NO334013B1 - Enhet for injisering - Google Patents

Description

Enhet for injisering

Foreliggende oppfinnelse angår en enhet for injisering av dyr, fortrinnsvis fisk, i samsvar med den innledende delen av patentkrav 1 og 7.

Bakgrunn

Injisering av preparater i dyr er en standard prosedyre, og utføres for å forebygge sykdom og redusere risiko for økonomiske tap. Godt resultat av injiseringen forutsetter at dyret er friskt og at injiseringen gjennomføres korrekt. Feilstikking vil i verste fall føre til redusert vekst, og dersom preparatet anbringes i kjøttet heller enn i blodbanen eller bukhulen, kan kjøttet bli misfarget og føre til nedklassifisering ved slakting.

Injisering av preparater i dyr omfatter særlig injisering av fisk, men også av fjærfe og pattedyr. I forbindelse med oppdrettsnæringen er injisering av vaksine utstrakt benyttet. Stikksted og innstikklengde varierer med fiskens størrelse. Generelt skal større fisk ha større innstikklengde enn mindre fisk. Dersom stor fisk injiseres med for liten innstikklengde vil injeksjonsvæsken havne i kjøttet heller enn i bukhulen. I motsatt fall, dersom liten fisk blir injisert med for stor innstikklengde, kan indre organer bli skadet, og fisken vil lide og i verste fall døav dette. Stikkstedet skal være én finnelengde foran basis av bukfinnene og i fiskens midtlinje.

Per i dag er det mest vanlig at man sorterer fisken i forkant av en vaksinering. Sorteringen forbedrer og gir økt kvalitet på vaksineringen. Ved ren manuell vaksinering og de fleste halvautomatiske vaksineringsmaskinene har man et behov for en fast doseringsdybde, og ut ifra størrelsen på fisken som skal vaksineres velges korrekte nålelengder, mens stikkpunkt i lengde-retningen justeres manuelt. Dette innebærer at størrelsen på fisken som skal vaksineres bør befinne seg innenfor et fast størrelsesintervall for korrekt deponering av vaksine.

Ved injeksjon av dyr er det viktig at hele dosen deponeres på tiltenkt sted, så som inne i bukhulen, kanylen må med andre ord oppnå korrekt innstikklengde før preparatet deponeres, og må ikke trekkes ut igjen før doseringen er ferdig. Dyret må holdes i ro under injisering, og for fisk skjer dette i de fleste tilfeller ved at vaksinatøren enten holder den i hånden eller presser den mot en kant. Det er imidlertid svært viktig at det ikke oppstår trykk mot fiskens buk, fordi dette vil minske avstanden mellom bukvegg og indre organer og dermed øke risikoen for skade på indre organer ved vaksinering. Ved injisering er det også viktig at kanylen injiseres med sammen vinkel, fortrinnsvis 90 grader, i forhold til dyrets overflate. Dette skyldes at endring i vinkel vil medføre endring i optimal innstikklengde, og feil vinkel vil kunne gi for lang eller kort innstikklengde og dermed feil deponering av preparatet. Endring i vinkel eller bevegelse under injeksjon kan også føre til rift i huden eller skinnet hos dyret, og påfølgende problemer med sår og infeksjoner.

I dag utføres vaksinering av fisk enten fullstendig manuelt eller i halvautomatiske vaksinerings-maskiner. Operatører setter vaksinen i hver fisk ved hjelp av en vaksineringspistol eller mater én og én fisk inn i en halvautomatisk vaksineringsmaskin. Det er fremdeles manuell vaksinering som er den dominerende metoden, men det benyttes egne vaksine-pistoler slik at en akseptabel hastighet opprettholdes. Vaksinepistolene er halv-automatiserte slik at det eneste manuelle arbeidet som må utføres er å føre kanylen inn i fisken på riktig stikksted og med korrekt innstikklengde. En erfaren vaksinatør vaksinerer 1200 fisk per time, og det vil det alltid være en viss andel som ikke blir stukket korrekt.

