NO336103B1

NO336103B1 - System for flerdimensjonal aksess og betraktning av elektroniske data fra brønnlogging

Info

Publication number: NO336103B1
Application number: NO20024969A
Authority: NO
Inventors: Benny Poedjono
Original assignee: Schlumberger Technology Bv
Priority date: 2001-10-17
Filing date: 2002-10-16
Publication date: 2015-05-11
Also published as: US20030074139A1; NO20024969L; CA2406294A1; GB2382432A; GB2382432B; AU2002301176B2; US6751555B2; NO20024969D0; GB0222687D0; MXPA02009985A

Abstract

Det er beskrevet et system og en fremgangsmåte for å betrakte brønnloggdata. En borehullsidentifiserer blir innført i en fjernvisningsanordning. Visningsanordningen er på et første sted adskilt fra et anlegg som drives av en brønnloggingsoperatør. Brønnidentifisereren blir sendt til en første database som inneholder hjelpedata. Den første database blir drevet av brønnloggingsoperatøren. Hjelpedataene blir sendt til det første sted, og hjelpedataene og data registrert fra et brønnloggingsinstrument anordnet i et borehull, blir presentert på visningsanordningen.

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Teknisk område

Oppfinnelsen vedrører generelt innsamling og tolkning av brønnloggingsdata. Mer spesielt angår oppfinnelsen fremgangsmåter og systemer for visning av brønn-loggingsdata og informasjon tilhørende slike brønnloggingsdata for bruk ved tolkning av disse.

Teknisk bakgrunn

Brønnlogger er målinger, vanligvis i forhold til dybden, av valgte fysiske parametere ved grunnformasjoner som gjennomtrenges av et borehull. Brønnlogger blir typisk registrert ved å innføre forskjellige typer måleinstrumenter i et borehull, å bevege instrumentene langs borehullet og registrere målingene tatt av instrumentene. En type brønnlogg-registrering innbefatter å senke instrumentene ved enden av en armert elektrisk kabel og registrere målingene tatt med hensyn til lengden av kabelen som strekker seg inn i borehullet. Dybden i borehullet blir utledet fra den utstrakte lengde av kabelen. Registreringer tatt på denne måten er hovedsakelig direkte korrelert med måledybde i borehullet. En annen fremgangsmåte for måling er kjent som "logging under boring" (LWD) og innbefatter å feste instrumentene til den nedre del av en boreenhet som brukes til å bore borehullet. Noen av målingene blir tatt ved å sende dem til overflaten ved bruk av et trykkmodulasjonstelemetrisystem som modulerer trykk i et borefluid (slam) som flyter gjennom det indre av bore-enheten. En meget større mengde med brønnloggedata blir lagret i en registreringsanordning anordnet i logginstrumentet, som blir avspurt når instrumentet hentes opp fra borehullet. Informasjonen blir vanligvis registrert som funksjon av tid. En registrering av instrumentposisjonen i borehullet som funksjon av tiden, tatt på jordoverflaten, blir så korrelert med tids-/måle-registreringen som er hentet fra instrumentets lagringsanordning, for å generere en konvensjonell "brønnlogg" over målinger som funksjon av borehullsdybde.

Brønnlogger blir typisk presentert i en grafisk form som innbefatter et antall gitre eller "spor" som hver er skalert fra en valgt nedre verdi til en valgt øvre verdi for hver måletype presentert i det spesielle spor. Et "dybdespor" eller en skala som indikerer dybden i borehullet, blir vanligvis posisjonert mellom to av sporene. Avhengig av behovene til den spesielle bruker, kan ethvert antall eller enhver type målinger presenteres i ett eller flere av sporene. En typisk brønnlogg-presentasjon av en individuell måling er i form av en hovedsakelig kontinuerlig kurve eller trase. Kurver blir interpolert fra diskrete måleverdier som er lagret som funksjon av tid og/eller dybde, i en datamaskin eller et datamaskin-lesbart lagringsmedium. Andre presentasjoner innbefatter gråskala- eller fargeskala-interpolasjoner av valgte måle-typerfor å frembringe ekvivalenten til et visuelt bilde av borehullsveggen. Slike "bilde"-presentasjoner har vist seg nyttige i visse typer geologiske analyser.

Tolkning av brønnloggdata innbefatter korrelasjon eller annen bruk av en meget stor mengde med ytterligere informasjon. Slik informasjon omfatter den geografiske posisjonen til borehullet (f.eks. data fra globale posisjonsbestemmelses-satellitter) og geologisk og brønnlogg-informasjon fra tilstøtende borehull. Annen informasjon omfatter de anvendte instrumenttyper, deres mekaniske utforming og registreringer vedrørende deres kalibrering og vedlikehold. Ytterligere andre typer informasjon innbefatter den aktuelle banen til borehullet, som kan gjennomskjære en betydelig geografisk avstand i horisontalplanet med hensyn til borehullets overflate-posisjon. Andre informasjoner for bruk ved tolkning av brønnloggdata innbefatter data om boringens progresjon i borehullet, type borefluid som anvendes i borehullet, miljøkorreksjoner som kan anvendes på de spesielle loggeinstrumenter som brukes.

Fremgangsmåter som er kjente på området for å gjøre hjelpeinformasjonen tilgjengelig for en bruker av en brønnlogg, innbefatter å transportere fysiske registreringer til borehullet, slik som ved hjelp av magnetdisketter eller papirkopier, og innbefatte de transporterte registreringer i den endelige registrering av brønnloggen. Innføring i den endelige brønnloggen kan gjøres ved manuell innføring av data, slik som ved hjelp av et tastatur eller annen "nedlasting" av dataene i registreringssystemet som lager registreringen av målingene ved borehullstedet ("brønnstedet").

Mye av denne hjelpeinformasjonen kan anvendes på enhver brønnlogg som er registrert med en spesiell type brønnloggingsinstrument. Et instrument som f.eks. måler naturlig forekommende gammastråling ("gammastråle") har omgivelsesmessige korreksjoner som bare svarer til instrumenttypen. Hver gammastråle-innretning av kabeltypen med en valgt ytre diameter fra en spesiell kabeloperatør, vil f.eks. ha de samme omgivelsesmessige korreksjoner for "slamvekt" (borefluid-densitet). Andre typer hjelpeinformasjon blir gjort tilgjengelig fra borehullsoperatøren (typisk en olje- og gass-produserende bedrift). Eksempler på denne type informasjon er den geografiske posisjonen til borehullet og eventuell informasjon fra andre borehull i nærheten. Ytterligere andre typer med hjelpeinformasjon innbefatter registreringer av innledende og periodisk kalibrering og vedlikehold av de spesielle instrumenter som brukes i et spesielt borehull.

Det foregående er bare et lite delsett av de typer med hjelpeinformasjon som kan brukes ved tolkning av en spesiell brønnlogg. Uansett typen av hjelpeinformasjon kan transport av denne informasjonen og innbefatning av denne i hver og én brønnlogg-dataregistrering som er tatt ved spesielt brønnsted, være kostbar og brysom, spesielt med hensyn til behovene for lagring av slik innformasjon. Når et stort antall brønner blir logget ved å bruke lignende eller de samme instrumenter, eller i et geografisk område som har et stort antall tett adskilte brønner, kan spesielt redundant lagring av slik hjelpeinformasjon være kostbar og brysom.

NO 20016066 (tilsvarende US 6.519.568 B1) omhandler et system og en fremgangsmåte for elektronisk datalevering.

Det er kjent på området å overføre brønnloggdata hovedsakelig i "sann tid"

(ved innsamlingstidspunktet) fra et brønnsted til et fjerntliggende sted (slik som et brukerkontor). Se f.eks. US-patent nr. 6.101.445 utstedt til Alvarado m.fl. Det systemet som er beskrevet i '445-patentet er tilpasset slik at en bruker kan betrakte og bruke brønnloggdata etterhvert som de blir registrert. For å bruke dataene i forskjellige applikasjoner, er det nødvendig å laste ned eller på annen måte overføre de mottatte data til den valgte applikasjon.

US-patent nr. 5.873.049, utstedt til Bielak m.fl., beskriver et system for bruk av data som har et antall formater, til å bestemme en grunnformasjonsmodell ved å benytte brukerprogrammer innrettet for å lese forskjellige datatyper og/eller data-formater. Systemet i '049-patentet har ingen fasilitet for å bruke dataene under innsamling ved brannstedet.

