 402, tekstbehandlerapplikasjon 404, en innebygd objektshåndterer 406, diagramintegrasjonsapplikasjon 408, database/regneapplikasjon 410, og en løpende objekttabell 414. Regnearkapplikasjon 410 omfatter diagramdata 412 tilsvarende til et diagram omfattet i en av vertsapplikasjonene (402, 404). Selv om to vertsapplikasjoner (402, 404) vises, kan et hvilket som helst antall av vertsapplikasjoner være knyttet til system 400.

Den innebygde objektshåndterer 406 tilveiebringer funksjonaliteten for å støtte objekter omfattet i vertsapplikasjonsdokumenter som er assosiert med andre pro-grammer. I en utførelsesform tilsvarer den innebygde objektshåndterer 406 til et grafikkprogram som tilveiebringer kode for å integrere grafiske objekter innenfor vertsapplikasjonsdokumenter. Håndtering for innebygde objekter 406 tilveiebringer grensesnittet mellom diagramintegrasjonsapplikasjon 408 og vertsapplikasjoner (402, 404). Håndtering for innebygde objekter 406 oversetter instruksjonene gitt av diagramintegrasjonsapplikasjon 408 i instruksjon som forstås av vertsapplikasjoner (402, 404) for å manipulere de grafiske objektene. I en annen utførelsesform er håndtering for innebygde objekter ikke omfattet i systemet 400 og istedenfor er funksjonaliteten av den innebygde objektshåndterer 406 tilveiebrakt ved diagramintegrasjonsapplikasjonen 408.

Diagramintegrasjonsapplikasjon 408 kommuniserer med regnearkapplikasjonen 410 for å få og redigere diagramdata 412. I en utførelsesform tilsvarer diagramintegrasjonsapplikasjon 408 til diagramintegrasjonsapplikasjon 120 som gitt i figur 1. Diagramintegrasjonsapplikasjonen 408 er konfigurert til å synkronisere dia gramdata 412 tilveiebrakt av regnearkapplikasjon 410 med diagrammet omfattet i vertsapplikasjonen (402, 404). Regnearkapplikasjonen 410 organiserer diagramdata 412, svarer til forespørsler fra diagramintegrasjonsapplikasjonen 408 og kommuniserer diagramdata 412 til diagramintegrasjonsapplikasjonen 408 gjennom et sett av COM-grensesnitt (420, 422, 424). I en utførelsesform gjør "ChartDataSink" COM-grensesnitt 420 det mulig at regnearkapplikasjon 410 meddeler diagramintegrasjonsapplikasjonen 408 om oppdateringer til diagramdata 412 og å presse disse oppdateringer til diagramintegrasjonsapplikasjonen 412. I samme utførelsesform gjør"ChartDataSource" COM-grensesnitt 422 det mulig at diagramintegrasjonsapplikasjonen 408 initialiserer regnearkapplikasjonen 410 og videresender brukeraksjoner som berører diagramdata 412 til regnearkapplikasjonen 410. "ChartDataSourceFactory" COM-grensesnitt 424 gjør det mulig at diagramintegrasjonsapplikasjonen 408 får en instans av ChartDataSource COM-grensesnitt 422 som er knyttet til ChartDataSink COM-grensesnitt 420. I en tilhørende videre utførelsesform eksisterer en unik instans av ChartDataSink COM-grensesnitt 420 og ChartDataSource COM-grensesnitt 422 for hvert diagram. Diagramintegrasjonsapplikasjon 408 kan få ChartDataSourceFactory COM-grensesnitt 424 fra løpende objekttabell 414. Regnearkapplikasjon 410 opptegner ChartDataSourceFactory COM-grensesnitt 424 i løpende objekttabell 414 når regnearkapplikasjonen 410 instansieres.

