NO336806B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av støpte artikler - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av en støpt artikkel som innbefatter trinnene med å: a) fremstille en vandig løsning som innbefatter en vannløselig prepolymer som har tverrbindbare grupper, og en ytterligere polymer som ikke har tverrbindbare grupper, b) introdusere løsningen som oppnås til en støpeform, c) trigge tverrbindingen, og d) åpne støpeformen slik at den støpte artikkelen kan fjernes fra støpeformen. Ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan støpte artikler, slik som kontaktlinser, fremstilles med forbedret kvalitet og forbedret totalt utbytte.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av støpte artikler, særlig oftalmiske, støpte artikler slik som kontaktlinser, ved å tverrbinde en prepolymer som innbefatter polymeriserbare grupper i en vandig løsning.

Fremstilling av støpte artikler slik som særlig kontaktlinser ved tverrbinding av en vandig løsning av en vannløselig polyvinylalkoholprepolymer i en støpeform, er kjent

for eksempel fra US-patent nr. 5 583 163. Kontaktlinser fremstilt ved fremgangsmåten i litteraturen, har fordelaktige egenskaper slik som god kompatibilitet med human cornea som resulterer i god brukskomfort og fravær av irritasjon og allergiske effekter. Imidlertid, til tross for den gode mekaniske stabiliteten til det underliggende polyvinylalkohol-materialet, kan problemer til tider vise seg under produksjon. Særlig i løpet av støpe-åpning og fjerning av kontaktlinsene fra støpingen kan sprekker, feil eller rivninger opp-stå i linsene eller i verste tilfellet kan kontaktlinsene brytes totalt. Kontaktlinser som har slike defekter, må kastes og reduserer det totale produksjonsutbytte.

US 6162844 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av en støpt artikkel som omfatter tverrbinding eller polymerisering av polymeriserbar eller tverrbindbart materiale.

US 6149842 vedrører fremgangsmåter og sammensetninger for fremstilling av oftalmiske støpte artikler slik som linser.

WO 99/26087 vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av oftalmiske støpte artikler og produktet fremstilt derved.

US 5508317 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av støpte artikler, særlig kontaktlinser der en løselig prepolymer omfattende tverrbindbare grupper tverrbindes i løsning.

Følgelig er det er behov for en høyutbyttefremstillingsprosess for kontaktlinsematerialet som stammer fra en vannløselig prepolymer. Overraskende er det blitt funnet at fremstilling av støpte artikler oppnådd i henhold til US-patent nr. 5 583 163, kan forbedres betydelig hvis en kompatibel ikke-reaktiv og særlig tverrbindbar polymer tilsettes til den vandige, prepolymere løsningen.

I detalj innbefatter fremgangsmåten for fremstilling av de støpte artiklene, særlig kontaktlinsene, følgende trinn:

a) fremstille en vandig løsning som innbefatter

i) fra 5 til 60 vekt-% av en vannløselig prepolymer som har tverrbindbare

grupper, som er en poly vinyl alkohol som har en molekylvekt på minst ca. 2 000 som, basert på antall hydroksygrupper i polyvinylalkoholen, innbefatter fra ca. 0,5 til ca. 80 % enheter med formel

hvori R er Ci-Cg-alkylen, Ri er hydrogen eller Ci-C7-alkyl og R2er et olefinisk umettet, elektrontiltrekkende kopolymeriserbart radikal som foretrukket har opp til 25 karbonatomer og

ii) fra 0,1 til 10 vekt-% av en ytterligere kompatibel polymer som ikke har tverrbindbare grupper, og som danner en klar vandig løsning med prepolymeren som har tverrbindingsgrupper,

b) introdusere løsningen som oppnås i en støpeform,

c) trigge tverrbindingen, og

d) åpne støpeformen slik at den støpte artikkelen kan fj ernes fra støpeformen.

De bestemmende kriterier som bestemmer egnetheten til en prepolymer for anvendelse i

fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at prepolymeren er løselig i vann og at den innbefatter tverrbindbare grupper.

Prepolymeren kan være løselig i en konsentrasjon på 3 til 90 vekt-%, foretrukket på ca.

5 til 60 vekt%, særlig ca. fra 10 til 60 vekt%, i en egnet vandig løsning. Så lenge det er mulig i et enkelt tilfelle kan prepolymerkonsentrasjoner være på mer enn 90 %. Særlig foretrukne konsentrasjoner av prepolymeren i løsning er fra ca. 15 til ca. 50 vekt%, særlig fra ca. 15 til ca. 40 vekt%, for eksempel fra ca. 25 % til ca. 40 vekt%.

Gjennomsnittlig molekylvekt Mnav prepolymeren er, innenfor vide grenser, ikke kritisk, men er generelt > 1 000 og foretrukket > 2 000. Et foretrukket molekylvekt-område er fra ca. 2 500 til ca. 2 000 000, særlig fra 5 000 til 1 000 000, mer foretrukket fra 10 000 til 200 000, enda mer foretrukket fra 10 000 til 100 000 og spesielt fra 10 000 til 50 000.

En vannløselig prepolymer ifølge oppfinnelsen innbefatter foretrukket en egnet poly-merisk ryggrad og tverrbindbare grupper.

Egnede polymeriske ryggrader inkluderer polyvinylalkoholer (PVA), polymere di ol er forskjellig fra PVA, polymerer som innbefatter sakkarider, polymerer som innbefatter vinylpyrrolidon, polymerer som innbefatter alkyl(met)akrylater, polymerer som innbefatter alkyl(met)akrylater som har blitt substituert med hydrofile grupper, slik som hydroksy, karboksy eller med amino, polymerer som innbefatter et polyalkylenoksid, eller kopolymerer eller blandinger derav.

"Tverrbindbare grupper" betegner vanlige tverrbindbare grupper godt kjente for fagmannen, slik som for eksempel fototverrbindbare eller termisk tverrbindbare grupper. Tverrbindbare grupper, slik som de som allerede er foreslått for fremstilling av kontakt-linsematerialer, er særlig egnet. Disse inkluderer særlig, men ikke utelukkende, grupper som innbefatter karbon-karbon-dobbeltbindinger, slik som en akrylat-, metakrylat-, akrylamid-, metakrylamid-, vinyl- eller styrylgrupper. For å vise den store bredden i egnede tverrbindbare grupper, er det nevnt her som eksempel følgende tverrbindings-mekanismer: radikal polymerisasjon, [2+2]sykloaddisjon, Diels-Alder-reaksjon, ROMP (ringåpningsmetatesepolymerisasjon), vulkanisering, kationisk tverrbinding og epoksy-herding. En foretrukket tverrbindbar gruppe er en gruppe som innbefatter en karbon-karbon-dobbeltbinding, særlig en akrylat-, metakrylat-, akrylamid- eller metakrylamid-gruppe.

