NO325651B1 - Bronnhodeplattform - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et system for å dempe bevegelsen av en flytende struktur, f.eks. en halvt nedsenkbar plattform, hvor den flytende plattformen omfatter en dekkstruktur, et flertall søyler hvilke støtter dekkstrukturen og går gjennom vannplanoverflaten og en pongtongstruktur og hvilken flytende struktur er forankret til havbunnen.

Det er flere grunner hvorfor en flytende struktur bør ha så liten bevegelse eller en redusert bølgeindusert stampe- og rullebevegelse som mulig. Spesielt for flytende strukturer, som halvt nedsenkbare plattformer eller brønnhodeplattformer er det et sterkt behov for å redusere bevegelsen. En brønnhodeplattform er normalt forstått til å være en plattform i et olje/gass-offshoreinstallasjonskompleks som tilpasser produksjonsstigerørene for produksjonsstrømmene, fortrinnsvis med tørre brønnhoder og noe prosessutstyr for olje/gassbehandling, men normalt ikke full produksjonspakke for å behandle hydrokarbonene i henhold til en slutteksportspesifikasjon. Det vil også være eksportstigerør, hvilke kan være harde stigerør, fleksible stigerør eller stålkjedestigerør (SCR), siden det er begrenset lagringskapasitet i en halvt nedsenkbar plattform.

For å være tilpasset for tørre brønnhoder, må bevegelseskarakteristikken av enheten være fordelaktig for å redusere kravene til strekkspenningsslag og ekstra last på stigerørene. Tradisjonelt, har brønnhodeplattformer vært fundamentert for mindre vanndyp og strekkstagsplattformer (TLP) for større vanndyp. Fundamenter er upassende for vanndyp større enn et par hundre meter. TLP-plattformer vil være dyre og vanskelige å installere for vanndyp som strekker seg over 1000 meter. Spesielt er forankringen og fundamentene av TLP'en økende komplekse for større dyptgående.

En ordinær halvt nedsenkbar plattform vil ikke inneha den

bevegelseskarakteristikken som kreves for å tillate tørre brønnhoder i de fleste krevde miljø. En slik plattform må derfor få spesielle karakteristika for å redusere bevegelsen til et nivå som kan være akseptabelt for tørre brønnhoder og deres stigerørs strekkompensatorer.

Det har vært et flertall forsøk for å redusere bevegelseskarakteristikken av en flytende struktur, som en halvt nedsenkbar plattform. Noen av disse teknikkene er beskrevet nedenfor.

I US 4 829 928 har en havplattform en pongtong med negativ oppdrift opphengt fra balansen av plattformen for å øke bølgeresonansperioden til i det minste 25 sekunder. Pongtongen er opphengt i spennkabler til et dyp hvor de dynamiske bølgekreftene materielt ikke direkte virker på den i en sjø av normalt opptredende perioder av opptil rundt 15 sekunder. Søyler og øvre pongtong tilveiebringer oppdrift for plattformen.

EP 359 702 beskriver en halvt nedsenkbar plattform hvilken omfatter et fullt ut neddykket nedre skrog og et flertall stabiliseringssøyler, hvilke strekker seg fra det nedre skroget til et øvre skrog. Hver søyle har en dynamisk bølgesone i den designede sjøgangen. I det minste én søyle har anordninger tilpasset for å redusere dens vannplanareal for å øke den naturlige bølgeperioden til plattformen, slik at den naturlige bølgeperioden blir større enn den lengste perioden av enhver bølge med vesentlig energi i den designede sjøgangen, for derved å senke plattformens bølgerespons. Disse anordningene er en kanal som ved bruk blir fylt med sjøvann.

US 6 431 107 beskriver en flytende offshorestruktur med et oppdriftsskrog med tilstrekkelig fiksert ballast for å plassere gravitasjonssenteret av den flytende strukturen under oppdriftssenteret av skroget. En støttestruktur er koblet til en øvre ende av skrogstrukturen og løfter en dekkstruktur over vannoverflaten. En myk spennkabel er forbundet mellom skroget og havbunnen.