US-patent nr. 6.070.125, utstedt til Murphy m.fl., beskriver et system for å tilveiebringe en geologisk tolkning av forskjellige former for data innsamlet fra et borehull, innbefattende brønnloggdata, seismiske data og data om boreoperasjonen. Det er ingen fasilitet i systemet som er beskrevet i '125-patentet for fjerntilgang og fremvisning av borehullsdata i tillegg til data som er registrert ved brønnstedet.

US-patent nr. 6.128.577, utstedt til Assa m.fl., beskriver et system for å modellere og evaluere modeller av geologiske strukturer ut fra forskjellige borehulls data-kilder. En fremgangsmåte som er beskrevet i '577-patentet, innbefatter å organisere data i en databasedel og en utformingsdel. En form av en geologisk egenskap bestemt under egenskapsklassifikasjon blir beholdt. En egenskap blir inndelt i et første delområde og et annet delområde som har en grense mellom seg. En materialegenskap blir tildelt hvert delområde. Delområdet blir inndelt i et antall delområder og materialegenskapen blir videreført til antallet delområder. Fremgangsmåten og systemet som er beskrevet i '577-patentet tilveiebringer ingen midler for bruk av data som er lagret på et fjerntliggende sted, til å betrakte og behandle data presentert og/eller registrert på et annet sted.

US-patent nr. 6.366.988 B1, utstedt til Skiba m.fl., beskriver en fremgangsmåte og et system for styring av elektronisk datalagring. Systemet innbefatter en anordning for å flytte data fra et første lagringssted til en ny lagringsdestinasjon, en anordning for å kommunisere den nye destinasjon til det første lagringssted, en anordning for å overføre den nye destinasjon til brukerprogrammer, slik at brukerprogrammene ikke detekterer en endring av stedet for de lagrede data, en anordning for å oppdatere brukerprogrammene slik at de aksesserer data som om de var lagret på det første sted, og en anordning for å overføre et operativsystem til den nye destinasjon, slik at operativsystemet kan aksessere dataene ved den nye destinasjon. Det er ingen midler i systemet som er beskrevet i '988-patentet, for å aksesserer og fremvise data i tillegg til de data som er registrert ved brønnstedet.

US-patent nr. 5.237.539, utstedt til Selman, beskriver en fremgangsmåte og et system for å behandle og vise data registrert under boring av et borehull. Systemet som er beskrevet i '539-patentet angår presentasjon av data som er registrert i "sann tid" (slik som rotasjonsbor-hastighet, aksialtrykk på en borkrone og strømnings-hastigheter for slampumper) med såkalte "forsinkelsesdata", hovedsakelig prøver av kaks laget under boring av borehullet, som er tidsforsinket på grunn av tiden mellom aktuell kutting av bergarten og levering av borkaksen til jordoverflaten fra borehullet. Systemet som er beskrevet i '539-patentet har ingen midler for å aksessere og/eller vise hjelpedata for de data som er registrert på brønnstedet.

US-patent nr. 6.195.092 B1, utstedt til Dhond m.fl., beskriver et programvare-system for å lage og redigere mange presentasjoner av data i brønnlogg-plottinger. Systemet innbefatter å presentere en regneark-lignende dataredigeringsskjerm på et grafisk brukergrensesnitt, å vise et antall brønnloggdata-objekter i redigerings- skjermen, å vise attributter for hvert av objektene i redigereren, å endre en verdi av et av attributtene, og automatisk å påføre det endrede attributt til antallet brønnlogg-objekter. For å oppsummere problemet som blir løst ved hjelp av systemet i '092-patentet, så krever loggpresentasjonssystemer vanligvis endring av presentasjons-attributter for hvert visningsområde på en brønnlogg, selv om det er mange presentasjoner av den samme datatype på forskjellige deler av brønnloggen. Systemet i '092-patentet behandler hver loggdataparameter som et objekt. Endringer i attributtene til et objekt forplanter seg til alle presentasjoner av det sanne dataobjekt i enhver spesiell brønnlogg eller brønnlogger. Det er imidlertid ingen midler i systemet som er beskrevet i '092-patentet for å aksessere eller bruke data som er tilordnet de data som behandles av systemet.

Det er behov for et system for å aksessere hjelpeinformasjon for brønnlogger som ikke krever fysisk transport eller manuell datainnføring til en spesiell brønnlogg-registrering for å vise og bruke disse dataene.

Oppsummering av oppfinnelsen

Hovedtrekkene ved oppfinnelsen fremgår av de selvstendige patentkrav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for å betrakte brønnloggdata, omfattende: å innføre en identifiserer tilknyttet en brønn i en visningsanordning anordnet ved et første sted; å sende brønnidentifisereren til en første database som inneholder brønnloggdata eller hjelpedata, idet den første database er anordnet ved et annet sted; å sende brønnloggdata eller hjelpedataene til det første sted; å generere en innholdstabell som indekserer brønnloggdataene eller hjelpedataene for visning på visningsanordningen, der tabellen har valgfelter som hvert er lenket til multiple dimensjoner av nevnte data slik at tilfeldig valg av en bruker av en hvilken som helst av de multiple dimensjoner forårsaker nevnte data å bli vist på visningsanordningen; og å vise de valgte brønnloggdataene eller hjelpedataene på visningsanordningen.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre et system for visning av brønnloggdata, omfattende: en visningsanordning som er operativt koplet til en første kommunikasjonsforbindelse, idet visningsanordningen befinner seg på et første sted; en første database anordnet på et annet sted, idet den første database er operativt koplet til den første kommunikasjonsforbindelse; anordninger for å overføre en anmodning om brønnlogg- eller hjelpedata fra visningsanordningen til den første database ved innføring av en identifiserer tilknyttet en brønn til visningsanordningen; og anordninger for å kommunisere de anmodede brønnloggdata eller hjelpedata til visningsanordningen; og en anordning for å generere en innholdstabell som indekserer de kommuniserte brønnlogg- eller hjelpedata for visning på visningsanordningen, idet tabellen har valgfelter som er lenket til multiple dimensjoner av nevnte data, slik at tilfeldig valg av en bruker av data fra et hvilket som helst av de multiple dimensjoner forårsaker nevnte data å bli vist på visningsanordningen.

Foretrukne utførelsesformer av fremgangsmåten og systemet er angitt i de uselvstendige krav.

Det beskrives videre en fremgangsmåte for å betrakte brønnloggdata. Fremgangsmåten innbefatter å innføre en borehullsidentifiserer i en fjerntliggende visningsanordning. Visningsanordningen er ved et første sted adskilt fra et anlegg kontrollert av en brønnloggingsoperatør. Brønnidentifisereren blir overført til en første database som inneholder hjelpedata. Den første database blir styrt av brønn-loggingsoperatøren. Hjelpedataene blir sendt til det første sted, og hjelpedataene og data registrert fra et brønnloggingsinstrument anbrakt i et borehull, blir presentert på visningsanordningen.

Det beskrives videre en fremgangsmåte for å betrakte brønnloggdata. Fremgangsmåten i henhold til dette aspekt innbefatter å velge en brønnidentifiserer, å aksessere brønnlogg- og hjelpe-data som svarer til brønnidentifisereren, å generere og vise en tabell over innhold, og å vise data som svarer til de av datatypene som er valgt av en bruker fra innholdstabellen.

Det beskrives videre et system for visning av brønnloggingsdata. Et system i henhold til dette aspekt ved oppfinnelsen innbefatter en visningsanordning operativt koplet til en første kommunikasjonsforbindelse. Visningsanordningen er anordnet på et første sted. En første database er anordnet på et annet sted. Den første database er operativt koplet til den første kommunikasjonsforbindelse. Den første database er innrettet for å returnere hjelpedata som svarer til et valgt borehull ved overføring av en identifiserer fra visningsanordningen til den første database. Systemet innbefatter anordninger for å kommunisere brønnloggdata registrert ved et brønnsted til visningsanordningen. I en utførelsesform er en annen kommunikasjonsforbindelse operativt koplet mellom visningsanordningen og en brønnlogg-registreringsenhet ved brønnstedet.