Prepolymeren anvendt ifølge oppfinnelsen innbefatter foretrukket tverrbindbare grupper i en mengde på fra ca. 0,5 til ca. 80 % ekvivalenter, basert på ekvivalenter av monomerer som danner den polymer ryggraden, særlig ca. fra 1 til 50 %, foretrukket ca. fra 1 til 25 %, foretrukket ca. fra 2 til 15 % og særlig foretrukket ca. fra 3 til 10 %. Også særlig foretrukket er mengder av tverrbindbare grupper på fra ca. 0,5 til ca. 25 % ekvivalenter, særlig ca. fra 1 til 15 % og særlig foretrukket ca. fra 2 til 12 %, basert på ekvivalenter av monomerer som danner den polymere ryggraden.

Foretrukket er prepolymeren anvendt i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen på forhånd renset på en i og for seg kjent måte, for eksempel ved presipitasjon med organiske løse-midler, slik som aceton, filtrering og vasking, ekstraksjon i et egnet løsemiddel, dialyse eller ultrafiltrering, med ultrafiltrering som særlig foretrukket. Ved hjelp av rensefrem-gangsmåten kan prepolymeren oppnås i ekstremt ren form, for eksempel i form av konsentrerte, vandige løsninger som er uten, eller i det vesentlige uten, reaksjons-produkter, slik som salter, og fra utgangsmaterialer, slik som ikke-polymere tilstander.

Den foretrukne renseprosessen for prepolymeren anvendt i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, ultrafiltrering, kan utføres på en i og for seg kjent måte. Det er mulig å utføre ultrafiltreringen gjentagende, for eksempel fra to til ti ganger. Alternativt kan ultrafiltreringen utføres kontinuerlig til utvalgt grad av renhet oppnås. Utvalgt grad av renhet kan i prinsippet være så høy som ønskelig. Et egnet mål for grad av renhet er for eksempel konsentrasjon av oppløste salter oppnådd som biprodukter som kan bestemmes på enkel måte.

Én gruppe egnede prepolymerer som er anvendelige i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er tverrbindbare polyalkylenoksidderivater som for eksempel beskrevet i EP-A-0 932 635, EP-A-0 958 315, EP-A-0-961 941 eller EP-A-1 017 734.

En særlig foretrukket prepolymer ifølge oppfinnelsen innbefatter en 1,3-diolbasisk struktur hvori en viss prosentandel av 1,3-di ol enhetene har blitt modifisert til et 1,3-dioksan som har i 2-posisjonen et radikal som er polymeriserbart, men ikke poly-merisert. Det polymeriserbare radikalet er særlig et aminoalkylradikal som har en polymeriserbar gruppe bundet til nitrogenatomet.

Prepolymeren ifølge oppfinnelsen er foretrukket et derivat av en polyvinylalkohol som har en molekylvekt på minst ca. 2 000 som, basert på antall hydroksygrupper i polyvinylalkoholen, innbefatter fra ca. 0,5 til ca. 80 % enheter med formel

hvori R er Ci-Cg-alkylen, Ri er hydrogen eller Ci-C7-alkyl og R2er et olefinisk umettet, elektrontiltrekkende kopolymeriserbart radikal som foretrukket har opp til 25 karbonatomer. R2er for eksempel et olefinisk umettet acylradikal med formelen R3-CO-, hvori R3er et olefinisk umettet, kopolymeriserbart radikal som har fra 2 til 24 karbonatomer, foretrukket fra 2 til 8 karbonatomer, særlig foretrukket fra 2 til 4 karbonatomer. I en annen utførelsesform er radikalet R2et radikal med formelen

hvori q er null eller én og R4og R5er hver uavhengig C2-C8-alkylen, C6-Ci2-arylen, en mettet divalent C6-Cio-sykloalifatisk gruppe, C7-Ci4-arylenalkylen eller C7-Ci4-alkylenarylen eller Ci3-Ci6-arylenalkylenarylen, og R3er som definert ovenfor.

Prepolymeren anvendt ifølge oppfinnelsen er derfor særlig et derivat av en polyvinylalkohol som har en molekylvekt på minst ca. 2 000 som, basert på antallet hydroksygrupper til polyvinylalkoholen, innbefatter fra ca. 0,5 til ca. 80 % av enheter med formel hvori R er Ci-Cg-alkylen, Ri er hydrogen eller Ci-C7-alkyl, p er null eller én, q er null eller én, R3er et olefinisk umettet, kopolymeriserbart radikal som har fra 2 til 8 karbonatomer og R4og R5er hver uavhengig C2-C8-alkylen, Ce-Cn-arylen, en mettet divalent C6-Cio-sykloalifatisk gruppe, C7-Ci4-arylenalkylen eller C7-Ci4-alkylenarylen eller Ci3-Ci6-arylenalkylenarylen.

Et alkylenradikal R kan være rettkjedet eller forgrenet. Egnede eksempler inkluderer oktylen, heksylen, pentylen, butylen, propylen, etylen, metylen, 2-propylen, 2-butylen og 3-pentylen. Alkylen R har foretrukket 1 til 6 og særlig foretrukket 1 til 4 karbonatomer. Betydningene metylen og butylen er særlig foretrukket.

Ri er foretrukket hydrogen eller Ci-C4-alkyl, særlig hydrogen.

Alkylen R4eller R5har foretrukket fra 2 til 6 karbonatomer og er særlig rettkjedet. Egnede eksempler inkluderer propylen, butylen, heksylen, dimetyletylen og særlig foretrukket etylen.

Arylen R4eller R5er foretrukket fenylen som er usubstituert eller substituert med Ci-C4-alkyl eller Ci-C4-alkoksy, særlig 1,3-fenylen eller 1,4-fenylen eller metyl-1,4-fenylen.

En mettet, divalent, sykloalifatisk gruppe R4eller R5er foretrukket sykloheksylen eller sykloheksylen-Ci-C4-alkylen, foreksempel sykloheksylenmetylen, som er usubstituert eller substituert med én eller flere metylgrupper, slik som for eksempel trimetylsyklo-heksylenmetylen, for eksempel det divalente isoforonradikalet.

Arylenenheten til alkylenarylen eller arylenalkylen R4eller R5er foretrukket fenylen, usubstituert eller substituert med Ci-C4-alkyl eller Ci-C4-alkoksy, og alkylenenheten derav er foretrukket Ci-Cg-alkylen, slik som metylen eller etylen, særlig metylen. Slike radikaler R4eller R5er derfor foretrukket fenylenmetylen eller metylenfenylen.

Arylenalkylenarylen R4eller R5er foretrukket fenylen-Ci-C4-alkylenfenylen, for eksempel fenylenetylenfenylen.

Radikalene R4og R5er hver uavhengig foretrukket C2-C6-alkylen; fenylen, usubstituert eller substituert med Ci-C4-alkyl; sykloheksylen; sykloheksylen-Ci-C4-alkylen, usub stituert eller substituert med Ci-C4-alkyl; fenylen-Ci-C4-alkylen; Ci-C4-alkylenfenylen; ell er fenyl en-C i -C4-alkyl enf enylen.