WO 0187389 Al beskriver en håndholdt injeksjonsenhet som omfatter et åpent hulrom som har en rand, hvor randen kan danne en lufttett tetning når den settes på huden til en pasient.

Fra US 4114619 A er det kjent injeksjonsenhet omfattende et hus med et åpent hulrom med en injeksjonskanyle som rager ut fra hulrommets bunn.

WO 03/069987 Al beskriver en anordning og fremgangsmåte for automatisk injisering av en injeksjonsvæske i levende fisk.

Ingen av de nevnte publikasjonene sikrer korrekt deponering av injeksjonsvæske samtidig som skader på dyret unngås, samt at enheten ikke er egnet til å utgjøre en del av et automatisk system for rask vaksinering. Videre så innehar injeksjonsenhetene ikke mulighet for regulering av injeksjonsdybden.

Formål

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse at injiseringsenheten skal redusere risikoen for feil deponering av injeksjonsvæske. Det er videre et formål at enheten skal holde dyret fast ved injeksjon for å redusere rift i buken, som igjen kan føre til infeksjoner. Det er et videre formål at væska skal deponeres på tiltenkt sted, så som bukhulen, uten å påføre kjøttet eller de indre organer sår eller skader som kan føre til vekstproblemer eller nedklassifisering etter slakting. Det er videre et formål at enheten skal kunne benyttes både ved manuell injisering, og som en del av en større enhet, så som en vaksineringsmaskin.

Oppfinnelsen

Formålet nås med en injiseringsenhet i samsvar med den karakteriserende delen av patentkrav 1 og en framgangsmåte i samsvar med patentkrav 7. Ytterligere fordelaktige trekk er gitt i de uselvstendige kravene.

Injiseringsenhet i samsvar med foreliggende oppfinnelse, kan være utformet som konvensjonelle løsninger, med kanyle, avtrekk og automatisk inntrekk av injeksjonsvæske. Mengden væske som skal trekkes inn og injiseres i dyret kan enten justeres manuelt eller automatisk. I de tilfeller injiseringsenheten skal benyttes manuelt, bør dyret være forhåndssortert og mengden væske vil derfor bare justeres ved skifte av størrelse. I slike tilfeller kan det være en fordel at mengden væske justeres manuelt. I de tilfeller injiseringsenheten skal være en integrert del av en maskin, bør mengden injiseringsvæske kunne justeres automatisk i samsvar med størrelsen av det dyret som skal injiseres.

Injiseringsdybden, dvs. hvor dypt injeksjonsvæsken skal deponeres inne i dyret, avhenger også av dyrets størrelse og bør justeres på samme måte som mengden væske.

Injiseringsenheten i samsvar med foreliggende oppfinnelse omfatter en sugeenhet ved kanylen, idet sugeenheten er i kontakt med dyrets overflate, f.eks. buken på en fisk, ved innstikkstedet. Ved injeksjon aktiveres sugeenheten, slik at dyrets overflate dras inntil sugeenheten. På denne måten blir dyret holdt i korrekt posisjon for injeksjon, idet avstand og vinkel mellom kanyle og sugeenhet er gitt. Dyret kan heller ikke beveges ut av posisjon før det frigis fra sugeenheten. Kraften i sugeenheten kan være tilstrekkelig til at overflaten av dyret, så som buken av en fisk, dras ut av sin naturlige posisjon og delvis inn i sugeenheten, slik at stedet for deponering av injeksjonsvæska, så som bukhulen, på denne måten blir midlertidig større.

Når sugeenheten er aktivert, og dyret dermed er holdt i korrekt posisjon, føres kanylen inn i dyret, og væska anbringes på tiltenkt sted, f.eks. i bukhulen. Stikkdybden reguleres i forhold til dyrets størrelse.

