NO332608B1 - Levende avirulent IPNV og vaksine for profylakse eller behandling av IPN-sykdom hos fisk - Google Patents

Levende avirulent IPNV og vaksine for profylakse eller behandling av IPN-sykdom hos fisk Download PDF

Info

Publication number
NO332608B1
NO332608B1 NO20110650A NO20110650A NO332608B1 NO 332608 B1 NO332608 B1 NO 332608B1 NO 20110650 A NO20110650 A NO 20110650A NO 20110650 A NO20110650 A NO 20110650A NO 332608 B1 NO332608 B1 NO 332608B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
virus
ipnv
protein
avirulent
residue
Prior art date
Application number
NO20110650A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20110650A1 (no
NO332608B2 (no
Inventor
Øystein Evensen
Gordon Ritchie
Trude Bakke Jøssund
Stephen Mutoloki
Nina Santi
Original Assignee
Norwegian School Of Veterinary Science
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Norwegian School Of Veterinary Science filed Critical Norwegian School Of Veterinary Science
Priority to NO20110650A priority Critical patent/NO332608B2/no
Priority to US14/005,333 priority patent/US20140072591A1/en
Priority to NZ615974A priority patent/NZ615974B2/en
Priority to RU2013146020/10A priority patent/RU2013146020A/ru
Priority to ES12725287.2T priority patent/ES2647073T3/es
Priority to NO12725287A priority patent/NO2686011T3/no
Priority to PCT/NO2012/050040 priority patent/WO2012078051A2/en
Priority to AU2012203610A priority patent/AU2012203610A1/en
Priority to CA2830184A priority patent/CA2830184A1/en
Priority to PT127252872T priority patent/PT2686011T/pt
Priority to JP2013558807A priority patent/JP2014513932A/ja
Priority to DK12725287.2T priority patent/DK2686011T3/da
Priority to EP12725287.2A priority patent/EP2686011B8/en
Publication of NO20110650A1 publication Critical patent/NO20110650A1/no
Publication of NO332608B1 publication Critical patent/NO332608B1/no
Publication of NO332608B2 publication Critical patent/NO332608B2/no
Priority to CL2013002631A priority patent/CL2013002631A1/es
Priority to US14/980,182 priority patent/US20160122728A1/en

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N7/00Viruses; Bacteriophages; Compositions thereof; Preparation or purification thereof
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/12Viral antigens
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12Antivirals
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/51Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising whole cells, viruses or DNA/RNA
    • A61K2039/525Virus
    • A61K2039/5254Virus avirulent or attenuated
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/54Medicinal preparations containing antigens or antibodies characterised by the route of administration
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/55Medicinal preparations containing antigens or antibodies characterised by the host/recipient, e.g. newborn with maternal antibodies
    • A61K2039/552Veterinary vaccine
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2720/00MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA dsRNA viruses
    • C12N2720/00011Details
    • C12N2720/10011Birnaviridae
    • C12N2720/10021Viruses as such, e.g. new isolates, mutants or their genomic sequences
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2720/00MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA dsRNA viruses
    • C12N2720/00011Details
    • C12N2720/10011Birnaviridae
    • C12N2720/10022New viral proteins or individual genes, new structural or functional aspects of known viral proteins or genes
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2720/00MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA dsRNA viruses
    • C12N2720/00011Details
    • C12N2720/10011Birnaviridae
    • C12N2720/10034Use of virus or viral component as vaccine, e.g. live-attenuated or inactivated virus, VLP, viral protein

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Virology (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Mycology (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Communicable Diseases (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)

