NO329077B1 - Fremgangsmate og anordning for ereksjonsforsterkning - Google Patents

Abstract

En anordning for oppnåelse av forsterket ereksjon omfatter en festedel (10) for anbringelse på penis, eksempelvis i form av en penisring av hovedsakelig elastisk materiale. På festedelen (10) er anordnet en eller flere rekker (14) av miniatyr-vibratormotorer (8ABC), med minst tre motorer i hver rekke. For sekvensvis pulserende drift av motorene (8ABC) i rekka/rekkene (14) er det tilveiebrakt en elektrisk kraftforsyningsanordning (7) og en elektronisk styrekrets (9). Styrekretsen (9) og kraftforsyningsanordningen (7) kan være anordnet på festedelen (10). I en utførelsesform ligger piezoelektriske foliestrimler (15abc) under vibratormotorene (8ABC) og drives i styrt forhold til motordriften, for avgivelse av mekaniske vibrasjoner med høyere frekvens enn vibratormotorenes frekvens.

Description

Bakgrunn og kjent teknikk

Foreliggende oppfinnelse ang r fremgangsm ter og anordninger for frembringe eller i det minste bist ved frembringelse av ereksjonstilstand for det mannlige lem. Dette kan v re nskelig ved erektil dysfunksjon, men har ogs anvendelse for personer med normal funksjon, som ekstra stimulans i seksuell sammenheng.

Ereksjon kan i normale tilfeller frembringes ved mekanisk stimulering, manuelt eller ved bruk av vibratoranordninger, ved kjemisk stimulans eller rett og slett ved psykisk p virkning.

Men ved mer spesielle medisinske indikasjoner, slik som fullstendig lammelse eller forskjellige fysiske eller psykiske lidelser av alvorlig art, kan evnen til ereksjon v re sterkt nedsatt eller fullstendig borte. I slike tilfeller kan de eneste muligheter for oppn else av ereksjon v re vibratoranordninger eller kjemisk p virkning, typisk ved injeksjon eller ved tablettinntak. En vibratoranordning vil ofte v re en foretrukket I sning, fordi injeksjoner forbindes med ubehag, og tablettinntak ofte medf rer betydelige bivirkninger, b de for normalt utrustede og sterkt svekkede personer.

P noen behandlingsinstitusjoner benyttes en vibratorplate som penis legges p , men slikt utstyr er un dvendig stort og vrient h ndtere.

Det forekommer i handelen kondomer med p montert vibrator, ment virke for begge partnere samtidig , antagelig som generell stimulans eller som ekstra underholdning. Vibratoren er en liten elektromotor med en skjev last p en rote-rende aksel. Ogs penisringer med tilsvarende vibratormotor forefinnes, dvs. uten den funksjon tilbakeholde eventuell uti st s d, men hvor selve ringens funksjon heller er opprettholde ereksjon ved hindre tilbakestr mning av blod fra penis.

Et eksempel p en slik penisring fremg r av internasjonal publikasjon WO 03 037242. Der beskrives en s kalt penisvibrator som er ment stimulere b de det mannlige lem og det kvinnelige organ under samleie. Penisvibratoren if Ige WO 03 037242 utgj res av en ring eller et ringformet b nd som i en posisjon har en utadvendt vulst, og p vulsten er det festet en liten mikrovibratorenhet samt en batterienhet. Batterienheten er utstyrt med en startanordning i form av en dreiehylse som ved vridning gir kontakt til batteriet og slutter den elektriske kretsen til vibratorenheten. Funksjonen er slik at vibratoren startes ved vridning p dreie-hylsen og g r til batteriet er tomt, eller til den stoppes med motsatt vridning.

Den n rmestliggende kjente teknikk er funnet i WO 2007 105248, som i likhet med WO 03 037242 er en penisring for avgivelse av stimulerende, mekaniske vibrasjoner b de til mannlig og kvinnelig organ under samleie. Forskjellen i forhold til WO 03 037242 er at det i WO 2007 105248 omtales og vises en ring med tg mikrovibratorenheter. Den ene er ment stimulere penis, mens den andre er ment

stimulere vagina. I en utf relsesform ligger de to vibratorenhetene parallelt anordnet, men ytterst p hver sin side eller ende av penisringen som b rer dem.

Trykknapp-startanordning finnes for hver vibratorenhet, som gir mulighet for kontinuerlig kj ring av hver vibrator til vedlagt batteri g r tomt, eller til trykknappen betjenes igjen for stopp.

WO 1992 09962 beskriver en innretning for m le blodstr mmer i penis og ereksjonsfunksjonen ved hjelp av piezoelektriske elementer.

