NO332469B1 - Toppdrevet rotasjonssystemenhet, rorgripeinnretning og fremgangsmate for a bore et bronnhull - Google Patents

Abstract

Toppdrevet rotasjonssystemenhet omfattende et arrangement bestående av et toppdrevet rotasjonssystem (20) og en rørgripeinnretning (50; 110) som er koplebar nedenunder nevnte topp- drevne rotasjonssystem (20), hvor nevnte arrangement er slik innrettet at når dette er i bruk, mens et rør er koplet til nevnte toppdrevne rotasjonssystem (20), er nevnte rørgripeinnretning (50; 110) bevegelig mellom en første posisjon hvori nevnte rør er huset inne i nevnte rørgripeinnretning (50;110), og en andre posisjon hvori nevnte rør ikke er huset inne i nevnte rørgripeinnretning (50; 110).

Description

TOPPDREVET ROTASJONSSYSTEMENHET, RØRGRIPEINNRETNING OG FREMGANGSMÅTE FOR Å BORE ET BRØNNHULL

Den foreliggende oppfinnelse angår en toppdrevet rotasjonssystemenhet, en rør-gripeinnretning for bruk sammen med et toppdrevet rotasjonssystem, og en fremgangsmåte for å bore et brønnhull.

Ved tildannelse av en olje- eller gassbrønn, bores et borehull (eller brønnhull som det noen ganger omtales som innen fagområdet) ned i jorden. En borekrone er anordnet i enden av en borestreng, og den roteres for å bore borehullet. Et borefluid, som er kjent som "boreslam", pumpes gjennom borestrengen og videre til borekronen for blant annet å smøre og kjøle borekronen. Boreslammet brukes også for å frakte bore-kaks, som frembringes av borekronen, og andre faststoffer til overflaten gjennom et ringrom som er dannet mellom borestrengen og borehullet og/eller et foringsrør som borehullet er foret med.

I én kjent fremgangsmåte brukes en drivrørstang ("kelly bar"), som er koplet til borestrengens øverste rørlengde, til å rotere borestrengen. Et rotasjonsbord på boredekksnivået roterer drivrørstangen mens denne samtidig kan bevege seg vertikalt gjennom en drivhylse inne i rotasjonsbordet på boredekket ettersom borehullet bores dypere. I en annen kjent fremgangsmåte benyttes en toppdrevet rotasjonssystemenhet, som er opphengt i et boretårn, til å gripe og rotere borestrengen, og en driv-rørstang brukes derved ikke.

Ettersom borehullet bores dypere, må ytterligere seksjoner med borerør (vanligvis borerørseksjoner, eller "stands", som består av to eller tre borerørlengder) tilføyes på toppen av borestrengen for å kunne bore dypere. For å kunne tilføye en borerør-seksjon (eller enkel borerørlengde), stoppes boringen blant annet for å hindre boreflu-idsøl. Fremgangsmåten med å tilføye borerør til en borestreng, og spesielt trinnet med å tilføre det endelige dreiemoment til en ny skjøt, er ofte blitt kalt "tiltrekking" ("ma-king up"). På liknende måte, og for å fjerne borerør fra strengen ved uttrekking ("trip out") fra et hull (for eksempel for å skifte ut en borekrone eller for å sementere en foringsrørseksjon), reverseres fremgangsmåten, og hver borerørseksjon ("stand") må skrus ut fra borestrengen og fra det toppdrevne rotasjonssystem. Dette kan også kre-ve at sirkulasjon av borefluid stoppes mens hver borerørseksjon (eller enkel borerør-lengde) fjernes. Fremgangsmåten med å fjerne borerør fra borestrengen, og spesielt trinnet med å tilføre dreiemoment for å åpne en skjøt, er ofte kalt "utbrekking"

("breaking-out"). Gjenoppretting av borefluidstrømmen, og gjenoppbygging av den nødvendige fluidsøyle i brønnhullet, kan ta ganske lang tid. Enn videre kan virkninge-ne av å fjerne og deretter å gjeninnføre borefluidet i borehullet, ha skadelige virkning-er på utstyr, på brønnhullet og på formasjonen som gjennombores. Under slike om-stendigheter kan det være nødvendig med kostbar og tidkrevende vektøkning av borefluidet.

Det er ofte å foretrekke at borekakset holdes i suspensjon i borefluidet for å gjøre det lettere å bevege borekakset vekk fra en borekrone, og for å hindre borekakset i å falle ned igjen i et brønnhull. Stopp i fluidsirkulasjonen kan føre til at borekakset synker. For å motvirke dette prøves ofte tilleggsvekting av borefluidet i mange kjente systemer, noe som ofte medfører økning i fluidviskositeten. Dette resulterer i et behov for mer pumpeeffekt på overflaten for å kunne bevege det tykkere fluid. En slik økning i pumpekraft kan imidlertid resultere i overtrykking lenger nede i hullet, noe som kan forårsake formasjonsskade eller fluidtap nede i hullet.

Det er klart at boreprosessen (både innkjøring i og uttrekking fra borehullet) avbrytes ofte. Dette er høyst uønsket ettersom blant annet den gjennomsnittlige penetrasjons-hastighet reduseres.

For å gjøre noe med dette problemet, er et kontinuerlig sirkulasjonssystem ("continuous circulation system" - CCS) blitt utviklet og fremlagt i WO 98/16716. CCS'et tillater at sirkulasjon av boreslam opprettholdes gjennom hele tiltrekkingen og utbrek-kingen av rør til og fra en borestreng. WO 98/16716 fremlegger blant annet bruken av et øvre sett med røromslutningshoder ("pipe rams") for bevegelse mot og tetting omkring en del av en enkel rørlengde eller en borerørseksjon som skal koples til strengen; et nedre sett med røromslutningshoder for bevegelse mot og tetting omkring en del av røret beliggende ved toppen av strengen i brønnen for å kunne skape et kammer derimellom; og et blindlukkehode ("blind ram") for å kunne atskille kammeret innenfor et område beliggende mellom hannenden av røret som skal tilkoples, og hunnenden av røret som befinner seg ved toppen av strengen, for derved å kunne danne et øvre og et nedre kammer. Et boreslaminnløp er anordnet i det nedre kammer mel lom blindlukkehodet og det nedre sett med røromslutningshoder, og en boreslamtilfør-sel er også tilveiebrakt i ved den øvre ende av røret som skal tilkoples.

For å utføre en sammenkopling, aktiveres det nedre sett med røromslutningshoder for å tette omkring den øvre ende av rørstrengen i brønnhullet, og blindlukkehodene aktiveres for å danne det nedre kammer omkring toppen av borestrengen. Boreslam tilla-tes å strømme inn i det nedre kammer og sirkulere inn i toppen av borestrengen. Boreslammet passerer gjennom borestrengen og frem til borekronen for så å returnere gjennom et ringrom dannet på vanlig måte mellom borestrengen og borehullet. I mel-lomtiden senkes en enkel rørlengde eller en rørseksjon inn i toppen av det kontinuerlige sirkulasjonssystem. Det øvre sett med røromslutningshoder aktiveres for å tette omkring røret. Den øvre ende av den enkelte rørlengde eller rørseksjon festes til bore-slamtilførselen, og boreslam strømmer inn i det øvre kammer etter aktivering av en ventil. Trykkene i de øvre og nedre kamre er nå i det alt vesentlige like. Blindlukkehodet åpnes, og hannenden av det enkelte rør eller rørseksjon føres inn i hunnenden ved den øvre ende av rørstrengen for så å spinnes inn og trekkes til for å danne en kopling. Boreslammet i kammeret kan dreneres, og de øvre og nedre røromslutningshoder åpnes for å kunne senke rørstrengen med den tilføyde enkelte rørlengde eller rør-seksjon ned i brønnen. Således foregår sirkulasjonen kontinuerlig gjennom rørstreng-en og ringrommet mens sammenkoplingen gjøres og brytes. Dette er en vesentlig forbedring i forhold til den tradisjonelle borefremgangsmåte.

Det er blitt gjort diverse forbedringer på det kontinuerlige sirkulasjonssystem, inkludert det å utføre kontinuerlig boring mens den enkelte rørlengde eller rørseksjonen koples til eller fra strengen. CCS'en er nyttig for boring med borerør, eller når det for eksempel bores med foringsrør.

CCS'en kan brukes motsatt, det vil si for å fjerne rørseksjoner mens borefluid sirkule-res kontinuerlig. Fjerning av rørseksjoner eller enkelte rørlengder kan finne sted for eksempel under uttrekking fra hullet, eller for eksempel under en tilbakerømmings-operasjon ("backreaming operation"). Tilbakerømming kan være ønskelig for å glatte ut hullet ved å fjerne ansatser ("keyseats") i dette.

For å opprettholde kontinuerlig sirkulasjon av borefluid mens uttrekking foregår, er det nødvendig å kople slitasjerørstykket ("saver sub") til toppen av borestrengen i CCS-enheten. Etter tilkoplingen tilføres borefluid gjennom det toppdrevne rotasjonssystem som beskrevet ovenfor. Det er deretter nødvendig å heve borestrengen over CCS-enheten med tilnærmet én, to eller tre rørlengder (det vil si henholdsvis cirka 9,1 m, 18,3 m, 27,5 m), avhengig av antall rørlengder som skal fjernes fra strengen. CCS-enheten er så i stand til å kople rørseksjonen fra borestrengen ved et hensiktsmessig punkt mens borefluidstrømmen opprettholdes. Det toppdrevne rotasjonssystem slutter deretter å levere borefluid. Borerørseksjonen forblir imidlertid koplet til slitasjerørstykket og må fjernes før det toppdrevne rotasjonssystem kan senkes ned og tilbake til CCS-enheten for å fjerne den neste rørseksjon.