Description

OPPFINNELSENS OMRÅDE
Den foreliggende oppfinnelse vedrører et levende avirulent infeksiøs pankreasnekrose-virus som er blitt vist å være genetisk stabilt i biologiske studier. Fisk utsatt for viruset viser seg positive for viruset uten å vise noen tegn på sykdom, og det avirulente viruset er også blitt vist å beskytte fisken mot IPN for en forlenget tidsperiode etter administrasjon. Følgelig er en vaksine omfattende nevnte virus og nevnte virus for profylakse eller behandling av infeksiøs pankreasnekrose-sykdom også del av den foreliggende oppfinnelse.
OPPFINNELSENS BAKGRUNN
Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) er en økonomisk betydelig viral sykdom hos salmonid fisk over hele verden. Sykdommen ble først beskrevet hos ferskvannsørret i Nord-Amerika på 1950-tallet, og har vært rapportert i Europa siden tidlig på 1970-tallet. I begynnelsen ble IPN sett på som en alvorlig sykdom som rammet yngel og småfisk av regnbueørret. Etter hvert som lakseopprettsindustrien begynte å vokse i løpet av 1970-tallet, steg imidlertid også forekomstene av IPN-sykdom i laks, med det resultat at IPN nå er globalt utbredt i lakseoppdrettsindustrien. De økonomiske tapene forårsaket av sykdommen er store, og utbrudd kan forekomme i juvenile atlantiske laks i ferskvann og i post-smolt etter overføring til sjøvann.
Infeksiøs pankreasnekrose-virus (IPNV) er det forårsakende midlet for IPN, og er medlem av slekten Aquabirnavirus i familien Birnaviridae. Akvatiske birnavirus har et bredt vertsspekter som infiserer mange fiskearter. Bortsett fra salmonider har de blitt isolert fra fisk tilhørende mer enn 32 forskjellige familier, 11 arter bløtdyr og fire krepsfamilier.
IPNV-genomet består av to segmenter med dobbelttrådet RNA som er omgitt av et enkeltskall ikosahedrisk kapsid som er 60 nm i diameter. Genomsegment A (typisk 3097 nukleotider) koder for et 106 kDa forløper-polyprotein sammensatt av pVP2-VP4-VP3 i den rekkefølgen, og et 15 kDa ikke-strukturelt VP5 -protein, kun funnet i infiserte celler. Segment B (typisk 2777 nukleotider) koder for et underordnet internt polypeptid VP1 (94 kDa), som er den virionsassosierte RNA-avhengige RNA-polymerasen (RdRp).
De fleste akvatiske birnavirus, uavhengig av vert eller geografisk lokasjon, er antigenetisk beslektet og tilhører en enkelt serogruppe A. Serogruppe A er delt inn i ni serotyper: A1-A9. Al-serotypen inneholder de fleste isolatene fra USA; serotyper A2 til A5 er primært europeiske isolater og serotyper A6 til A9 forekommer i Canada. Serogruppe B omfatter én serotype isolert fra bløtdyr.
Innen de ulike serotypene/genogruppene er det en høy grad av antigenisk variabilitet og forskjeller i virulens og patogenitet blant stammene. IPNV-virulens har blitt assosiert med segment A og særlig med VP2-strukturproteinet.
VP2 er et hovedkapsidprotein (figur 4) og er ansvarlig for produksjon av typespesifikke monoklonale antistoff i verter som er infisert med viruset. Det er satt frem hypoteser om at variasjoner i aminosyreresidiene til dette proteinet kan assosieres med endringer i virulens. Faktisk, ved sammenligning av de utledede aminosyresekvensene til ulike feltisolater som fremviser forskjellig dødelighet i yngel av atlantisk laks, har de antatte motivene involvert i virulens av IPNV sp-stammer blitt foreslått.
Virulente stammer har typisk residiene treonin, alanin, treonin/alanin og tyrosin/histidin ved posisjonene 217,221,247 og 500 i VP2-sekvensen (Journal of Virology 2004, Vol.322, side 31-40, Genebank AAQ75360). Videre arbeid har vist at virulente isolater har residiene Thr217 og Ala221; moderat virulente til lawirulente stammer har Pro217 og Ala221; og stammer inneholdende Thr221 er nesten alltid avirulente, uavhengig av residien ved posisjon 217.
Aktiv immunisering av høner ved bruk av vaksiner basert på avirulente virus har lenge vært industriens standard for å beskytte kyllinger mot en immunsuppressiv sykdom forårsaket av infeksiøs bursitt-virus (IBDV). Dette viruset er et birnavirus som IPNV, men en viktig forskjell mellom IBDV og IPNV er at nesten all fisk som overlever en IPN-infeksjon, vil bli langvarige bærere av viruset. IPN-bærertilstanden har ingen direkte negativ innvirkning på de rammede individene. I persistent infisert fisk er virus funnet assosiert med leukocytter i blod, hode, nyre og milt, trolig i makrofager. Bærerfisk skiller ut virus i deres avføring, men titer svinger over tid, og er kjent å øke i perioder med stress.
RN A-virus som IPNV og IBDV er utsatt for endringer gjennom en rekke mekanismer, så det er antatt at det alltid finnes en risiko for at viruset vil revertere til høyere virulens under formering i den vaksinerte fisken. En slik strategi vil kreve vaktsomhet ved overvåking av feltvirus og den naturlige sykdomshistorien. Så langt har mangel på viten om faktorer som påvirker virulensen og den genetiske stabiliteten til IPNV, forhindret bruk av avirulente stammer for vaksineformål.
Et alternativ til bruk av vaksiner basert på levende avirulent IPNV er inaktivert virus-vaksiner. Drept virus-vaksiner fremstilles ved å dyrke virus i store antall i cellekulturer. Viruset høstes deretter og inaktiveres med formalin eller lignende midler under betingelser som sikrer bibehold av den immunogene aktiviteten til de beskyttende antigenene, men ingen virulente virus blir igjen i vaksinen. De gjeldende strategiene for en inaktivert vaksine er dyre, arbeidsintensive og utsatt for risiko for tilstedeværelse av ikke-inaktivert virus. Vaksinasjon med inaktivert virus er blitt testet i regnbueørret gitt oralt, via immersjon og via injeksjon. Beskyttelse mot smitte ble kun oppnådd via injeksjon. Injeksjon av et stort antall yngel er imidlertid ikke praktisk i en klekkerisituasjon.
Et annet alternativ er å bruke subenhetsvaksiner som er sammensatt av en del av viruspartikkelen som er ansvarlig for å indusere beskyttende immunitet. Som tidligere omtalt, er VP2 et IPNV-hovedkapsidprotein og er ansvarlig for produksjon av typespesifikke monoklonale antistoffer. Dette gjør dette bestemte proteinet til en veldig interessant kandidat for bruk i en subenhetsvaksine. Faktisk resulterte vaksinasjon av pre-smolt med rekombinant VP2 (rVP2) inkludert i en kommersiell olje/glukan-adjuvansert multivalent injiserbar vaksine, i fiskebeskyttelse mot IPN i naturlige utbrudd sammenlignet med fisk vaksinert med samme vaksine uten IPN-komponenten. Denne rekombinante vaksinen mot IPNV i post-smolt av atlantisk laks er blitt godkjent for kommersiell bruk i Norge. Mens eldre fisk kan vaksineres via intraperitoneal injeksjon, er denne administrasjonsruten imidlertid ikke et alternativ hos yngel grunnet deres lille størrelse.
Noen produsenter har også foreslått at all unglaks med overlegg bør infiseres med IPNV som en form av autovaksinasjon av overlevende, men fant at bortsett fra de juridiske implikasjonene og velferdsimplikasjonene av en slik strategi, ville dette bare overføre tapene fra marin fase til ferskvannsfase. Dette er klart situasjonen ved vurdering av autovaksinasjon med en virulent stamme.
Som det fremgår av sammendraget ovenfor av teknikkens stand, finnes det et industrielt behov for forbedrede midler for å kontrollere IPNV-infeksjon i fisk, som er ikke-giftig for fisken og kan administreres på en industrielt passende måte, og som beskytter fisken for en forlenget tidsperiode etter administrasjon. Slik forbedring som tilveiebringes av oppfinnelsen, er behandlingen av fisk for å kurere eller forhindre IPNV-infeksjon ved å administrere, fortrinnsvis via immersjon, et levende avirulent IPNV som er genetisk stabilt i den forstand at det ikke reverterer til virulens. Et slikt avirulent virus har ikke tidligere blitt brukt, ettersom det hittil er blitt ansett som en ikke-akseptabel strategi grunnet risikoen for at den avirulente stammen reverterer til virulens.
SAMMENDRAG AV OPPFINNELSEN
Et første aspekt ved foreliggende oppfinnelse vedrører et levende avirulent IPNV, kjennetegnet ved ved at det omfatter en nukleinsyre som koder for et modent VP2-og/eller forløper VP2-protein, der nevnte protein forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til et virulent virus etter minst 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV; hvori aminosyren i posisjon 252,281,282 og 319 av modent VP2-protein er henholdsvis Asn, Ser, Asp og Glu.
Et andre aspekt ved foreliggende oppfinnelse vedrører en vaksine, kjennetegnet ved at den omfatter det levende avirulente IPNV ifølge det første aspekt ved foreliggende oppfinnelse.
Et tredje aspekt ved foreliggende oppfinnelse vedrører levende avirulent IPNV ifølge det første aspekt ved foreliggende oppfinnelse for bruk som vaksine.
Et fjerde aspekt ved foreliggende oppfinnelse vedrører levende avirulent IPNV, ifølge det første aspekt ved foreliggende oppfinnelse, eller vaksine, ifølge det andre aspekt ved foreliggende oppfinnelse, for profylakse eller behandling av IPN-sykdom i fisk og/eller yngel.
BESKRIVELSE AV FIGURENE
Foretrukne utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse vil nå illustreres i mer detalj med henvisning til de medfølgende figurene.
Figur 1 illustrerer den kumulative dødeligheten til immunisert/ikke-immunisert yngel smittet / ikke smittet med en virulent V-1244-stamme.
Y- akse
Prosent død yngel i hver prøve (kumulativ dødelighet)
X- akse
Figur 2 illustrerer den kumulative dødeligheten til immunisert/ikke-immunisert yngel smittet / ikke smittet med en virulent V-1244-stamme
Y- akse
Prosent død yngel i hver prøve (kumulativ dødelighet)
X- akse
Figur 3 illustrerer totalt antall yngel som overlevde etter å ha blitt smittet / ikke smittet med avirulent G700-stamme.
Y- akse
Totalt antall (prosent) yngel som overlevde etter å ha blitt smittet / ikke smittet med avirulent G700-stamme.
X- akse
1 =ikke-smittet kontroll
2 = smittet med avirulent G700-stamme
1-3 =representerer data fra tre ulike parallelle forsøk
Figur 4 illustrerer IPNV og lokaliseringene av VP1, VP2 og VP3.
DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN
En ideell vaksine for IPNV må indusere langvarig beskyttelse ved en tidlig alder, forhindre virulent bærerdannelse og være effektiv mot et stort antall IPNV-serotyper. Injeksjon kan ikke brukes for småfisk, derfor er enten oral avlevering eller immersjon de mest foretrukne rutene for tidlig vaksinasjon.
Tidligere har man antatt at disse attributtene til en ideell IPNV-vaksine må møtes enten ved en rekombinant subenhetsvaksine eller ved en inaktivert virus-vaksine, ettersom en levende avirulent vaksine potensielt kunne føre til virulent bærerdannelse og sykdom i tilfelle det avirulente viruset skulle revertere til et virulent virus.
På tross av de rådende tekniske fordommene innen området, har oppfinnerne av den foreliggende oppfinnelse overraskende identifisert en avirulent IPNV-stamme som induserer langvarig beskyttelse ved en tidlig alder, forhindrer virulent bærerdannelse, er effektiv mot et stort antall IPNV-serotyper og kan avleveres via oral administrasjon eller via immersjon.