Denne flytende strukturen har som en konsekvens en veldig høy naturlig periode under bølger, og på grunn av veldig liten gjenopprettende kraft kan den ha større annenordens bølgebevegelser. For å redusere den annenordens bølgebevegelsen er plattformen tilveiebrakt med et vertikalt forankringssystem med en vertikal stivhet så stor som mulig, men begrenset slik at den resulterende naturlige perioden under bølger er i det minste 20 sekunder.

For å sikre et strekk innenfor akseptable grenser i stigerørene og sikre stigerøret og annet utstyr mellom plattformen og havbunnen fra ødeleggelse, er det fremdeles med disse løsningene en nødvendighet å ha større stigerørs strekkompensatorer på dekkstrukturen av den flytende strukturen. Disse strekkompensatorene har generelt en stor vekt og en fremgangsmåte for å redusere eller eliminere nødvendigheten av disse kompensatorene vil gi store fordeler, siden vekten er en kritisk faktor når man designer eh flytende struktur og spesielt en plattformstruktur med prosesseringsutstyr på toppdekket.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å oppnå en flytende struktur hvilken er forankret til havbunnen med redusert bevegelseskarakteristikk.

Det er en hensikt å spesielt redusere bølgebevegelsen av den flytende strukturen ved å avstemme den naturlige perioden for den flytende strukturen med kanselleringsperioden.

Det er også en hensikt med den foreliggende oppfinnelse å oppnå en flytende struktur som har en fordelaktig bevegelseskarakteristikk under en større bredde av ytre forhold, f.eks. forskjellige bølgelengder av bølgene eller dønningene i havet.

I tillegg er det en hensikt å oppnå en flytende struktur f.eks. i form av en halvt nedsenkbar plattform med fordelaktig bevegelseskarakteristikk samtidig som plattformen kan ha større laster på toppdekket enn standard halvt nedsenkbare plattformer.

Disse hensiktene er oppnådd med en flytende struktur i henhold til de følgende uavhengige krav.

For å redusere kravene til stigerørets strekkompensatorer, er det primært stige- og synkebevegelsen som må reduseres, men stampe-/rullebevegelsene må også være innenfor akseptable grenser.

Den foreliggende oppfinnelse angår en flytende struktur, f.eks. en halvt nedsenkbar plattform, men det kan også være andre typer av flytende plattformer som en brønnhodeplattform eller en mindre prosessplattform. Den flytende strukturen omfatter en dekkstruktur, hovedsakelig vertikale søyler som støtter dekkstrukturen og som går igjennom vannplanoverflaten, og en pongtongstruktur. Dekkstrukturen kan ha flere nivåer og på dekk kan det være alle typer av utstyr og forbindelsespunkter for stigerør, navlestrenger, andre linjer som løper fra dekkstrukturen til havbunnen eller installasjoner på havbunnen. Den flytende strukturen er forankret til havbunnen, med forankringsliner. Disse forankringslinene kan være mer eller mindre gruppert eller sammenbundet på f.eks. fire motsatte sider av den flytende strukturen eller de kan være mer jevnt fordelt rundt strukturen.

Forankringen av den flytende strukturen er gjort med et spent forankringslinesystem, hvor den vertikale stivheten i forankringssystemet er omtrent 20 % av vannplanstivheten for den flytende strukturen, hvor vannplanstivheten er gitt ved pgAw, hvor p er tettheten av vannet, g er akselerasjonen i henhold til gravitasjonen og Aw er vannplanarealet. Dette gir en oppførsel for den flytende strukturen som er fordelaktig spesielt i forhold til et eventuelt behov for strekkompensatorer.

I ett aspekt av oppfinnelsen består forankringssystemet av flere forankringsliner, som kan være stålvaiere og/eller fibertau forbundet mellom den flytende strukturen og ankre som sitter fast i havbunnen.