Siktem let for foreliggende oppfinnelse er f rst og fremst bist med oppn , forsterke og holde ved like en ereksjon for penis, i mindre grad stimulere ogs en partner. Men i visse situasjoner vil ogs en slik virkning kunne oppn s ved bruk av fremgangsm ten og anordningen if Ige foreliggende oppfinnelse.

I tillegg til at foreliggende oppfinnelse konsentrerer seg om p virke det mannlige lem, konstateres det at den virkning som oppn s med en vibrator-penisring i henhold til den kjente teknikk, for mange vil oppleves som utilstrekkelig. Det foreligger s ledes et behov for en sterkere og mer effektiv p virkning av penis.

Foreliggende oppfinnelse er konsipert for oppfylle det ovennevnte behovet. Det er s ledes if Ige oppfinnelsen tilveiebragt en fremgangsm te for forsterke ereksjon slik som definert i det vedf yde patentkrav 1, og en anordning for ereksjonsforsterkning slik som definert i det vedf yde patentkrav 14. Foretrukne og gunstige utf relsesformer av oppfinnelsen fremg r av de vedf yde uselvstendige patent-kravene.

Oppfinnelsen er basert p den innsikt at innvirkning p ereksjon kan kes ved at det utf res vibrerende massasje langsetter penis, slik at blodstr mmen til penis stimuleres.

Kort beskrivelse av tegningene

I den etterf Igende beskrivelse skal utf relseseksempler av foreliggende oppfinnelse gjennomg s mer detaljert, og det vises da til de vedf yde tegningene, hvor: fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom det mannlige lem;

fig. 2 viser en grunnleggende utf relsesform av en anordning if Ige foreliggende

oppfinnelse;

fig. 3 viser et eksempel p et driftsprogram for anvendelse av anordningen som

vises i fig. 2;

fig. 4 viser en mer avansert utf relsesform av anordningen if Ige foreliggende

oppfinnelse;

fig. 5 viser et eksempel p driftsprogram for anvendelse av anordningen som

vises i fig. 4; og

fig. 6 viser en sikkerhetsdetalj som anbefales p anordningen if Ige oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Manglende ereksjon hos menn er et velkjent problem. Grunnen kan v re av fysisk s vel som psykisk karakter. I noen tilfeller er det mulig oppn helbredelse, dvs. pasienten f r tilbake normal funksjon.

I andre tilfeller er ikke dette mulig, og en nest beste I sning er gi mulighet for ereksjon tross det problem som foreligger. Det handler da om en eller annen form for intervensjon eller bistand slik at ereksjon oppn s i et avgj rende tidsrom, typisk ved gjennomf ring av et samleie.

I spesielle tilfeller med tungt handikappede personer, kan det v re aktuelt at en terapeut kan assistere for oppn else av ereksjon og eventuelt s dutl sning, enten ved injeksjon av et kjemisk middel, eller ved anvendelse av et mekanisk hjelpemiddel, som foran nevnt.

Foreliggende oppfinnelse sikter seg i ett aspekt inn p sistnevnte situasjon, men tar ogs sikte p frembringe et effektivt middel, av ikke-kjemisk type, til selvhjelp og til bruk for friske personer som f ler behov for en ytterligere stimulans i forbindelse med sitt kj nnsliv.

I likhet med den beskrevne kjente teknikk baseres anordningen if Ige foreliggende oppfinnelse p bruk av sm vibratorenheter. Slike vibratoren heter best r av en liten likestr msmotor med en skjevt anbrakt vekt p motorakselen, slik at n r motoren f r str m og roterer akselen, oppst r det mekaniske vibrasjoner med samme frekvens som motorens rotasjonsfrekvens. Slike vibratormotorer er i handelen som sv rt sm enheter, gjerne med en lengde p mindre enn 1 cm og med diameter ned til 3 mm. Blant produsenter av slike sm vibratorenheter kan nevnes Shicoh Co. Ltd. og Namiki Seimitsu Honseki K.K., begge Japan.

Motorhastigheter, dvs. rotasjonsfrekvenser vil ligge i omr det 50-200 Hz. Motorene kan drives med likespenning i omr det 1-5 volt, og det er mulig drive dem med sm batterier.

Det vil, for forklare oppfinnelsen bedre, v re gunstig se litt n rmere p den indre struktur av penis, og det vises derfor til fig. 1, som viser et snitt vinkelrett p lengderetningen for lemmet. Man ser de to svamplegemene 1 som ved ereksjon fylles med blod, puls rer 2 og 3 som tilf rer blod, vene 4 som leder blod tilbake, urinr ret 5 og nerver 6.

Det er nskelig forsterke ereksjonen ved stimulere nervene 6 ved p f re mekaniske vibrasjoner, i likhet med det den kjente teknikk oppn r. Men for forsterke ereksjonen ytterligere, er det n tanken p virke blodstr mmen ut til svamplegemene 1 ved massere med vandrende vibrasjoner, s rlig i det vre omr det hvor puls rene 2 og venen 4 ligger. En fremad vandrende vibrasjon vil gi som virkning at mer blod vil str mme inn, og mindre blod vil forlate penis mens den utover-rettede massasjen p g r.

