NO325120B1 - Brakett og brakettarrangement for sammenkopling av moduler i et transportorsystem - Google Patents

Abstract

Transportsystem med et hvilket som helst antall transportsystemmoduler, hvor hver transportsystemmodul omfatter en basrekonstruksjon, et bånd og en bånddriftsmekanisme som driver båndet rundt i en bane i den respektive systemmodul. Festebrakett utgjør en del av transportsystemet og har montasjedetaljer for montering av braketten på et basreelement for et transportsystem, og basredetaljer som skal basre et føringsarrangement for et transportsystem. Braketten benyttes for en transportørdriftsmekanisme til å anbringe en drivmekanisme i transportsystemet. Låsedetaljer fungerer slik at de kan låse drivmekanismebraketten til nevnte transportsystem. Låsedetaljene er også utformet slik at de kan stramme et bånd i transportsystemet. Videre har en koplingsbrakett for en første transportsystemmodul mekaniske koplingsdetaljer for kopling til en første transportsystemmodul, og en brakettholdedetalj som skal holde en båndtrommel som leder et bånd knyttet til nevnte første transportørmodul, og modulkoplingsdetaljer som muliggjør mekanisk sammenkopling med en tilsvarende koplingsbrakett i en andre transportsystemmodul.

Description

Denne oppfinnelse vedrører en brakett for sammenkobling av moduler i et transportørsystem i samsvar med ingressen til det etterfølgende krav 1. Oppfinnelsen vedrører også et brakettarrangement for sammenkobling av to transportørmoduler i et transportørsystem i samsvar med ingressen til det etterfølgende krav 3. Videre vedrører oppfinnelsen et transportørsystem omfattende minst to transportørmoduler som i samsvar med det etterfølgende krav 8 sammenkobles ved hjelp av brakettarrangementet.

Oppfinnelsen tar utgangspunkt i problemstillinger vedrørende montasje, innretting og drift av et modulbasert transportsystem som baserer seg på transport på et bevegelig bånd.

Transportører brukes innenfor ulike typer industri og i forskjellig utstyr, og er en måte å transportere artikler og partikkelmaterialer på. Transportbånd på transportører må rettes inn langs en lengdeakse gjennom transportøren. Det kan være at det innenfor de ulike områder hvor transportøren brukes, er behov for transportører med forskjellige lengder, eventuelt at det må være mulig på enkelt vis å forandre transportsystemets lengde slik at denne passer til den planlagt anvendelse

KJENT TEKNIKK

Mange problemer knyttet til innretting av transportsystemer, er tidligere blitt tatt opp, for eksempel tar amerikansk patent nr. 6 902 053 Bl for seg problemet med båndinnretting. Enhver som har behov for å anskaffe og bruke et slikt transportsystem på en effektiv måte, vil lete etter løsninger som åpner for enkel montasje og innretting. Slike transportsystemer er vanligvis nokså omfattende, og det er tidkrevende å håndtere et stort antall ulike deler.

Amerikansk patent nr. 6 427 831 beskriver et transportørfundament som kan bygges om. Både tappforbindelsene og hakk og tverrstag er tilpasset slik at transportørfundamentet hele tiden kan demonteres og settes sammen igjen i forbindelse med vedlikeholdsarbeider som for eksempel spyling eller rengjøring. Det er imidlertid ikke vist noen midler for å forbinde flere moduler til en sammenhengende transportør. US 1603634 viser to braketter som er tilkoblet hver sin transportørmodul. Brakettene kan sammenkobles for å koble sammen de to modulene. Brakettene har ingen opplagring for tromlene. Derved må tromlene opplagres ved hjelp av separate opplagringsenheter. Dette medfører at et transportørsystemet vil få et betydelig antall deler.

Videre er det i US 1603634 vist ulike brakettyper på hver side av transportørsystemet. På den ene siden ser det ut til å være anordnet to like braketter, mens på den andre siden er det anordnet et koblingssystem der den ene delen er integrert i transportørens sideelement. Grunnen til at dette er gjort er at koblingsdelene for drivakslingen må føres rett mot hverandre for å komme i inngrep. Dersom man anordnet like braketter på begge sider, ville man måtte senke den ene transportørmodulen ned mot den andre under sammenkoblingen. Derved ville ikke koblingsdelene komme i inngrep med hverandre. Følgelig kan man bare koble sammen modulene på den motsatte siden på denne måten, mens den siden som omfatter koblingsdelene må ha et koblingssystem der modulene kan føres mot hverandre i samme plan.

US 2638204 beskriver et transportørsystem der båndtromlene er opplagret i transportørens ramme. Rammen er i sin tur opplagret i vugger i en støtte. Denne støtten bærer imidlertid ikke tromlene, da disse bæres av støtteruller. Støttens vugger er kun innrettet til å stabilisere tromlene sideveis, idet tromlene, d.v.s. rammen, kan bevege seg vertikalt i forhold til støtten og aldri ligger an mot vuggens bunn. Vuggene er således ikke i seg selv en opplagring av tromlene, idet selve opplagringen er foretatt i rammen. Støtterullene er derimot opplagret i støtten.