Den overraskende oppdagelsen var resultatet av et prosjekt der to ulike ferskvanns fiskeoppdrettsanlegg ble fulgt gjennom hele produksjonssyklusen. De valgte anleggene hadde enten en historie av tilbakevendende IPN-problemer gjennom hele produksjonssyklusen, eller veldig få IPN-problemer, selv om fisken ble blandet med IPN-problemgruppen med fisk i sjøen. Fisken ble fulgt opp hele veien fra stamfisk gjennom høsting ved hyppige prøvetakinger og IPNV-isolasjon.
Når isolert, ble IPNV utsatt for sekvensering for detaljert karakterisering på genomnivå. Resultatene viste at begge anleggskategoriene huset IPN-virus, men av ulike genotyper. Anlegget med en historie av tilbakevendende IPN-problemer hadde en virulent stamme, mens anlegget med få IPN-problemer hadde en avirulent stamme, nevnt avirulent stamme refereres heri til som G700-stammen. Interessant nok virket fisken infisert med G700-stammen å være beskyttet fra å utvikle IPN når blandet med fisk som bar den virulente stammen. Disse funnene avslørte et potensiale for denne feltstammen som en levende avirulent vaksine mot IPN.
Med henvisning til patentlovens §8b, opplyses det herved om at den nevnte G700-stammen ble isolert fra fisk i et fiskeoppdrettsanlegg lokalisert i Norge.
For å karakterisere viruset videre ble seriefortynninger av G700-stammer formert i CHSE-214-celler med agarosegel (SeaPlaque) som et fast støttemateriale (eksempel 2). Tre flekker ble identifisert, høstet, renset og klonet. To av disse ble utsatt for videre karakterisering ved å sekvensere VP2-genet. De oppnådde resultatene viser at VP2-sekvensen til begge klonene var 100 % identisk både på nukleotid- og aminosyrenivå, og var også identisk med den opprinnelige G700-stammen.
Nukleotidsekvensen til G700 VP2-genet presenteres i SEQ ID NO:2, og aminosyresekvensen til G700 forløper og modne VP2-protein representeres henholdsvis av aminosyreresidiene 1-508 og 1-442 i SEQ ID NO:l. Som det vil ses, hadde begge klonene en Pro2i7Thr22ii virulensmotivet, noe som stemmer overens med avirulente isolater. G700-stammen har blitt deponert under ECACC-aksesjonsnr. 11 041201.
For å verifisere at G700-stammen er avirulent og genetisk stabil i biologiske studier, ble yngel av atlantisk laks kjent for å være mottakelige for IPN, utsatt for G700-stammen
ved en konsentrasjon på 2 x IO<5>TCID50/ml (eksempel 2). Viruset ble passert tre ganger før prøvetaking. Etter prøvetaking ble noen yngel utsatt for stresspåvirkning og deretter observert i ytterligere 28 dager før endelig prøvetaking. Dødelighet ble registrert daglig.
Som man kan se fra figur 3, fantes det ikke noen betydelig forskjell mellom
dødeligheten i den smittede gruppen og kontrollen, og ingen statistisk forskjell ble observert mellom gruppene selv etter de ble utsatt for stress. Histologisk ble ingen patologiske lesjoner observert i indre organer inkludert bukspyttkjertelen til yngelen før eller etter stress (data ikke vist), noe som bekrefter at G700-stammen faktisk er en avirulent stamme.
VP2-sekvensene til reisolerte virus var 100 % identiske med det opprinnelige isolat (G700) ved begynnelsen og slutten av studien, noe som indikerer at denne varianten har en høy genetisk stabilitet, selv etter serielle passasjer i yngel. I kontrast er det blitt funnet at avirulent Pro2nAla22iAla247 og avirulent Pro2nThr22iAla247stammer, dannet ved revers genetikk, reverterte til virulente varianter over en enkelt infeksjonsrunde av yngel av atlantisk laks, noe som derfor gjør de revers genetikk-dannede variantene uegnede som kandidater for en levende avirulent vaksine.
Basert på funnene oppnådd for G700-stammen, ble det initiert et prosjekt fokusert på å identifisere aminosyreresidiene ansvarlige for den genetiske stabiliteten til den avirulente stammen. Ved å sammenligne aminosyreresidier forskjellige fra virulensmotivet, ble det overraskende funnet at mens de ustabile avirulente stammene (lett reverteres til virulente varianter) alle har en Val-residie i posisjon 252 av VP2-proteinet, har G700-stammen en Asn-residie i den posisjonen. Videre har hver og en av de ustabile avirulente stammene en Thr-residie i posisjon 281 av VP2-proteinet, mens G700-stammen har en Ser-residie i denne posisjonen. Det ble også funnet at mens alle de ustabile avirulente stammene har en Asn-residie i posisjon 282 og en Ala-residie i posisjon 319 av VP2-proteinet, har G700-stammen en Asp-residie i posisjon 282 og en Glu-residie i posisjon 319.
Oppsummert demonstrerer funnene ovenfor at G700-stammen er stabil og ikke reverterer til virulens etter 3 passasjer i mottakelige verter. Stabilitetsmotivet til IPN-virus har også blitt identifisert, og består av residiene 252, 281, 282 og 319, der Asn252Ser28iAsp282Glu3i9 er assosiert med genetisk stabilitet, mens Val252Thr28i Asn282Ala3i9 er assosiert med ustabilitet.
En videre studie ble initiert for å teste den beskyttende effekten til G700-stammen i yngel av atlantisk laks { Salmo salar L.). I tillegg ble virulensen til feltstammen undersøkt ved å overvåke dødeligheten hos vaksinert (utsatt for G700-stammen), men ikke smittet yngel på det trinnet av deres utvikling når de er mest mottakelige for IPN, for å bekrefte at de ikke forårsaker kliniske utbrudd av IPN (eksempel 1).
Fire dager etter startforing ble én gruppe fisk immunisert via immersjon med en dosering på 2 x IO<5>TCID50/ml av G700-stammen. En andre gruppe ble vaksinert med samme dosering fire dager senere (8 dager) etter startforing. Begge vaksinerte grupper samt en ikke-vaksinert kontrollgruppe ble smittet ved dag 14 inn i startforing, via badsmitte ved en dosering på 2 x IO<5>TCID5o/ml av en virulent stamme. For å undersøke dødeligheten som et resultat av immunisering ved bruk av G700-stammen, lot man ett kar i hver gruppe være ikke-smittet.
Prøvetaking ble utført før vaksinering for å sikre at all fisk var IPN-fri ved begynnelsen av studien. Den andre prøvetakingen ble utført ved 14 dager inn i startforing, rett før smitte for å fastslå om bærertilstanden hadde utviklet seg i den vaksinerte fisken. Prøvetakingen ble gjentatt ved to og fire uker etter smitte. Dødelighet ble registrert daglig.
Yngel immunisert med G700-stammen ble infisert og forble slik under varigheten av studien. Fisken viste ingen tegn på sykdom før smitte ved kliniske og laboratorieobservasjoner (bruk av histologi).
Immuniseirngsgruppe 1 hadde noe bedre beskyttelse mot smitten enn immuniseirngsgruppe 2, bekreftet ved dødelighetsrate og histologi. Forskjellen i kumulativ dødelighet var omtrent 1,5 % mellom gruppe 1 og 2, med tilsvarende relativ prosent overlevelse (RPS)-verdier på henholdsvis 88 og 82, noe som bekrefter et høyt beskyttelsesnivå.
Histologiresultater fra prøvetakingen ved 14 dager etter smitte fra gruppe 1, viste 1 fisk med patologisk utrykk av totalt 6.1 gruppe 2 hadde fem av 6 fisk histopatologiske endringer. Disse resultatene antyder at desto tidligere immuniseringen foretas etter startforing av yngelen, desto bedre vil beskyttelsen være.
De ikke-vaksinerte gruppene, smittet med den virulente sammen, hadde en kumulativ dødelighet på over 33 % i gjennomsnitt. Tilstedeværelsen av viruset i indre organer og at fisk døde av IPN ble bekreftet via immunhistokjemi (data ikke vist).
Som konklusjon er virusstammen brukt som en vaksine (G700-stammen) klart avirulent siden de immuniserte gruppene som ikke ble smittet, hadde en svært lav dødelighet (mindre enn 1,5 % kumulativ dødelighet) og ingen tegn på sykdom ved histologi/immunhistokjemi.
Følgelig vedrører et første aspekt av den foreliggende oppfinnelse et levende avirulent infeksiøs pankreasnekrose-virus (IPNV), kjennetegnet ved at det omfatter en nukleinsyre som koder for et modent VP2- og/eller forløper VP2-protein, der nevnte protein forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til et virulent virus etter minst 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV; hvori aminosyren i posisjon 252, 281, 282 og 319 av modent VP2-protein er henholdsvis Asn, Ser, Asp og Glu.
Fortrinnsvis reverterer ikke nevnt virus til et virulent virus etter 3, 5,10, 15, 20, 25, 30, 35 eller 50 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV. Mer foretrukket reverterer ikke nevnt virus til et virulent virus etter minst 3,5, 10,15,20,25, 30, 35 eller 50 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV. Mest foretrukket reverterer ikke nevnt virus til et virulent virus.
I en utførelsesform ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse er verten yngel av atlantisk laks { Salmo salar L.), fortrinnsvis av arten AquaGen.
Som brukt heri refererer uttrykket "levende" som brukt om virus, til et virus som bibeholder evnen til å infisere en egnet vert (i motsetning til inaktiverte vaksiner eller subenhetsvaksiner).
Som bruk heri forstås uttrykket "avirulent" som brukt om virus, til å bety en virusstamme som har i det vesentlige mistet, fortrinnsvis fullstendig mistet, sin evne til å forårsake sykdom i fisk infisert med stammen, selv om dens evne til å invadere fisk, dvs. til å penetrere inn i fisken via virusets vanlige rute og til å formere seg i kroppen til fisken, forblir i det vesentlige intakt.
Uttrykket "infeksiøs" som brukt om virus, angir at viruset har evnen til å formere seg. Viruset kan være patogent eller ikke-patogent, og fortsatt være infeksiøst.
Uttrykket "pankreasnekrose-virus (IPNV)" refererer til det forårsakende midlet for IPN, og er medlem av slekten Aquabirnavirus, familien Birnaviridae.
Uttrykket "virulent" som brukt om virus heri, angir at viruset er patogent, dvs. at viruset forårsaker sykdom hos sin vert.
Uttrykket "revertere til et virulent virus" som brukt om avirulente virus, refererer til prosessen hvor et avirulent virus reverterer til et patogent virus (dvs. at viruset forårsaker sykdom hos sin vert) ved naturlig forekommende prosesser (vanligvis en mutasjon i posisjon 217 og/eller 221 av VP2-proteinet).
Som tidligere omtalt er virusprotein 2 (VP2) av IPNV ett av to strukturproteiner som danner IPNV-kapsidet (figur 4) og er ansvarlig for produksjonen av typespesifikke monoklonale antistoffer. Det har tidligere blitt foreslått at sekvensen til VP2-proteinet bestemmer hvorvidt viruset er avirulent eller virulent. I tilfelle av avirulente virus, er det også blitt vist at visse aminosyrer av VP2-proteinet er viktige determinanter for hvorvidt det avirulente viruset kan revertere til et virulent virus.
Uttrykket "strukturprotein" som brukt om virus, referer til et viralt protein som er en strukturell komponent (typisk en kapsidkomponent) av det modne viruset.
Uttrykket "nukleinsyre" som brukt heri, refererer til en ribonukleinsyre (RNA) eller en deoksyribonukleinsyre (DNA), fortrinnsvis RNA.
Uttrykket "forløper-protein" som brukt heri, refererer til et protein som er post- og/eller kotranslasjonelt modifisert til sin modne form (f.eks. pVP2 -> mVP2).
I en særlig foretrukket utførelsesform ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse, omfatter det levende avirulente IPNV en nukleinsyre som koder for et protein som omfatter en aminosyresekvens som har minst 80 % sekvensidentitet med aminosyresekvensen representert av residiene 252-319 av SEQIDNOl;
- med det forbehold at residie 252 er Asn; og
- med det forbehold at residie 281 er Ser; og
- med det forbehold at residie 282 er Asp; og
- med det forbehold at residie 319 er Glu; og
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 217 er Pro; og/eller
