NO338878B1 - Instrumentoppheng for et dykket instrument og anvendelse av opphenget - Google Patents

Description

INSTRUMENTOPPHENG FOR ET DYKKET INSTRUMENT OG ANVENDELSE AV OPPHENG-ET

Oppfinnelsen vedrører et oppheng for et dykket instrument. Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen et instrument opphengt i en line, og instrumentopphenget er innrettet til å bringe instrumentet til å forflytte seg i en vannsøyle i forhold til en i det vesentlige horisontal vannstrøm eller til horisontale vannstrømmer i vannsøylen. Enda mer spesifikt vedrører oppfinnelsen et instrumentoppheng til bruk i en merd for oppdrett av fisk hvor instrumentet anvendes til å regulere utforing av for. Til slikt bruk kan instrumentet være et kamera eller en doppler.

For til lakseoppdrett utgjør ca. 50 prosent av produksjonskostnadene for laks og regn-bueørret. Det er den desidert største kostnadsposten for lakseoppdretterne. Foring av laks og regnbueørret i sjø foregår hovedsakelig ved bruk av en åpen merd. Et viktig mål for foring er å gi fisken rett mengde for til enhver tid.

Sterk vannstrøm, liten sikt og umotiverte røktere er viktige årsaker til overforing. Det er anslått at det i snitt er ca. syv prosent overforing i norske oppdrettsanlegg. Dette er verdifullt for som går gjennom nøtene i merdene og dermed går tapt. Dette er et øko-nomisk tap for oppdretteren og utgjør også en uønsket miljøbelastning. Norsk opp-drettsnæring bruker mer enn 1,5 millioner tonn for pr. år. Tapet utgjør derfor mer enn 100.000 tonn for. Snittet for tapt for vil trolig være større på såkalte utsatte lokaliteter med sterk vannstrøm, og tapet vil være mindre på mindre strømutsatte lokaliteter. En utfordring for å unngå overforing er å tolke fiskens foringsatferd, spesielt det såkalte stoppsignalet hos fisken, slik at man vet når fisken er mett.

Det er kjent å kontrollere foringen ved å bruke et kamera som kan henge ca. 8 meter under vannoverflaten inne i merden. Hensikten er å avdekke når laksen er mett. Patentskrift WO 2009/008733 viser dette. Patentskrift WO 2012030226 viser et forings-anlegg for fisk hvor foringsanlegget kan forflyttes i forhold til strømretningen. Et dykket kamera nedstrøms for foringsanlegget anvendes til å vurdere strømstyrken ved å vise forpelletsens drift i vannet. Kameraets posisjon i forhold til foringsanlegget regu- leres ved å øke eller minke avstanden mellom kameraet og foringsanlegget på overflaten. Det er også kjent å bruke en strømfanger til å måle strømhastigheten og til å av-slutte foringen når strømmen er for sterk. Selskapet Akvapartner AS selger et såkalt kamerarør (Akvapartner, Utstyrskatalog 2014). Et rør er i sitt øvre parti fastgjort til et flytelegeme. Kamerarøret forflytter seg med strømmen og kan dreie 360° omkring flytelegemet. Et kamera er fastgjort til rørets nedre parti. Det øvre flytelegemet er fastgjort til en utforingsenhet med et blytau slik at kamerarøret kan ha en avdrift fra utforingsenheten. Kamerarøret utgjøren strømfanger. Når vannstrømmen er sterk, vil kamerarøret legge seg tilnærmet horisontalt i vannoverflaten.

Fisken antas å være mett når den ikke spiser mer forpellets. Forpellets i vannsøylen kommer da til syne for kameraet, og dette kan sees på en skjerm. På mange lokaliteter er strømmen imidlertid så sterk at den tar med seg foret sidelengs ut av merden. Forpelletsene synker derved ikke så langt ned i vannsøylen at de kan observeres ved hjelp av kameraet. Derved registreres det ikke at fisken er mett og foringen fortsetter. Dette er delvis avhjulpet med det omtalte kamerarøret. Vannet kan strømme i forskjellige retninger på ulikt dyp. Et stivt rør vil innta en posisjon som er en sum av kreftene som virker i ulik retning, eller røret vil løfte seg i den nedre enden slik at det driver i et øvre vannsjikt og ikke stikker ned i et dypere vannsjikt.

