NO333182B1

NO333182B1 - HI gjenvinningsprosess

Info

Publication number: NO333182B1
Application number: NO20111047A
Authority: NO
Inventors: Geir Vingelven; Kolbjørn Moen; Jon Even Vale
Original assignee: Aker Process Systems As
Priority date: 2011-07-20
Filing date: 2011-07-20
Publication date: 2013-03-25
Also published as: AP2014007432A0; EP2734277A2; EP2734277B1; AU2012285402B2; WO2013011462A2; WO2013011462A3; AU2012285402A2; US20140256990A1; US9006500B2; MY172304A; AP3895A; AU2012285402A1; NO20111047A1

Abstract

Et system og en fremgangsmåte for gjenvinning av hydratinhibitor fra et fluid som omfatter hydratinhibitor, vann, mineralsaltionerog saltpartikler er tilkjennegjort. Der systemet omfatter:. - en indirekte oppvarmet skovltørker med et fluidinntak, minst ett damputtak og et uttak for tørt salt,. - en dampseparasjonsenhet i fluid kommunikasjon med det minst ene damputtaket for separasjon av dampen for å gjenvinne hydratinhibitoren.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et system for gjenvinning av hydratinhibitor (HI), spesielt vedrører foreliggende oppfinnelse gjenvinningen av HI fra saltoppslemminger som er oppnådd etter forbehandling ("pretreatment") og saltoppslemminger som er oppnådd etter gjenvinning ("reclamation").

Bakgrunn

Det er velkjent at brønnstrømmer som inneholder en blanding av fluider slik som råolje, kondensat, formasjonsvann og -gass under transport kan reagere og danne faste hydrater som blant annet fører til blokkerte rørledninger. For å unngå og/eller begrense dannelsen av hydrater blir inhibitorer tilsatt brønnstrømmen før transport. Én ofte benyttet hydratinhibitor er monoetylenglykol (MEG), andre anvendbare hydratinhibitorer inkluderer glykolforbindelser med andre substituenter, så vel som kinetiske hydratinhibitorer eller en kombinasjon derav. Uttrykket kinetisk refererer til effekten av inhibitoren idet den senker reaksjonsraten til de hydratdannende reaksjonene.

Hydratinhibitorer slik som MEG er verdifulle kjemikalier og resirkuleringen derav gir reduserte kostnader. De miljømessige konsekvensene er likevel like viktige fordi avfallstrømmer inneholdende ikke uvesentlige mengder med MEG eller tilsvarende inhibitorer ikke kan slippes ut i miljøet.

Et antall ulike trinn og fremgangsmåter for separasjon av MEG for gjenbruk er kjent på fagområdet.

Etter en første separasjon av hydrokarboner omfatter prosessfluidet normalt en hydrokarbonrest, vann, korrosjonsprodukter, MEG og oppløste mineralsalter. Normalt er mengden av mineralsalter vesentlig og saltene kan presipitere under MEG-ekstraheringsprosessen, noe som igjen fører til økt viskositet, slamdannelse eller plugging. Avhengig av formasjonen vil sammensetningen av mineralsaltene variere. Det er velkjent å fjerne salter fra løsninger ved presipitering av faste stoffer ved å øke aktiviteten eller konsentrasjonen, likevel fører kombinasjonen av alkali-og jordalkaliioner, halogen, karbonat og bikarbonat til presipiteringen av relativt små saltpartikler som ikke er enkle å separere fra løsningen. Et ytterligere hinder for regenereringsprosessen er nedbrytning av inhibitoren ved høye temperaturer som begrenser oppvarmingsmuligheten for å oppnå separasjon.

Kjent teknikk

Ulike tekniske løsninger har blitt utviklet for å ekstrahere og håndtere saltproblemet. Eksempler på disse teknikkene er tilkjennegitt i US 6,340,373 og US 2005/0072663 og US 2010/019023.

US 2010/019023 tilkjennegir en gjenvinningsprosess som er tilpasset å danne kalsiumkarbonatpartikler med økt partikkelstørrelse som kan fjernes i en filtreringsenhet.

