NO338812B1 - System for badebehandling av fisk infisert med en ekstern fiskeparasitt og framgangsmåte for bruk av kaliumklorid som behandlingsmiddel i systemet - Google Patents

Description

SYSTEM FOR BADEBEHANDLING AV FISK INFISERT MED EN EKSTERN FISKEPARASITT OG FRAMGANGSMÅTE FOR BRUK AV KALIUMKLORID SOM BEHANDLINGSMIDDEL I SYSTEMET

Det beskrives et system for behandling av fisk infisert med en ekstern marin krepsdyrparasitt. Oppfinnelsen vedrører mer spesifikt en badebehandling av fisken i systemet. Et medium for badebehandlingen omfatter ferskvann og et behandlingsmiddel som er tilsatt ferskvannet. Behandlingsmidlet utgjøres av kaliumklorid. Det beskrives også en framgangsmåte for bruk av behandlingsmidlet.

Oppdrett av fisk, spesielt i sjøvann, plages av parasittære sykdommer. Spesielt er infeksjoner av såkalt lakselus på laksefisker vel kjent. Slike infeksjoner kan være dø-delige for laksefisken hvis de ikke behandles.

Lakselus vil her brukes om forskjellige typer eksterne, marine krepsdyrparasitter tilhø-rende familien Caligidae, blant annet skottelus { Caligus elongatus) og ekte lakselus ( Lepeophtheirus salmonis). Andre arter er også kjent. Som andre krepsdyr vokser disse ektoparasittene ved å skifte skall, og de gjennomgår i alt 10 stadier i sitt livsløp. Fra egget frigis først en frittsvømmende nauplius I larve. Hos L. salmonis er denne 0,5 mm lang og størrelsene nedenfor referer til lakselus. Nauplius I vokser til en nauplius II larve, 0,6 mm lang, som igjen vokser til en copepoditt, 0,7 mm lang. Det er copepoditten som utgjør det infeksiøse stadiet idet copepoditten fester seg til en vert. De tre første stadiene kan vare i flere uker og varigheten er avhengig av vanntempe-raturen. Ved lave vanntemperatur vokser larvene langsomt.

Etter at copepoditten har festet seg til vertens hud, skifter den igjen skall og utvikler seg gjennom fire chalimus-stadier, chalimus I - chalimus IV. Dette stadiet er kjennetegnet ved at parasitten er festet til vertens hud gjennom et fronta Ifi la ment. Parasitten kan derfor ikke bevege seg fritt rundt på verten. Parasitten lever av fiskeslim på vertens hud. Parasitten vokser fra 1,1 mm og til 2,3 mm i chalimus-stadiet. Etter chalimus IV kommer preadult I stadiet hvor parasitten ikke lenger sitter fast til verten ved frontalelementet, men kan bevege seg fritt på vertens hud. Preadult I hanner er 3,4 mm lange, hunnene er 3,6 mm lange. Parasitten vokser videre til preadult II stadiet, hannen er da 4,3 mm lang, hunnen 5,2 mm lang. Parasitten skifter deretter skall for siste gang og når det adulte stadiet. En voksen hann er 5-6 mm lang, hunnen er 8-12 mm lang. Etter parring slipper den voksne hunnen eggene ned i to eggsekker. Disse kan hver inneholde flere hundre egg. Eggstrengene frigjøres, eggene klekkes og livs-syklus gjentas.

Det er som fritt bevegelig preadult og adult at parasitten gjør størst skade. Primært lever parasitten av slim, men vil, spesielt når det er mange lus på en fisk, angripe hudlaget slik at underliggende muskelvev og beinvev avdekkes. Fisken er da sårbar for angrep av bakterier og sopp, og fisken får problemer med sin osmoregulering. Et omfattende angrep av lakselus er letalt.

Det er kjent at lakselus ikke kan overleve lenge i vann med lav saltholdighet.

Laksefisk kan være laks ( Salmo salar) og regnbueørret ( Oncorhynchus mykiss).

I oppdrett av fisk er det kjent minst tre forskjellige behandlingsformer for lakselus. Den første behandlingsformen som ble utviklet, besto i å bade fisken i en oppløsning

av et behandlingsmiddel og sjøvann. Bademidler omfatter hydrogenperoksid, pyretro-ider og organofosfater. Én ulempe med badebehandling er at det må trekkes et skjørt i form av en presenning rundt merden som fisken befinner seg i, for å avgrense volumet. I tillegg løftes notbunnen opp for ytterligere å avgrense volumet. Behandlingsmidlet tilsettes deretter til sjøvannet og fisken svømmer omkring i behandlingsløs-ningen i en fastsatt tid. Det er tungt og arbeidskrevende å behandle fisken på denne måten, og behandlingen må gjerne gjentas flere ganger. Fisken stresses også av sammentrengingen når notbunnen løftes.