Løpende objekttabell 414 er en COM-systemkomponent som gjør det mulig at uavhengige prosesser får et COM-grensesnitt fra hverandre. Løpende objekttabell 414 brukes til å få ChartDataSourceFactory COM-grensesnitt 424 fra regneapplika-sjon 410. Instruksjoner tilveiebringes til regnearkapplikasjon 410 for å opprette ChartDataSource COM-grensesnitt 422 som så er knyttet til en på det tidspunkt åpne arbeidsbok, en arbeidsbok som må åpnes fra filsystemet, eller en arbeidsbok som har vært lagt inn i vertsapplikasjonens fil (402, 404). Når arbeidsboken er lagt inn i vertsapplikasjonsfilen har diagramintegrasjonsapplikasjon 408 ansvar for å signali-sere til regnearkapplikasjon 410 at et ChartDataSourceFactory COM-grensesnitt

(424) kreves. Regnearkapplikasjon 410 registrerer en instans av ChartDataSourceFactory COM-grensesnitt 424 ved løpende objekttabell 414 og diagramintegrasjonsapplikasjon 408 mottar grensesnittet fra løpende objekttabell 414. Når diagramintegrasjonsapplikasjon 408 har samme instans av ChartDataSourceFactory COM-grensesnitt 424 kaller diagramintegrasjonsapplikasjon 408 en fremgangsmåte som krever at en instans av ChartDataSource COM-grensesnitt 422 knyttes til en arbeidsbok ved å spesifisere et antall av parametere. Parameterne omfatter informasjon som knytter ChartDataSoruce COM-grensesnitt 422 til den løpende arbeidsbok, en ny arbeidsbok som skal fylles med prøvedata forsynt av diagramintegrasjonsapplikasjon 408, en arbeidsbok som identifiseres med et filnavn eller en binær strøm av data som er den innebygde arbeidsbok som skal lastes av regnearkapplikasjon 410. Når chartdatasourcefactory COM-grensesnitt 424 er mottatt, er løpende objekttabell 414 ute av prosessen. Videre kommunikasjon mellom regnearkapplikasjon 410 og diagramintegrasjonsapplikasjon 408 er komplettert gjennom COM-grensesnittene (420, 422, 424). Beskrivelsen av figur 6 nedenfor gir en mer detaljert diskusjon av en eksempelvis prosess relatert til kommunikasjonen mellom diagramintegrasjonsapplikasjon 408 og regnearkapplikasjon 410. Figur 5 viser et funksjonelt diagram av en eksempelvis filstruktur for stabilt å holde diagramdata i samsvar med en utførelsesform. Denne spesifikke utførelses-form gir en filstruktur for diagramdata tilsvarende et diagram inkludert i presentasjonen av en presentasjonsapplikasjon. Imidlertid kan andre eksempler omfatte fil-strukturerfor diagramdata tilsvarende andre dokumenter av andre vertsapplikasjoner som omfatter et diagram. Filstrukturen 500 omfatter presentasjonsfil 502 som tilsvarer en presentasjon av en presentasjonsapplikasjon og den eksterne regnearkfil 550 som korresponderer til et regneark av en regnearkapplikasjon.

Presentasjonsfil 502 er organisert i lysbilder 510, tegninger 520, diagrammer 530 og kan muligens omfatte innebygd regnearkfil 540. Lysbilder 510 omfatter et hvilket som helst antall av lysbilder (512, 514) som er knyttet til en spesifikk presentasjon. Dersom tegnedata er omfattet i et lysbilde, er et lysbilde (512) knyttet til en tegnefil (522). Dersom tegnedata tilsvarer til et diagram, er tegningen (522) videre knyttet til en diagramfil (532). I en utførelsesform omfatter diagramfilen (532) den typen av diagram som brukes, presentasjonen av diagram, formatet av diagrammet, og annen informasjon relatert til å presentere diagrammet på lysbilde. I denne ut-førelsesform er verdiene omfattet på diagrammet hentet fra en annen fil (540, 550) knyttet til et regneark, men presentasjonsapplikasjonen bestemmer formatet for visning av dataene. I en annen utførelsesform er diagramfilen (532) mer lik til en peker og viser presentasjonsapplikasjonen til en annen fil (540, 550) som omfatter diagramdata. I denne utførelsesform bestemmer regnearkapplikasjonen både verdiene og formatet som skal brukes for et diagram, og presentasjonsapplikasjonen har bare ansvaret for å vise diagrammet innenfor et spesifikt lysbilde. En faktisk implementering av diagrammet i presentasjonen kan dele ansvarligheten for å formatere diagrammet mellom vertsapplikasjonen og regnearkapplikasjonen langs ulike linjer eller som graderinger av utførelsesformer som beskrevet ovenfor. I tillegg kan en bruker stilt overfor et valg bruke formateringen av presentasjonen eller formateringen av dataene som er innbefattet i regnearkapplikasjonen.