For bevirke slik massasje som nevnt ovenfor, er det tilveiebrakt, som et f rste og ikke begrensende eksempel eller utf relsesform av oppfinnelsen, en festedel 10 for vibratorenheter, i form av en penisring slik som vist i fig. 2. Penisringen 10

utgj res i utgangspunktet av en ring 11 av elastisk materiale, eksempelvis gummi, silikon eller allergitestet lateksmateriale. Nedre del av ringen 10 er hensiktsmessig fri for annet utstyr, slik at et rent gummi-omr de er klart til strekke seg for gi den utvidelse som er n dvendig n r penis erigeres.

N r uttrykkene verst, nederst, p sidene benyttes her, tas det utgangspunkt i den normale stilling som ringen, eller mer generelt festedelen, anbefales montert i. Brukeren vil bli instruert om at den korrekte stilling er med vibratormotorene 8 p oversiden av penis (som da tenkes anbrakt i hovedsakelig vannrett stilling, p en st ende bruker). Dermed skulle retningene posisjonen v re definert.

Penisringen 10 er utstyrt med ei rekke 14 med vibratormotorer 8 (i det viste tilfellet tre stykker, A, B, C), et batteri 7 og en elektronisk styrekrets 9. Batteriet 7 er her vist som ets kalt papir-batteri som kan anordnes slik at det f Iger og ligger langs ringens flate, innbakt i eller p innsiden av selve ringen. Batterianordningen kan for vrig arrangeres p forskjellige hensiktsmessige m ter, for eksempel med sm skive- eller sylinderformede batterier n rt vibratorenhetene. Elektrisk kraft kan ogs i visse utf relsesformer leveres via kabel fra en ekstern kraftkilde, og styrekretsen kan ogs anordnes tilsvarende eksternt i forhold til festedelen 10. Slik utf relsesform er av spesiell interesse for institusjonspasienter.

Ikke viste ledninger forbinder batteriet 7, den elektroniske styrekretsen 9 og vibratormotorene 8 i utf relsesformen if Ige fig. 2. En startknapp eller bryter er hensiktsmessig anordnet p siden avforh yningen 12 som vibratorene og kretsen er st pt inn i. (I en utf relsesform med ekstern kraft og styring, vil start stopp ogs hensiktsmessig betjenes eksternt.) Det bemerkes at tegningen i fig. 2 er skjema-tisk og av prinsipiell type. S ledes er de skjevt balanserte svinghjulene 13 p miniatyr-motorene frie til rotere, dvs. de befinner seg i egne, ikke viste kamre.

I en mer avansert utf relsesform omfatter penisringen festedelen, fortrinnsvis p undersiden av vibrator styreenhet-pakken, en sensorenhet for oppfanging av brukerens hjerteslagfrekvens (puls), enten ved passiv lytting mot puls rene 2 verst i penis, eller mer avansert med bruk av ultralyd og doppler-ekkom ling p blodstr mmen. Poenget med avf le brukerens puls, er tilpasse intensiteten av vibrasjonsp virkningen til brukerens yeblikkelige fysiske tilstand, som hjerte-aktiviteten er en god indikator p . Tilpasningen kan da skje ved regulering i vibrator-kj reprogrammet, typisk ved variere lengde og hyppighet av innlagte pauser, se nedenfor. Ogs vibratormotorenes hastighet kan reguleres. Det er ogs mulig bygge inn i en avansert utf relsesform en ereksjonssensor som avf ler ereksjonsstyrken, eksempelvis med teknikk som likner p RigiScan-teknikken (se nedenfor), eller ved enkel trykkm ling p ringens innside. Regulering av driftsprogram kan ogs gj res i avhengighet av slike m linger.

I forhold til strukturen som vises i fig. 2, kan det lages varianter:

For det f rste kan antallet vibratorenheter 8 kes til fire, fem eller flere. De skal imidlertid fortrinnsvis utgj re ei line r rekke 14 slik som vist i fig. 2.

Det er ogs mulig forsterke p virkningen ytterligere ved montere tilsvarende vibrator-rekker nede p sidene, fortrinnsvis symmetrisk med ei ekstra rekke p hver side hovedsakelig anbrakt 60-90 ned fra toppen. Man kan da massasje-

p virke ogs puls rene 3 (se fig. 1).

En ytterligere utvidet utf relsesform fremkommer ved anordne enda to ekstra rekker lengre ned p omkretsen, slik at man har fem vibrator-rekker fordelt rundt omkretsen, med den f rste rekka p toppen av omkretsen. Det ble nevnt ovenfor at en nedre del av ringen 10 hensiktsmessig burde v re uten utstyr, for utgj re et utvidelsesomr de, men i det her nevnte tilfelle med et h yere antall vibrator-rekker b r hvert omr de mellom vibrator-rekkene v re slike utvidelses omr der.

