NO332091B1 - Anordning for holding og posisjonering av utstyr ved - samt fremgangsmate ved fôring av fisk i - en fiskemerd - Google Patents

Abstract

Anordning for holding og posisjonering av utstyr ved fiskemerd (1) med hovedsakelig sirkelformet horisontalsnitt omfattende minst én flytering (7) og en not (8) festet direkte eller indirekte til flyteringen (7). Anordningen omfatter en travers (2) anordnet til å strekke seg diametralt over fiskemerden (1) og som i hver ende omfatter en bærestruktur (10 resp. 11) som er utstyrt med hjul (26) som løper på en skinne (3) anordnet i tilknytning til flyteringen (7) av fiskemerden (1). Traversen (2) er innrettet til å bli dreiet over fiskemerden (1) ved samtidig å bevege begge bærestrukturer (10,11) langs skinnen (3), idet traversen (2) er utstyrt med en automatisk regulerbar bærearm (29) for å oppta avvik fra perfekt sirkelform hos fiskemerden (1) når traversen (2) dreies. Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte ved fôring av fisk ved bruk av anordningen.

Description

Anordning for holding og posisjonering av utstyr ved - samt fremgangsmåte ved foring av fisk i - en fiskemerd

Foreliggende oppfinnelse angår fiskemerder som benyttes til oppdrett av fisk, hovedsakelig laks. Mer konkret angår foreliggende oppfinnelse en anordning for holding og posisjonering av utstyr ved fiskemerder med hovedsakelig sirkelformet horisontalsnitt samt en fremgangsmåte ved foring av fisk ved bruk av nevnte anordning.

Bakgrunn

Tradisjonelt fores fisk i fiskemerder fra forspredere som er plassert sentralt i merden, og som fjernstyres, fortrinnsvis med automatisk innstilte foringsintervaller. Det er gjerne plassert overvåkningskameraer i merden slik at en operatør kan overvåke det hele, og visuelt konstatere i hvilken grad fisken spiser.

Når det er strømning i vannet, og eventuelt vind, kan deler av foret i stor grad drive og/ eller blåse sidelengs gjennom merden og forsvinne ut gjennom sideveggen av merden i retning med strømmen, og eller vinden. I hvor stor grad dette skjer i praksis, kan og vil variere etter forholdene og etter merdens plassering i sjøen.

Den minste fisken, som nylig er tilført merden fra mindre oppdrettskar, vil en periode gå langs ytterkanten av merden og i liten grad oppsøke området i sentrum av merden. De vil i liten grad få mat fra forsprederen, og blir i stor grad håndmatet av en operatør som derved må transportere seg selv og nødvendig mengde for ut til hver enkelt merd flere ganger hver dag. Dette er meget arbeidskrevende og i dårlig vær ikke ufarlig arbeid.

Det er behov for hyppig å kontrollere nota for skader og rifter, med tanke på rømming av fisk. Noe som er vanskelig, uten å leie inn dykkere for inspeksjon.

Over fiskemerdene er det plassert fuglenett for å holde fugl, spesielt rovfugl, unna fiskemerdene. Ved de kjente løsningene, er nett spent ut fra en sentralt "tårn" som flyter i merden. Dette tårnet konkurrerer med forsprederen om å ha den mest sentrale plassen i merden, noe som fører til at ingen av dem får den optimale plassering. I praksis innebærer dette ofte at deler av fuglenettet henger ned i vannet, slik at fisk kan skade seg på det. Dessuten er tårnet i veien for for fra forsprederen, slik at dette for det første ikke blir optimalt spredt, men dessuten også slik at deler av foret blir knust og ikke spist.

Når ei not i en fiskemerd skal vaskes, er dette et arbeid som typisk krever bruk av spesielt utstyrt ROV som fjernstyres ovenfra. Det er en operasjon som i ikke ubetydelig grad forstyrrer fisken og det er dessuten relativt kostbart. Det hadde vært en klar fordel om man kunne unngå bruk av kostbart utstyr som må bringes til og midlertidig plasseres i fiskemerden for å kunne vaske veggen(e) og bunnen av nota i fiskemerden.