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 221 er Thr;
der nevnte protein fortrinnsvis forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til et virulent virus etter minst 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV.
I en særlig foretrukket utførelsesform ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse, omfatter det levende avirulente IPNV en nukleinsyre som koder for et protein som omfatter en aminosyresekvens som har minst 80 % sekvensidentitet med aminosyresekvensen representert av residiene 200-319 av SEQIDNOl;
- med det forbehold at residie 252 er Asn; og
- med det forbehold at residie 281 er Ser; og
- med det forbehold at residie 282 er Asp; og
- med det forbehold at residie 319 er Glu; og
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 217 er Pro; og/eller
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 221 er Thr;
der nevnte protein fortrinnsvis forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til et virulent virus etter minst 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV.
I en særlig foretrukket utførelsesform ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse, omfatter det levende avirulente IPNV en nukleinsyre som koder for et protein som omfatter en aminosyresekvens som har minst 80 % sekvensidentitet med aminosyresekvensen representert av residiene 150-319 av SEQIDNOl;
- med det forbehold at residie 252 er Asn; og
- med det forbehold at residie 281 er Ser; og
- med det forbehold at residie 282 er Asp; og
- med det forbehold at residie 319 er Glu; og
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 217 er Pro; og/eller
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 221 er Thr;
der nevnte protein fortrinnsvis forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til et virulent virus etter minst 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV.
I en særlig foretrukket utførelsesform ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse, omfatter det levende avirulente IPNV en nukleinsyre som koder for et protein som omfatter en aminosyresekvens som har minst 80 % sekvensidentitet med aminosyresekvensen representert av residiene 100-319 av SEQIDNOl;
- med det forbehold at residie 252 er Asn; og
- med det forbehold at residie 281 er Ser; og
- med det forbehold at residie 282 er Asp; og
- med det forbehold at residie 319 er Glu; og
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 217 er Pro; og/eller
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 221 er Thr;
der nevnte protein fortrinnsvis forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til et virulent virus etter minst 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV.
I en særlig foretrukket utførelsesform ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse, omfatter det levende avirulente IPNV en nukleinsyre som koder for et protein som omfatter en aminosyresekvens som har minst 80 % sekvensidentitet med aminosyresekvensen representert av residiene 100-350 av SEQIDNOl;
- med det forbehold at residie 252 er Asn; og
- med det forbehold at residie 281 er Ser; og
- med det forbehold at residie 282 er Asp; og
- med det forbehold at residie 319 er Glu; og
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 217 er Pro; og/eller
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 221 er Thr;
der nevnte protein fortrinnsvis forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til et virulent virus etter minst 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV.
I en særlig foretrukket utførelsesform ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse, omfatter det levende avirulente IPNV en nukleinsyre som koder for et protein som omfatter en aminosyresekvens som har minst 80 % sekvensidentitet med aminosyresekvensen representert av residiene 50-350 av SEQIDNOl;
- med det forbehold at residie 252 er Asn; og
- med det forbehold at residie 281 er Ser; og
- med det forbehold at residie 282 er Asp; og
- med det forbehold at residie 319 er Glu; og
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 217 er Pro; og/eller
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 221 er Thr;
der nevnte protein fortrinnsvis forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til et virulent virus etter minst 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV.
I en særlig foretrukket utførelsesform ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse, omfatter det levende avirulente IPNV en nukleinsyre som koder for et protein som omfatter en aminosyresekvens som har minst 80 % sekvensidentitet med aminosyresekvensen representert av residiene 50-400 av SEQIDNOl;
- med det forbehold at residie 252 er Asn; og
- med det forbehold at residie 281 er Ser; og
- med det forbehold at residie 282 er Asp; og
- med det forbehold at residie 319 er Glu; og
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 217 er Pro; og/eller
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 221 er Thr;
der nevnte protein fortrinnsvis forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til et virulent virus etter minst 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV.
I en særlig foretrukket utførelsesform ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse, omfatter det levende avirulente IPNV en nukleinsyre som koder for et protein som omfatter en aminosyresekvens som har minst 80 % sekvensidentitet med aminosyresekvensen representert av residiene 1-442 av SEQIDNOl;
- med det forbehold at residie 252 er Asn; og
- med det forbehold at residie 281 er Ser; og
- med det forbehold at residie 282 er Asp; og
- med det forbehold at residie 319 er Glu; og
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 217 er Pro; og/eller
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 221 er Thr;
der nevnte protein fortrinnsvis forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til et virulent virus etter minst 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV.
I en særlig foretrukket utførelsesform ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse, omfatter det levende avirulente IPNV en nukleinsyre som koder for et protein som omfatter en aminosyresekvens som har minst 80 % sekvensidentitet med aminosyresekvensen representert av residiene 1-508 av SEQIDNOl;
- med det forbehold at residie 252 er Asn; og
- med det forbehold at residie 281 er Ser; og
- med det forbehold at residie 282 er Asp; og
- med det forbehold at residie 319 er Glu; og
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 217 er Pro; og/eller
- fortrinnsvis med det forbehold at residie 221 er Thr;
der nevnte protein fortrinnsvis forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til et virulent virus etter minst 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV.
I en foretrukket utførelsesform er nevnte sekvensidentitet valgt fra gruppen bestående av minst 85 % sekvensidentitet, minst 90 % sekvensidentitet, minst 95 % sekvensidentitet og 100 % sekvensidentitet.
Aminosyresekvenser av G700 forløper og modne VP2-proteiner er representert av henholdsvis aminosyreresidiene 1-508 og 1-442 av SEQ ID NO:l.
Som tidligere diskutert koder genomsegment A av IPNV for et 106 kDa forløper-polyprotein sammensatt av pVP2-VP4-VP3 i den rekkefølgen. Når det refereres til et nukleinsyremolekyl som koder for et protein, skal det forstås at et nukleinsyremolekyl som koder for et polyprotein av hvilket nevnte protein er en del av polyproteinet, også er ment å være inkludert.
I tilfelle nukleinsyren koder for proteinet i form av et polyprotein, er det foretrukket at viruset også omfatter midler for å separere polyproteinet inn i separate proteiner. Følgelig, i en utførelsesform ifølge den foreliggende oppfinnelse, omfatter IPNV-viruset videre en nukleinsyre som koder for en NS-protease, f.eks. en nukleinsyre som koder for VP4-proteinet.
Videre, i tilfelle nukleinsyren koder for et forløper-protein (f.eks. pVP2), er det foretrukket at viruset også omfatter midler for å omdanne forløperen til sin modne form (f.eks. mVP2). Alternativt kan midlene for å omdanne forløperen til sin modne form, være tilstede i verten.
Som tidligere diskutert har moderat virulente til lawirulente stammer Pro2n og Ala22i i mVP2-proteinet; og stammer som inneholder Tlu^i, er nesten alltid avirulente, uavhengig av residien ved posisjon 217.
Følgelig vedrører en utførelsesform ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse et levende avirulent infeksiøs pankreasnekrose-virus; der nevnte virus omfatter en nukleinsyre som koder for et pVP2- og/eller mVP2-protein; der nevnte protein forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til et virulent virus etter 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV; der nevnte pVP2- og/eller mVP2-protein fortrinnsvis har en Pro-residie i posisjon 217 og/eller en Thr-residie i posisjon 221, mer foretrukket minst en Thr-residie i posisjon 221.
I en utførelsesform er aminosyren i posisjon 217 av mVP2- og/eller pVP2-proteinet ikke en Thr-residie og/eller aminosyren i posisjon 221 av mVP2- og/eller pVP2-proteinet er ikke en Ala-residie.
Videre, som tidligere diskutert, ble det overraskende funnet at mens de ustabile avirulente stammene alle har en Val-residie i posisjon 252 av VP2-proteinet, har G700-stammen en Asn-residie i den posisjonen. Videre har hver og en av de ustabile avirulente stammene en Thr-residie i posisjon 281 av VP2-proteinet, mens G700-stammen har en Ser-residie i denne posisjonen. Det ble også funnet at mens alle de ustabile avirulente stammene har en Asn-residie i posisjon 282 og en Ala-residie i posisjon 319 av VP2-proteinet, har G700-stammen en Asp-residie i posisjon 282 og en Glu-residie i posisjon 319.
En særlig foretrukket utførelsesform vedrører et levende avirulent IPNV som omfatter en nukleinsyre som koder for et mVP2- og/eller pVP2-protein, der nevnte protein forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til et virulent virus etter minst 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV; hvori nevnte mVP2- og/eller pVP2-protein har
i. en Pro-residie i posisjon 217; ii. en Thr-residie i posisjon 221; ii. en Asn-residie i posisjon 252; v. en Ser-residie i posisjon 281;
v. en Asp-residie i posisjon 282; og
i. en Glu-residie i posisjon 319.
I en foretrukket utførelsesform ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter nevnte mVP2- og/eller pVP2-protein en aminosyresekvens som har minst 80 % sekvensidentitet med aminosyresekvensen representert av residiene 200-319 av SEQIDNOl; residiene 150-319 av SEQIDNOl; residiene 100-319 av SEQIDNOl; residiene 100-350 av SEQIDNOl; residiene 50-300 av SEQIDNOl; residiene 50-350 av SEQIDNOl; residiene 50-400 av SEQIDNOl; residiene 100-350 av SEQIDNOl; eller residiene 1-508 av SEQIDNOl med det forbehold at:
- residie 252 er Asn; og
- residie 281 er Ser; og
- residie 282 er Asp; og
- residie 319 er Glu; og
- residie 217 er Pro; og/eller
- residie 221 er Thr;
der nevnte protein forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til virulent virus etter minst 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV.
I en foretrukket utførelsesform er nevnte sekvensidentitet valgt fra gruppen bestående av minst 85 % sekvensidentitet, minst 90 % sekvensidentitet, minst 95 % sekvensidentitet og 100 % sekvensidentitet.