I en utf relsesform sl yfes vibrator-rekka p toppen, slik at hovedm let blir

p virke puls rene i svamplegemene 1 med for eksempel fire vibrator-rekker p sidene. De vre av fire slike vibrator-rekker vil ogs gi god innvirkning p nervebuntene 6.

Eksempelvise driftsm ter for anordningen if Ige oppfinnelsen skal n beskrives. I det enkle utf relseseksemplet som vises i fig. 2, er et hovedpoeng at vibratorenhetene 8 A, B, C skal kj res i sekvens med start n rmest penisroten (antatt mot venstre i figuren), for lage en masserende bevegelse utover i lengderetning for penis. Hver vibratorenhet 8 roterer typisk med en rotasjonsfrekvens i omr det 50-200 Hz. Det antas n en frekvens p 80 Hz for vibratorene. Det vises til fig. 3, som viser et driftsskjema for kj ring av motorene vibratorene: Fra tidspunkt null kj res aktiveringsstr m til motor A (n rmest penisroten) i et tidsrom som er p 50 ms, og s et opphold p 200 ms. Ny aktiveringsstr m gis til motor B fra tidspunkt 50 ms til tidspunkt 100 ms, s pause for denne i 200 ms. S kj res motor C fra 100 ms til 150 ms, deretter pause i 200 ms. S kj res igjen motor A fra 250 ms til 300 ms, pause 200 ms og deretter alle tre motorer videre i syklisk drift gjennom en driftsperiode p 60 sekunder. 11 pet av denne driftsperioden foreg r alts en sekvensvis pulsing av de tre motorene.

Med en rotasjonsfrekvens p 80 Hz som angitt ovenfor, rekker alts hver motor foreta 4 rotasjoner innenfor hvert aktiveringstidsrom p 50 ms, alts fire vibrasjoner for hver motor om gangen. Etter driftsperioden p 60 sekunder stoppes det i 5-10 sekunder, og etter 6 slike hele sykluser tas en lengre pause p for eksempel 30 sekunder.

Et annet eksempel p kj reprogram etter samme hovedstruktur som vist i fig. 3, kan v re at motor A ved f rste kj ring f r lov til g i 150 ms (m.a.o. 12 vibrasjoner), dernest startes motor B f rste gang ved tidspunkt 250 ms og g ri 150 ms til tidspunkt 400 ms. Motor C startes s 100 ms senere, dvs. ved tidspunkt 500 ms, og g r i 150 ms til tidspunkt 650 ms. 100 ms senere, alts ved tidspunkt 750 ms, startes s motor A igjen for annen gang, g r i 150 ms til tidspunkt 900 ms, og 100 ms senere, alts ved tidspunkt 1000 ms 1 s startes motor B for annen gang og s videre i slik sekvens syklisk.

Denne sekvensen er, slik det fremg r, langsommere enn den f rstnevnte, og det opptrer opphold mellom hver motorkj ring. I det f rstnevnte programmet veksles det mellom motorer hele 12 ganger pr. sekund, mens i det andre programmet veksles 4 ganger pr. sekund. Pulssekvensen kan repeteres 20 ganger, dvs. gjennom en varighet p 15 sekunder, f r en lengre pause p 3 sekunder, dog med en enda lengre pause p 10-15 sekunder etter drift i 1 minutt.

Programmeringen av den elektroniske styringskretsen foretas i henhold til eksperi-menter for benytte sekvenstyper som de fleste brukere vil reagere positivt p , men en ser ogs muligheter for levere anordninger med forskjellig programmerte styringskort, eller i det mest avanserte tilfelle, mulighet for valg av program for brukeren.

Med flere enn tre vibratorenheter 8 i vibratorrekka 14 kj res et tilpasset program med gjennomkj ring av alle enkeltvibratorer repeterende og syklisk, med eller uten kort pause ved overgang fra en vibrator til neste, og med lengre pause etter en fastsatt programtid p eksempelvis 1 minutt.

Med bruk av flere vibrator-rekker som nevnt ovenfor, utvides kj reprogrammet. Dersom vibrator-rekkene er like, er det mulig kj re for eksempel tre rekker helt simultant og p samme m te. Det er imidlertid mulig at en viss tidsforsinkelse mellom den vre rekka og de to rekkene nede p sidene vil v re gunstigere. Det legges for vrig ingen begrensning p hva slags kj reprogrammer som velges.

