NO327016B1

NO327016B1 - Beredskapsanordning ved rorledning utlagt pa sjobunnen, samt fremgangsmate for utnyttelse av denne

Info

Publication number: NO327016B1
Application number: NO20021318A
Authority: NO
Inventors: Per Arild Nesje
Original assignee: Nemo Eng As
Priority date: 2002-03-15
Filing date: 2002-03-15
Publication date: 2009-04-06
Also published as: AU2003212722A1; WO2003085306A1; NO20021318D0; NO20021318L

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en beredskapsanordning ved rørledning beregnet på utlegging på sjøbunnen, hvilken rørledning har minst én forgrening i form av en fleksibel rørledning som er tilrettelagt for samtidig eller mulig fremtidig fremføring til og oppkopling til et koplingspunkt. Koplingspunktet kan enten være på et nær- eller fjerntliggende undervannsutstyr, så som et brønnhode for en injeksjons- eller produksjonsbrønn, eller på en flytende eller bunnforankret overflatestruktur.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte ved utskiftning av en fleksibel rørledning som er avgrenet fra en rørledning som er utlagt på sjøbunnen, der den fleksible rørledningen er forbundet til en hovedrørledning via en rørstuss som er utformet med én blant flere typer koplingsorganer og har i sin forlengelse et overgangsparti til den fleksible rørledning, der overgangspartiet omfatter en sone som utgjør et kappested.

Fra US patent 4,335,752 er det kjent en fremgangsmåte for reparasjon av en undervanns rørledning. Ved visse intervaller er rørledningen utstyrt med flenser for mulig senere bruk dersom deler av ledningen må skiftes ut, som da skjer etter bestemte prosedyrer.

For å stimulere produksjonen av petroleum fra en undervannsbrønn har det vært vanlig å bore et antall brønner rundt reservoaret og injisere vann eller annet medium, så som metanol, i brønnene. Etter hvert som produksjonen har pågått over tid og reservoaret blir tappet, kan stadig flere injeksjonsbrønner bores og settes i drift. Det har vært vanlig å legge ut en hovedrørledning på sjøbunnen i en ringsløyfe rundt reservoaret. Hovedrørledningen har et antall forgreninger i form av fleksible rørledninger som føres frem til injeksjonsbrønnene etter hvert som de tas i bruk.

Frem til i dag har det vært vanlig å benytte en klem-konnektor for å kople de fleksible rørledninger til respektive rørstusser på hovedrørledningen. Rørstussene står vanligvis vinkelrett på hovedrørledningen og fremtrer som T-rørstykker. Både rørstussene og enden av den fleksible rørledningen har koplingsorganer som klem-konnektoren skal virke mot for å trekke enden av den fleksible rørledningen aksielt mot rørstussen. Klem-konnektoren må stå innspent under hele rørledningens levetid. Det finnes flere forskjellige typer klem-konnektorer på markedet med ulike leverandører. Hver leverandør har gjerne sine egne spesialdesignete koplingsorganer på de elementer som skal bli koplet sammen.

Med 20-30 forgreninger fra hovedrørsløyfen vil det kreves et tilsvarende antall klem-konnektorer. Hver klem-konnektor har en kostpris i størrelsesorden NOK 500.000 og gir prosjektet en betydelig merkostnad.

En annen løsning har vært bruk av en glatt rørstuss ut fra hovedrørledningen. For tilkopling av en fleksibel rørledning vil det da være påkrevet med en annen type konnektor beregnet på glatte rørender. En slik type konnektor er av fabrikat "Morgrip". Denne er imidlertid svært kostbar.

Med det store antall forgreninger det er snakk om, har man sett på mulighetene for å unngå bruken av de mange konnektorer. Men samtidig må det likevel være mulig å erstatte en skadet fleksibel rørledning med en ny. Selv om de fleksible rørledninger i utgangspunktet er designet for lang levetid, har erfaring vist at i det minste noen av dem svikter på et tidligere eller senere stadium.