US-A-4.449.596 viser en momentnøkkel opphengt nedenunder et toppdrevet rotasjonssystem for å kunne løsne en skjøt mellom et slitasjerørstykke og en borestreng. Momentnøkkelen omfatter en øvre seksjon som har en ringformet rekke med parallelle riller for inngrep med samsvarende riller på slitasjerørstykket; og en nedre seksjon som omfatter to kjefter, hvorav én kjeft er bevegelig radialt ved hjelp av et stempel for å kunne gripe inn med borestrengen. I bruk er momentnøkkelen bevegelig aksialt langs borestrengen for å kunne bringe den øvre seksjons riller delvis i inngrep med slitasjerørstykkets riller. Stempelet i den nedre seksjon aktiveres for å bevege kjeften til inngrep med borestrengen. Et par med stempler, som hvert er sammenkoplet med de øvre og nedre seksjoner, aktiveres deretter for å utøve relativ rotasjonsbevegelse mellom de øvre og nedre seksjoner for derved å løsne skjøten. Deretter kan slitasje-rørstykket spinnes ut fra borestrengen ved hjelp av det toppdrevne rotasjonssystem.

Borestrengen i US-A-4.449.596 kan kun bringes inn i momentnøkkelen og festes til slitasjerørstykket gjennom aksial bevegelse langs borestrengen. Derfor, når en ny rør-seksjon tilføyes og boring fortsetter, begrenses det toppdrevne rotasjonssystems nedoverrettede bevegelse av den nedenforliggende momentnøkkel. Siden den før-nevnte CCS-enhet befinner seg mellom boredekket og det toppdrevne rotasjonssystem, begrenser også dette den nedoverrettede bevegelse av det toppdrevne rotasjonssystem under boringen. Når det under boringen benyttes mer utstyr mellom det toppdrevne rotasjonssystem og boredekket, foreligger det et behov for en innretning som muliggjør rask fjerning av en borerørseksjon fra et toppdrevet rotasjonssystem mens det toppdrevne rotasjonssystem befinner seg et stykke over boredekket, men hvor denne innretning ikke begrenser det toppdrevne rotasjonssystems nedoverrettede bevegelse under boring og/eller mens det toppdrevne rotasjonssystem festes til borestrengens topp når strengen trekkes ut av brønnen.

US-A-5.575.344 beskriver en gripesammenstilling til bruk ved sammenskruing og fråkopling av et borerør til og fra en borestreng. Gripesammenstillingen er bevegelig mellom en første posisjon ved borestrengen og en andre lagringsposisjon.

US-A-4.813.493 beskriver et toppdrevet rotasjonssystem og en rørtanganordning som omfatter klembakker innrettet til å kunne aktiveres av et stempelarrangement til å bevege klembakkene inn i og ut av inngrep med et borerør. Stempelarrangementet kan aktiveres til å skru sammen eller å skru fra hverandre en forbindelse. Når bolter fjernes kan rørtanganordningen dreies fritt i et horisontalplan omkring et punkt. Publi-kasjonen beskriver også en rørtanganordning som er innrettet til å kunne beveges på en tilbaketrekkingssylinder for å bevege anordningen bort fra brønnsenteret. Videre beskrives et apparat innrettet til å kunne bevege et borerør som omfatter et stempel og sylinderarrangement anordnet i et teleskopisk hus.

US-A-4.696.207 beskriver et brønnrørhåndteringsapparat som omfatter en rørhåndte-ringsenhet forsynt met et par armer som er dreibart opplagret i et endeparti og som har motsatte ender innrettet til å gripe omkring et borerør. Armene har dreibare ledd dreibart opplagret til en enkelt sylinder for å kunne bevege paret med armer mot og bort fra borerøret. Rørhåndteringsapparatet er anbrakt på en søylestruktur som er innrettet til å kunne beveges på et fundament på boredekket.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en toppdrevet rotasjonssystemenhet omfattende et arrangement bestående av et toppdrevet rotasjonssystem og en rørgripeinnretning som er koplbar nedenunder nevnte topp-drevne rotasjonssystem, hvor arrangementet er slik innrettet at når dette er i bruk, mens et rør er koplet til nevnte toppdrevne rotasjonssystem, er nevnte rørgripeinnretning bevegelig mellom en første posisjon hvori nevnte rør er huset inne i nevnte rørgripeinnretning, og en andre posisjon hvori nevnte rør ikke er huset inne i nevnte rørgripeinnretning. Røret er fortrinnsvis koplet til et kort rørstykke, også kjent som et slitasjerørstykke, som er plassert mellom det toppdrevne rotasjonssystem og borestrengen. Selv om slitasjerørstykket kan ofres og derfor er utskiftbart, kan det ofte betraktes som en del av det toppdrevne rotasjonssystem.

Nevnte rørgripeinnretning er fortrinnsvis innrettet til å kunne tillate bevegelse som har en retningskomponent hovedsakelig radialt mot/bort fra en lengdeakse til nevnte rør.

Videre kan nevnte toppdrevne rotasjonssystemenhet med fordel omfatte en dreiemekanisme for dreining av nevnte rørgripeinnretning mellom nevnte første og andre po-sisjoner.

Nevnte dreiemekanisme er fortrinnsvis innrettet til i bruk å kunne fremskaffe en dreievirkning i et plan hovedsakelig parallelt med en lengdeakse til nevnte rør.

Nevnte dreiemekanisme kan med fordel være innrettet til i bruk å kunne fremskaffe en dreievirkning i et plan hovedsakelig vinkelrett på en lengdeakse til nevnte rør. Videre omfatter nevnte rørgripeinnretning fortrinnsvis en åpen inngang ("throat") for å kunne tillate nevnte bevegelse.

Nevnte rørgripeinnretning omfatter med fordel en kropp som har en første og en andre del, hvor hver del omfatter en åpning som avgrenser nevnte åpne inngang; - hvor nevnte første del er innrettet til i bruk å kunne fremskaffe en låsevirkning hvori rotasjon av nevnte kropp i forhold til nevnte toppdrevne rotasjonssystem hindres, mens nevnte andre del er innrettet til å kunne fremskaffe en rotasjonsvirkning i forhold til nevnte kropp, eller til å kunne tiltrekke/løsne koplinger mellom rør.

Nevnte rørgripeinnretning omfatter fortrinnsvis en kropp; en første kjeft som er bevegelig forbundet med kroppen; og en andre kjeft som er bevegelig forbundet med kroppen.

Nevnte første kjeft og nevnte andre kjeft er med fordel innrettet for dreiebevegelse om to felles akser, hvorav dreining om en første felles akse for fastklemming og frigjø-ring av nevnte rør, samt dreining om en andre felles akse for rotasjon av nevnte rør for å kunne tiltrekke/løsne en kopling med et annet rør.

Videre omfatter nevnte rørgripeinnretning fortrinnsvis en aktiveringsinnretning både for bevegelse av nevnte første og andre kjefter for å kunne fastklemme og frigjøre nevnte rør, og for å kunne tiltrekke/løsne en kopling med et annet rør.

Nevnte første kjeft og nevnte andre kjeft er med fordel dreibart forbundet med hverandre.

Nevnte første kjeft er fortrinnsvis forbundet med den andre kjeft slik at den første kjeft og den andre kjeft beveger seg sammen.

Nevnte rørgripeinnretning kan med fordel videre omfatte:

- en første stempel-/sylinderanordning som er bevegelig forbundet med nevnte første kjeft; - en andre stempeh/sylinderanordning som er bevegelig forbundet med nevnte andre kjeft; - hvor den første stempel-/sylinderanordning er innrettet for bevegelse av den første kjeft for å kunne fastklemme et rør, mens den andre stempel-/sylinderanordning er innrettet for bevegelse av den andre kjeft for å kunne fastklemme røret; og - hvor både den første stempel-/sylinderanordning og den andre stempel-/sylinderanordning er innrettet for rotasjon av røret. Nevnte første stempel-/sylinderanordning er fortrinnsvis anordnet og gjort driftsklar for bevegelse av nevnte første kjeft i en første retning i forhold til røret for å kunne plassere nevnte første kjeft i forhold til røret; og - hvor nevnte første stempel-/sylinderanordning er anordnet og gjort driftsklar for påfølgende bevegelse av nevnte første kjeft i en andre retning, som er motsatt den første retning, for å kunne fastklemme røret med den første kjeft. Nevnte andre stempel-/sylinderanordning er med fordel anordnet og gjort driftsklar for bevegelse av nevnte første kjeft i den andre retning i forhold til røret for å kunne plassere nevnte andre kjeft i forhold til røret; og - hvor nevnte andre stempeh/sylinderanordning er anordnet og gjort driftsklar for på-følgende bevegelse av nevnte andre kjeft generelt i den første retning for å kunne fastklemme røret med den andre kjeft. Nevnte første stempel-/sylinderanordning, etter fastklemming av røret mellom den første og den andre kjeft, er fortrinnsvis anordnet og gjort driftsklar for bevegelse av den første kjeft generelt i den første retning for rotasjon av røret for å kunne løsne en kopling mellom røret og et annet rørformet element; og - hvor nevnte andre stempeh/sylinderanordning, etter fastklemming av røret mellom den første og den andre kjeft, er anordnet og gjort driftsklar for bevegelse av den andre kjeft generelt i den første retning for rotasjon av røret for å kunne løsne en kopling mellom røret og nevnte andre rørformede element.