Det olefinisk umettede, kopolymeriserbare radikalet R3som har fra 2 til 24 karbonatomer, er foretrukket C2-C24-alkenyl, særlig C2-Cg-alkenyl og særlig foretrukket C2-C4-alkenyl, for eksempel etenyl, 2-propenyl, 3-propenyl, 2-butenyl, heksenyl, oktenyl eller dodecenyl. Betydningene etenyl og 2-propenyl er foretrukket, slik at gruppen -CO-R3er foretrukket acylradikalet av akryl- eller metakrylsyre.

Den divalente gruppen -R4-NH-CO-O- er til stede når q er én og fraværende når q er null. Prepolymerene hvori q er null, er foretrukket.

Den divalente gruppen -CO-NH-(R4-NH-CO-0)q-R5-0- er til stede når p er én og fraværende når p er null. Prepolymerene hvori p er null, er foretrukket.

I prepolymerene hvori p er én, er indeksen q foretrukket null. Prepolymerene hvori p er én, indeksen q er null og R5er C2-Cg-alkylen, er særlig foretrukket.

En foretrukket prepolymer anvendt ifølge oppfinnelsen er derfor særlig et derivat av en polyvinylalkohol som har en molekylvekt på minst ca. 2 000 som, basert på antallet hydroksygrupper på polyvinylalkoholen, innbefatter fra ca. 0,5 til ca. 80 % av enheter med formel (3), hvori R er Ci-C6-alkylen, p er null og R3er C2-C8-alkenyl.

En ytterligere foretrukket prepolymer anvendt ifølge oppfinnelsen er derfor særlig et derivat av en polyvinylalkohol som har en molekylvekt på minst ca. 2 000 som, basert på antallet hydroksygrupper på polyvinylalkoholen, innbefatter fra ca. 0,5 til ca. 80 % av enheter med formel (3), hvori R er Ci-C6-alkylen, p er én, q er null, R5er C2-C6-alkylen og R3er C2-C8-alkenyl.

En ytterligere foretrukket prepolymer anvendt ifølge oppfinnelsen er derfor særlig et derivat av en polyvinylalkohol som har en molekylvekt på minst ca. 2 000 som, basert på antallet hydroksygrupper på polyvinylalkoholen, innbefatter fra ca. 0,5 til ca. 80 % av enheter med formel (3), hvori R er Ci-C6-alkylen, p er én, q er én, R4er C2-C6-alkylen, fenylen, usubstituert eller substituert med Ci-C4-alkyl, sykloheksylen eller sykloheksylen-Ci-C4-alkylen, usubstituert eller substituert med Ci-C4-alkyl, fenylen-Ci-C4-alkylen, Ci-C4-alkylenfenylen eller fenylen-Ci-C4-alkylenfenylen, R5er C2-C6-alkylen og R3er C2-C8-alkenyl.

Propolymerene anvendt ifølge oppfinnelsen er foretrukket derivater av polyvinylalkohol som har en molekylvekt på minst ca. 2 000 som, basert på antallet hydroksygrupper på polyvinylalkoholen, innbefatter fra ca. 0,5 til ca. 80 %, særlig ca. fra 1 til 50 %, foretrukket ca. fra 1 til 25 %, foretrukket ca. fra 2 til 15 % og særlig foretrukket ca. fra 3 til 10 %, av enheter med formel (3). Prepolymerer ifølge oppfinnelsen som er tilveiebrakt for fremstilling av kontaktlinser, innbefatter basert på antallet hydroksygrupper på polyvinylalkoholen, særlig fra ca. 0,5 til ca. 25 %, særlig ca. fra 1 til 15 % og særlig foretrukket ca. fra 2 til 12 %, av enheter med formel (3).

Derivatiserte polyvinylalkohol er ifølge oppfinnelsen har foretrukket en gjennomsnittlig molekylvekt Mnpå minst ca. 10 000. Som en øvre grense kan polyvinylalkohol ene ha en gjennomsnittlig molekylvekt på opp til 1 000 000. Foretrukket har polyvinylalkoholene en molekylvekt på opp til 300 000, særlig opp til ca. 100 000 og særlig foretrukket opp til ca. 50 000.

Polyvinylalkoholer egnet ifølge foreliggende oppfinnelse, har vanligvis en poly(2-hydroksy)etylenstruktur. Polyvinylalkoholene kan imidlertid også innbefatte hydroksygrupper i form av 1,2-glykoler, slik som kopolymerenheter av 1,2-dihydroksyetylen, som for eksempel kan oppnås ved alkalisk hydrolyse av vinylacetat/vinylenkarbonat-kopolymerer.

I tillegg kan polyvinylalkoholer også innbefatte små andeler, for eksempel opp til 20 %, foretrukket opp til 5 %, kopolymerenheter av etylen, propylen, akrylamid, metakrylamid, dimetakrylamid, hydroksyetylmetakrylat, metylmetakrylat, metylakrylat, etyl-akrylat, vinylpyrrolidon, hydroksyetylakrylat, allylalkohol, styren eller tilsvarende vanlig anvendte komonomerer.

Polyvinylalkohol er vanligvis fremstilt ved hydrolyse av det korresponderende homo-polymeriske polyvinylacetatet. I en foretrukket utførelsesform innbefatter polyvinylalkoholen derivatisert ifølge oppfinnelsen, mindre enn 50 % polyvinylacetatenheter, særlig mindre enn 20 % polyvinylacetatenheter. Foretrukne mengder restacetatenheter i polyvinylalkoholen derivatisert ifølge oppfinnelsen basert på summen av vinylalkohol-enheter og acetatenheter, er ca. fra 3 til 20 %, foretrukket ca. fra 5 til 16 % og særlig ca. fra 10 til 14 %.

Prepolymerene som innbefatter enheter med formel (1) eller (3), er kjente fra for eksempel US-patent nr. 5 508 317 og kan fremstilles ifølge fremgangsmåten beskrevet heri.

Den ytterligere polymer som ikke har en polymeri serbar gruppe i vandig løsning i trinn a), kan være en hvilken som helst polymer som er kompatibel med prepolymeren. Det avgjørende kriterium som bestemmer egnetheten for denne ytterligere ikke-tverrbindbare polymeren, er således at den danner, innenfor et passende konstruksjonsområde, en klar vandig løsning sammen med den tverrbindbare prepolymeren. Foretrukne ikke-tverrbindbare polymerer er vannløselige.

Eksempler på egnede polymerer som ikke har en tverrbindbar gruppe, er polyakrylamider, N,N-dimetylakrylamider, polyvinylpyrrolidoner eller polyoksyetylenderivater.

Et egnet polyoksyetylenderivat er for eksempel en n-alkylfenylpolyoksyetyleneter, n-alkylpolyoksyetyleneter (for eksempel TRITON<®>), polyglykoletersurfaktant (TERGITOL<®>), polyoksyetylensorbitan (for eksempel TWEEN<®>), polyoksyetylert glykolmonoeter (for eksempel BRU<®>, polyoksyletylen-9-lauryleter, polyoksyl etyl en-10-eter, polyoksyl etyl en-10-tridecyl eter), eller en blokk-kopolymer av etylenoksid og propylenoksid (for eksempel poloksamerer eller poloksaminer).