Kort beskrivelse av tegningene

Andre aspekter og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå tydelig ved lesing av den følgende detaljerte beskrivelse og under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 viser typisk innsamling av brønnloggdata ved å bruke et kabel-transportert instrument,

fig. 2 viser typisk innsamling av brønnloggdata ved å benytte et system for logging under boring,

fig. 3 viser et eksempel på en presentasjon av brønnloggdata,

fig. 4 viser et eksempel på et datakommunikasjonssystem som kan benyttes sammen med forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen,

fig. 5 viser et eksempel på et brønnlogghode,

fig. 6 viser et eksempel på en datautvelgelsesmal eller en "innholdstabell",

fig. 7 viser et eksempel på en datavisning som returneres når et "felt"-datafelt i malen er valgt,

fig. 8 viser et eksempel på datavisning returnert når et "brønn"-datafelt i malen blir valgt,

fig. 9 viser et eksempel på en datavisning som returneres når et "brønnbane"-datadelfelt i malen blir valgt,

fig. 10 viser et eksempel på en datavisning returnert når et brukerfelt eller et delfelt i malen blir valgt,

fig. 11 viser et eksempel på en verktøytegning som kan vises ved å velge et "verktøy"-datafelt i malen,

fig. 12 viser et eksempel på en kalibreringsoppsummering som kan returneres når et "kalibrering"-datafelt er valgt fra malen.

Detaljert beskrivelse

Fremgangsmåten og systemet i henhold til oppfinnelsen vedrører generelt innsamling og presentasjon av brønnloggdata. Uttrykket "brønnloggdata" slik det brukes i denne beskrivelsen, er ment å innbefatte data vedrørende egenskaper ved grunnformasjoner som kan fremskaffes fra brønnhull ved å bruke brønnloggings- instrumenter, og som forklart nedenfor under henvisning til fig. 1 og 2. Det skal imidlertid klart forstås at uttrykket "brønnloggdata" også er ment å innbefatte andre typer data innsamlet ved stedet for brønnen, og som angår brønnen. Slike data kan innbefatte, uten begrensning, boredynamikk-data, slik som borestreng-torsjon, borestreng-vekt, rotasjonsbor-hastighet, pumpetrykk og strømningshastighet for borefluid. Slike data kan også innbefatte beskrivelser av borkaks, boreeksponent, slamgasskromatografi- og andre data kollektivt kjent som "slamlogg"-data. Selv om oppfinnelsen er relatert til innsamling av "brønnlogg"-data, skal det følgelig klart forstås at de typer med borehullsrelaterte data som kan aksesseres og presenteres ved å bruke en fremgangsmåte og et system i henhold til oppfinnelsen, ikke er strengt begrenset til "brønnlogg"-data. De datatyper som er innsamlet ved brønn-stedet kan innbefatte data innsamlet med hensyn til dybde i borehullet, med hensyn til tid, eller med hensyn til begge.

Fig. 1 viser en typisk måte for innsamling av brønnloggdata ved hjelp av en "kabel", hvor en enhet eller "streng" med brønnloggingsinstrumenter (innbefattende sensorer eller "sonder" 8, 5, 6 og 3, som vil bli forklart nærmere) blir senket ned i et borehull 32 boret gjennom jorden 36, ved en ende av en armert elektrisk kabel 33. Kabelen 33 blir ført inn i og trukket ut av borehullet 32 ved hjelp av en heise-anordning 11 eller en lignende transportanordning som er kjent på området. Kabelen 33 overfører elektrisk kraft til instrumentene 8, 5, 6, 3 i strengen, og kommuniserer signaler svarende til målinger tatt av instrumentene 8, 5, 6, 3 i strengen til en registreringsenhet 7 ved jordoverflaten. Registreringsenheten 7 innbefatter en anordning (ikke vist) for å måle den utstrakte lengde av kabelen 33. Dybden til instrumentene 8, 5, 6, 3 inne i borehullet 32 blir utledet fra den utstrakte kabellengde. Registreringsenheten 7 innbefatter utstyr (ikke vist separat) av typer som er velkjente på området, for å lage en registrering med hensyn til dybden av instrumentene (sensorene) 8, 5, 6, 3 inne i borehullet 32.

Sensorene 8, 5, 6 og 3 kan være av en hvilken som helst type som er velkjent på området for formålene med oppfinnelsen. Disse omfatter gammastråle-sensorer, nøytronporøsitet-sensorer, elektromagnetiske induksjonsresistivitets-sensorer, kjernemagnetiske resonans-sensorer og gamma/gamma-(volum)-densitetssensorer. Slike sensorer som 80, 70, 60 befinner seg i et "sonderør" (aksialt utstrakt sylinder) som kan operere effektivt nær midten av borehullet 32 eller forskjøvet mot siden av borehullet 32. Andre sensorer, slik som en densitetssensor 3, innbefatter en sensor-pute 17 anordnet på en side av sensorhuset 13 og har en eller flere detekterings-anordninger 14.1 noen tilfeller innbefatter sensoren 3 en strålingskilde 18 for å aktivere formasjonene 36 i nærheten av borehullet 32. Slike sensorer reagerer vanligvis på en valgt sone 9 på en side av borehullet 32. Sensoren 30 kan også innbefatte en kaliperarm 15 som tjener til både å forskyve sensoren 30 sideveis til siden av borehullet 32 og til å måle en tilsynelatende indre diameter av borehullet 32.

Instrumentutformingen som er vist på fig. 1, er bare ment å illustrere generelt innsamling av "brønnlogg"-data ved hjelp av en "kabel" og er ikke ment å begrense oppfinnelsens ramme.

Fig. 2 viser en typisk utforming av innsamling av brønnloggdata ved å bruke et system 39 for logging under boring (LWD). LWD-systemet 39 kan innbefatte en eller flere vektrørseksjoner 44, 42, 40, 38 koplet til den nedre ende av et borerør 20. Systemet 39 innbefatter en borkrone 45 ved den nedre ende for å bore borehullet 32 gjennom grunnformasjonene 36. Boring blir utført ved å rotere borerøret 20 ved hjelp av et rotasjonsbor 43. Under rotasjon er røret 20 opphengt ved hjelp av utstyr på en borerigg 10 som innbefatter en svivel 24 som gjør det mulig for røret 20 å rotere mens det opprettholdes en fluidtett tetning mellom innsiden og utsiden av røret 20. Slampumper 30 trekker borefluid ("slam") 26 fra en tank eller grop 28 og pumper slammet 26 gjennom det indre av røret 20, ned gjennom LWD-systemet 39, som antydet ved pilen 41. Slammet 26 passerer gjennom åpninger (ikke vist) i borkronen 45 for å smøre og avkjøle borkronen 45, og for å løfte borkaks inn gjennom et ring-rom 34 mellom røret 20, LWD-systemet 39 og borehullet 32.

Vektrørseksjonene 44, 42, 40, 38 innbefatter sensorer (ikke vist) som tar målinger av forskjellige egenskaper ved grunnformasjonene 36 som borehullet 32 bores gjennom. Disse målingene blir vanligvis registrert i en registreringsanordning (ikke vist) anordnet i en eller flere av vektrørseksjonene 44, 42, 40, 38. LWD-systemer kjent på området, innbefatter typisk en eller flere sensorer (ikke vist) som måler valgte boreparametre, slik som inklinasjon og asimutbanen til borehullet 32. Andre boresensorer som er kjent på området, kan innbefatte aksialkraft (vekt) påtrykket systemet 39, og støt- og vibrasjons-sensorer.

LWD-systemet 39 innbefatter typisk en slamtrykk-modulator (ikke vist separat) i en av vektrørseksjonene 44. Modulatoren (ikke vist) påtrykker et telemetrisignal på strømningen av slam 26 inne i systemet 39 og røret 20, hvor det blir detektert ved hjelp av en trykksensor 31 anordnet i slamstrømningssystemet. Trykksensoren 31 er koplet til deteksjonsutstyr (ikke vist) i overflateregistreringssystemet 7A som gjør det mulig å gjenvinne og registrere informasjon overført ved hjelp av telemetrimåten sendt av LWD-systemet 39. Som forklart i avsnittet "Teknisk bakgrunn", innbefatter telemetrimåten et delsett med målinger foretatt ved hjelp av de forskjellige sensorer (ikke vist separat) i LWD-systemet 39. Resten av målingene som tas av sensorene (ikke vist) i systemet, kan overføres til overflateregistreringssystemet 7A når LWD-systemet 39 blir trukket opp fra borehullet 32.