Det eksisterer ulik praksis i hvordan man kontrollerer foringen i fiskeoppdrett. Omtrent halvparten vurderer foringen ut i fra hva man kan se fra overflaten og på vannoverflaten. Fisken trekker opp til overflaten når den er sulten og fisken går dypere når den er mett. Den resterende halvparten benytter et kamera som henger omtrent åtte meter under vannoverflaten. Hvor dypt kameraet henger, varierer ofte fra 2-16 meters dybde. Kameraet har til hensikt å se forpellets som synker forbi, noe som betyr at fisken er mett. Vannstrøm har ofte ulik strømstyrke og strømretning i de ulike vann-dybdene. Problemet er i områder med sterk vannstrøm som tar med seg forpelletsene vekk fra synsvinkelen til kameraet. Derfor vil man ikke se forpelletsene fra kameraet, og dermed overfores det. Mange bruker derfor tilleggsutstyr for at kameraet skal henge på rett plass når forpelletsene blir tatt med vannstrømmen.

Det er kjent å bruke en såkalt doppler som et alternativ til et kamera. En doppler kan registrere for i vannsøylen.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Et instrument som henger ned i en merd vil i henhold til oppfinnelsen bringes til å være på rett plass i forhold til vannstrømmen og dens påvirkning på forets bevegelse i vannsøylen. Instrumentet kan være et kamera eller en doppler. Røkteren vil da på en skjerm kunne se foret fra kameraet når laksen er mett. Tilsvarende kan signalene fra en doppler omformes til et visuelt forståelig bilde på en skjerm. Derved kan røkteren stoppe foringen på riktig tidspunkt. Dermed oppnås det at det fores med rett mengde for og til rett tid, på en enkel måte.

Oppfinnelsen vedrører et tau eller en line med i det minste to strømfangere festet til tauet eller linen. Strømfangerene påvirkes av vannstrømmen eller vannstrømmene slik at den samlede virkningen har samme strømpåvirkning på instrumentet som strøm-men har på forpelletsene. Den samme vannstrømmen som tar med seg forpelletsene, tar også med seg instrumentet i samme retning. Dermed vil instrumentet forflytte seg med strømmen eller strømmene og befinne seg der hvor forpelletsene synker til den samme dybde som instrumentet. Tauet kan være åtte meter dypt og festet til instrumentet eller til et instrumenthus.

Strømfangerene kan ha ulik form og størrelse nedover langs med tauet. Formen på strømfangerene kan i en utførelsesform være sirkulære. En strømfanger kan bestå av tre sirkulære plater som er sveiset sammen perpendikulært på hverandre.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen et instrumentoppheng for et dykket instrument hvor instrumentopphenget omfatter en line som rager ut under en strømfanger for fastgjøring av instrumentet, kjennetegnet ved at det langs linen er fastgjort i det minste to strømfangere, og hvor strømfangeren framviser en form som har i det vesentlige samme tverrsnittsareal i forhold til en vannstrøm retn ing.

Langs linen kan det være fastgjort tre strømfangere. Langs linen kan det være fastgjort fire eller flere enn fire strømfangere.

I det minste én av strømfangerene kan være forskyvbar langs linen. Strømfangerens overordnede form kan være valgt fra en gruppe som omfatter en kule, en tetraeder, en heksaeder, en oktaeder, en dodekaeder og en ikosaeder. Med overordnet form menes at én eller flere tenkte flater i strømfangeren utgjør formen mens strømfangeren selv utgjøres av plater som ikke utgjør en flate i den overordnede form. Strømfange-rens overordnede form kan være en irregulær form. Platene kan være perforerte for å tillate noe vanngjennomstrømming gjennom strømfangeren.

En første strømfanger kan i bruksstilling være posisjonert langs linen over en andre strømfanger, og den første strømfangeren kan ha en dimensjon som er større enn den andre strømfangeren. En flerhet strømfangere kan ha en avtakende størrelse nedover langs linen. En flerhet strømfangere kan i en alternativ utførelsesform ha samme stør-relse nedover linen.

Instrumentet kan være valgt fra en gruppe som omfatter et kamera og en doppler. Gruppen kan også omfatte andre instrument slik som en oksygenmåler, en strømmå-ler, en salinitetsmåler og et termometer. Det ligger også innenfor oppfinnelsen at flere instrumenter kan være fastgjort til instrumentopphenget.