Man tenker seg nå allerede ved utleggingen av hovedrørledningen å utruste denne med de fleksible rørledninger med jevne mellomrom. Dette kan bli foretatt ved å legge de fleksible rørledninger langsetter hovedrørledningen og stroppe de fast til denne. Når de senere skal tas i bruk blir stroppene kuttet og den frie enden av den fleksible rørledning blir ført frem til et koplingspunkt på utstyret på injeksjonsbrønnen.

Isteden for å benytte de omtalte konnektorer for hver fleksible rørledning, har man nå foreslått å benytte en langt rimeligere metode, nemlig å sveise enden av den fleksible rørledning direkte på rørstussen. Dette kan skje om bord i fartøyet som legger ut hovedrørledningen mens utlegging pågår. Men like fullt er det et krav om at den fleksible rørledning skal kunne skiftes ut på et senere tidspunkt. Og dette må være mulig på store havdyp hvor sveising ikke lar seg gjennomføre.

Dette er løst med en beredskapsanordning av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes ved at den fleksible rørledning er forbundet til hovedrørledningen via en rørstuss, hvilken rørstuss er utformet med én blant flere typer koplingsorganer (for beredskapsformål) og har i sin forlengelse et overgangsparti til den fleksible rørledning, der overgangspartiet omfatter en sone som utgjør et mulig kappested i tilfelle den fleksible rørledning må bli erstattet med en ny fleksibel rørledning i løpet av rørledningens levetid, og koplingsorganene er beregnet på samvirke med en eller flere aksielt virkende innspenningsanordninger som må tas i bruk med den nye fleksible rørledning.

Innspenningsanordningene kan være i form av en klem-konnektor, en finger-konnektor, eller et antall bolter og muttere.

Med en slik løsning vil man i utgangspunktet spare kostnaden med samtlige klem-og/eller finger-konnektorer. Dersom man senere likevel må skifte ut én eller et fåtall skadete fleksible rørledninger, vil dette bare kreve en eller noen få konnektorer. Som tidligere nevnt, er de i utgangspunktet designet for hele rørledningens levetid slik at potensialet for besparelser er stort.

I tillegg kan rørstussen med fordel ha en innvendig utforming som er beregnet på opptak av et tetningselement for å skape en lekkasjefri kopling.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det også tilveiebrakt en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte type, der fremgangsmåten er kjennetegnet av følgende sekvenser:

1) et kappeverktøy blir posisjonert ved rørstussen,

2) rørstussen kappes i sonen like over koplingsorganene med påfølgende fjerning av den skadede fleksible rørledning, 3) en ny fleksibel rørledning med koplingsorganer anbringes til anlegg mot den avkappede rørstuss og tilnærmet på linje med rørstussen, 4) en eller flere aksielt virkende innspenningsanordninger anbringes rundt den avkappede rørstuss, og 5) den ene eller de flere innspenningsanordninger blir aktivisert og trekker den nye fleksible rørledning aksielt mot rørstussen til fast oppkopling.

Fremgangsmåten angitt ovenfor blir benyttet når den fleksible rørledning blir skadet på et tidlig tidspunkt før den er koplet til et koplingspunkt. Dersom den fleksible rørledning allerede er tilkoplet, vil fremgangsmåten omfatte en ytterligere sekvens der den skadete fleksible rørledning også blir løsgjort fra koplingspunktet

Dersom man oppdager at den fleksible rørledning er skadet før den skal koples til koplingspunktet, men nå skal tilkoples, vil fremgangsmåten omfatte en ytterligere sekvens der den nye fleksible rørledning blir fremført til koplingspunktet. Det samme trinn vil også bli brukt dersom den fleksible rørledning som skal skiftes ut allerede var tilkoplet.

Med fordel blir rørstussen kappet i kappesonen med undermål slik at kappestedet ikke berører enden av den nye fleksible rørledning.

En undervannsfarkost kan fordelaktig bli benyttet til å posisjonere kappeverktøyet ved rørstussen. Undervannsfarkosten vil normalt også bli benyttet til å foreta de øvrige sekvenser beskrevet ovenfor, eventuelt i tillegg til et verktøy som undervannsfarkosten betjener.