Akkurat som forklart under henvisning til kabelinnsamlingsmetoden og -systemet som er vist på fig. 1, er LWD-innsamlingssystemet og fremgangsmåten som er vist på fig. 2, bare ment å tjene som et eksempel på hvordan data blir innsamlet ved bruk av LWD-systemer, og er ikke på noen måte ment å begrense oppfinnelsens ramme.

En typisk brønnloggdata-presentasjon er vist på fig. 3. Datapresentasjonen som er vist på fig. 3, er typisk laget hovedsakelig fullstendig fra data registrert av brønnloggingsinstrumentet og innført i registreringssystemet av operatøren ved brønnstedet. Som forklart foran, blir brønnloggdataene typisk presentert på en skala av gittertypen som innbefatter et antall dataspor, vist som 50, 54, 56. Den presentasjon som er vist på fig. 3, er et standardformat som er foreskrevet i Standard Practice 31 A, publisert av Det amerikanske petroleumsinstituttet, Washington DC, som innbefatter tre slike spor. Sporene 50, 54, 56 innbefatter et hode eller en over-skrift 57 som indikerer datatypen eller datatypene for hvilke en eller flere kurver 51, 53, 55, 59 er presentert i hvert spor. Et dybdespor 52 som viser den målte dybde (eller alternativt dybdemål slik som sann vertikal dybde) for dataene er anbrakt sideveis mellom det første 50 og det andre 54 dataspor. Datakurvene 51, 52, 53, 54 er presentert i hvert av sporene 50, 54, 56, svarende til den informasjon som er vist i hodet 57. Datapresentasjonseksemplet på fig. 3 er bare ett eksempel på datapresentasjoner som kan benyttes med en fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen, og er ikke ment å begrense oppfinnelsens ramme. En presentasjon slik som vist på fig. 3, kan innbefatte, i de forskjellige kurver 51, 53, 55, 59, "rådata", slik som spenningsverdier, detektortellinger osv. som virkelig er registrert av de forskjellige sensorer i brønnloggingsinstrumentet (ikke vist på fig. 3), eller viser mer vanlig verdier registrert av sensorene omformet til verdier av en parameter som er av interesse, slik som naturlig gammastrålingsnivå, resistivitet, akustisk forplantningstid osv. Disse presentasjonene kan generelt lages bare fra selve rådataene og universelt påtrykte skalerings- og korreksjonsfaktorer. Ytterligere andre presentasjoner av de forskjellige kurver kan innbefatte data som er tilføyet omgivelsesmessige korreksjoner. Rådata og slike minimalt korrigerte data kan typisk være registrert ved brønnstedet uten behov for å innføre betydelige mengder med andre data enn dataregistreringene fra selve instrumentene.

Mer detaljert tolkning og kvalitetskontroll av brønnloggdataene krever ofte import av data som er tilgjengelige fra borehullsoperatøren eller fra et sentralt sted drevet av brønnloggingsoperatøren. I utførelser av en fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen, kan forskjellige typer av disse "hjelpedataene" importeres ved å benytte en fjernkommunikasjonsforbindelse til et datalagringsanlegg (eller en database) som typisk drives eller vedlikeholdes av borehullsoperatøren og/eller brønn-loggingsoperatøren. For det formål å definere rammen for oppfinnelsen, blir uttrykket hjelpedata benyttet i betydningen enhver annen informasjon enn rådataene som er fremskaffet fra brønnloggingsinstrumentene (eller andre måleanordninger benyttet ved brønnstedet, som tidligere forklart) fra det spesielle borehull som evalueres, og data fremskaffet ved borestedet vedrørende de fysiske tilstander i og omkring det spesielle borehull som evalueres.

Et eksempel på en systemimplementering som kan benytte forskjellige utfør-elsesformer av en fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen, er vist på fig. 4. Overflateregistreringsenheten 7 kan være en som er anordnet ved brønnstedet og hovedsakelig som vist og forklart under henvisning til fig. 1 og 2. Mange typer av slike registreringsenheter er velkjente på området og kan innbefatte både registrerings- og datavisningssystemer. Overflateregistreringsenheten 7 utfører som tidligere forklart, funksjonene med å samle inn og korrelasjon av data fra tid til dybde målt ved de forskjellige brønnloggingsinstrumentene (ikke vist på fig. 4). Data innsamlet og/eller registrert ved hjelp av registreringsenheten 7, kan overføres etter registrering eller hovedsakelig i sann tid under innsamling til en fjerntliggende datapresentasjons-(eller visnings-) og behandlings-enhet eller anordning 7B. Den fjerntliggende visningsanordning 7B kan være en hvilken som helst type generell datamaskin. Den fjerntliggende visningsanordningen 7B kan innbefatte systemer (ikke vist) og/eller brukerprogrammer for presentasjon, beregning og annen analyse og behandling av brønnloggdata i henhold til prosedyrer som er velkjent på området. Kommunikasjon mellom registreringsenheten 7 og den fjerntliggende visningsanordning 7B kan foregå over en kommunikasjonsforbindelse 70 av en av et antall velkjente typer innbefattende radio, telefonlinje, satellitt eller internett. Systemer for fjernpresenta-sjon av brønnloggdata er kjente på området. Se f.eks. US-patent nr. 6.101.445, utstedt til Alvarado m.fl. og overdratt til søkeren av foreliggende oppfinnelse.

I henhold til oppfinnelsen befinner de tidligere nevnte hjelpedata seg vanligvis i anlegg drevet av brønnloggingsoperatøren og/eller borehullsoperatøren (olje-og/eller gass-produserende selskapskunde). I eksemplet på fig. 4 kan hjelpedata kontrollert av borehullsoperatøren befinne seg i en database/server 62 kontrollert eller på annen måte selektivt aksessert av borehullsoperatøren. Hjelpedata som typisk kontrolleres av borehullsoperatøren innbefatter f.eks. dataregistreringer fra nærliggende ("offset") brønner, retningsundersøkelsesdata (plottinger og tabeller som innbefatter inklinasjon og kompasskurs med hensyn til dybde) av brønnen som analyseres, geologiske kart og tverrsnitt av geologiske strukturer i nærheten av og omkring borehullet som analyseres, og seismiske overflateundersøkelses-registreringer. Tilgjengeligheten av hjelpedata kontrollert av borehullsoperatøren er vanligvis strengt begrenset til personer som er autorisert av borehullsoperatøren, slik at i eksemplet på fig. 4 er borehullsoperatør-databasen/serveren 62 vist som tilkoplet ved forbindelsen 64 (som også kan være en datakommunikasjonsforbindelse av enhver egnet type) til en database/server 60 drevet av brønnloggingsoperatøren.

Brønnloggingsdatabasen/serveren 60 innbefatter også, eller har forbindelser til andre databaser som innbefatter hjelpedata relatert til brønnloggings-instrumentene som er benyttet, slik som kalibrerings- og vedlikeholdsdata. Andre typer hjelpedata som vanligvis kontrolleres av brønnloggingsoperatøren, innbefatter fysiske beskrivelser og skjematiske representasjoner av de forskjellige instrumenttyper som benyttes av brønnloggingsoperatøren, omgivelsesmessige korreksjonsdata, tolkningsdata og brukerprogrammer, som eksempler. Hjelpedata under kontroll av brønnloggingsoperatøren kan kommuniseres til registreringsenheten 7 eller til fjernvisningsanordningen 7B ved å bruke kommunikasjonsforbindelser66 og 68, respektivt. Som det vil bli nærmere forklart, kan borehullsoperatøren gi begrenset tilgang til sin database/server 62 for å hente utvalgte hjelpedata relatert til det borehull som er av interesse, for å gjøre dem tilgjengelige for brukere ved registreringsenheten 7 og/eller fjernpresentasjonsenheten 7B. Tilgjengeligheten av disse dataene kan kontrolleres ved "merking" av slike data til en "brønnidentifiserer", som er en forutbestemt kode av en hvilken som helst type eller en annen identifikasjon som entydig identifiserer det borehull som analyseres.

Eksemplet på systemutforming som er vist på fig. 4, er beskrevet i forbindelse med en database/server drevet eller kontrollert av brønnloggingsoperatøren (brønn-loggingsoperatøren er på området også kjent som "serviseselskapet") og en annen database/server kontrollert eller drevet av produksjonsselskapet eller bedriften som er ansvarlig for selve borehullet (borehullsoperatøren). For det formål å definere oppfinnelsens ramme skal det klart fastslås at den bedrift som i virkeligheten kontrollerer, fysiske hus, eller driver de respektive databaser som er vist på fig. 4, bare er eksempler på en bedrift som kan kontrollere, drive eller romme de respektive databaser. For formålene med oppfinnelsen er hjelpedata anbrakt på et hvilket som helst lagringsmedium som kan fjernaksesseres av en operatør ved registreringsenheten 7 og/eller ved fjernvisningsenheten 7B. Valgte typer av hjelpedata som krever aksessbegrensninger, kan være begrenset til aksess bare av autoriserte personer.