Støtten har som hovedfunksjon å holde rammene i de to transportørene i en fastsatt lengdeveis posisjon i forhold til hverandre. Det er således benyttet én støtte for sammenkobling av to transportører. Derved er det ikke mulig å sette begge modulene helt sammen slik at de er selvbærende før man foretar sammenkoblingen av disse.

US 5096045 beskriver i likhet med US 2638204 bruk av én sammenkoblingsenhet i hvert sammenkoblingspunkt. Dessuten er tromlene opplagret i separate opplagringsmidler i transportørens ramme. Dette kompliserer systemet og det vil ikke være mulig å raskt koble sammen to transportørmoduler, bl.a. fordi man må introdusere ett nytt element som ikke vil være tilstede før man skal bygge ut transportørsystemet.

US 6422382 beskriver en brakett for opplagring av en venderulle. Braketten er imidlertid ikke innrettet til å koble sammen to transportørmoduler. Dersom to moduler skal kobles sammen vil man derfor behøve ytterligere enheter for dette.

Det er således et formål med den foreliggende oppfinnelse å anordne et nytt og bedre transportsystem med montasjedeler som muliggjør rask montering og demontering av et transportsystem, for dermed å kunne redusere tiden det tar å installere et slikt system, og tiden et slikt system er ute av drift på grunn av vedlikehold eller reparasjoner. Det er spesielt et formål å gjøre det mulig på en enkel og fleksibel måte å koble sammen to eller flere transportørmoduler til et transportørsystem, slik at man oppnår følgende:

• Moduler som er selvbærende uavhengige av sammenkoblingen

• Integrasjon av sammenkoblingsmidler og opplagring av rulle

• Samme type brakett i alle koblingspunkter mellom moduler

• Ikke behov for å introdusere vesentlige ytterligere deler for å koble sammen to moduler.

GENERELL BESKRIVELSE

I et første aspekt av oppfinnelsen oppnås ovenfor angitte formål ved hjelp av en brakett i samsvar med krav 1, som brukes ved sammenkopling av moduler i et transportsystem, kjennetegnet av at den omfatter andre koblingsdetaljer for mekanisk å koble braketten til en tilsvarende brakett i en annen transportørmodul.

I en foretrukket utførelse av braketten ifølge det første aspekt av oppfinnelsen er de andre koplingsdetaljer et i alt vesentlig sylindrisk hull avgrenset av nevnte hovedlegeme og utformet for å motta én ende av en i alt vesentlig sylinderformet pinne med standardmål.

I det andre aspekt av oppfinnelsen oppnås det ovenfor fremsatte formål ved hjelp av et brakettarrangement i samsvar med krav 3, for sammenkopling av to transportsystemmoduler i et transportsystem, kjennetegnet av at det omfatter: første brakettsammenkoblingsmidler (26a) for mekanisk å

sammenkoble den første og den tredje braketten og

andre brakettsammenkoblingsmidler (26b) for mekanisk å

sammenkoble den andre og fjerde braketten,

hvorved den første og den andre transportørmodulen sammenkobles til et modulært system.

I én alternativ utførelse av brakettarrangementet ifølge det andre aspekt av oppfinnelsen er det anordnet en sylinderformet pinne mellom og parallelt med den første båndtrommel knyttet til en første transportsystemmodul, og en andre båndtrommel knyttet til en andre transportsystemmodul.

I en annen alternativ utførelse av brakettarrangementet ifølge det andre aspekt av oppfinnelsen er den første ende av den sylinderformede pinne anordnet i en første utsparing. Innsiden av utsparingen er formet som et sylinderutsnitt avgrenset av den første og tredje brakett. En andre ende av pinnen er anordnet i en andre utsparing avgrenset av den andre og fjerde brakett.

I en annen utgave av utførelsen av koplingsbrakettarrangementet ifølge det andre aspekt av oppfinnelsen med en sylinderformet pinne er pinnen anbrakt i en stilling som er slik at den danner en ekstra bæreflate for en gjenstand som transporteres på transportbåndene, mens gjenstanden overføres fra den første transportsystemmodul til den andre transportsystemmodul.

I en annen utgave av utførelsen av koplingsbrakettarrangementet ifølge det andre aspekt av oppfinnelsen med en sylinderformet pinne har pinnen en standarddiameter, og nevnte utsparinger er utformet for plassering av en pinne med slik standarddiameter.

I et tredje aspekt av oppfinnelsen oppnås de ovenfor fremsatte formål ved hjelp av et transportsystem som omfatter minst to transportsystemmoduler, hvor hver transportsystemmodul omfatter et eget bånd og korresponderende bånddriftmekanisme, som er koplet sammen ved hjelp av et brakettarrangement som angitt ovenfor.