US 6,340,373 tilkjennegir en fremgangsmåte der en del av inhibitoren og en del av vannet blir dampet av, og vannfasen blir fjernet, separert og kondensert for å danne en inhibitorstrøm som kan gjenbrukes. Resten omfatter i hovedsak inhibitor og mineralsalter og blir tilført en reduksjons- og krystalliseringsenhet der en del av saltene blir presipitert og fjernet. Partikkelseparasjonen kan bli utført i flere trinn. Den oppnådde partikkelstrømmen vil i tillegg til saltpartikler inneholde en glykolrest og en vannrest.

US 2005/0072663 beskriver en prosess for regenerering av en glykolløsning der løsningen blir ekspandert, destillert og tilført en regenereringskolonne under vakuum for å fjerne vann og presipitere saltene, og deretter blir saltene separert fra glykolen. Separasjonen av saltene blir utført ved å benytte en sentrifugeseparasjonsinnretning. Dermed blir en saltstrøm oppnådd, imidlertid omfatter denne saltstrømmen også en glykolrest.

De kjente fremgangsmåtene fører til dannelsen av en oppslemming som omfatter saltpartikler i tillegg til salter oppløst i en blanding av vann og hydratinhibitor. Saltpartiklene er ofte svært små og derfor vanskelig å separere fra væsken gjennom tradisjonelle faststoffseparasjonsutstyr. Videre har de divalente ionene slik som Ca<2+>og Fe<2+>en tendens til å danne klebrige karbonatsalter som er problematiske å håndtere.

Mål for oppfinnelsen

Målet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte og system for separasjon av hydratinhibitor fra en saltstrøm oppnådd ved faststoffseparasjon av presipiterte salter. Avhengig av den benyttede regenereringsprosessen, gjenvinningssystem og separasjonsfremgangsmåten vil sammensetningen av saltstrømmene variere.

Det er et mål å tilveiebringe et system som kan benyttes til å håndtere både små og potensielt klebrige saltpartikler.

Et ytterligere mål er å tilveiebringe et kontinuerlig system som kan bli koblet til eksisterende, kontinuerlig kjørende inhibitorregenererings systemer.

Det er ytterligere meningen å tilveiebringe et system og en fremgangsmåte som fører til fast avfall som består av tørkede salter som er enkle å håndtere og med et innhold av hydratinhibitor som er så begrenset at mulighetene for deponering ikke blir negativt påvirket av dette.

Videre sikter oppfinnelsen på å tilveiebringe en fremgangsmåte som kan bli utført ved betingelser som ikke fører til degenerering av hydratinhibitoren.

Overraskende har foreliggende oppfinnere nå vært i stand til å tilveiebringe et system og en fremgangsmåte som tillater gjenvinning av inhibitoren og tørking av saltene på en kontinuerlig måte uten å forårsake nedbrytning av inhibitoren.

Ifølge et første aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse et system for gjenvinning av hydratinhibitor fra et fluid som omfatter hydratinhibitor, vann, mineralsaltioner og saltpartikler, der systemet omfatter: en indirekte oppvarmet skovltørker ("paddle dryer") med minst ett

fluidinntak, minst ett damputtak og et uttak for tørt salt,

en dampseparasjonsenhet i fluid kommunikasjon med det minst ene damputtaket for separasjon av dampen for å gjenvinne hydratinhibitoren.

I ett aspekt av foreliggende oppfinnelse omfatter systemet ytterligere minst én sentrifuge med et fluidinntak, et væskeuttak og et uttak for konsentrert fluid, der uttaket for det konsentrerte fluidet er i fluid kommunikasjon med fluidinntaket på den indirekte oppvarmede skovltørkeren. I en foretrukket utførelsesform er den minst ene sentrifugen en diskstabeltype-sentrifuge ("disk stack") eller en dekantertype-sentrifuge.

I én utførelsesform med hensyn til aspektet av oppfinnelsen kan systemet ytterligere omfatte en saltpresipiteringsenhet oppstrøms den minst ene sentrifugen.

I et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse omfatter den oppvarmede skovltørkeren ytterligere et inntak for inert gass. Systemet kan ytterligere omfatte en separasjonsenhet for inert gass i fluid kommunikasjon med det minst ene damputtaket og omfatte et uttak for inert gass i fluid kommunikasjon med inntaket for inert gass på skovltørkeren. I dette aspektet av oppfinnelsen kan systemet ytterligere omfatte en varmer oppstrøms for inntaket av inert gass. I én utførelsesform av oppfinnelsen blir en kryssvarmeveksler benyttet mellom inert spyle("sweep")gasstrøm som går inn i og som forlater skovltørkeren.