I henhold til et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt, for bruk sammen med et toppdrevet rotasjonssystem, en rørgripeinnretning som omfatter et hvilket som helst av de ovennevnte trekk ved rørgripeinnretningen.

I henhold til et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å bore et brønnhull med et toppdrevet rotasjonssystem. Mens et rør er koplet til nevnte toppdrevne rotasjonssystem, omfatter fremgangsmåten et trinn med å bevege en rørgripeinnretning, som omfatter et hvilket som helst av de ovennevnte trekk, fra en første posisjon hvori nevnte rør huses inne i nevnte rør-gripeinnretning, til en andre posisjon hvori nevnte rør ikke huses inne i nevnte rør-gripeinnretning, eller omvendt.

Videre omfatter fremgangsmåten med fordel et trinn med å løsne, ved hjelp av nevnte rørgripeinnretning, en kopling mellom nevnte rør og et rør som er koplet til nevnte toppdrevne rotasjonssystem.

Videre omfatter fremgangsmåten fortrinnsvis et trinn med å trekke til, ved hjelp av nevnte rørgripeinnretning, en kopling mellom nevnte rør og et rør som er koplet til nevnte toppdrevne rotasjonssystem.

Nevnte trinn med å løsne og/eller trekke til foretas med fordel mens kontinuerlig bore-fluidsirkulasjons utføres.

Videre, mens nevnte rør er koplet til nevnte toppdrevne rotasjonssystem under inn-kjøring i en brønn, omfatter fremgangsmåten fortrinnsvis et trinn med å bevege nevnte rørgripeinnretning bort fra en senterlinje i brønnen, hvorved nevnte toppdrevne rotasjonssystem kan bevege seg nærmere inntil et dekk på en borerigg.

Videre, mens nevnte rør er koplet til nevnte toppdrevne rotasjonssystem under uttrekking fra en brønn, omfatter fremgangsmåten med fordel et trinn med å bevege nevnte rørgripeinnretning inn mot en senterlinje i brønnen, hvorved en kopling mellom nevnte toppdrevne rotasjonssystem og nevnte rør kan løsnes ved hjelp av nevnte rørgripeinnretning.

I det minste i visse utførelser, lærer den foreliggende oppfinnelse om et nytt toppdrevet rotasjonsboresystem som er forsynt med en toppdrevet rotasjonssystemenhet og et skjøtløsnesystem som er opphengt nedenunder den toppdrevne rotasjonssystemenhet.

Ved visse aspekter innbefatter et toppdrevet rotasjonsboresystem i henhold til den foreliggende oppfinnelse et skjøthåndteringssystem som, ved ett aspekt, utgjøres av et skjøtløsnesystem. Dette skjøtløsnesystem utgjøres av en rørgripeinnretning i henhold til den foreliggende oppfinnelse, hvilken innretning omfatter en kropp med en åpen inngang for mottak av et rørformet element, samt to selektivt inngripbare kjefter for kontakt med og griping av et rør som er blitt plassert inne i inngangen (for eksempel et borerørstykke som kan utgjøre en del av en borerørseksjon). Ved ett aspekt er hver kjeft sammenkoplet med et hydraulikksylinderapparat som er innrettet til selektivt å kunne styres og aktiveres for bevegelse av kjeften til et gripende inngrep med et rør, og slik at røret kan beveges ut av inngangen og bort fra rørgripeinnretningen. Ved et annet aspekt, for eksempel ved omvendt anvendelse av systemet når det brukes for løsning av skjøter, kan systemet ifølge oppfinnelsen brukes for tiltrekking av koplinger (med hensiktsmessig omstrukturering av hydraulikkfluidledningene).

Ved visse aspekter brukes et slikt gripesystem (i motsetning til en tang) ikke for å spinne et rør, men for å gripe et rør og rotere dette tilstrekkelig til å løsne dets gjengeforbindelse med et annet, samsvarende rør. Ved ett aspekt brukes også hyd- raulikksylinderapparater, som benyttes til å foreta griping av et rør, til å foreta en tilstrekkelig liten rotasjon av røret til å løsne dets gjengeforbindelse med et annet rør.

En understøttelse for rørgripeinnretningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse (som er nyttig sammen med gripere ifølge den foreliggende oppfinnelse samt gripere ifølge kjent teknikk) omfatter, ved ett aspekt, øyeelementer som er forbundet med korresponderende hovedledd som er forbundet med en toppdrevet rotasjonssystemenhet. Hvert øyeelement har en kropp med en kanal derigjennom, og en støtteaksel som strekker seg gjennom hver kanal. En rørgripekropp som innbefatter den åpne inngang, er forbundet med nedre ender av disse støtteaksler. En holdemekanisme er valgfritt forbundet med øvre ender av disse aksler. Denne holdemekanisme innbefatter to øvre holdekoplinger, hver med en åpen inngang, som inneslutter en del av hovedleddene som forbinder rørgripeinnretningen med den toppdrevne rotasjonsboreenhet. Disse holdekoplinger kan betjenes selektivt, slik at når disse befinner seg i en første modus under boring (og under uttrekking/innkjøring eller tilbakerømming), vil rørgripeinnretningen (og en rørklave dersom tilkoplet nedenfor dette) være opphengt nedenunder den toppdrevne rotasjonsboreenhet; og slik at når disse befinner seg i en andre modus, vil de øvre holdekoplinger dreie slik at de tidligere innesluttede partier av hovedleddene kommer ut fra de øvre holdekoplinger og frigjør de øvre støtteaksler. Derved er det mulig for rørgripeinnretningen (og eventuelt utstyr, for eksempel en rørklave, som er tilkoplet nedenfor dette) å bevege seg bort fra en senterlinje som sammenfaller med en senterlinje i brønnhullet. Ved ett særskilt aspekt kan således en rørklave som er opphengt nedenunder rørgripeinnretningen, benyttes av riggpersonell, for eksempel en tårnmann, for plassering omkring et borerørstykke, for eksempel et borerørstykke i en borerørseksjon.

Et slikt system kan med fordel brukes sammen med et kontinuerlig sirkulasjonssystem. Rørgriperen, inklusiv de øvre holdekoplinger for inngrep med eller frigjøring av hovedleddene, beveges bort fra brønnhullets senterlinje og utenfor det kontinuerlige sirkulasjonssystem, slik at den toppdrevne rotasjonssystemboreenhet kan fortsette å rotere en borestreng, hvilket gjør det mulig for den toppdrevne rotasjonssystemboreenhet å bevege seg lenger ned enn den ville ha vært i stand til dersom rørgripeinnret-ningen (og en rørklave etc, dersom forbundet med innretningen) fremdeles befant seg i veien nedenunder det kontinuerlige sirkulasjonssystem.

Ved visse aspekter kan det brukes en rørklave som innbefatter to motstående elemen-ter som har doble, interaktive koplingsapparater, slik at hver side av rørklaven kan åpnes. Rørklaven kan således åpnes på én side for å kunne bevege rørklaveenheten bort fra brønnhullets senterlinje, slik at den toppdrevne rotasjonssystemboreenhet kan bore borestrengen ned så langt som mulig før en ny lengde eller seksjon med borerør tilføyes. Deretter kan rørklaven åpnes fra den andre side for å kunne motta en ny lengde eller seksjon med borerør. Ved visse aspekter kan en slik rørklave innbefatte doble, motstående og selektivt løsbare holdekoplingsmekanismer samt doble, motstående håndteringsfremspring.

Det er derfor et formål med i det minste visse foretrukne utførelser av den foreliggende oppfinnelse, å tilveiebringe en rørgripeinnretning hvori de samme stempel-/sylinderanordninger brukes både i forbindelse med momenttiltrekking av et rør, og i forbindelse med fastklemming av et rør.

Det er også et formål å tilveiebringe slike systemer og fremgangsmåter som anvender en rørgripeinnretning som har en åpen inngang, og som er opphengt nedenunder en toppdrevet rotasjonssystemboreenhet.

Enn videre er det et formål å tilveiebringe slike systemer og fremgangsmåter som anvender apparater for selektiv plassering av rørgripeinnretningen i driftsklar stilling nedenfor den toppdrevne rotasjonssystemboreenhet, og for selektiv bevegelse av rør-gripeinnretningen bort fra en slik posisjon for videre rotasjon av rør ved hjelp av den toppdrevne rotasjonssystemboreenhet uten å måtte frakople rørgripeinnretningen fra dens forbindelse med den toppdrevne rotasjonssystemboreenhet.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor, i det minste i noen utførelser, et toppdrevet rotasjonssystem omfattende en toppdrevet rotasjonssystemenhet, og en rørgripeinnretning som er koplet til, og nedenunder, den toppdrevne rotasjonssystemenhet, hvor rørgripeinnretningen omfatter en åpen inngang for å kunne motta et rør som skal gripes av rørgripeinnretningen.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor, i det minste i noen utførelser, et toppdrevet rotasjonssystem omfattende en toppdrevet rotasjonssystemenhet, og en rørgripeinnretning som er koplet til, og nedenunder, den toppdrevne rotasjonssystemenhet, hvor rørgripeinnretningen omfatter: - en kropp; - en første kjeft som er bevegelig forbundet med kroppen; - en andre kjeft som er bevegelig forbundet med kroppen; - en første stempel-/sylinderanordning som er bevegelig forbundet med den første kjeft; - en andre stempel-/sylinderanordning som er bevegelig forbundet med den andre

kjeft; - hvor den første stempel-/sylinderanordning er innrettet for bevegelse av den første kjeft for å kunne fastklemme et rør, mens den andre stempel-/sylinderanordning er innrettet for bevegelse av den andre kjeft for å kunne fastklemme røret; og - hvor både den første stempel-/sylinderanordning og den andre stempel-/sylinderanordning er innrettet for rotasjon av røret.