I tillegg gir den foreliggende oppfinnelse en flytende struktur som angitt ovenfor, hvilken har en fordelaktig bevegelseskarakteristikk i alle typer av omgivelser ved kombinasjonen av trekkene som angår forankringssystemet, pongtongstrukturen og konfigurasjonen av søylene.

I dette omfatter pongtongstrukturen i det minste to nivåer av pongtonger, et første og et annet pongtongnivå, hvor pongtongnivåene er anordnet i nærheten av et bunnparti av de vertikale søylene, det ene over det andre i en hovedsakelig vertikal retning, slik at vann "fanges" mellom de to pongtongene for å gi tilført masse til den flytende strukturen.

Forankringssystemet av den flytende strukturen er gjort som beskrevet ovenfor, med oppspent lineforankringssystem, hvor den vertikale stivheten i forankringssystemet er tilnærmet 20 % av vannplanstivheten for den flytende strukturen, hvor vannplanstivheten er gitt ved pgAw hvor p er tettheten til vann, g er akselerasjonen i henhold til gravitasjonen og Aw er vannplanarealet.

Som det siste trekket i kombinasjonen, er søylene formet for å gi en variabel vannplanstivhet, hvor i det minste én av søylene har et parti som går igjennom vannplanoverflaten med variabelt tverrsnitt i den vertikale retningen.

I et annet aspekt av oppfinnelsen, har seksjonen av i det minste én søyle som går gjennom vannplanoverflaten, en konisk form i lengderetningen av søylen med den mindre diameteren nærmest dekkstrukturen. Den koniske seksjonen har en skråstilt senterlinje, hvor senterlinjen konvergerer oppover mot en vertikal senterlinje for den flytende strukturen.

For den flytende strukturen er den hovedsakelig vertikale avstanden mellom de forskjellige pongtongnivåene en funksjon av det overlappende arealet mellom to nabonivåer i et annet aspekt av oppfinnelsen. De forskjellige pongtongnivåene kan omfatte bare én pongtong og at pongtongen er delvis symmetrisk om en senterakse av den flytende strukturen og har en gjennomgående sentral åpning. Pongtongene i de forskjellige nivåene kan ha hovedsakelig samme form. Den ovenfor nevnte hovedsakelig vertikale avstanden mellom pongtongnivåene kan være i området av 25-40 % av den horisontale avstanden mellom et ytterste og et innerste punkt av det overlappende arealet mellom to nabopongtonger i en radial retning fra senterlinjen av den flytende strukturen.

Den teoretiske bakgrunnen for den foreliggende oppfinnelse av en flytende struktur med den fordelaktige bevegelseskarakteristikken, f.eks. for det tilfellet hvor det for normalt halvt nedsenkbare plattformer vil være et krav å benytte større stigerørsstrekkompensatorer, er som følger.

Heve- og senkebevegelseskarakteristikkene for et flytende objekt er normalt beskrevet av Respons Amplitude Operatorer (RAO'er), også kalt transferfunksjoner. En typisk RAO for en halvt nedsenkbar plattform er vist på fig. 3. På figuren er den regulære bølgeperioden benyttet som en abscisse og responsamplituden pr. meter bølgeamplitude som ordinat. Det skal huskes på at RAO'en mest korrekt beskrives ved komplekse numre, dvs. i tillegg til amplituden, må også fasevinkler tilveiebringes.

En slik RAO har spesielle trekk. Området pekt ut ved pil A er kalt kanselleringsperioden. Toppen nedenfor pil B er den naturlige perioden. Til høyre av den naturlige perioden på figuren, er det vannplanstivheten som i størst grad bestemmer bevegelsene, og RAO'en vil asymptotisk nærme seg 1 for lange bølger, dvs. enheten vil "ri på bølgene".

