NO332172B1 - Fremgangsmate, system og anordning for opprettelse av kommunikasjon mellom kommunikasjonsnettverk - Google Patents

Abstract

Det beskrives en fremgangsmåte, system og anordning for kommunikasjon som etablerer kommunikasjonssesjoner mellom ellers inkompatible kommunikasjonsnettverk. En sentral enhet anvendes for å muliggjøre kommunikasjons- systemer mellom objekter, ved å referere til en database for kommunikasjon av attributter assosiert med forskjellige kommunikasjonsnettverk anvendt av en anropende part og en anropt part. l stedet for å ha direkte forbindelse fra ett kommunikasjonsnettverk til et neste kommunikasjonsnettverk, og dermed ha unike translatører for å støtte slik direkte forbindelse, er hver av kommunikasjonene rettet mot en sentral fasilitet, som identifiserer fellesprotokoller som støttes av de forskjelllige kommunikasjonsnettverk for at disse kan benyttes ved etablering av en kommunikasjons- sesjon mellom et første kommunikasjonsnettverk og et andre kommunikasjonsnettverk. Inkludert i den sentrale fasilitet er en database som har abonnentinformasjon, og et nett- verksnummer assosiert med en abonnent, hvor nettverks- nummeret har assosiert dertil forskjellige kommunikasjons- nummere tilordnet til denne abonnent i de forskjellige kommunikasjonsnettverk som abonnenten kan være lokalisert

Description

Bakgrunn og teknikkens stilling

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en sentral kontroller for å etablere en kommunikasjonssesjon mellom et første nettverk og et andre nettverk, hvor hver er innrettet til å benytte en eller flere spesifikke protokoller som kan være forskjellig i hvert nettverk, hvor nevnte sentrale kontroller omfatter en protokoll-koordineringsmekanisme som sammenligner attributter av forskjellige protokoller støttet av en første adapter til det første nettverket og en andre adapter til det andre nettverket ved etablering av kommunikasjonssesjonen mellom det første nettverket og det andre nettverket, og en database som har en liste over abonnenter med tilknyttete anropsnumre i nevnte database, idet databasen er innrettet til å være vert for informasjon tilknyttet til anropsnumrene for forskjellige nettverker hvortil abonnentene tilhører. Oppfinnelsen vedrører også et kommunikasjonsnettverk omfattende en sentral kontroller, samt en fremgangsmåte for å kommunisere mellom nettverk.

Bakgrunn og teknikkens stilling

I løpet av informasjonsalderen har kommunikasjonstjenester og infrastrukturen for å tilveiebringe kommunikasjoner blitt vanlig. Idet informasjonsalderen går videre tilbys betydelig flere kommunikasjonstjenester i forskjellige former, der hver av disse har forskjellige attributter, og betjener forskjellige nisjegrupper. I de fleste land har kommunikasjonsinfrastrukturen, i det minste telefoni, blitt etablert en eller annen gang av myndighetene, eller statlig styrt monopol, så er minst noen hovednivå av telefonbaserte nettverk til en viss grad i konkurranse. Flere tjenester blir imidlertid tilgjengelige så som kabel-TV, trådløse satellittlenker, beskyttede trådløse lokale sløyfer, internett og andre jordbaserte nettverk. Det er et økende antall protokoller og fysiske komponenter som er nødvendig for å støtte disse tjenester. I den grad det er mulig for de forskjellige kommunikasjonsnettverk å tilveiebringe og dele informasjon mellom de forskjellige nettverk, f.eks. ved hjelp av en oppropsforespørsel, eller datamel-ding sendt fra ett nettverk til det neste, så er utfordr-ingen relatert til hvilket av nettverkene som skal tilveiebringe en kundetilkobling til de andre nettverk. Dette er illustrert i fig. 1, hvor det fremgår at forskjellige nettverk, så som GSM1, ISDN 3, offentlig sentraltelefon-nettverk (PSTN) 5, kabel-TV 7, elektrisk tjeneste 9, Ethernet 11 og internettprotokoll (IP) 13 nettverk hver tilveiebringer individuelle tilkoblinger mellom de selv i en "spaghetti-lignende" mønster. For å tilveiebringe forbindelser mellom de respektive nettverk så gjøres nett-verkskoblingene således direkte, noe som krever mange transaksjonsanordninger og adaptere for hvert nettverk.

Som kjent så er en begrensing ved denne punkt-punkt samkoblingsløsning for eksisterende nettverkstjenester at hver gang en forbindelse kreves mellom de forskjellige nettverk så må hvert nettverk tilveiebringes med en nytt adapter slik at det blir kompatibelt med det nye nettverk. Å tilføye adapteren er en enkel prosess utfra et planlegg-ingsperspektiv, men implementering er svært vanskelig, og kostnadene øker signifikant hver gang en ny tjeneste etableres på linjen. Videre gir et slikt system en barriere mot inngang for mindre beskyttede nettverk som til slutt må bære byrden og finansiere kostnadsdyr oppdatering av adaptere for andre eksisterende kommunikasjonssystemer.

Innen telekommunikasjonsverdenen er det operatører som lenge har tilbudt telekommunikasjonstjenester innen be-grensede geografiske områder. Imidlertid er det også nye telekommunikasjonsoperatører, og andre operatører som tilveiebringer en mulighet for å tilveiebringe telekommuni-kasjon og andre kommunikasjonstjenester som kan være kompatible, eller også konkurrere med konvensjonelle tele-kommunikas jonsnettverk. F.eks. omfatter noen av disse nye teleoperatører elektriske fordelere, kabel-TV operatører, internett-leverandører, trådløse tjenester så som LMDS, etc. Opprinnelig betjener hvert av disse forskjellige "nett" forskjellige formål, og var ikke konfigurert for å arbeide sammen med hverandre siden deres tjenester var i forskjellige topiske områder. Imidlertid, gitt den betydelige grad av deregulering av telekommunikasjons-markedene i USA, og en rekke andre land, antas det for tiden at omformingen vil foregå på en global skala med hensyn til bruk av "ikke-konvensjonelle" ressurser for å tilveiebringe kommunikasjonstjenester. Det innses at idet disse forskjellige tjenester kan være tilgjengelige, for å ha et kommersielt levedyktig system som tilbyr forbrukeren (dvs. abonnenten, med kommersielt verdifull tjeneste som muliggjør for abonnenten å ha en verdensomspennende kommunikasjonsfrihet uavhengig av hvor abonnenten for tiden er, og planlegger å være i framtiden), så er punkt-til-punkt-translatører eller gateways sett på som løsningen. I samsvar med konfigurasjonen vist i fig. 1, er det opp til de forskjellige systemer selv å utarbeide forskjellene i protokollene og kommunikasjonskapasiteter for å etablere kommunikasjoner mellom "ikke-konvensjonelle" kommunikasjonsleverandører, dersom kommunikasjonslenken kan etableres.

I lys av utviklingen av kommunikasjonsnettverk i det for tiden deregulerte marked, har oppfinnerne av foreliggende oppfinnelse sett at den konvensjonelle punkt-til-punkt-løsning mot tilkobling av forskjellige nettverk nødvendigvis vil gi en økonomisk barriere mot nye tjenester som ønsker å komme inn på kommunikasjonsarenaen, p.g.a. at for at en ny tjeneste skal komme på linjen, må ytterligere oversettelse og adapterutstyr benyttes for alle andre systemer.

Det er kjent at hver av de forskjellige nett har én egenskap felles; hvert nett kommuniserer kommunikasjon fra et punkt til det neste. Når det er tale om kommunikasjon mellom forskjellige nettverk vil språkbarrierer (protokollforskjeller) presentere seg selv, som må løses for å dele ressursene som er tilgjengelige mellom de forskjellige nettverk. Kommunikasjonsprotokollene, er ikke ulik forskjellige europeiske språk. F.eks. er, oftere enn ikke, ikke-kompatible "medfødte" språk ikke en absolutt barriere p.g.a. diversiteten av språkevner til menneskene. F.eks. slik det oppfattes, idet det er mulig at når én person tilnærmes fra en annen person, og starter kommunikasjon i språk A, vil den andre person umiddelbart være i stand til å forstå og konversere i det språk slik at en "trådløs" kommunikasjon kan utføres. Imidlertid er det ofte slik at når den første person begynner kommunikasjon med den andre person i språk A, men den andre person innser at kommunikasjon ikke er mulig, og forsøker å svare med språket B, og håper at den opprinnelige taler vil være i stand til å tale språk B. Ved anvendelse av denne ping-pong-løsning, så vil disse to til slutt nå en bestemmelse med hensyn til om det foreligger, eller ikke, et felles språk som kan snakkes mellom de to. Idet et felles språk identifiseres kan de to kommunisere direkte, men dersom det ikke er et felles språk mellom de to så vil det være nødvendig å anvende en translatør (en tredje person) for å muliggjøre at de to kan tale med hverandre. Foreliggende oppfinnelse er, i noen grad, bygget på dette konsept, nemlig å tilveiebringe en sentral fasilitet som muliggjør på en enkel og effektiv måte at forskjellige kommunika-sjonsprotokoller kan være felles mellom de to forskjellige nettverk slik at disse nettverk kan operere i direkte kommunikasjonsmodus. Imidlertid, idet kommunikasjon ikke er mulig, tilveiebringer den sentrale fasilitet en infra-struktur for konvertering mellom de to språk (en oversettelsesfunksjon). Videre vil den sentrale fasilitet hjelpe til med å belære både det første nettverk og det andre nettverk, for framtidige kommunikasjonssesjoner, ved effektivt å tilveiebringe til de forskjellige kommunikasjonsnettverk attributter av spesifikke abonnenter og nettverk som anvendes i det totale kommunikasjonssystem.