Fra norsk patent nr. 300 401 er det kjent en anordning for posisjonering av utstyr som skal benyttes i en fiskemerd.

I WO 2009008733 er det beskrevet utstyr for å overvåke fisk i en fiskemerd og det er generelt kjent å benytte kamera for overvåkning i fiskemerder.

Formål

Det er således et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et utstyr som forenkler drift av fiskemerder og reduserer behovet for arbeidsinnsats med forbedret sikkerhet og forbedret fiskevelferd.

Det er videre et formål å tilveiebringe et utstyr som reduserer for svinn og derved forbedrer økonomien ved drift av fiskemerder samtidig som det unngås uønsket foring av villfisk.

Det er et ytterligere formål å tilveiebringe et utstyr som forenkler kontroll med nota med tanke på skade, for tidligere å oppdage risiko for at fisk kan rømme.

Foreliggende oppfinnelse

De ovenfor nevnte formål er oppnådd gjennom anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse som definert i patentkrav 1.

I henhold til et annet aspekt angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte til foring av fisk i fiskemerd som angitt i patentkrav 19.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av uselvstendige patentkrav.

Foreliggende oppfinnelse oppviser en rekke fordeler over den kjente teknikk på området. En av de viktigste fordelene består i at foringen kan skje med mye større kontroll, slik at tap av for elimineres eller i stor grad reduseres. Foreliggende oppfinnelse muliggjør dessuten lokal foring i nærheten av notveggen uten at personell må ut og fore manuelt, idet forsprederen kan plasseres over et hvilket som helst sted innenfor fiskemerden. Videre elimineres konflikten mellom fuglenettårn og forspreder helt og holdent, idet fuglenettet bæres av et skjelett som sentralt støttes av traversen slik at fuglenettet ligger høyere enn traversen over hele fiskemerden, mens forsprederen henger under traversen.

En annen fordel består i at utstyr for vasking av merden kan henges fra og styres fra traversen, på en slik måte at den når så vel sidevegg som bunn av nota i merden. Behovet for bruk av ROV til rengjøring blir således eliminert. Hvorvidt vaskeutstyret skal være permanent plassert i den enkelte merd eller flyttes fra merd til merd etter behov, er opp til den enkelte oppdretter.

Anordningen vil videre ved å kjøre kameraer rundt i merden for å overvåke notas tilstand, kunne oppdage rifter i nota, og derved gjøre det mulig å igangsette tiltak for å forhindre rømming av fisk.

Oppfinnelsen og dens anvendelse skal i det følgende beskrives nærmere i tilknytning til de vedlagte figurer, hvor: Figur 1 viser skjematisk et riss av en fiskemerd omfattende foreliggende oppfinnelse, sett ovenfra,

Figur 2a viser et sideriss av et element av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Figur 2b viser en forstørret detalj av en variant av det element som vises i figur 2a.

Figur 3 viser skjematisk et sidesnitt av enkelte deler av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Figur 4 viser i sidesnitt et antall elementer av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Figur 5 viser forstørret snitt av enkelte deler av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Figur 6 viser skjematisk ytterligere elementer av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse sett ovenfra. Figur 7 viser skjematisk visse ytterligere elementer av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 1 viser en fiskemerd 1 med hovedsakelig sirkulært horisontalsnitt, sett ovenfra. Slik den fremstår på figuren er fiskemerden 1 noe elliptisk, hvilket også kan være tilfelle for en fiskemerd som står i sjøen under varierende værforhold. Tvers - eller diametralt - over fiskemerden er det anordnet en travers 2 som i hver ende avsluttes i en bærestruktur 10 resp. 11. Bærestrukturene 10,11 er innrettet til å løpe på skinner 3 (vist med stiplet linje) som er anordnet sammenhengende langs ytre flytering 7. Merden omfatter også en indre flytering 6 som holder noten 8 som utgjør selve veggen og bunnen i merden. De to flyteringene 6 og 7 er sammenkoblet og slik dimensjonert at de gir god og sikker oppdrift under alle slags forhold. Bruk av to sammenkoplede flyteringer ikke særegent ved foreliggende oppfinnelse.