Som vist kan dataene for et diagram være tilveiebrakt av en regnearkfil (540) som er innebygd i en presentasjonsfil eller tilveiebrakt av en regnearkfil (550) som er lagret eksternt. Om regnearket er lagret lokalt i presentasjonsfil 502 eller lagret eksternt og linket til presentasjonsfil 502 er et valg som kan bli gjort av brukeren. For eksempel kan en bruker bli vist en dialogboks som tillater at brukeren velger å ha diagrammet linket til et eksternt regneark, å ha regnearket kopiert til presentasjons-filen, eller muligens bare hente et bilde av diagrammet. Hvert valg har fordeler og ulemper med hensyn til redigering av diagrammet, filstørrelsen av vertsapplikasjonsfilen og portabiliteten av filen. Figur 6 viser et logisk flytdiagram av en eksempelvis prosess for interaksjon mellom et regneark og en vertsapplikasjon for å tilveiebringe dataene av diagrammet som er inkludert i vertsapplikasjonen, som ifølge en utførelsesform. Prosess 600 begynner hvor et diagram settes inn i et vertsapplikasjonsdokument og venter på interaksjonen med en bruker. Behandlingen fortsetter med operasjon 602 når aksjonen er mottatt.

Aksjon mottatt operasjon 602 mottar brukeraksjonen på diagrammet ved diagramintegrasjonsapplikasjonen (se 408 på figur 4). I en utførelsesform registrerer vertsapplikasjonen brukeraksjonen som et tastetrykk, museklikk, eller en annen inn-mating i vertsapplikasjonen og assosierer denne innmatingen som å være relatert til diagrammet i vertsapplikasjonsdokumentet. Når diagramintegrasjonsapplikasjonen mottar melding om brukeraksjonen, fortsetter behandlingen til operasjonen 604 at regnearket trenger en avgjørelse.

Regnearkavgjørelsesoperasjon 604 bestemmer om regnearket trenger å svare til brukeraksjonen som berører diagrammet. I visse scenarioer kan brukeraksjonen endre en del av diagrammet uten å berøre diagramdata som kommer fra regnearkapplikasjonen. Eksempelvis kan posisjonen av diagrammet på dokumentet endre seg. En slik endring kan føres videre til diagramintegrasjonsapplikasjonen for videre behandling. Imidlertid, tilgang til regnearket for å gjøre denne endring trengs ikke. Dersom regnearket ikke trengs for å svare til brukeraksjonen, går behandlingen til operasjon 606 for å behandle diagrammet.

Diagrambehandlingsoperasjon 606 håndterer brukeraksjonen uten å aksessere diagramdata som kommer fra regnearket. I en utførelsesform er funksjonaliteten innbefattet i vertsapplikasjonen for å behandle disse endringer i diagrammet. I en annen utførelsesform er et funksjonsopprop gjort fra vertsapplikasjonen for å behandle brukeraksjonen ved diagrammet. Når brukeraksjonen er gjort, slutter prosess 600 og prosessen venter til den neste brukeraksjonen eller fortsetter med en annen oppgave.

Alternativt, dersom regneark er nødt til å svare til brukeraksjonen, fortsetter behandling med operasjon 608 om synlighetsbeslutning. Synlighetsbeslutnings-operasjon 608 bestemmer om et synlig regneark trengs for å svare på brukeraksjonen. Et synlig regneark kan være nødvendig når brukeraksjonen omfatter å gi brukeren mulighet til å endre diagramdata, formler eller andre aspekter av diagrammet som kommer fra regnearket. Regnearket kan også være nødvendig for å tillate brukeren å interagere med diagramdata mens denne er i regnearkformat. I motsetning til det kan det være unødvendig at brukeren har den synlige instans av regnearket initialisert. I en ytterligere utførelsesform er den synlige instans av regnearkapplikasjonen og den usynlige instans av regnearkapplikasjonen knyttet til separate prosesser. Når interaksjonen med regnearkapplikasjonen tilveiebringes ved den ikke-synlige prosessen kan brukeraksjonen tilsvare til en endring som ikke krever at brukeren er tillatt å interagere med diagramdata. Dersom et synlig regneark trengs, fortsetter prosesseringen ved operasjon 610 initialisering.

