NO327480B1 - Branndetektor med et stort folsomhetsomrade - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt detektorer for stråling og, mer spesielt, en branndetektor med et stort følsomhetsområde.

Strålingsdetektorer benyttes generelt for å detektere visse strålingsforhold og til å skille mellom disse forhold og andre strålingskilder som det ikke er ønskelig å detektere. En vanlig strålingsdetektor er en brannvarsler. Brannvarslere benyttes i en rekke ulike typer industrier for å detektere visse brannforhold, som f.eks. uønsket eller potensielt farlige branner eller flammer. For eksempel er branndetektorer benyttet i oljeindustrien for å varsle om brannsituasjoner på oljeplattformer og raffinerier. I slike omgivelser må en brannvarsler være i stand til å skille mellom brannsituasjoner og andre strålingskilder slik som sollys, kunstig lys, varme overflater, og lignende. Brannvarslere benyttes også i den militære industrien, f.eks. der brannvarsleren må være i stand til å skille mellom et eksploderende ammunisjonsskudd og en brannsituasjon, slik som en brann eller eksplo-sjon utløst av et ammunisjonsskudd.

Brannvarslere (og strålingsdetektorer) inneholder typisk en eller flere sensorer som hver mottar stråling på en gitt bølgelengde eller et spektralbånd og som produserer et analogsignal avhengig av strålingsmengden i spektralbåndet, en analog-til-digital konverter (A/D-konverter) som omformer hvert analogsignal til et digitalsignal og en krets som benytter digitalsignalet/signalene til å påvise tilstedeværelsen av en brann (strålings-) si-tuasjonen. En vanlig type branndetektor anvender én enkelt sensor, med et utgangssignal som sammenlignes med en terskelverdi for å fastslå forekomsten av en brannsituasjon. Når amplituden på føleelementets utgangssignal overskrider terskelverdien, uav-hengig av strålingskilden, vil tilstedeværelsen av en brannsituasjon bli varslet.

En annen brannvarslertype anvender et antall sensorer som hver detekterer stråling i et spektralbånd. Typisk vil en samtidig forekomst eller fravær av stråling i hvert spektralbånd og de relative størrelser av disse strålingene benyttes for å varsle tilstedeværelsen av brannsituasjoner. I disse flersensor-systemene, er det vanlig å benytte automatisk forsterkningsstyring (AGC) eller forsterkningsområde for å justere det analoge utgangssignalet fra sensorene som inngang på A/D-konverteren. Det bør bemerkes at passende strålingsdeteksjon i hvert spektralbånd er viktig for nøyaktigheten på deteksjonskretsen. En unøyaktig avlesning i ett eller flere spektralbånd kan resultere i falsk deteksjon av en brannsituasjon eller en svikt i deteksjonen av en eksisterende brannsituasjon.

Den foreliggende oppfinnelse tilrettelegger generelt en strålingsdetektor med stort føl-somhetsområde. Den foreliggende oppfinnelse løser generelt problemene knyttet til vanlige strålingsdetektorer, som brannvarslere, som kan forårsake falsk brannalarm eller manglende evne til å oppdage en brannsituasjon.

I forbindelse med en utforming av oppfinnelsen, blir det tilveiebrakt en strålingsdetektor for detektering av en strålingssituasjon. Strålingsdetektoren inneholder en mengde sensorer som hver enkelt detekterer stråling i et spektralbånd og gir et analogsignal som respons til mengden av stråling i spektralbåndet, et omformersystem forbundet med hver enkelt av sensorene for omforming av hvert analogsignal til et digitalsignal, og en prosessor koblet til omformersystemet for å kunne anvende digitalsignalene for å avgi et deteksjons signal. Omformersystemet har et følsomhetsområde som inkluderer en mini-mumstørrelse og en maksimumstørrelse tilhørende analogsignalene. Prosessoren kan detektere strålingsforhold i omgivelser som samtidig induserer maksimumstørrelsen i analogsignalet fra en av sensorene, og maksimumstørrelsen tilhørende analogsignalet fra en annen av sensorene. Strålingsdetektoren kan, f.eks., være en brannvarsler som detekterer brannsituasjoner som f.eks. uønskede eller potensielt farlige branner eller flammer.