Et eksempel på anvendelse av en brønnidentifiserer til å innhente valgte hjelpedata, er vist på fig. 5. Fagkyndige på området vil gjenkjenne fig. 5 som et brønnlogg-"hode", som innbefatter data om navnet til brønnboringsoperatøren 71, identiteten til brønnloggingsoperatøren 75, identiteten til brønnen 72, den boreriggen som brukes til å bore brønnen 73 og data vedrørende de typer brønnloggings-instrumenter som brukes, samt registreringstider 73. I en utførelsesform av oppfinnelsen, når en bruker ved registreringsenheten (7 på fig. 4) eller fjernpresentasjonsenheten (7B på fig. 4) innfører brønnidentifisereren 73, kan data vedrørende bore-hullsoperatøren 71, riggen 73 og posisjonen til brønnen aksesseres ved automatisk å sende en forespørsel til borehullsoperatørens database (62 på fig. 4), enten direkte eller gjennom en sikker tilgangskanal, slik som database/forbindelses-arrangementet som kontrolleres av brønnloggingsoperatøren, som vist på fig. 4 ved 60 og 64. Data vedrørende posisjonen, riggen, osv. kan så overføres over den samme forbindelse tilbake til forespørselstedet, enten fjernenheten (7B på fig. 4) eller registreringsenheten (7 på fig. 4). Konvensjonelt utgjør visse typer hjelpedata, slik som den forannevnte brønnposisjon, operatør, rigg osv. en del av den aktuelle dataregistrering som er laget og lagret av brønnloggingsoperatøren. I visse utførelses-former vil derfor registreringsenheten (7 på fig. 4) tilføye slike returnerte hjelpedata til den brønnlogg-registreringen som lages for den spesielle brønnen. I andre utførel-sesformer blir det laget en registrering over den entydige brønnidentifiserer, og hjelpeinformasjonen kan hentes inn ved hver innføring av denne fra fjernpresentasjonsenheten eller registreringsenheten.

I noen utførelsesformer opererer brønnloggingsoperatørens database/server (60 på fig. 4) som en sikkerhetsskjerm for å hindre tilgang av brukere som ikke er autorisert til å se på data i forbindelse med det spesielle borehull som analyseres. Hvis f.eks. fjernpresentasjonsenheten (7B på fig. 4) befinner seg i et kontor hos en første brønnboringsoperatør, vil brønnloggingsoperatørens server (60 på fig. 2) nekte dataanmodninger om eventuelle hjelpedata som befinner seg på en server hos en brønnboringsoperatør tilknyttet en annen brønnboringsoperatør.

Fig. 6 viser et eksempel på en datautvelgingsmal 79 som kan brukes i noen utførelsesformer av oppfinnelsen for å gjøre det mulig for en bruker å velge visse datatyper som skal betraktes ved registreringsenheten (7 på fig. 4) eller på fjernpresentasjonsenheten (7B på fig. 4). Eksemplet på fig. 4 kan være i form av et grafisk brukergrensesnitt hvor en markørposisjon blir valgt ved hjelp av en mus å "klikke på" eller på lignende måte velge en av de datatyper som er listet opp på utvelgelsesmalen 79. I eksemplet på fig. 6 er følgende datatyper og steder hvor dataene befinner seg, som følger: navn på personale 80 blir typisk innført ved f.eks. tastatur ved registreringsenheten (7 på fig. 4). Disse dataene utgjør, når de først er innført, typisk en del av dataregistreringen laget av registreringsenheten for lokal eller fjern bruk. I noen utførelsesformer kan personaldatafelt-innholdet kanskje betraktes ved å "klikke" på personaldata-feltet 80 når malen 79 blir fremvist. I noen utførelsesformer kan visse data i tilknytning til det forskjellige personale som er innført i personaldatafeltet 80, være lagret i databaser slik som brønnborings-operatørens (62 på fig. 4) eller brønnloggingsoperatørens (60 på fig. 4) database. Denne funksjonaliteten gjør det mulig for en systembruker f.eks. å lese en kort oppsummering om erfaringen og bakgrunnen til en spesiell person som er listet opp i personaldata-feltet 80. Sikkerhetsforholdsregler som kan være implementert ved brønnloggingsoperatørens server, innbefatter nekting av tilgang til noen av brønnboringsoperatørens personaldata av andre enn autorisert brønnborings-operatør-personale som bruker registreringsenheten eller fjernvisningsanordningen. Tilgang kan kontrolleres ved hjelp av passord eller andre sikkerhetsanordninger som er kjent på området.

Et "felt"-datafelt 81 blir typisk innført ved posisjonen for registreringsenheten (7 på fig. 4). Eksemplet på fig. 6 viser delfelter for kart og korrelasjons-(offset) brønn-logger. Bruk av disse delfeltene vil typisk kreve tilgang til brønnboringsoperatørens database (62 på fig. 4). Det skal klart forstås at arrangementet av datafelter og delfelter som er vist på fig. 6, bare er et eksempel på et arrangement av slike data-tilgangsfelter, og ikke er ment å begrense oppfinnelsens ramme. Et eksempel på forskjellige datatyper som kan aksesseres og vises ved hjelp av registreringsenheten (7 på fig. 4) eller fjernvisningsanordningen (7A på fig. 4) ved å velge " felt"-datafeltet 81, er vist på fig. 7. De data som er vist på fig. 7 innbefatter et geografisk posisjons-kart 93, et undergrunns-strukturkart 94 tegnet til et valgt geologisk stratum eller lag, et tverrsnitt 95, korrelasjonslogger og snitt 94 for offset-borehull, og et geologisk, stratigrafisk snitt 97. I visse utførelsesformer kan det å bevege visningsmarkøren over en av de presenterte datatyper medføre at visningen i registreringsenheten eller fjernvisningsanordningen fremviser de valgte data i større målestokk, eller kan alternativt fremskaffe en lenke til beslektede data. De data som er presentert på fig. 8, er bare et eksempel på de datatyper som kan fremvises ved å velge ett av data-feltene på fig. 6, og derfor skal eksemplet på fig. 7 ikke betraktes som en begrensning av oppfinnelsen.

Et "brønn"-datafelt 82 kan aksessere visning av data om ringtypen, brønn-planen, borehullsbanen, både den planlagte og den virkelige, og egenskaper ved borefluidet. Av disse dataene blir den aktuelle brønnbane typisk innført ved stedet for registreringsenheten (7 på fig. 4). Andre data blir typisk aksessert fra brønnborings-operatørens database (62 på fig. 4). Et eksempel på data som kan presenteres ved å velge "brønn"-datafeltet, er vist på fig. 8. Visningen på fig. 8 innbefatter en vertikal-plan-presentasjon av borehullsbanen 98 som kan innføres ved registreringsenheten fra en retningsundersøkelse gjort tilgjengelig av brønnboringsoperatøren. En horisontalplan-presentasjon av borehullsbanen er vist ved 99 på fig. 8. En skisse av den boreriggen som ble brukt til å bore borehullet, er vist ved 100. Skissen av riggen kan gjøres tilgjengelig for visning i visse utførelsesformer ved å undersøke brønn-loggingsoperatørens database (60 på fig. 4) eller ved å undersøke brønnborings-operatørens database (62 på fig. 4).

I noen utførelsesformer kan utvelgelse eller "klikking" på valgte brønnbane-diagrammer brukes som en operatørinnmating for å få fjernvisningsanordningen (7B på fig. 4) eller registreringsenheten (7 på fig. 4) til å importere en valgt applikasjon som kan brukes til å vise valgte brønnloggdata-registreringer på en spesiell måte. En tredimensjonal betraktningsapplikasjon er vist ved 103 på fig. 10. Denne tre-dimensjonale applikasjonen viser en valgt del av brønnloggdataene på en måte lik et visuelt bilde av veggen til borehullet. En bane for borehullet som svarer til de valgte brønnloggdata, kan importeres fra en retningsundersøkelse brukt til å generere brønnbane-plottingene, som forklart under henvisning til fig. 9. Enhver tredimensjonal programvareapplikasjon innrettet for å kjøre de beskrevne data som beskrevet her, kan benyttes til å implementere oppfinnelsen.