Initialiseringsoperasjon 610 initialiserer en synlig instans av regnearkapplikasjonen. I en utførelsesform er regnearkapplikasjonen initiert og visningene av regnearkapplikasjonen og vertsapplikasjonen er "rad-plassert" eller vist tilknyttet slik at begge applikasjoner kan hovedsakelig bli sett på den tilgjengelige skjermen. Å rad-plassere applikasjonene tillater at begge blir sett på visningsskjermen som er tilgjengelig. Når regnearkapplikasjonen er initialisert fortsetter prosesseringen med link-opprettelsesoperasjon 614.

Dersom det trengs kun en link til et regneark istedenfor for en synlig instans av regnearket, fortsetter behandlingen fra synlighetsavgjørelsesoperasjon 608 til linkbestemmelsesoperasjon 612. Linkbestemmelsesoperasjon 612 bestemmer om en link til regnearket allerede er etablert. Regnearket kan for eksempel være lagret i vertsapplikasjonsfilen. Lagret internt med relasjon til vertsapplikasjonen trenger en link til regnearket ikke å bli etablert. Derimot kan regnearket også være på et annet sted i minnet som er knyttet med regnearkapplikasjonen eller kan til og med være assosiert med en separat datamaskinanordning. Når regnearket ligger eksternt og/eller fjernt sammenlignet med vertsapplikasjonen, kan en link imidlertid allerede ha vært laget mellom diagrammet omfattet i vertsapplikasjonen og regnearket. For eksempel kan en tidligere brukeraksjon ha etablert en link mellom diagrammet og regnearket. Tilsvarende trenger den løpende brukeraksjon ikke å etablere linken på nytt. Dersom en link til regnearket ikke har blitt initiert, fortsetter behandlingen med operasjonen 614 linkopprettelse.

Linkopprettelsesoperasjon 614 initierer linken mellom regnearkapplikasjonen og diagrammet av vertsapplikasjonen. I en utførelsesform er initiering av linking noe lignende om en synlig instans av regnearket har vært initiert eller ikke. I en annen utførelsesform genereres linken i henhold til COM-grensesnittene som gjør en generell overføringsprotokoll mulig som brukes mellom diagrammet og regnearket. Når linken er opprettet fortsetter prosessering med operasjon 616 sendeaksjon.

Om linken tidligere var tilgjengelig fra linkbestemmelsesoperasjon 612 eller linken nylig har vært generert i henhold til linkopprettelsesprosess 615 uansett når linken er etablert oversender diagramintegrasjonsapplikasjonen en melding om brukeraksjonen til regnearkapplikasjonen. Etter at regnearket mottar meldingen, fortsetter prosesseringen med operasjon 618 endringsbestemmelse. Endrings-bestemmelsesoperasjon 618 oppdager fra brukeraksjonen om brukeraksjonen med-førte en endring av diagramdata. Det kan være at diagramdata faktisk ikke har blitt endret av brukeraksjonen. Brukeren kan for eksempel velge å vise diagramdata. I dette tilfelle vil en synlig instans av regnearkapplikasjonen bli initialisert og en link mellom diagrammet og regnearket ville blitt opprettet og den ønskede operasjon ville være fullstendig. Dersom dataene ikke er endret av brukeraksjonen, slutter prosess 600 og prosesseringen venter for den neste brukeraksjon eller fortsetter med en annen oppgave.

I motsetning, dersom brukeraksjonen endrer diagramdata, fortsetter prosesseringen med operasjon 620 dataendring. Dataendringsoperasjon 620 melder så til-bake til diagramintegrasjonsapplikasjonen at dataene er endret. Når denne data-endringsmelding er mottatt, fortsetter prosesseringen med operasjon 622 oppdate-ringsbeslutning.

Oppdateringsbeslutningsoperasjon 622 bestemmer om en oppdatering av diagrammet er nødvendig på bakgrunn av at endringer har skjedd i diagramdata. I en utførelsesform korresponderer oppdateringene til en oppdateringsfunksjon av representasjon av diagramdata innenfor diagrammet. Dersom en oppdatering er unødvendig, slutter prosess 600 og prosessering venter på neste brukeraksjon eller fortsetter med en annen oppgave. Imidlertid, dersom en oppdatering er nødvendig, fortsetter prosesseringen med operasjon 624 oppdateringsforespørsel.