Det skal understrekes at de innbyrdes størrelsesforhold kan være kraftig fortegnet på figurene i forhold til virkeligheten.. Således er avstanden mellom indre 6 og ytre flytering 7 som regel høyst et par meter mens diameteren av det hovedsakelig sirkulære felt begrenset av indre flytering, kan være omtrent 50 meter.

I traversen 2, på dens underside, er det opphengt en forspreder 4 som er innrettet til å kunne beveges langs traversen 2 i hovedsak langs hele sistnevntes lengde, ved hjelp av en forsprederholder 39 og en motor 13. Forsprederen 4 er tilkoplet en tilførselsslange 28 for periodisk tilførsel av for.

I traversen 2 er det også oppheng for et undervannskamera 5 som ved hjelp av særskilt motor 61 også kan beveges langs traversen 2 uavhengig av bevegelsen og plasseringen til forsprederen 4. Undervannskameraet 5 kan således plasseres nær forsprederen 4 eller langt fra denne, alt etter behov. Det vil være underforstått når annet ikke er sagt, at når en motor er plassert i avstand fra det element den skal påvirke, vil det typisk være en trekkvire mellom motor og det aktuelle element, enten dette er forsprederen, et kamera eller annet utstyr. Ett alternativ til trekkvirer kan være å benytte direktekoblede motorer direkte på forspreder, kamera, eller på annet utstyr. Undervannskameraet kan være koblet via kabel som går langs bunnen av merden, og opp til koplingsboks.

Figur 1 viser videre et overflatekamera 31 som i likhet med opphengspunktet for undervannskameraet kan beveges langs traversen ved hjelp av særskilt motor 49. Som et alternativ kan overflatekameraet være fast montert til forsprederen 4, noe som forenkler konstruksjonen noe, men som også reduserer handlefriheten tilsvarende.

Traversen 2 omfattende bærestruktur 10 og 11 utgjør en bro som alltid strekker seg diametralt over fiskemerden 1, og høyden på denne ligger med god margin over notas 8 øvre innfesting og rekkverk. Traversen 2 kan etter ønske dreies over fiskemerden 1 ved at hver av bærestrukturene 10,11, som hviler på hjul 26, kjøres like distanser langs skinnen 3 ved hjelp av minst én motor 9. Til venstre i figur 1 er det antydet at traversen er forlengbar eller forkortbar gjennom en teleskopisk funksjon idet en indre arm 29 av traversen, hvilken indre arm er fast til bærestruktur 11, er ført inn i en ytre arm som er fast til bærestruktur 10. I figur 1 vises også en fortrinnsvis dreibar skive 51, festet til oversiden av traversen 2, og som har til formål å støtte en fuglenettholder som vil bli beskrevet i det følgende. Figur 1 viser også en materulle 30 for trekking av forslanger(28), en motor 42 for bevegelse av vaskeredskap eller annen redskap, en trekkmotor 44 med slurefunksjon for trekkvirer 46, en motor 49 for bevegelse av overflatekamera samt innfestingsklammer 68 for fiskemerden. Figur 2 viser skjematisk et sideriss av en av bærestrukturene 10,11, sett langs radien av fiskemerden 1. Bærestrukturen 10,11 har i den viste utførelsesform to hjul 26 hver, ett i hver ende, som hviler mot skinnen. I tillegg har bærestrukturen to "klammer" 21, som er integrert med hjul 26, hvilke klammere som er utformet for å hindre eventuell oppadrettet bevegelse av bærestrukturen 10,11 som følge av ytre påvirkning. Klammeren kan ha form av en "klo" som griper rundt og under "flensen" av skinnen 3 når denne har T-profil. Øverst på fig. 2 er vist et snitt av traversen 2 som løper inn i papirplanet (langs radien av fiskemerden) og det er antydet kulelagre 58 som tillater den indre arm 29 av traversen 2 å trekkes teleskopisk ut av ytre arm av traversen 2. I figur 2 vises også skrapere 20 anordnet for å skrape av eventuell is, og andre fremmedlegemer som måtte befinne seg på skinnen 3 foran hjulene 26. Motoren 9 som vises i figur 2 er motor for å bevege/ dreie traversen 2.