Sammendraget ovenfor av den foreliggende oppfinnelse tar ikke sikte på å beskrive hver illustrerte (eller; utførelsesform) utforming. Figurene og den detaljerte beskrivelse som følger vil mer spesielt eksemplifisere disse utformingene.

Oppfinnelsen vil kunne forstås mer fullstendig ved å studere den følgende detaljerte be-skrivelsen av ulike utforminger av oppfinnelsen i forbindelse med de medfølgende teg-ninger, der: Figur 1 er et blokkskjema av et eksempel på strålingsdetektor i samsvar med en utforming av den foreliggende oppfinnelsen; og Figur 2 er et eksempel på brannvarsler i samsvar med ytterligere en annen utforming av den foreliggende oppfinnelsen.

Selv om oppfinnelsen kan tilpasses ulike modifikasjoner og alternative former, er det vist eksempler på detaljer i tegningene og disse vil bli beskrevet i detalj. En skal likevel være klar over at hensikten er ikke å begrense oppfinnelsen til de spesielle utformingene som er beskrevet. Tvert imot er hensikten å dekke alle modifikasjoner, ekvivalenter og alternativer som faller innenfor oppfinnelsens idé og gyldighetsområde slik det er defi-nert i de tilhørende patentkrav.

Den foreliggende oppfinnelse relaterer seg generelt til strålingsdetektorer med stort føl-somhetsområde og, mer spesielt, til brannvarslere med et stort følsomhetsområde. Selv om den foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til dette, vil en oppnå forståelse for ulike aspekter ved oppfinnelsen ved en gjennomgang av eksemplene som er gitt nedenfor.

Brannvarslingssystemer inneholder ofte to eller flere sensorer som hver registrerer stråling i et bestemt spektralbånd og frembringer et analogsignal som respons på mengden av stråling registrert i det spesielle spektralbåndet. De analoge utgangssignalene er vanligvis ført til en analog-til-digital omformer (A/D omformer) som omformer analogsignalene til digitale signaler. De digitale signalene benyttes i en prosesseringskrets til å lage et deteksjonssignal som varsler tilstedeværelsen eller fraværet av en brannsituasjon. Brannvarslingssystemer som anvender to eller flere sensorer (som inkluderer deres pro-sesseringskretser) er illustrert i Goldenberg et al., U.S. Patent nr. 5,373,159, med tittel "Method for Detecting A Fire Condition" og Ball, U.S. Patent nr. 4,357,534, med tittel "Fire And Explosion Detection."

En fremgangsmåte for å behandle de analoge utgangssignalene inkluderer bruk av automatisk forsterknings styring (AGC) kretser eller kretser for forsterkningsområdet (begge typer blir i det følgende generelt henvist til som forsterkningskretser) for å bringe nivå-ene for de analoge utgangssignalene innenfor området til A/D-omformerne. I forbindelse med den foreliggende oppfinnelse, er det blitt fastslått at brannalarmsystemer som anvender slike forsterkerkretser kan gi falske deteksjons signaler (dvs. et positivt brann-varslingssignal ved fraværet av en brannsituasjon eller et negativt deteksjonssignal ved tilstedeværelsen av en brannsituasjon) under bestemte forhold. Disse situasjonene opp-står, f.eks. når den totale strålingen innen et spektralbånd for en eller flere av sensorene er relativt liten eller stor i forhold til mengden av stråling i spektralbåndene som ville resultere i et ideelt analogsignal inn på A/D-omformeren.

King et al., U.S. patentsøknad nr. 08/852,086, med tittelen "FIRE DETECTION

METHOD AND APPARATUS USING OVERLAPPING SPECTRAL BANDS", innlevert 7. mai 1997, der innholdet er inkludert i det følgende som referanse, viser fordelene ved spesielle spektralbånd for brannvarslingssystemer med flere sensorer. Som det der er beskrevet, er strålingskilder karakterisert ved spesiell utstråling, og valget av spektralbånd for sensorene kan gjøres slik at diskrimineringen blant disse strålingskildene for-bedres. I visse situasjoner er det viktig å vurdere omgivelsene for en stråling som inneholder en relativt liten mengde stråling i et spektralbånd i forhold til et annet spektralbånd under overvåking med sikte på en brannsituasjon. De relative størrelser av strålingen i hvert spektralbånd benyttes for å gjøre deteksjonen av brannsituasjonen enklere. I slike situasjoner er det viktig å bestemme nøyaktig størrelsen i hvert spektralbånd.