Den andre kjente behandlingsformen er å blande et parasittmiddel i foret som fisken

spiser. Slike kjente veterinærmedisinske legemidler omfatter innblanding av emamec-tin benzoat og kitinsyntesehemmere. For oppdretteren er dette en lite arbeidskrevende metode i og med at legemidlet gis i det foret som fisken skal ha. Ulempen er at for med legemiddel er et medisinsk preparat som tilvirkes på egen produksjonslinje hos forprodusentene. Slikt medisinfor er dyrt.

Den tredje kjente behandlingsformen er bruk av såkalt rensefisk eller pussefisk. I denne sammenheng har det vist seg at fisker i leppefiskfamilien Labridae er velegnet.

Én ulempe med terapeutiske midler i enten bad eller i for, er at parasitten over tid utvikler resistens mot disse midlene, og midlene blir derfor mindre virkningsfulle. Ved

bruk av terapeutiske legemidler skal det bestemmes en tilbakeholdelsestid fra behandling og til slakting av fisken for å sikre at fiskekjøttet ikke inneholder kjemikalet eller at kjemikaliemengden er under et fastsatt nivå. Den tredje metoden som omfatter bruk av rensefisk, spesielt leppefisk, er et alternativ til legemidler, og resistensutvik-ling er ikke et problem. Leppefisk vil fjerne parasitter som er lette å se og vil i hoved-sak fjerne preadulte og adulte parasitter. Ulempen ved bruk av leppefisk er at det er vanskelig å få de til å overvintre i merdene sammen med laksefisken, de kan rømme gjennom notveggen da de er vesentlig mindre enn laksefisken, og de kan skade laksefisken med såkalt øyenapping.

Det er således et behov for alternativer til dagens metoder for å kontrollere krepsdyrparasitter i fiskeoppdrett, eller i det minste supplerende framgangsmåter.

Med ferskvann menes i det følgende vann som har en salinitet mindre enn 0,5 %.

Oppfinnerne har overraskende funnet at for så vidt kjente kjemikalier og legemidler forsterker den terapeutiske effekten av ferskvann. Ved å oppløse kjente legemidler mot lakselus i ferskvann i stedet for i sjøvann, er det også overraskende funnet at mengden aktiv substans kan reduseres i forhold til de kjente doseringsregimer og at behandlingstiden også kan reduseres.

Det beskrives også en framgangsmåte for å behandle fisken om bord i en brønnbåt.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt et system for badebehandling av fisk infisert med en ekstern marin krepsdyrparasitt, hvor systemet omfatter: - en tank inneholdende ferskvann;

- en fisk infisert med en ekstern marin krepsdyrparasitt; og

- et behandlingsmiddel tilsatt ferskvannet til en konsentrasjon mellom 400 og 9600 mg/l hvor behandlingsmidlet virker i det minste inaktiverende på den marine eksterne krepsdyrparasitten, og behandlingsmidlet utgjøres av KCI.

Konsentrasjonen kan være mellom 400 og 1200 mg KCI/I. Konsentrasjonen kan være mellom 2400 og 9600 mg KCI/I.

Krepsdyrparasitten kan utgjøres av en lakselus.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt en anvendelse av en ferskvanns-løsning omfattende et behandlingsmiddel i en konsentrasjon mellom 400-1200 mg/l eller mellom 2400-9600 mg/l som virker i det minste inaktiverende på en marin ekstern krepsdyrparasitt til behandling av fisk infisert med den marine eksterne krepsdyrparasitten, hvor behandlingsmidlet utgjøres av KCI.

Den marine eksterne krepsdyrparasitten kan utgjøres av en lakselus. Fisken kan ut-gjøres av en laksefisk.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer.

Eksempel 1

Bruk av KCI som terapeutisk middel, lave doser.

Full styrke sjøvann inneholder ca. 380 mg/l K<+>og ca. 19.000 mg/l Cl".

Til forsøkene ble det anvendt ferskvann som hadde gjennomgått osmose for å fjerne metallioner og organisk materiale. En mindre mengde sjøvann ble tilsatt slik at vannets ledningsevne er 30 uS/cm. Vannets pH er 6,22. Forsøket ble gjennomført med en vanntemperatur på 10 °C.