I noen utførelsesformer kan mer detaljert informasjon vedrørende en av de valgte datapresentasjoner på visningen på fig. 8, aksesseres ved å bevege markøren til den spesielle datapresentasjon og "klikke" på visningen. For å velge f.eks. horisontalplan-visningen av brønnbanen (også kalt en brønnbanevisning) 99, kan få visningsanordningen til å innbefatte data slik som perforeringer i et avsluttet, til-støtende borehull, slik som vist ved 101 på fig. 9, eller maksimalfeil-områderfor borehullsbanen, slik som vist ved 102 på fig. 9. Disse dataene kan gjøres tilgjengelige i noen utførelsesformer ved å avspørre brønnboringsoperatørens database (62 på fig. 4).

Et "utstyr"-datafelt 83 presenterer en liste over brønnloggingsinstrumenter som virkelig ble brukt i det spesielle brønnhull. Informasjon slik som instrumenttype og serienummer er typisk innført, f.eks. ved hjelp av et tastatur ved posisjonen for brønnhullet som evalueres. Hjelpedata tilknyttet instrumenttype og serienummer kan innbefatte kalibrerings- og vedlikeholds-registreringer, en tegning av hvert spesielt instrument, beskrivelser av forskjellige instrumentspesifikasjoner, slik som "måle-punkt" (aksial posisjon hvor sensorene i instrumentet generelt svarer til målinger som er tatt) og lignende. Mange av disse dataene befinner seg typisk ved et anlegg kontrollert av brønnloggingsoperatøren. Tidligere kjente systemer innbefattet lokal lagring av instrumentdiagrammer f.eks., men innbefatter vanligvis ikke mer detaljerte dataark som man vanligvis vil finne i publikasjoner slik som brønnloggings-operatørens servicekatalog. I henhold til oppfinnelsen kan en utvelgelse for å betrakte valgte aspekter ved "utstyr"-datafeltet 83, aksessere slik informasjon som er lagret i brønnloggingsoperatørens database (60 på fig. 4) og vise disse dataene ved registreringsenheten (7 på fig. 4), eller fjernvisningsanordningen (7B på fig. 4) uten at det er nødvendig å transportere slike data fysisk eller å gjøre dem til del av brønn-dataregistreringen for den spesielle brønn. Et eksempel på informasjon som typisk er lagret i brønnloggingsoperatørens database (60 på fig. 4), er vist på fig. 11. En verktøytegning 104 kan innbefatte slik informasjon som et tverrsnittsriss eller et riss med bortskårne deler av et brønnloggingsinstrument, og valgte driftsspesifikasjoner. Tegninger som vist på fig. 11 finnes typisk i brønnloggingsoperatørens trykte kataloger for distribusjon til kunder.

Et "programvare"-datafelt 84 kan være presentert for å vise den versjon av systemoperativprogrammet som brukes i registreringsenheten (7 på fig. 4) og i de spesielle loggeinstrumenter som benyttes. Programvareinformasjon om registreringsenheten vil vanligvis bli aksessert ved registreringsenheten (7 på fig. 4). Data om den programvareversjon som benyttes i et spesielt nedhullsinstrument vil i noen utførel-sesformer bli fjernaksessert fra brønnloggingsoperatørens database (60 på fig. 4). Alternativt kan instrument-programvaredata befinne seg i selve instrumentet og gjøres tilgjengelig for registreringsenheten (7 på fig. 4) ved avspørring av registreringssystemet (ikke vist på figurene) som befinner seg i LWD-systemet (39 på fig. 2).

Et "kalibrerings"-datafelt 85 er vist som et separat felt på fig. 6, men kan være innbefattet som et delfelt av utstyr-datafeltet 83. Kalibreringsdata kan innbefatte felt-"kalibrerings"-data (mer riktig forstått som feltverifisering av sensoroperasjonen) som vanligvis blir registrert ved brønnstedet, og kan innbefatte såkalte "bedrift"-kalibreringsdata, hvor brønnloggingsoperatørens personale periodisk kontrollerer sensoroperasjonen til de forskjellige sensorer i en spesiell festeanordning eller et spesielt kalibreringsanlegg. Registreringer av "bedrifts"-kalibreringer blir vanligvis lagret i anlegg som kontrolleres av brønnloggingsoperatøren. I utførelsesformer av oppfinnelsen vil innføring av instrumentets serienummer og en anmodning "klikket" på den riktige del av kalibreringsfeltet 85, sende en anmodning om slik bedrifts- kalibreringsinformasjon fra registreringsenheten (7 på fig. 4) eller fra fjernvisningsanordningen (7B på fig. 4). Ved mottakelse i brønnloggingsoperatørens database/server (60 på fig. 4), vil dataene bli sendt over den valgte forbindelse til fore-spørselstedet, enten registreringsenheten (7 på fig. 4) eller fjernvisningsenheten (7B på fig. 4). Et eksempel på en "bedrifts"-kalibreringsregistrering som kan genereres og vises ved registreringsenheten eller fjernvisningsanordningen, er vist på fig. 12. De data som brukes til å generere visningen på fig. 12, kan være fremskaffet ved å avspørre brønnloggingsoperatørens database ved å velge "kalibrerings"-datafeltet (85 på fig. 6). De data som fremskaffes ved instrumentverifisering på brønnstedet, kan innføres i kalibreringsdata-presentasjonen i henhold til visse utførelsesformer.

Et "omgivelseskorreksjon"-datafelt 86 kan innbefatte data om det spesielle borehull, som er innført ved brønnstedet (registreringsenheten 7 på fig. 4). Algoritmer (også i form av grafisk fremviste "skjemaer") brukt til å foreta omgivelsesmessige korreksjoner, er vanligvis anbrakt ved et anlegg som kontrolleres av en brønn-loggingsoperatør. I henhold til teknikkens stand må denne informasjonen fysisk transporteres til brønnstedet eller posisjonen for en fjernvisningsenhet. I noen utførelsesformer av oppfinnelsen kan en anmodning om å se denne informasjonen sendes til brønnloggingsoperatørens database/server (60 på fig. 4) for overføring til registreringsenheten (7 på fig. 4) eller fjernvisningsenheten (7B på fig. 4).

Av de gjenværende datafelter innbefatter de følgende vanligvis data som er innført i registreringsenheten (7 på fig. 4) ved brønnstedet og utgjør en del av den permanente dataregistrering for det brønnhullet som evalueres: et "bemerkninger"-datafelt 87; et "innsamlings"-datafelt 89; et "digitalprodukf-datafelt 90 og et "hovedlogg"-datafelt 91. Hovedlogg-datafeltet 91 er settet med instrumentmålinger registrert med hensyn til dybde og/eller tid av registreringsenheten (7 på fig. 4). Et "jobb-planleggings"-datafelt 90 kan innbefatte noe informasjon, slik som formål og data-behov som befinner seg på borehullsoperatørens server/database (62 på fig. 4). Andre data tilknyttet "jobbplanleggings"-datafeltet 90 kan være innført lokalt ved registreringsenheten (7 på fig. 4), eller kan befinne seg på brønnloggingsoperatørens server/database (60 på fig. 4).

Oppfinnelsen kan realiseres som et programvareprodukt som opererer på et overflateregistreringssystem for brønnlogging eller ved en fjernvisningsanordning som gjør det mulig for brukeren å navigere gjennom de mange områder eller dimensjoner med innsamlede data. Dataene er organisert og presentert på en elektronisk form som er standardisert, logisk og som er lett å lese og forstå. Oppfinnelsen kan implementeres ved å forbinde alle områder i et spesielt prosjekt med hverandre, eller ved å forbinde forskjellige prosjekter med hverandre. Dette gjør det lettere for alle de involverte å aksessere, følge og spre informasjonen.

Oppfinnelsen gjør det mulig å standardisere et dataleveringsprodukt samtidig som brukerne tillates å skreddersy dataene i en form som passer til deres behov. Hvis brukeren behøver ytterligere data som ikke er del av den registrering som er gjort ved brønnstedet, eller hvis det oppstår spørsmål, kan data relevante for det spesielle spørsmål hentes inn fra brønnborings- eller brønnloggings-operatørens databaser på forholdsvis kort tid for å gi tilgang til den ønskede informasjon.