I én utførelsesform av systemet kan den oppvarmede skovltørkeren ytterligere omfatte et nedstrøms ikke-oppvarmet eller avkjølt område.

I et annet aspekt av oppfinnelsen omfatter systemet et justeringsmiddelinntak oppstrøms for prosesstrøminntaket til skovltørkeren for tilsetting av vann og/eller salter for å justere sammensetningen av prosesstrømmen. Den oppvarmede skovltørkeren kan i én utførelsesform derav omfatte et flertall av damputtak anbrakt i den delen av skovltørkeren som ligger nærmest uttaket for tørt salt.

Ifølge et andre aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for gjenvinning av hydratinhibitor fra et fluid som omfatter vann, hydratinhibitor, mineralsaltioner og saltpartikler der fremgangsmåten omfatter: avdampe vann og hydratinhibitor fra fluidet med en indirekte oppvarmet

skovltørker, for derved å oppnå damp og en tørr rest av fast salt,

gjenvinne hydratinhibitoren fra dampen.

I ett aspekt av oppfinnelsen omfatter fremgangsmåten ytterligere å øke konsentrasjonen av saltpartikler i fluidet ved sentrifugering før avdampingen, hvorved en separat væskestrøm blir oppnådd. Med hensyn på dette aspektet av oppfinnelsen kan hydratinhibitoren i én utførelsesform derav bli gjenvunnet fra den separate væskestrømmen. Videre kan fremgangsmåten omfatte å kombinere den separerte væsken med dampen og gjenvinne hydratinhibitoren fra den kombinerte strømmen.

I et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse blir gjenvinningen oppnådd ved en kombinasjon av vannseparasjon, avdamping og kondensering.

I nok et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse omfatter fremgangsmåten ytterligere å spyle med en inert spylegasstrøm over fluidet og i den indirekte oppvarmede skovltørkeren under avdampingen. I én utførelsesform av aspektet av foreliggende oppfinnelse blir den inerte spylegassen separert fra dampen, varmet opp og resirkulert som spylegass. I en annen utførelsesform blir den inerte spylegasstrømmen før den går inn i skovltørkeren varmevekslet med dampen.

I ett aspekt av foreliggende oppfinnelse omfatter fremgangsmåten ytterligere avkjøling av den tørre, faste saltresten. Gjennom hele prosessen blir temperaturen på hydratinhibitoren fortrinnsvis holdt under nedbrytningstemperaturen for hydratinhibitoren.

I én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er hydratinhibitoren MEG og den maksimale temperaturen blir holdt under 200-220 °C, fortrinnsvis under 180-200 °C.

I et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse er fuktighetsinnholdet i den tørre, faste saltresten mindre enn 2 vekt/vekt%, fortrinnsvis mindre enn 1 vekt/vekt%.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen blir fremgangsmåten utført kontinuerlig.

Kort beskrivelse av tegningene

Foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet i ytterligere detalj med referanse til de vedlagte figurene, der

Figur 1 illustrerer et eksempel på en hydratinhibitorgjenvinningsprosess som inkluderer én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, Figur 2 illustrerer skjematisk en annen hydratinhibitorgjenvinningsprosess som inkluderer en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, Figur 3 illustrerer skjematisk nok en annen hydratinhibitorgjenvinningsprosess som inkluderer en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse,

Figur 4 illustrerer skjematisk prinsippet med foreliggende oppfinnelse,

Figur 5 illustrerer én utførelsesform av en skovltørker,

Figur 6 illustrerer en andre utførelsesform av en skovltørker,

Figur 7 illustrerer en tredje utførelsesform av en skovltørker, og

Figur 8 illustrerer en fjerde utførelsesform av en skovltørker.