I en særlig foretrukket utførelsesform omfatter nevnte mVP2- og/eller pVP2-protein en aminosyresekvens representert av residie 1-442 av SEQIDNOl.
I en annen særlig foretrukket utførelsesform består nevnte mVP2-protein av en aminosyresekvens representert av residie 1-442 av SEQIDNOl, og nevnte pVP2-protein består av en aminosyresekvens representert av residie 1-508 av SEQIDNOl.
pVP2- og mVP2-aminosyresekvensen til G700-stammen er representert av henholdsvis aminosyreresidiene 1-508 og 1-442 av SEQ ID NO:l, og tilveiebringer en passende referanse for nummereringen av aminosyrer som brukt heri. Det antas at fagpersoner innen teknikken lett vil identifisere de korresponderende posisjonene i andre pVP2- og mVP2-proteiner.
Som tidligere diskutert synes fisk infisert med G700-stammen å være beskyttet fra å utvikle IPN når blandet med fisk som bærer en virulent stamme. Disse funnene avslørte et potensiale for denne feltstammen som en levende avirulent vaksine mot IPN. Følgelig vedrører den foreliggende oppfinnelse også G700-stammen (IPNV-G700) deponert under ECACC-aksesjonsnr. 11 041201.
Et andre aspekt av den foreliggende oppfinnelse vedrører en vaksine, som omfatter det levende avirulente IPNV ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse.
Et tredje aspekt av den foreliggende oppfinnelse vedrører et levende avirulent IPNV ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse, for bruk som en vaksine.
Et fjerde aspekt av den foreliggende oppfinnelse vedrører et levende avirulent IPNV ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse; eller en vaksine ifølge det andre aspektet av den foreliggende oppfinnelse, for profylakse eller behandling av IPN-sykdom i fisk og/eller yngel; fortrinnsvis yngel.
Foreliggende oppfinnelse vedrører også et levende avirulent IPNV ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse; eller en vaksine ifølge det andre aspektet av den foreliggende oppfinnelse; for profylakse eller behandling av IPN-sykdom.
Foreliggende oppfinnelse vedrører også et levende avirulent IPNV ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse; eller vaksine ifølge det andre aspektet av den foreliggende oppfinnelse; for profylakse eller behandling av IPN, hvori distribusjon er via injeksjon, immersjon eller som en mattilsetning, fortrinnsvis via immersjon eller som en mattilsetning, mest foretrukket via immersjon.
Foreliggende oppfinnelse vedrører videre et levende avirulent IPNV ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse; eller en vaksine ifølge det andre aspektet av den foreliggende oppfinnelse; for profylakse eller behandling av IPN-sykdom i yngel, hvori yngelen holdes i et miljø som er fritt for virulent IPNV, i minst 10 dager etter vaksinasjon med nevnt avirulent IPNV.
Foreliggende oppfinnelse vedrører videre et levende avirulent IPNV ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse; eller en vaksine ifølge det andre aspektet av den foreliggende oppfinnelse, for profylakse eller behandling av IPN-sykdom i yngel, hvori nevnt virus eller vaksine administreres ikke senere enn dag 4 etter startforing av yngelen.
Foreliggende oppfinnelse vedrører også et levende avirulent IPNV ifølge det første aspektet av den foreliggende oppfinnelse; eller en vaksine ifølge det andre aspektet av den foreliggende oppfinnelse, for profylakse eller behandling av IPN-sykdom, hvori distribusjon er via immersjon ved bruk av en virusdosering i området 1 x IO<4>TCID50/ ml til 1 x 10<6>TCID50/ ml; mer foretrukket 5 x IO4 TCID50/ ml til 5 x IO<5>TCID50/ml; enda mer foretrukket 1 x IO<5>TCID50/ ml til 5 x IO<5>TCID50/ ml; og mest foretrukket rundt 2 x IO5 TCID50 / ml.
Uttrykket "TCID50" som brukt heri refererer til mengden virus nødvendig for å produsere en cytopatogen effekt i 50 % av inokulerte vevkulturceller. Virusinfeksjon i celler er komplekst, og resulterer i mange endringer av vertscellen, samlet kjent som cytopatogen effekt (CPE). Slike endringer inkluderer endret form, løsriving fra substrat, lysis, membranfusjon, endret membranpermeabilitet, inklusjonslegemer og apoptose. Metoden brukt for å bestemme TCID5o-verdien er velkjent for en fagperson (Beitrag zur kollektiven Behandlung pharmakologischer Reihenversuche, Karber G., vol. 162, 1931).
EKSEMPLER
Følgende eksempler er ment å illustrere hvordan man lager og bruker oppfinnelsen. De er ikke ment å begrense omfanget til oppfinnelsen på noen som helst måte eller i noen som helst grad.
Eksempel 1
"Effekt av IPN-vaksinasjon"
Vaksinestamme
Vaksinestammen, heri referert til som G700-stammen, var et feltisolat av IPNV hentet fra ettårig fisk i sjø. Fisken som viruset ble isolert fra, var klinisk frisk og led ikke av
IPN. Vaksinestammen ble formert i RTG-2-celler og titrert i CHSE-214-celler. (Titer: 2,0 x 108 TCID5o/ml, dose per kar: 2,0 ml, fortynnet til 10 ml ved bruk av L-15 medium.)
IPNV- smittemateriale
Smittestammen av IPNV var den virulente V-1244-stammen. Denne stammen ble formert i RTG-2-celler og titrert i CHSE-celler. (Titer: 9,8 x IO6 TCID50/ml, dose per kar: 20 ml.)
Forsøksobjekt
Fisken brukt var yngel av villaks, omtrent 1560 totalt, som stammet fra elven Rauma. Eggene kom fra stamfisk holdt i den levende genbanken Haukvik i Sør-Trøndelag i over 10 år. Eggene ble klekket ved VESO Vikan Klekkeri, og overført til forskningsstasjonen da de var startforingsklare. Fisken ble foret i henhold til S-2002.
Miljøparametre under forsøk
Vannkvalitet: Ferskvann
Temperatur: 12 ± 1 °C
Oksygennivå: Minimum 8 mg/l ved utløp
Gjennomstrømning: Gjennomstrømning bør holdes ved ett nivå for å sørge for tilstrekkelig p02(0,1 1 per kar per minutt)
Forsøksprosedyre
Resultater, reisolering av virus ved cellekultur og RT- PCR
Immuniseringsgruppene 1a-d og 2 a-d samt de ikke-immuniserte gruppene (3a-e) ble tatt prøve av før smitte ved forsøksdag 14. De immuniserte gruppene viste seg å være positive for IPNV etter reisolering på RTG-2-celler. Dette ble bekreftet med positive RT PCR-resultater. De ikke-immuniserte gruppene var negative både ved cellekultur og RT PCR (tabell 1).
Prøvetakingen ble gjentatt etter smitte ved forsøksdag 28. Resultatene viser at alle grupper som har vært enten immunisert og/eller smittet (gruppe 1 a-d, 2A-d og 3a-c) var positive for viruset. De ikke-immuniserte og ikke-smittede gruppene (3d-e) var negative ved cellekultur. 2 av 12 prøver var imidlertid positive ved PCR (tabell 1).
Den siste prøvetakingen ved forsøksdag 42 viser positive resultater i immuniseringsgruppe 1 og 2 (1 a-c og 2 a-c), men 7 av prøvene i gruppe 2 ble funnet positive ved PCR. På liknende måte ble 4 av 18 prøver i de ikke-immuniserte/-smittede gruppene (3a-c) også funnet positive ved PCR, skjønt ikke ved reisolering av virus. De negative kontrollene (3d-e) var alle negative ved cellekultur og RT PCR (tabell 1).
Virusreisoleringsresultater av yngel ved prøvetaking på forskjellige tidspunkt. Homogenater ble testet ved cellekulturinkubering ( RTG- 2) og observasjon for CPE etterfulgt av verifikasjon ved RT- PCR. Tall i parentes representerer positive resultater kun ved RT- PCR ( PCR har høyere følsomhet enn cellekultur).
Resultater, dødelighet
Dødelighet ble registrert daglig, og død fisk (hvis noen) ble fjernet fra karene daglig. Resultatene er presentert i figur 1 og figur 2.
Eksempel 2
"Avirulens og genetisk stabilitet"
Flekkrensing av vaksinestammen
Flekker av IPNV ble oppnådd ved å formere seriefortynninger av G700-stammen i CHSE-214-celler, med agarosegel (SeaPlaque) som et fast støttemateriale. Tre flekker ble identifisert, høstet, renset og klonet. To av disse ble utsatt for videre karakterisering ved å sekvensere VP2-genet.
De oppnådde resultatene viser at VP2-sekvensene til begge kloner var 100 % identiske både på nukleotid- og aminosyrenivå, og var identiske med den opprinnelige G700-stammen. Klonene hadde Pro2nThr22ii virulensmotivet, noe som tilsier lawirulente isolater. Kun én av de to klonene ble imidlertid brukt i påfølgende smitteforsøk. Nukleotidsekvensen av G700 VP2-genet er presentert i SEQ ID NO:2, og aminosyresekvensen til det G700 modne VP2-proteinet er representert ved aminosyreresidiene 1-442 i SEQ ID NO:l.
Avirulens og genetisk stabilitet
Smitte av yngel ble utført hos VESO Vikan, et akkreditert forsøksanlegg som tilfredsstiller kravene i eksisterende forskrifter (basert på General European Pharmacopoeia monografier for dokumentasjon av levende virusvaksiner). Det ble brukt yngel av atlantisk laks av arten AquaGen kjent for å være mottakelig for IPNV. Yngelen ble utsatt for virusløsningen (smittet) ved tidspunktet for startforing. Selv om den opprinnelige målsettingen var å passere viruset 6 ganger i yngel, var det kun mulig å foreta 3 passasjer grunnet den sesongmessige tilgjengeligheten av yngel. Studien forløp som diskontinuerlige forsøksblokker, en etter en, med laboratoirearbeid (reisolering av virus og formering for bruk i neste forsøk) innimellom. Hvert forsøk omfattet tre paralleller, med 100 yngel i hver bøtte. En fjerde bøtte inneholdende 100 yngel ble også inkludert som kontroll mot bakgrunnsdødelighet. Doseringen av viruset var omtrent 2 x IO<5>TCID5o/ml, og ble administrert ved bad ved omtrent 6 dager etter startforing. Den første prøvetakingen ble utført ved dag 21 etter viruseksponering. Etter prøvetaking ble yngelen utsatt for stresspåvirkning (senking av vanninnhold i bøttene kombinert med bevegelse av en "netpen" rundt i bøttene for en periode på 10 min; denne prosedyren ble gjentatt daglig i 1 uke) for den første og tredje forsøksblokk. Denne yngelen ble deretter observert i ytterligere 28 dager før siste prøvetaking. Dødelighet ble registrert daglig.
Figur 3 viser den totale dødeligheten ved slutten av hver forsøksblokk. I det første forsøket var det noe høyere bakgrunnsdødelighet i både kontrollen og de immuniserte gruppene både før og etter stress. Etter stress døde imidlertid 5 flere yngel i gjennomsnitt i de smittede gruppene sammenlignet med kontrollen, selv om til syvende og sist rundt 90 % av yngelen overlevde og det ikke fantes noen betydelig forskjell (p=0,05) mellom den smittede gruppen og kontrollen. I det andre og tredje forsøket døde veldig få fisk i begge gruppene med ingen statistisk forskjell observert mellom gruppene selv etter de ble utsatt for stresspåvirkning (3. forsøk).
Histologisk ble ingen patologiske lesjoner observert i indre organer inkludert bukspyttkjertelen til yngelen før eller etter stress. Dessuten ble ingen IPN-virus påvist ved immunhistokjemi i noen av de immuniserte ynglene selv om viruset var reisolert fra disse. Dette antyder at viruset var tilstede i yngelen kun på subkliniske nivåer.
VP2-sekvensene til reisolerte virus var 100 % identiske med det opprinnelige isolat (G700) ved begynnelsen og slutten av studien. I den 2. og 3. passasjen forut for stresspåvirkning ble det imidlertid observert en mutasjon fra leucin til fenylalanin ved posisjon 336. Dette er en konservert mutasjon, og har ingen innvirkning på virulensen til viruset siden den faller utenfor de kritiske motivene. Dette støttes av den lave dødeligheten forbundet med isolatene. Det er også verdt å legge merke til at mutasjonen reverterte etter stresspåvirkning av yngelen i det 3. forsøket.