En slik rørgripeinnretning kan således omfatte minst ett av følgende trekk, og i en hvilken som helst mulig kombinasjon: - en rørgripeinnretning som er koplbar med, og nedenunder, en toppdrevet rotasjonssystemenhet, hvor rørgripeinnretningen omfatter en åpen inngang for å kunne motta et rør som skal gripes av rørgripeinnretningen; og/eller

- en rørgripeinnretning som omfatter:

- en kropp; - en første kjeft som er bevegelig forbundet med kroppen; - en andre kjeft som er bevegelig forbundet med kroppen; - hvor den første kjeft er forbundet med den første kjeft slik at den første kjeft og den andre kjeft beveger seg sammen.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor, i det minste i noen utførelser, en rørgripeinnretning som er koplbar med, og nedenunder, en toppdrevet rotasjonssystemenhet, hvor rørgripeinnretningen omfatter: - en kropp; - en første kjeft som er bevegelig forbundet med kroppen; - en andre kjeft som er bevegelig forbundet med kroppen; - en første stempel-/sylinderanordning som er bevegelig forbundet med den første kjeft; - en andre stempel-/sylinderanordning som er bevegelig forbundet med den andre kjeft; - hvor den første stempel-/sylinderanordning er innrettet for bevegelse av den første kjeft for å kunne fastklemme et rør, mens den andre stempel-/sylinderanordning er innrettet for bevegelse av den andre kjeft for å kunne fastklemme røret; og - hvor både den første stempel-/sylinderanordning og den andre stempel-/sylinderanordning er innrettet for rotasjon av røret.

Sistnevnte rørgripeinnretning kan således omfatte minst ett av følgende trekk, og i en hvilken som helst mulig kombinasjon: - en rørgripeinnretning hvor den første kjeft er forbundet med den andre kjeft slik at den første kjeft og den andre kjeft beveger seg sammen; - hvor den første stempel-/sylinderanordning er anordnet og gjort driftsklar for trek-king av den første kjeft i en første retning i forhold til røret for å kunne plassere den første kjeft i forhold til røret; og - hvor den første stempel-/sylinderanordning er anordnet og gjort driftsklar for påføl-gende bevegelse av den første kjeft i en andre retning, som er motsatt den første retning, for å kunne fastklemme røret med den første kjeft; - hvor den andre stempel-/sylinderanordning er anordnet og gjort driftsklar for trek-king av den første kjeft i den andre retning i forhold til røret for å kunne plassere den andre kjeft i forhold til røret; og - hvor den andre stempel-/sylinderanordning er anordnet og gjort driftsklar for påføl-gende bevegelse av den andre kjeft generelt i den første retning for å kunne fastklemme røret med den andre kjeft; og/eller - hvor den første stempel/sylinderanordning, etter fastklemming av røret mellom den første og den andre kjeft, er anordnet og gjort driftsklar for bevegelse av den første kjeft generelt i den første retning for rotasjon av røret for å kunne løsne en kopling mellom røret og et annet rørformet element; og - hvor den andre stempel-/sylinderanordning, etter fastklemming av røret mellom den første og den andre kjeft, er anordnet og gjort driftsklar for bevegelse av den andre kjeft generelt i den første retning for rotasjon av røret for å kunne løsne en kopling mellom røret og et annet rørformet element.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor, i det minste i noen utførelser, en fremgangsmåte for å gripe et rørformet element nedenunder en toppdrevet rotasjonssystemenhet, hvor fremgangsmåten innbefatter et trinn med å bevege et parti av et rørformet element inn i et gripesystem, hvor gripesystemet befinner seg nedenunder den toppdrevne rotasjonssystemenhet og omfatter en åpen inngang for å kunne motta et rør som skal gripes av rørgripeinnretningen, hvor gripesystemet omfatter en gripeinnretning for å kunne gripe det rørformede element, for å kunne gripe det parti av det rørformede element som beveges inn i gripesystem ets åpne inngang, og for å kunne gripe det rørformede elements parti med gripesystem ets gripeinnretning.

For å oppnå en bedre forståelse av den foreliggende oppfinnelse, vil det nå, i form av eksempler, bli vist til de vedlagte tegninger, hvor: Figur IA er et oppriss av et brønnboreapparat ifølge kjent teknikk; Figur IB er et sideriss, sett langs en linje 1B-1B på figur IA, men som viser boreenheten svingt ut til sin musehullstilling; Figur 1C er et delvis oppriss av boreenheten ifølge figur IA, hvor boreenheten er svingt til sin tilbaketrukne stilling for å kunne foreta innkjøring eller uttrekking av brønnrøret i eller fra brønnen; Figur 2 er en perspektivtegning av en toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge den foreliggende oppfinnelse montert i et boretårn og i bruk sammen med et kontinuerlig sirkulasjonssystem (CCS); Figur 2A er en perspektivtegning av en rørgripeenhet som er forbundet med den topp-drevne rotasjonssystemenhet ifølge figur 2; Figur 2B og 2C er perspektiviske utsnittegninger av en del av rørgripeenheten ifølge figur 2; Figur 3A er et grunnriss, i delvis utsnittog tverrsnitt, av rørgripeenheten ifølge figur 2A og 2B i bruk sammen med et rør; Figur 3B er et forstørret tverrsnitt, i planriss, av utsnittet ifølge figur 3A; Figur 4-8 viser planriss av trinn i betjeningen av rørgripeinnretningen ifølge figur 3A; Figur 9A-9C viser planriss av en alternativ utførelse av kjefter for rørgripeinnretningen ifølge figur 2, hvor hver figur viser en forskjellig posisjon av en justeringsmekanisme som gjør rørgripeinnretningen i stand til å huse rør av forskjellig diameter; Figur 10 er et sideriss av en toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge figur 2 i en første driftsfase; Figur 11 er et sideriss av en toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge figur 10 i en andre driftsfase; Figur 12 er en perspektivtegning av rørgripeenheten ifølge figur 10 og 11 etter at denne er svingt bort fra borestrengen; og Figur 13 er et sideriss av den toppdrevne rotasjonssystemenhet ifølge figur 2, men hvor rørgripeinnretningen er svingt bort fra borerøret for å gjøre det mulig for det toppdrevne rotasjonssystem å bore og bevege seg i nærhet av CCS-enheten. Figur 1A-1C viser en rigg 1010 innbefattende et toppdrevet rotasjonssystem ifølge kjent teknikk og fremlagt i US 4.458.768 (fullt innarbeidet heri for alle formål).

Boreriggen 1010 ifølge kjent teknikk omfatter et boretårn 1011 som rager oppover over et sted fra hvilket et brønnhull 1012 bores ved hjelp av en roterende borestreng 1013 tildannet på vanlig måte ved hjelp av en rekke borerørseksjoner som er koplet fortløpende sammen ved hjelp av gjengeforbindelser 1014. Ved hjelp av en boreenhet 1016 (for eksempel et toppdrevet rotasjonssystem) koplet til den øvre ende av strengen 1013, dreies strengen 1013 om en vertikal akse 1015 i brønnen. Borestrengen og boreenheten 1016 er understøttet av samt tilpasset for bevegelse oppover og nedover ved hjelp av en heisemekanisme 1017. Denne heisemekanisme 1017 innbefatter en kronblokk 1018, en løpeblokk 1019, en forbindelsesline 1020 som bærer lø-peblokken 1019 fra kronblokken 1018, og et motordrevet heisespill for å kunne spole linen 1020 inn eller ut for å løfte eller senke løpeblokken 1019. Løpeblokken 1019 bærer en krok 1021 som boreenheten 1016 henger ned fra, og kroken 1021 har også en port 1121 som er innrettet til å kunne åpnes for tilkopling og fråkopling av boreenheten 1016. Under deres oppoverrettede og nedoverrettede bevegelser, styres både boreenheten 1016 og kroken 1019 av to seksjonsvise, parallelle og langstrakte styreskinner 1022 og 1023 som griper inn med og styrer en vogn 1024, som utgjør en del av boreenheten 1016, samt en vogn 1025 som løpeblokken 1019 er festet til.

Sett i horisontalsnitt har de to seksjonsvise styreskinner 1022 og 1023 fortrinnsvis en H-formet utforming som strekker seg fra øverste til nederste ende av hver skinne. Skinnene 1022 og 1023 innbefatter øvre seksjoner som strekker seg fra den øvre ende til et midtparti av tårnet 1011, og som er fastgjort i tårnet for stasjonær holding i utstrakte stillinger direkte vertikalt og parallelt med hverandre, og med brønnaksen 1015. Nedenunder midtpartiet i tårnet innbefatter de to styreskinner også andre partier eller seksjoner som strekker seg parallelt med hverandre, som strekker seg nedover til steder 1027, og som er montert ved hjelp av to dreieforbindelser for svingbevegelse i forhold til de øvre seksjoner og om en horisontal akse. Det benyttes et skråstilt musehull 1030 (se figur IB).

Skinnene innbefatter også tredje og lavestliggende seksjoner som bæres av de andre seksjoner for svingbevegelse av disse mellom den vertikale posisjon og skråposisjoner, og som også er montert ved hjelp av forbindelser 1031 og 1032 for horisontal svingbevegelse om to akser 1033 og 1034 som er parallelle med hverandre og med lengdeaksene til de andre seksjoner.