En sikkerhetskjetting 53 er anordnet i tilknytning til traversen, herunder inkludert begge bærestrukturer 10,11 for det formål, som en ekstra sikkerhet, å kunne sikre via sikkerhetsklammer 21 som igjen er koblet til skinnegangen 3 at det i ekstreme situasjoner (som for eks. en ytre påvirkning som en påkjørsel mv) skal kunne oppstå noe så usannsynlig som brekkasje i travers, og slik kunne forhindre at traversen faller ned i merden.

Det vises nå til figur 3 som forstørret viser et hjul 26. Klammeren 21 i figur 3 er dessuten forsynt med horisontale stoppklosser 72 som ligger på undersiden av den tilnærmet horisontale del av den T-formede skinnen 3. Hjulet 26 og T-stykket av skinnen 3 er vist med tilpassede krumme flater som gir en best mulig kontakt mellom hjul og skinne når bølger vekselvis hever ulike sider av fiskemerden. På figur 3 vises også hjulaksel 60 og en forsterknings- innfesting 22 som er egnet til å fordele vekt fra skinnen 3 på en slik måte at så vel indre flytering 6 som ytre flytering 7 bidrar til å ta opp den vekten som påføres skinnen 3 fra traversen 2. Avstandsvirel5 har som oppgave å sørge for at bærestruktur 10 og 11 har til en hver tid en innbyrdes konstant avstand seg imellom, målt langs periferien (omkretsen) av merden 1.

Et bevegelig koblingsledd 27, muliggjør ved bruk av en koblingsbolt 69, at skinner 3 til enhver tid kan tilpasse seg bevegelse i flyteringene 6 og 7 av fiskemerden 1.. Et-universalt innfestingsklammer 68 danner en plattform som muliggjør bruk av anordningen på de aller fleste typer merder.

Uten å begrense oppfinnelsen til bestemte størrelser, er det ikke uvanlig at diameteren av en fiskemerd kan være 50 meter, og ved en slik størrelse kan gjerne avstanden mellom de ytre hjul 26 på en bærestruktur være av størrelsesorden 7 meter for å gi tilstrekkelig stabilitet.

Med de nevnte dimensjoner vil det være behov for en viss vinkelforskjell mellom de to hjul 26 for at disse skal løpe godt på skinnen. Hjulene 26 vil med slik plassering og orientering rotere med en akse som er parallell med radien til fiskemerden på det sted hvert hjul befinner seg.

Figur 4 viser, igjen forenklet, et sidesnitt av en del av traversen 2 omfattende bærestrukturen 10

sett langs periferien av fiskemerden 1, det vil si sett vinkelrett i forhold til betraktningsvinkelen for figur 2. Indre flytering 6 og ytre flytering 7 er begge vist som ringer med sirkulært tverrsnitt. Disse er koblet fysisk sammen med en solid kobling68 som omfatter en innfesting 22 beregnet på også å fungere som fundament for skinnene 3 som bærestrukturene 10,11 skal hvile mot. Denne

innfestingen 22 har motstykker i form av forsterkningsklammer 24 montert nedenfra. Dette gir en

mer robust sammenkobling mellom indre og ytre flytering enn hva som er vanlig, og har tilformål å sørge for at den ekstra vekten av traversen kan bli fordelt mellom de to flyteringer og ikke alene må bæres av en av flyteringene. Til indre flytering 6 er det vist skjematisk et rekkverk 40 som gir sikkerhet for at personell som utfører arbeid på fiskemerden ikke skal falle i sjøen. Til rekkverket 40 er det vist at toppen av selve noten 8 er festet. Som i figur 2b er det vist hjul 26 omgitt av en klammer 21. Det er selvsagt mulig å benytte også et ytre rekkverk (ikke vist) i tillegg til det rekkverk 40 for å sikre personell best mulig fra å falle i sjøen. Et slikt rekkverk kan være en del av eller kombinert med holderen (skjelettet) til fuglenettet.