I brannvarslingssystemer som benytter forsterkerkretser, vil forsterkningene for hvert analoge utgangssignal typisk være koblet sammen, slik at forsterkningene endres samtidig i samme grad. I slike systemer, der størrelsen på et analogt utgangssignal er tilstrek-kelig større enn et annet utgangssignal (slik som hvor omgivelsene som inneholder en relativt liten del av stråling i et spektralbånd sammenlignet med et annet spektralbånd), kan forsterkningskretsen justere signalnivået på A/D-omformerens inngang for det største analogsignalet slik at det overstiger den øvre del av området for den tilhørende A/D-omformeren og/eller forsterkerkretsen kan justere signalnivået på A/D-omformerens inngang for det andre analoge utgangssignalet slik at det faller under den nedre del av området for den tilhørende A/D-omformeren. I begge tilfeller vil informasjon gå tapt som ellers ville være tilgjengelig gjennom et av de analoge utgangssignalene. Den tapte informasjonen kan i betydelig grad virke inn på verdien av beregninger som utføres ved å bruke de analoge utgangssignalene og kan forårsake falske deteksjonssignaler.

Figur 1 viser et eksempel på et strålingsdetektor-system 100 med et allsidig A/D-omformersystem 110 i samsvar med et eksempel på utforming av den foreliggende oppfinnelsen. Det allsidige A/D-omformersystemet 110 vil normalt løse problemene forbundet med vanlige systemer. Strålingsdetektor-systemet 100 inneholder normalt to eller flere sensorer 102a-b for å kunne detektere stråling i visse spektralbånd og levere analoge signaler 103a-b som respons på den detekterte strålingen. Det allsidige A/D-omformersystemet 110 konverterer analogsignalene 103a-b til digitale signaler llla-b, og et behandlingssystem 112 behandler digitalsignalene llla-b for å bestemme tilstedeværelse eller fravær av en strålingssituasjon. Et deteksjonssignal 113 er resultatet av beregning-ene.

Hver av sensorene 102a-b detekterer stråling over et gitt spektralbånd og avgir et analogt signal med en størrelse som avhenger av den detekterte strålingsmengde innenfor spektralbåndet. Hvert analysesignal 103 a-b har et utmatet område som spenner mellom et minimumsnivå (typisk avhengig sensorens støynivå) og et maksimumsnivå (typisk avhengig av sensorens krafttilførsel).

Det allsidige A/D-omformersystemet 110 har normalt et følsomhetsområde som er minst like omfangsrikt som nivåområdet for analogsignalene 103a-b, dvs. den nedre føl-somhetsterskelen for omformersystemet 110 er mindre enn eller lik minimumstørrelsen på analogsignalet 103 a-b og den øvre følsomhetsterskelen for omformersystemet 110 er likt eller større enn maksimumstørrelsen på analogsignalene 103a-b. Der analogsignalene 103a-b f.eks. har en minimum størrelse på ca. 1 - 2 mikrovolt og en maksimumstør-relse på 5 volt, vil omformersystemet 110 kunne ha et følsomhetsområde som spenner fra en tredjedels mikrovolt til noe over 5 volt.

Det allsidige A/D-omformersystemet 110 kan f.eks. være en enkel A/D-omformer med flere inngangs- og utgangskanaler. Hver av inngangskanalene kan motta et av de respektive analogsignalene 103a-b og hver av utgangskanalene kan levere et tilsvarende digitalsignal. I andre utforminger, som blir beskrevet mer fullstendig nedenfor, kan det allsidige A/D-omformersystemet 110 inneholde f.eks. en mengde allsidige A/D-omformere som hver er koblet til en av sensorene 102a-b.