De to dreieforbindelser 1031 og 1032 innbefatter to parallelle monteringsrør 1037 og 1038 som er fastgjort til de andre seksjoner. De to andre skinneseksjoner er tilpasset til å kunne maskinaktiveres mellom den vertikale posisjon og skråposisjoner ved hjelp av en stempel- og sylindermekanisme 1045 hvis sylinder er forbundet med et horison-talforløpende, stasjonært parti av tårnet 1011, og hvis stempelstang virker mot røret 1037 av dreieforbindelsen 1031.

Vognen 1025 som løpeblokken 1019 er forbundet med, innbefatter to rammer 1056 og 1057 som strekker seg delvis omkring henholdsvis skinne 1022 og 1023, og som roterbart bærer ruller 1058. Disse ruller 1058 er mottatt mellom og griper inn med fremre og bakre flenser 1059 av de forskjellige skinneseksjoner, og på en måte som effektivt hindrer tverrbevegelse av vognen 1025 i forhold til skinnekonstruksjonens lengdeakse, og som styrer vognen inn for bevegelse kun langsetter skinnene.

Boreenheten 1016 innbefatter den forutnevnte skinneberørende vognkonstruksjon 1024; en kraftenhet 1061 for dreining av strengen; og en vanlig svivel 1062 for leve-ring av borefluid til borestrengen 1013.

Boresammenstillingens kraftenhet 1061 innbefatter en rørseksjon som innbefatter en nedre, konisk og utvendig gjenge som danner en hannende som er gjengemessig

sammenkoplingsbar med den øvre ende av borestrengen 1013 for å kunne drive denne. I de fleste tilfeller er en vanlig overgangsstuss 1072 og et kort tilpasningsrør 1073 koplet inn i strengen like nedenfor kraftenheten. Ved sin øvre ende innbefatter en rør-seksjon 1070 en konisk, innvendig gjenge som er sammenkoplingsbar med en rota-sjonsstamme 1075 av svivelen 1062. Sammen med borestrengen 1013 dreier rota-sjonsstammen 1075 i forhold til svivelen 1062 sin kropp 1076. Kroppen 1076 bæres på et ikke-roterende vis av en bøyle 1077 ("bail") som griper inn med løpeblokken 1019 sin krok 1021. Borefluid leveres til svivelen 1062 gjennom en fleksibel innløps-slange 1078 hvis andre ende er forbundet med tårnet ved et høytliggende sted 1079 som befinner seg godt ovenfor boredekksnivået. For å kunne drive rørseksjonen 1070, innbefatter kraftenheten 1061 en elektrisk motor.

Figur 2 viser et toppdrevet rotasjonsboresystem 10 i henhold til den foreliggende oppfinnelse som innbefatter en toppdrevet rotasjonsboreenhet 20 ("top drive" - TD, heretter omtalt som TD 20) opphengt i et tårn 12 (lik riggen og tårnet ifølge figur IA med de forskjellig deler etc. som er vist på figur IA). Et kontinuerlig sirkulasjonssystem 30 ("continuous circulation system" - CCS, heretter omtalt som CCS 30) er anordnet på et boredekk 14, og en del av et slitasjerørstykke 22 rager opp fra CCS'en 30. Slitasje-rørstykket 22 er koplet til og roteres av TD'en 20.

CCS'en 30 kan utgjøres av et hvilket som helst kjent kontinuerlig sirkulasjonssystem og kan, ved ett aspekt, utgjøres av et CCS-system som er kommersielt tilgjengelig fra Varco International, Inc. CCS'en 30 virker som beskrevet i innledningen ovenfor.

En rørklave 40 er opphengt nedenunder TD'en 20, og en rørgripeinnretning 50 ("pipe gripping" device - PG, heretter omtalt som PG 50) henger ned fra TD'en 20 over rørklaven 40. En hvilken som helst passende, kjent rørklave kan brukes sammen med rørgripeinnretningen 50. PG'en 50 henger ned fra TD'en 20 via ledd 18, og rørklaven 40 henger ned fra PG'en 50 via ledd 24.

Idet det vises til figur 2A, er én ende av rørgripeinnretningen, som generelt er identifi-sert ved henvisningstall 110, opphengt i et par med hovedledd 104' nedenunder det toppdrevne rotasjonssystem 102'. Den andre ende av hovedleddene er forbundet med det toppdrevne rotasjonssystem 102' (se figur 2). Rørgripeinnretningen 110 omfatter en holdemekanisme 150' og en bevegelsesmekanisme 120'. Holdemekanismen 150' gjør det mulig for rørgripeinnretningen 110 hovedsakelig å låses i stilling i forhold til hovedleddene 104', i hvilken stilling svinging av rørgripeinnretningen 110 omkring hovedleddene 104' hindres. Bevegelsesmekanismen 120' gjør det mulig for rørgri-peinnretningen å bevege seg mellom en tilbaketrukket posisjon hvori det toppdrevne rotasjonssystem 102' sitt slitasjerørstykke 160' kan rotere fritt, og en utstrukket posisjon hvori slitasjerørstykke 160' hindres i å rotere, som beskrevet mer detaljert nedenfor.

Holdemekanismen 150' har et hus 151' som omfatter en øvre og en nedre plate (hvorav kun én er vist på figur 2A) hvortil to plateelementer 152' er dreielig forbundet. Via mellomliggende fjærer 126' er huset 151' forbundet med et par med aksler 125' som strekker seg oppover fra rørgripeinnretningen 110. Hvert plateelement 152' har en åpen inngang 155' hvori en del av hovedleddet 104' er løsbart plassert. Den åpne inngang 155' er avgrenset av to fingrer 157a' og 157b' og det gjenstående plateelement, hvorav alle er integrert tildannet fra én metallblikkplate, selv om et hvilket som helst annet material kan brukes. Hvert plateelement 152' kan dreie på toppen av akslene 125' og mot de mellomliggende fjærer 126'. For selektivt å kunne hindre slik dreining, er en bolt 156b satt inn gjennom hvert plateelement 152'. En åkplate 156 er anordnet sentrisk på enden av en stang i et stempel-/sylinderapparat 156a' (se figur 12), hvor en sylinder er festet til huset 151', mens nevnte stang går gjennom de øvre og nedre plater 151a' og 151b'. Åkplaten 156' har to ender som hver er forbundet med toppen av boltene 156b'. Når stangen trekkes tilbake og inn i stempelet/ sylinderen 156a', passerer boltene 156b' gjennom huller i hvert plateelement 152' for å kunne låse plateelementet 152' i stilling. Hvert plateelement 152' har minst ett hull for låsing av leddene og rørgripeinnretningen 110 i forhold til hverandre når de henger ned vertikalt og på linje med brønnens senterlinje (slik som vist på figur 2A). I denne posisjon holdes hovedleddene 104' innenfor inngangene 155', som er tilstrekkelig dype til at leddene 104' (som er vist på figur 2A) ikke kan bevege seg ut av inngangene 155' når de befinner seg i denne posisjon. Med boltene 156c' fjernet når sylinderen 156a' hever platen 156', kan elementene 152' fritt dreie på seg, hvorved hovedleddene 104' frigjøres for å kunne bevege seg bort fra inngangene 155', slik som vist på figur 12, hvorpå rørgripeinnretningen henger ned under hovedleddene 104' pga. tyng-dekraften. Svingning av rørgripeinnretningen 110 hindres som følge av samvirkningen mellom plateelementene 152', de mellomliggende fjærer 126' og akslene 125'.

Bevegelsessystemet 120' omfatter stempel-/sylindere 128 for å kunne bevege rørgri-peinnretningen 110 opp og ned i forhold til hovedleddene 104', og derfor i forhold til det toppdrevne rotasjonssystem 102' og slitasjerørstykket 106'. Øvre ender av stem-pelstenger 128d' er festet til kroppene 123', som hver har et øye 121', mens nedre ender av sylindrene 132' er festet til rørgripeinnretningen 110 sin hovedkropp 129'. Et beskyttelsesrekkverk 131' som er valgfritt forbundet med hovedkroppen 129', omslutter en del av rørgripeinnretningen 110 sin omkrets, blant annet for å beskytte dens forskjellige deler. Monteringssøyler 128c' beveger seg i korresponderende rør 128a'. Aktivering av stempel-/sylindrene 128 får rørgripeinnretningen 110 til å bevege seg opp eller ned via relativ bevegelse mellom monteringssøylene 128c' og rørene 128a'.

Idet det henvises til figur 2A-2C, omfatter rørgripeinnretningen 110 en kropp 129 og to bevegelige kjefter 111, 112. Ved hjelp av en bolt 113 er kjeften 111 dreielig forbundet med et bevegelig element 114. Ved hjelp av en bolt 115 er kjeften 112 dreielig forbundet med et bevegelig element 116 via en forbindelsesstang 117. Det bevegelige element 114 er forbundet med fire aksler 118, mens det bevegelige element 116 er forbundet med fire aksler 119. En ende 133 av forbindelsesstangen 117 er festet med en bolt 134 til kjeften 112. Et gripeinnsatsapparat 135 som innbefatter en fjernbar innsats 136, holdes løsbart på kjeften 112 ved hjelp av fjembare bolter 137. Pinner 149 sikrer riktig plassering av den fjembare innsats 136 i et spor 153 i en holder 135. En skulderskrue 138 (se også figur 9A med ledsagende beskrivelse) strekker seg gjennom kjeften 112. Forbindelsesstangen 117 innbefatter et hull 139 som mottar en bolt 143 som går gjennom kjeften 112. Forbindelsesstangen 117 (som er vist på figur 2B og 2C) utgjør en øvre forbindelsesstang og en liknende nedre forbindelsesstang 117b (se figur 9A; også vist med stiplet linje på figur 2C) er forbundet med kjeften 112 ved hjelp av de samme bolter 115, 134, 143. Forbindelsesstengene 117 og 117b tillater dreining av kjeften 112 om bolten 115.