Claims (9)

1. Levende avirulent IPNV,karakterisert vedat det omfatter en nukleinsyre som koder for et modent VP2- og/eller forløper VP2-protein, der nevnte protein forårsaker at det avirulente viruset ikke reverterer til et virulent virus etter minst 3 passasjer i verter kjent for å være mottakelige for IPNV; hvori aminosyren i posisjon 252,281,282 og 319 av modent VP2-protein er henholdsvis Asn, Ser, Asp og Glu.
2. Levende avirulent IPNV ifølge krav 1,karakterisertved at nevnte modent VP2- og/eller forløper VP2-protein omfatter en aminosyresekvens som har minst 80 % sekvensidentitet med aminosyresekvensen representert av residiene 1-442 av SEQIDNOl.
3. Levende avirulent IPNV ifølge krav 1,karakterisertved at nevnte modent VP2-protein består av en aminosyresekvens representert av residie 1-442 av SEQIDNOl.
4. Levende avirulent IPNV ifølge krav 1,karakterisertved at nevnte forløper VP2-protein består av en aminosyresekvens representert av residie 1-508 av SEQIDNOl.
5. Levende avirulent IPNV ifølge krav 1, benevnt som IPNV-G700 (deponert under ECACC-nr. 11 041201).
6. Vaksine, som omfatter det levende avirulente IPNV definert i krav 1.
7. Levende avirulent IPNV som definert i krav 1, for bruk som vaksine.
8. Levende avirulent IPNV som definert i krav 1 eller vaksine som definert i krav 6, for profylakse eller behandling av IPN-sykdom i fisk og/eller yngel.
9. Levende avirulent IPNV som definert i krav 1 eller vaksine som definert i krav 6, for profylakse eller behandling av IPN-sykdom i yngel.
NO20110650A 2011-03-16 2011-05-02 Levende avirulent IPNV og vaksine for profylakse eller behandling av IPN-sykdom hos fisk NO332608B2 (no)