Prinsipiell beskrivelse av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse er rettet på et system og en fremgangsmåte for gjenvinning av inhibitor fra de separerte strømmene som inneholder faste partikler inkludert faste salter blandet med inhibitor, vann og oppløste salter. Slike strømmer blir i et tradisjonelt gjenvinningsanlegg oppnådd både initialt etter en forbehandling og en gjenvinningsprosess. Strømmen som er separert etter forbehandling inneholder normalt faste jordalkalisalter slik som CaC03og andre sekundære salter slik som FeCC>3 i en blanding med vann og inhibitor inneholdende en mengde oppløste salter. Strømmen som er oppnådd fra gjenvinningen vil inneholde faste alkalisalter slik som NaCl, KC1 osv., og væskefasen vil generelt ha en høyere inhibitorratio enn væskefasen i strømmen oppnådd fra forbehandlingen.

Én av de vanlig benyttede hydratinhibitorene er monoetylenglykol (MEG). MEG, i tillegg til andre kjente inhibitorer, er sensitiv overfor nedbrytning og høye temperaturer, og derfor bør temperaturen gjennom hele prosessen bli holdt under nedbrytningstemperaturen. For MEG er bør den maksimale temperaturen holdes under 200-220 °C, fortrinnsvis under 180-200 °C.

Foreliggende oppfinnelse vil nå bli diskutert i ytterligere detalj med referanse til de vedlagte figurene. Figurene er skjematiske illustrasjoner på utførelsesformer av systemer og fremgangsmåter ifølge foreliggende oppfinnelse. En fagmann på området vil forstå at detaljer slik som ventiler, varmetilførsel og kjølemedier osv., er utelatt for bedre å illustrere hovedprinsippene ved foreliggende oppfinnelse. Figur 1 viser en full hydratinhibitorgjenvinningsprosess inkludert én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Figuren illustrerer én av mange mulige prosesser og det er på det rene at foreliggende oppfinnelse like gjerne kan benyttes til å gjenvinne hydratinhibitor fra andre prosesser som fører til reststrømmer som omfatter faste salter, vann, hydratinhibitor og oppløste salter.

På figur 1 er gjenvinningsprosessen illustrert som en tretrinnsprosess, forbehandling, rekonsentrering og gjenvinning. En blanding av vann, hydratinhibitor og salter blir oppnådd med faseseparasjon av brønnhullsstrømmen og kommer inn i systemet som strøm 1, også kalt rik MEG, som blir ledet til en beholder 10 der graden av alkaliskhet og pH blir kontrollert, og rik MEG blir varmet opp (ikke vist) og holdt, eller sirkulert, for å oppnå tvunget presipitering av divalente kationer i den rike MEG.

En strøm 13 fra beholderen 10 blir ledet via pumpe 14 som strøm 18 inn i faststoffseparasjonsenhet 20. Enheten er illustrert som en diskstabeltype-sentrifuge men andre fremgangsmåter for faststoff-separasjon kan like gjerne benyttes. Denne diskstabeltype-sentrifugen kan håndtere hele prosesstrømmen, men strømmen 22 som omfatter de faste saltpartiklene har relativt høyt fuktighetsinnhold. Den gjenværende væsken inneholdende oppløste salter blir transportert som strøm 19 til den andre gjenvinningsprosessen.

Strømmen kommer inn i hovedrekonsentreringsenheten 60 som strøm 53, der vann blir avdampet ved oppvarming (ikke vist) og unnslipper over toppen som strøm 61. Væskestrømmen 63 som forlater hovedrekonsentrasjonsenheten 60 har en høy konsentrasjon av hydratinhibitor og hoveddelen av dette blir transportert via linje 75 til den magre hydratinhibitorstrømmen 90 som kan benyttes på nytt. For å begrense saltkonsentrasjonen blir likevel en slip-strøm 71 fjernet for ytterligere prosessering. Slip-strømmen blir tilført en kolonne 80 og hydratinhibitoren blir avdampet ved oppvarming (ikke vist) under vakuum tilveiebrakt ved en vakuumpumpe 86 koblet til toppen over ledning 85. Dampstrømmen 81 blir avkjølt i varmeveksler 82, noe som fører til kondensering av den avdampede hydratinhibitoren. Via linje 83 blir toppstrømmen tilført en separator 84. Den kondenserte, saltfrie hydratinhibitor-slip-strømmen blir tilført den magre hydratinhibitorstrømmen 90 av pumpe 93 via ledning 87.