Ved at det allsidige omformersystemet 110 har et følsomhetsområde større enn nivåområdet for analogsignalet som det mottar, elimineres behovet for forsterkningskretser og problemene forbundet med dette. Spesielt kan det allsidige A/D-omformersystemet 110 behandle analogsignaler 103a-c uten tap av informasjon til og med f.eks. i et miljø med et utstrålingsspekter som induserer et utgangssignal fra en sensor på maksimum signalnivå og et utgangssignal fra en annen sensor med signalstyrke lik eller nær minimumsnivået. Dette forbedrer nøyaktigheten på strålingsdeteksjonssystemet 100.

Bruken av det allsidige A/D-omformersystemet 110 kan også øke responstiden for strålingsdeteksjonssystemet 100 i forhold til systemer som benytter forsterkerkretser. Strålingsdeteksjonssystemer som benytter forsterkerkretser justerer vanligvis nivået på analogsignalene fra utgangen av sensorene slik at de ligger innenfor området til deres respektive A/D-omformere. Dette oppnås ved at forsterkerkretsen måler nivået på det analoge utgangssignalet, sammenligner størrelsen med et referanse- eller idealnivå, og endrer forsterkningen av det analoge utgangssignalet for derved å bringe nivået for sist-nevnte nærmere referansenivået eller det ideelle nivået på A/D-omformerinngangen. Mens forsterkerkretsen endrer graden av forsterkning, blir behandling av de analoge utgangssignalene for detektering av en brannsituasjon normalt utsatt til systemet oppnår et stabilt utgangsnivå for analogsignalet. Etter å ha oppnådd et stabilt nivå for det analoge utgangssignalet, blir det nye signalnivået sammenlignet med et referansenivå for å av-gjøre om det nye signalnivået ligger innenfor en ønsket toleranse. Dersom det nye signalnivået ligger innenfor toleransen, gjenopptas prosessen med å detektere en brannsituasjon; hvis ikke, blir forsterkningsgraden endret igjen. Resultatet kan bli at responstiden for strålingsdeteksjonssystemer som anvender forsterkerkretser kan være utilstrek-kelig. Bruken av et allsidig omformersystem kan forbedre responstiden.

For fagfolk innen dette området vil det klart fremgå at strålingsdeteksjonssystemet 100 som er omtalt ovenfor kan benyttes til å detektere en rekke ulike strålingsforhold, herunder, men ikke begrenset til, lyd eller støyforhold, infrarøde forhold som f.eks. brannsituasjoner, ultrafiolette forhold og lignende. I figur 2 er det vist et eksempel på brannvarsler 200 for å detektere forekomst eller fravær av en brannsituasjon som et eksempel på en strålingsdetektor i samsvar med en utforming av den foreliggende oppfinnelsen. Brannvarsleren 200 som sådan og underkomponentene av denne er vist som eksempel og ikke som en begrensning. Fagfolk innen dette området vil lett kunne gjenkjenne de ulike modifikasjonene og/eller optimaliseringene til brannvarsleren 200 og dens under-komponenter. Disse modifikasjonene og optimaliseringene er ment å være dekket av den foreliggende oppfinnelsen.

Branndetektoren 200 i figur 2 inneholder normalt tre sensorer 202a-c, et allsidig A/D-omformersystem 210 for å konvertere utgangssignalene 203a-c fra sensorene 202a-c til digitale signaler 21 la-c, og et behandlingssystem 212 for behandling av digitalsignalene 211a-c og avgi et branndeteksjonssignal 213 som indikerer tilstedeværelse eller fravær av en brannsituasjon. Som det vil bli beskrevet nedenfor, kan brannvarsleren 200 inneholde anti-alias filtre 204a-c for å kunne filtrere vekk frekvenser i analogsignalene 203a-c over en grensefrekvens. For fagfolk innen dette området vil det klart fremgå at hver av komponentene i brannvarsleren 200 kan forsynes med strøm fra en passende forspen-ningskilde 210. Egnede forspenninger for sensorene 202a-c omfatter ± 15 volt for anti-alias filtrene 204a-c, og ± 5 volt for omformersystemet 210 og behandlingssystemet 212.