Priority Applications (15)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20110650A NO332608B2 (no) 2011-03-16 2011-05-02 Levende avirulent IPNV og vaksine for profylakse eller behandling av IPN-sykdom hos fisk
AU2012203610A AU2012203610A1 (en) 2011-03-16 2012-03-14 IPN vaccine
JP2013558807A JP2014513932A (ja) 2011-03-16 2012-03-14 ワクチン
RU2013146020/10A RU2013146020A (ru) 2011-03-16 2012-03-14 Вакцина против ipn
ES12725287.2T ES2647073T3 (es) 2011-03-16 2012-03-14 Vacuna contra la IPN
NO12725287A NO2686011T3 (no) 2011-03-16 2012-03-14
PCT/NO2012/050040 WO2012078051A2 (en) 2011-03-16 2012-03-14 IPN Vaccine
US14/005,333 US20140072591A1 (en) 2011-03-16 2012-03-14 Ipn vaccine
CA2830184A CA2830184A1 (en) 2011-03-16 2012-03-14 Ipn vaccine
PT127252872T PT2686011T (pt) 2011-03-16 2012-03-14 Vacina contra npi
NZ615974A NZ615974B2 (en) 2011-03-16 2012-03-14 IPN Vaccine
DK12725287.2T DK2686011T3 (da) 2011-03-16 2012-03-14 Ipn-vaccine
EP12725287.2A EP2686011B8 (en) 2011-03-16 2012-03-14 Ipn vaccine
CL2013002631A CL2013002631A1 (es) 2011-03-16 2013-09-12 Virus de la necrosis pancreatica infecciosa (ipnv) avirulento porque comprende proteina vp2 madura.
US14/980,182 US20160122728A1 (en) 2011-03-16 2015-12-28 Ipn vaccine

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20110402 2011-03-16
NO20110650A NO332608B2 (no) 2011-03-16 2011-05-02 Levende avirulent IPNV og vaksine for profylakse eller behandling av IPN-sykdom hos fisk

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20110650A1 NO20110650A1 (no) 2012-09-17
NO332608B1 true NO332608B1 (no) 2012-11-19
NO332608B2 NO332608B2 (no) 2012-11-19