De ulike aspekter av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet nærmere under henvisning til de vedføyde tegninger:

TEGNINGSBESKRIVELSE

Figur 1 viser et eksempel på utførelse av en transportsystemmodul med montasjedeler ifølge oppfinnelsen; Figur 2 viser et profilelement i en transportsystemmodul, hvor det er avgrenset et hull hvor det er mulig å sette inn festebraketten for drivmekanismen; Figur 3 viser en koplingsbrakett ifølge oppfinnelsen og en benfestebrakett som er montert som en del av en utførelse av en transportsystemmodul; Figur 4 viser en detaljtegning av et eksempel på utførelse av benfestebraketten; Figur 5 viser en detaljtegning av et eksempel på utførelse av en koplingsbrakett ifølge oppfinnelsen; Figur 6 viser et eksempel på utførelse av en transportsystemmodul med en festebrakett for drivmekanismen; Figur 7 viser mer detaljert en festebrakett for drivmekanismen; Figur 8 viser braketter for festing av føringsarrangement/ben, montert på bæreelementer for et transportsystem, og hvor de i tillegg bærer et føringssystem; og Figur 9 viser de to deler av en koplingsbrakett ifølge oppfinnelsen, hvor det er anordnet en rullepinne som skal hjelpe de transporterte gjenstander over området mellom to tilstøtende transportsystemmoduler.

SPESIELL BESKRIVELSE

Figur 1 viser ett eksempel på en systemmodul 1 i et transportsystem, hvor de ulike aspekter av oppfinnelsen vises. Et transportsystem kan bestå av et hvilket som helst antall sammenkoplede transportsystemmoduler 1.

Hver transportsystemmodul er bygget opp rundt ett eller flere profilelementer 11. Figur 2 viser ett eksempel på et profilelement 11 som brukes som en del av eller i tilknytning til ulike aspekter av denne oppfinnelse. Hvert profilelement 11 har en i det store og hele U-formet, flatbunnet fasong. I transportsystemet som vises på figur 1, er profilelementene 11 montert som en omvendt U. Enden av bena på U-formen er bøyd til nær rett vinkel mot hverandre, slik at de to ender i hovedsak er rettet mot hverandre. En transportsystemmodul 1 kan omfatte flere seriekoplede profilelementer. Profilelementene 11 avgrenser et transportvolum 12 hvor et transportbånd 6 beveger seg for å transportere gjenstander 44. Profilelementenes 11 bredde angir bredden av transportsystemmodulen 1. Utsiden av de flatbunnede, U-formede profilelementer 11 oppviser en glideflate for et transportbånd 6. Det kan i profilelementet 1 anordnes et i lengderetningen løpende spor eller innskjæring for at en korresponderende, langsgående ribbe på transportbåndet skal kunne følge eller ledes av dette spor eller innskjæring..

Transportbåndet 6 i transportvolumet 12 vil typisk være anordnet som en endeløs sløyfe som strekker seg mellom to båndbærende, hjullignende konstruksjoner, fortrinnsvis sylinderformede tromler 7, hvor hver trommel 7 er dreibart montert på en trommelaksling 50 som strekker seg over nevnte transportrom mellom to koplingsbraketter. Begge ender av hver trommelaksling 50 er uttakbart anbrakt i en holder 22 i hver av de respektive koplingsbraketters 2 hovedlegeme. Hver av trommelakslingene 50 er anbrakt slik at hver aksling strekker seg i en retning som i alt vesentlig går på tvers av transportbåndets 6 lengderetning, dvs. på tvers av båndets 6 bevegelsesretning når transportøren er i drift.

Et transportbånd 6 er på denne måten anordnet i det minste delvis rundt minst to båndtromler 7, slik at båndet 6 ved bevegelse besørger transport av gjenstander som ligger fritt på, holdes fast av eller er festet til transportbåndet 6.

På figur 1 avgrenses akslingsmottaksdetaljene av en koplingsbrakett 2 som brukes til å sammenføye to transportsystemmoduler og derved gjøre det mulig å konstruere mer kompliserte transportsystemer basert på flere sammenføyde transportsystemmoduler 1.

Hver transportsystemmodul 1 vil ha et antall benbraketter 3, typisk minst fire benbraketter, én festet ved eller nær hvert hjørne av hver transportsystemmodul 1, eventuelt også flere ekstra ben festet til hvert profilelement 11. Figur 1 viser også en benbrakett som kan festes til en del av et profilelement 11. Koplingsbraketten 2 gir også riktig innretting av to transportsystemmoduler 1. Figur 1 viser hver av de to motsatt anordnede profilenheter i transportsystemmodulen 1 som bestående av tre seriekoplede profilelementer 11. Én ende av en motoraksel 5 i en sylindermotor er vist plassert i et hull i en monteringsbrakett 8 for en bånddriftsmekanisme, hvor nevnte monteringsbrakett 8 er satt inn i et hull som avgrenses av profilelementet 11. Den andre ende av motorakselen 5 er plassert i et tilsvarende, motstående hull som avgrenses av et tilsvarende, motstående profilelement (ikke vist). Monteringsbraketten 8 for bånddriftsmekanismen utgjør både et middel for montering av en bånddriftsmekanisme og et middel til å holde båndet stramt under drift.

Detaljene ved koplingsbraketten 2, benbraketten 3 og braketten 8 for drivmekanismen til transportøren vil nå bli beskrevet nærmere.