Som nevnt ovenfor er det viktig at dyret holdes i korrekt posisjon for injisering, og at det ikke beveges under injeksjonen. Dette oppnås ved at sugeenheten under hele injeksjonstiden er i kontakt med dyrets overflate, og fordi injeksjonsenheten omfatter både sugeenheten og kanylen vil vinkel og avstand mellom disse være gitt. Sugeenheten kan ha enhver utførelse som er egnet for formålet, men fordi dyret ikke skal beveges under injeksjonen er det en fordel at den er av et stivt materiale så som plast, metall og lignende.

Mellom injisering av ulike dyr bør kanylen rengjøres. Dette kan gjøres på ulike måter, og i en særlig foretrukket utførelse vil suget avsluttes med en utblåsning slik at dyret forlater sugeenheten, samtidig som kanylen blåses ren for eventuelle skjell og lignende. I andre foretrukne utførelser kan kanylen også spyles med vann, desinfiseringsvæske eller lignende. Slik væske kan enten føres gjennom den samme slangen som benyttes for sug, eller en separat slange.

I det følgende blir foreliggende oppfinnelse beskrevet med hensyn på vaksinering av smolt og annen oppdrettsfisk, idet vaksinen skal deponeres i bukhulen. Oppfinnelsen skal ikke begrenses til dette, da den også er svært aktuell for injisering av vaksine eller annet medikament i andre dyr.

Eksempel

Oppfinnelsen vil i det følgende beskrives med referanse til vedlagte figurer som viser en særlig foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse for vaksinering av fisk, hvor:

Figur 1 viser en særlig foretrukket utførelse av selve kanylen og sugeenheten,

Figur 2 viser et snitt av kanylen og sugeenheten ved injeksjonstidspunktet, og

Figur 3 viser en fordelaktig utførelse av en vaksineringsenhet som er en del av en vaksineringsmaskin.

I Figur 1 er bare selve kanylen og sugeenheten av vaksineringsenheten vist. De øvrige delene av vaksineringsenheten kan være utformet på ulike måter, avhengig av hvorvidt den skal benyttes manuelt eller i en vaksineringsmaskin.

I den foretrukne utførelsen vist i figurene, er sugeenheten utformet som en trakt 1, og omgir kanylen 2 på alle sider. Kanylen 2 er med andre ord plassert i sentrum av trakten 1, som vist i Figur 1. Sugeenheten er i den smale enden av trakten festet til selve vaksineringsenheten, mens den vide enden er en fri ende 3. Ved innfestingen til vaksineringsenheten er sugeenheten forbundet med en slange (ikke vist) hvor det føres luft, f.eks. en vakuumslange, slik at luft kan suges ut av enheten og det vil oppstå et undertrykk i fall den frie enden dekkes til.

Den frie enden 3 av trakten 1 som utgjør sugeenheten, føres mot fiskens buk 4 før suget aktiveres. Suget er tilstrekkelig kraftig til at buken av fisken vil dras inntil den frie enden 3, slik at fisken blir holdt helt i ro, og innstikkstedet blir dermed plassert optimalt i forhold til anbringelse av vaksine. Suget kan også være så kraftig at buken dras videre litt inn i trakten (vist ved 5 i Figur 2), og vil i så fall formes etter formen på sugeenheten. Man oppnår dermed et mer eller mindre skål-formet rom inne i bukhulen. Dette gjør bukhulen midlertidig større, og dermed reduseres faren for feilvaksinering.

I en særlig foretrukket utførelse er aktiveringen av suget er koordinert med avtrekket for vaksine, slik at suget aktiveres først, deretter føres kanylen 2 fram til korrekt stikkdybde, hvoretter vaksinevæska injiseres, og kanylen trekkes tilbake samtidig med at suget avsluttes.