Fra patentlitteratur vises til WO 98/37724 A2 som omhandler er system for å kontrollere flere nettverk og tilhørende tjenester, samt US 5239622 som omhandler et kommunikasjonssystem med flere datakilder og styringsenheter.

Sammendrag av oppfinnelsen

I samsvar med tittelen av foreliggende avsnitt, vil spesifikke attributter ifølge foreliggende oppfinnelse bli beskrevet heri. Imidlertid vil avsnittet med tittel "Detaljert beskrivelse av de foretrukne utførelses-eksempler" gi en mer fullstendig oversikt over attributtene ifølge oppfinnelsen.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å adressere de ovenfor angitte begrensninger med konvensjonelle systemer og anordninger, og å etablere en sentral kontroller, system og fremgangsmåte som muliggjør etablering av kommunikasjon mellom forskjellige objekter (som kan være kommunikasjonsnettverk, eller også noder i de forskjellige nettverk).

Overnevnte formål oppnås med en sentral kontroller, kommunikasjonssystem og fremgangsmåte som angitt i de respektive selvstendige kravene, mens alternative utførelser er angitt i de respektive uselvstendige kravene.

Hvert objekt utgjøres av et nettverk (dvs. et "nett"). Hvert av de forskjellige objekter er forskjellig med hensyn til konstruksjon og karakter, og kan omfatte en betydelig mengde beskyttet signaleringsprotokoll og attributter. Noen av nettene, som vil bli beskrevet heri som nettverk A-G, i en generisk betydning, selv om disse også inkluderer andre noder eller nettverk, er designert for spesifikt bruk så som telefoni, datakommunikasjon, krafttransmisjon og fordeling, video- og audioprogrammeringsdistribusjon så som kabel-TV, trådløs kabel, trådløse lokale nett, cellulære kommunikasjonsnettverk og lignende. Disse forskjellige nettverk har alle forskjellige protokoller og det er således til hvert av disse nettverk inkludert en adapter (heretter benevnt som adapter H), hvor adapterne er konfigurert for å oversette mellom spesifikke protokoller anvendt i nettverket og en bestemt generell protokoll (dvs. en standardprotokoll). En sentralt lokalisert kontroller, som vil bli diskutert, mottar informasjon fra de forskjellige objekter hvis sentralt arrangerte kontrollutstyr innstiller kommunikasjoner mellom objektene A-G, og/eller bruk av tjenester mellom objektene. Kontrolleren 35 omfatter en ruter 39 (se f.eks. fig. 2) som konfigureres for å motta informasjon fra de forskjellige objekter for å assistere i kommunikasjonen mellom objektene. Kontrolleren inkluderer også en database 37 som er vert for en liste over alle abonnentene, deres oppkall-ingsnumre i de forskjellige objekter, og andre attributter som kan være av interesse for abonnentene, for andre parter som ønsker å kontakte eller tilveiebringe informasjon til disse abonnenter. Kontrolleren 35 anvender databasen for å identifisere hvilke av objektene i et gitt oppkallings-nummer som skal adresseres. Denne informasjonen mottas fra ruteren 39 og overføres til databasen 37, hvor databasen 37 deretter opptar den egnede informasjon med hensyn til hvilke tjenester som identifiseres for en bestemt abonnent til den tid slik at kontrolleren 35 vil være klar over abonnentens foretrukne kommunikasjonsmodus til enhver tid. Kontrolleren 35 sender også kontrollsignaler til de forskjellige objekter (den oppkallende part og den oppkalte part) slik at den aktuelle tjeneste kan settes opp. Til slutt muliggjør den sentralt plasserte kontroller 35 prosessen for å identifisere en felles protokoll, når hensiktsmessig, for kommunikasjonen mellom de to forskjellige objekter. Dette system muliggjøres idet databasen omfatter informasjon med hensyn til attributter for de forskjellige objekter.

Når en abonnent beveges fra et nettverk til det neste, oppdateres databasen for å holde rede på abonnentens gjeldende nummer, slik at det nye nummer holdes i databasen som vedrører abonnentens gjeldende lokalisasjon, slik at abonnenten hurtig kan identifiseres, og en foretrukket protokoll kan identifiseres ved etablering av kommunikasjoner med den bestemte abonnent. Visse bestemte "nettnumre" utgjøres av interne numre innen et respektivt objekt og er ikke tilgjengelig for offentligheten. Således trenger ikke abonnenten å forandre abonnentnummer p.g.a. forandring av bopel eller teleoperatør, slik at opprops nummer kan arrangeres til å være knyttet til et nettnummer som er tilknyttet til abonnentnummeret. For dette formål omfatter databasen en liste over abonnentens affiliering til de forskjellige objekter. Abonnentnummeret som refererer til et gitt nettnummer i et av objektene styres til et annet objekt eller nettnummer avhengig av abonnentens ønske til enhver tid (f.eks. tidspunkt for dagen, dag i uken og hvem som anroper). Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også fremgangsmåte for å tilveiebringe en kommunikasjonssesjon mellom objekter som utgjøres av forskjellige kommunikasjonsnettverk. Prinsippene som benyttes i de forskjellige objekter er differensiert fra hverandre basert på objektenes opprinnelige informasjon. Videre, i en verden som opplever et stadig økende antall forskjellige kommunikasjonsleverandører, vil attributtene for forskjellige kommunikasjonsleverandører, inkludert også kanskje en liten "morn and pop" kommunikasjonsleverandør ha unike attributter som ikke vil være godt kjente for andre i kommunikasjonsindustrien. Likevel vil også slike små sel-skaper og nykommere, i felter langt borte fra tradisjonell telefontjeneste, være i stand til å kommunisere trådløst i foreliggende system, selv om slike systemer i samsvar med konvensjonelle prinsipper kan være fullstendig forskjellig eller inkompatibel med hverandre. En egenskap med foreliggende oppfinnelse er således at det sentrale kontrollutstyr er tilgjengelig for å muliggjøre den innledende kommunikasjon og også påfølgende kommunikasjoner mellom de forskjelllige objekter, i forsøk på å sikre om, eller ikke, en felles protokoll eksisterer mellom de to nettverk, idet det forsøkes å etablere en samtale eller tjenestefore-spørsel. Kontrolleren identifiserer således objektene og kategoriserer dem i samsvar med de forskjellige arbeids-prinsipper benyttet i objektene, og tilveiebringer en verifikasjon som en oversettelse ved noen mellom de to forskjellige nettverk kan utføres for at en kommunikasjonssesjon skal kunne etableres. Resultatet av disse prosesser er at kommunikasjonen mellom objektene som garanteres som tjenester er aksessbare innen én av objektene resulterende i anvendelse av forbindelser i annet objekt. For å nå dette mål kommuniserer innledningsvis objekter og kontrolleren med hverandre i samsvar med en forutbestemt protokoll.

Frasen "fellesprotokoll" beskriver et konsept av to forskjellige kommunikasjonsenheter som kommuniserer sammen på en felles tilgjengelig protokoll, som i noen tilfeller kan være objektavhengig. Kontrolleren bekrefter i tilfellet objektavhengighet, hvilken protokoll de individuelle objekter er i stand til å benytte, og deretter når disse objekter er i stand til å anvende en felles protokoll, tilordner den protokollen til de forskjellige nettverk for å muliggjøre at nettverkene kan kommunisere direkte med hverandre. Imidlertid, idet en fellesprotokoll ikke er tilgjengelig så har den sentralt baserte kontroller tilgjengelig en ruter som er i stand til å oversette mellom tilgjengelige protokoller. Den sentrale kontroller tilveiebringer også en læreevne som oppdaterer adapterne H anvendt i forskjellige objekter til å assistere ved implementering av fellesprotokollen i framtidige sesjoner. Dermed, idet det totale universelle kommunikasjonssystem oppdaterer og et nytt kommunikasjonsobjekt, kommer på linje, er adapteringsutstyret H oppdatert med den egnede protokoll slik at fremtidig kommunikasjon muliggjøres, hvor mulig. Der det ikke er mulig å oppdatere en bestemt adapter H for et bestemt objekt, f.eks. p.g.a. signifikante prosesser-ingskrav, vil den sentralt baserte kontroller anta funksjonen for å muliggjøre kommunikasjon mellom de to forskjellige objekter. Etter at en aktivitet er etablert ved tilkobling av forskjellige objekter vil de forskjellige objekter deretter bekrefte om, eller ikke, en bestemt aktivitet kan utføres av adapteren H, eller om ytre assistanse er nødvendig. Dersom ytre assistanse er nødvendig benyttes den sentrale kontroller for å muliggjøre kommunikasjon ved at den sentrale kontroller kontakter objektene som forsøker å kommunisere med hverandre. Når nødvendig vil faktisk den sentrale kontroller restrukturere informasjon fra et objekt til et annet slik at objektene er i stand til