Det er viktig at fundamentet i form av innfesting 22 som skinnen 3 hviler mot, er sterkt og stabilt da traversen 2 inkludert bæ re strukturer 10 og 11, kan veie mellom 1500 og 2000 kg, fordelt med en halvpart på hver motstående side av fiskemerden, og igjen fordelt på benyttede antall hjul, typisk to til fem hjul på hver bærestruktur. Hvert hjul vil altså typisk bære en vekt av størrelsesorden nær 150 -500 kg, mens et område av skinnen 3 på vel 7 meter mottar en vekt på ca. 750-1000 kg.

Skinnen (3) kan bestå av minst 1 meter korte, sammenhengslede, rette skinnelengder eller — elementer med en innbyrdes vinkel mellom 160 og 190 grader mellom hver av to tilgrensende skinnelengder.

Figur 4 viser videre hvordan traversen 2 i tillegg til å omfatte de teleskopisk samvirkende deler også med fordel omfatter en gitterstruktur hvis formål er å gi traversen tilstrekkelig styrke så den ikke skal bli svai (salrygget) over det betydelige spenn som diameteren av fiskemerden 1 representerer.

Videre viser figur 4 hvordan en ramme i form av en fuglenettholder 17, ligger ovenfor og radielt utenfor traversen 2, og er støttet av sistnevnte via platen 51 ved traversens midtpunkt. Utenfor skinnen 3 ved flytering 7 er det en særskilt nedre innfesting 25 for fuglenettholderen 17. Det er således, i motsetning ved løsningen i kjente fiskemerder, ingen konflikt mellom plassering av forspreder 4 og oppheng eller holder for fuglenett ved foreliggende oppfinnelse, da fuglenettet generelt befinner seg ovenfor og utenfor traversen 2 mens forsprederen 4 befinner seg under traversen. Forsprederen 4 kan derfor til enhver tid plasseres over et hvilket som helst ønsket punkt i fiskemerden 1, sentralt eller nær et hvilket som helst punkt av fiskemerdens periferi, gjennom en bevegelse sammensatt av a) traversens vinkelposisjon (dreining) over merden og b) forsprederens (lineære) plassering på traversen.

Kabler 37 fra en kontrollenhet 14 kan følge fuglenettholderen 17 inn til traversens midtpunkt om så ønskes. Strømtilførsel 23 til kontrollenheten er også vist i figur 4.

Figur 5 viser hvordan forsprederen 4 er opphengt i traversen 2 slik at den både er roterbar i forhold til traversen og bevegelig lineært i forhold til denne, ved hjelp av kulelagre 73 og 77. Hensikten med roterbarhet for forsprederen i forhold til traversen 2 er å kunne holde forsprederen 4 i en hovedsakelig fast orientering i forhold til forslangen 28 uavhengig av traversens 2 posisjon når sistnevnte blir dreiet. Hensikten med lineær bevegelighet er å ha mulighet til å flytte forsprederen 4 til ethvert punkt over fiskemerden 1 i avhengighet av vær- og strømningsforhold og i avhengighet av om det er store eller små fisk som skal fores, slik det blir forklart nærmere nedenfor. Figur 5 viser også - som vist i tidligere figur - kulelager 58 som sørger for at den automatisk regulerbar bærearm29 f hos traversen 2 virker som den skal. Den ytre del av forsprederen 4 er i leddet 74 anordnet til å rotere raskt under selve spredningen av foret, og slynge dette ut i sirkelform rundt forsprederen. En svingskive 75 er det element som sammen med kulelagre 73 muliggjør at forsprederen 4 kan horisontalt dreies 360 grader rundt i forhold til holder39 for forspreder 4.

Med "automatisk" regulerbar bærearm menes at de krefter som påføres traversen i dens lengderetning fra bærestrukturene 10,11, fører til at armen 29 etter behov blir trukket ut resp. skjøvet inn ved hjelp av kulelagrene 58, slik at det aldri oppstår vesentlige krefter langs traversen og slik at hjulene 26 på bærestrukturene 10,11 ikke vil bli presset ut av skinnen 3 som følge av fiskemerdens ovalitet.