Først er det under henvisning til figur 3 vist en hjørnedel av en transportsystemmodul 1 med en koplingsbrakett. Koplingsbraketten omfatter et hovedlegeme 2 og et første sett med koplingsdetaljer 28, 29 som skal gjøre det mulig på avtakbart vis å kople til hovedlegemet 2 som en del av en første transportsystemmodul 1.1 koplingsbrakettens hovedlegeme 2 er det anordnet en holder 22 som skal bære en transportbåndtrommel 7 som skal føre transportbåndet 6 på den første transportsystemmodul 1. En andre sett med koplingsdetaljer 21, 26 gjør det mulig på mekanisk vis å kople transportsystemmodulen 1 til en tilsvarende, andre transportsystemmodul med tilsvarende koplingsbrakett. Den andre transportsystemmodul er for enkelhets skyld ikke vist på figur 1.

De andre koplingsdetaljer 21,26 kan bestå av en sammenføyningspinne 26 som er satt inn i et hull 21 avgrenset av koplingsbraketten 2. Sammenføyningspinnen 26 er så lang at den fyller hullet 21 som avgrenses av koplingsbraketten 2, samtidig som en fri ende strekker seg et stykke ut fra braketten, slik at den kan føres inn i en motsvarende koplingsbrakett i en annen transportsystemmodul. Sammenføyningspinnen 26 vil dermed sikre at de to koplingsbraketter plasseres riktig i forhold til hverandre når de føres sammen. Videre kan sammenføyningspinnen 26 være bøyd, slik at de to transportsystemmoduler kan føyes sammen i vinkel. Det vil typisk bli brukt en tilsvarende sammenføyningspinne 26 med et nytt par koplingsbraketter i det andre hjørne av transportsystemmodulen 1. Hullet 21 som avgrenses av koplingsbraketten 2, strekker seg så langt inn i koplingsbraketten 2 at det når frem til det hull 23 hvor det skal anordnes en strammeskrue. Dersom et parti av hullet 23 er gjenget, kan en strammeskrue skrus så langt inn at enden av skruen utøver en skyvekraft mot sammenføyningspinnen 26. Dersom sammenføyningspinnen 26 er blitt satt inn i hullet på riktig vis, vil strammeskruen komme i kontakt med sammenføyningspinnen 26 ved et spor 27 i sammenføyningspinnen 26, hvorved stramming vil sørge for at sammenføyningspinnen holder seg i en angitt riktig stilling.

De første koplingsdetaljer 28,29 er anordnet som følger. Koplingsbrakettens 2 hovedlegeme er typisk forsynt med gjengehull. Koplingsbraketten er innrettet slik at gjengehullene 29 er plassert grensende til åpninger i profilelementet 11. Gjengeskrue 28 kan føres inn gjennom hullene i profilelementet, inn i gjengehullene i koplingsbrakettens hovedlegeme 2, og deretter strammes. Gjengeskruene 28 vil bli ført inn gjennom korresponderende huller i profilelementene 11 og så inn i gjengehullene 29 i koplingsbraketten 2. Koplingsbraketten er utformet slik at én av dens flater kan innrettes slik at den grenser til en flate på profilelementet 11. De første koplingsdetaljer 29, for eksempel gjengehuller, i koplingsbraketten er utformet slik at de kopler koplingsbraketten til et transportørprofilelement 11 ved å skru skruer gjennom korresponderende huller 73 (se figur 2) i profilelementet 11 og inn i gjengehuller 29 på koplingsbraketten 2.

Med andre ord tilveiebringes et brakettarrangement for sammenkopling av to transportsystemmoduler, hvor en første og andre koplingsbrakett danner et første brakettpar 90a som kan festes til en første transportsystemmodul, og som omfatter en første holdeanordning 22a som bærer en første båndtrommel 7a- Den første båndtrommel 7a er en del av en båndbane i den første transportsystemmodul. Tredje og fjerde koplingsbrakett 90b danner et andre brakettpar som kan festes til en andre transportsystemmodul, og som har en andre holdeanordning 22b som bærer en andre båndtrommel 7b, idet den andre båndtrommel er en del av en båndbane i den andre transportsystemmodul. Første brakettkoplingsinnretning 26a kopler den første og tredje brakett sammen på mekanisk vis. Den andre brakettkoplingsinnretning 26b kopler den andre og fjerde brakett sammen på mekanisk vis. Den første og andre koplingsinnretning 26a,26b kopler på effektivt vis nevnte første og andre transportsystemmodul sammen, og danner således et modulbasert transportsystem.

Koplingsbraketten 2 har også den funksjon at den bærer en trommelaksling 9 i båndtrommelen 7. Dette oppnås ved å utforme en forsenkning 22 i koplingsbraketten 2 med tilstrekkelig dybde og riktig fasong til at en trommelaksling 9 kan anbringes i forsenkningen 22. Den andre ende av trommelakslingen vil typisk anbringes i en tilsvarende forsenkning i en koplingsbrakett i et annet hjørne av transportsystemmodulen 1. På trommelakslingen 9 er det anordnet en båndtrommel 7 som kan rotere fritt om akslingen 9 og gir båndet frihet til å bevege seg som en transportør.