å forstå hverandre, og informasjonen dermed muliggjøres å kunne behandles innen et respektivt objekt. Objektene selv etablerer også en profil for de forskjellige koblinger mellom de forskjellige objekter som definerer tjenestene som abonnenten vil ha aksess til. Denne profil lagres ved adapterne for de forskjellige objekter, eller valgfritt, "leverager" lagringsplassen tilgjengelig innen databasen ved sentralenheten og lagrer informasjonen der for hurtig gjenvinning. Objektene selv, eller den sentrale kontroller, bekrefter hvilke av objektene som vil anvendes i forskjellige forespurte tjenester, og hvilke tilkoblingsveier som vil være tilgjengelig for de forskjellige tilfeller. Ved bestemming av hvilke lenker som er tilgjengelige, er tilgjengelig systemkapasitet for forskjellige objekter tilgjengelig, og kan valgfritt anvendes ved vurdering av hvilke forbindelser som skal etableres. Objektene kan således valgfritt tilveiebringe kanallastingsinformasjon til den sentrale kontroller på en periodisk basis slik at den sentrale kontroller vil ha tilgjengelig informasjon med hensyn til den mest effektive rutingsrute for etablering av forbindelser for forskjellige tjenester.

Den foreliggende fremgangsmåte, system og sentrale kontroller tilbyr således et antall fordeler, hvor én av disse er at foreliggende løsning muliggjør et alternativ for å etablere individuelle kommunikasjoner mellom systemer når systemene selv forsøker å kommunisere informasjon seg imellom. På denne måte kan tjenestene tilbudt av de forskjellige systemer anvendes sammen, slik at tradisjonelle brukere av et objekt kan benytte tilgjengelige tjenester fra et annet objekt for å øke fleksibiliteten og tilgjengelige rutingsveier for distribuering av informasjon til forskjellige abonnenter. En egenskap som tilbys med foreliggende oppfinnelse er at abonnentene selv vil ha øket fleksibilitet ved å være i stand til å transportere numre tilknyttet til abonnenten fra system til system selv om abonnenten kan flytte til en annen områdekode, land, eller også terminere abonnementet til en tjeneste og benytte et tilbud gjort tilgjengelig av en annen tjeneste. En ytterligere fordel er at attributtene tilknyttet til det å ha en sentral kontroller med en aksessbar database, muliggjør at abonnentene kan preregistrere og adaptivt å forandre bestemte profiler med hensyn til hvordan og når den bestemte abonnent vil ønske å motta informasjon distribuert fra enhver av en rekke forskjellige samtaletjenester. F.eks. kan abonnenten muliggjøre visse typer trafikk, og være tilkoblet til abonnentens hjem til visse tider av dager, men rute den samme type trafikk til abonnentens arbeidslokalisasjon til andre tider på dager. Videre er en abonnent i stand til å monitorene forskjellige typer samtaler for å muliggjøre at kun bestemte oppropstjenester skal slippe igjennom i løpet av visse tider og/eller ved visse forhold. F.eks., under middagstiden ved abonnentens hjem, ønsker abonnenten å rute all informasjon til en bestemt tjeneste som tilveiebringer en meldingssvartjeneste i stedet for enhver tjeneste som presenterer en lydalarm som kan forstyrre brukeren under middagen.

Den foreliggende oppfinnelse muliggjør også inkor-porering av nye kommunikasjonstjenester i et trådløst informasjonskommunikasjonssystem som omfatter mange av de tradisjonelle tjenester, og likeledes nye oppstarts-nettverk.

Minst én begrensning som er forbundet med systemet vist i fig. 1 er at det er vanskelig for nye tjenester 15 å inkorporeres, på en kostnadseffektiv måte, for å bli inter-kompatible med forskjellige kommunikasjonsressurser så som de som vist i fig. 1.

Kort beskrivelse av figurene

En mer fullstendig forståelse av oppfinnelsen, og mange av de tilhørende fordeler derav, vil enkelt forstås, eller bli bedre forstått med henvisning til den påfølgende detaljerte beskrivelse vurdert i sammenheng med de medfølg-ende figurer, hvori:

Fig. 1 er et diagram som viser en konvensjonell utviklingsløsning mot etablerte kommunikasjonslenker mellom eksisterende nettverk. Fig. 2 er et flytdiagram av et universelt sentralt kontrollertbasert kommunikasjonsnettverk som sammenkobler en rekke eksisterende nettverk og kommunikasjonsressurser i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 er et flytdiagram av prosessordelen av en sentral kontroller i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 er et flytdiagram av en adapter anvendt i eksisterende objekt i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 er datastrukturen for et ord benyttet i en fellesprotokoll mellom et eksisterende nettverk og en sentral kontroller i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 6 er et flytdiagram over en fremgangsmåte benyttet i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

Beskrivelse av de foretrukne utførelser

Med henvisning til fig. 2 beskrives en system-arkitektur i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Objekter refereres heri som nettverk og kan være hele nettverket, eller deler av bestemte nettverk eller tjenester. Disse objekter representeres som enheter A-G, objekter 21, 23, 25, 27, 29, 31 og 33. Objekter 21, 23, 25, 27 og 29 er vist som å være forskjellig nettverk, som kan omfatte, blant andre ting, normale telefonsystemer, så som offentlige telefonnettverk (PSTN), cellulære systemer, GSM-baserte kommunikasjonssystemer, nettverksstyringsterminalbaserte systemer, personlige kommunikasjonstjenester (PCS) systemer og lignende. Andre objekter kan være enhver type system som tilveiebringer kommunikasjonsressurser hvortil forskjellige abonnenter kan gis tilgang, eller hvor utstyr eller tjenester som benyttes av abonnenten kan være aksessbar. Slike tjenester er representert som tjeneste F 31 i fig. 2 og inkluderer lokale områdenettverk, kabel-TV systemer, trådløse lokale sløyfesystemer, nettverk for fordeling av elektrisitet med kommunikasjonsressurser, trådløse nettverk og lignende. I tillegg kan bestemte objekter i en node, representert som enhet G 33 i fig. 2, være bestemte indi viduelle ressurser for de forskjellige nettverk 21, 23, 25, 27, 29 eller tjenester 31. Nærmere bestemt kan noden G 33 være en bestemt terminal eller også en abonnentterminal eller en del av utstyr benyttet ved et eksisterende nettverk, i motsetning til de forskjellige nettverk 21, 23, 25, 27, 29 og 31 hvor generelt adapterne 21A-21G er arran-gert ved omkoblingsfasiliteter innen nettverket, sentrale kontrollere innen nettverket, eller ved lokalisasjoner som er andre enn spesifikke abonnent nivånoder i nettverket. Videre skal de forskjellige adaptere inkludert i fig. 2 ikke anses å være begrenset til nødvendigvis å være lokalisert kun ved kjernerute-hub eller omkoblingsfasiliteter i de forskjellige nettverk, men kan også være lokalisert ved bestemte noder, så som abonnentnoder, i selve nettverket. I samsvar med en slik arkitektur utvikles spesielt fleksible systemer.

Generelt benytter de forskjellige objekter 21, 23, 25, 27, 29, 31 og 33 inkompatible protokoller med hensyn til kommunisering mellom de forskjellige objekter. Ett aspekt av denne inkompatibilitet er adresseringsprinsippet som benyttes i de forskjellige nettverk, og likeledes protokollene som benyttes dertil.

Systemet vist i fig. 2 benytter den sentrale kontroller 35 som inneholder deri en protokollkoordinerings-mekanisme 45, database 37, nettverksplanleggingsmekanisme 41 og ruter 39. Perifert utstyr 47 og en adapter-oppdateringmekanisme 4 9 er komponenter av den sentrale kontroller 35 som muliggjør styring av forbindelser mellom de forskjellige objekter 21-33. Idet en enkelt database er vist, og en enkelt sentral kontroller 35 er vist, nemlig databasen 37 og kontrolleren 35, kan disse inkludere parallelle prosesseringsarkitekturer med parallelle ressurser, tilgjengelig for å fremme kommunikasjon mellom objekter 21-33. Videre kan ruteren 39 være et sett av rutere lokalisert i en enkelt lokalisasjon, eller også en distribuert arkitektur med rutere som er sammenkoblet med hverandre i en mer diversifisert applikasjon. Når den sentrale kontroller 35 omfatter flere komponenter lokalisert i geografisk distribuerte områder, er de forskjellige komponenter i den sentrale kontroller 35 tilkoblet til hverandre ved hjelp av et internt kommunikasjonsnettverk, for effektiv utbytting av informasjon mellom de forskjellige komponenter i den sentrale kontroller 35. For å forenkle beskrivelsen av strukturen vist i fig. 2 vises en enkelt sentral kontroller 35 med en enkel database 37 og en enkel ruter 39.