En klasse foretrukne ikke-tverrbindbare polymerer anvendt i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er polyetylen-polypropylen-blokk-kopolymerer, særlig poloksamer eller poloksaminer som er for eksempel tilgjengelige under varemerkenavnet PLURONIC<®>,

PLURONIC-R<®>, TETRONIC<®>, TETRONIC-R<®>eller PLURADOT<®>.

Poloksamer er triblokk-kopolymerer med strukturen PEO-PPO-PEO (hvor "PEO" er poly(etylenoksid) og "PPO" er poly(propylenoksid). En betydelig mengde poloksamer er kjente, som kun er forskjellige i molekylvekt og i PEO/PPO-forhold: Eksempler er poloksamer 101, 105, 108, 122, 123, 124, 181, 182, 183, 184, 185, 188, 212, 215, 217, 231, 234, 235, 237, 238, 282, 284, 288, 331, 333, 334, 335, 338, 401, 402, 403 og 407. Poloksamene kan anvendes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen uansett deres PEO/PPO-forhold; for eksempel har poloksamer 101 som har et PEO/PPO-vektforhold på ca. 10/90 og poloksamer 108 som har et PEO/PPO vektforhold på ca. 80/20, begge funnet å være verdifulle som ikke-tverrbindbare polymerer i den vandige løsningen ifølge trinn a).

Rekkefølgen av polyoksyetylen- og polyoksypropylen-blokker kan reverseres å danne en blokk-kopolymer med strukturen PPO-PEO-PPO, som er kjent som PLURONIC-R<®->polymerer.

Poloksaminer er polymerer med strukturen (PEO-PPO)2-N-(CH2)2-N-(PPO-PEO)2som er tilgjengelige med forskjellige molekylvekter og PEO/PPO-forhold. Igjen kan rekke-følgen av polyoksyetylen- og polyoksypropylen-blokker reverseres som danner blokk-kopolymerer med strukturen (PPO-PEO)2-N-(CH2)2-N-(PEO-PPO)2, som er kjente som TETRONIC-R<®->polymerer.

Polyoksypropylen-polyoksyetylen-blokk-kopolymerer kan også designes med hydrofile blokker som innbefatter en randomisert blanding av etylenoksid og propylenoksid i repeterende enheter. For å opprettholde den hydrofile karakteren til blokken vil etylenoksid dominere. Tilsvarende kan den hydrofobe blokken være en blanding av etylenoksid og propylenoksid i repeterende enheter. Slike blokk-kopolymerer er tilgjengelige under varemerket PLURADOT<®>.

Gjennomsnittlig molekylvekt basert på vekt til polyetylen/polypropylen-blokk-kopolymerene kan variere innenfor brede grenser. En gjennomsnittlig molekylvekt på for eksempel fra ca. 1 000 til 20 000, foretrukket fra 1 000 til 15 000, mer foretrukket fra 1 000 til 8 000 og særlig fra 1 000 til 5 000, har vist seg verdifull ved anvendelse ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

En foretrukket gruppe ikke-tverrbindbare polymerer i trinn a) ifølge oppfinnelsen er poloksamer med et PEO/PPO-forhold og gjennomsnittlig molekylvekt basert på antall. Særlig foretrukne poloksamer er de som har en gjennomsnittlig molekylvekt basert på vekt på fra ca. 1 000 til 8 000 og særlig fra 1 000 til 5 000.

En ytterligere foretrukket gruppe ikke-tverrbindbare polymerer i trinn a) ifølge oppfinnelsen er polyakrylamider, hvori gjennomsnittlig molekylvekt basert på antall, kan variere innenfor brede grenser. For eksempel har et polyakrylamid med en gjennomsnittlig molekylvekt basert på vekt på fra 1 000 til 1 000 000, foretrukket fra 1 000 til 500 000 og spesielt fra 1 500 til 250 000, vist seg verdifull ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Polymeren som ikke har tverrbindbare grupper, er til stede i den vandige løsningen i trinn a) i en mengde på for eksempel opp til 10 vekt%, foretrukket opp til 5 vekt%, mer foretrukket fra 0,05 til 5 vekt%, enda mer foretrukket fra 0,1 til 4 vekt% og spesielt fra 0,5 til 3 vekt%, i hvert tilfelle basert på hele vekten av den vandige løsningen.

Det beskrives en vandig løsning ifølge trinn a) som innbefatter < 1 vekt% relativt til hele løsningen av den ikke-tverrbindbare polymeren.

Det beskrives også en vandig løsning ifølge trinn a) som innbefatter > 1 vekt%, foretrukket fra 1 til 5 vekt% og særlig fra 1 til 3 vekt%, hver relativt til hele løsningen av en ikke-tverrbindbar polymer.

Fremstillingen av en vandig løsning som innbefatter en vannløselig prepolymer som innbefatter tverrbindbare grupper og en ytterligere polymer som ikke har tverrbindbare grupper ifølge trinn a), kan utføres på en i og for seg kjent måte. For eksempel blir prepolymeren først syntetisert i en vandig løsning eller isoleres, for eksempel i ren form, som betyr fri fra uønskede bestanddeler, og blir deretter løst i et vandig medium. Til denne løsningen blir det deretter tilsatt den ytterligere ikke-tverrbindbare polymeren eller en vandig løsning derav; den ytterligere ikke-tverrbindbare polymeren eller løsningen derav kan på samme måte foretrukket være i ren form, det vil si uten uønskede bestanddeler. Blandingen blir deretter rørt ved romtemperatur til en klar, homogen løsning oppnås. Hvis nødvendig kan blandingen varmes opp, for eksempel til ca. 50 til 80 °C, for å akselerere dannelsen av en homogen løsning.

Innenfor omfanget av oppfinnelsen innbefatter vandige løsninger av prepolymeren og den ytterligere ikke-tverrbindbare polymeren, særlig løsninger av komponentene i vann, i vandige saltløsninger, særlig vandige saltløsninger som har en osmolaritet på ca. fra 200 til 450 milliosmol pr. 1 000 ml (enhet: mOsm/1), foretrukket en osmolaritet på ca. fra 250 til 350 mOsm/1, særlig ca. 300 mOsm/1, eller i blandinger av vann eller vandige saltløsninger med fysiologisk tolererbare, polare, organiske løsemidler, slik som for eksempel glyserol. Løsninger av prepolymeren og den ytterligere ikke-tverrbindbare polymeren i vann eller i vandige saltløsninger er foretrukket.

De vandige saltløsningene er foretrukket løsninger av fysiologisk akseptable salter, slik som buffersalter som vanligvis anvendes innen feltet kontaktlinsepleie, for eksempel fosfatsalter, eller isotone midler som er vanlige innenfor kontaktlinsepleie, slik som særlig alkalihalider, for eksempel natriumklorid eller løsninger av blandinger derav. Et eksempel på en særlig egnet saltløsning er kunstig foretrukket bufret lakrimalfluid som med hensyn til pH-verdier og osmolaritet tilpasses naturlig lakrimalfluid, for eksempel en natriumkloridløsning som er ubufret eller som foretrukket er bufret for eksempel med fosfatbuffer, og som har en osmolaritet som korresponderer til osmolariteten til humant lakrimalfluid.