Man vil forstå at foreliggende oppfinnelse kan implementeres i en program-lagringsanordning som kan leses av en prosessor, og koding av et program med instruksjoner innbefattende instruksjoner for å utføre de her beskrevne operasjoner. Ved å programmere en eller flere egnede generelle datamaskiner som har den riktige maskinvare, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en ny fremgangsmåte for å utføre/fremskaffe forretningstjenester og applikasjoner. Programmeringen kan være utført ved bruk av en eller flere programlagringsanordninger som kan leses av dataprosessoren, og koding av en eller flere programmer med instruksjoner som kan utføres av datamaskinen for å gjennomføre de ovenfor beskrevne operasjoner. Programlagringsanordningen kan ha form av f.eks. en eller flere disketter, et CD-rom eller en annen optisk plate; et magnetbånd; en leselager-brikke (ROM); og andre typer av de slag som er velkjente på området. Programmet med instruksjoner kan være "objektkode", dvs. på en binær form som kan utføres mer eller mindre direkte av datamaskinen; i "kildekode" som krever kompilering eller tolkning før utførelse; eller i en eller annen mellomliggende form, slik som delvis kompilert kode.

Den følgende tabell lister opp typer med data som kan aksesseres og vises ved å bruke et system i henhold til foreliggende oppfinnelse. Det skal forstås at de opplistede datatyper ikke er ment å være en uttømmende representasjon av de datatyper som kan brukes i et system og en fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen, og at andre typer data kan aksesseres og vises uten å avvike fra oppfinnelsens ramme. Datatyper i tabellen nedenfor som er markert med en asterisk eller stjerne (<*>) er typiske (men ikke eksklusive) "hjelpedata" slik det uttrykket er brukt i beskrivelsen av oppfinnelsen.

DATATYPER

1. Brønnkonstruksjon BHA (bunnhullsanordning)

Mekaniske spesifikasjoner; fiskeskjema; strømningshastighet<*>Målespesifikasjoner; nøyaktighet, presisjon<*>Måleoppsummering

Gammastråling

Resistivitet

Utstyrshistorie; vedlikehold, kalibrering<*>Bemerkninger

Andre data og/eller brukerprogrammer

Brønndata

Brønnbane

Undersøkelse

Rørformet

Borefluid-data

Andre data og/eller brukerprogrammer

2. Petrofvsikk

Gammastrålingskurve

Utstyr i BHA, bunnhullsanordning Mekaniske spesifikasjoner; fiskediagram; strømningsspesifikasjoner<*>Målespesifikasjoner; nøyaktighet, presisjon<*>Utstyrshistorie; vedlikehold, kalibrering<*>Bemerkninger

Digitale data

Dataordbok<*>

Andre beslektede datakanaler

Kalibrering og historie<*>

Måling i forhold til enkelt borehull eller flere borehull<*>Korrelasjon med geofysiske data<*>Omgivelsesmessige korreksjonsdiagrammer<*>Bemerkninger

3. Geologi

Feltdata

Strukturkart<*>

Geologisk mål<*>

Brønn/brønn-korrelasjon<*>

Brønndata

Geologisk mål<*>

Brønnbane

Undersøkelse

Rørformet

Borefluid-data

Borehullsparametre

Styreparametre brukt til å samle inn brønnloggdata

Eksempler på datatilgang etter kategori 1. Kalibrering og historiske registreringer Innholdstabell

BHA, bunnhullsanordning Kalibreringsoppsummering

Målekurve/logg

2. Målespesifikasjon

BHA, bunnhullsanordning

Målekurve/logg

Måleusikkerheter

3. Bemerkninger Innholdstabell

BHA, bunnhullsanordning Målekurve/logg

4. BHA ( bunnhullsanordning) Innholdstabell

Målekurve/logg

Eksempler på presentasjon av innholdstabell 1. Hode

Selskapsnavn

Feltnavn

Tjeneste/produkt-navn Innsamlingsoppsummering

2. Innholdstabell Disclaimer

Elektronisk logginnhold Andre data og/eller tilgang til andre data om nødvendig 3. Personale Klientrepresentant Feltingeniør

4. Felt

Brønnkart

Korrelasjonslogg

5. Brønn Riggskjema<*>

Geologisk mål<*>

Undersøkelse

Bane

Fluiddata/slamegenskaper

6. Utstvrsskiema ( BHA)

Beskrivelse<*>

Sondelenge og dimensjon<*>

Målepunkter<*>

Sensororientering<*>

Stabilisatorstørrelse<*>

Andre data og/eller tilgang til andre data om nødvendig

7. Programvare

Nedihulls<*>

Overflate<*>

Andre data og/eller tilgang til andre data om nødvendig<*>

8. Kalibrering

Verifisering i felt

Periodiske vedlikeholds-/kalibrerings-data<*>Andre data og/eller tilgang til andre data om nødvendig<*>9. Omgivelsesmessige korreksjoner Borehull

Formasjon

10. Bemerkninger

Driftstilstand

Omgivelser

Uregelmessigheter

11. Jobbplanlegging Formål<*>

Målebehov

Driftsprosedyre og begrensninger

Andre data og/eller tilgang til andre data om nødvendig<*>

12. Innsamling

Dybde som funksjon av tid

Datapunkter

Oppdateringsfrekvens

Filtrering

13. Digitalt produkt

Datatype

Verifisering

Andre data og/eller tilgang til andre data om nødvendig<*>

14. Logg

Hovedlogg

Gjentakelseslogg

Tidslogg

Andre data og/eller tilgang til andre data om nødvendig<*>

Det vises nå igjen til fig. 6, hvor et annet aspekt ved oppfinnelsen vil bli forklart. Brønnlogg-presentasjoner som er kjent på området, er ment hovedsakelig å gjenta brønnloggdata-presentasjoner benyttet på et tidspunkt da brønnloggdataene ble innsamlet og registrert i analog form. Ved analog dataregistrering ble informasjon vedrørende tilstandene i borehullet som ble evaluert, vanligvis håndregistrert på logghodet (fig. 5). Beskrivelser og informasjon vedrørende det aktuelle logg-instrument som ble brukt ved det spesielle borehull, ble likeledes registrert. Disse dataene ble vanligvis presentert på en "trailer" som fulgte etter eller på annen måte var innsatt i en kontinuerlig loggdata-presentasjon innbefattende hodet (se fig. 5) og selve loggdataene (se fig. 3). Digitalt lagrede versjoner av slike brønnlogg-presentasjoner er ment hovedsakelig å reprodusere denne typen brønnlogg-presentasjon. Betraktning av og tilgang til hjelpedataene er begrenset i brønnlogg-presentasjoner som er kjent på området. Omberegning og annen analyse av brønnloggdata ved å anvende presentasjonsteknikker som er kjente på området, innbefatter generering av en ny, fullstendig presentasjon av de analyserte data.

I en fremgangsmåte i henhold til dette aspekt ved oppfinnelsen blir det gene-rert en innholdstabell, slik som vist ved 79 på fig. 6, for det borehull som evalueres.

Tabellen over innhold 79 kan som tidligere forklart være innrettet for å vise valgte datafelter, slik som vist ved 80-91 på fig. 6. I dette aspekt av oppfinnelsen tilveiebringer innholdstabellen 79 lenker til valgte data vedrørende brønnen som evalueres, og hjelpedata for vedkommende brønn. Hjelpedataene kan være tilgjengelige ved en registreringsenhet (7 på fig. 4) og/eller ved fjernvisningsanordningen (7B på fig. 4). Alternativt kan hjelpedataene aksesseres ved hjelp av en forbindelse som forklart under henvisning til fig. 4. Ifølge oppfinnelsen blir brønn-identifisereren (72 på fig. 5) en nøkkel ved hjelp av hvilken alle andre data ved-rørende den spesielle brønn blir aksessert og presentert. En slik identifikasjon gjør det unødvendig å generere en ny, spesiell presentasjon for hver analysetype som utføres under eller etter registrering av brønnloggdataene. I noen utførelsesformer er det unødvendig å registrere hjelpedataene for hver analyse som utføres på brønn-loggdataene. I slike utførelsesformer kan instruksjoner om å aksessere relevante hjelpedata tastes inn til riktige posisjoner i innholdstabellen, slik at en bruker kan aksessere de hjelpedata som angår den spesielle analyse eller presentasjon som brukeren behøver.

