NO325222B1 - Innretning for maling og regulering av fluidstromning nede i en bronn - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte og innretning for å måle og regulere fluider som sprøytes inn i undergrunnen nede i brønnen, og som omfatter: et hus (12) som er tett forbundet med et brannrør, en turbinmåler (18) som er anbrakt i huset og som gir en indikasjon om strømningshastigheten derigjennom til et kontrollpanel på overflaten, og en ventil (24) med variabel åpning i huset som vekslende tillater, hindrer eller struper fluidstrømmen derigjennom. Systemet har et kommunikasjonsledd til overflaten, en motor (35) ombord som driver et hydraulikksystem i huset (12) som regulerer strupningen av ventilen (24) med variabel åpning, og et system for å overvåke og rapportere om trykk og temperatur nede i brønnen. Systemet har muligheter for å reversere turbinvirkningen for overvåking av produksjon fra undergrunnen.

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for måling og regulering av fluidstrømning nede i en brønn, som angitt i innledningen i krav 1.

I undergrunnsoljeproduserende formasjoner finnes det vanligvis olje og vann i forskjellige forhold. Den mest ideelle situasjon for et oljeselskap, kommersielt sett, er å ha en brønn hvor andelen av vann, vanligvis kalt "vannkuttet" er så nær null som faktisk mulig, men i virkeligheten øker vannkuttet etter hvert som oljen produseres fra formasjonen. Vannet som frembringes sammen med oljen er et problem for operatørene siden det må skilles fra oljen så tidlig som mulig i oljeproduksjonsprosessen, for å unngå kostnadene i forbindelse med håndtering og transport og deponering av store vannmengder. Dette er spesielt tilfelle i brønner med et høyt vannkutt hvor vannandelen oppgår til 75 % eller mer.

Tidligere ble det brukt utstyr for å separere oljen fra vannet etter at den ble løftet til overflaten. Den mest grunnleggende fremgangsmåte er å få det produserte fluidet til å strømme inn i en stor tank for "sedimentering". Forskjellen i tetthet mellom de to fluidene forårsaker en separasjon. Vannet fjernes fra bunnen av tanken og blir uttømt slik at råoljen blir igjen for bruk av operatørene. Et tredje produkt, oppløst gass som bryter ut av løsningen som følge av reduserte trykk, må også håndteres av overflateutstyret. Denne fremgangsmåten er svært langsom og kostbar. Over tid ble det utviklet mindre separatorer som tillot deler av vannkuttet og gassen å bli fjernet fra oljen på overflaten, men utgiftene i forbindelse med å løfte vannet til overflaten og deretter å kvitte seg med dette, representerte fremdeles en stor kostnad. I disse tilfeller blir den separerte oljen flyttet til lagringstanker før transport ved hjelp av rørledninger, tankvogner eller tankbåter blir arrangert. Vannet blir gjerne gjeninnsprøytet i den opprinnelige formasjonen eller deponert i en brønn. Når det gjelder brønner med høyt vannkutt, kan den håndterte vannmengden være opp til 80-90 % av den totale produksjonen i brønnen. Den endelige lønnsomheten av brønnen angir at når kostnadene for heving og fjerning av vannet overskrider verdien av råoljen som blir produsert, så må brønnen oppgis, fremdeles med verdifull råolje i formasjonen.

Nylig har det blitt utviklet metoder for å separere oljen fra vannet nede i brønnen, enten ved filtrering som beskrevet i US patentskrift 4 241 787, eller ved hjelp av sentrifugalkraft i innretninger som er kjent som "hydrosykloner". Hydrosykloner anbrakt dypt nede i brønnen og som brukes i forbindelse med elektriske nedsenkbare pumper nede i brønnen (vanligvis kalt ESP), separerer oljen og vannet ved å utnytte forskjellen i tettheten mellom de to fluider. Ved bruk blir olje/vann-blandingen pumpet tangensialt og under rotasjoner inn i et sylindrisk kammer i hydrosyklonen, slik at det oppstår en separasjonsvirvelstrøm. Sentrifugalkraften i virvelstrømmen får fluidene til å separere, idet vannet føres ut gjennom bunnen av hydrosyklonen og oljen ut gjennom toppen. Den resulterende oljedelen kan løftes til overflaten mens vanndelen kan gjeninnsprøytes direkte inn i formasjonen hvor den kom fra, eller den kan sendes til et deponeringsstratum. Hydrosyklonene kan anordnes i en rekke for å øke innretningens effektivitet og som passer til vannkuttet. Fordelene med separasjonen nede i hullet av den produserte olje/vann-blandingen er åpenbar. Det overskytende vannet behøver ikke å bli løftet til overflaten, løsningsgasser forblir oppløst i vannet og blir sendt sammen med vannet inn i deponeringsstratumet, og overflatesepareringen kan gjøres mye enklere og rimeligere. Formålet er bedre økonomi i produksjonsbrønnen, noe som fører til at en større andel av oljen kan gjenvinnes fra formasjonen.