Til venstre av den naturlige perioden på figuren, vil den totale massen og hydrodynamiske eksitasjonskrefter være bestemmende for bevegelsene. Kanselleringsområdet er forårsaket av det faktum at de hydrodynamiske eksitasjonskreftene, med deres utgangspunkt fra vannpartikkelakselerasjoner og dynamisk trykk under søylene, tenderer til å kansellere hverandre ut ved denne perioden. Dette er et veldig attraktivt trekk for en halvt nedsenkbar plattform, og er en hovedårsak for den fordelaktige bevegelseskarakteristikken av en slik plattform.

Toppen som forårsakes av den naturlige perioden er, imidlertid, et problem ved lange bølger. Om det er bølgeeksitasjonsenergi i dette området, kan overdrevne heve- og senkebevegelser være resultatet. Avstemming av plattformen til veldig lange heve- og senke naturlige perioder kan hjelpe dette problemet, men vil også gjøre bevegelsen i normale og kortere bølger verre. Overdreven bevegelse i lange bølger kan være hemmende for brønnhodeplattformen, hvor strekkompensatorene kan overskride deres designslag og ødelegge stigerørene. I noen områder, hvor benyttelsen av slike brønnhodeplattformer er benyttet (dvs. vest av Afrika) foretreffer dønninger med ekstra lange perioder og kan forårsake problemer om responsen ikke er redusert.

Det er flere strategier for å redusere effekten av den naturlige perioden av heve- og senkebevegelsen.

Den foreliggende oppfinnelse gir en løsning på hvordan man avstemmer den naturlige perioden til kanselleringsperioden. Det kan vises matematisk at den naturlige perioden alltid vil eksistere ved lengre perioder enn kanselleringsperioden for et fritt flytende objekt. Disse to periodene kan derfor ikke avstemmes uten utvendig stivhetstilskudd.

Oppfinnelsen er å tilveiebringe denne ytre ekstra stivheten ved hjelp av forankringssystemet for enheten.

Ved å benytte et spent vaiersystem, vil det være en betydelig vertikal stivhet i tillegg til den horisontale forankringsstivheten. Siden et spent vaiersystem ikke har noen lineelement som hviler på bunnen og kjedeeffekten er liten, er også den elastiske stivheten av linjene, den som gir den vertikale stivheten.

Det er funnet at om forankringssystemet har en vertikal stivhet som korresponderer til omkring 20 % av vannplanstivheten, korresponderer den naturlige perioden til kanselleringsperioden. Vannplanstivheten er definert som pgAw, hvor:

Aw er vannplanarealet

P er tettheten av vann og

g er akselerasjonen på grunn av gravitasjonen.

Analyser av den oppfunne plattformen med hydrodynamiske programmer har bekreftet dette. En analyse er utført ved hjelp av programmet AQWA-LINE. Dette er et lineært sink-source program for frekvensdomenområdeanalyser. Det andre programmet er AQWA-NAUT. Dette er et program som benytter hydrodynamiske koeffisienter fra "sink-source" løsningen, men kalkulerer reell (ikke-lineær) gjenoppretting. Dette programmet opererer i tidsdomenområdet, hvor koeffisientene plottes fra frekvens til tidsdomenområdet.

Resultatene fra begge analysene er vist på fig. 4. Som vist, har den naturlige perioden blitt eliminert ved kanselleringsperioden i begge analysene. Den resulterende heve- og senkebevegelsen når den utsettes for bølger med lange perioder vil ikke negativt påvirkes av heve- og senke naturlige perioden lenger. Denne plattformen kan som en konsekvens av dette benyttes i områder hvor bølger med lange perioder (dønninger) eksisterer.

For å oppnå en flytende struktur, som har en fordelaktig bevegelseskarakteristikk i alle typer av forhold med hensyn til heve- og senkebevegelse, stampe- og rullebevegelser er det nødvendig å kombinere det ovenfor nevnte trekk med andre trekk for den flytende strukturen.