En bunnstrøm 73 blir via pumpe 78 tilført som strøm 79 til en sentrifugeenhet 76, fortrinnsvis en dekantertype-sentrifuge, for å oppnå en strøm 24 omfattende saltpartikler og en væskestrøm 91 som blir resirkulert til kolonnen 80. Strømmen 24 som omfatter saltpartikler fra gjenvinningsprosessen blir sammen med strømmen 22 som omfatter faste saltpartikler fra forbehandlingsprosessen tilført en hydratinhibitorgjenvinningsprosess ifølge foreliggende oppfinnelse.

I den illustrerte utførelsesformen blir strømmen 22 ledet gjennom en ytterligere gravitasjonsbasert fortykningsenhet 25 og enhver separert væske blir returnert oppstrøms for sentrifugen 20, men likevel er anvendelsen av den gravitasjonsbaserte fortykningsenheten 20 valgfri.

Oppslemmingen som omfatter saltpartikler blir tilført via linje 28 gjennom ventil 29 og inn i en skovltørker 30. Skovltørkeren 30 blir varmet opp ved hjelp av en varmekappe 32 og eventuelt av oppvarmede skovlblader. Oppvarmingen fører til avdamping av vann og hydratinhibitor, og fører over tid til dannelsen av tørre saltpartikler. Rotasjonen av skovlene forsterker varmeoverføringen til oppslemmingen. Hele skovltørkeren har en vinkel i forhold til horisontalplanet slik at saltet, ved hjelp av gravitasjonen, strømmer fra inngangssiden til en saltoverstrømning 36. Det tørre saltet forlater prosessen gjennom uttak 38.1 den illustrerte utførelsesformen blir en mindre strøm 31 med tørre saltpartikler via pumpe 33 og ledning 35 returnert til inntaket. Pumpen 33 kan være ethvert fortrengningsutstyr som er hensiktsmessig til å transportere salt, slik som en skruepumpe, blåser eller transportbånd osv. Denne returledningen 35 gjør det mulig å regulere fuktigheten i det som tilføres skovltørkeren. Dette kan bli benyttet for å unngå betingelser der oppslemming permanent kleber seg til de indre overflatene i salt-skovltørkeren og reduserer den totale varmeoverføringen, eller for å unngå væskestrøm over overstrømningsport i skovltørkeren. Klebrigheten for det tilførte materialet varierer med saltsammensetningen (typer av salt, saltpartikkelstørrelser, partikkelfordeling), kjemikalier som benyttes i prosessen og fuktigheten. Dermed kan klebrigheten fluktuere under drift fordi reservoarsalt kan variere i løpet av produksjonstid. Slik kan kontrollen av fuktigheten i det tilførte materialet ved kontrollert returnering av tørt salt gjennom ledning 35 gi ytterligere fleksibilitet og økt effektivitet til systemet. Dette er likevel en valgfri utførelsesform fordi ikke noe salt må returneres dersom det ikke eksisterer problemer med klebrighet.

Avdampet hydratinhibitor og vann blir tatt ut gjennom ett eller flere uttak på toppen av skovltørkeren, der alle er tilknyttet ledning 41 og blir eventuelt sendt gjennom et filter 42 før de ledes inn i en kjøler 44 for kondensering av dampen, for å oppnå avkjølt strøm 43. Den kondenserte hydratinhibitoren kan bli returnert hvor som helst i systemet. Eventuelt kan strømmen 41 som inneholder inhibitor og vanndamp bli direkte returnert til gjenvinningsprosessen oppstrøms for sentrifugen 20 fordi den fremdeles kan inneholde noen medbrakte, tørkede partikler. Strømmen 40 nedstrøms for filter 42 kan direkte bli returnert hvor som helst i systemet.

I den illustrerte utførelsesformen blir imidlertid en inert spylegass benyttet for å forbedre transporten av avdampet hydratinhibitor ut av skovltørkerenheten 30. Den avkjølte strømmen 43 blir derfor transportert til en separatorenhet 45 der den kondenserte væsken som omfatter hydratinhibitor og vann blir separert fra den inerte gassen og blir via pumpe 94 i linje 51 introdusert i tilførselslinjen til rekonsentreringsenheten 60. Den inerte gassen blir resirkulert som spylegass via strøm 47, pumpe 46, og varmer 48 og reintrodusert til skovltørkeren gjennom ledning 49. For energigjenvinningsformål benyttes eventuelt en kryssvarmeveksler 92 mellom den inerte spylegasstrømmen som går inn i 48 og strømmen 40 som kommer ut av skovltørkeren 30. En slik kryssvarmevekseler 92 er fordelaktig når skovltørkeren avkjøler de tørkede saltene i enden, som illustrert på figur 7, fordi mye større volumer av spylegass er nødvendig for å unngå kondensering av avdampet hydratinhibitor i skovltørkeren.