Andre og ytterligere formål, særtrekk og fordeler vil fremgå av den følgende beskrivelse av en for tiden foretrukket utførelse av oppfinnelsen, som er gitt for beskrivelsesformål, uten derved å være begrensende, og gitt i forbindelse med de vedlagte tegninger, hvor: Fig.l viser i perspektiv en fleksibel rørledning slik den i utgangspunktet er forbundet til en rørstuss på en hovedrørledning, Fig.2 A viser i nærmere detalj et sideriss av et T-rørstykke med påsveist rørstuss med beredskapsanordningen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse,

Fig.2B viser T-rørstykket sett langs snittlinjen A-A ifølge fig.2A,

Fig.3A viser T-rørstykket ifølge fig.2A etter at rørstussen er kappet for å skifte ut en skadet fleksibel rørledning,

Fig.3B viser T-rørstykket sett langs snittlinjen A-A ifølge fig.3A,

Fig.4A viser den nye fleksible rørledning slik den blir satt mot den avkappede rørstuss klar for montering til denne,

Fig.4B viser et snitt langs linjen A-A ifølge fig.4A,

Fig.5 viser den endelige oppkopling mellom den nye fleksible rørledning og den avkappede rørstuss ved bruk av en egnet klem-konnektor, Fig.6-10 viser oppfinnelsen benyttet på en andre hovedutførelse av beredskapsanordningen der det inngår en i og for seg standard type flenskopling, og Fig.l 1-15 viser oppfinnelsen benyttet på en tredje hovedutførelse av beredskapsanordningen der det inngår en egnet finger-konnektor.

Det vises først til fig. 1 som viser et utsnitt av en hovedrørledning 1 som er utlagt på sjøbunnen, gjerne i en sløyfe rundt et produserende reservoar. Hovedrørledningen 1 transporterer et injeksjonsfluid så som sjøvann. Minst én fleksibel rørledning 2 er avgrenet fra hovedrørledningen 1. En vanlig benyttet metode for å foreta avgrening er å fremstille et T-rørstykke 3 som blir sveist til hovedrørledningen 1 og utgjør en del av denne. T-rørstykket 3 har en rørstuss 4 som den fleksible rørledning 2 blir koplet til. Det skal imidlertid forstås at det ikke er noen forutsetning at T-rørstykker 3 må bli benyttet. Avgreninger i form av rørstusser kan i prinsipp bli anordnet direkte på en langstrakt rørseksjon som sveises sammen til en kontinuerlig rørledning.

Isteden for i utgangspunktet å tilrettelegge for kopling mellom rørstussen 4 og den fleksible rørledning 2, har man nå funnet å kunne sveise den fleksible rørledning 2 direkte på rørstussen 4. En sveiseskjøt er indikert på fig.l med henvisningstallet 5. Denne sveiseoperasjonen kan bli utført om bord på utleggingsfartøyet parallelt med at hovedrørledningen 1 blir sveist sammen av rør seksjoner og ført ut i sjøen og lagt på sjøbunnen. Etter at den fleksible rørledning 2 er sveist til rørstussen 4 blir den bøyd ned mot hovedrørledningen 1 og lagt langsetter og stroppet fast til denne med jevne mellomrom. I den frie enden av den fleksible rørledning 2 blir et tettende lokk (ikke vist) montert. Ved senere tilkopling til et utstyr på sjøbunnen, så som et brønnhode for en injeksjonsbrønn, blir lokket fjernet og den frie enden er klargjort for montering til utstyret.

Fig.2A viser rørstussen 4 slik den ser ut før påsveising av den fleksible rørledning 2. Rørstussen 4 har en beredskapsanordning i form av utvendige koplingsorganer 6 og et parti der rørstussen 4 på et senere tidspunkt kan bli kappet. De utvendige koplingsorganer 6 omfatter en nedre omløpende skråflate 6a, et ringparti 6b og en øvre omløpende skråflate 6c. I tillegg har rørstussen 4 et overgangsparti 7 til den fleksible rørledning 2. Overgangspartiet 7 innbefatter en kappesone 7a, en omløpende skråflate 7b og et rett sveiseparti 7c.