Den sentrale kontroller 35 opererer på følgende måte. Databasen 37 utstyres med en aggregatliste over abonnenter som abonnerer på tjenester tilbudt av objektene 21-33. Tilhørende til abonnentinformasjonen er minst et generelt abonnentoppropsnummer, som er unikt tilknyttet til hver abonnent. Databasen 37 er en programvarebasert database tilhørende på et datamaskin-lesbart medium, så som orakel 8, selv om andre databaser så som SQL også kan benyttes. Idet en inter-objekt-kommunikasjonssesjon skal etableres, leverer et oppropende nettverk, så som objekt 21, et signal gjennom adapter 21A til den sentrale kontroller 35 som indikerer at en inter-objekt-kommunikasjonssesjon skal etableres. I meldingen til den sentrale kontroller 35 er det er melding som inkluderer det generelle oppropsnummer for den bestemte abonnent. En profil for abonnenten identifiseres i databasen 37, og oppropsnummeret tilknyttet til den bestemte abonnent, i samsvar med protokollen, tilveiebringes dermed til adapteren 21A for å etablere en kobling med det objekt som er tilknyttet til abonnenten for det bestemte tidspunkt. Databasen 37 vil inkludere en angivelse av om, eller ikke, en felles "språk"-protokoll eksisterer mellom det anropende objekt 21, og det anropte objekt, f.eks. tjeneste F 31. Når det felles språk er tilgjengelig kommuniserer adapteren 21A direkte gjennom ruteren 39 til adapteren 21F i samsvar med fellesspråket. Den sentrale kontroller 35 kan valgfritt omfatte en forhandlingssesjon mellom adapteren 21A og adapteren 21F for å identifisere bestemte belastningskrav på ressursene til de forskjellige objekter for å bestemme en effektiv kommunikasjonsrutings-vei mellom de to forskjellige objekter 21 og 31. På den andre side, dersom den felles protokoll ikke foreligger mellom objekt 21 og objektet 31, tilveiebringer ruteren 39 en "oversettelsesfunksjon" for å muliggjøre kommunikasjon mellom de to forskjellige objekter. I dette tilfellet kan ruteren 39 benytte både intern og ekstern masseminne for å tilveiebringe en buffer med en forutbestemt kapasitet for å kunne holde en forutbestemt mengde av informasjon som skal rutes til den anropte abonnent idet kommunikasjonssesjonen etableres.

Med hensyn til de forskjellige koblinger mellom adapterne 21A-21F, kan enhver av en rekke forskjellige tilkoblinger inkluderes, så som jordbaserte kabelforbindelser, og likeledes jordbaserte radiobølgekommunikasjoner som anvender forskjellige typer transmisjonsteknikker, inkluderende analog og digital kommunikasjon, og likeledes andre typer kommunikasjonssystemer så som satellittbaserte tråd-løse kommunikasjoner, optiske kommunikasjoner og lignende, der hver av disse er i stand til å transportere informasjon fra ett punkt til et annet. Ruteren 39 trenger ikke bære hele byrden med oversettelsen, p.g.a. at den sentrale kontroller 35 er kjent med kommunikasjonsattributtene til adapterne 21A og 21F, slik at hovedmengden av over-settelsesarbeidet kan utføres mellom adapterne 21A og 21F, ved at disse adaptere utfører en forutbestemt andel av oversettelsesfunksjonen, og reserverer den gjenværende oversettelsen til å utføres av ruteren 39. I mange situasjoner vil, etter en forutbestemt tidsperiode, adapteren oppdatere mekanismen 49, observerer funksjonen utført av ruteren 39, idet den muliggjør kommunikasjoner mellom adapteren 21A og 21F. Adapteroppdateringsmekanismen 4 9 initierer deretter en kommunikasjonsoppdateringssesjon med hver av adapterne 21A og 21F, slik at adapterne 21A og 21F, programvareoppgraderes for å utføre funksjonen utført av ruteren 39. Således er, i framtidige kommunikasjonssesjoner mellom objekt 21 og objekt 31, adapterne 21A og 21F utstyrt for å utføre hele protokoll-omdanningsprosessen uten ytterligere assistanse av ruteren 39. Når denne oppdateringsprosess har blitt utført, lagres en oversikt i databasen 37 for å indikere at adapterne 21A og 21F har blitt oppdatert.

For en mer typisk inter-objekt-kommunikasjonssesjon sender objektet a21 informasjon til abonnenten i en sesjons initierende melding. Objektet 21A leverer denne informasjon til adapteren 21A i et konvensjonelt format som benyttes i nettverksprotokollen for ressurser innen objekt a21. Adapteren 21A omdanner deretter denne melding til en generell avtalt form for transmisjon til ruteren 39, hvor den avtalte protokoll tidligere ble bestemt i en tidligere transaksjon mellom objekt a21 og den sentrale kontroller 35. Kommunikasjonen fra adapteren 21A til ruteren 39, inkluderer, i samsvar med denne protokoll, adresseinforma-sjon vedrørende den bestemte abonnent, inkluderende abonnentnummer for denne tjeneste.

Ruteren 39 mottar deretter informasjonen fra objekt a21 og fremsender informasjonen ved hjelp av en plan-leggingsmekanisme 41, slik at planleggingsmekanismen kan monitorere transaksjoner og aksesser til databasen 37. Den sentrale kontroller 35 benytter deretter abonnentnummeret i meldingen sendt til ruteren 39, slik at oversiktene for denne bestemte abonnent kan identifiseres i databasen 37. Inkludert i denne melding kan være spesifikke tjenester (så som kommunikasjonskapasiteter, protokoller angitt i prioritert rekkefølge, kommunikasjonstyper så som tale, data, video og lignende), slik at den sentrale kontroller 35 kan vurdere dette idet den bestemmer en egnet protokoll når det arrangeres for en optimal kobling mellom det anropende objekt a21 og det anropte objekt e29. Databaseover-sikten vil inkludere funksjonaliteten tilknyttet til den bestemte abonnent, inkluderende profilen for den bestemte abonnent, vedrørende de forskjellige objekter hvor abonnenten vil være lokalisert ved et gitt tidspunkt. Abonnenten kan f.eks. kreve at all kommunikasjon foregår via abonnentens hjemmenummer, i løpet av visse perioder av dagen, og på arbeidsplassen til andre tider på dagen, og til en telekommunikasjonsfasilitet til andre tider på dagen, eller for kun en uttalt liste av objekter, som benytter visse typer mottakere (f.eks. bilradio som mottar enveis kommunikasjon fra en satellitt-tjeneste). På den andre side kan den sentrale kontroller 35 benytte en itera-tiv kommunikasjonskoblingsverifikasjonsoperasjon hvor, i samsvar med en prioritetsrekkefølge satt av abonnenten, den sentrale kontroller 35 vil forsøke å sikre om, eller ikke, abonnenten er personlig tilgjengelig for å kunne motta informasjon til en bestemt tid. Dersom ikke abonnenten er tilgjengelig, f.eks. ved at en automatisert melding etter en forutbestemt tidsperiode har utgått ved at abonnenten ikke har plukket opp kommunikasjonstjenesten, kan meldingen rutes til det neste objekt identifisert i abonnentens profil lagret på databasen. Straks protokollkoordineringsmekanismen 45 i den sentrale kontroller 35 bestemmer hvordan en bestemt kommunikasjonskobling skal etableres mellom objektet a21 og objektet e29, ruter protokollkoordineringsmekanismen 45 en melding gjennom nettplanleggingsmekanismen 41, og ruter 39 til objektet som anropes, i dette tilfellet objekt e29, som informerer adapteren 21e om protokollen som skal benyttes i kommunikasjonen i adapteren 21a tilknyttet til objektet a21. Objektet e29 mottar informasjonen gitt av protokollkoordineringsmekanismen 45 etter først å ha blitt oversatt til den medfødte protokoll for objektet e29 av adapteren 21e. Det er på dette tidspunkt at objektet e29 tilveiebringer en oppdateringsmelding til ruteren 39 som indikerer om, eller ikke, kommunikasjonslenken med sikkerhet kan etableres. Dersom dette er tilfellet fungerer ruteren som en omkobler for å lukke lenken mellom adapteren 21a og adapteren 21e.

Idet strukturen vist i fig. 2 tilveiebringer en mekanisme hvorved kommunikasjoner kan etableres mellom terminaler i forskjellige objekter, så er det mulig at interne kommunikasjoner også innen et bestemt objekt kan rutes igjennom den sentrale kontroller 35. Dette kan være tilfellet når interne brudd foregår innen et bestemt objekt, slik at meldingstrafikk kan rutes gjennom den sentrale kontroller 35, som en alternativ vei for å etablere kommunikasjoner på et intra-objekt basis.