Kjeften 111 innbefatter et gripeinnsatsapparat 144 som er løsbart festet til kjeften 111. Bolter 146a fester gripeinnsatsapparatet 144 løsbart til innsatsholderkroppen 157. Ved hjelp av pinner 149a holdes en innsats 147 inne i et spor 148. Bolter 146 fester innsatsholderkroppen 157 til kjeften 111. En ende av innsatsholderen 157 holdes i en utsparing 155 som er avgrenset av en del av kjeften 111 og av lepper 156.

Et hull 158 i kjeften 111 mottar en bolt 159 som rager gjennom kjeften 111 og mulig-gjør dreiebevegelse av kjeften 111 i forhold til kjeften 112. Kjeften 111 innbefatter henholdsvis en øvre og en nedre del Illa og 111b (se figur 2A).

Kroppen 129 omfatter en åpen inngang 161 for mottak av et parti av et rør, for eksempel et rør, et borerør, et slitasjerørstykke eller et riflet parti av et slitasjerørstykke som brukes sammen med et toppdrevet rotasjonsboresystem. Den åpne inngang 161 sikrer at kun radial bevegelse (i forhold til et rør) er nødvendig for å kunne bringe rørgripeinnretningen 110 inn i og ut av inngrep med røret. Det vil imidlertid forstås at andre bevegelsesretninger kan innlemmes sammen med den radiale bevegelse, dersom ønskelig.

Ved hjelp av akslene 118 er det bevegelige element 114 forbundet med et fotelement 162. Ved hjelp av akslene 119 er det bevegelige element 116 forbundet med et fotelement 168.

Svingtappblokker 165 og 165a (hvorav kun svingtappblokk 165 er vist på figurene 2B og 2C) er forbundet med deler av stempelstangsammenstillinger, og slik som beskrevet nedenfor. Bolter 165d forbinder svingtappblokkene 165 med en riflet torsjonsplate 165f (se figur 10). Den riflete torsjonsplate 165f omfatter en åpen inngang liknende den åpne inngang 161, og den er hovedsakelig stilt på linje med denne for å avgrense en åpning på én side av rørgripeinnretningen 110. Sett i grunnriss danner ikke riflene i den riflete torsjonsplate 165f en lukket sirkel. Det bevegelige element 116 er festet til en kopling 166 (en del av en stempelstangsammenstilling) som har et hull 166a hvorigjennom det rager en bolt 166b som er integrert sammen med svingtappblokken 165 ovenfor denne. På liknende måte er det bevegelige element 114 festet til en kopling 164 (en del av en stempelstangsammenstilling) som har et hull 164a hvorigjennom det rager en bolt 164b som er integrert sammen med svingtappblokken 165a (se figur 10). Et rammeverk 131 (av rør eller stenger) omslutter kroppen 129.

Figur 3B viser i detalj et selektivt aktiverbart stempel 170 med én ende 170a som er avtettende anordnet inne i en utsparing 171 i innsatsholderen 157, samt en annen ende 170b som rager ut fra utsparingen 171 for å berøre kjeften 112. Hydraulikkfluid under trykk i en slange 170c tilføres enden 170a av stempelet 170 for innledningsvis å kunne holde kjeftene 111, 112 i stillingen som er vist på figur 3A og figur 4, og som går ut på å hindre rotasjon av kjeftene i forhold til hverandre om en bolt 159 for derved å holde kjeftene 111,112 i en åpen stilling for å kunne motta og frigjøre et rør. Hydraulikkfluidet under trykk kan tilføres fra en separat kilde; fra eksisterende hyd-raulikkledninger, for eksempel ledninger til et toppdrevet rotasjonssystem; og/eller fra en manifold som er anbrakt mellom en hydraulikkraftkilde og gripesystemet 110. Det er imidlertid å foretrekke at hydraulikkfluidet tilføres fra akselen 164c sin stempel/ stangsammenstilling som er assosiert med koplingen 164.

Idet det vises til figur 3A, omfatter stempel/stangsammenstillingen med koplingen 166 en aksel 166c som er forbundet med et stempel 166d som er bevegelig inne i et hus 166a når det utsettes for et trykksatt hydraulikkfluid (fra en hvilken som helst hydraulikkraftkilde som kan bevege stempelet 170) som føres inn i huset 166e. Som vist i den "lagrede" posisjon på figur 3A, tilføres trykk til en flate 166f ved enden 166d for å kunne holde kjeften 112 i den posisjon som er vist, det vil si i en tilbaketrukket posisjon i forhold til borerøret DP.

Stempel/stangsammenstillingen med koplingen 164 omfatter en aksel 164c hvortil er koplet et stempel 164d som er bevegelig inne i et hus 164e når et trykksatt hydraulikkfluid føres inn i huset 164e. Huset 164e er forsynt med hydraulikkraftfluidkanaler 164p og 164r (se figur 2B) for innføring/utslipp av hydraulikkraftfluid fra begge sider av stempelet 164d. Som vist på figur 3A i den "lagrede" stilling, tilføres trykk til stempelet 164d sin flate 164f for å kunne holde kjeften 111 i den viste posisjon. Som nevnt ovenfor, tilføres samtidig hydraulikkfluid for å aktivere stempelet 170.

Figur 4-7 viser en fremgangsmåte i henhold til den foreliggende oppfinnelse for å gripe og tilføre dreiemoment til et rør, som ved ett aspekt kan utgjøres av et stykke borerør, for å kunne gripe inn med røret og deretter løsne en kopling mellom røret og et annet element (for eksempel mellom røret og et slitasjerørstykke til et toppdrevet rotasjonssystem ). Det ligger innenfor den foreliggende oppfinnelses omfang å invertere systemet 110 og bruke dette til å trekke til koplinger mellom rør.

Trinnene som utføres av rørgripeinnretningen 110, foretas under bruk av CCS-enheten 30 for kontinuerlig sirkulasjon av boreslam under uttrekking fra brønnen, slik som beskrevet ovenfor i innledningen. Særlig løsner rørgripeinnretningen koplingen mellom slitasjerørstykket og en borerørseksjon etter at seksjonens nedre rør er blitt løsnet ved hjelp av CCS-enheten 30, og etter at CCS-enhetens øvre kammer er blitt tømt for borefluid. Etter løsning av den øvre skjøt, bæres borerørseksjonen av rørklaven 40, for eksempel for bortsetting av rør i et rørstativ.

Når en borer iverksetter en fremgangsmåte i henhold til den foreliggende oppfinnelse for å løsne en kopling mellom et slitasjerørstykke og et borerør, for eksempel ved å trykke på en knapp på borerens styrepult, vil hydraulikkfluid tilføres stempel/sylinder 128' (se figur 2A) samt stempel/sylinder 156a' (se figur 12). Som beskrevet ovenfor, aktiverer dette bevegelsesmekanismen 120' til å senke rørgripeinnretningen på en slik måte at riflene til den riflete torsjonsplate 165f griper inn med riflene ved enden av slitasjerørstykket, hvilket stiller kjeftene 111, 112 inn på linje med borestrengens hunnende. Videre bevegelse av stempel/sylinder 156a' fører til låsing av plateelementene 152' i forhold til huset 151', hvilket hindrer svingning av rørgripeinnretningen om endene av hovedleddene 104'.

Idet det vises til figur 4, tilføres trykksatt hydraulikkfluid til en flate 166g på stempelet 166d for derved å bevege huset 166e og komponentene som er forbundet med dette, inkludert forbindelsesstengene 117, kjeften 112, og kjeften 111 som er vist på figur 4, slik at kjeftene anbringes omkring et borerør DP. Stempel/stangsammenstillingen 166 dreier om bolten 166b og innover mot borerøret DP for derved å gjøre det mulig for det bevegelige element 116 å bevege seg utover langs akselen 166c uten å trekke kjeftene tvers over borerøret DP sin lengdeakse (dvs. mot venstre på figur 4). Samtidig dreier stempel/stangsammenstillingen 164 om bolten 164b og innover mot borerøret DP, slik at kjeftene ikke trekkes i den motsatte retning tvers over borerøret DP sin lengdeakse (dvs. mot høyre på figur 4). Virkningen av dette er at avstanden mellom griperne 136 og 147 forblir den samme, mens kjeftene 111 og 112 er blitt flyttet fra en tilbaketrukket eller lagret posisjon (se figur 3A), til en posisjon hvor griperne nå befinner seg ved borerøret DP sin diameter.