I en alternativ utførelsesform (ikke vist) blir væskestrømmen 18 ledet direkte til den gravitasjonsbaserte fortykningsenheten 35, uten å benytte en disktype sentrifuge 20, der den klarede væsken blir ført inn i hovedgjenvinningsenhet 60, og den fortykkede væsken blir innført via ledning 28 gjennom ventil 29 og inn i en skovltørker 30. Fordelen med denne konfigureringen er at man unngår benyttelse av en disktype sentrifuge 20, men på den annen side må man benytte en mye større fortykningsenhet 25.

Figur 2 illustrerer en annen utførelsesform av foreliggende oppfinnelse der gasstrømmen 41 fra saltskovltørkeren 30 etter å ha passert det eventuelle filteret 42 blir ledet direkte inn i kolonnen 80 som strøm 40. Vakuumet som påføres kolonne 80 med vakuumpumpe 86 driver dermed gasstrømmen ut av skovltørkeren. Inert spylegass følger toppstrømmen 81 ut av kolonnen 80 og fortsetter gjennom systemet og inn i vakuumpumpe 86. Etter å ha passert vakuumpumpen blir en strøm 50 som i hovedsak omfatter inert gass returnert via varmer 48 som spylegass til skovltørkeren. I denne utførelsesformen blir vakuumsystemet i gjenvinningsprosessen gjenbrukt for å drive resirkuleringen av spylegass.

I utførelsesformen som er illustrert på figur 2 er en eventuell, separat saltkjøler 34 inkludert som en separat enhet i fluid kommunikasjon med uttaket for tørt salt 38. Et eksempel på en anvendbar saltavkjøler er en skrue-transportør med avkjøler eller en bladkjøler. I muligheten der kjøleren 34 benyttes blir ikke saltet avkjølt inne i saltskovltørkeren og derfor er risikoen for rekondensering av avdampet hydratinhibitor og vann på saltet inne i skovltørkeren vesentlig begrenset. På grunn av denne begrensede risikoen for rekondensering kan mengden spylegass reduseres, noe som fører til økt effektivitet, og videre vil mindre størrelse på saltskovltørker være nødvendig sammenlignet med når saltskovltørkeren må omfatte en kjøleseksjon. Figur 3 illustrerer en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse der hovedenheten i gjenvinningen er en flash-separator 88 installert i stedet for kolonne 80. Dette eliminerer behovet for den separate vannfjerningsseksjonen på figur 2 representert ved kolonne 60.1 utførelsesformen på figur 3 blir strømmen 19 direkte tilført inn i flash-separasjonsenheten 88. Toppstrømmen 81 blir generelt håndtert på samme måte som toppstrømmen fra kolonne 80 og vakuumpumpen 86 driver både flash-separatoren og resirkuleringen av spylegass. Væskestrømmen 96 fra separatoren 84 vil likevel bestå av produsert vann og kan bli ytterligere behandlet som dette. Mager hydratinhibitor blir oppnådd som strøm 89 fra en skål inne i flash-separatoren anbrakt over inntaket for strøm 19. Figur 4 illustrerer et forenklet, skjematisk flytdiagram for en hydratinhibitorgjenvinningsprosess. Forbehandlingsseksjonen 120 fører til en første saltoppslemmingsstrøm 122 og gjenvinningen 176 fører til en andre saltoppslemmingsstrøm 124. Saltoppslemmingene blir tilført en skovltørker 130 og fører til en dampfase 141 som omfatter vann og hydratinhibitor og en fast tørrsaltstrøm 138.