Fra den kjente teknikk på området skal det videre vises til GB A 2 194 574, US 4 566 317 og US 5 404 948.

For at hydrosykloner kan fungere optimalt nede i brønnen må det opprettholdes et kontrollert tilbaketrykk ettersom trykkvariasjoner mot uttømningen radikalt påvirker effektiviteten. Når vannkuttdelen av det produserte fluidet ikke løftes til overflaten hvor det kan måles direkte, har operatørene ikke noen direkte indikasjon på vannkuttandelen og hvordan denne endres over tid. Dette fører til en svekket evne til å håndtere reservoaret og overvåke effektiviteten av separasjonshydrosyklonene.

Det er derfor et behov for en innretning for å forbedre og optimere operasjonen av separasjonshydrosyklonen nede i brønnen, ved å måle og regulere fluider som gjeninnsprøytes i formasjonen, ved hjelp av: et mottrykk mot hydrosyklonen, regulering av vanninnstrømningens strømningshastighet, overvåking av den totale mengde fluid som innsprøytes i formasjonen, og overvåke temperaturen samt få en indikasjon på innretningens trykk oppstrøms og nedstrøms. Det er også et behov for en innretning som likeledes kan overvåke fluidmengden som løftes fra brønnen til overflaten.

Formålet med oppfinnelsen er å overvinne de foregående ulemper og oppfylle de ovenfor beskrevne behov.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved at innretningen har de karakteristiske trekk som angitt i krav 1. Fordelaktige utførelsesformer er angitt i de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj under henvisning til tegningene hvor figurene 1A-1C viser oppfinnelsen i et langsgående snitt, fig. ID er et snitt langs linjen D-D på fig. IA, fig. 1E er et snitt langs linjen E-E på fig. IA, fig. 1F er et snitt langs linjen F-F på fig. IB, fig. 1G er et snitt langs linjen G-G på fig. IB, fig. 2 er et skjematisk riss av et hydrosyklonsystem for å separere vann fra råolje nede i brønnen ved høy vannkutt-anvendelse og viser oppfinnelsens plassering, fig. 3 er et skjematisk riss av et hydrosyklonsystem for å separere vann fra råolje nede i brønnen ved lav vannkutt-anvendelse og viser oppfinnelsens plassering, fig. 4 er et skjematisk riss av et hydrosyklonsystem for å separere vann fra råolje nede i brønnen ved 50 % vannkutt-anvendelse, og viser oppfinnelsens plassering.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet i forbindelse med foretrukne utførelser, vil det fremgå at den ikke er begrenset til disse utførelsene. Snarere er den ment å dekke alle alternativer, modifikasjoner og ekvivalente utførelser innenfor oppfinnelsen som angitt i kravene.

I den følgende beskrivelse har like deler fått samme nummer i beskrivelsen og på tegningene. Figurene er ikke nødvendigvis tegnet i skala og i enkelte tilfeller har de blitt overdrevet eller forenklet for å klargjøre enkelte egenskaper ved oppfinnelsen. En fagmann vil forstå de forskjellige applikasjoner av det beskrevne utstyr.