Designet bør være slik at den naturlige perioden er ved høyere bølgeperioder enn bølgeeksitasjonsspektrum. Siden den naturlige perioden er en funksjon av den totale massen og vannplanstivheten, kan dette oppnås ved å øke massen og redusere vannplanstivheten så mye som tillatt. I den foreliggende oppfinnelse, har dette blitt oppnådd ved å fange en større mengde av vann mellom de flere nivåene av pongtonger, fordelaktig to nivåer av pongtonger. Dette gir en større tilført masse enn normalt oppnådd ved ordinære (mindre draft) halvt nedsenkbare plattformer.

Størrelsen av den naturlige periodens topp er avhengig av dempingen av strukturen ved den naturlige perioden. I den foreliggende oppfinnelse, danner strukturen med flere nivåer av pongtonger, en større viskøs demping på grunn av større overflate og vannstrømmen i splitten mellom pongtongene. Dette gir også muligheten av å ha større laster på dekkstrukturen av plattformen.

Å distribuere den unikt definerte naturlige perioden ved å ha variabel vannplanstivhet kan også redusere størrelsen av den naturlige perioden. Den naturlige perioden vil derfor ikke ha en konstant verdi, men vil avhenge av be vegel sesamplituden. Det er et velkjent faktum at slik ikke-linearitet i stivhet vil redusere responsamplituden. Denne løsningen er beskrevet i søkerens egen søknad PCT/NO02/00228, hvor designet som en konsekvens av dette har en konisk seksjon i vannplanarealet for å tilveiebringe denne ikke-lineariteten. Dette designet vil også redusere de parametriske koblingene mellom heve- og senkebevegelsen og stampe-/rullebe vegelsene.

Ved å kombinere de tre forskjellige trekkene for en flytende struktur, oppnår man en flytende struktur hvilken har en meget fordelaktig bevegelseskarakteristikk for alle typer av forhold. Disse trekkene utfyller hverandre på en uforventet måte og gir en fordelaktig plattformkonstruksjon hvilken er enkel og har fordelen av å ha muligheter til ikke bare en ytterligere masse på dekkstrukturen, men at den samtidig er innenfor de ønskede be vegel seskarakteristikkene i forhold til heving og senking, stamping og rulling, slik at den er spesielt passende som en brønnhodeplattform med tørre brønnhoder. Dette betyr at man kan produsere en relativt kompakt og liten plattform med en mye større funksjonalitet enn en normal halvt nedsenkbar plattform, og dermed oppnå økonomiske fordeler.

I det følgende vil oppfinnelsen forklares med referanse til de vedføyede tegningene hvor: Fig. 1 er en sideskisse av en flytende struktur, en halvt nedsenkbar plattform i henhold til den foreliggende oppfinnelse,

Fig. 2 viser en prinsipiell skisse av en plattform på fig. 1 sett ovenfra,

Fig. 3 er et diagram som viser den typiske heve-/senketransferfunksjonen (RAO) for en halvt nedsenkbar plattform, Fig. 4 er et diagram som viser kanselleringen av heve- og senke-naturligperioden for en halvt nedsenkbar plattform i henhold til den foreliggende oppfinnelse,

Fig. 5 viser en annen utførelse av en halvt nedsenkbar plattform vist på fig. 1.

Fig. 1 viser en flytende struktur 1 i henhold til oppfinnelsen. Den flytende strukturen 1 er i dette tilfellet en halvt nedsenkbar plattform. Plattformen omfatter en dekkstruktur 2. Fire vertikale søyler 3 som støtter dekkstrukturen 2. Søylene 3 forløper fra dekkstrukturen 2, gjennom vannplanarealet W og er i bunnpartiet 31 forbundet til en pongtongstruktur 4. Pongtongstrukturen 4 er hovedsakelig horisontal. Denne flytende strukturen 1 er forankret til havbunnen med forankringsliner 7. Forankringslinene 7 forløper fra forbindelsespunkt 8 på den flytende strukturen 1, hvilket i dette tilfellet er på dekkstrukturen 2, nedover mot havbunnen gjennom forankringslineføringer 9.