I noen utførelsesformer i henhold til dette aspekt ved oppfinnelsen vil en datapresentasjon valgt fra en eller flere datafelter i innholdstabellen 79, få fjernvisningsenheten eller registreringsenheten til å vise de valgte data. Som tidligere forklart under henvisning til fig. 7-12, kan seksjoner av slike datavisninger være nøklet for å tilveiebringe en lenke til et valgt brukerprogram for å betrakte eller analysere de valgte data, eller kan fremskaffe en lenke til tilsvarende hjelpedata eller beslektede data. Denne egenskap gir systembrukeren mulighet til hurtig og hensikts-messig å aksessere eventuelle data og/eller applikasjoner som er relevante for de spesielle data som betraktes eller analyseres. Bildedata for borehullet kan f.eks. betraktes ved å bruke et spesielt betraktningsprogram, som forklart i forbindelse med fig. 9.

For formålet med foreliggende beskrivelse skal det klart bemerkes at ordet "omfattende" betyr "innbefattende, men ikke begrenset til", og at ordet "omfatter" har en tilsvarende betydning.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet i forbindelse med et begrenset antall utførelsesformer, vil fagkyndige på området som har hatt fordelen av å sette seg inn i foreliggende beskrivelse, forstå at andre utførelsesformer kan utledes som ikke avviker fra rammen for oppfinnelsen slik den er beskrevet her. Rammen for oppfinnelsen skal følgelig bare begrenses av de vedføyde patentkrav.

Claims

1. Fremgangsmåte for å betrakte brønnloggdata, omfattende trinn med: å innføre en identifiserer tilknyttet en brønn i en visningsanordning anordnet ved et første sted; å sende brønnidentifisereren til en første database som inneholder brønnlogg-data eller hjelpedata, idet den første database er anordnet ved et annet sted; å sende brønnloggdata eller hjelpedataene til det første sted; å generere en innholdstabell som indekserer brønnloggdataene eller hjelpedataene for visning på visningsanordningen, der tabellen har valgfelter som hvert er lenket til multiple dimensjoner av nevnte data slik at tilfeldig valg av en bruker av en hvilken som helst av de multiple dimensjoner forårsaker nevnte data å bli vist på visningsanordningen; og å vise de valgte brønnloggdataene eller hjelpedataene på visningsanordningen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende trinn med: å sende brønnidentifisereren til en annen database som inneholder brønn-loggdata eller hjelpedata svarende til brønnidentifisereren, idet den annen database er anbrakt på et tredje sted; å sende brønnloggdataene eller hjelpedataene fra den annen database til visningsanordningen; og å presentere de nevnte dataene fra den annen database på visningsanordningen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den andre database kontrolleres av en brønnoperatør.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor overføringen av brønnidentifisereren omfatter trinn med å sende denne fra den første database til den annen database, idet fremgangsmåten videre omfatter trinn med å bestemme en identitet for en bruker av visningsanordningen og hindre overføring av brønnidentifisereren til den annen database når brukeren ikke er en autorisert person.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor hjelpedataene i den annen database omfatter minst én av et geologisk strukturkart og en offset-brønnlogg.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor hjelpedataene i den første database omfatter minst én av kalibreringsdataene for brønnloggingsinstrumentet, tegninger av brønnloggingsinstrumentet og omgivelsesmessige korreksjonsdata vedrørende et brønnloggingsinstrument som brukes til å generere de data som er registrert fra brønnloggingsinstrumentet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor hjelpedataene i den første database omfatter minst ett brukerprogram.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor det første sted er adskilt fra brønnstedet, idet fremgangsmåten videre omfatter å sende de data som er ervervet, fra brønn-loggingsinstrumentet til stedet for visningsanordningen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den første database kontrolleres av en brønnloggingsoperatør.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor visningsanordningen omfatter en datamaskin.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor visningsanordningen utgjør en del av en brønnlogg-registreringsenhet.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den valgte datatype innbefatter minst én av loggedataene registrert ved et borehull, bedriftskalibreringsdata svarende til brønnloggingsinstrumenter benyttet til å registrere dataene ved borehullet og forskjøvne korrelasjonsloggedata.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor de data som vises innbefatter lenker til hjelpedataene og et brukerprogram for å behandle de viste data.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor innholdstabellen innbefatter lenker til hjelpedataene og et brukerprogramm for behandling av dataene.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den valgte datatype blir aksessert ved hjelp av en kommunikasjonsforbindelse til en database som befinner seg på et sted adskilt fra et sted der visningsanordningen befinner seg.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, hvor dataene blir aksessert ved hjelp av en kommunikasjonsforbindelse fra den første database til en annen database som befinner seg på et sted adskilt fra stedet til den første database og stedet til visningsanordningen.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, videre omfattende å bestemme en identitet for en bruker ved visningsanordningen, og å muliggjøre tilgang til hjelpedata i den annen database bare hvis den identifiserte bruker er en autorisert bruker.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16, hvor kommunikasjonsforbindelsen omfatter en internett-forbindelse.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor visningsanordningen omfatter minst én av en komponent i en brønnloggingsregistreringsenhet anbrakt ved et borehull og en datamaskin anbrakt ved et sted som er adskilt fra brønnstedet.

20. System for visning av brønnloggdata, omfattende: en visningsanordning som er operativt koplet til en første kommunikasjonsforbindelse, idet visningsanordningen befinner seg på et første sted; en første database anordnet på et annet sted, idet den første database er operativt koplet til den første kommunikasjonsforbindelse; anordninger for å overføre en anmodning om brønnlogg- eller hjelpedata fra visningsanordningen til den første database ved innføring av en identifiserer tilknyttet en brønn til visningsanordningen; og anordninger for å kommunisere de anmodede brønnloggdata eller hjelpedata til visningsanordningen; og en anordning for å generere en innholdstabell som indekserer de kommuniserte brønnlogg- eller hjelpedata for visning på visningsanordningen, idet tabellen har valgfelter som er lenket til multiple dimensjoner av nevnte data, slik at tilfeldig valg av en bruker av data fra et hvilket som helst av de multiple dimensjoner forårsaker nevnte data å bli vist på visningsanordningen.

21. System ifølge krav 20, videre omfattende en annen database som er operativt tilkoplet en annen kommunikasjonsforbindelse, idet den annen database er innrettet for å sende brønnlogg- eller hjelpedata til visningsanordningen ved mottakelse av identifisereren fra denne.

22. System ifølge krav 21, hvor den annen kommunikasjonsforbindelse er operativt koplet mellom den første database og den annen database, og hvor minst én av den første og den annen database omfatter anordninger for å styre overføring av identifisereren til den annen database basert på identifikasjon av en autorisert bruker ved visningsanordningen.

23. System ifølge krav 20, hvor fremvisningsanordningen utgjør en del av en brønnlogg-registreringsenhet.

25. System ifølge krav 20, hvor visningsanordningen er anordnet på et sted adskilt fra brønnstedet, og hvor anordningene for å kommunisere de registrerte brønnlogg-data eller hjelpedata omfatter en tredje kommunikasjonsforbindelse operativt koplet mellom visningsanordningen og en brønnloggregistreringsenhet ved borehullet.

24. System ifølge krav 20, hvor visningsanordningen utgjør en del av en brønn-logg-registreringsenhet innrettet for direkte å vise de registrerte brønnloggdata.

26. System ifølge krav 25, hvor visningsanordningen inkluderer en anordning for å sende en dataanmodning over den tredje kommunikasjonsforbindelse slik at valg av data fra innholdstabellen forårsaker overføring av dataanmodningen over den tredje kommunikasjonsforbindelse til registreringsenheten, idet anordningen for å sende dataanmodningen er tilpasset til å motta brønnloggdata og hjelpedata returnert til visningsanordningen over den tredje kommunikasjonsforbindelse.

28. System ifølge krav 27, hvor anordningen for å generere innholdstabellen er tilpasset slik at valg av data fra tabellen resulterer i kommunikasjon av identifisereren til minst én av den første og andre database, idet visningsanordningen er innrettet for å motta de valgte data fra den minst ene av databasene forvisning på denne.

27. System ifølge krav 26, videre omfattende en annen database som er operativt koplet til en annen kommunikasjonsforbindelse, idet den annen database er innrettet for å sende brønnlogg- eller hjelpedata til visningsanordningen ved mottakelse fra denne av identifisereren.