Family

ID=46207632

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20110650A NO332608B2 (no) 2011-03-16 2011-05-02 Levende avirulent IPNV og vaksine for profylakse eller behandling av IPN-sykdom hos fisk
NO12725287A NO2686011T3 (no) 2011-03-16 2012-03-14

Family Applications After (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO12725287A NO2686011T3 (no) 2011-03-16 2012-03-14

Country Status (12)

Country Link
US (2) US20140072591A1 (no)
EP (1) EP2686011B8 (no)
JP (1) JP2014513932A (no)
AU (1) AU2012203610A1 (no)
CA (1) CA2830184A1 (no)
CL (1) CL2013002631A1 (no)
DK (1) DK2686011T3 (no)
ES (1) ES2647073T3 (no)
NO (2) NO332608B2 (no)
PT (1) PT2686011T (no)
RU (1) RU2013146020A (no)
WO (1) WO2012078051A2 (no)

Families Citing this family (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB201400311D0 (en) * 2014-01-08 2014-02-26 Aqua Gen As Treating Susceptibility
CA2954876A1 (en) * 2014-07-11 2016-01-14 Fundacion Fraunhofer Chile Research Agent with antiviral properties for preventing or treating individuals exposed to a virus of the birnaviridae family
GB2533618B (en) * 2014-12-23 2019-11-13 The Marine Biological Ass Of The United Kingdom Type B DWV for use in superinfection exclusion protection of Apis mellifera against Type A DWV
GB201505310D0 (en) 2015-03-27 2015-05-13 Fvg Ltd IPN virus genome mutations and codon interactions
CA3011920A1 (en) * 2016-02-02 2017-08-10 Benchmark Animal Health Limited Methods of producing viruses
WO2023160425A1 (zh) * 2022-02-24 2023-08-31 中国水产科学研究院黑龙江水产研究所 一种鲑鳟鱼传染性造血器官坏死病和传染性胰脏坏死病单价佐剂疫苗及其二联佐剂疫苗和制备方法

Family Cites Families (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CA2324478C (en) * 1998-03-31 2011-08-23 University Of Maryland Biotechnology Institute A method for generating nonpathogenic, infectious pancreatic necrosis virus (ipnv) from synthetic rna transcripts

Non-Patent Citations (9)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Title
Børve, K. og Evensen, Ø. Sluttrapport: Studies of factors related to susceptibility or resistance to IPN virus infection in Atlantic salmon throughout the production cycle- with focus on virus virulence, Prosjektnummer 152043/120, Prosjektperiode: 1.7.2002-30.6.2005, side 1-7 (http://www.fiskerifond.no/files/projects/attach/552102sluttrapporta.pdf), Dated: 01.01.0001 *
EVENSEN, Ø., et al.,Virulensmekanismer, Havbruksforskning: Fra merd til mat, side 163-175,[Hentet fra internett 2011.10.10] (http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1, Dated: 01.01.0001 *
McALLISTER, P.E., Infectious pancreatic necrosis (IPN) of salmonid fishes, US Fish & Wildlife Service, 1983, side 1-12 (http://digitalcommons.unl.edu/usfwspubs/141)., Dated: 01.01.0001 *
RUANE, NM et al., Molecular differentiation of infectious pancreatic necrosis virus isolates from farmed and wild salmonides in Irland, Journal of Fish Diseases 2009, Vol.32, side 979-987., Dated: 01.01.0001 *
SANO, M et al., Virulence of infectious pancreatic necrosis virus is associated with the larger RNA segment A, Journal of Fish Diseases, 1992, Vol.15, Nr.4, side 283-284., Dated: 01.01.0001 *
SANTI, N. et al., Identification of putative motifs involved in the virulence of infectious pancreatic necrosis virus, Journal of Virology 2004, Vol.322, side 31-40, Genebank AAQ75360, Dated: 01.01.0001 *
SMAIL, DA et al., Infectious pancreatic necrosis virus in Atlantic salmon, Salmo salar L., post-smolts in the Shetland Isles, Scotland: virus identification, histopathology, immunohistochemistry and genetic comparison with Scottish mainland isolates, Journal of Fish Diseases, January 2006, Vol. 29, Nr.1,side 31-41., Dated: 01.01.0001 *
SOMMERSET, I. et al., Vaccines for fish in aquaculture, Expert review of vaccines, 2005, Vol.4, Nr.1, side 89-101., Dated: 01.01.0001 *
SONG, H. et al., Molecular determinants of infectious pancreatic necrosis virus virulence and cell culture adaption, Journal of Virology, 2005, Vol.79, Nr.16, side 10289-10299, Dated: 01.01.0001 *

Also Published As

Publication number Publication date
EP2686011B8 (en) 2017-10-04
EP2686011B1 (en) 2017-08-30
JP2014513932A (ja) 2014-06-19
AU2012203610A1 (en) 2013-10-17
WO2012078051A3 (en) 2012-12-27
NO20110650A1 (no) 2012-09-17
NZ615974A (en) 2015-09-25
ES2647073T3 (es) 2017-12-19
DK2686011T3 (da) 2017-11-27
NO2686011T3 (no) 2018-01-27
CA2830184A1 (en) 2012-06-14
US20160122728A1 (en) 2016-05-05
CL2013002631A1 (es) 2014-07-25
RU2013146020A (ru) 2015-04-27
EP2686011A2 (en) 2014-01-22
PT2686011T (pt) 2017-11-23
US20140072591A1 (en) 2014-03-13
NO332608B2 (no) 2012-11-19
WO2012078051A2 (en) 2012-06-14

Similar Documents

Publication Publication Date Title
AU2015293633B2 (en) Coronavirus
US20160122728A1 (en) Ipn vaccine
US9096869B2 (en) Recombinant nonpathogenic MDV vector providing multivalent immunity
US10537631B2 (en) Tilapia lake virus vaccines
CA2324478C (en) A method for generating nonpathogenic, infectious pancreatic necrosis virus (ipnv) from synthetic rna transcripts
Umar et al. Infectious bronchitis virus: evolution and vaccination
JP2019503693A (ja) 弱毒化伝染性気管支炎ウイルス
Guo et al. Recombinant infectious hematopoietic necrosis virus expressing infectious pancreatic necrosis virus VP2 protein induces immunity against both pathogens
US11696947B2 (en) H52 IBV vaccine with heterologous spike protein
Gómez et al. Infectious bursal disease virus
Vázquez-Salgado et al. A Potential Nervous Necrosis Virus (NNV) Live Vaccine for Sole Obtained by Genomic Modification
Nerland et al. Viruses of fish
KR102421251B1 (ko) 국내 분리 중국형 항원변이형 닭전염성 f낭병 바이러스 및 이를 포함하는 백신조성물
JP2002095485A (ja) 広域スペクトルの伝染性ファブリキウス嚢病ウイルスワクチン
EP1170302B1 (en) Infectious bursal disease virus vaccines
AU2017256071B2 (en) Reoviridae vaccine
KR20220025571A (ko) 국내 분리 미주형 항원변이형 닭전염성 f낭병 바이러스 및 이를 포함하는 백신조성물
NZ615974B2 (en) IPN Vaccine

Legal Events

Date Code Title Description
PDF Filing an opposition

Opponent name: PHARMAQ AS, SKOGMO INDUSTRIOMRADE, 7863

Effective date: 20130815

CHAD Change of the owner's name or address (par. 44 patent law, par. patentforskriften)

Owner name: FISH VET GROUP FVG, GB

PDP Decision of opposition (par. 25 patent act)

Free format text: INNSIGELSEN FORKASTES

Filing date: 20110502

Opponent name: PHARMAQ AS , SKOGMO INDUSTRIOMRADE, 7863

CHAD Change of the owner's name or address (par. 44 patent law, par. patentforskriften)

Owner name: BENCHMARK ANIMAL HEALTH LIMITED, GB

MM1K Lapsed by not paying the annual fees