Som ovenfor nevnt kan det ogs legges inn en regulering av intensiteten av programmet i avhengighet av signaler fra en innebygd sensor for hjertefrekvens. Slik kan eksempelvis pausevarighet forlenges dersom brukerens puls g r h yere enn nskelig.

Det byr ikke p spesielle problemer inkorporere de funksjoner og programmer som her omtales, i et kretskort av passende st rrelse for bygges inn sammen med et antall mikro-vibratorer og miniatyrbatteri i en festedel slik som omtalt ovenfor. Elektroniske, programmerbare mikrokretser er n veletablert teknikk.

Det foreligger videre etablert teknikk for inn- og sammen-st ping av slike elementer som her nevnt, i for eksempel gummimateriale i form av ringer eller kondom-utf relsesformer.

I kraft av motorrekkens b Igesyklus frambringer anordningen en pumpende effekt p arterier og vener i det penile legemet som b de ker tilstr mningen av blod til penis svamplegemer og reduserer tilbakeflyten. Disse effektene gir i sum en kraftigere ereksjon.

Oppfinnelsen kan fordelaktig konstrueres med en innvendig vulst som presser mot penis overside for ytterligere begrense tilbakeflyten av blod via vener 4, se fig. 1.

Anordningen kan uten begrensninger ha flere utf reiser som for eksempel imple-mentert i en strammering eller montert i et plaster. Andre alternativer kan v re i et hylster eller som en klammer. Den kan ogs v re innmontert i en vakuumpumpe.

Det er utf rt kliniske fors k for studere virkningen av foreliggende oppfinnelse, og for finne hvilke driftsprogrammer som gir god eller mindre god virkning. Mange parametere kan varieres, og det er fortsatt behov for ytterligere utpr ving. Men de driftsprogrammer som er angitt her, synes gi god virkning.

Virkningen m les ved bruk av den veletablerte RigiScan -m lemetodikken, som er godt kjent for fagfolk innen teknikken.

Mange forskjellige kombinasjoner av pulslengde, pulshyppighet og pause-varigheter gir gode resultater. Pulslengder som ser ut til kunne anbefales, ligger i omr det 50-250 ms (som med motor-rotasjonsfrekvens 80 Hz gir fire til tjue vibrasjoner pr. puls). Pulshyppigheter som virker bra, ligger i omr det 2-10 pulser pr. sekund. Opphold mellom enkeltpulser kan varieres i omr det 0-100 ms (dvs. oppholdet fra en motor i rekka stopper, til neste motor stater). Pauser som legges inn, vil v re korte pauser ned til 3 sekunder, og lengre pauser opp til 60 sekunder. Kombinasjoner av kortere pauser og lengre pauser kan ogs benyttes. Drift- eller kj retid (som alts best r av pulser og opphold) kan varieres i omr det 10-60 sekunder.

I ett og samme driftsprogram er det ogs mulig endre noen av parametrene beskrevet ovenfor, underveis. Tidligere er nevnt variasjon av pausehyppighet og -lengde I pende ut fra innkommende m linger av brukerens hjertefrekvens. Det er ogs mulig motvirke en tendens til nummenhet ved ensidig p virkning, ved skifte pulshyppighet fra for eksempel 4 pr. sekund til for eksempel 10 pr. sekund fra en sekvens til neste sekvens, alts der en kort pause p for eksempel 3 sekunder ligger mellom, og s tilbake igjen etter neste korte pause.

Virkningen av foreliggende oppfinnelse kan, i spesielle tilfeller med behov for orgasme s dutt mming for pasienter med lammelse (s rlig n r det foreligger totalt brudd i nerveforbindelsen til underlivet), ut kes ved legge til ytterligere, enkeltvise vibratormotorer ved kanten av glans penis. Dette kan for eksempel anordnes i en utf relsesform av hylse- eller kondomliknende type, eventuelt en plaster-utf relsesform. Fortrinnsvis anordnes da en ekstra vibratormotor p hver side, symmetrisk langs underkanten av glans. Energiseringen av disse motorene foreg r da som en del av sekvens-pulsingen som er omtalt i det ovenst ende, eksempelvis synkront med, eller med fast tidsforsinkelse etter sekvensene for vibrator-rekker p sidene av penisskaftet.

Utf relsesform med piezofoliestrimler

Ut fra kjennskap til at det ogs er mulig assistere eller forsterke ereksjon med bruk av mer h yfrekvente mekaniske vibrasjoner, jfr. for eksempel WO 01 70150 A1 og WO 2004 110320 A1 som begge viser bruk av piezoelektrisk folie, har oppfinnerne videre sett p virkningen ved benytte en kombinasjon av vibrator-rekker slik som anvist ovenfor, og tilordnede piezofoliestrimer.