Hver av sensorene 202a-c vil normalt registrere stråling i et spesielt spektralbånd og levere et analogsignal med en størrelse avhengig av strålingsmengden i det aktuelle spektralbåndet. Typen detektor og tilhørende spektralbånd kan velges mest mulig hensikts-messig i forhold til det miljøet der detektoren skal benyttes. Typisk fungerer brannvars-lingsdetektorer i det infrarøde spekteret. I et utformingseksempel har detektoren 202a et spektralbånd fra omkring 3.95 til 4.10 \ im , detektor 202b et spektralbånd fra omkring 4.45 til 4.6 \ Lm og detektor 202c et spektralbånd fra omkring 4.45 til 4.8 nm. Denne spesielle anordningen av spektralbånd sørger for, hovedsakelig ved å innrette grensebøl-gelengdene for spektralbåndene tilhørende to av detektorene, mer nøyaktig brannvarsling slik det er fullstendig beskrevet i den ovenfor nevnte U.S. patentsøknad nr. 08/852086.

Hvert av analogsignalene 203a-c fra sensorene 202a-c har et område som spenner fra en minimumstørrelse til en maksimumstørrelse. Minimumstørrelsen er typisk avhengig av støynivået for de respektive 202a-c detektorene og kan f.eks. være 1-2 mikrovolt. Denne minimumstørrelsen kan f.eks. sørge for et sikkerhetsnivå med en spesiell grad av sikkerhet i deteksjonssignalet. Maksimumstørrelsen for et spesielt analogsignal er typisk avhengig av strømforsyningen for den tilhørende 202a-c detektoren og kan, f.eks., være omkring 5 volt.

I utformingseksempelet er ett av anti-alias filtrene 204a-c koblet mellom hvert av filtrene 204a-c og det allsidige A/D-omformersystemet 210. Anti-alias filtrene 204a-c mottar generelt analogsignalene 203a-c, filtrerer ut et frekvensområde over den ønskede grensefrekvensen, og leverer et filtrert analogsignal 205a-c. Grensefrekvensen for et spesielt anti-alias filter kan passende velges i forhold til frekvensspekteret for det mottatte analogsignalet og alias-virkningene som en ønsker å unngå. En grensefrekvens på omkring 6 Hertz vil normalt passe for de fleste brannvarslere. I alternative utforminger kan anti-alias filtre integreres i det allsidige A/D-omformersystemet 210.

Eksempelet med allsidig A/D-omformersystemet 210 inneholder tre allsidige A/D-omformere 214a-c, som hver er tilknyttet en respektiv av sensorene 202a-c og mottar et filtrert analogsignal 205a, 205b eller 205c fra den tilhørende sensor. Hver A/D-omformer 214a-c har et følsomhetsområde som er minst like omfangsrikt som nivåområdet for analogsignalene 205a-c mottatt fra de tilhørende sensorene 202a-c. I utformingseksempelet spenner følsomhetsområdet for hver A/D-omformer 214a-c fra omkring en tredjedels mikrovolt til noe over 5 volt. Egnet A/D-omformere 214a-c inneholder program-merbare lineærkodere eller sigma delta omformere med f.eks. 22 - 24 bits oppløsning og et lavpassfilter med sinusfunksjon i tredje potens. Samtidig som denne spesielle utformingen illustrerer et allsidig A/D-omformersystem med en A/D-omformer tilknyttet hver sensor, er ikke oppfinnelsen begrenset til dette. For eksempel kan en kombinasjon av alle sensorene kobles til én enkelt multikanals A/D-omformer.

Digitalsignalene 211 a-c levert fra A/D-omformerne 214a-c føres til et behandlingssystem 212 og benyttes til å bestemme tilstedeværelsen eller fraværet av en brannsituasjon. Det eksempelvise behandlingssystemet 212 inneholder en prosessor 216 koblet til en hukommelsesanordning som inneholder direktelager (RAM) 217 og programhukommelse 218. Et egnet prosesseringssystem inneholder en 32-bits prosessor, eksempelvis Motorola 68331, og en 64k x 16 programhukommelse og 32k x 16 RAM. Behandlingssystemet 212 kan behandle digitalsignalene 211 a-c fra sensorene 202a-c på en rekke ulike måter. Egnede behandlingsteknikker omfatter de som er fremsatt av Schuler i U.S. patentsøknad nr. 08/779,723 innlevert 7. januar 1997, og den ovenfor nevnte U.S. pa-tentsøknad nr. 08/852086, der begge søknader tilhører innehaveren av den foreliggende oppfinnelsen.