På koplingsbrakettens overflate er det et par utsparinger 24 som er atskilt av en kam 25. Utsparingene 24 har form av et sylinderutsnitt. Utsparingsparet er anordnet symmetrisk på koplingsbrakettens hjørner for at koplingsbraketten skal kunne brukes i begge hjørner av transportsystemmodulen. Når koplingsbrakettene 2 på to tilstøtende transportsystemmoduler føres sammen som vist på figur 9 (kun én transportsystemmodul vist), kan utsparingene 24 på et første par 90a av til hverandre grensende koplingsbraketter være utformet slik at det når dette anbringes grensende til et tilsvarende andre par koplingsbraketter, dannes to sylinderformede forsenkninger 91a,91b, hvor disse avgrenser hvileflater hvor endene av en sylinderformet pinne 92 kan anbringes, idet den sylinderformede pinne er lang nok til at den strekker seg over avstanden mellom de to forsenkninger 91a, 91b. Koplingsbraketten vises også alene på figur 5.

Den sylinderformede pinne 92, anordnet på beskrevet vis, fyller nesten mellomrommet mellom tromlene 7a,7b. Dette gir to store fordeler. For det første vil de transporterte gjenstander 44 få en mye enklere overgang fra én transportsystemmodul til neste. Videre vil den sylinderformede pinne 92 bidra til å forhindre at gjenstander faller ned i mellomrommet mellom to transportsystemmoduler.

Den sylinderformede pinne 92 er fortrinnsvis anordnet mellom og parallelt med den første båndtrommel 7a knyttet til en første transportsystemmodul, og en andre båndtrommel 7b knyttet til en andre transportsystemmodul. Videre er en første ende 92a av nevnte sylinderformede pinne 92 anordnet i en første utsparing 24a hvis innside er formet som et sylinderutsnitt, avgrenset av den første og tredje brakett, og en andre ende 92b av den sylinderformede pinne 92 er anordnet i en andre utsparing 24b som avgrenses av den andre og fjerde brakett. Pinnen 92 er fortrinnsvis også anordnet i en slik stilling at den danner en ekstra bæreflate for en gjenstand som transporteres på transportbåndet, når gjenstanden er i ferd med å overføres fra en første transportsystemmodul til en andre transportsystemmodul,. Den sylinderformede pinne 92 har en standarddiameter, og nevnte utsparinger 24 kan være utformet for plassering av en pinne med slik standarddiameter.

Figur 3 viser en kombinert ben/føringsbrakett 3 som er anordnet som en del av en transportsystemmodul 1. Den kombinerte ben/føringsbrakett 3 er vist for seg selv på figur 4.1 transportsystemet kan ben/føringsbraketten 3 festes til profilelementet 11 ved for eksempel å bruke gjengeskruer som går gjennom huller 32, 33 i ben/føringsbraketten 3 og inn i innvendig gjengede huller i profilelementet 11.

Ben/føringsbraketten sørger for festing av ulike deler av et transportsystem, og den omfatter et hovedlegeme 3 med festedetaljer 32,33 for å feste brakettens hovedlegeme 3 som en del av et transportsystem 1. Festedetaljer 31 gjør det mulig å feste brakettens hovedlegeme 3 til et bæreelement 39 for et transportsystem. Transportsystemets bæreelement 39 kan for eksempel være et støtteben eller en bærebukk (ramme) for et transportsystem. Bæredetaljer 34 gjør det mulig å bære en føringsarrangement 41,42 for et transportsystem.

Ben/føringsbraketten 3 har generelt form av en langstrakt, halv Y, og en kvadratisk tverrprofil. I en første ende 36 går den halv-Y-formede brakett 3 over i en benfesteende med et noe mindre tverrsnitt, hvor et ben som har en kvadratisk tverrprofil og er åpent innvendig i én ende, kan tres på braketten 3 og gjøres fast, for eksempel ved bruk av en skrue som går inn i en første braketthull 31. Ben/føringsbraketten er rettet inn med et overflateparti på profilelementet 11.1 en andre ende 35 strekker ben/føringsbraketten 3 seg til en stilling som vil være ved siden av gjenstandene som transporteres på båndet når dette er i drift. I denne andre ende 35 bøyer ben/føringsbraketten 3 seg vekk fra profilelementet 11 for å gi større klaring for gjenstander som transporteres på båndet 6.

Bæredetaljene 34, 35 omfatter den andre ende 35 av ben/føringsbraketten 3 og sylinderhuller 34 anordnet i nevnte andre ende 35 for festing av en pinne for et føringssystem, fortrinnsvis i en i alt vesentlig vertikal retning. Ettersom det er anbrakt flere ben/føringsbraketter 3 langsetter transportsystemmodulene 1, kan man kople sammen en rekke vertikalt installerte føringspinner ved hjelp av én eller flere i det store og hele horisontale pinner, for med dette å angi føringer for gjenstandene som transporteres på transportøren, og forhindre at gjenstandene faller av båndet når transportøren er i drift. I benbraketten er det også anordnet et hull 38 for innføring av en strammeskrue for en føringspinne. Hullet 38 strekker seg inn i føringspinnehullet 34, slik at en strammeskrue skal kunne komme i kontakt med en føringspinne som er blitt satt inn i føringspinnehullet 34.