Protokollkoordineringsmekanismen 45 holder rede på de forskjellige protokoller som benyttes av de forskjellige objekter 21-33, og omfatter en mekanisme for å sammenligne kommunikasjonsattributtene mellom de forskjellige protokoller. Protokollkoordineringsmekanismen kan dermed, ved mottakelse av en bestemt forespørsel for etablering av en kommunikasjonslenke mellom et objekt og et annet, hurtig analysere kandidatprotokoller (dvs. de språk som er felles for de forskjellige objekter), og bestemme den mest effektive protokoll hvortil de forskjellige adaptere anvendt av objektene for å etablere kommunikasjonslenken skal dirigeres. I situasjoner hvor et eksakt overlappende språk ikke er tilgjengelig vil protokollkoordineringsmekanismen 45 identifisere de protokoller som er innen vokabularer av de forskjellige objekter som vurderes, slik at de resulterende protokoller benyttet under kommunikasjonssesjonen medfører minimal oversettelsesbyrde på ruteren 39. Situasjoner som vurderes av protokollkoordineringsmekanismen 45 inkluderer blant annet om det er behov for spesielle krav ved oversettelse mellom de forskjellige protokoller (så som enveis eller toveis kommunikasjon), hvilke typer kommunikasjoner som tillates i de respektive objekter (a-synkron, synkrone kommunikasjoner ved forutbestemte graderinger av data-hastighet), og hvordan trafikk skal rutes gjennom et objekt som ikke direkte er påvirket av en kommunikasjonssesjon. F.eks. er det mulig at objektet er et distribusjonssystem hvor kommunikasjonslinjen tilbake til kommunikasjons-systemet foregår gjennom en sentral kontroller, som kun har et forutbestemt tidsintervall hvor den kan motta informasjon. I denne situasjonen vil protokollkoordineringsmekanismen 45 identifisere at en lagre- og framsendelses-kommunikasjonslenke må etableres, hvor byrden plasseres enten på ruteren 39 eller den respektive adapter for det bestemte objekt, eller en kombinasjon av disse to.

Nettplanleggingsmekanisme 41 er i en utførelse koblet mellom ruteren 39 og databasen 37. Imidlertid kan koblinger mellom ruteren 39 og databasen 37 gjøres direkte, eller gjennom inngang/utgangsanordning 33, som kan fungere som en felles bus mellom alle komponentene inneholdt i den sentrale kontroller 35. Generelt overser denne nettplanleggingsmekanisme 41 kommunikasjoner mellom de forskjellige objekter, og internt mellom protokollkoordineringsmekanismen, database 37, ytre enheter 4 7 som tilveiebringer oppdateringer til databasen 37 når nødvendig under vedlike-holdsoperasjoner eller oppdatering av databasefiler fra en lokal lokalisasjon, og likeledes en oppdateringsmekanisme 49. Nettplanleggingsmekanismen 41 muliggjør koordinering mellom adapteren for den anropende tjeneste og adapteren for den anropte tjenesten, ved bestemmelse av om, eller ikke, tjenester er tilgjengelig mellom adapterne for å etablere en kommunikasjonslenke, og konsulterer med protokollkoordineringsmekanismen 45 idet identifisering av den optimale protokoll for de tilgjengelige tjenester for både det anropende objekt og det anropte objekt. Nettplanleggingsmekanismen 41 kan også dirigere en forandring i den avtalte protokoll under en kommunikasjonssesjon, når belastningsforandringer foregår i de forskjellige objekter.

Således, idet feiltilfeller forekommer, eller signifikante belastningshendelser forekommer på bestemte objekter eller kommunikasjonsressurser anvendt av objektene, er nettplanleggingsmekanismen 41 i stand til å redistribuere informasjonsstrømmen fra et objekt til det neste, basert på den mest effektive bruk av systemressurser. I noen tilfeller vil dette kreve omruting av informasjon, etablering av en ny protokoll som skal anvendes mellom objektene, eller også vil det omfatte et tredje eller flere objekt, som del av omrutingen av informasjonen. Nettplanleggingsmekanismen 41 kan også distribueres blant forskjellige geografiske lokalisasjoner, slik det er tilfelle med databasen 37 og den sentrale kontroller 35, med lenker etablert mellom de forskjellige komponenter i nettplanleggingsmekanismen 41. I dette tilfellet, så lenge nettplanleggingsmekanismen 41 og protokollkoordineringsmekanismen 45 har aksess til de forskjellige komponenter i databasen 37, konfigureres systemet til å være "selv-helbredende" i forskjellige komponentdeler av nettverksplanleggings-mekanismen 41, databaser 37 og protokollkoordineringsmekanismen 45 feil under det normale hendelsesforløp. I slike situasjoner replikerer databasen 37 seg selv gjennom dedikerte kommunikasjonslinjer, eller alternativt andre kommunikasjonslinjer, slik at redundante kopier av informasjonen lagret i én av komponentene i databasen 37 kan finnes i en annen database ved en geografisk forskjellig lokalisasjon. Påliteligheten og vedlikeholdet av det totale system opprettholdes ved å unngå oppgavekritiske feil som forekommer i en bestemt maskinvareressurs. I tilfeller hvor protokollene forandres, eller der en feil forekommer i et av objektene, kan databasen 37 motta en del av informasjonen selv, eller lagre den samme som del av en lagre-og-framsendelses-kommunikasjonslenke for å unngå avbrudd i kommunikasjonen, og potensielt tap av informasjon.

Et eksempel for å implementere foreliggende fremgangsmåte, og spesielt idet en ny kommunikasjonsleverandør er tilkoblet til systemet vist i fig. 2, f.eks. ved at en ny kunde, dvs. abonnent, signerer en avtale med operatøren som fungerer som kommunikasjonsleverandør, f.eks. en tele-kommunikas jonsleverandør med hensyn til tjenester som skal være tilgjengelige for den bestemte abonnent. Abonnenten gis et anropsnummer som anvendes av andre for å anrope den bestemte abonnent i samsvar med denne abonnent innen nettverket hvor abonnenten har oppnådd et abonnement. Operatøren registrerer den valgte tjeneste og noterer de tjenester som kan implementeres fra operatørens nettverk, og hvilke tjenester som implementeres gjennom samvirke med andre operatører. Med denne informasjon er det satt opp en profil for den bestemte abonnent, og denne lagres i systemet som abonnenten mottar som en hjemmeadresse. På denne måte benytter en kunde ressursene for det bestemte telekommunikasjonsnettverk, men har også aksess til tjenester som tilbys abonnenter i andre nett. F.eks. kan de forskjellige objekter 21-33 i fig. 2 levere forskjellige typer av telekommunikasjonsnettverk som i denne forbindelse opereres av forskjellige typer operatører, som kan inklu dere telekommunikasjonsnettverk, datanettverk, mobile telefonnettverk og lignende. Ved avtale mellom de forskjellige operatører, bestemmes valgfritt reguleringer for å sende trafikk derimellom, f.eks. ved anvendelse av fellesprotokoller, deling av økonomiske fordeler, valg av ruting, og i spesielle tilfeller allokering for bestemte kanaler, frekvenser og lignende. Abonnenten kan tilordnes ytterligere nummer tilknyttet til det bestemte abonnement som unikt identifiserer abonnentens forskjellige tilkopl-inger. I denne sammenheng refererer alle de forskjellige tilkoblinger tilbake til det bestemte abonnement som har blitt tilordnet det bestemte nummer slik at kommunikasjon fra mobile telefoner, faste telefoner, telefakstrans-misjoner, dataabonnent og lignende kan rutes til den bestemte abonnent. De forskjellige nummer, logiske nummer, tilknyttet til det bestemte abonnement, er forbundet i databasen 37, med et "nettnummer" som tilveiebringes for objektet idet abonnenten aktiveres. Videre kan abonnenten benytte forskjellige tjenester avhengig av hvilke abonnement som anvendes og hvilke av nettverkene som er invol-vert. Imidlertid kan abonnenter ønske å gjøre økt bruk av tjenester som ikke tilhører til den bestemte tjeneste-leverandør, men heller til ressurser av andre leverandører (f.eks. så som personsøkerfunksjon og lignende). Den sentrale kontroller 35 benytter databasen 37 som en mekanisme for vertskap for forholdet mellom den bestemte abonnent og de forskjellige logiske numre tilordnet til abonnenten. Hver av de forskjellige numre er tilknyttet til ett eller flere nettnumre for kommunikasjon med én eller flere av de forskjellige objekter.