Forsøket ble gjennomført som et in vitro forsøk med duplikat for hver konsentrasjon.

Forsøkene ble gjennomført i 250 ml begerglass med 100 ml stagnant KCI-løsning. For hver konsentrasjon var det i ett av duplikatene (A) én adult hannlus og én adult hunnlus. For hver konsentrasjon var det i den andre duplikaten (B) tre adulte hunnlus. Lusene ble observert etter 17, 24, 31 og 51 minutter og deretter overført til rennende sjøvann med en temperatur på 10 °C. Disse ble observert den påfølgende dagen for å vurdere mortalitet.

Lakselus ble vurdert som inaktive når det ikke var tegn til bevegelse i bein og ledd ved berøring av lakselusa. Aktive lus festet seg til glassveggen, svømte omkring eller be-veget bein eller ledd ved berøring.

Resultatene er vist i tabell 1.

Lusene viste ingen umiddelbar reaksjon ved overføring til KCI-løsningen. Forsøket viste en tydelig dose-respons sammenheng der KCI i konsentrasjonen 800 mg/l og 1200 mg/l var mer virksom til å inaktivere lakselusene enn KCI i konsentrasjon 400 mg/l. Det syntes også som om hannlusene i A-replikatene ble inaktivert raskere enn hunnlusene.

Behandlingen var ikke letal da alle lusene var aktive dagen etter eksponering til de ulike KCI-konsentrasjonene.

Eksempel 2

Bruk av KCI som terapeutisk middel, høye doser.

Forsøket ble gjennomført som et in vitro forsøk med duplikat for hver konsentrasjon. Forsøkene ble gjennomført i 250 ml begerglass med 100 ml stagnant KCI-løsning ved 10 °C. For hver konsentrasjon var det i hver av duplikatene (A, B) én adult hannlus og to adulte hunnlus. Lusene ble observert etter 2, 4, 7 og 11 minutter og ble etter 15 minutter overført til rennende sjøvann ved 10 °C. Disse ble observert den påfølgende dagen for å vurdere mortalitet.

Resultatene er vist i tabell 2.

Forsøket viste at KCI i de undersøkte konsentrasjonene hadde en rask effekt på lakselus. De fleste lakselusene var inaktiverte etter 2 til 4 minutter. Én hann var aktiv etter 2 minutt ved 2400 mg/l KCI og en hunn var aktiv etter 4 minutt ved 4800 mg/l KCI.

Behandlingen var ikke letal da alle lusene var aktive dagen etter eksponering til de ulike KCI-konsentrasjonene. Det ble også observert at fire av hunnene hadde egg-strenger, og hos tre av disse var eggstrengene deformerte. Eggstrengene framsto som vridde og krøllede.

Eksempel 3

Isoeugenol er et sedateringsmiddel og et bedøvelsesmiddel for fisk. Sedasjon oppnås ved en konsentrasjon mellom 2-5 mg/l. Bedøvelse oppnås ved konsentrasjon mellom 10 - 14 mg/l. Et kommersielt preparat av dette sedateringsmidlet og bedøvel-sesmidlet er tilgjengelig i en konsentrasjon på 540 mg/ml. Til bedøvelse anvendes i praksis 15-25 ml av det kommersielle midlet til 1 m<3>vann. Dette gir en konsentrasjon i vannet på 8,1 - 13,5 mg/l.

En pretest ble gjennomført in vivo med laks i sjøvann ved 10 °C. Laksen, som veide ca. 1 kg, var infisert med lakselus. Isoeugenol ble tilsatt til 10 x anbefalt dose. Til 1 m3 sjøvann ble det tilsatt 250 ml kommersielt produkt slik at konsentrasjonen var 135 mg isoeugenol/l. Etter noen minutter ble det observert at lakselus begynte å falle av fisken. Hunnlusene falt seinere av fisken enn hannlusene. Det ble også observert at 30 sekunder var for kort eksponeringstid. Det ble også anslått at fisken maksimalt kunne eksponeres for denne konsentrasjonen av isoeugenol i 4 minutt. Lakselus som hadde falt av, ble samlet opp og overført til rennende rent sjøvann. Lakselusene ble observert dagen etterpå. Behandlingen var ikke letal.