Eventuelt kan sammensetningen av oppslemmingene bli endret med en justerende vannstrøm 135. Justeringsstrømmen kan bestå av tørt salt som illustrert på figur 1, men den kan likevel også være en vannstrøm eller begge. Det tilsatte vannet kan være oppvarmet, men ved tilsetting av vann som strøm 135 kan fremdeles oppvarmingsenergi være nødvendig for å avdampe det ytterligere vannet. For oppslemmingssammensetninger med et lavt forhold mellom vann og hydratinhibitor og et lavt væskeinnhold fører tilsetningen av vann til en økt dampstrøm der vanndampen virker som en spylestrøm. Tilsetningen av vann til en saltoppslemming med et høyt innhold av hydratinhibitor vil redusere avdampingstemperaturen i oppslemmingen. Tilsettingen av vann vil dermed senke temperaturen som er nødvendig for tørkeren, og dermed redusere risikoen for å degradere hydratinhibitoren.

Fra ulike reservoarer vil sammensetningen og mengden av de ulike oppslemmingsstrømmene variere og den valgte tekniske løsningen for separasjon av oppslemmingen vil også endre sammensetningen. Foreliggende oppfinnelse er likevel ikke begrenset til en spesifikk oppslammingssammensetning, og det er på det rene at selv om de illustrerte utførelsesformene prosesserer begge saltstrømmer som en blanding er det like mulig å behandle hver oppslemmingsstrøm separat eller i parallelle systemer. Det er et ytterligere fortrinn ved foreliggende oppfinnelse at det samme systemet kan bli benyttet kontinuerlig for å behandle begge saltoppslemmingsstrømmer.

Figur 5 til 8 illustrerer ulike utførelsesformer av skovltørkeren og foreliggende oppfinnelse. På figur 5 går saltoppslemmingen 228, som omfatter vann, hydratinhibitor og salter, skovltørkeren 230 i én ende og går ut som henholdsvis damp 241 og tørt salt 238 fra den motsatte enden. Oppvarming tilveiebringes i hele skovltørkeren.

I utførelsesformen illustrert på figur 6 går saltoppslemmingen 328 som omfatter vann, hydratinhibitor og salter inn i skovltørkeren 330 i én ende og går ut som henholdsvis damp 341 og tørt salt 338 fra den motsatte enden. I denne utførelsesformen er likevel ikke oppvarming tilveiebrakt i seksjonen for skovltørkeren 330 nærmest nevnte saltuttak 338.1 stedet er avkjøling tilveiebrakt slik at det tørkede pulveret trygt kan bli håndtert slik det foreligger i tørkeren. Typisk kan saltet bli tilført inn i såkalte storsekker eller konteinere. For å begrense kondensering av avdampet vann eller hydratinhibitor som skyldes det avkjølte saltet er flere uttak anbrakt både i den oppvarmede og den avkjølte seksjonen i skovltørkeren.

I utførelsesformen som er illustrert på figur 7 går saltoppslemmingen som omfatter vann, hydratinhibitor og salter inn i skovltørkeren 430 i én ende og går ut som henholdsvis damp 441 og tørt salt 438 fra den motsatte enden. I denne utførelsesformen er likevel ikke oppvarming tilveiebrakt i den siste seksjonen i skovltørkeren nærmest tørrsaltuttaket 438. For videre å unngå kondensering av damp og øke effektiviteten for tørkeren blir en inert gasstrøm 449 introdusert som en motstrøms spylestrøm. For effektiv fjerning av spylegass og damp er et antall damputslipp anbrakt langs skovltørkeren. Den inerte gassen kan være enhver tilgjengelig gass som er inert med hensyn på forbindelsene som er til stede. Ett eksempel på en anvendbar gass er oksygenfri nitrogen.

I utførelsesformen som er illustrert på figur 8 går saltoppslemmingen 528 som omfatter vann, hydratinhibitor og salter inn i skovltørkeren 530 i én ende og går ut som henholdsvis damp 541 og tørt salt 538 fra den motsatte enden. I denne utførelsesformen blir likevel den tørre saltstrømmen 538 ledet til en separat avkjølingsenhet for å få tilbake varmeenergi. En inert gasstrøm 549 blir introdusert for å hjelpe til med avdampingen.

Selv om utførelsesformene som er illustrert på figurene 5-8 er vist som separate utførelsesformer vil fagfolk på området innse at det er mulig å kombinere de ulike utførelsesformene.