Når et anrop initieres til abonnenten identifiserer den sentrale kontroller 35 kommunikasjonstypen som fore-spørres, og hvilke potensielle alternativer som eksisterer for etablering av denne forbindelse til det andre objekt. Ved bestemmelse av kommunikasjonstypen som skal etableres undersøkes profilen tilknyttet til den bestemte abonnent ut fra basen, og det bestemmes i prioritetsrekkefølge hvilke av de forskjellige potensielle objekter og lokalisasjoner tilknyttet til dette abonnement som først skal forsøkes, i samsvar med tidspunktet på dagen, dag i uken, og spesiell viten om en abonnents lokalisasjon ved en gitt bevegelse. Idet et anrop etableres indikerer det anropende objekt abonnentens logiske nummer. Dette logiske nummer overføres deretter til den sentrale kontroller 35, med en forespørsel om tilkobling, og instruksjoner med hensyn til foretrukket kommunikasjonsvei. Den sentrale kontroller 35 tolker deretter det logiske nummer og forbinder dette logiske nummer med abonnentens oversikt i databasen 37. Oversiktene i databasene 37 vil indikere for operatøren og objektet hvilken forbindelse som skal etableres. I den sentrale kontroller 35 monitoreres ytterligere situasjoner for etablering av kommunikasjoner og ruterne hvortil forbind-elsene vil utføres, hvilke nett/operatører (objekter) som vil komme inn ved denne tilkobling. De forskjellige objekter mottar deretter informasjon fra den sentrale kontroller 35 med hensyn til hvordan adapterne tilknyttet til hvert av objektene skal omdanne den medfødte protokoll for bestemte objekt til en felles avtalt protokoll for å etablere en direkte tilkobling gjennom ruteren 39 til det andre objekt, eller for å påkalle en protokoll som er så nær som mulig, som bestemt av protokollkoordineringsmekanismen 45, slik at byrden plasseres på ruteren 39 for oversettelse mellom protokollen benyttet av adapteren for det anropende objekt, er så nær som mulig protokollen benyttet av det anropte objekt. Dersom det bestemmes at en direkte tilkobling mellom de to forskjellige objekter er mulig, kan, valgfritt, en felles avtalt kommunikasjonsvei som ekskluderer ruteren påkalles. Protokollkoordineringsmekanismen 45 monitorerer den respektive abonnentprofil lagret i databasen 37, for det formål å etablere hvilke tjenester som er tilgjengelige, og som kan brukes for denne bestemte anropte abonnent under kommunikasjonen, og også for å bestemme om, eller ikke, noen av tjenestene hvortil partene har aksess kan etablere konflikter. Basert på resultatene for monitoreringsoperasjonen vil nettplanleggingsmekanismen 45, i den sentrale kontroller 35, unngås, inntil en felles avtalt kommunikasjonslenke kan etableres. Valg av forbindelse hvorigjennom kommunikasjonene kan utføres foregår også med henvisning til profilen for den bestemte abonnent lagret i databasen 37. Denne forbindelse kan f.eks. avhenge av tidspunktet på dagen, hvem som anroper, typen kommunikasjon som forespørres, etc.

I normal operasjon, idet inkompatible objekter er sub-jekter for en kommunikasjonssesjon, innkobles den sentrale kontroller 35 i lenken for å tilveiebringe en direkte tilkobling til det anropte objekt ved hjelp av ruteren 39 og de respektive adaptere tilknyttet til det anropende objekt og det anropte objekt. I denne situasjonen sender det anropende objekt en forespørsel til den sentrale kontroller 35 via en forutbestemt protokoll, hvoretter den sentrale kontroller 35 konsulterer databasen 37 og bestemmer hvilke tjenester som trengs. Den sentrale kontroller 35 bestemmer deretter hvilke objekter som skal aktiveres, og konsulterer med objektet som skal aktiveres for å sikre at en kobling kan etableres til det bestemte tidspunkt, og straks dette er bekreftet etableres forbindelsen. Når forbindelsen er etablert informerer den sentrale kontroller 35 adapterne tilknyttet til det anropende objekt og det anropte objekt for å kommunisere ved anvendelse av en bestemt forutbestemt protokoll, og kun dersom nødvendig innkobles ruteren 39 for å utføre en aktiv oversettelsesrolle mellom protokollen benyttet av det anropende objekt og protokollen benyttet av det anropte objekt.

Fig. 3 er et flytdiagram av en sentral kontroller 35. En systembus 351 sammenkobler en sentral prosesseringsenhet (CPU) 353 som tilveiebringer prosesseringsinfrastrukturen for den programvare-implementerte sentrale kontroller. CPU 353 kommuniserer over systembusen 351 med ROM 357 og RAM 355 som tilveiebringer permanent- og lese/skrive- minne-kapasitet, respektivt. ROM 357 er felt-skrivbart slik at forandringer i applikasjonsprogramvaren for implementering av protokollkoordineringsmekanismene 45 (fig. 2), nettplan-leggingsmekanismer 41 (fig. 2) og ruterfunksjoner (fig. 2) implementeres. Idet de respektive mekanismer vist i fig. 2 i den sentrale kontroller 35 i hovedsak opereres i programvare på CPUen 353, kan prosesseringsressurser også implementeres ved anvendelse av maskinvareimplementeringer i form av en applikasjonsspesifikk integrert krets (ASIC) 359 og feltprogrammerbar gate-arrangement (FPGA) 361 som også er tilkoblet til systembusen 351. Databasen 37 (fig. 2) oppbevares på masselagringsmedium 363, som kan være magnetisk minne, optisk minne eller lignende. Idet en enkelt CPU 355 er vist til å være enkeltprosessoren som koordinerer lese- og skriveoperasjoner på masselagre 363 kan også andre prosessorer benyttes i systembusen 351, og som en alternativ utførelse dedikeres en separat prosessor for informasjonshenting og søkeoperasjoner for databasen implementert på masselagringsmedium 353. En inngangs-/utgangs-kontroller 365 tilkobles til systembusen 351, og likeledes som en protokollomdanner-mekanisme 367 og minne 369. Protokollomdanner 367 og minne 369 implementerer en porsjon av ruteren 39 (fig. 2) for å assistere og mulig-gjøre oversettelsesoperasjon idet kommunikasjon mellom to objekter anvender en inkompatibel protokoll slik at en oversettelsesoperasjon utføres i ruteren 39 (fig. 2) som i hovedsak implementeres i protokollomdanneren 367 med til-hørende minne i 369 og I/O-kontroller 365. Protokollomdanneren 367 kan selv inkludere en separat prosessor eller prosessorer for å implementere ruterfunksjoner. 1/0-kontrolleren 365 opptar informasjon om meldingstrafikk mellom den sentrale kontroller 35 og ytre objekter, i tillegg til kommunikasjonen med lokale ytre enheter 47 (fig. 2) .

Fig. 4 er et flytdiagram av komponenter benyttet i en utførelse av adapteren 21A (fig. 2). En stor del av strukturen inkludert for adapteren 21A er tilsvarende til det som er vist for den sentrale kontroller 35 i fig. 3, selv om komponenter er i en mindre skala med hensyn til gjennom-strømningskrav, idet det implementeres på et system-bredt nivå. En systembus 410 sammenkobler en CPU 401, RAM 402, ROM 403, ASIC 404 og FPGA 405, som vist. CPUen 401 implementerer protokollomdannings-operasjon, basert på applikasjonsprogramvare lagret på ROM 403. RAM 402 fungerer som et bufferminne, og også som en temporær lagring for å holde kontrollparametre direkte i den sentrale kontroller 35 (fig. 2) ved etablering av en optimal protokoll for kommunisering under en kommunikasjonssesjon. ASIC 404 og FPGA 405 assisterer CPUen 401 i å utføre operasjoner for spesielle formål. Masselagringsanordning 407 fungerer som et meldingsbuffer, idet kommunikasjons-datahastigheten for objektet 21 (fig. 2) til et andre objekt opererer med en forskjellig datastil. I dette tilfellet fungerer masse-lageret 407 som buffer for å tilveiebringe en mekanisme hvortil kommunikasjoner kan foregå med relativ trådløs motstand på bruker-vennligheten til systemet utfra abonnentens perspektiv. I/O-kontroller 48 fungerer som en tilkobling til den sentrale kontroller 35 og likeledes andre objekter dersom direkte tilkoblinger tillates av den sentrale kontroller 35. I/O-kontrolleren 409 fungerer som et lokalt grensesnitt med objektet 21. Adapteren 21A inkluderer ekspansjons-rom 411, for å muliggjøre ytterligere prosessorressurser slik at tilstrekkelige prosessorressurser etableres dersom ytterligere kommunikasjonstjenester kommer til, og mengden av oversettelsestjenester skiftes fra den sentrale ruter i den sentrale kontroller 35 til adapteren 21A.

Fig. 5 viser en datastruktur for en brukerprofil lagret i databasen 37 (fig. 2). Dette eksempel på datastruktur omfatter tre datafelter (som kan lagres i separate enheter i databasen, men likevel er tilknyttet til hverandre) . Datafelt 501 omfatter informasjon med hensyn til den bestemte brukers identifikasjon. Inkludert med bruker ID er betalingsinformasjon, personlig informasjon som brukernavn og lignende. I tillegg vil bruker-ID inkludere den abonnentspesifikke identifikasjon så som abonnentnummer som er unikt tilknyttet til den bestemte abonnent. Felt 503 inkluderer et oppdatert nettnummer, som er et spesifikt nummer hvorved abonnenten kan lokaliseres ved en bestemt tid, enten som identifisert av brukerprofilen, også lagret i databasen (i felt 505, som vil bli diskutert), eller ved hjelp av abonnent-spesifikk registrering, når abonnenten vet av abonnementet vil deaktiveres fra den normale pre-programmerte oversikt som tidligere er lagret i databasen. Det oppdaterte nettnummer identifiseres hurtig i databasen til å være lokalisasjonen hvorved den sentrale kontroller 35 vil forsøke å nå den bestemte abonnent ved etablering av en kommunikasjonssesjon. Datafelt 505 omfatter bestemte affileringer tilknyttet til et gitt objekt for den bestemte abonnent. Med andre ord inkluderer datafeltet 505 (som kan være mer enn ett ord i databasefeltet) en oversikt for en bestemt abonnent inkluderende tilkoblinger med de forskjellige nettnumre for abonnenten i samsvar med de bestemte tidsrammer, og likeledes protokollattributter tilknyttet til de forskjellige objekter som abonnenten er tilknyttet til.