Som det fremgår av fig.2B har rørstussen 4 en slik innvendig utforming 8 at et tetningselement med komplementær form kan legges i denne utformingen 8.

Som nevnt kan det ved et senere tidspunkt bli nødvendig å skifte ut den fleksible rørledning 2. Da må man bringe et kappeverktøy (ikke vist) fra overflaten og ned til rørstussen 4 på sjøbunnen. Normalt vil en undervannsfarkost (ROV) bli benyttet for dette formål. Kappeverktøyet blir posisjonert rundt rørstussen 4 og den blir kappet i kappesonen 7a. Den skadete fleksible rørledning 2 blir fjernet. Den gjenstående rørstuss 4 er da som vist i fig.3A. Rørstussen 4 er nå klargjort for å ta i bruk beredskapsanordningen ifølge oppfinnelsen. Fig.3B viser hvordan den innvendige utforming 8 nå er klar for opptak av et tetningselement.

Fig.4A viser en ny fleksibel rørledning 2a som er klargjort for oppkopling til hovedrørledningen 1. Enden av den nye fleksible rørledning 2a er brakt på linje med rørstussen 4 og i anlegg mot rørstussen. Som nærmere vist i fig.4B er et tetningselement 9 plassert i utformingen 8. Når enden 2e av den nye fleksible rørledning 2a trekkes aksielt mot rørstussen 4, vil innvendige skråflater på enden 2e og rørstussen 4 virke mot utvendige skråflater på tetningselementet 9 og skape tettende samvirke derimellom. Som det også fremgår av fig.4B, er det sørget for gap 10 mellom enden av rørstussen 4 og en innvendig ringflate i enden av den fleksible rørledning 2a.

Som tidligere nevnt har rørstussen 4 utvendige koplingsorganer 6 innbefattende en nedre omløpende skråflate 6a. Tilsvarende har enden 2e av den nye fleksible rørledning 2a utvendige koplingsorganer 11 innbefattende en øvre omløpende skråflate 1 la. De respektive skråflater 6a, 1 la er beregnet på samvirke med en klem-konnektor 12 som vist i fig.5. Klem-konnektoren 12 har motsvarende, innvendige skråflater som virker mot skråflatene 6a, 1 la.

Ved aktivisering blir klem-konnektoren 12 trukket radialt sammen ved hjelp av en skrue 13 som kan betjenes ved hjelp av et verktøy (ikke vist) og en ROV. Ved denne sammentrekning av klem-konnektoren 12 blir de radielle krefter omsatt til aksielle krefter via skråflatene 6a, 1 la. Dermed blir enden av den fleksible rørledning 2a trukket aksielt mot rørstussen 4 med stor kraft.

Dersom det senere skulle bli nødvendig å skifte ut den fleksible rørledning 2a nok en gang, vil man måtte gå ned med verktøyet og løsne klem-konnektoren 12 ved å dreie skruen 13 i motsatt retning. Den fleksible rørledning fjernes og en ny settes på plass etter samme prosedyre som beskrevet ovenfor.

Det vises nå til fig.6A-10 som illustrerer bruk av rørflenser i en andre hovedutførelse av beredskapsanordningen ifølge oppfinnelsen. Mange av operasjonene som må utføres tilsvarer de som er beskrevet ovenfor og blir ikke gjentatt her. Enkelte komponenter er også de samme som før og har samme henvisningstall. Andre komponenter/detaljer er forskjellige, men kan ha tilsvarende funksjon som før, og har samme henvisningstall med tilføyelsen av en 0.

I likhet med fig.l viser fig.6A et utsnitt av en hovedrørledning 1 som er utlagt på sjøbunnen. Minst én fleksibel rørledning 20 er avgrenet fra hovedrørledningen 1. Som tidligere kan en avgrening være i form av et T-rørstykke 30 som blir sveist til hovedrørledningen 1 og utgjør en del av denne. T-rørstykket 30 har en rørstuss 40 som den fleksible rørledning 20 blir koplet til. Det er fortsatt ingen forutsetning at T-rørstykker 30 må bli benyttet. Avgreninger i form av rørstusser kan i prinsipp bli anordnet direkte på en langstrakt rørseksjon som sveises sammen til en kontinuerlig rørledning.