Den vandige løsningen av prepolymeren og den ytterligere ikke-tverrbindbare polymeren definert tidligere, er foretrukket en ren løsning som betyr en løsning som er uten eller i det vesentlige uten uønskede bestanddeler, for eksempel uten monomere, oligo-mere eller polymere utgangsforbindelser anvendt for fremstilling av prepolymeren, og/eller uten sekundære produkter dannet i løpet av fremstillingen av prepolymeren. Særlig foretrukne eksempler på slike løsninger er en løsning av prepolymeren og den ytterligere ikke-tverrbindbare polymeren i rent vann eller i kunstig lakrimalfluid, som tidligere definert.

I tillegg kan den vandige løsningen ifølge trinn a) inneholde en ytterligere vinylkomonomer. Vinylkomonomeren som i henhold til oppfinnelsen kan anvendes i tillegg med tverrbindingen, kan være hydrofil eller hydrofob, eller en blanding av en hydrofob og en hydrofil vinylmonomer. Egnede vinylmonomerer inkluderer særlig de som vanligvis anvendes innenfor feltet fremstilling av kontaktlinser. En hydrofil vinylmonomer betegner en monomer som typisk gir som homopolymer, en polymer som er vannløselig eller kan absorbere minst 10 vekt% vann. Analogt betegner en hydrofob vinylmonomer en monomer som typisk gir som homopolymer, en polymer som er vann-uløselig og kan absorbere mindre enn 10 vekt% vann.

Generelt reagerer ca. fra 0,01 til 80 enheter av en typisk vinylkomonomer pr. enhet med formel (1) eller (3).

Hvis en vinylkomonomer anvendes innbefatter den tverrbundne polymeren ifølge oppfinnelsen foretrukket ca. fra 1 til 15 %, særlig foretrukket ca. fra 3 til 8 %, av enheter med formel (1) eller (3), basert på antallet hydroksygrupper på polyvinylalkoholen, som omsettes med ca. fra 0,1 til 80 enheter av vinylmonomeren.

Andelen vinylkomonomerer, hvis anvendes, er foretrukket fra 0,5 til 80 enheter pr. enhet med formel (1), særlig fra 1 til 30 enheter pr. enhet med formel (1), og særlig foretrukket fra 5 til 20 enheter pr. enhet med formel (1).

Det er også foretrukket å anvende en hydrofob vinylkomonomer eller en blanding av en hydrofob vinylkomonomer og en hydrofil vinylkomonomer, hvor blandingen inn befatter minst 50 vekt% av en hydrofob vinylkomonomer. På denne måten kan de

mekaniske egenskapene til polymeren forbedres uten at vanninnholdet faller vesentlig. I prinsippet er imidlertid både vanlige hydrofobe vinylkomonomerer og vanlige hydrofile vinylkomonomerer egnet for kopolymerisasjonen med polyvinylalkohol som innbefatter grupper med formel (1).

Passende hydrofobe vinylkomonomerer inkluderer, uten at listen er uttømmende, Ci-Ci8-alkylakrylater og metakrylater, C3-Ci8-alkylakrylamider og metakrylamider, akrylonitril, metakrylonitril, vinyl-Ci-Cis-alkanoater, C2-Ci8-alkener, C2-Ci8-halo-alkener, styren, Ci-C6-alkylstyren, vinylalkyletere, hvori alkyldelen inneholder fra 1 til 6 karbonatomer, C2-Cio-perfluoralkylakrylater og metakrylater eller korresponderende delvis fluorerte akrylater og metakrylater, C3-Ci2-perfluoroalkyl-etyl-tiokarbonylamino-etylakrylater og metakrylater, akryloksy- og metakryloksy-alkylsiloksaner, N-vinyl-karbazol, Ci-Cn-alkylestere av maleinsyre, fumarsyre, itakonsyre, mesakonsyre og lignende. Ci-C4-alkylestere av vinylisk umettede karboksylsyrer som har fra 3 til 5 karbonatomer eller vinylestere av karboksylsyrer som har opp til 5 karbonatomer, for eksempel, er foretrukket.

Eksempler på egnede hydrofobe vinylkomonomerer inkluderer metylakrylat, etyl-akrylat, propylakrylat, isopropylakrylat, sykloheksylakrylat, 2-etylheksylakrylat, metylmetakrylat, etylmetakrylat, propylmetakrylat, vinylacetat, vinylpropionat, vinylbutyrat, vinylvalerat, styren, klorpren, vinylklorid, vinylidenklorid, akrylonitril, 1-buten, butadien, metakrylonitril, vinyltoluen, vinyletyleter, perfluorheksyletyltiokarbonyl-aminoetylmetakrylat, isobornylmetakrylat, trifluoretylmetakrylat, heksafluorisopropyl-metakrylat, heksafluorbutylmetakrylat, tris-trimetylsilyloksy-silyl-propylmetakrylat, 3-metakryloksypropylpentametyldisiloksan ogbis(metakryloksypropyl)tetrametyldi-siloksan.

Egnede hydrofile vinylkomonomerer inkluderer, uten at listen er uttømmende, hydroksysubstituerte Ci-C6-alkylakrylater og metakrylater, akrylamid, metakrylamid, Ci-C4-alkylakrylamider og metakrylamider, etoksylerte akrylater og metakrylater, hydroksysubstituerte Ci-C6-alkylakrylamider og metakrylamider, hydroksysubstituerte Ci-C6-alkylvinyletere, natriumetylensulfonat, natriumstyrensulfonat, 2-akrylamido-2-metylpropansulfonsyre, N-vinylpyrrol, N-vinylsuksinimid, N-vinylpyrrolidon, 2- eller 4-vinylpyridin, akrylsyre, metakrylsyre, amino- (begrepet "amino" inkluderer også kvaternært ammonium), mono-Ci-C6-alkylamino- eller di-Ci-C6-alkylamino-Ci-C6-alkylakrylater og metakrylater, allylalkohol og lignende. Hydroksysubstituerte C2-C4- alkyl(met)akrylater, fem til sjuleddetN-vinyllaktamer, N,N-di-Ci-C4-alkyl(met)akryl-amider og vinylisk umettede karboksylsyrer som har totalt fra 3 til 5 karbonatomer, er for eksempel foretrukket.

Eksempler på egnede hydrofile vinylkomonomerer inkluderer hydroksyetylmetakrylat, hydroksyetylakrylat, akrylamid, metakrylamid, dimetylakrylamid, allylalkohol, vinylpyridin, vinylpyrrolidon, glyserolmetakrylat, N-(l,l-dimetyl-3-oksobutyl)akrylamid og lignende.

Foretrukne hydrofobe, vinyliske komonomerer er metylmetakrylat og vinylacetat. Foretrukne hydrofiliske vinyliske komonomerer er 2-hydroksyetylmetakrylat, N-vinylpyrrolidon og akrylamid.

Den vandige løsningen ifølge trinn a) inneholder foretrukket ikke en komonomer.