Fig. 6 er et flytdiagram over en fremgangsmåte for å etablere kommunikasjon mellom to objekter ved hjelp av en sentral kontroller. Prosessen starter i trinn 601 hvor en abonnent i et første objekt anmoder om et anrop til en bestemt anropt part. Prosessen kan deretter fortsette til trinn 603, hvor en forespørsel utføres med hensyn til om den anropte part er aksessbar i det foreliggende nettverk

(objekt). Dersom responsen til forespørselen i trinn 603 er bekreftende fortsetter prosessen til trinn 605, hvor intra-objekt-forbindelsen utføres og hvoretter prosessen stopper. Imidlertid, dersom responsen til forespørselen i trinn 603

er negativ fortsetter prosessen til trinn 607 hvor adapteren tilknyttet til den oppkallende parts objekt konsulterer den sentrale enhet 607 ved hjelp av et opprop ved anvendelse av en forutbestemt protokoll, tidligere etablert mellom det bestemte objekt og den sentrale enhet. Prosessen fortsetter deretter til trinn 609, hvor den sentrale fasilitet ekstraherer fra meldingen nettnummeret tilknyttet til abonnenten som oppkalles. I dette trinn refererer den sentrale enhet til den oppkalte parts profil og identifiserer kandidatlokalisasjoner hvorved den oppkalte part kan være lokalisert. Den sentrale fasilitet sjekker deretter med objektet identifisert av abonnentens

profil for den mest sannsynlige lokalisasjon hvor abonnenten vil bli identifisert, og bestemme om, eller ikke, en kommunikasjonssesjon kan etableres med den oppkalte part ved dette objekt. Prosessen fortsetter deretter til trinn 611 hvor en forespørsel sendes med hensyn til om det oppkallendes objekt har en adapter som er egnet for å kommunisere med adapteren anvendt av objektet hvorved den oppkalte part kan kontaktes. Dersom responsen til fore-spørselen i trinn 601 er bekreftende, fortsetter fremgangs-måten til trinn 613 hvor den sentrale fasilitet autoriserer en direkte forbindelse mellom adapteren for det oppkallende objekt til adapteren for det oppkalte objekt. Den direkte

forbindelse kan enten være gjennom ruteren ved den sentrale fasilitet, eller valgfritt separat fra ruteren. Deretter slutter prosessen. Imidlertid, dersom responsen til fore-spørselen i trinn 611 er negativ fortsetter prosessen til trinn 615 hvor adapteren for det oppkallende objekt dirigeres til å kommunisere ved anvendelse av en første forutbestemt protokoll, og adapteren for det oppkalte objekt dirigeres til å anvende en andre protokoll (hvor de første og andre protokoller bestemmes av den sentrale fasilitet i forhold til de krav til minimumsmengde oversettelsesressur-ser fra den sentrale fasilitet) slik at kommunikasjonslenken kan etableres i ruteren, som tilveiebringer oversettelsen fra den første protokoll til den andre protokoll. Straks kommunikasjonssesjonen er avsluttet, avsluttes prosessen.

Mekanismene og prosessene angitt i foreliggende beskrivelse kan implementeres ved anvendelse av generelle konvensjonelle mikroprosessorer programmert i samsvar med teknikkene ifølge spesifikasjonen, slik det vil innses av fagkyndige. Egnet programvarekoding kan enkelt framstilles av programmerere basert på beskrivelsen i foreliggende spesifikasjon, slik det også vil være innlysende for fagkyndige. Den foreliggende oppfinnelse relateres også derfor til et datamaskinprodukt som kan være lagret på et lagringsmedium og inkludere instruksjoner som kan anvendes for å programmere en datamaskin til å utføre en prosess i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Lagringsmediet kan inkludere, men er ikke begrenset til, enhver type disk inkluderende floppy disk, optisk disk, CD-rom, magnetisk optisk disk, ROMer, RAMer, EPROMer, EEPROMer, hurtigminne, magnetiske eller optiske kort, eller enhver type medie egnet for lagring av elektroniske instruksjoner.

Det foreliggende dokument inneholder materiale relatert til svensk patentsøknad nr. 9803503-3, innsendt i Sverige den 14. oktober 1998.

Claims (26)

1. Sentral kontroller for å etablere en kommunikasjonssesjon mellom et første nettverk og et andre nettverk, hvor hver er innrettet til å benytte en eller flere spesifikke protokoller som kan være forskjellig i hvert nettverk, hvor nevnte sentrale kontroller (35) omfatter en protokoll-koordineringsmekanisme (45) som sammenligner attributter av forskjellige protokoller støttet av en første adapter til det første nettverket og en andre adapter til det andre nettverket ved etablering av kommunikasjonssesjonen mellom det første nettverket og det andre nettverket, og en database (37) som har en liste over abonnenter med tilknyttete anropsnumre i nevnte database, idet databasen er innrettet til å være vert for informasjon tilknyttet til anropsnumrene for forskjellige nettverker hvortil abonnentene tilhører, karakterisert vedat den sentrale kontrolleren er innrettet til å benytte en bestemt generell protokoll ved etablering av kommunikasjonssesjonen med adapterne, idet adapterne (21a-g) er innrettet til å oversette mellom de spesifikke protokoller som anvendes i hvert nettverk, og den bestemte, generelle protokollen for etablere en kommunikasjonssesjon med den sentrale kontrolleren (35), idet den sentrale kontrolleren er innrettet til, som svar på en tjenesteanmodning fra et av nettverkene for å etablere kommunikasjonssesjonen med det andre nettverket, å identifisere om en felles protokoll eksisterer mellom de to nettverkene (21,23,25,27,29, 31,33) basert på informasjonen i databasen (37), og at den sentrale kontrolleren er innrettet til, når en felles tilgjengelig protokoll eksisterer, å kommunisere med nettverkene (21,23,25,27,29, 31,33) ifølge den generelle protokoll og til å overdra den felles tilgjengelige protokoll til de forskjellige nettverkene for å tillate direkte kommunikasjon mellom dem, hvor den sentrale kontrolleren (35) videre er innrettet til å frembringe oversettelse mellom de tilgjengelige protokoller som anvendes av hvert nettverk (21,23,25,27,29, 31,33) for å tillatte at kommunikasjonen mellom nettverkene finner sted gjennom kontrolleren, og hvor nevnte første nettverk er én av et mobiltelefonnettverk, et kabelbasert telekommunikasjonsnettverk, et kabel-TV nettverk, Ethernet, og et elektrisk fordelingsnettverk.

2. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den sentrale kontroller (35) omfatter en ruter (39) som er konfigurert for å motta informasjon fra den første adapter, og for å koordinere kommunikasjons-sesjonen mellom det første nettverk og det andre nettverk.

3. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den sentrale kontroller (35) er konfigurert for å aksessere informasjon i nevnte database (37) med hensyn til tjenester som skal oppkalles ved etablering av nevnte kommunikasjonssesjon mellom det første nettverk og det andre nettverk, og til å sende fra nevnte ruter (39) kontrollsignaler til minst én av den første adapter og den andre adapter for å etablere en protokoll som skal benyttes av den første adapter og den andre adapter ved kommunisering gjennom nevnte kommunikasjonssesjon.

4. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den sentrale kontroller er innrettet til å endre poster i listen over abonnenter i databasen (37), når det gis beskjed om at en abonnent beveger seg fra en nettverktilknytning til et annet, og at kontrolleren (35) er innrettet til å anvende ny informasjon tilhørende en bevegelse av abonnenten for å etablere kommunikasjonssesjonen ved et gjeldende nettverk tilknyttet til nevnte abonnent, slik at en forandring i anropsnumrene av det første nettverk ikke er nødvendig for å etablere kommunikasjonssesjonen med abonnenten.

5. Anordning i samsvar med krav 1, karakter isert ved at databasen (37) har databaseposter som assosierer forskjellige anropsnumre for en bestemt abonnent med et nettverk og et nettnummer for abonnenten.

6. Anordning i samsvar med krav 5,karakterisert vedat databasen (37) er konfigurert for å knytte et anropsnummmer, inkluderende en anropsforespørsel for en bestemt abonnent, til et nettnummer og et annet anropsnummer hvor nevnte abonnent er tilgjengelig.