For denne beskrivelsens formål er uttrykkene "øvre" og "nedre", "oppe i brønnen" og "nede i brønnen" og "ovenfor" og "nedenfor" relative uttrykk for å indikere posisjoner og bevegelsesretning. Vanligvis er disse termer relativ i forhold til en linje som er trukket fra en øvre stilling ved overflaten til et punkt midt i jorden og brukes for relativt rette, vertikalt brønnhull. Når brønnhullet avviker meget, f.eks. 60° i forhold til vertikalt, eller horisontalt vil disse termene ikke gjelde og bør derfor ikke være begrensende. Termene brukes bare for å underlette forståelsen, og som en indikasjon på hva posisjonen eller bevegelsen ville vært hvis den fant sted innenfor et vertikalt brønnhull.

På fig. 1A-1C omfatter innretningen for måling og regulering av fluidstrømning nede i brønnen ifølge oppfinnelsen 10 av et generelt sylindrisk hus 12 med et langsgående hull 14 derigjennom. Strømmen av fluid inn i innretningen 10 vises av strømningspiler 11. Strømningshastigheten gjennom innretningen måles av en turbin 18 montert i huset 12. En magnetisk pickup 20 teller turbinens 18 omdreininger og overfører disse dataene til kontrollpanelet på overflaten (ikke vist) via en leder 22 forbundet til huset 12. En beregning av antall omdreininger per tidsenhet av turbinen 18 gir en indikasjon for operatøren ved overflaten om fluidinnstrømningsraten derigjennom. Turbinen 18 og den magnetiske pickup 20 vises også på fig. ID som er et snitt langs linjen D-D på fig. IA.

På fig. IB er en ventil med variabel åpning generelt benevnt 24 og er konfigurert i denne utførelse som en tallerkenventil, hvorved en hylse 26 kan translatere aksielt mellom en åpen, lukket og forskjellige mellomstillinger. For en fagmann vil det være kjent at det anvendes forskjellige lukkemekanismer, f.eks. dreiende kule, plugger, spjeld eller porter. Den bevegelige hylse som er vist her, er bare for illustrasjonsformål og er ikke begrensende. Hylsen 26 er forspent normalt lukket av en spiralfjær 28 som virker mot hylsen 26. Ventiltettingen oppnås av en karbid spindel 30 som står i tett kontakt med et sete 32. En fagmann vil umiddelbart oppfatte at ventilen med variabel åpning som vist på figurene 1A-1C er lukket og hindrer strømmen av fluid derigjennom. For å sikre at ventilåpningen forblir lukket, retter en pumpe 34 drevet av en motor 35 trykksatt fluid 36 gjennom en første, innvendig leder 37 til en pendel solenoidventil 38. Når solenoidventilen er i en første stilling som vist på figurene IB og 1C, retter solenoidventilen 38 fluid gjennom en andre, innvendig leder 40 (se fig. IB). Det trykksatte fluid 36 virker mot oversiden 42 av et ringformet stempel 44 som tjener til å øke kraften som utøves av spindelen 30 mot setet 32 for derved å sikre at ventilen lukkes. Åpning av ventilen krever et signal for å bevege solenoidventilen 38 aksielt nedover til en andre stilling (ikke vist). Denne bevegelsen forårsaker en tilpasning i en av portene mot solenoidventilen 38 som gjør det mulig å rette det trykksatte fluid 36 til en tredje leder 46 på nedsiden 48 av det ringformede stempel 44, samt utløse trykket som virker mot oversiden 42 til et hydraulisk fluidreservoar 50. Denne trykkdifferensialen virker oppover mot spindelen 30 og får dette til å løfte seg av setet slik at fluid strømmer fra innsiden av det sylindriske hus 12 gjennom et sett strømporter 42 og som kan sprøytes inn i deponeringsstratumet (ikke vist). Vannstrømmen som skal sprøytes inn i deponeringsstratumet (ikke vist) er vist av strømningspiler 16, når innretningen brukes i innsprøytingskonfigurasjonen. I en spesifikk utførelse, som vist på figurene IB og 1F, kan huset 12 være forsynt med en ytre hylse 25 som har flere reguleringsslisser 53 for strømmen og som er anbrakt rundt hylsen 26 og over strømningsportene 52. Slissene 53 for strømmen virker for å begrense fluidstrømmen fra innsiden av huset 12 gjennom strømningsportene 52 for derved å gi operatøren på overflaten større styring over fluidstrømmen gjennom strømningsportene 52.