Den vandige løsningen i trinn a), i tillegg til vann, kan inneholde et ytterligere løse-middel for eksempel en alkohol, slik som metanol, etanol eller n- eller iso-propanol, eller et karboksylsyreamid, slik som N,N-dimetylformamid eller dimetylsulfoksid. Den vandige løsningen inneholder foretrukket ikke ytterligere løsemiddel.

I tilfellet fototverrbinding i trinn a) er det passende å tilsette en fotoinitiator til den vandige løsningen som kan initiere radikaltverrbinding. Eksempler på dette er kjente for fagmannen og egnede fotoinitiatorer som kan nevnes spesifikt, er benzoinmetyleter, 1-hydroksysykloheksylfenylketon eller Darocure<®->eller Irgacure<®->typene, for eksempel Darocure<®>1173 eller Irgacure<®>2959. Mengden fotoinitiator kan velges innenfor brede grenser, en mengde på opp til 0,05 g/g prepolymer og særlig opp til 0,003 g/g prepolymer har vist seg fordelaktig.

Viskositeten til prepolymerløsningen i trinn a) er, innenfor brede grenser, ikke kritisk, men løsningen bør foretrukket være en strømbar løsning som kan bli deformert uten belastning.

Den vandige løsningen oppnådd i trinn a) blir deretter introdusert til en støpeform. Fremgangsmåter som i og for seg er kjente, særlig vanlig innmåling, for eksempel ved dråpevis tilsetting, kan anvendes for å introdusere den resulterende løsningen til en støpeform. Egnede støpeformer er generelt de som er vanlige for kontaktlinsestøping kjent i litteraturen. Således kan kontaktlinsene ifølge oppfinnelsen for eksempel fremstilles ved en i og for seg kjent måte, for eksempel i en vanlig "spin-casting støping" som for eksempel beskrevet i US-A-3 408 429, eller foretrukket ved en såkalt "Full-Mold"-prosess i en statisk støpeform, for eksempel som beskrevet i US-A-4 347 198. Passende såpeformer fremstilles for eksempel av polypropylen. Glass, for eksempel kvarts- eller safirglass, og metaller er egnede materialer for gjenbruksstøpe-former. Ytterligere eksempler på støpte artikler ifølge oppfinnelsen, i tillegg til kontaktlinser, er oftalmiske, støpte artikler av alle typer, for eksempel intraokulære linser, kunstige hornhinner eller øyebandasjer; biomedisinske støpte artikler, for eksempel støpte artikler som anvendes innen kirurgi, slik som hjerteventiler, kunstige arterier eller lignende; og også filmer eller membraner, for eksempel membraner for diffusjons-kontroll, fotostrukturerende filmer for informasjonslagring eller fotoresistente materialer, for eksempel membraner eller støpte artikler for etseresistens eller tavletrykkingsresistens.

Tverrbindingen av prepolymerene i støpeformene ifølge trinn c) kan for eksempel ut-føres ved hjelp av varme eller stråling, fototverrbinding anvender for eksempel synlig lys, UV-lys eller ioniserende stråling, slik som gammastråling eller røntgenstråling, særlig anvendelse av UV-lys er foretrukket. Fototverrbindingen kan utføres ifølge oppfinnelsen på kort tid, for eksempel i løpet av mindre enn 5 min, foretrukket i løpet av

< 1 min, særlig i løpet av 1 til 60 sek, særlig foretrukket i løpet av 2 til 30 sek.

Fototverrbindingen kan utføres foretrukket direkte fra en vandig løsning av prepolymeren ifølge oppfinnelsen, som kan oppnås ved det foretrukne rensetrinnet, ultrafiltrering, etter tilsetting av den ikke-tverrbindbare ytterligere polymeren og, hvis passende, en ytterligere vinylkopolymer. For eksempel kan ca. 15 til 40 % vandig løsning bli fototverrbundet.

Åpningen av støpeformen etter tverrbindingen slik at den støpte artikkelen kan fjernes fra støpeformen, kan utføres på en i og for seg kjent måte. Mens i fremgangsmåtene som er blitt foreslått i litteraturen, er det vanlig hvis nødvendig at det utføres et ytterligere rensetrinn, for eksempel ekstraksjon, og også trinn for hydrati sering av de resulterende støpte artiklene, særlig kontaktlinsene, er slike trinn ikke nødvendige i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Siden løsningen av prepolymeren foretrukket ikke innbefatter noen uønskede lav-molekylære bestanddeler, innbefatter tverrbindingsproduktet også ikke noen slike bestanddeler. Derfor er etterfølgende ekstraksjon ikke nødvendig. Siden tverrbindingen utføres i en i det vesentlige vandig løsning, er den etterfølgende hydratiseringen ikke nødvendig. Disse to ulempene betyr blant annet at en komplisert etterbehandling av de resulterende støpte artiklene, særlige kontaktlinsene, ikke er nødvendig. Kontaktlinsene oppnådd ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er derfor, ifølge en fordelaktig utførelsesform, atskillbare ved det faktum at de er egnet for deres tiltenkte anvendelse uten ekstraksjon. "Tiltenkt anvendelse" i denne sammenheng betyr særlig at kontaktlinsene kan anvendes på det menneskelige øyet. Kontaktlinsene oppnådd ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er, ifølge en fordelaktige utførelsesform, også atskillbare ved det faktum at de er egnet for deres tiltenkte anvendelse uten hydratisering.

I tilfellet kontaktlinser må de støpte artiklene autoklaveres på en i og for seg kjent måte etter at de fjernes fra støpeformene. Kontaktlinsene fremstilt fra de foretrukne PVA-materialer som innbefatter enheter av formel (1) eller (3) ovenfor, blir foretrukket ytterligere behandlet ifølge autoklaveringsprosessen beskrevet i EP-A-0 900 394. Autoklaveringsprosessen innbefatter for eksempel følgende trinn: i) overføre den hydrogelstøpte artikkelen oppnådd i trinn d) som inneholder hydrolytisk fjernbare sidegrupper, særlig acetatgrupper, til en beholder,

ii) fylle opp beholderen som inneholder de hy drogel støpte artiklene, med en basisk

bufferløsning,

iii) lukke beholderen, og

iv) autoklavere beholderen som inneholder de hy drogel støpte artiklene og den basiske bufferløsningen ved en temperatur på minst 100 °C, hvori i løpet av autoklaveringen, de hydrolytisk fjernbare sidegruppene i det vesentlige full-stendig fjernes, beholderinnholdet steriliseres og den basiske bufferløsningen omdannes til en fysiologisk akseptabel, vandig løsning som i det vesentlige er isoton og pH-kompatibel med lakrimalfluidet til det humane øyet.

Detaljene i autoklaveringsprosessen ovenfor er for eksempel beskrevet i EP-A-0 900 394, se for eksempel arbeidseksemplene 1, 2 og 3 deri.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er svært godt egnet for økonomisk fremstilling av et stort antall støpte artikler, slik som kontaktlinser, på kort tid. Kontaktlinsene oppnådd ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, har blant annet fordeler i forhold til kontaktlinser kjente fra litteraturen at de kan anvendes for deres tiltenkte anvendelse uten etterfølgende behandlingstrinn, slik som ekstraksjon eller hydratisering.