Det beskrives også et instrumentoppheng for et dykket instrument hvor instrumentopphenget omfatter en line som rager ut under en strømfanger for fastgjøring av instrumentet, kjennetegnet ved at det langs linen er fastgjort i det minste én forskyvbar strømfanger i linens lengderetning.

Langs linen kan det være fastgjort i det minste to strømfangere. Langs linen kan det være fastgjort tre eller flere enn tre strømfangere. I det minste to av strømfangerene kan være forskyvbar langs linen.

Strømfangeren kan framvise en form som har i det vesentlige samme tverrsnittsareal i forhold til en vannstrøm retn ing. Strømfangerens overordnede form kan være valgt fra en gruppe som omfatter en kule, en tetraeder, en heksaeder, en oktaeder, en dodekaeder og en ikosaeder. Med overordnet form menes at én eller flere tenkte flater i strømfangeren utgjør formen mens strømfangeren selv utgjøres av plater som ikke utgjør en flate i den overordnede form. Strømfangerens overordnede form kan være en irregulær form. Platene kan være perforerte for å tillate noe vanngjennomstrøm-ming gjennom strømfangeren.

En første strømfanger kan i bruksstilling være posisjonert langs linen over en andre

strømfanger, og den første strømfangeren kan ha en dimensjon som er større enn den andre strømfangeren. En flerhet strømfangere kan ha en avtakende størrelse nedover langs linen. En flerhet strømfangere kan i en alternativ utførelsesform ha samme stør-relse nedover linen.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt en anvendelse av instrumentopphenget beskrevet ovenfor, hvor instrumentopphenget forsynes med et instrument og posisjoneres inne i en merd. Merden er en innhegning for oppdrett av fisk. Instrumentopphenget kan forsynes med to eller flere instrument.

Instrumentopphenget forbindes til et foringsapparat. Derved oppnås at instrumentet som er fastgjort til instrumentopphenget, vil være i nærheten av der hvor foret synker ned gjennom vannsøylen på det dypet hvor instrumentet er posisjonert. Instrumentets posisjon er dynamisk da instrumentopphenget vil bevege seg med vannstrømmen eller vannstrømmene nedover i vannsøylen. Dette gir røkteren god informasjon om spi-seatferden til fisken i merden, og foring kan avsluttes når røkteren får signal om at formengden øker ved instrumentet. Økende formengde er et signal om at fisken er mett.

Det beskrives også en framgangsmåte for å posisjonere et dykket instrument på et ønsket sted i en vannsøyle, hvor framgangsmåten kan omfatte å:

- fastgjøre instrumentet til en line; og

- dykke instrumentet i vannsøylen,

og hvor framgangsmåten ytterligere kan omfatte å:

- fastgjøre til linen i det minste to strømfangere over instrumentet.

Framgangsmåten kan ytterligere omfatte å velge strømfangere slik at en første strøm-fangere tverrsnittsareal er større enn tverrsnittsarealet til en andre strømfanger som er posisjonert under den første strømfangeren.

Det beskrives også en strømfanger for fastgjøring til en dykket line, hvor strømfange-ren framviser et i det vesentlige konstant tverrsnittsareal i forhold til en vannstrøm-retning. Strømfangerens tverrsnittsareal kan være sirkulært. Strømfangeren kan i en alternativ utførelsesform framstå i en overordnet form som et platonsk legeme slik som en tetraeder, en heksaeder, en oktaeder, en dodekaeder og en ikosaeder. Med en overordnet form menes at én eller flere tenkte flater utgjør formen mens strømfange-ren utgjøres av plater som ikke utgjør en flate i den overordnede form. Platene kan være perforerte for å tillate noe vanngjennomstrømming gjennom strømfangeren. Strømfangeren kan også ha andre uregelmessige former. Strømfangeren kan være forsynt med en gjennomgående åpning som linen kan tres gjennom.

Et instrumentoppheng ifølge oppfinnelsen har den fordel at sterk strøm ikke vil føre hele instrumentopphenget opp til vannoverflaten. En sterk overflatevannstrøm kan føre den øverste strømfangeren til overflaten, men avstanden til den neste strømfang-eren kan gjøres så stor at den neste strømfangeren vil være posisjonert i et sjikt under den sterke overflatevannstrømmen. Dette kan oppnås ved å forskyve strømfang-erne langs linen. Tilsvarende vil gjelde for sterke vannstrømmer i et dypere sjikt i vannsøylen.