Fordi ben/føringselementene i én ende bøyer seg vekk fra profilelementene 11 de er festet til, vil pinnearrangementer montert i én ende en ben/føringsbrakettene kunne gjøre det mulig å transportere gjenstander med en bredde som er litt eller noe større enn bredden av båndet, på et transportsystem som er satt sammen av transportsystemmodulene ifølge oppfinnelsen.

Figur 8 viser hvordan fire kombinerte ben/føringsbraketter 3 er montert på bæreelementer 39 for et transportsystem. Ben/føringsbrakettene 3 har en nedre ende 37 med et i det store og hele mindre tverrsnitt enn midtpartiet 36, slik at bæreelementer 39 som er åpne, i hvert fall i én ende, og har en kvadratisk tverrprofil, fortrinnsvis med et standard kvadratisk tverrsnitt på 40 x 40mm, kan anbringes på nedre ende 37 av bærekonstruksjonen 3. Hver ben/føringsbrakett 3 er forsynt med festedetaljer 31 for å feste bæreelementet 39 i en fast stilling i forhold til ben/føringsbraketten 3. Festedetaljen 31 kan være et hull eller en åpning avgrenset i en sidevegg i den nedre ende 37 av ben/føringsbraketten, hvor en anslagspinne kan settes inn via et korresponderende hull i bæreelementet 39. Alternativt kan festedetaljen 31 være gjenget innvendig, slik at en skrue som føres inn gjennom et korresponderende hull i bæreelementet 39, kan strammes slik at bæreelementet får en fast posisjon i forhold til ben/føringsbraketten 3.

På hver av ben/føringsbrakettene 3 er det festet en føringssystempinne 41 som andre føringssystempinner 41 kan festes til ved hjelp av tverrklemmer 42 og endeklemmer 43 for å avgrense en føringskonstruksjon som leder gjenstander 44 som skal transporteres på transportsystemet, og hindrer dem i å falle utenfor kantene av transportbåndet 6. Høyden, lengden og innretningen av føringssystemet som defineres av føringspinnene 41, tverrklemmene 42, og endeklemmene 43, kan variere sterkt innenfor de fysiske begrensninger, slik at man kan lede gjenstandene 44 som transporteres, på best mulig vis. I ett alternativ kan føringssystemet anordnes slik at man kan transportere gjenstander 44 som er bredere enn transportbåndet 6. Dette er mulig til dels på grunn av ben/føringsbrakettenes 3 fasong, som gjør det mulig å montere føringssystemet et stykke fra båndets 6 kanter.

Det skal nå forklares et nytt arrangement for montering av drivmekanisme og stramming av båndet. Dette oppnås ved å anordne en brakett for uttakbar og regulérbar montering og fastholding av en drivmekanisme for et transportsystem, hvor et hovedlegeme 8 av en festebrakett har låsedetaljer 82-86 som fungerer slik at de låser en drivmekanisme 9 til et transportsystem, og hvor låsedetaljene 82, 83, 84, 85, 86 er utformet slik at det blir mulig å stramme båndet 6 i transportsystemet. Denne låse- og strammefunksjon vil nå bli forklart i nærmere detalj.

Braketten 8 har den funksjon at den fester transportørens drivmekanisme 9 i en transportsystemmodul 1. Profilelementet 11 er forsynt med en korresponderende montasjeåpning 72. Festebraketten 8 for drivmekanismen er på figur 6 vist festet i profilelementet 11; her vises også akslingen 5 til bånddriftsmekanismen 9, for eksempel i form av en sylindermotor med aksling 5. Båndet 6 kan være anordnet slik at det er i kontakt med en utside av sylindermotoren (motoren) 9, hvorved motoren ved drift driver båndet rundt i sløyfen og besørger den nødvendige transport av gjenstander 44.

Figur 7 viser en festebrakett 8 for drivmekanismen 9, 5 og figur 2 viser i et

gjennombrutt riss to montasjehuller 72 for en drivmekanismebrakett 8 i profilelementet 11, i hvilke huller festebrakettene 8 for drivmekanismen settes inn. Drivmekanismen 9, 5 monteres på følgende vis. Først føres de to ender av en aksling 5 i drivmekanismen 9, 5 inn gjennom to åpninger 72 i to motstående sidevegger i profilelementet 11. Åpningene har fortrinnsvis form av en likebenet trekant hvor en del er skåret vekk ved den vinkel som avgrenses av to like lange sider. Med transportørens profilelement montert i normal stilling er åpningene 72 orientert slik at avskjæringsvinkelen i det store og hele er orientert oppover. Den i alt vesentlig trekantede utstikkende del av drivmekanismebraketten 8 vil på tilsvarende vis ha én vinkel som generelt er orientert oppover når braketten er montert i normal stilling.

Når drivmekanismebraketten er plassert i åpningene 72 i transportørprofilelementet 11, vil akslingen 5 i transportørdriftsmekanismen ligge i åpningene 72. Transportør- eller bånddriftsmekanismen 9 vil normalt ligge i et nedhengende parti av båndet 6. Akslingen 5 kan lages med en hensiktsmessig lengde, slik at blir lett å utføre denne plasseringen. Deretter føres drivmekanismens festebrakett 8 inn gjennom brakettfestehullene 72 i profilelementet 11.