Kontaktlinsene, særlig de som innbefatter en polymer basert på en prepolymer som innbefatter enheter av (1) eller (3), kan fremstilles på en svært enkel og effektiv måte sammenlignet med litteraturfremgangsmåtene. Dette er et resultat av flere faktorer. For det første kan utgangsmaterialene oppnås eller fremstilles med fordelaktige kostnader. For det andre er det en fordel at prepolymerene er stabile slik at de kan gjøres til gjenstand for en høy grad av rensing. Det er derfor mulig å anvende for tverrbindingen en prepolymer som krever i praksis ingen etterfølgende rensing slik som særlig en komplisert ekstraksjon av ikke-polymeriserte bestanddeler. I tillegg kan polymerisasjon utføres i en vandig løsning slik at det etterfølgende hydratiseringstrinnet ikke er nød-vendig. Fotopolymerisasjonen finner sted i løpet av en kort tidsperiode slik at fremgangsmåten for fremstilling av kontaktlinsene ifølge oppfinnelsen kan organiseres til å bli svært økonomisk også fra det synspunktet.

Videre reduserer tilsetningen til og med av en liten mengde av en kompatibel ikke-tverrbindbar polymer til prepolymerløsningen i trinn a), overraskende kraften som er nødvendig for å åpne støpeformen etter tverrbinding. På grunn av den reduserte festingen av kontaktlinsen til støpeformoverflaten blir det mekaniske stresset på kontaktlinsene i løpet av støpeformåpningen redusert. Det reduserte mekaniske stresset resulterer i sin tur i redusert skade på kontaktlinsene. Følgelig blir den totale mengden kontaktlinser i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen betydelig økt relativt til fremgangsmåten beskrevet i US-patent nr. 5 583 163.

Alle fordelene nevnt ovenfor gjelder naturligvis ikke kun kontaktlinser, men også andre støpte artikler. Tatt i betraktning alle forskjellige fordelaktige aspekter ved fremstilling av de støpte artiklene ifølge oppfinnelsen, fremgår det at de støpte artiklene er særlig egnet som masseproduserte artikler, slik som for eksempel kontaktlinser som brukes i kort tid og deretter erstattes med nye linser.

Kontaktlinsene fremstilt ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har et bredt spekter av uvanlige og ekstremt fordelaktige egenskaper, som inkluderer for eksempel deres svært gode kompatibilitet med den humane hornhinnen som er basert på et balansert forhold når det gjelder vanninnhold, oksygenpermeabilitet og mekaniske egenskaper. Videre forbedrer tilsetningen av den ikke-tverrbindbare polymeren til prepolymer-løsningen i trinn a), overraskende kvaliteten, for eksempel brukskomforten som inkluderer komforten på slutten av dagen, til kontaktlinsene relativt til kontaktlinser fremstilt ifølge samme fremgangsmåte uten tilsetting av en slik ikke-tverrbindbar polymer. I praksis føles kontaktlinser oppnådd ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen med en konsentrasjon på > 1 vekt% relativt til hele formuleringen av en ikke-tverrbindbar polymer i trinn a), svært komfortable av kontaktlinsebrukerne, særlig i løpet av lange brukstider.

Kontaktlinsene fremviser ytterligere en høy grad av dimensjonsstabilitet. Ingen forandringer i form detekteres selv etter autoklavering ved for eksempel ca. 120 °C. 1 eksemplene som følger er mengden angitt i vekt med mindre annet er angitt, og temperaturen er gitt i grader celsius.

Eksempel 1 (Sammenligning)

40 g (1,0 mol) natriumhydroksid løses i 100 g vann og 200 g is i en 1 liters reaktor som har en rører og et kjølesystem. Natriumhydroksidløsningen avkjøles til 10 °C og 105,1 g (1,0 mol) aminoacetaldehyd-dimetylacetal og 10 mg inhibitor-4-hydroksy-2,2,6,6-tetrametylpiperidin-1 -oksid tilsettes. 99,5 g (1,1 mol) akrylsyreklorid tilsettes forsiktig til løsningen ved 10 °C i løpet av en periode på 2 timer. pH-verdien faller sakte og justeres til slutt til 7. Ifølge GC er amin ikke lenger til stede. Reaksjonsblåndingen mettes med natriumklorid og ekstraheres tre ganger med 200 ml tert-butylmetyleter. Den organiske fasen tørkes, filtreres og konsentreres ved anvendelse av en rotasjonsfordamper. Den resulterende oljen ekstraheres tre ganger med petroleumseter og tørkes deretter ved anvendelse av en rotasjonsfordamper. 130 g akrylamidoacetaldehyd-dimetylacetal (81 % teoretisk) oppnås i form av en olje; produktet er 99 % ifølge GC.

Eksempel 2 (Sammenligning)

Generell fremgangsmåte for fremstilling av en PVA-prepolymer som har et lavt acetatinnhold

300 g PVA (for eksempel Moviol Hoechst 4-88) plasseres i en 2-liters dobbelthette-reaktor som har en rører og termometer, 800 g deionisert vann tilsetts og blandingen varmes til 95°C med røring. Etter én time har alt blitt løst opp som gir en klar løsning som avkjøles til 20 °C. 27 g (0,155 mol) metakrylamidoacetaldehyddimetylacetal (syntese se EP-A-0 641 806, eksempel 11), 200 g konsentrert saltsyre (37 %) og tilstrekkelig deionisert vann (i dette spesifikke tilfellet: 673 g) tilsettes for å gi totalt 2 000 g reaksjonsløsning. Blandingen røres ved 20 °C. Etter 20 timer blir prøven av

reaksjonsløsningen titrert med natriumhydroksid og graden av hydrolyse av PVA bringes på det rene. HC1 = 1,034 meq/g, eddiksyre = 0,265 meq/g som korresponderer til 3,5 mol% restacetat. Reaksjonsblandingen røres i ytterligere 2 timer ved 25°C og titreres igjen. HC1 = 1,034 meq/g, eddiksyre = 0,277 meq/g som korresponderer til 2,93 mol% restacetat.

Isoleringen kan utføres ved hjelp av ultrafiltrering: reaksjonsblandingen avkjøles til

15 °C og justeres til pH 7 med vandig NaOH (5 %). Polymerløsningen filtreres ved hjelp av et 0,45 um filter og renses ved hjelp av ultrafiltrering. Ultrafiltreringen utføres ved anvendelse av en 1-KD-Omega-membran fremstilt av Filtron. Filtreringen utføres til et restnatriumkloridinnhold på 0,002 %. 1 800 g av en 14,02 % polymerløsning (86 % av teoretisk) oppnås; N-innhold (Kjeldahl-bestemmelse) = 0,741 %, acetatinnhold (etter titrering) = 0,605 meq/g som korresponderer til 2,91 mol%, iboende viskositet: 0,327, dobbeltbindinger: 0,61 meq/g (som bestemmes ved mikrohydro-genering), frie hydroksygrupper (som bestemmes ved reacetylering): 18,13 meq/g, GPC-analyse (i vann): Mw= 22 007, Mn = 9 743, Mw/Mn = 2,26.