Som tidligere nevnt, kan den fleksible rørledning 20 bli sveiset direkte på rørstussen 40. En sveiseskjøt er indikert på fig.6A med henvisningstallet 50. Etter at den fleksible rørledning 20 er sveist til rørstussen 40 blir den bøyd ned mot hovedrørledningen 1 og lagt langsetter og stroppet fast til denne med jevne mellomrom. Fig.6B viser en variant der den fleksible rørledning 20 avslutter i et bend 15 for å minske buen som den fleksible rørledning 20 ellers må beskrive når den skal legges langsetter og bli stroppet til hovedrørledningen 1.

Fig.8A viser rørstussen 40 slik den ser ut før påsveising av den fleksible rørledning 20. Rørstussen 40 har en beredskapsanordning i form av utvendige koplingsorganer 60 og et parti der rørstussen 40 på et senere tidspunkt kan bli kappet. De utvendige koplingsorganer 60 omfatter en nedre omløpende rørflens 60a med gjennomgående, alternativt gjengede huller 60b og en øvre anleggsflate 60c. I tillegg har rørstussen 40 et overgangsparti 70 til den fleksible rørledning 20. Overgangspartiet 70 innbefatter en kappesone 70a, en omløpende skråflate 70b og et rett sveiseparti 70c.

Som det fremgår av fig.8B har rørstussen 40 en slik innvendig utforming 80 at et tetningselement med komplementær form kan legges i denne utformingen 80. Som et alternativ kan den rørflens som eventuelt skal bli lagt mot rørflensen 60a ha en indre form som er komplementær til utformingen 80, slik som vist på fig. 10.

Som nevnt kan det ved et senere tidspunkt bli nødvendig å skifte ut den fleksible rørledning 20. Kappeverktøyet blir posisjonert rundt rørstussen 40 og den blir kappet i kappesonen 70a. Den skadete fleksible rørledning 20 blir fjernet. Den gjenstående rørstuss 40 er da som vist i fig.9A og 7A. Rørstussen 40 er nå klargjort for å ta i bruk denne utførelsen av beredskapsanordningen ifølge oppfinnelsen. Fig.9B viser hvordan den innvendige utforming 80 nå er klar for opptak av et tetningselement eller rørflens med tettende komplementær form.

Fig.7B viser en ny fleksibel rørledning 20a som er ferdig oppkoplet til hovedrørledningen 1. For detaljer vises det også til fig. 10. Enden av den nye fleksible rørledning 20a ble først brakt på linje med rørstussen 40 og med sin rørflens 110 i anlegg mot rørflensen 60a på rørstussen 40. Som nærmere vist i fig. 10 er rørflensen 110 utformet med en tettende komplementær form som passer i utformingen 80. Når enden 20e av den nye fleksible rørledning 20a trekkes aksielt mot rørstussen 40, vil utvendige skråflater på enden 20e virke mot innvendige skråflater på rørstussen 40 og skape tettende samvirke derimellom. Som det fremgår av fig. 10, er det sørget for et gap 100 mellom enden av rørstussen 40 og en innvendig ringflate i enden av den fleksible rørledning 20a.

Rørstussen 40 har som nevnt utvendige koplingsorganer 60 innbefattende en omløpende rørflens 60a. Tilsvarende har enden 20e av den nye fleksible rørledning 20a utvendige koplingsorganer 110 innbefattende en omløpende rørflens 110a. Rørflensene blir trukket mot hverandre ved hjelp av skrueforbindelser 16, enten gjennomgående med muttere 17, eller bare bolter der en av rørflensene har gjenger. Det finnes i dag utstyr som kan betjene skrueforbindelser på store havdyp.