Ved at det allsidige omformersystemet 210 har et følsomhetsområde større enn nivåområdet for analogsignalene som det mottar, elimineres behovet for forsterkningskretser og problemene forbundet med dette. For eksempel kan det allsidige A/D-omformersystemet 210 behandle analogsignaler 203a-c uten tap av informasjon til og med f.eks. i et miljø med et utstrålingsspekter som induserer et utgangssignal fra en sensor på maksimum signalnivå og et utgangssignal fra en annen sensor med signalnivå lik eller nær minimumsnivået. Dette forbedrer nøyaktigheten på brannvarsleren 200.

Bruken av det allsidige A/D-omformersystemet 210 kan også øke responstiden for brannvarsleren 200 i forhold til brannvarslingssystemer som benytter forsterkerkretser, på en tilsvarende måte som beskrevet ovenfor.

Selv om den viste utformingen illustrerer bruken av to og tre sensorer og oppfinnelsen

er spesielt egnet for strålingsdeteksjonssystemer som anvender to eller flere sensorer, vil det forstås at et hvilket som helst antall sensorer, herunder deteksjons systemer med bare en sensor eller flere enn tre sensorer, kan ha fordel av den foreliggende oppfinnelsen og er ment å være dekket av den foreliggende oppfinnelsen.

Som nevnt ovenfor er den foreliggende oppfinnelsen anvendbar for en rekke ulike strålingsdetektorer, herunder spesielt brannvarslere. Følgelig skal ikke den foreliggende oppfinnelsen vurderes til å begrense seg til de spesielle eksemplene som er beskrevet ovenfor, men må snarere oppfattes å dekke alle sider av oppfinnelsen slik de er fullstendig spesifisert i de vedlagte patentkrav. Ulike modifikasjoner såvel som tallrike ekviva-lente konstruksjoner som den foreliggende oppfinnelsen kan anvendes for, går klart fram for fagfolk innen dette området og for hvilke den foreliggende oppfinnelsen er på-tenkt ved gjennomgang av den foreliggende spesifikasjonen. Patentkravene er ment å dekke slike modifikasjoner og strukturer.

Claims (19)