Oppdateringsforespørseloperasjon 624 forespør en oppdatering av diagramdata fra regnearkapplikasjonen. I en utførelsesform er oppdateringsforespørselen konfigurert som en forespørsel for hele settet av diagramdata som tilveiebrakt av regnearkapplikasjonen. I en annen utførelsesform gjelder oppdateringsforespørselen for en hvilken som helst del av diagramdata som har blitt endret og ikke hele diagram-datafilen. Når oppdateringsforespørselen er sendt fortsetter prosessering med operasjon 626 oppdateringsmottakelse.

Oppdateringsmottakelsesoperasjon 626 mottar oppdatering av diagramdata og anvender oppdatering på diagrammet i vertsapplikasjonen. I en utførelsesform, oppdateringene bare oppdaterer de delene av diagrammet som endret seg siden diagrammet ble oppdatert eller opprettet sist. I en annen utførelsesform erstatter oppdateringen det eksisterende diagrammet med et nytt diagram som tilsvarer de siste diagramdata som kom i respons på forespørselen. Når diagrammet er oppdatert, slutter prosess 600 og prosesseringen venter for neste brukeraksjon eller fortsetter med en annen oppgave.

Selv om oppfinnelsen har vært beskrevet i et språk som er spesifikk til struktu-relle trekk og/eller metodologiske trinn skal det være forstått at oppfinnelsen i de vedhengte krav ikke nødvendigvis er begrenset til spesifikke trekk eller trinn som beskrevet. Heller er trekkene og trinnene fremlagt som former av implementering av oppfinnelsen. Siden mange utførelsesformer av oppfinnelsen kan gjøres uten å gå vekk fra omfanget av oppfinnelsen, ligger oppfinnelsen i kravene som følger heretter.

Claims (20)

1. Datamaskinimplementert fremgangsmåte for å styre og redigere et diagram (322) presentert i en vertsapplikasjon (300, 402, 404), der fremgangsmåten omfatter trinn med å: - motta (602) en brukeraksjon knyttet til diagrammet; - bestemme (604) om et regneark (350, 410) er nødvendig i henhold til brukeraksjonen; - bestemme (608) om en synlig instans av regnearket er nødvendig for å håndtere brukeraksjonen; - generere (612, 614) en link mellom vertsapplikasjonen og regnearket; - sende (616) brukeraksjonen til regnearket; - bestemme (618) om diagramdata (122, 352-360, 412) endres; og - bestemme (622) om en oppdatering av diagrammet er nødvendig basert på endringene.

2. Datamaskinimplementert fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende trinn med å: - tilveiebringe funksjonalitet for å redigere diagramdataene som korresponderer til diagrammet i en separat regnearkapplikasjon, hvor presentasjon av diagramdataene i den separate regnearkapplikasjonen er atskilt fra presentasjonen av diagrammet i vertsapplikasjonen; og - kommunisere endringene til diagramdataene som forekommer innenfor den separate regnearkapplikasjonen til vertsapplikasjonen, hvor endringene til diagramdataene er reflektert i presentasjonen av diagrammet i vertsapplikasjonen.

3. Datamaskinimplementert fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, videre omfattende: å motta en melding av brukeraksjonen, hvor meldingen av brukeraksjonen er mottatt når brukeraksjonen fører til endringer i diagrammet.

4. Datamaskinimplementert fremgangsmåte ifølge ethvert av krav 1-3, videre omfattende: å håndtere endringene til diagrammet innenfor vertsapplikasjonen når endringene til diagrammet ikke berører diagramdataene.

5. Datamaskinimplementert fremgangsmåte ifølge ethvert av krav 1-4, videre omfattende: å kommunisere (620) endringene til diagrammet til regnearket når endringene til diagrammet berører diagramdataene.

6. Datamaskinimplementert fremgangsmåte ifølge ethvert av krav 1-5, videre omfattende: å instansiere (610) en synlig instans av regnearket når en bestemmelse er tatt at en synlig instans av regnearket er nødvendig.

7. Datamaskinimplementert fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor den synlige instans av regnearket er tilveiebrakt sammen i visningen med en synlig instans av vertsapplikasjonen.

8. Datamaskinimplementert fremgangsmåte ifølge ethvert av krav 1-7, videre omfattende: å instansiere en ikke-synlig instans av regnearket når en bestemmelse er tatt at en synlig instans av regnearket ikke er nødvendig.