Det vises nå til figur 6. For å ha mulighet til å bevege forsprederen lineært frem og tilbake mens den er koblet til en forslange 28, er det nødvendig at forslangens effektive lengde kan justeres. Dette kan gjøres på flere måter, men den enkleste måten består i å legge den i en kveil 50, typisk hvilende på en form for spole, som tillater en størrelsesvariasjon tilpasset størrelsen på fiskemerden 1, det vi si at ved den minste oppnåelige radius i denne kveilen 50, er den frie lengden av forslange 28 mellom kveilen 50 og forsprederen 4 lang nok til å nå fjerneste del av fiskemerden 1 sett fra kveilen. Videre må kveilen være anordnet for å gi nødvendig støtte til forslangen 28 når kveilens effektive diameterøker i den grad som er nødvendig når forsprederen flyttes til det punkt av fiskemerden 1 som ligger nærmest nevnte kveil 50 av forslangen 28. For en fiskemerd med 50 meter diameter, må kveilen være i stand til å oppta henholdsvis avgi nær 50 meter forslange. Forslangen 28 kan imidlertid være viklet flere ganger på kveilen 50, slik at de ytre dimensjoner av kveilen derved kan reduseres. Hvis for eksempel forslangen 28 legges tre ganger rundt en trommel for å danne en slik sløyfe, vil hver kveil av sløyfen trenge a avgi henholdsvis oppta ca. 16 meter (3 x 16 = 48), noe som endrer diameteren på hver kveil med ca. 5,1 meter mellom ytterpunktene. En særskilt motor 41 kan være innrettet i tilknytning til kveilen for at motoren 13 knyttet til forsprederen 4 ikke skal trenge dimensjoneres for å ta belastningen avforslangens 28 bevegelse. I figur 6 er det også vist stoppunkt 67 for traversens 2 bevegelse.

Figur 7 viser elementer for automatisk opprettholdelse av korrekt forspenn av trekkvirer, uavhengig av om merden er sirkelformet eller elliptisk. Trekkvirene vil alltid holdes stramme ved hjelp av et automatisk justerbart trekkfeste 48, som via et sluregir 45, og en motor 44, muliggjør dette.

Bruk av anordningen ifølge oppfinnelsen

Når foring skal startes, kan forsprederen 4 stå i en sentral stilling i merden 1. Undervannskameraet 5 plasseres i nærheten av forsprederen slik at en operatør kan følge med på hvilken avdrift forpellets oppviser i vannet. Hvis det påvises en betydelig avdrift som følge av strømmer i vannet, kan traversen 2 dreies slik at den står parallelt med strømningsretningen. Undervannskameraet 5 kan beveges nedstrøms for å følge med på om alt fiskeforet blir spist eller om noe av det driver ut gjennom veggen av noten 8 og går tapt. Hvis strømningen i vannet er betydelig, og spesielt hvis det kan observeres at deler av foret går tapt, flyttes forsprederen 4 oppstrøms inntil man sikrer at alt foret forblir i fiskemerden 1 tilstrekkelig lenge til å bli spist opp. I ekstreme situasjoner kan foringen innstilles. Ved kraftig vind vil det være naturlig i større grad å benytte overflatekameraet31 for å skaffe en best mulig trygghet for at foringen skjer uten tap.

Ved foring av småfisk som går langs kanten av fiskemerdenl, flyttes forsprederen 4 dit hvor fisken til enhver tid befinner seg, erfaringsvis så høyt oppstrøms som mulig uten å spre foret ut av fiskemerden, og foringen foregår da i dette området. Også overflate ka me raet 31 kan benyttes for å observere at foret blir spredt innenfor ønsket område, men undervannskameraet - i kombinasjon med foreliggende oppfinnelse - gjør at foringen kan optimaliseres i forhold til strømningene i vannet ved hver eneste foring.

Vaskeutstyr som er opphengt i traversen 2 og som kan beveges langs denne på samme måte som undervannskameraet og som kan heves og senkes, kan nå et hvilket som helst punkt på veggen av noten 8 og vaske denne. Vasking av hele periferien av noten kan gjøres ved en tilnærmet 2 x 180 graders dreining av traversen 2 innenfor en gitt innstilt høyde av vaskeutstyret. Deretter kan en ny høyde innstilles og en ny, motsatt rettet tørn av traversen bli gjennomført. Slik kan man forsette inntil hele notveggens høyde og periferi er vasket. Alternativt kan vaskingen skje gjennom vertikal bevegelse av vaskeutstyret plassert inntil notveggen et gitt punkt på dens periferi, hvoretter traversen dreies kort, tilsvarende bredden av vaskefeltet, hvoretter en ny vertikal bevegelse av vaskeutstyret fra topp til bunn - eller omvendt - av noten blir gjennomført.