Braketten 8 har en utstikkende del 83, 84, 85 som rager ut fra brakettens 8 hovedlegeme. Den utstikkende del 83, 84, 85 har en i alt vesentlig trekantet tverrprofil hvorigjennom det er avgrenset en åpning 81 i braketten 8. Den trekantede utstikkende del 83, 84, 85 av braketten 8 er liten nok til at den kan gå inn i brakettfestehullene 72. Den trekantede utstikkende del 83, 84, 85 vil normalt ha en fasong lik eller lignende brakettfestehullenes 72 fasong, dvs. den kan ha form av en likebenet trekant hvor et hjørne av trekanten er blitt skåret av.

Vekten av drivmekanismen 9 hviler på båndet 6 som går over et par båndtromler, hvor en første båndtrommel er anordnet før drivmekanismen og en andre båndtrommel etter drivmekanismen 9, sett i båndets bevegelsesretning, idet drivmekanismen 9 "henger" mellom disse to bånddriftsmekanismer,.

Når en gjengeskrue føres inn i et innvendig gjenget hull 82 avgrenset av drivmekanismebraketten 8, og skruingen/strammingen utføres, vil en ende av gjengeskruen komme i kontakt med akslingen 5 i transportørdriftsmekanismen 9, hvorpå ytterligere stramming av skruen først vil begynne å utøve en nedadrettet skyvekraft mot drivmekanismen. En tilsvarende (motsatt) oppadrettet kraft fra akslingen 5 vil skyve strammeskruen og drivmekanismebraketten 8 generelt oppover, hvorved spalter 86 i drivmekanismebraketten 8 går i inngrep med de sideveggpartier i transportørprofilelementene 11 hvor åpningene 72 er avgrenset. Dermed oppnår man låsing av braketten 8 til transportørprofilelementet 11, hvorved braketten vil være festet til transportørprofilelementet. Ytterligere tiltrekking av strammeskruen vil øke trykket ned mot transportørdirftsmekanismen 9 og båndet 6 som bærer denne, hvorved man oppnår en stramming av båndet. Dermed har brakettens 8 utforming og fasong den kombinerte funksjon at de holder transportørdriftsmekanismen på plass og strammer transportbåndet, samtidig som de opprettholder transportsystemmodulens effektive lengde og høyde.

Det er i braketten 8 anordnet en åpning 82 som strekker seg fra en utside og inn i åpningen 81 hvor akslingen er plassert, idet nevnte åpning har et i det minste delvis gjenget innvendig parti. Når en gjengeskrue skrus inn i åpningen, vil enden av skruen til slutt komme i kontakt med akslingen. Dersom åpningen 82 er anordnet vertikalt fra toppen av braketten 8 og inn i åpningen 81, vil skruen ved kontakt med akslingen 5 forsøke å skyve akslingen og drivmekanismen 9 nedover. Båndet vil til en viss grad hindre drivmekanismen og akslingen i å bevege seg nedover. I stedet vil båndet nå frembringe en oppadrettet, lik kraft som vil skyve braketten 8 oppover, hvilket beveger en smal ende av den kileformede eller trekantede del av braketten mot den smale ende av åpningen 72 i profilelementet 11. Ved tiltrekking av en gjengeskrue vil oppoverbevegelse av braketten 8 få en spalte 86 i braketten 8 til å gripe om detaljer, for eksempel kantene, av åpningen 72 i profilelementet og dermed effektivt låse braketten 8 på plass så lenge båndet strammes ved hjelp av drivmekanismen 9 som skyves nedover, via dennes aksling 5. Således har braketten 8 et todelt formål; den holder drivmekanismen på plass samtidig som den også har en strammefunksjon i forhold til båndet. Adgang til brakettens 8 strammeskrue oppnås gjennom å forsyne profilelementet 11 med en åpning over strammeskruens hode. På denne måten kan båndet strammes også når transportøren er i drift.

Høyderegulering av enkeltmoduler eller et transportsystem bestående av flere moduler, oppnås ved å utstyre bena med høydereguleringsmuligheter. I prinsippet kan man til dette formål benytte en hvilken som helst form for høyderegulering kjent innenfor fagområdet.

Fortrinnsvis er så mange deler av transportsystemet som mulig laget av korrosjonsbestandige materialer, som for eksempel rustfritt stål eller tilsvarende materiale. Blant de materialtyper som kan brukes i de ulike deler av transportøren, er det to typer som er spesielt gunstige.

Den første materialtypen er et tilstrekkelig korrosjonsbestandig, ikkeabsorberende, stivt materiale som gir konstruksjonen integritet, for eksempel et rustfritt stål av næringsmiddelkvalitet. Selv om dette er et foretrukket materiale, er det ikke meningen at dette skal utelukke andre materialer med tilsvarende egenskaper, hvilke materialer er kjent for fagfolk på området.

Den andre materialtypen er et friksjonsmateriale med lav glidefriksjonskoeffisient, for eksempel polyetylen, ellers kjent som PET, fortrinnsvis et polyetylen med ekstremt høy molekylærvekt (UHMW). PET av typen HD 100 er ett alternativ, men det er ikke meningen at dette skal utelukke andre materialer med tilsvarende egenskaper, hvilke materialer er kjent for fagfolk på området.