9. Datamaskinimplementert fremgangsmåte ifølge ethvert av krav 1-8, hvor linken tilsvarer til minst ett COM-grensesnitt (420-424) for å implementere kommunikasjon mellom applikasjoner.

10. Datamaskinimplementert fremgangsmåte ifølge ethvert av krav 1-9, videre omfattende: å endre diagramdataene tilsvarende til diagrammet med regnearket når diagrammet redigeres i vertsapplikasjonen og når diagramdataene er redigert i regnearket.

11. Datamaskinimplementert fremgangsmåte ifølge ethvert av krav 1 -10, videre omfattende: å kommunisere endringene til diagramdataene som oppstår innenfor regnearket til vertsapplikasjonen, og å håndtere kommunikasjonen i henhold til en diagramintegrasjonsapplikasjon (120, 408).

12. Datamaskinlesbart medium som har lagret derpå datamaskineksekverbare instruksjoner for organisering og redigering av et diagram (322) presentert i en vertsapplikasjon (300, 402, 404), hvor de datamaskineksekverbare instruksjoner omfatter: - å motta (602) en brukeraksjon knyttet til diagrammet; - å bestemme (604) om et regneark (350, 410) er nødvendig i henhold til brukeraksjonen; - å bestemme (608) om en synlig instans av regnearket er nødvendig for å håndtere brukeraksjonen; - å generere (612, 614) en link mellom vertsapplikasjonen og regnearket; - å sende (616) brukeraksjonen til regnearket; - å bestemme (618) om diagramdata (122, 352-360, 412) endres; og - å bestemme (622) om en oppdatering av diagrammet er nødvendig basert på endringene.

13. Datamaskinlesbar medium ifølge krav 12 og som videre har lagret derpå instruksjoner som når disse blir eksekvert implementerer den datamaskinimplementerte fremgangsmåten ifølge ethvert av krav 2-11.

14. System (100, 118, 400) for organisering og redigering av et diagram (322) presentert i en vertsapplikasjon (300, 402, 404), idet systemet omfatter: - innretning for å motta (602) en brukeraksjon knyttet til diagrammet; - innretning for å bestemme (604) om et regneark (350, 410) er nødvendig i henhold til brukeraksjonen; - innretning for å bestemme (608) om en synlig instans av regnearket er nød-vendig for å håndtere brukeraksjonen; - innretning for å generere (612, 614) en link mellom vertsapplikasjonen og regnearket; - innretning for å sende (616) brukeraksjonen til regnearket; - innretning for å bestemme (618) om diagramdata (122, 352-360, 412) endres; og - innretning for å bestemme (622) om en oppdatering av diagrammet er nødvendig basert på endringene.

15. System ifølge krav 14, videre omfattende: - vertsapplikasjonen, hvor vertsapplikasjonen omfatter presentasjonen av diagrammet innenfor et vertsapplikasjonsdokument (502); - en regnearkapplikasjon, hvor regnearkapplikasjonen er innrettet til å vise regnearket av diagramdata tilsvarende til diagrammet som er inkludert i vertsapplikasjonsdokumentet; og - en diagramintegrasjonsapplikasjon (120, 408) som er innrettet til å organisere integrasjonen av diagrammet som er inkludert i vertsapplikasjonsdokumentet og diagramdataene tilveiebrakt i regnearket.

16. System ifølge krav 15, hvor diagramintegrasjonsapplikasjonen kommuniserer med regnearkapplikasjonen gjennom i det minste ett COM-grensesnitt (420-424).

17. System ifølge krav 16, videre omfattende en løpende objekttabell (414), hvor ett av det minst ene COM-grensesnitt er lagret, slik at andre COM-grensesnitt er knyttet til hverandre, slik at et spesifikt diagram er knyttet med et spesifikt sett av diagramdata.

18. System ifølge ethvert av krav 15-17, videre omfattende en innebygd objektshåndterer (406) som er innrettet til å håndtere visning av diagrammet separat fra integrasjonen av diagrammet med diagramdataene.

19. System ifølge ethvert av krav 14-18, videre omfattende: å strukturere lagring av diagrammet innenfor vertsapplikasjonen for å omfatte en link mellom diagrammet og regnearket når regnearket hører til én av: en innebygd regnearkfil (540) og en ekstern regnearkfil (550).

20. System ifølge ethvert av krav 14-19 og som videre omfatter innretninger for å utføre fremgangsmåten ifølge ethvert av krav 2-11.