Det vises nå til fig.l 1A-15 som illustrerer bruk av en finger-konnektor 120 i en tredje hovedutførelse av beredskapsanordningen ifølge oppfinnelsen. Igjen er mange av operasjonene som må utføres tilsvarende de som er beskrevet ovenfor og blir ikke gjentatt her. Enkelte komponenter er også de samme som før og har samme henvisningstall. Andre komponenter/detaljer er forskjellige, men kan ha tilsvarende funksjon som før, og har samme henvisningstall med tilføyelsen av 00.

I likhet med fig.l og fig.6A viser fig.l 1A et utsnitt av en hovedrørledning 1 som er utlagt på sjøbunnen. Minst én fleksibel rørledning 200 er avgrenet fra hovedrørledningen 1. Som tidligere kan en avgrening være i form av et T-rørstykke 300 som blir sveist til hovedrørledningen 1 og utgjør en del av denne. T-rørstykket 300 har en rørstuss 400 som den fleksible rørledning 200 blir koplet til. Det er fortsatt ingen forutsetning at T-rørstykker 300 må bli benyttet. Avgreninger i form av rørstusser kan i prinsipp bli anordnet direkte på en langstrakt rørseksjon som sveises sammen til en kontinuerlig rørledning.

Som tidligere nevnt, kan den fleksible rørledning 200 bli sveiset direkte på rørstussen 400. En sveiseskjøt er indikert på fig.l IA med henvisningstallet 500. Etter at den fleksible rørledning 200 er sveist til rørstussen 400 blir den bøyd ned mot hovedrørledningen 1 og lagt langsetter og stroppet fast til denne med jevne mellomrom. Fig.l IB viser en variant der den fleksible rørledning 200 avslutter i et bend 150 for å minske buen som den fleksible rørledning 200 ellers må beskrive når den skal legges langsetter og bli stroppet til hovedrørledningen 1. Fig. 13 A viser rørstussen 400 slik den ser ut før påsveising av den fleksible rørledning 200. Rørstussen 400 har en beredskapsanordning i form av utvendige koplingsorganer 600 og et parti der rørstussen 400 på et senere tidspunkt kan bli kappet. De utvendige koplingsorganer 600 omfatter en nedre omløpende skråflate 600a, et ringparti 600b og en øvre omløpende skråflate 600c. I tillegg har rørstussen 400 et overgangsparti 700 til den fleksible rørledning 200. Overgangspartiet 700 innbefatter en kappesone 700a, en omløpende skråflate 700b og et rett sveiseparti 700c.

Som det fremgår av fig. 13B har rørstussen 400 en slik innvendig utforming 800 at et tetningselement med komplementær form kan legges i denne utformingen 800. Som et alternativ kan den rørenden som eventuelt skal bli lagt mot rørstussen 400 ha en indre form som er komplementær til en utvendig, omløpende skråflate på rørstussen 400, slik som vist på fig. 15.

Som nevnt kan det ved et senere tidspunkt bli nødvendig å skifte ut den fleksible rørledning 200. Kappeverktøyet blir posisjonert rundt rørstussen 400 og den blir kappet i kappesonen 700a. Den skadete fleksible rørledning 200 blir fjernet. Den gjenstående rørstuss 400 er da som vist i fig.l4A og 12A. Rørstussen 400 er nå klargjort for å ta i bruk denne utførelsen av beredskapsanordningen ifølge oppfinnelsen. Fig.l4B viser hvordan den innvendige utforming 800 nå er klar for opptak av et tetningselement eller bruk av den utvendige, omløpende skråflate som beskrevet ovenfor.

Fig.l2B viser en ny fleksibel rørledning 200a som er ferdig oppkoplet til hovedrørledningen 1. For detaljer vises det også til fig. 15. Enden av den nye fleksible

rørledning 200a ble først brakt på linje med rørstussen 400 og til anlegg mot rørstussen. Når enden 200e av den nye fleksible rørledning 200a trekkes aksielt mot rørstussen 400, vil en innvendig, omløpende skråflate på enden 200e virke mot en utvendig skråflate på rørstussen 400 og skape tettende samvirke derimellom. Som det fremgår av fig. 15, er

det gitt rom for en viss frihet i hvor selve kappestedet må være ettersom kappflaten ikke vil støte mot noen flate på enden 200e.