Forankringen av den flytende strukturen 1 er gjort med stramt lineforankringssystem, hvor den vertikale stivheten i forankringssystemet er tilnærmet 20 % av vannplanstivheten for den flytende strukturen. Den vertikale stivheten i forankringssystemet kan oppnås på flere måter og det vil være opptil en person innen fagområdet å velge den mest passende måten.

Søylene 3 av den flytende strukturen 1 er hovedsakelig vertikale og har en sylindrisk form i den vertikale retningen. Søylene 3 er posisjonert symmetrisk om senteraksen Cl av den flytende strukturen 1. Søylene 3 har en første sylindrisk seksjon 33 med en diameter Dl, hvilken seksjon omfatter bunnpartiet 31 til hvilket pongtongstrukturen 4 er forbundet. Over den første sylindriske seksjonen 33 er det en seksjon 32 som går gjennom vannplanarealet W under bølgebevegelsene. Denne seksjonen 32 er konisk fra en diameter Dl, lik diameteren av den første sylindriske seksjon 33, til en annen diameter D2, som er mindre enn den første diameteren Dl. Senterlinjen for den koniske seksjonen 32 av søylen 3 er skråstilt slik at den konvergerer oppover mot senterlinjen Cl av den flytende strukturen. Søylene fortsetter vertikalt oppover med en annen sylindrisk seksjon 34 med en hovedsakelig vertikal senterlinje og med en diameter lik den annen diameter D2. Den annen sylindriske seksjon støtter dekkstrukturen 2 av den halvt nedsenkbare plattformen.

Den halvt nedsenkbare plattformen vil naturlig ha stigerør, og i andre tilfeller navlestrenger, borestrenger etc., hvilke ikke er vist på figurene, som forløper fra havbunnen eller brønnen eller andre nedsenkede installasjoner til toppen av dekkstrukturen 2 gjennom en gjennomgående åpning i dekkstrukturen, moon pool 21. Moon poolen 21 er vist skjematisk på fig. 2, men risere etc. er ikke vist på figurene for å gjøre figurene klarere. Dekkstrukturen vil også ha annet utstyr nødvendig for å utføre den ønskede prosessen på dekkstrukturen og avløpsstigerør til andre offshorefasiliteter.

Pongtongstrukturen 4 av plattformen 1 omfatter i denne utførelsen av oppfinnelsen en to-nivåsstruktur, med et første pongtongnivå 41 og et annet pongtongnivå 42.1 denne utførelsen er de to pongtongnivåene 41 og 42 respektivt, like og hvert nivå tilveiebringer en oktagonal ringformet enhetspongtong, symmetrisk om senterlinjen Cl av den flytende strukturen. Bredden av den ringformede pongtongen er bestemt av forskjellen mellom avstanden H2 fra senterlinjen av den flytende strukturen til den ytre omkrets av et seksjonsparti av den oktagonale formede pongtongen og avstanden Hl fra senterlinjen til den indre kant av det samme seksjonsparti. De forskjellige pongtongnivåene 41 og 42 er i en hovedsakelig vertikal avstand V fra hverandre. Oktagonalformen er funnet fordelaktig, men andre design kan også være fordelaktig, avhengig av omkretsparameterne og benyttelsen av den flytende strukturen.

Som vist i den annen utførelse på fig. 5, kan det være fagverk 5 mellom de forskjellige pongtongnivåene 41, 42 respektivt, i pongtongstrukturen 4.

Claims (10)

1. Flytende struktur (1) for eksempel en halvt nedsenkbar plattform, omfattende en dekkstruktur (2), hovedsakelig vertikale søyler (3) som støtter dekkstrukturen (2) , og som forløper gjennom vannplanoverflaten, og en pongtongstruktur, hvor den flytende strukturen (1) er forankret til havbunnen, karakterisert ved at forankringen av den flytende strukturen (1) er gjort med spent line forankringssystem, hvor den vertikale stivheten i forankringssystemet er tilnærmet likt 20 % av vannplanstivheten for den flytende strukturen (1), hvor vannplanstivheten er gitt ved pgAw, hvor p er tettheten av vann, g er gravitasjonsakselerasjonen og Aw er vannplanarealet.

