NO324614B1 - Fremgangsmate, baerer og skriveanordning for digitalt opptak av informasjon pa et medium, med RID-kode i hver innledningsblokk og avslutningsblokk - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår generelt opptak av informasjon på et medium, spesielt på en kompaktplate, heretter henvist til som CD.

Innenfor omfanget til foreliggende oppfinnelse, skal uttrykket "informasjon" oppfattes som å ha en bred betydning: det viser til en hvilken som helst form for informasjon, ikke kun datafiler, men også, f.eks. lyd- eller videoinformasjon.

Selv om foreliggende oppfinnelse er spesielt viktig til CD-opptak, vil de som er kjent med teknikken lett forstå at oppfinnelsen ikke er begrenset dertil og at den kan også være nyttig for opptak på andre media slik som, f.eks. DVD.

Imidlertid vil oppfinnelsen heretter bli forklart spesielt for bruk til CD-opptak.

Opptak av informasjon kan grovt deles inn i to kategorier: på den ene side, produsentopptak og, på den andre side, forbrukeropptak. Det dreier seg om produsentopptak når, f.eks., en produsent produserer et musikkopptak på et medium i store antall og selger disse mediene gjennom de normale kanaler; en sluttbruker (forbruker) kan kjøpe en slik CD i en forretning og avspille den på sin avspillingsinstallasjon. Det dreier seg om forbrukeropptak når forbruker selv innehar en opptaksinnretning ved hvilken han kan lage opptak.

Forbrukeropptak er et lenge eksisterende fenomen som er meget viktig i lydindustrien. Det tillater en forbruker å gjøre opptak av hans favorittmusikk i en rekkefølge bestemt av ham selv, ved anvendelse av f.eks. en radiomottaker, en grammofonplate, etc. som en kilde. Forbrukeren kan anvende et magnetbånd (spolebåndopptaker eller kassettopptaker) som et opptaksmedium. I prinsipp kan opptaket gjøre inngrep i opphavsrettslover. Siden vanlige opptakssystemer er basert på analoge opptaksteknikker, hvor noe tap av kvalitet alltid forekommer, vil dens anvendelse vanligvis være begrenset til private formål og upassende bruk vil vanligvis forekomme i en meget liten skala.

Nylig har det blitt introdusert på forbrukermarkedet innretninger ved hvilke det er mulig å gjøre digitale opptak, f.eks. på magnetbånd eller på CD'er. Spesielt tilbys forbrukeren den relativt nye muligheten å anvende en CD som et opptaksmedium. Ettersom digitale opptaksteknikker blir anvendt, har disse CD'er en slik høy kvalitet at det er en ikke-neglisjerbar risiko for misbruk i form av piratvirksomhet i stor skala. Dessuten gir denne teknikken muligheten til å kopiere datamaskinprogrammer og, også på dette området, er misbruk (ulovlig kopiering) uønsket.

Av disse årsaker er CD-opptaksutstyr ment for forbrukermarkedet konstruert slik at, når det gjøres et CD-opptak, blir det også skrevet en enestående apparatspesifikk kode hvorved det aktuelle opptaksapparatet kan bli gjenkjent. Hvis det blir oppdaget et ulovlig opptak, er det så mulig å gjenfinne apparatet med hvilket dette opptaket har blitt gjort. Denne koden er kalt RID-koden (Recorder Identification Code).

Publikasjonene EP 751 516 beskriver en CD som, i stedet for å innbefatte flere innledningsblokker har kun en innføringsdel, eller innledningsdel, og derfor blir identifikasjonsinformasjonen tatt opp bare på den eneste innledningsdelen.

Foreliggende oppfinnelse angår spesielt måten på hvilken RID-koden blir tatt opp.

Som det heretter vil bli forklart i nærmere detaljer, har RID-koden hittil blitt innflettet med den aktuelle informasjonen. Dette innebærer at informasjonen må bli tatt opp uavbrutt i en relativt lang tid når den fulle RID-koden skrives. Dette er ikke noen ulempe i tilfelle lydopptak, fordi det alltid vil bli gjort opptak av en sekvens på minst flere sekunder og vanligvis flere minutter. Imidlertid er det en ulempe i tilfelle dataopptak hvor det er et behov for å ha muligheten til relativt korte opptakslengder.

En viktig hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en løsning på dette problemet, hvilken løsning fortrinnsvis er kompatibel med den eksisterende fremgangsmåte.

Som kjent for de som er kjent med teknikken, er det nødvendig å bruke en feilrettingsmetode i digitale opptaksoperasjoner, med hvilken metode feilaktig skrevne eller utleste bit kan bli "reparert". I den for nåværende anvendte feilrettingsmetoden, blir et forutbestemt antall etterfølgende byter vurdert i kombinasjon. For å sikre at også det første og siste bit i et opptak blir kontrollert og muligens rettet, blir det forut for den faktiske opptakssesjonen gjort opptak av en rekke innledningsblokker og etter den faktiske opptakssesjonen blir det gjort opptak av et antall avslutningsblokker. Som kjent, tjener innledningsblokkene også som "fang"-blokker for et avleserapparat til avlesing av opptaket. For eksempel blir klokken til avleserapparatet "fanget" ved hjelp av disse blokkene og, f.eks., for dekoderen synkronisert slik at korrekt avlesing finner sted direkte når lesehodet til avlesingsapparatet når begynnelsen av den første