Rørstussen 400 har som nevnt utvendige koplingsorganer 600 innbefattende en nedre omløpende skråflate 600a. Enden 200e av den nye fleksible rørledning 200a har en ferdig montert finger-konnektor 120. Finger-konnektoren 120 kan være av enhver egnet type som finnes i markedet. Finger-konnektoren 120 kan ha et antall fingre 121, eller paler, som ligger i en ring rundt enden 200e. Hver finger er belastet med en fjær 122 og har i sin nedre ende en knast 123 som er utformet for inngrep med den omløpende skråflate 600a. Fjæren 122 presser fingeren 121 radialt innad. Finger-konnektoren 120 virker på en sneppende måte når den trykkes ned over rørstussen 400. Dette gir en enkel prosedyre for å foreta en oppkopling.

Claims

1. Beredskapsanordning ved rørledning beregnet på utlegging på sjøbunnen, hvilken rørledning har minst én forgrening i form av en fleksibel rørledning (2;20;200) som er tilrettelagt for samtidig eller mulig fremtidig fremføring til og oppkopling til et koplingspunkt, karakterisert ved at den fleksible rørledning (2;20;200) er forbundet til en hovedrørledning (1) via en rørstuss (4;40;400), hvilken rørstuss (4;40;400) er utformet med én blant flere typer koplingsorganer (6;60;600) og har i sin forlengelse et overgangsparti (7;70;700) til den fleksible rørledning (2;20;200), der overgangspartiet (7;70;700) omfatter en sone (7a;70a;700a) som utgjør et mulig kappested i tilfelle den fleksible rørledning (2;20;200) må bli erstattet med en ny fleksibel rørledning (2a;20a;200a) i løpet av rørledningens levetid, og koplingsorganene (6;60;600) er beregnet på samvirke med en eller flere aksielt virkende innspennmgsanordninger som må tas i bruk med den nye fleksible rørledning (2a;20;200).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at innspenningsanordningen er i form av en klem-konnektor (12).

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at innspenningsanordningen er i form av en finger-konnektor (120).

4. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at innspenningsanordningene er i form av et antall bolter (16) og gjengede huller, alternativt muttere (17).

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at rørstussen (4;40;400) har en innvendig utforming (8;80;800) beregnet på opptak av et tetningselement (9).

6. Fremgangsmåte ved utskiftning av en fleksibel rørledning som er avgrenet fra en rørledning som er utlagt på sjøbunnen, der den fleksible rørledningen er forbundet til en hovedrørledning via en rørstuss som er utformet med én blant flere typer koplingsorganer og har i sin forlengelse et overgangsparti til den fleksible rørledning, der overgangspartiet omfatter en sone som utgjør et kappested, karakterisert ved følgende sekvenser: 1) et kappeverktøy blir posisjonert ved rørstussen, 2) rørstussen kappes i sonen like over koplingsorganene med påfølgende fjerning av den skadede fleksible rørledning, 3) en ny fleksibel rørledning med koplingsorganer anbringes til anlegg mot den avkappede rørstuss og tilnærmet på linje med rørstussen, 4) en eller flere aksielt virkende innspenningsanordninger anbringes rundt den avkappede rørstuss, og 5) den ene eller de flere innspenningsanordninger blir aktivisert og trekker den nye fleksible rørledning aksielt mot rørstussen til fast oppkopling.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at den skadete fleksible rørledning først blir løsgjort fra et koplingspunkt på utstyr på sjøbunnen eller på overflaten.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert v e d at den nye fleksible rørledning blir fremført til et koplingspunkt på utstyr på sjøbunnen eller på overflaten.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 6,7 eller 8, karakterisert ved at i kappesonen blir rørstussen kappet med undermål slik at kappestedet ikke berører enden av den nye fleksible rørledning.

10. Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 6-9, karakterisert ved at en undervannsfarkost posisjonerer kappeverktøyet ved rørstussen.