7. Kommunikasjonssystem, omfattende et første nettverk og et andre nettverk, hvor hver er innrettet til å benytte en eller flere spesifikke protokoller som kan være forskjellig i hvert nettverk, en sentral kontroller (35) som er konfigurert til å etablere en kommunikasjonsforbindelse mellom det første nettverket og det andre nettverket, og den sentrale kontrolleren omfatter en database (37) som har en liste over abonnenter med tilknyttete anropsnumre i nevnte database, idet databasen er innrettet til å være vert for informasjon tilknyttet til anropsnumrene for forskjellige nettverker hvortil abonnentene tilhører,karakterisert vedat en første adapter konfigurert for å oversette mellom en medfødt protokoll anvendt i det første nettverket og en bestemt generell protokoll, idet den sentrale kontroller (35) er konfigurert for å kommunisere med nevnte første adapter ved anvendelse av den generelle protokoll, og en andre adapter konfigurert for å etablere en koor-dineringssesjon mellom den sentrale kontroller (35) og det andre nettverket, hvor den sentrale kontroller er innrettet til, som svar på en tjenesteanmodning fra et av nettverkene for å etablere kommunikasjonssesjonen med det andre nettverket, å identifisere om en felles protokoll eksisterer mellom de to nettverkene (21,23,25,27,29,31,33) basert på informasjon i databasen (37), og den sentrale kontrolleren er innrettet til, når en felles tilgjengelig protokoll eksisterer, å kommunisere med nettverkene (21,23,25,27,29,31,33) ifølge den generelle protokoll og til å overdra den felles tilgjengelige protokoll til de forskjellige nettverkene for å tillate direkte kommunikasjon mellom dem, hvor den sentrale kontrolleren (35) videre er innrettet til å frembringe oversettelse mellom de tilgjengelige protokoller som anvendes av hvert nettverk (21,23,25,27, 29,31,33) for og tillatte at kommunikasjonen mellom nettverkene finner sted gjennom kontrolleren, idet nevnte første nettverk er én av et mobiltelefonnettverk, et kabelbasert telekommunikasjonsnettverk, et kabel-TV nettverk, et internett og et elektrisk fordelingsnettverk.

8. System i samsvar med krav 7,karakterisert vedat den sentrale kontroller (35) omfatter en ruter (39) som er konfigurert for å motta informasjon fra første adapter og for å koordinere kommunikasjons-sesjonen mellom det første nettverk og det andre nettverk.

9. System i samsvar med krav 7,karakterisert vedat den sentrale kontroller (35) omfatter en ruter som konfigureres for å tilveiebringe et grensesnitt mellom den første adapter og den andre adapter, og en database konfigurert for å romme en liste over abonnenter og anropsnumre for abonnentene, hvor den sentrale kontroller (35) er konfigurert for å aksessere informasjon i nevnte database med hensyn til tjenester som skal oppkalles ved etablering av kommunikasjonen mellom det første nettverk og det andre nettverk, og til å sende kontrollsignaler fra ruteren til minst én av den første adapter og den andre adapter for å etablere en protokoll som kan benyttes ved den første adapter og den andre adapter når det kommuniseres.

10. System i samsvar med krav 7,karakterisert vedat den sentrale kontroller (35) er innrettet til å endre poster i listen over abonnenter i nevnte database som svar på meddelelse om at en abonnent beveges fra en nettverkstilknytning til et annet, og at kontrolleren (35) er innrettet til å anvende ny informasjon tilknyttet til en bevegelse av abonnenten, for å etablere kommunikasjonen ved et gjeldende nettverk tilknyttet til nevnte abonnent, slik at en forandring i anropsnummeret for nevnte første nettverk ikke er nødvendig for å etablere kommunikasjonssesjonen med abonnenten.

11. System i samsvar med krav 7,karakterisert vedat den sentrale kontroller (35) inkluderer en database (37) som har databaseposter som knytter forskjellige anropsnumre for en bestemt abonnent til et nettverk og et nettnummer for nevnte abonnent.

12. System i samsvar med krav 7,karakterisert vedat databasen er konfigurert for å forbinde et anropende nummer, inkludert en anrops-forespørsel for en spesifikk abonnent, med et nettnummer og et annet anropsnummer hvortil abonnenten er tilgjengelig.

13. Fremgangsmåte for å kommunisere mellom nettverk, der hvert er innrettet til å anvende en eller flere spesifikke protokoller som kan være forskjellige i hvert nettverk, omfattende trinnene: å sende protokollkoordinasjonsinformasjon til en sentral kontroller (35) fra en første adapter tilknyttet til et første nettverk som anmoder om etablering av en kommunikasjonssesjon med et annet nettverk, motta koordineringsinformasjon ved den sentrale kontroller (35), identifisere ved nevnte sentrale kontroller (35) kommunikasjonsegenskaper for den første adapter og det første nettverk, som er tilknyttet et andre nettverk som har en annen adapter tilknyttet, og at en database er vert for informasjon som er tilknyttet oppkallsnumre for forskjellige nettverk, idet databasen har en liste av abonnenter med tilknyttede oppkallsnumre,karakterisert vedtrinnene: å oversette informasjon ved den første adapter og den andre adapter, som anvendes i hvert nettverk, og en bestemt generell protokoll som anvendes til å etablere en kommunikasjonssesjon med den sentrale kontroller (35), identifisere ved nevnte sentrale kontroller, som svar på en tjenesteanmodning fra et av nettverkene om å etablere kommunikasjonssesjonen med et annet nettverk, om en felles protokoll eksisterer mellom de to nettverk (21,23,25,27,29, 31,33) basert på informasjon i databasen (37), idet den sentrale kontroller, når en felles tilgjengelig protokoll eksisterer, kommuniserer med adapterne i nettverkene (21,23,25,27,29,31,33) ifølge den generelle protokoll og overdrar den felles tilgjengelige protokoll til de forskjellige nettverkene for å tillate direkte kommunikasjon mellom dem, ellers å frembringe oversettelse ved den sentrale kontroller mellom de tilgjengelige protokoller som anvendes av hvert nettverk (21,23,25,27,29, 31,33) for å tillate at kommunikasjonen mellom nettverkene finner sted gjennom den sentrale kontroller.

14. Fremgangsmåte i samsvar med krav 13,karakterisert vedå etablere ved den sentrale kontroller (35) om den første adapter og den andre adapter utfører nevnte trinn med oversetting av informasjon fullstendig, og bestemmer om et mellomliggende over-settelsestrinn er nødvendig.

15. Fremgangsmåte i samsvar med krav 13,karakterisert vedå pålegge den første adapter og den andre adapter til å oversette informasjonen til en forutbestemt protokoll.

16. Fremgangsmåte i samsvar med krav 15,karakterisert vedoversettelse av informasjonen fullstendig i den første adapter og den andre adapter.

17. Fremgangsmåte i samsvar med krav 13,karakterisert vedå bestemme om en aktivitet i det første nettverk krever kommunikasjon utenfor nettverket, og initiere nevnte sendetrinn dersom aktiviteten foregår utenfor det første nettverk.

18. Fremgangsmåte i samsvar med krav 17,karakterisert vedå kontakte det andre nettverk, og oversette informasjon til et format som er støttet av den andre adapter.

19. Fremgangsmåte i samsvar med krav 13,karakterisert vedå etablere en profil for tilkobling for en kommunikasjonssesjon mellom det første nettverk og det andre nettverk for en strømlinjet framtidig koordinering for framtidige kommunikasjonssesjoner.

20. Fremgangsmåte i samsvar med krav 19,karakterisert vedat det første nettverk etablerer et andre nettverk hvor tjenestene for kommunikasjons-sesjonen anvendes.

21. Fremgangsmåte i samsvar med krav 13,karakterisert vedat en protokollkoordinerings-mekanisme (45) behandler og registrerer regler og betingelser for kommunikasjon mellom det første nettverk og det andre nettverk.

22. Fremgangsmåte i samsvar med krav 21,karakterisert vedå etablere ved nevnte protokollko-ordineringsmekanisme (45) en tjeneste som skal anvendes i samsvar med en brukerprofil lagret i en database (37) tilknyttet til en tilkobling som skal etableres.

23. Fremgangsmåte i samsvar med krav 22,karakterisert vedå identifisere spesifikke regler for hvert av det første nettverk og det andre nettverk.

24. Fremgangsmåte i samsvar med krav 15,karakterisert vedå angi betingelser for å koble det første nettverk og det andre nettverk ved å vurdere tilgjengelige faktorer, og som inkluderer minst én av nødvendige kanaldistribusjoner, nødvendige protokoll-oversettelsesoperasjoner, og kostnader i inntektsfordeling mellom det første nettverk og det andre nettverk.

25. Fremgangsmåte i samsvar med krav 24,karakterisert vedå registrere avtaler og betingelser som er gjensidig avtalt mellom det første nettverk og det andre nettverk.

26. Fremgangsmåte i samsvar med krav 13,karakterisert vedat mottakingstrinnet inkluderer mottak av nevnte koordinasjonsinformasjon ved den sentrale kontroller (35), hvor sentralen er aksessbar for hvert nettverk og for andre nettverk i tillegg til det første nettverk og det andre nettverk.