I det etterfølgende beskrives et eksempel på en foretrukket utførelsesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser et dykket instrumentoppheng i henhold til oppfinnelsen; Fig. 2 viser i større målestokk en strømfanger i en utførelsesform i instrumentopphenget; og Fig. 3 viser i en annen målestokk hvordan ulike vannstrøm retn inger på ulike dyp

påvirker instrumentopphenget.

På tegningene angir henvisningstallet 1 et instrument. Instrumentet 1 er dykket i en merd (ikke vist) for oppdrett av fisk (ikke vist). Instrumentet 1 er hengt opp i en line 2. Langs med linen 2 er det posisjonert flere strømfangere 3. I figur 1 er det vist tre strømfangere 3', 3", 3"'. Linen 2 og strømfangeren 3 utgjør et instrumentoppheng 9 for instrumentet 1. Antall strømfangere 3 kan varieres i forhold til de lokale forhold. Antall strømfangere 3 er i det minste to. Antall strømfangere 3 kan være to. Antall strømfangere 3 kan være tre eller flere enn tre. Instrumentet 1 kan utgjøres av et kamera. Instrumentet 1 kan utgjøres av en doppler.

Strømfangerene 3 er i figurene vist med en overordnet kuleform. Hver strømfanger 3 utgjøres av plater 31 som er sveist sammen på en slik måte at de framstår som tre sirkulære plater 33, 35, 37 fastgjort perpendikulært til hverandre. Strømfangeren 3 er vist forsynt med en gjennomgående, sentral åpning 4 som linen 2 kan tres gjennom. Strømfangeren 3 kan forskyves opp eller ned langs linen 2 til ønsket dybde. Strøm-fangerens 3 posisjon langs med linen 2 kan fastholdes med for eksempel en vaierlås (ikke vist) i underkant av strømfangeren 3.

Strømfangerene 3', 3" 3"' kan ha lik størrelse. Størrelsen kan være 20 cm i diameter når strømfangeren 3', 3" 3"' har en sirkulær form eller kuleform. Strømfangerens 3 diameter kan være mellom 10 cm og 50 cm, slik som 15 cm, 20 cm, 25 cm, 30 cm, 35 cm, 40 cm eller 45 cm. Strømfangerens 3 diameter kan også være lik 50 cm eller større enn 50 cm, slik som 60 cm, 70 cm, 80 cm, 90 cm eller 100 cm. Størrelse på strømfangeren 3 kan velges ut i fra hvor langt ned i vannsøylen instrumentet 1 er dykket og på strømstyrken til vannet på de ulike dyp i merden.

Strømfangeren 3 kan ha andre former enn det som er vist i figurene. Strømfangeren 3 kan for eksempel framstå i en overordnet form som et platonsk legeme slik som en tetraeder, en heksaeder, en oktaeder, en dodekaeder og en ikosaeder. Med en overordnet form menes at én eller flere tenkte flater utgjør formen mens strømfangeren 3 utgjøres av plater 31 som ikke utgjør en flate i den overordnede form slik det er vist i figurene. Platene 31 kan også være perforerte for å tillate noe vanngjennomstrøm- ming gjennom strømfangeren 3. Strømfangeren 3 kan også ha andre uregelmessige former.

Det har vist seg fordelaktig at strømfangeren 3 har en utforming eller geometri som gjør at strømfangeren 3 framviser i det vesentlige samme tverrsnittsareal i forhold til strømretningen til vannet uansett om linen 2 står vertikalt i vannsøylen eller om linen 2 er ført til sides av vannstrømmen og linen 2 således er skråstilt. Strømfangeren 3 som er vist figur 2 er et eksempel på en slikt strømfanger 3 hvor tverrsnittet er konstant i strømningsretningen. Tverrsnittet til strømfangeren 3 vil være sirkulært uansett hvordan strømfangeren 3 er orientert i vannsøylen.