1. Brannvarsler for detektering av en brannsituasjon, omfattende: et flertall av sensorer (102a, 102b; 202a-202c), der hver sensor detekterer stråling i et korresponderende spektralbånd og leverer et analogt signal som respons til den detekterte strålingen, og der analogsignalene har en minimumstørrelse og en maksimumstør-relse; og et omformersystem (110; 210) tilknyttet sensorene som omformer hvert analogsignal til et digitalsignal, der omformersystemet har et følsomhetsområde som inkluderer mini-mumstørrelsen og maksimumstørrelsen på analogsignalene; karakterisert ved : en prosessor (112; 212) koblet til omformersystemet for å kunne anvende hvert digitalsignal til å levere et nøyaktig deteksjonssignal for en brannvarsling i et miljø som samtidig fremkaller minimumstørrelsen for analogsignalet fra en av sensorene og maksimum-størrelsen for analogsignalet fra en annen av sensorene.
2. 2. Brannvarsler ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder minst ett anti-aliasfilter (204a; 204b; 204c) tilkoblet minst en av sensorene (202a; 202b; 202c) for å filtrere ut et frekvensområde til analogsignalet fra minst en av sensorene over en grensefrekvens.
3. 3. Brannvarsler ifølge krav 2, karakterisert ved at grensefrekvensen ligger omkring 6 Hertz.
4. 4. Brannvarsler ifølge krav 2, karakterisert ved at anti-aliasfilteret er koblet mellom den respektive sensoren og omformersystemet.
5. 5. Brannvarsler ifølge krav 1, karakterisert ved at mi-nimumsstørrelsen for analogsignalet tilsvarer et støynivå for minst én av de respektive sensorene.
6. 6. Brannvarsler ifølge krav 1, karakterisert ved at mi-nimumsstørrelsen er en bestemt størrelse for analogsignalene som sørger for et sikkerhetsnivå med en spesiell grad av sikkerhet i deteksjonssignalet.
7. 7. Brannvarsler ifølge krav 1, karakterisert ved at føl-somhetsområdet til omformersystemet spenner fra mindre enn 1 mikrovolt til mer enn 5 volt.
8. 8. Brannvarsler ifølge krav 7, karakterisert ved at følsomhetsområdet til omformersystemet spenner fra omkring en tredjedels mikrovolt til mer enn 5 volt.
9. 9. Brannvarsler ifølge krav 1, karakterisert ved at omformersystemet (210) innbefatter et flertall av omformere (214a-214c), der hver omformer er koblet til hver sin sensor (202a-202c) for omforming av analogsignalet fra den respektive sensor til et digitalsignal, der hver omformer har et følsomhetsområde som er minst like omfangsrikt som nivåområdet for analogsignalet fra den tilhørende sensor.
10. 10. Brannvarsler ifølge krav 1, karakterisert ved at omformersystemet innbefatter én enkelt multipleks-omformer (110) med et flertall av inngangs- og utgangskanalpar (1 lia; 11 lb), der hver inngangskanal mottar analogsignalet fra hver sin sensor (102a; 102b) og hver utgangskanal (Illa, 111b) leverer digitalsigna-let for det mottatte analogsignal.
11. 11. Brannvarsler ifølge krav 1, karakterisert ved at omformersystemet innbefatter en sigma-delta omformer.
12. 12. Brannvarsler ifølge krav 11, karakterisert ved at sigma-delta omformeren har 22 - 24 bits oppløsning.
13. 13. Brannvarsler ifølge krav 1, karakterisert ved at mengden av sensorer omfatter to eller flere sensorer.
14. 14. Brannvarsler ifølge krav 1, karakterisert ved at mengden av sensorer omfatter tre eller flere sensorer.
15. 15. En strålingsdetektor for registrering av en strålingssituasjon, omfattende: et flertall av sensorer (102a, 102b; 202a-202c), der hver sensor registrerer stråling i et korresponderende spektralbånd og leverer et analogsignal som respons på den detekterte strålingen, der analogsignalene har en minimumstørrelse og en maksimumstørrelse; og et omformersystem (110; 210) tilknyttet sensorene for omforming av hvert analoge signal til et digitalsignal, der omformersystemet har et følsomhetsområde som inneholder minimumstørrelsen og maksimumstørrelsen for analogsignalene; karakterisert ved: en prosessor (112; 212) koblet til omformersystemet for å benytte hvert digitalsignal til å levere et nøyaktig deteksjonssignal for en strålingssituasjon i et miljø som samtidig induserer minimumstørrelsen i analogsignalet fra en av sensorene og maksimumstørrel-sen i analogsignalet fra en annen av sensorene.
16. 16. Strålingsdetektor ifølge krav 15, karakterisert ved at den inneholder minst ett anti-aliasfilter (204a; 204b; 204c) tilknyttet minst en av sensorene (202a; 202b; 202c)for å filtrere ut et frekvensområde hos analogsignalet fra minst en av sensorene over en grensefrekvens.
17. 17. Strålingsdetektor ifølge krav 15, karakterisert ved at minimumstørrelsen på analogsignalene tilsvarer et støynivå på minst en av de respektive sensorene.
18. 18. Strålingsdetektor ifølge krav 15, karakterisert ved at minimumstørrelsen er en bestemt størrelse av analogsignalet som sørger for et sikkerhetsnivå med en spesiell grad av sikkerhet i deteksjonssignalet.
19. 19. Strålingsdetektor ifølge krav 15, karakterisert ved at omformersystemet inneholder et flertall av omformere (214a; 214b; 214c), der hver omformer er koblet til hver sin sensor (202a; 202b; 202c) for å omforme analogsignalet fra den respektive sensor til et digitalsignal, der hver omformer har et følsomhetsområde som er minst like omfangsrikt som nivåområdet av analogsignalet for den respektive sensor.