I Figur 3 er det vist en vaksineringsenhet som er en del av en større maskin. Sugeenheten 1 omgir kanylen (ikke vist) og sitter ytterst på ei større arm, som besørger korrekt plassering av sugeenhet og kanyle i forhold til størrelse av den fisk som skal vaksineres. I den viste utførelsen beveges armen i to dimensjoner slik at stikkstedet blir justert i forhold til fiskens lengde og stikkdybden blir tilpasset fiskens høyde. I et annet alternativ kan armen i tillegg beveges slik at stikkstedet blir justert i forhold til fiskens tykkelse. Den viste utførelsen i Figur 3 omfatter også en kobling 10 for en avsugsanordning, og en separat kobling 11 for luft/væske for rengjøring av kanylen 2. Armen omfatter selvfølgelig også kobling 12 for tilførsel av preparat så som vaksinasjonsvæske, fra en beholder, og doseringsenhet.

I den viste utførelsen omfatter armen en anordning 13 for lineær bevegelse, for justering i henhold til fiskens lengde, og en annen anordning 14 for justering i henhold til fiskens høyde slik at sugeenheten plasseres i umiddelbar nærhet av fiskens buk før den aktiveres. Når kanylen er plassert korrekt over stikkstedet, aktiveres sugeenheten 1 og fisken vil trekkes inntil og delvis inn i sugeenheten. Etter at fisken er forbundet med sugeenheten 1, aktiveres en stikkenhet 15 som beveger kanylen, og kanylen vil føres inn i buken av fisken til riktig dybde, hvoretter preparatet føres fra en doseringsenhet og ut gjennom kanylen.

Når preparatet er anbrakt i fiskens buk, trekkes stikkenheten 15 tilbake, og umiddelbart etterpå stenges suget til sugeenheten 1, slik at sugeenheten og fisken ikke lenger vil være i kontakt. Anordningene 13 og 14 for posisjonering i henhold til fiskens størrelse, returnerer til utgangs-posisjon, eller justeres i forhold til størrelse av neste fisk som skal vaksineres. Luft og/eller vann påføres kanylen og sugeenheten 1 under tilbaketrekningen hvilket medfører at kanyle og sugeenhet rengjøres.

Claims (8)

1. Enhet for injisering av dyr, omfattende kanyle (2) og en enhet (1) som er innrettet for å skape sug, idet kanylen (2) og sugeenheten (1) er plassert i nærheten av hverandre, enheten omfatter videre en doseringsenhet idet oppmålt dose føres ut gjennom kanylen,karakterisert vedat kanylen er anordnet bevegelig for å føres mot og inn i dyret som skal injiseres til korrekt stikkdybde, og at doseringsenheten er anordnet til å føre oppmålt dose ut gjennom kanylen når kanylen har oppnådd korrekt stikkdybde.

2. Enhet i samsvar med krav 1,karakterisert vedat sugeenheten (1) omgir kanylen (2).

3. Enhet i samsvar med krav 2,karakterisert vedat kanylen (2) er plassert i senter av sugeenheten (1).

4. Enhet i samsvar med ett av de ovenstående krav,karakterisert vedat sugeenheten (1) er utformet som en trakt, idet en smal ende er festet til enheten for injisering, og en vid ende (3) er fri, og idet kanylen er plassert inne i trakten.

5. Enhet i samsvar med krav 1,karakterisert vedå ytterligere omfatte midler for rengjøring av kanylen.

6. Enhet i samsvar med ett av de ovenstående krav,karakterisert vedat dyret er en fisk.

7. Framgangsmåte for vaksinering av fisk, ved bruk av en enhet i samsvar med krav 1-6, idet en sugeenhet føres mot et dyr som skal injiseres, hvoretter det skapes sug slik at enheten kommer i forbindelse med det dyret som skal injiseres, og at dyret holdes fast,karakterisert vedat - en kanyle føres fram mot dyret, penetrerer overflaten og føres videre til korrekt stikkdybde, - et preparat injiseres, - kanylen trekkes tilbake, og - suget avsluttes.

8. Framgangsmåte i samsvar med krav 7,karakterisert vedat kanylen og sugeenheten spyles med luft og/eller væske når de trekkes tilbake.