Også ethvert punkt av bunnen av fiskemerden kan nås og vaskes ved dreiing av travers2, samt aksialforskyvning av vaskeutstyret langs traversen 2.

Anordningen muliggjør via over og undervanns- kamera, full fjernovervåking og kontroll av hele nota, etter samme prinsipp som forklart ovenfor. Som allerede nevnt er dette spesielt viktig med tanke på tidlig å oppdage eventuelle rifter i nota, og dermed kunne sette inn tiltak for å forhindre at oppdrettsfisken rømmer.

Fisken kan også overvåkes og fores ved bruk av overflatekamera 31, såkalt overflateforing. Enten ved at overflatekameraet 31 følger forspreder 4, eller ved at det kjøres individuelt. Man kan da få ett godt bilde på hvordan appetitten er.

Oppsummerende er de viktigste funksjoner og fordeler ved anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse som følger: i) . Ved å begrense for- spillet, reduseres forbruket av fiskefor, og det oppnås en mer kostnadseffektiv foring, samt miljøet spares. Ved en til enhver tid optimal plassering av forspreder4, fores fisken mer effektivt, uansett hvor i merden fisken står, gjelder spesielt for foring av småfisk, som ofte står langs notveggen, langt unna den tradisjonelle sentermonterte forsprederen.

ii) . Den muliggjør rengjøring av vegger og botnen i nota, uten bruk av ROV.

iii) . Den muliggjør full overvåking av hele nota med tanke på rifter, og derav kunne forhindre rømming av fisk.

Anordningen ifølge foreliggende muliggjør også en optimal overflateforing ved at overflatekamera 31 sammen med undervannskamera 5 kan følge forspreder 4 og ligge rett over og under utforingspunktet uavhengig av hvor i merden det fores. Derved kan fiskens appetitt vurderes visuelt slik at presisjonen på foringsprosessen ytterligere kan forbedres. Dersom detønskes, kan overflatekameraet være innstilt til å følge forsprederen hele tiden; forspreder og overflatekamera kan eventuelt ha ett felles feste.

Claims (22)

1. Anordning for holding og posisjonering av utstyr ved fiskemerd (1) med hovedsakelig sirkelformet horisontalsnitt omfattende minst én flytering (7) og en not (8) festet direkte eller indirekte til flyteringen (7),karakterisert vedå omfatte en travers(2) anordnet til å strekke seg diametralt over fiskemerden (1) og som i hver ende omfatter en bærestruktur (10 resp. 11) som er utstyrt med hjul (26) som løper på en skinne (3) anordnet i tilknytning til flyteringen (7) av fiskemerden (1), idet traversen (2) er innrettet til å bli dreiet over fiskemerden (1) ved samtidig å bevege begge bærestrukturer (10,11) langs skinnen (3), idet traversen (2) er utstyrt med en automatisk regulerbar bærearm (29) for å oppta avvik fra perfekt sirkelform hos fiskemerden (1) når traversen (2) dreies.

2. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat skinnen (3) danner en kontinuerlig skinnebane på flyteringen (7) og at traversen (2) omfatter to bærestrukturer (10,11) som er innrettet til å stå diametralt i forhold til hverandre på flyteringens (7) og omfatter minst to hjul (26) hver idet traversen også omfatter en gitterkonstruksjon hvis funksjon er å gi traversen styrke til å løpe hovedsakelig uten svai over fiskemerden.

3. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat fiskemerden omfatter en indre flytering (6) og en til denne koplet ytre flytering (7) og at noten (8) er festet til den indre flyteringen (6).

4. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat skinnen (3) løper hovedsakelig kontinuerlig langs ytre flytering (7).

5. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat traversen (2) omfatter et gitterverk i lettmetall, forsynt med fester for ønsket utstyr.

6. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat indre (6) og ytre flytering (7) er sammenkoblet med en innfesting (68) og at skinnen (3) mot hvilken hjulene (26) på de to bærestrukturer (10,11) hviler, er festet til innfesting (22), over ytre flytering (7).

7. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat traversen (2) er innrettet til å dreies ved med motorer (9) å sette drift på minst ett hjul (26) av hver av bærestrukturene (10,11).

8. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat traversen (2) er utstyrt med en holder (39) for en forspreder(4), idet holderen (39) har en roterbart festet svingskive (75) som tillater forsprederen (4) å ha en orientering som er uavhengig av traversens (2) orientering.

9. Anordning i samsvar med patentkrav 8,karakterisert vedat holderen (39) for forsprederen (4) er innrettet til å kunne kjøres med motor (13) og drivverk til ethvert ønske punkt langs traversen (2), idet tilførselsledningen (28) for foret til forsprederen (4) er lagt i en kveil (50) utenfor fiskemerden (1).

10. Anordning i samsvar med patentkrav 9, Karakterisert ved at kveilen (50) er tilpasset størrelsen på fiskemerden (1) samt at en særskilt motor (41) er innrettet til å mate ut henholdsvis trekke inn forslangen (28) etter behov.

11. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat traversen (2) hårfeste for undervannskamera (5) som kan kjøres med motor (61) og drivverk uavhengig av forsprederens (4) plassering og bevegelse.

12. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat traversen (2) har feste og motor (42) for minst én vaskeinnretning innrettet til å vaske noten (8) i fiskemerden (1).

13. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat traversen (2) er anordnet til i et roterbart feste (51) å støtte den sentrale delen av en fuglenettholder (17), idet fuglenettholderen (17) er anordnet over og radielt utenfor traversen (2) inkludert bærestrukturene (10,11) av traversen(2).

14. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat den automatiske lengdetilpasning av bærestrukturen (11) har form av en teleskopisk uttrekkbar arm (29).

15. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat skinnen (3) består av minst 1 meter korte, sammenhengslede, rette skinnelengder med en innbyrdes vinkel mellom 160 og 190 grader mellom hver av to tilgrensende skinnelengder.

16. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat traversen (2) hårfeste for overflatekamera (31) som kan kjøres med motor (49) og drivverk uavhengig av forsprederens (4) plassering og bevegelse.

17. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat traversen (2) hårfeste for overflatekamera (31) som kan følge forsprederens (4) plassering og bevegelse.

18. Anordning i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat trekkvirene er anordnet slik at de uavhengig av merdens, til tider varierende ovalitet alltid vil være korrekt strammet, igjennom ett automatisk justerbart trekkfeste (48), koblet via ett sluregir 45, og en motor 44.

19. Fremgangsmåte ved foring av fisk i en fiskemerd (1) med sirkulært horisontalsnitt, med forspreder (4) som slynger forpellets ut i et gitt sirkulært mønster i forhold til forsprederens(4) plassering,karakterisert vedat forsprederen(4) anordnes lineært bevegelig på en dreibar travers(2) som spenner over fiskemerden(l) diametralt, at aktuell strømningsretningen i vannet blir konstatert, at traversen(2) dreies til en retning parallell med aktuell strømretning i vannet ved foring, samt at forsprederen(4) om nødvendig beveges langs traversen(2) til et punkt hvor det med et undervannskamera(5) kan konstateres at foret ikke driver ut av merden med strømmen.

20. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 19,karakterisert vedat strømningsretningen blir konstatert ved hjelp av undervannskamera(5) opphengt i traversen(2).

21. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 19,karakterisert vedat forsprederen(4) blir beveget høyere oppstrøms, dersom et undervannskamera(5) viser at forpellets driver ut gjennom noten (8) av fiskemerden(l).

22. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 19,karakterisert vedat aktuell vindretningen blir konstatert ved hjelp av overflatekamera (31) og at traversen (2) ved foring dreies til en retning parallell med aktuell vindretning, samt at forsprederen(4) om nødvendig beveges langs traversen(2) til et punkt hvor det med et undervannskamera(5) og ett overflatekamera(31) kan konstateres at foret ikke blåser ut av merden.