Som vist på figur 5A, fører tilførsel av trykksatt hydraulikkfluid til en flate 164g på stempelet 164d (og samtidig utløsing av hydraulikktrykk på flate 164f) til at huset 164e beveger seg utover samt bevegelse av kjeften 111 som vist, slik at kjeftene 111, 112 nå griper borerøret DP slik som vist på figur 5A. Særlig roteres kjeftene 111, 112 om borerøret DP sin lengdeakse via bevegelse av huset 164e langs akselen 164c. For å muliggjøre denne rotasjon, beveger huset 164e seg bakover langs akselen 166c. Ellers ville huset 164e og kjeften 111 sine bevegelser skyve borerøret DP ut av gripe-innretningen. Som forklart ovenfor, opprettholdes hydraulikkfluidtrykket på stempelet 170 kun mens trykket opprettholdes på flaten 164f. Samtidig som trykket fjernes fra flaten 164f, vil stempelet 170 følgelig være i stand til å trekke seg tilbake. Tendensen til at både huset 164e og huset 166e beveger seg utover, motvirkes av kontakten mellom kjeften 112 og borerøret DP. Vekten av borerørseksjonen (som henger ned fra slitasjerørstykket) motvirker således en videre bevegelse av huset 166e utover. Tendensen er derfor at dreiebolten 159 på kjeften 112 beveges innover om et dreiepunkt på borerøret DP. Dette motvirkes av tendensen for kjeften 111 til å trekke dreiebolten 159 utover. Hydraulikktrykket som tilføres flatene 164g og 166g, fører derfor til at kjeftene 111, 112 dreier om bolten 159 (pga. at stempelet 170 ikke øver noen mot-stand) for å bringe griperne 136 og 147 inn i inngrep med borerøret DP sin ytre over-flate. Som vist på figur 5B, vil utslipp av fluid fra stempelet 170 sin ende 170a føre til at stempelet 170 trekker seg tilbake og inn i utsparingen 171, hvilket gjør det mulig for kjeften 112 å bevege seg i forhold til kjeften 111 og videre til posisjonene som er vist på figur 5A-6.

Griperne 136 og 147 er nå i fast inngrep med borerøret DP og utøver en trykkraft, men ingen rotasjonskraft. Enn videre, ved først å aktivere stempelet 166, er det mulig for kjeftene 111, 112 å bevege seg gjennom en større vinkel for å løsne skjøten som beskrevet nedenfor.

Figur 6 viser løsningen av en kopling, for eksempel en kopling mellom borerøret DP og et slitasjerørstykke som borerøret er koplet til. Rørgripeinnretningen 110 gjør det mulig for kjeftene 111, 112 å tilføre en rotasjonskraft til borerøret DP mens det opprettholdes en tilstrekkelig trykkraft til å kunne holde borerøret DP med griperne 136 og 147.

Hydraulikkfluidtrykk tilføres nå særlig på flaten 166f. Dette skyver huset 166e innover, hvilket fører til at kjeften 112 og derfor bolten 159 prøver å bevege seg i den samme retning. Denne kraften motvirkes imidlertid av den utoverrettede kraft som er forårsa-ket av hydraulikktrykket på flaten 164g, hvilket fører til at kjeften 111 og bolten 159 beveger seg utover. Resultatet er at kjeftene 111, 112 fås til å opprettholde sin trykkraft på borerøret DP. Nå er imidlertid de to krefter som kjeftene tilfører, motsatt rettet på motsatte sider av borerøret DP, hvilket resulterer i en rotasjonskraft. Dreie-bokene 164b og 166b gjør det mulig for akslene 164c og 166c å rotere, hvilket også gjør det mulig for kjeftene 111, 112 å rotere om borerøret uten å utvide avstanden mellom gripere 136, 147. Dersom tilstrekkelig hydraulikktrykk tilføres, resulterer dette i at borerøret DP dreies i pilretningen A ettersom forbindelsesstengene 117 sine ender 117a beveger seg i pilretningen W, hvilket beveger kjeften 112 i pilretningen RI mens kjeften 111 beveger seg i pilretningen R2. Slitasjerørstykket (ikke vist på figur 6) holdes hovedsakelig rolig ved hjelp av et riflet parti 165e av den riflete torsjonsplate 165f (se figur 10), og slik at koplingen mellom slitasjerørstykket og borerøret kan løsnes. Figurene 10 og 11 viser et toppdrevet rotasjonssystem TD (delvis) med ledd LS som bærer et bæresystem SS som igjen bærer rørgripeinnretningen 110. Leddene LK som bærer en rørklave 230 og et borerør DR (se figur 11), henger også ned fra rørgripe-innretningen 110. Figur 7 viser kjeftene 111 og 112 sin vandringsgrense som tilveiebringes av stemplene 164d og 166d i sine respektive hus 164e og 166e. Borerøret er blitt dreiet tilstrekkelig til å kunne løsne koplingen. For å sikre pålitelig frigjøring av griperne 136 og 147 fra borerøret, aktiveres stempel 170 og får kjeftene 111, 112 til å dreie bort fra hverandre.

Som vist på figur 8, beveges kjeftene 111, 112 deretter til deres utgangsposisjon eller "lagrede" posisjon (som vist på figur 3A). I denne posisjon har stempelet 170 retur-nert til sin utgangsposisjon (se figur 3B).

Rørgripeinnretningen 110 kan deretter trekkes tilbake ved å aktivere stemple-ne/sylinderne 128 for å kunne kople den riflete torsjonsplaten 165f fra slitasjerørstyk-kets rifler. Det toppdrevne rotasjonssystem kan deretter spinne ut slitasjerørstykket fra borerøret. For dette formål kan, eller kan ikke, borerørets andre ende holdes i CCS-enheten 30 ved hjelp av en rørkoplingsmaskin.

Idet det vises til figur 13, og når det toppdrevne rotasjonssystem 20 kjøres inn i eller trekkes ut av hullet, kan rørgripeinnretningen 110 svinges på hovedleddene 104' og bort fra brønnens senterlinje. Dette gjør det mulig for slitasjerørstykket å komme tilstrekkelig nær CCS-enheten 30 til at kontinuerlig sirkulasjon kan finne sted som beskrevet ovenfor. Rørgripeinnretningen blir svingt ut og bort fra brønnhullets senterlinje ved å vinsje en trekkline 250. Deretter setter rørklaven 40 seg på et sete som er festet til enden av trekklinen 250, og trekker rørgripeinnretningen 110 radialt ut og oppover i forhold til brønnhullets senterlinje, hvilket gjør det mulig å senke slitasjerør-stykket inn i CCS'en 30 for å finne den øvre ende av borestrengen (dersom det er snakk om uttrekking fra borehullet). Dersom det gjelder innkjøring i hullet, vil den åpne inngang 161 og den åpne inngang i den riflete torsjonsplate 165f gjøre det mulig for rørgripeinnretningen 110 å bevege seg radialt bort fra brønnsenterlinjen, og uten å måtte kople slitasjerørstykket fra toppen av borestrengen. Under heving av det topp-drevne rotasjonssystem 20, kan trekklinen 250 gradvis frigjøres for å gjøre det mulig for rørgripeinnretningen 110 å svinge tilbake til brønnsenterlinjen som følge av dens egen vekt.

Som vist på figur 9A-9C, kan en innretning i henhold til den foreliggende oppfinnelse (lik rørgripeinnretningen 110) effektivt huse rør med forskjellige diametre. Ved å be-nytte avstandsstykker 181, 182 samt en mutter 183 og en låsesplint 184 sammen med skulderskruen 138, som vist på figur 9A, rager en del 138a av skulderskruen 138 innover fra kjeften 112 for å tjene som en stopper for et rør (for eksempel borerør med diametre mellom 88,9 mm (3,5 tommer) og 101,6 mm (4 tommer)). Figur 9B viser bruk av avstandsstykker 185 og 186 sammen med skulderskruen 138, og slik at skulderskruedelen 138a rager innover fra kjeften 112 for å tjene som en stopper for et rør (for eksempel borerør med diametre mellom 114,3 mm (4,5 tommer) og 127 mm (5 tommer)). Figur 9C viser bruk av avstandsstykker 187 og 188 sammen med skulderskruen 138, og slik at skulderskruedelen 138a rager innover fra kjeften 112 for å tjene som en stopper for et rør (for eksempel borerør med diametre mellom 139,7 mm (5,5 tommer) og 152,4 mm (6 tommer)).

Ved å bruke skulderskruen 138 og tilknyttede avstandsstykker som er vist på figur 9A-9C, posisjoneres et rør mellom kjeftene 111, 112, og slik at innsatser 136, 147 er anordnet diametralt motstående i forhold til røret, hvilket øker kjeftene 111, 112 sitt effektive grep om røret. Som et alternativ og/eller tillegg til denne fremgangsmåte for å huse rør med forskjellig størrelse, kan kjefter med forskjellige dimensjoner brukes.

Når et system i henhold til den foreliggende oppfinnelse bruker hydraulikkraftledninger for et eksisterende toppdrevet rotasjonssystem og/eller for en eksisterende øvre rør-håndteringsmaskin, kan borerens styrepult, knapper og styreinnretninger brukes for å styre rørgripeinnretningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Som et alternativ, kan et fullstendig atskilt hydraulikkraftsystem og/eller styreinnretninger brukes.

Den foreliggende oppfinnelse lærer om en rørgripeenhet som benytter seg av den samme hydrauliske stempel/sylinderanordning til å fastklemme et rør, og som deretter brukes til å rotere det samme rør. Disse innretninger kan innlemmes i kjente rør-håndteringsmaskiner og rørkoplingsmaskiner. Et forlenget slitasjerørstykke kan innlemmes i kjente rørhåndteringsmaskiner og rørkoplingsmaskiner. Et forlenget slitasjerørstykke kan brukes sammen med en hvilken som helst rørgripeinnretning i henhold til den foreliggende oppfinnelse, for eksempel for å bringe en kopling inn i et kontinuerlig sirkulasjonssystem.