Nødvendig strømforsyning til instrumentet 1 er ikke vist, og en signalkabel fra instrumentet 1 er ikke vist. Strømforsyningen og signalkabelen kan også utgjøre linen 2. 1 en vannsøyle kan det være vannstrømmer med forskjellig retning på de ulike dyp slik det er vist i piler i figurene 1 og 3. Vannstrømmene vil føre strømfangerene 3 i forskjellige retninger som vist i figurene 1-3. Strømfangerene 3 vil således ikke være posisjonert langs en tenkt rett vertikal linje eller en tenkt skråstilt linje. Strømfange-rene 3 vil dynamisk innta ulike posisjoner som vil variere med strømretningen og styr-ken i vannstrømmen. Forpellets (ikke vist) som synker nedover i den samme vannsøy-len, vil påvirkes av de samme vannstrømmene og ledes i samme retning som strømfangerene 3. Instrumentopphenget 9 vil således følge forpelletsens bevegelse nedover i vannsøylen og instrumentet 1 vil være dynamisk posisjonert der hvor fiskens spiseatferd best kan observeres. Instrumentopphenget 9 kan forbindes til et foringsapparat (ikke vist) inne i merden.

Eksempel 1

En første strømfanger 3' med en diameter på 20 cm posisjoneres og fastgjøres til linen 2 på 1 meters dyp. En andre strømfanger 3" med en diameter på 15 cm posisjoneres og fastgjøres til linen 2 på 3 meters dyp. En tredje strømfanger 3"' med en diameter på 10 cm posisjoneres og fastgjøres til linen 2 på 5,5 meters dyp. Instrumentet 1 fastgjøres til linen 2 på 8 meters dyp. Det har vist seg hensiktsmessig at strømfange-rens 3 diameter avtar med dybden langs linen 2.

Eksempel 2

En første strømfanger 3' med en diameter på 50 cm posisjoneres og fastgjøres til linen 2 på 1 meters dyp. En andre strømfanger 3" med en diameter på 40 cm posisjoneres og fastgjøres til linen 2 på 3 meters dyp. En tredje strømfanger 3"' med en diameter på 35 cm posisjoneres og fastgjøres til linen 2 på 5,5 meters dyp. Instrumentet 1 fastgjøres til linen 2 på 8 meters dyp.

Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformer illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersoner på området vil kunne utforme mange alternative utførelsesformer uten å avvike fra omfanget av de vedlagte kravene. I kravene skal referansenumre i parentes ikke sees som begrensende.

Bruken av verbet "å omfatte" og dets ulike former ekskluderer ikke tilstedeværelsen av elementer eller trinn som ikke er nevnt i kravene. De ubestemte artiklene "en", "ei" eller "et" foran et element ekskluderer ikke tilstedeværelsen av flere slike elementer.

Det faktum at enkelte trekk er anført i innbyrdes forskjellige avhengige krav, indikerer ikke at en kombinasjon av disse trekk ikke med fordel kan brukes.

Claims (7)

1. Instrumentoppheng (9) for et dykket instrument (1) hvor instrumentopphenget (9) omfatter en line (2) som rager ut under en strømfanger (3) for fastgjøring av instrumentet (1),karakterisert vedat det langs linen (2) er fastgjort i det minste to strømfangere (3) og hvor strøm-fangeren (3) framviser en form som har i det vesentlige samme tverrsnittsareal i forhold til en vannstrømretning.

2. Instrumentoppheng (9) i henhold til krav 1, hvor i det minste én av strøm-fangerene (3) er forskyvbar langs linen (2).

3. Instrumentoppheng (9) i henhold til krav 1, hvor strømfangerens (3) overordnede form er valgt fra en gruppe som omfatter en kule, en tetraeder, en heksaeder, en oktaeder, en dodekaeder og en ikosaeder.

4. Instrumentoppheng (9) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor en første strømfanger (3') i bruksstilling er posisjonert langs linen (2) over en andre strømfanger (3") og hvor den første strømfangeren (3') har en dimensjon som er større enn den andre strømfangeren (3").

5. Instrumentoppheng (9) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav hvor instrumentet (1) er valgt fra en gruppe som omfatter et kamera og en doppler.

6. Anvendelse av instrumentopphenget (9) i henhold til hvilket som helst av kravene 1-5, hvor instrumentopphenget (9) forsynes med et instrument (1) og posisjoneres inne i en merd.

7. Anvendelse av instrumentopphenget (9) i henhold til krav 6, hvor instrumentopphenget (9) forbindes til et foringsapparat.