2. Flytende struktur i henhold til krav 1, karakterisert ved at forankringssystemet består av flere forankringsliner (7), hvilke kan være stålvaiere og/eller fibertau forbundet mellom den flytende strukturen (1) og ankre festet i havbunnen.

3. Flytende struktur i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at i det minste én av søylene (3) har en seksjon (32) som går gjennom vannplanarealet med variabelt tverrsnitt i den hovedsakelige vertikale retningen, slik at den flytende strukturen (1) har en variabel vannplanstivhet.

4. Flytende struktur i henhold til krav 3, karakterisert ved at seksjonen (32) av søylen (3) som går gjennom vannplanarealet, har en konisk form i lengderetningen av søylen (3), med den mindre diameteren nærmest dekkstrukturen (2) og med en skråstilt senterlinje, hvor senterlinjen konvergerer oppover mot en vertikal senterlinje (Cl) for den flytende strukturen (1).

5. Flytende struktur i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at pongtongstrukturen (4) omfatter i det minste to nivåer av pongtonger, et første og et annet pongtongnivå (41, 42 respektivt), hvor pongtongnivåene er anordnet i nærheten av et bunnparti (31) av de vertikale søylene (3) , det ene over det andre i en hovedsakelig vertikal retning, slik at vann "fanges" mellom de to pongtongene for å gi ekstra masse til den flytende strukturen (1).

6. Flytende struktur i henhold til krav 5, karakterisert ved at den hovedsakelig vertikale avstanden (V) mellom de forskjellige pongtongnivåene (41, 42) er en funksjon av det overlappende arealet mellom to nabonivåer.

7. Flytende struktur i henhold til krav 5 eller 6, karakterisert ved at hvert av de forskjellige pongtongnivåene (41, 42) består av en enhetlig pongtong for hvert nivå og at pongtongen for hvert nivå er delvis symmetrisk om en senterakse (Cl) av den flytende strukturen og har en gjennomgående sentral åpning (6).

8. Flytende struktur i henhold til et av kravene 5-7, karakterisert ved at pongtongene i de forskjellige nivåene har hovedsakelig den samme formen.

9. Flytende struktur i henhold til krav 7 eller 8, karakterisert ved at den hovedsakelig vertikale avstanden (V) mellom pongtongnivåene er i området av 25-40 % av den horisontale avstanden (Hl, H2) mellom et ytterste og et innerste punkt av det overlappende arealet mellom to nabopongtonger i en radial retning fra senterlinjen (Cl) av den flytende strukturen.

10. Flytende struktur (1), f.eks. en halvt nedsenkbar plattform, omfattende en dekkstruktur (2), vertikale søyler (3) som støtter dekkstrukturen (2) og som går igjennom vannplanoverflaten, og en pongtongstruktur (4), hvor den flytende strukturen (1) er forankret til havbunnen med forankringsliner (7), karakterisert i kombinasjonen ved at - pongtongstrukturen (4) omfatter i det minste to nivåer av pongtonger, et første og et annet pongtongnivå, hvor pongtongnivåene er anordnet i nærheten av bunnpartiet av de vertikale søylene, den ene over den andre, i hovedsakelig vertikal retning, slik at vann "fanges" mellom de to pongtongene for å gi ekstra masse til den flytende strukturen, - forankringen av den flytende strukturen er gjort med stram line forankringssystem, hvor den vertikale stivheten i forankringssystemet er tilnærmet 20 % av vannplanstivheten for den flytende strukturen, hvor vannplanstivheten er gitt ved pgAw, hvor p er tettheten av vann, g er gravitasjonsakselerasjonen og Aw er vannplanarealet, - søylene er formet for å gi en variabel vannplanstivhet, hvor i det minste én av søylene har en seksjon (32) som går gjennom vannplanoverflaten med variabelt tverrsnitt i den vertikale retningen.