Claims (27)

1. Toppdrevet rotasjonssystemenhet omfattende et toppdrevet rotasjonssystem (20) og en rørgripeinnretning (110) som er koplbar nedenunder nevnte topp-drevne rotasjonssystem (20) for å lette løsning av et rør som er koplet til en rotor (160') i det toppdrevne rotasjonssystem (20), hvor rørgripeinnretningen (110) omfatter en kropp (131) og et sett med kjefter (111, 112),karakterisert vedat settet med kjefter (111, 112) avgrenser en åpen inngang; - at en første kjeft (112) og en andre kjeft (111) av kjeftsettet (111, 112) er bevegelig forbundet med kroppen (131); - at en første aktiveringsinnretning (116) er bevegelig forbundet med nevnte første kjeft (112); - at en andre aktiveringsinnretning (114) er bevegelig forbundet med nevnte andre kjeft (111); - at de første og andre aktiveringsinnretninger (114, 116) er innrettet for fastklemming av nevnte første og andre kjefter (111, 112) mot et rør; og - at minst én av nevnte første og andre aktiveringsinnretninger (114, 116) er innrettet til å kunne aktiveres for rotasjon av røret, slik at nevnte rørgripeinnret-ning (110) i bruk, mens et rør er koplet til nevnte rotor (160'), er bevegelig hovedsakelig radialt bort fra en lengdeakse til nevnte rør, og mellom en første posisjon hvori nevnte rør er huset inne i nevnte rørgripeinnretning, og en andre posisjon hvori nevnte rør ikke er huset inne i nevnte rørgripeinnretning.

2. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge krav 1,karakterisertv e d at nevnte rørgripeinnretning (110) er innrettet til å kunne lette tiltrekking av et rør i koplingen til det toppdrevne rotasjonssystem.

3. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge krav 1,karakterisertv e d at nevnte rørgripeinnretning (110) henger i ledd (104') ned fra nevnte toppdrevne rotasjonssystem (20).

4. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge krav 3,karakterisertv e d at enheten videre omfatter en dreiemekanisme (121', 104a', 250) for dreining av nevnte rørgripeinnretning (110) mellom nevnte første og andre posi-sjoner.

5. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge krav 3 eller 4,karakterisert vedat rørgripeinnretningen (110) videre omfatter en holdemeka nisme (150') for holding av rørgripeinnretningen (110) i forhold til leddene (104').

6. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge krav 5,karakterisertv e d at holdemekanismen omfatter aksler (125') samt fingrer (157a', 157b') for mottak av aksler (104b') av leddene (104').

7. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge krav 4, 5 eller 6,karakterisert vedat nevnte dreiemekanisme (121', 104a', 250) er innrettet til i bruk å kunne fremskaffe en dreievirkning i et plan hovedsakelig parallelt med en lengdeakse til nevnte rør.

8. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge krav 7,karakterisertv e d at nevnte dreiemekanisme (121', 104a', 250) er innrettet til i bruk å kunne fremskaffe en dreievirkning i et plan hovedsakelig vinkelrett på en lengdeakse til nevnte rør.

9. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge krav 8,karakterisertv e d at nevnte rørgripeinnretning (110) omfatter en kropp som har en første del og en andre del (113, 111, 112, 114, 116), hvor hver del omfatter en åpning som avgrenser nevnte åpne inngang; - at nevnte første del er innrettet til i bruk å kunne fremskaffe en låsevirkning (165f) hvori rotasjon av nevnte rotor (160') i forhold til nevnte toppdrevne rotasjonssystem (20) hindres, mens nevnte andre del (113, 111, 112, 114, 116) er innrettet til å kunne fremskaffe en rotasjonsvirkning i forhold til nevnte rotor (160') for å kunne tiltrekke/løsne koplinger mellom rør og rotoren (160').

10. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge krav 9,karakterisertv e d at nevnte første del omfatter en åpen inngang.

11. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge krav 9 eller 10,karakterisert vedat den første del omfatter en riflet torsjonsplate (165f) for samvirkning med rifler på nevnte rotor (160').

12. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge et hvilket som helst av kravene 1-11,karakterisert vedat nevnte første aktiveringsinnretning (116) utgjøres av et stempel og en sylinder.

13. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge et hvilket som helst av kravene 1-12,karakterisert vedat nevnte andre aktiveringsinnretning (114) utgjøres av et stempel og en sylinder.

14. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge et hvilket som helst av kravene 1-13,karakterisert vedat nevnte første kjeft (112) og nevnte andre kjeft (111) er dreielig forbundet med hverandre.

15. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge et hvilket som helst av kravene 1-14,karakterisert vedat nevnte første kjeft (112) er forbundet med den andre kjeft (111) slik at den første kjeft og den andre kjeft beveger seg sammen.

16. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge et hvilket som helst av kravene 1-15,karakterisert vedat nevnte første aktiveringsinnretning (116) er anordnet og gjort driftsklar for bevegelse av nevnte første kjeft (112) i en første retning i forhold til røret for å kunne plassere nevnte første kjeft (112) i forhold til røret; og - at nevnte første aktiveringsinnretning (116) er anordnet og gjort driftsklar for påfølgende bevegelse av nevnte første kjeft (112) i en andre retning, som er motsatt den første retning, for å kunne fastklemme røret med den første kjeft (112).

17. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge krav 16,karakterisertv e d at nevnte andre aktiveringsinnretning (114) er anordnet og gjort driftsklar for bevegelse av nevnte første kjeft (112) i den andre retning i forhold til rø-ret for plassering av nevnte andre kjeft (111) i forhold til røret; og - at nevnte andre aktiveringsinnretning (114) er anordnet og gjort driftsklar for påfølgende bevegelse av nevnte andre kjeft (111) generelt i den første retning for å kunne fastklemme røret med den andre kjeft (111).

18. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge krav 16 eller 17,karakterisert vedat nevnte første aktiveringsinnretning (116), etter fastklemming av røret mellom den første kjeft (112) og den andre kjeft (111), er anordnet og gjort driftsklar for bevegelse av den første kjeft (112) generelt i den første retning for rotasjon av røret for løsning av en kopling mellom røret og rotoren (160'); og - at nevnte andre aktiveringsinnretning (114), etter fastklemming av røret mellom den første kjeft (112) og den andre kjeft (111), er anordnet og gjort drifts klar for bevegelse av den andre kjeft (111) generelt i den første retning for rotasjon av røret for løsning av en kopling mellom røret og rotoren (160').

19. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge et hvilket som helst av kravene 1-18,karakterisert vedat nevnte rotor (160') utgjøres av et slita-sjerørstykke.

20. Toppdrevet rotasjonssystemenhet ifølge et hvilket som helst av kravene 1-19,karakterisert vedat enheten videre omfatter et kontinuerlig sirkulasjonssystem.

21. Rørgripeinnretning for bruk sammen med et toppdrevet rotasjonssystem, hvor rørgripeinnretningen har en kropp (131) og et sett med kjefter (111, 112),karakterisert vedat settet med kjefter (111, 112) avgrenser en åpen inngang; - at en første kjeft (112) og en andre kjeft (111) av kjeftsettet (111, 112) er bevegelig forbundet med kroppen (131); - at en første aktiveringsinnretning (116) er bevegelig forbundet med nevnte første kjeft (112); - at en andre aktiveringsinnretning (114) er bevegelig forbundet med nevnte andre kjeft (111); - at de første og andre aktiveringsinnretninger (114, 116) er innrettet for fastklemming av nevnte første og andre kjefter (111,112) mot; og - at minst én av nevnte første og andre aktiveringsinnretninger (114, 116) er innrettet til å kunne aktiveres for rotasjon av røret.

22. Fremgangsmåte for å bore et brønnhull med et toppdrevet rotasjonssystem,karakterisert vedat fremgangsmåten, mens et rør er forbundet med nevnte toppdrevne rotasjonssystem, omfatter et trinn med å bevege en rørgripeinnretning ifølge krav 21 fra en første posisjon hvori nevnte rør huses inne i nevnte rørgripeinnretning, til en andre posisjon hvori nevnte rør ikke huses i nevnte rørgripeinnretning, eller omvendt.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22,karakterisert vedat fremgangsmåten videre omfatter et trinn med å løsne, ved hjelp av nevnte rørgri-peinnretning, en kopling mellom nevnte rør og et rør som er koplet til nevnte toppdrevne rotasjonssystem.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 22,karakterisert vedat fremgangsmåten videre omfatter et trinn med å trekke til, ved hjelp av nevnte rørgripeinnretning, en kopling mellom nevnte rør og et rør som er koplet til nevnte toppdrevne rotasjonssystem.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 23 eller 24,karakterisert vedat nevnte trinn med å løsne og/eller trekke til, foretas mens kontinuerlig borefluid-sirkulasjon utføres.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25,karakterisert vedat fremgangsmåten, mens nevnte rør er koplet til nevnte toppdrevne rotasjonssystem (20) under innkjøring i en brønn, videre omfatter et trinn med å bevege nevnte rørgripeinnretning bort fra en senterlinje i brønnen, hvorved nevnte toppdrevne rotasjonssystem (20) kan bevege seg nærmere inntil et dekk i på en borerigg.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 25,karakterisert vedat fremgangsmåten, mens nevnte rør er koplet til nevnte toppdrevne rotasjonssystem (20) under uttrekking fra en brønn, videre omfatter et trinn med å bevege nevnte rørgripeinnretning inn mot en senterlinje i brønnen, hvorved en kopling mellom nevnte toppdrevne rotasjonssystem (20) og nevnte rør kan løsnes ved hjelp av nevnte rørgripeinnretning.