Som vist på fig. 1C, kan det tilveiebringes et aksielt bevegelig volumkompensatorstempel 51 for å flytte fluidstrømmen som brukes etter hvert som innretningen 10 ifølge oppfinnelsen opererer, og for å kompensere for trykkforandringer forårsaket av temperaturvariasjoner. I en spesifikk utførelse kan det hydrauliske trykk tilført stempelet 44, genereres av ovennevnte hydraulikksystem ombord. I en annen spesifikk utførelse kan hydraulikktrykket leveres fra en fjerntliggende kilde gjennom en hydraulikkleder (ikke vist) innenfor kommunikasjonslederen 22.

Som vist på fig. IA kan innretningen 10 ifølge oppfinnelsen også være forsynt med posisjonsfølerringer 54 som indikerer posisjonen av spindelen 30 i forhold til helt åpen eller helt lukket i ventilen 24 til kontrollpanelet på overflaten. Denne posisjonsindikeringen gir operatøren kontroll over strømningshastigheten gjennom innretningen ved at hylsen 26 kan stoppe i minst en mellomliggende stilling, men i dé fleste tilfeller brukes flere mellomliggende stillinger mellom helt åpen og helt lukket. Som vist på figurene IA og 1E kan innretningen 10 ifølge oppfinnelsen også forsynes med en utjevningsskovl 78. Dessuten gir en første trykktransduser 56 (fig. IB) og en andre trykktransduser 58 (fig. 1C) en kontinuerlig avlesning av trykkfallet over strømningsportene 52, slik at operatøren på overflaten kan justere trykkfallet over innretningen ved å variere hylsens 26 stilling hvis dette er ønskelig. En tredje trykktransduser 59 overvåker det hydrauliske trykk på det tidligere beskrevne hydraulikksystem som driver ventilen 24 med variabel åpning. Et termoelement 60 er også forsynt? for å indikere fluidets temperatur på kontrollpanelet på overflaten.

På fig. 2 er det vist skjematisk en mulig konfigurering av et hydrosyklonsystem for awanning av råolje ved høy vannkutt-applikasjoner. Råoljeproduksjonen 64 suges gjennom en elektrisk, nedsenkbar pumpe 66 og rettes under trykk mot en første avoljingshydrosyklon 68 hvor et første trinn med vann/olje-separasjon finner sted. Spillvannet produsert av den første avoljehydrosyklonen 68 sprøytes inn gjennom måle- og reguleringsinnretningen 10 nede i brønnen og inn i deponeringsstratumet. Det første trinn med awanningsolje 70 rettes inn i en andre avoljehydrosyklon 72 hvor et andre trinn med vann/olje-separasjon finner sted. Det andre trinn med awanningsolje 74 passerer gjennom et alternativt sted for måle-og reguleringsinnretningen 10' nede i brønnen og løftes til overflaten. Spillvann fra den andre avoljehydrosyklonen føres tilbake til sugeporten på ESP 66 for en annen prosessløyfe med avoljing.

Fig. 3 viser skjematisk en mulig konfigurasjon av hydrosyklonsystem for awanning av råolje ved lavt vannkutt applikasjoner. Råoljeproduksjonen 64 suges gjennom en elektrisk, nedsenkbar pumpe 66 og rettes under trykk mot en første avoljehydrosyklon 68 hvor et første trinn med vann/olje-separasjon finner sted. Spillvannet produsert fra den første avoljehydrosyklonen 68 rettes mot en andre avoljehydrosyklon 72, hvor et andre trinn med vann/olje-separasjon finner sted mens awannet olje fra det første trinns hydrosyklon 68 passerer gjennom et eventuelt sted for måle- og reguleringsinnretningen 10' nede i brønnen og løftes til overflaten. Spillvann fra det andre trinns hydrosyklon 72 føres gjennom måle-og reguleringsinnretningen 10 nede i brønnen og blir enten sprøytet inn i deponeringsstratumet, eller en del rettes gjennom en andre ESP 67 og resirkuleres for mer effektiv avoljing, og den gjenværende del føres gjennom et eventuelt sted for måle- og reguleringsinnretningen 10" og blir sprøytet inn i deponeringsstratumet. Det andre trinn med awanningsolje 74 føres eventuelt gjennom et sted for måle- og reguleringsinnretningen 10"' nede i brønnen og resirkuleres ved sugingen av ESP 66.