Det vises n til fig. 4, som i de fleste henseender viser samme utf relsesform av oppfinnelsen som fig. 2, men hvor henvisningstall 15 viser til piezostrimler som strekker seg nedad p innsiden av festedelen 10, og hvor hver strimmel tilordnet hver sin av de tre vibratorene 8. Piezofoliestrimlene 15 strekker seg p samme m te nedad p motst ende innside av ringen 10, dvs. tre langstrakte strimler 15 a, b, c ligger rett under hver sin vibrator. (I en annen utf relsesform med for eksempel fem vibratorer 8, ville det v re fem tilsvarende piezostrimler 15. Og med for eksempel tre vibratorrekker slik som nevnt ovenfor, ville det v re to alternative arrangementer av piezofolier: Arrangement 1 ville oppvise de samme piezofolier som benyttes med bare ei eneste vibrator-rekke, alts konfigurasjonen vist i fig. 4, men med to ekstra vibrator-rekker p sidene. Arrangement 2 ville oppvise tre rekker av vibratorer med tilordnede, og da tilsvarende kortere, foliestrimler til hver eneste enkeltvibrator, med strimmel-utstrekning i samme periferiske retning som vist i fig. 4, alts fig. 4-strimler kuttet p tvers, til ni strimler.)

Det er intensjonen at de underliggende piezostrimlene 15abc skal kj res synkront med driften av vibratormotorene 8ABC, for forsterke virkningen ytterligere. Driftsperioder kj res derfor simultant for motorsystem og for piezofoliestrimmel-system.

Poenget med kombinere de to forskjellige typene vibrasjon er benytte en

h yfrekvent mekanisk b reb Ige fra piezofoliene til fremme og forsterke virkningen fra vibratorenhetene. Det synes faktisk foreligge en form for synergi, ihvertfall ved bruk av velvalgte driftsparametere for vibratorer og folier, idet man har funnet ved kliniske fors k at innvirkningen p ereksjonsevnen kan v re kraftigere ved kombinasjonen av piezofolier og vibratorer, enn summen av de to enkeltvirkningene .

Vi beskriver en enkel utf relsesform av kombinasjonen, nemlig en slik utf relsesform som vises i fig. 4. Vi bemerker samtidig at piezostrimlene 15abc er vist strekke seg like langt nedover som (papir-) batteriet 7, men dette beh ver ikke v re tilfelle. Det er imidlertid meningen, som nevnt tidligere, beholde et nedre omr de av ringen 10 fritt for utstyr, slik at det elastiske materialet i det nedre omr det kan utvide seg for oppta forandringen av lemmets omkrets ved kende ereksjon, gjerne fra diameter ca. 20 mm til ca. 60 mm.

Et eksempel p et driftsprogram fremg r av fig. 5. Fig. 5 tar utgangspunkt i fig. 3, og viser n yaktig samme driftsprogram for vibratorenhetene som fig. 3 gj r. Men det er n lagt inn egne linjer for vise en eksempelvis kj ring av piezofoliene, og programmet for folie a vises rett under vibratormotor A, etc. Bemerk at mens motordiagrammene viser spenningsforl p, dvs. likespenning som funksjon av tid, viser folie-diagrammene egentlig bare aktiveringstidsrom. Det som egentlig foreg r for foliene er f Igende: Til eksitere foliene benyttes en vekselspenning p 4000 Hz (eller en frekvens i omr det 2000-10 000 Hz, fortrinnsvis omr det 3000-5000 Hz). Vekselspenningen p f res foliene i korte st t, og f rste st t starter i tidspunkt 0 og f res til folie a, vist som en f rste, st ende bjelke i diagrammet, rett under f rste puls til motor A. S fortsetter st tene med en st tfrekvens p 40 Hz, hvilket betyr at to slike st t avfyres mens f rste puls p motor A varer.

S overf res st tene til folie b i synkronisme med f rste puls til motor B, og s fortsetter vekselstr msst tene f Ige motor-pulsene synkront, og i diagrammet vist gjennom et tidsrom p 1 sekund.

Lengden av hvert st t er i det viste eksemplet 10 ms, hvilket betyr av piezofolien utsettes for 40 oscillasjoner pr. st t (n r grunnfrekvensen er 4000 Hz). F rste st t ved 0 ms, st t nr. 2 ved 25 ms (disse to til folie a), st t nr. 3 ved 50 ms, nr. 4 ved 75 ms (disse to til folie b), etc.

Alle de aktuelle parametrene kan ha andre verdier. Grunnfrekvensen, st t-varigheten, oppholdet mellom st tene og st t-frekvensen er alle mulige variere innen visse grenser. Grunnfrekvensen b r helst ligge i omr det 3000-5000 Hz, som nevnt. St t-frekvensen b r ligge i omr det 20-200 Hz, og st t-varigheten i omr det 5-20 ms, opphold 10-40 ms.