Forsøket ble gjennomført som et in vitro forsøk med duplikat for hver konsentrasjon i ferskvann og uten replikat i sjøvann. Forsøkene ble gjennomført i 250 ml begerglass med 100 ml stagnant isoeugenol-løsning. Det ble testet tre ulike nivåer av isoeugenol, 2,5x; 5x; og 10x av den anbefalte dosen på 25 ml/m<3>av det kommersielle preparatet. Dette tilsvarer en konsentrasjon av isoeugenol på henholdsvis 33,75 mg/l; 67,5 mg/l og 135 mg/l. For hver konsentrasjon var det i hvert av begerglassene én adult hannlus og én adult hunnlus. Lusene ble observert etter 2, 5 og 10 minutt og ble etter 10 minutter overført til rennende sjøvann ved 10 °C. Disse ble observert den påfølgende dagen for å vurdere mortalitet.

Resultatene er vist i tabell 3.

Resultatene viser at lakselusene ble raskt inaktiverte i ferskvann ved alle de undersøk-te konsentrasjonene. Lakselusene ble også raskt inaktiverte i sjøvann. Inaktiveringen gikk raskere i ferskvann enn i sjøvann. I sjøvann ble det også observert en dose-respons effekt ved økende konsentrasjon. Dette kunne ikke observeres i ferskvann da en dose-respons effekt vil være ved mindre doser enn de undersøkte.

I alle tilfelle der det ble observert at én av to lus var inaktive, så var det hunnlusen som var aktiv.

Lusene ble undersøkt dagen etterpå. Med unntak av én lus, var alle aktive. Den ene døde lusa var en hannlus fra den høyeste konsentrasjonen av isoeugenol i sjøvann.

Eksempel 4

Deltametrin er et syntetisk pyretroid som anvendes til badebehandling av fisk infisert med eksterne parasitter, spesielt lakselus. Et kommersielt preparat av deltametrin er tilgjengelig i konsentrasjon 10 mg/ml. Anbefalt dosering er 0,2 ml preparat pr 1 m<3>. Dette tilsvarer 2 ug deltametrin pr. liter sjøvann. Anbefalt behandlingstid er 30 minutt.

I forsøket ble den anbefalte dosen undersøkt i ferskvann og i sjøvann. I tillegg ble den anbefalte dosen tynnet ut i forholdet 2:1 og 1:1 i ferskvann og sjøvann, slik at delta-metrinkonsentrasjonen i løsningene var henholdsvis 1,67 ug/l og 1 ug/l. Forsøket ble gjennomført med duplikat for de ulike deltametrinkonsentrasjonene i ferskvann. For-søket omfattet også en kontroll med rent ferskvann og en kontroll med rent sjøvann.

Forsøket ble gjennomført som et in vitro forsøk som beskrevet for eksemplene 1-3. Det var 3 adulte lus i hvert begerglass. Lusene ble observert etter 10, 20, 30 og 40 minutt og ble etter 40 minutter overført til rennende sjøvann ved 10 °C. Disse ble observert den påfølgende dagen for å vurdere mortalitet. Resultatene er vist i tabell 4. Resultatene viser at de undersøkte lakselusene har utviklet motstandsdyktighet mot deltametrin siden de ikke ble inaktiverte etter 40 minutter. Det tok noe tid å få alle lusene på plass i begerglassene slik at 40 minutts observasjonstid for noen av lusene tilsvarer den anbefalte behandlingstiden på 30 minutt. I innledende forsøk (ikke vist) var lakselus aktive i rent ferskvann i 30 minutt. I eksempel 4 ble lakselusene raskere inaktivert i ferskvann enn forventet. Likevel er det en tendens at lakselus i ferskvann med deltametrin inaktiveres raskere enn i kontrollen med rent ferskvann.

Lusene ble undersøkt dagen etterpå. Alle lusene som hadde vært eksponert for ferskvann var døde. Alle lus som hadde vært eksponert for sjøvann var aktive.

Eksempel 5

Dette eksemplet beskriver en framgangsmåte for å anvende en brønnbåt av for så vidt kjent type til å gjennomføre badebehandling av oppdrettsfisk. Behandling av oppdrettsfisk som laks og ørret i ferskvann er for så vidt kjent. Slik behandling forutsetter tilgang til ferskvann i store nok kvanta. Oppdrettsmerder i sjø ligger vanligvis slik til at det ikke er tilgang til ferskvann i nærheten. Det er heller ikke praktisk å føre fram vann i ledninger både på grunn av de nødvendige kvanta og at behandlingen krever en lukket behandlingsenhet for å kunne holde på ferskvannet.