På fig. 4 er det vist skjematisk en konfigurasjon av et hydrosyklonsystem for awanning av råolje ved 50 % vannkutt-applikasjoner. Råoljeproduksjonen 64 suges gjennom en elektrisk, nedsenkbar pumpe 66 og rettes under trykk mot en første avoljehydrosyklon 68 hvor det finner sted et første trinn med vann/olje-separasjon. Awannet olje løftes eventuelt gjennom et sted for måle- og reguleringsinnretningen 10' og videre til overflaten. Spillvannet produsert av den første avoljehydrosyklonen 68 rettes inn i en andre avoljehydrosyklon 72 hvor det finner sted et andre trinn med vann/olje-separasjon. Det andre trinn med awannet olje 74 passerer gjennom et eventuelt sted for måle- og reguleringsinnretningen 10"' nede i brønnen og resirkuleres til sugeporten på ESP 66. Spillvann fra det andre trinn med hydrosyklon 72 føres gjennom måle- og reguleringsinnretningen 10 ifølge oppfinnelsen og blir enten sprøytet inn i deponeringsstratumet eller en del rettes tilbake til ESP 66 og resirkuleres for mer effektiv avoljing, og den gjenværende del føres gjennom eventuelt et annet sted for måle- og reguleringsinnretningen 10" ifølge oppfinnelsen og sprøytes inn i deponeringsstratumet.

En fagmann på awanning med hydrosyklon vil umiddelbart se fordelen med oppfinnelsen. En operatør på overflaten vil øyeblikkelig få en avlesning av trykkfallet over måle- og reguleringsinnretningen i sann tid samt strømningshastighet, totalt strømningsvolum og temperatur. Trykkfallet over innretningen kan justeres på overflaten for mer effektiv hydrosyklonoperasjon. Bruken av innretningen forbedrer økonomien og muliggjør bedre utnyttelse av produksjonen i formasjonen.

Det vil fremgå at oppfinnelsen ikke er begrenset av de nøyaktige konstruksjonsdetaljer, drift, nøyaktig materiale eller utførelsene som er vist og beskrevet, ettersom åpenbare modifikasjoner og ekvivalenter vil fremgå for en faglært. I tillegg til å bruke måle- og reguleringsinnretningen 10 ifølge oppfinnelsen i kombinasjon med hydrosyklonsystemene for awanning av råolje, kan innretningen f.eks. også med fordel brukes i kombinasjon med andre brønnverktøy for å måle og regulere fluider nede i brønnen.

Claims (17)

1. Innretning for måling og regulering av fluidstrømning nede i en brønn, omfattende: et hus (12) som har minst én strømningsport, en ventil (24) med variabel åpning beregnet for regulering av fluidstrøm gjennom den minst ene strømningsporten, første trykktransduser (56) plassert oppstrøms i forhold til den minst ene strømingsport (52), og en andre trykktransduser (58) plassert nedstrøms i forhold til den minst ene strømningsport (52), idet første og andre trykktransduser samvirker for å påvise et trykkfall over den minst ene strømningsport (52), karakterisert ved at ventilen (24) med variabel åpning omfatter en hylse (26) anbrakt for aksial bevegelse innenfor et langsgående hull i huset (12) for å regulere fluidstrømmen gjennom minst en strømningsport (52), og at en turbinmåler (18) som omfatter en turbin og en omdreiningsteller (20) er forbundet med kommunikasjonslederen (22) for å gi en indikasjon til kontrollpanelet, basert på antallet omdreininger per tidsenhet av turbinen (18), om strømningsraten av brønnfluider gjennom huset (12).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at huset kan forbindes med et brønnrør, og har en boring i lengderetningen derigjennom, hvor innretningen videre omfatter: en kommunikasjonsleder (22) forbundet med huset (12) for kommunisering av data oppsamlet i innretningen til et kontrollpanel på overflaten, en turbinmåler (18) anbrakt i huset og med en turbin og en omdreiningsteller (20), hvor omdreiningstelleren er forbundet med kommunikasjonslederen (22) for å gi en indikasjon til kontrollpanelet, basert på antall omdreininger pr. tidsenhet av turbinen (18) om strømningsraten av brønnfluider gjennom huset (12), og hvor ventilen (24) med variabel åpning er anbrakt i boringen i lengderetningen.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at kommunikasjonslederen (22) omfatter minst én elektrisk leder.

4. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at omdreiningstelleren (20) er magnetisk pickup.

5. Fluidmåle- og reguleringsinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved minst én trykktransduser (56) er forbundet med kommunikasjonslederen (22) for å rapportere om trykk nede i brønnen til kontrollpanelet.

6. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at huset (12) er forbundet med et brønnrør, hvor innretningen videre omfatter: en kommunikasjonsleder (22) forbundet med huset (12) for kommunisering av data oppsamlet i innretningen til et kontrollpanel på overflaten, en turbinmåler (18) anbrakt i huset (12) for å gi en indikasjon gjennom kommunikasjonslederen (22) til kontrollpanelet om strømningsraten av brønnfluider gjennom huset (12), og minst én temperaturføler (60) forbundet med kommunikasjonslederen (22) for å rapportere om temperaturer nede i brønnen til kontrollpanelet.

7. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at huset (12) er forbundet med et brønnrør, hvor innretningen videre omfatter: en kommunikasjonsleder (22) forbundet med huset (12) for kommunisering av data oppsamlet i innretningen til et kontrollpanel på overflaten, en turbinmåler (18) anbrakt i huset (12) for å gi en indikasjon gjennom kommunikasjonslederen (22) til kontrollpanelet om strømningsraten av brønnfluider gjennom huset (12), idet innretningen er reversibel slik at den kan brukes alternativt for å overvåke produksjonen av fluider fra en undergrunnsformasjon og overvåke fluider som sprøytes inn i undergrunnsformasj onen.

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at den første og andre trykktransduser samvirker for å rapportere om trykkfall over minst en strømningsport (52) til kontrollpanelet.

9. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at huset videre omfatter en ytre hylse (25) som har flere slisser for strømningsregulering, idet den ytre hylsen (25) er anbrakt rundt hylsen (26) og over strømningsportene (52).

10. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den nedre ende av hylsen (26) omfatter en spindel (30) for samvirke med et ventilsete (32) for tettende regulering av fluidstrømmen gjennom minst en strømningsport (52).

11. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter en fjær (28) som forspenner hylsen (26) for å lukke minst en strømningsport (52).

12. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter et stempel på hylsen (26) og som står i fluidforbindelse med en kilde av hydraulikkfluid for hydraulisk regulering av fluidstrømmen gjennom minst en strømningsport (52).

13. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at kilden av hydraulikkfluid er en hydraulikkreguleringsledning tilveiebrakt i kommunikasjonslederen (22).

14. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at kilden av hydraulikkfluid er et hydraulikksystem ombord forbundet med kommunikasjonsleddet og som kan reguleres fra kontrollpanelet.

15. Innretning ifølge krav 14, karakterisert ved at hydraulikksystemet ombord omfatter en motor for å drive en pumpe (34) som fører trykkfluid mot en solenoidventil (38) som igjen fører det trykksatte fluid mot stempelet (44) for hydraulisk regulering av fluidstrømmen gjennom minst en strømningsport (52).

16. Innretning ifølge krav 15, karakterisert ved at den videre omfatter en første innvendig leder, en andre innvendig leder og en tredje innvendig leder (46), idet pumpen (34) fører trykkfluid gjennom den første innvendige leder (37) til solenoidventilen (38) som igjen fører det trykksatte fluid gjennom den andre innvendige leder som virker mot oversiden av stempelet for å bevege ventilen (24) med variabel åpning mot en lukket stilling når solenoidventilen (38) er i en første stilling, og solenoidventilen (38) fører det trykksatte fluid gjennom den tredje innvendige leder for å virke mot den nedre side av stempelet (44) for å bevege ventilen (24) med variabel åpning vekk fra sin lukkede stilling når solenoidventilen er i en andre stilling.

17. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter en posisjonsføler (54) for å gi en indikasjon av hylsens (26) posisjon til kontrollpanelet.