P samme m te som for motorene 8 aktiveres s ledes foliestrimlene 15 i en kontinuerlig b Igebevegelse fra a til c. 11 pet av en driftsperiode p 60 sekunder foreg r alts en sekvensvis pulsing av de tre motorene, synkront med sekvensvis pulsing av de underliggende foliestrimlene. Med flere motorer motorrekker kes antallet foliestrimler som skal kj res styres synkront og med tilsvarende variable parametere.

P samme m te som tidligere nevnt:

For unng en mulig type nummenhet i nervetr dene og f Isomt vev i penis som man nsker p virke, kan det v re aktuelt variere sekvensene ogs n r piezofolier benyttes. Dette kan gj res ved for eksempel variere frekvensene som benyttes p foliestrimlene og motorene. I tillegg kan man variere tidspunktene for aktivering deaktivering av foliestrimler motorer for skape variasjoner i de stimuli som nervetr dene eksponeres for. Bruk av likeartede signaler over lengre tidsrom kan f re til at nervene tilpasser seg og reagerer i mindre grad p fortsatte stimuli av samme type.

I en viktig utf relsesform av oppfinnelsen som henger sammen med noen helse-myndigheters sikkerhetskrav, p st pes ytre vinger rer 16 slik som vist i fig. 6, for

oppn hurtig fjerning av en penisring ved behov.

Bakgrunnen for de valgte (foretrukne) parameterverdi-omr dene som benyttes, er kjennskap til anatomiske forhold og de naturlige aktiviteter i forbindelse med normale coitusstillinger, som resulterer i naturgitte vibrasjonsfrekvenser frem-brakt ved friksjon mellom kvinnelig og mannlige hud- og hinnedetaljer under utf reise av slike aktiviteter. Dette er forhold som ligger nedarvet hos mennesker fra relativt tidlig utviklingstrinn, og som gj r at kroppen gjenkjenner som positiv stimulans slike frekvenser som minner om de naturgitte frekvensene

Claims (23)

1. Fremgangsm te for forsterke ereksjon for det mannlige lem, hvor en hovedsakelig sylindrisk festedel (10) for vibratormotorer (8) anbringes p lemmet og vibratormotorene (8) p festedelen (10) drives med kraft fra en elektrisk kraftforsyningsanordning (7) for bevirke, forsterke og opprettholde ereksjon, karakterisert ved at vibratormotorene (8), som er anordnet i minst ei aksial rett rekke (14) med minst tre vibratormotorer (8) i rekka, drives sekvensielt pulserende av en elektronisk styrekrets (9).

2. Fremgangsm te if Ige krav 1, karakterisert ved at vibratormotorene (8) drives med kraft fra kraftforsyningsanordningen som er et batteri (7) anbrakt p festedelen (10).

3. Fremgangsm te if Ige krav 1, karakterisert ved at vibratormotorene (8) drives sekvensielt pulserende av den elektroniske styrekretsen (9) som er anordnet p festedelen (10)

4. Fremgangsm te if Ige krav 1, karakterisert ved at vibratormotorene (8), som er anordnet i et antall p tre og i ei eneste rekke (14) p festedelen (10) slik at de ligger etter hverandre langsetter oversiden av penis, drives i en sekvens hvor bakerste motor (A) kj res i en f rste puls, dernest kj res midterste motor (B) i en andre puls, og s kj res fremre motor (C) i en tredje puls, og denne pulssekvensen repeteres et fast antall ganger f r en lengre pause.

5. Fremgangsm te if Ige krav 1, karakterisert ved at vibratormotorene (8) drives i perioder p 15-60 sekunder og med pauser med varighet 3-60 sekunder mellom periodene.

6. Fremgangsm te if Ige krav 1, karakterisert ved at pausenes varighet og motorenes hastighet reguleres i avhengighet av hjerteslagfrekvens som m les med en pulssensor innebygd i festedelen (10).

7. Fremgangsm te if Ige krav 1, karakterisert ved at pausenes varighet og motorenes hastighet reguleres i avhengighet av ereksjonsstyrken som m les med en ereksjonssensor innebygd i festedelen (10).

8. Fremgangsm te if Ige krav 1, karakterisert ved at tre rekker av minst tre vibratormotorer (8) drives av den elektroniske styrekretsen (9), idet pulssekvenser for hver rekke (14) kj res i fast programmert tidsforhold til hverandre, og ei f rste rekke (14) ligger langsetter oversiden av penis og de to andre rekkene ligger parallelt med den f rste rekka (14), men symmetrisk p hver side av denne lengre ned p omkretsen av penis.

9. Fremgangsm te if Ige krav 8, karakterisert ved at de tre rekkene drives simultant av den elektroniske styrekretsen (9).

10. Fremgangsm te if Ige krav 8, karakterisert ved at de tre rekkene drives likt, men med en fast innbyrdes tidsforsinkelse.