Brønnbåten posisjoneres i et første område ved et oppdrettsanlegg i nærheten av en merd som huser fisk som skal badebehandles med ferskvann. Fisken ledes til brønn-båtens tanker på kjent måte, for eksempel ved bruk av en fiskepumpe. Brønnbåtens tanker er fylt med sjøvann. Brønnbåten forflyttes deretter med fisk i tankene til et andre område hvor det er tilgang på ferskvann i tilstrekkelig mengde til å fylle brønn-båtens tanker med ferskvann. Dette kan for eksempel være ved kai i nærheten av en elveos. Gangtiden for brønnbåten kan for eksempel være 30 minutter mellom det førs-te området og det andre området. Brønnbåten forflyttes deretter tilbake til det første området. Gangtiden tilpasses den tid en ønsker at fisken skal være eksponert for ferskvann. Hvis avstanden mellom det første området og det andre området er for stor, kan ferskvannet i brønnbåtens tanker erstattes med sjøvann ved hjelp av brønn-båtens pumper. Ved ankomst til ønsket merd i det første området, forflyttes fisken fra brønnbåten og til merden på kjent måte.

Lakselus som faller av fisken i brønnbåtens tanker samles opp ved å lede vannet som pumpes ut, gjennom siler.

Med denne framgangsmåten oppnås det at en brønnbåt kan brukes til å badebehandle oppdrettsfisk selv om oppdrettsanlegget ikke er forsynt med en ferskvannskilde.

Eksempel 6

Dette eksemplet beskriver det samme som i eksempel 5. I tillegg anvendes det et tilsetningsmiddel i ferskvannet hvor tilsetningsmidlet har en inaktiverende eller letal effekt på lakselus. Et slikt tilsetningsmiddel kan være KCI som beskrevet i eksempel 1 og 2, eller isoeugenol som beskrevet i eksempel 3.

Tilsetningsmidlet kan også være et kjent badebehandlingsmiddel som anvendes i en lavere dose enn det som er kjent som terapeutisk dose i sjøvann. Tilsetningsmidlet kan også være et kjent badebehandlingsmiddel som anvendes i en kortere behandlingstid enn det som er kjent som terapeutisk behandlingstid i sjøvann. Badebehand-lingsmidlet kan være deltametrin som beskrevet i eksempel 4. Tilsetningsmidlet kan også være et annet pyretroid.

Framgangsmåten er som beskrevet i eksempel 5. Ferskvannet som fylles på brønnbå-tens tanker, kan inneholde tilsetningsmidlet. En slik løsning kan tillages på forhånd på for så vidt kjent måte. Tilsetningsmidlet kan i en alternativ utførelsesform tilsettes til ferskvannet i det dette fylles på brønnbåtens tanker. I en ytterligere alternativ utførel-sesform kan tilsetningsmidlet blandes med ferskvannet etter at ferskvannet er fylt på brønnbåtens tanker. I alle framgangsmåtene tilsettes tilsetningsmidlet til ønsket slutt-konsentrasjon.

Etter at fisken har vært eksponert for ferskvannet med tilsetningsmiddel i ønsket tid, erstattes ferskvannet i brønnbåtens tanker med sjøvann som pumpes inn i tankene ved hjelp av brønnbåtens pumper.

Claims (7)

1. System for badebehandling av fisk infisert med en ekstern marin krepsdyrparasitt,karakterisert vedat systemet omfatter: - en tank inneholdende ferskvann; - en fisk infisert med en ekstern marin krepsdyrparasitt; og - et behandlingsmiddel tilsatt ferskvannet til en konsentrasjon mellom 400 og 9600 mg/l hvor behandlingsmidlet virker i det minste inaktiverende på den marine eksterne krepsdyrparasitten, og behandlingsmidlet utgjøres av KCI.

2. System for badebehandling av fisk i henhold til krav 1, hvor konsentrasjonen er mellom 400 og 1200 mg KCI/I.

3. System for badebehandling av fisk i henhold til krav 1, hvor konsentrasjonen er mellom 2400 og 9600 mg KCI/I.

4. System for badebehandling av fisk i henhold til krav 1, hvor den eksterne marine krepsdyrparasitten utgjøres av en lakselus.

5. Anvendelse av en ferskvannsløsning omfattende et behandlingsmiddel i en konsentrasjon mellom 400-1200 mg/l eller mellom 2400-9600 mg/l som virker i det minste inaktiverende på en marin ekstern krepsdyrparasitt til behandling av fisk infisert med den marine eksterne krepsdyrparasitten, hvor behandlingsmidlet utgjøres av KCI.

6. Anvendelse av en ferskvannsløsning i henhold til krav 5, hvor den marine eksterne krepsdyrparasitten utgjøres av en lakselus.

7. Anvendelse av en ferskvannsløsning i henhold til krav 5, hvor fisken utgjøres av en laksefisk.