Isoleringen kan også utføres ved hjelp av presipitasjon: reaksjonsblandingen justeres til pH 3,6 med trietylamin og presipiteres i aceton i et forhold på 1:10. Presipitatet separeres fra, dispergeres to ganger med etanol og én gang med aceton og tørkes. Produktet som oppnås er sammenlignbart med det som oppnås ved ultrafiltrering.

Eksempel 3 (Sammenligning)

Fremstilling av en PVA-prepolymerløsning

31 g av acetalet i eksempel 1 omsettes ifølge den preparative fremgangsmåten ifølge eksempel 2.

prepolymerdata (sol): N-innhold: 1,41 %,

acetalinnhold: 1,00 meq/g,

acetatinnhold: 6,2 mol%,

faststoffinnhold: 30 % i sol-tilstand.

Eksempel 4a-4i

Fremstilling av en PVA-prepolymerløsning som innbefatter en ikke-reaktiv polymer

Til prepolymerløsningen oppnådd ifølge eksempel 3, blir det tilsatt med røring en mengde av ikke-reaktiv polymer som indikert i tabell 1 nedenfor. Røring fortsetter til en klar homogen løsning oppnås i hvert tilfelle (ca. 20-90 min). Hvis nødvendig kan blandingen varmes for eksempel til ca. 50 til 80 °C, for å akselerere dannelsen av en homogen løsning.

Eksempel 5

Fremstilling av en kontaktlinse

0,05 til 0,3 % (basert på polymerinnhold) av fotoinitiatoren Irgacure 2959 tilsettes til hver av prepolymerløsningen oppnådd ifølge eksemplene 3 og 4a til 4i. Løsningen over-føres til transparente kontaktlinsestøpeformer av polypropylen og bestråles deri i 6 sek ved anvendelse av en 200 W Oriel UV-lampe (150 mW/cm<2>). Støpeformene blir deretter åpnet og linsene fjernes. Linsene er i hvert tilfelle transparente.

Eksempel 6-6i

Bestemmelse av den relative støpeformåpningskraften (kvarts- og glasstøpe-former)

Kraften som er nødvendig for å åpne støpeformen etter fremstilling av kontaktlinsen i eksempel 5, blir målt. Målingene er gjort med en strekktestemaskin (Zwick Z 2,5). Én støpeformhalvdel fikseres fast, den andre støpeformhalvdelen er i en dobbel kardansk montering for å muliggjøre kraftfri innstilling.

Tabell 2 nedenfor viser den relative støpeformåpningskraften nødvendig for å åpne støpeformene etter bestråling av en prepolymerløsning ifølge eksempler 3 og 4a-4i.

Eksempel 7

Autoklavering av en kontaktlinse

Kontaktlinsene oppnådd ifølge eksempel 5, blir hver autoklavert i 0,5 ml Na2HP04-løsning (135 mmol/1 Na2HP04) i 45 min ved 122 °C i en vanlig PP-pakning som har en aluminiumsforseglingsfolie.

Etter autoklavering blir diametrene og E-modulus til kontaktlinsene bestemt. Ingen signifikante forskjeller i linsediametre og E-modulus kan identifiseres mellom linser fremstilt fra løsning i eksempel 3 og fra en løsning av én av eksemplene 4a-4i.

I tillegg blir brukskomforten til kontaktlinsene bestemt i en klinisk studie. Test-personene graderte kontaktlinsene oppnådd i henhold til eksempel 4c-4i og særlig de i eksempel 4d-4i, som svært komfortable og pekte på svært god komfort på slutten av dagen.

Eksempel 8-8d

Automatisert linsefremstilling

Kontaktlinsene fremstilles ifølge en automatisert fremgangsmåte beskrevet i EP-A-0 969 956 ved anvendelse av prepolymerløsningene i eksempler 3, 4a, 4b, 4c og 4d. Den relative andelen linsedefekter er vist som følger:

Tabell 3 ovenfor avdekker at det totale utbyttet av kontaktlinser oppnådd ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er betydelig høyere enn det som oppnås ifølge fremgangsmåten i litteraturen på grunn av en redusert grad av linsedefekter.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en støpt artikkel,karakterisert vedat den innbefatter trinnene med å: a) fremstille en vandig løsning som innbefatter i) fra 5 til 60 vekt-% av en vannløselig prepolymer som har tverrbindbare grupper, som er en polyvinylalkohol som har en molekylvekt på minst ca. 2 000 som, basert på antall hydroksygrupper i polyvinylalkoholen, innbefatter fra ca. 0,5 til ca. 80 % enheter med formel

hvori R er Ci-Cg-alkylen, Ri er hydrogen eller Ci-C7-alkyl og R2er et olefinisk umettet, elektrontiltrekkende kopolymeriserbart radikal som foretrukket har opp til 25 karbonatomer og ii) fra 0,1 til 10 vekt-% av en ytterligere kompatibel polymer som ikke har tverrbindbare grupper, og som danner en klar vandig løsning med prepolymeren som har tverrbindingsgrupper, b) introdusere løsningen som oppnås til en støpeform, c) trigge tverrbindingen, og d) åpne støpeformen slik at den støpte artikkelen kan fj ernes fra støpeformen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat den støpte artikkelen er en kontaktlinse.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedatR2er et radikal med formelen

hvori q er null eller én og R4og R5er hver uavhengig C2-C8-alkylen, C6-Ci2-arylen, en mettet divalent C6-Cio-sykloalifatisk gruppe, C7-Ci4-arylenalkylen eller C7-Ci4-alkylenarylen eller Ci3-Ci6-arylenalkylenarylen, og R3er C2-C8-alkenyl.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat R er Ci-C4-alkylen, Ri er hydrogen eller Ci-C4-alkyl, og R2er et radikal R3-CO-, hvori R3er C2-C4-alkenyl.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisert vedat den ytterligere polymeren uten polymeriserbare grupper i trinn a) er et polyakrylamid, N,N-dimetylakrylamid, polyvinylpyrrolidon eller et polyoksyetylenderivat.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5,karakterisert vedat den ytterligere polymeren uten polymeriserbare grupper i trinn a) er en polyetylen-polypropylen-blokk-kopolymer, særlig en poloksamer.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6,karakterisert vedat den ytterligere polymeren som ikke har polymeriserbare grupper i trinn a) er til stede i den vandige løsning i en mengde på fra 0,5 til 10 vekt% og foretrukket fra 0,5 til 3 vekt%, hver basert på hele vekten av den vandige løsningen.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7,karakterisert vedat ifølge trinn c) blir prepolymeren fototverrbundet under nærvær av en fotoinitiator.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,karakterisert vedat fototverrbindingen utføres i en tidsperiode på mindre enn fem minutter, og særlig < 1 minutt.

10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9,karakterisert vedat fremstillingen er av en biomedisinsk støpt artikkel, særlig en kontaktlinse, intraokulær linse eller kunstig hornhinne.