11. Fremgangsm te if Ige krav 1, karakterisert ved at den elektroniske styrekretsen (9) ogs driver piezoelektriske foliestrimler (15abc) innrettet for samvirke med respektive vibratormotorer (8ABC) og anbrakt rett under hver sin av disse p festedelen (10), utstrakt i motsatte retninger fra vibratormotorens posisjon, ved tilf re vekselspenninger med frekvens i kHz-omr det.

12. Fremgangsm te if Ige krav 11, karakterisert ved at tidsforl pet for vekselspenningene som tilf res til foliestrimlene (15abc), reguleres i avhengighet av sekvensstyringen til vibratormotorene (8ABC).

13. Fremgangsm te if Ige krav 11, karakterisert ved at vekselspenningene til foliestrimlene (15abc) gis firkant-form med grunnfrekvens i omr det 1-15 kHz, fortrinnsvis 4 kHz.

14. Anordning for ereksjonsforsterkning for det mannlige lem, omfattende en hovedsakelig sylindrisk festedel (10) for anbringelse p lemmet og vibratormotorer (8) festet p festedelen (10), samt en elektrisk kraftforsyningsanordning (7) for levering av elektrisk kraft til vibratormotorene, karakterisert ved- en elektronisk styrekrets (9) for styring av vibratormotorenes drift, videre - at vibratormotorene (8) er anordnet i minst ei aksial rett rekke (14) med minst tre vibratormotorer (8) i rekka, og - at den elektroniske styrekretsen (9) er innrettet for energisere vibratormotorene i rekka rekkene sekvensielt pulserende.

15. Anordning if Ige krav 14, karakterisert ved at den elektriske kraftforsyningsanordningen er et batteri (7) anbrakt p festedelen (10).

16. Anordning if Ige krav 14, karakterisert ved at den elektroniske styrekretsen (9) er anordnet p festedelen (10).

17. Anordning if Ige krav 14, karakterisert ved at - vibratorene (8ABC) er tre i antall og anordnet i ei eneste rekke (14) p festedelen (10) slik at de ligger etter hverandre langsetter overdelen av penis, og - at den elektroniske styrekretsen (9) er programmert for kj re bakerste motor (8A) i en f rste puls, dernest midterste motor (8B) i en andre puls, og s fremre motor (8C) i en tredje puls, og s repetere denne pulssekvensen et fast antall ganger f r en lengre pause.

18. Anordning if Ige krav 14, karakterisert ved at vibratormotorene er anordnet i tre rekker hvorav ei f rste rekke (14) ligger langsetter oversiden av penis, og de to andre rekkene ligger parallelt med den f rste rekka, men symmetrisk p hver side av denne lengre ned p omkretsen av penis.

19. Anordning if Ige krav 14, karakterisert ved at festedelen utgj res av en penisring (10) av elastisk materiale.

20. Anordning if Ige krav 19, karakterisert ved at - penisringen (10) ogs er utstyrt med piezoelektriske folier (15abc) innrettet for samvirke med respektive vibratormotorer ved at ogs foliene (15abc) drives med tilf rsel av vekselspenninger fra den elektroniske styrekretsen (9), og at - hver folie (15abc) er anbrakt rett under en respektiv vibratormotor (8ABC) og utstrakt som en foliestrimmel i motsatte retninger fra vibratormotorens posisjon.

21. Anordning if Ige krav 20, karakterisert ved at - penisringen (10) har ei eneste rekke (14) med minst tre vibratormotorer (8) etter hverandre langs oversiden av penis, - for hver vibratormotor (8ABC) en rett derunder anordnet piezoelektrisk foliestrimmel (15abc) som strekker seg begge veier ned p innsiden av penisringen (10), men avsluttes slik at det finnes et foliefritt parti (11) p ringens nedre del, hvilket parti (11) er elastisk og gir evne til oppta diameter-variasjon for penisringen fra ca. 20 mm til ca. 60 mm.

22. Anordning if Ige krav 14, karakterisert ved at - festedelen (10) ogs er utstyrt med en pulssensor for oppfanging av aktuell hjertefrekvens fra trykkvariasjoner i blodstr m i penis, og at - den elektroniske styrekretsen (9) er forh ndsprogrammert med algoritmer for ta hensyn til oppfanget hjertefrekvens gjennom innf ring av tilpassede pauser og tilpasset motorhastighet i driften av vibratormotorene.

23. Anordning if Ige krav 14, karakterisert ved at festedelen (10) ogs er utstyrt med en ereksjonssensor for m ling av ereksjonsstyrke, og at den elektroniske styrekretsen (9) er forh ndsprogrammert med algoritmer for ta hensyn til m It ereksjonsstyrke gjennom innf ring av tilpassede pauser og tilpasset motorhastighet ved driften av vibratormotorene.