Claims

1. System for gjenvinning av hydratinhibitor fra et fluid som omfatter hydratinhibitor, vann, mineralsaltioner og saltpartikler, der systemet omfatter: en indirekte oppvarmet skovltørker med et fluidinntak, minst ett damputtak og et uttak for tørt salt, en dampseparasjonsenhet i fluid kommunikasjon med det minst ene damputtaket for separasjon av dampen for å gjenvinne hydratinhibitoren.

2. System ifølge krav 1, der systemet ytterligere omfatter minst én sentrifuge med et fluidinntak, et væskeuttak og et uttak for konsentrert fluid, der uttaket for konsentrert fluid er i fluid kommunikasjon med fluidinntaket på den indirekte oppvarmede skovltørkeren.

3. System ifølge krav 2, der systemet ytterligere omfatter en saltpresipiteringsenhet oppstrøms for den minst ene sentrifugen.

4. System ifølge ethvert av kravene 1-3, der den oppvarmede skovltørkeren ytterligere omfatter et inntak for inert gass.

5. System ifølge ethvert av kravene 1-4, der systemet ytterligere omfatter en separasjonsenhet for inert gass i fluid kommunikasjon med det minst ene damputtaket og som omfatter et uttak for inert gass i fluid kommunikasjon med inntaket for inert gass på skovltørkeren.

6. System ifølge krav 4, der systemet ytterligere omfatter en varmer oppstrøms for inntaket for inert gass.

7. System ifølge ethvert av kravene 5-6, der en kryssvarmeveksler blir benyttet mellom inert spylegasstrøm som går inn i og ut av skovltørkeren.

8. System ifølge ethvert av kravene 1-7, der den oppvarmede skovltørkeren ytterligere omfatter et nedstrøms ikke-oppvarmet eller avkjølt område.

9. System ifølge ethvert av kravene 1-8, der systemet omfatter et inntak for justeringsmiddel oppstrøms for prosesstrøminntaket på skovltørkeren for tilsetning av vann og/eller salter for justering av sammensetningen av prosesstrømmen.

10. System ifølge ethvert av de foregående krav, der den oppvarmede skovltørkeren omfatter et flertall av damputtak anbrakt på den delen av skovltørkeren som ligger nærmest uttaket for tørt salt.

11. System ifølge ethvert av kravene 2-9, der den minst ene sentrifugen er en diskstabeltype sentrifuge eller en dekantertype sentrifuge.

12. Fremgangsmåte for gjenvinning av hydratinhibitor fra et fluid som omfatter vann, hydratinhibitor, mineralsaltioner og saltpartikler, der fremgangsmåten omfatter avdamping av vann og hydratinhibitor fra fluidet med en indirekte oppvarmet skovltørker, for derved å oppnå damp og en tørr, fast saltrest, gjenvinne hydratinhibitoren fra dampen.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, der fremgangsmåten ytterligere omfatter å øke konsentrasjonen av saltpartikler i fluidet ved sentrifugering før avdampingen, hvorved en separat væskestrøm blir oppnådd.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, der hydratinhibitoren blir gjenvunnet fra den separate væskestrømmen.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, der fremgangsmåten ytterligere omfatter å kombinere den separerte væsken med dampen og gjenvinne hydratinhibitoren fra den kombinerte strømmen.

16. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 12-15, der gjenvinningen blir oppnådd ved en kombinasjon av vannseparasjon, avdamping og kondensering.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 12, der fremgangsmåten ytterligere omfatter spyling med en inert spylegasstrøm over fluidet i den indirekte oppvarmede skovltørkeren under avdampingen.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, der den inerte spylegassen blir separert fra dampen, oppvarmet og resirkulert som spylegass.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17 eller 18, der den inerte spylegasstrømmen blir varmevekslet med dampen før den går inn i skovltørkeren.

20. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 12-19, der fremgangsmåten ytterligere omfatter avkjøling av den tørre, faste saltresten.

21. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 12-20, der den maksimale temperaturen i hydratinhibitoren blir holdt under nedbrytningstemperaturen til hydratinhibitoren.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, der hydratinhibitoren er MEG og den maksimale temperaturen blir holdet under 200-220 °C, fortrinnsvis under 180-200 C.

23. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 12-22, der fuktighetsinnholdet i den tørre, faste saltresten er mindre enn 2 vekt/vekt%, fortrinnsvis mindre enn 1 vekt/vekt%.

24. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 12-23, der fremgangsmåten blir utført kontinuerlig.