Med et transportsystem som har ovennevnte trekk, er det mulig å fremskaffe et transportsystem med moduler som er enkle å kople sammen, enkle å montere og regulere, og med et minimum av deler. Like deler kan brukes til flere funksjoner; for eksempel har pinnen som benyttes i føringssystemet, samme standardmål, for eksempel en diameter på 12 mm, som de pinner som brukes i koplingsbrakettarrangementet.

Det å kombinere flere funksjoner i enkeltenheter i transportsystemet vil altså fremskaffe et system med et minimum av deler. For eksempel vil det å kombinere benbraketten og føringsbraketten i en enkelt enhet, redusere antallet deler betraktelig. Tidsbruken ved montering av transportsystemet vil også bli vesentlig mindre.

Mekanismen for stramming og drift av transportbåndet sikrer en fast modullengde, dvs. transportbåndet på hver transportørmodul kan strammes uten å forandre lengden av modulen eller transportveien for gjenstandene.

Videre vil det at koplingsbrakettene ifølge denne oppfinnelse er enkle både å bruke og montere, medføre at man kan tilveiebringe transportsystemer i mange forskjellige lengder ved å kople sammen flere transportsystemmoduler ifølge oppfinnelsen. Dersom det oppstår en feil i én transportsystemmodul, kan en defekt modul lett byttes ut med en modul som virker slik den skal. De forbedringer som den foreliggende oppfinnelse bringer, vil dermed resultere i et system som er lett å montere, og redusere tiden et slikt system er ute av drift for utskifting av defekte deler, delvis på grunn av det at moduler og delene i disse raskt og enkelt kan monteres og demonteres.

Claims (8)

1. Brakett for sammenkobling av moduler i et transportørsystem, ved parvis sammenkobling av braketter i hvert av transportørsystemets sammenkoblingspunkter, den omfattende: en hoveddel (2), første koblingsdetaljer (28,29) for mekanisk og demonterbart å tilkoble hoveddelen (2) til en første transportørmodul (1), opplagringsmidler (22) for å opplagre en transportørbåndrulle (7), hvilken rulle (7) er innrettet til å lede et transportbånd (6) i den første transportørmodulen (1), karakterisert ved at den videre omfatter andre koblingsdetaljer (21) for mekanisk å koble braketten til en tilsvarende brakett i en annen transportørmodul.

2. Brakett i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte andre koplingsdetaljer (21) er et i det store og hele sylindrisk hull avgrenset av nevnte hovedlegeme (2) og utformet slik at det tar imot én ende av en i det store og hele sylinderformet pinne (26) med standardmål.

3. Brakettarrangement for sammenkobling av to transportørmoduler i et transportørsystem, det omfattende: en første og en andre koblingsbrakett som danner et første par av braketter (90A), idet det første paret av braketter er innrettet til å festes til en første transportørmodul, idet det første paret av braketter (90a) har et første opplagringsmiddel (22a) for å opplagre en første håndrulle (7a) i den første transportørmodulen, en tredje og fjerde koblingsbrakett (90b) som danner et andre par av braketter (90b), idet det andre paret av braketter er innrettet til å festes til en andre transportørmodul, idet det andre paret av braketter (90b) omfatter et andre opplagringsmiddel (22b) for å opplagre en andre båndrulle (7b) i den andre transportørmodulen,karakterisert ved at arrangementet videre omfatter: første brakettsammenkoblingsmidler (26a) for mekanisk å sammenkoble den første og den tredje braketten og andre brakettsammenkoblingsmidler (26b) for mekanisk å sammenkoble den andre og fjerde braketten, hvorved den første og den andre transportørmodulen sammenkobles til et modulært system.

4. Brakettarrangement i henhold til krav 3, karakterisert ved at det videre omfatter en sylinderformet pinne (92) anbrakt mellom og parallelt med den første båndtrommel (7a) knyttet til en første transportsystemmodul, og en andre båndtrommel (7b) knyttet til en andre transportsystemmodul.

5. Brakettarrangement i henhold til krav 4, karakterisert ved at en første ende (92a) av nevnte sylinderformede pinne (92) er anbrakt i en første utsparing (24a) hvis innside er formet som et sylinderutsnitt avgrenset av den første og tredje brakett, og en andre ende (92b) av den sylinderformede pinne (92) er anbrakt i en andre utsparing (24b) avgrenset av den andre og fjerde brakett.

6. Brakettarrangement i henhold til krav 4, karakterisert ved at nevnte pinne er anbrakt i en stilling som er slik at pinnen danner en ekstra bæreflate for en gjenstand som er under transport på transportbåndene, når gjenstanden er i ferd med å overføres fra den første transportsystemmodul til den andre transportsystemmodul.

7. Brakettarrangement i henhold til krav 4, karakterisert ved at nevnte pinne (92) har en standarddiameter, og nevnte utsparinger (24) er utformet for plassering av en pinne med en slik standarddiameter.

8. Transportørsystem omfattende minst to transportørmoduler, der hver modul omfatter et separate band og samhørende drivmekanismer, idet transportørmodulene er sammenkoblet ved hjelp av et brakettarrangement ifølge krav 3.