datablokken. Selv om disse innlednings- og avslutningsblokkene er nødvendige for å

sette avlesningsapparatet i stand til å lese det faktiske opptaket tilfredsstillende, har informasjonsinnholdet i forut nevnte innlednings- og avslutningsblokker ikke noen funksjon i dette tilfellet. Foreliggende oppfinnelse er basert på erkjennelsen av at forut nevnte blokker representerer et lagringsromvolum nødvendigvis assosiert med hvert opptak, hvilket rom hittil har vært ubrukt, og at disse blokkene er utmerket egnet for opptak av informasjon som angår det faktiske opptaket og/eller opptaksapparatet.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for digitalt opptak av informasjon på et egnet medium, med RID-kode i innlednings- og avslutningsblokk, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende patentkrav 1.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en opptaksbærer for digitalt opptak av

informasjon, med RID-kode i innlednings- og avslutningsblokk, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende patentkrav 2.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en skriveretningen for digitalt opptak av informasjon på et egnet medium, med RID-kode i innlednings- og avslutningsblokk, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende patentkrav 3.

I henhold til en viktig side ved foreliggende oppfinnelse, blir RID-koden derfor tatt opp

i minst en av innlednings- og avslutningsblokkene.

En annen viktig side ved foreliggende oppfinnelse er at identifikasjonskoden (RID) blir

tatt opp i hver innledningsblokk (21,22,23,24) og avslutningsblokk (25,26).

En annen viktig side ved foreliggende oppfinnelse er en fremgangsmåte for digitalt

opptak av informasjon på et egnet medium, spesielt en CD, ved hvilken fremgangsmåte et opptak (11) blir gjort under en opptakssesjon, hvilket opptak (11) innbefatter en programdel (20) med informasjonen som skal tas opp; ved hvilken fremgangsmåte det forut for opptak av programdelen (20) gjøres opptak av et forut bestemt antall innledningsblokker (21,22,23, 24) og/eller, etterfølgende opptak av programdelen (20) gjøres opptak av et forut bestemt antall avslutningsblokker (25,26); og ved hvilken fremgangsmåte, i løpet av opptakssesjonen, det blir gjort opptak på mediet av en identifikasjonskode (RID) hvilken kode identifiserer den anvendte opptaksinnretningen, kjennetegnet ved at forut nevnte identifikasjonskode (RID) blir tatt opp i minst en av forut nevnte innledningsblokker (21,22,23,24) og avslutningsblokker (25,26).

En annen viktig side ved foreliggende oppfinnelse er en opptaksbærer slik som, f.eks. en CD, forsynt med minst ett opptak (11) hvilket opptak innbefatter en programdel (20) og et forut bestemt antall innledningsblokker (21,22,23,24) og/eller et forut bestemt antall avslutningsblokker (25,26), kjennetegnet ved at minst en av forut nevnte innledningsblokker (21,22,23,24) og/eller avslutningsblokker (25,26) innbefatter en identifikasjonskode (RID), hvilken kode identifiserer opptaksinnretningen anvendt til den aktuelle opptakssesjonen.

En annen viktig side ved foreliggende oppfinnelse er en skriveretningen (200) for digitalt opptak av informasjon på et egnet medium, spesielt en CD (1), kjennetegnet ved at den innbefatter: et skriveelement (201) for frembringelse av en fysisk endring i forut nevnte medium, hvilken endring representerer informasjonen som blir tatt opp;

et styreelement (203) for styring av skriveelementet (201) ved hjelp av styringssignaler

(202);

en hukommelse (204), tilknyttet styringselementet (203), i hvilken hukommelse er lagret en RID-kode, hvilken kode identifiserer forut nevnte skriveinnretning (200);

hvor forut nevnte styringselement (203) er tilpasset for å generere styringssignaler (202) i en opptakssesjon, hvilke styringssignaler representerer informasjonen som skal tas opp av en programdel (20) i et opptak (11);

hvor styringselementet (203) også er tilpasset for å generere styringssignaler (202) i forut nevnte opptakssesjon og forut for styringssignalene (202) representerer forut nevnte programdel (20), hvilke styringssignaler bestemmer et forut bestemt antall innledningsblokker (21,22,23,24), og/eller å frembringe styringssignaler (202) i forut nevnte opptakssesjon og etterfølgende styringssignalene (202) representerer forut nevnte programdel (20), hvilke derpå følgende genererte styringssignaler bestemmer et forutbestemt antall avslutningsblokker (25,26);

hvor styringselementet (203) også er tilpasset til inkorporering av identifikasjonskoden (RID) lagret i forut nevnte hukommelse (204) i forut nevnte styringssignaler (202) som bestemmer minst en av forut nevnte innledningsblokker (21,22, 23,24) og/eller avslutningsblokker (25,26)

Alle innlednings- og avslutningsblokkene blir fortrinnsvis skrevet på et identisk vis.

Disse og andre sider ved oppfinnelsen vil fremkomme fra og vil bli forklart med henvisning til utførelser beskrevet heretter.

I tegningene:

Fig. 1 viser skjematisk strukturen til opptaksinformasjon på en CD;

fig. 2 viser skjematisk databehandlingen i en opptaksinnretning;

fig. 3 viser skjematisk strukturen av en Q-byte, og

fig. 4 viser skjematisk en skriveinnretning.

Opptak av informasjon på en CD er allerede kjent i praksis. Formatet som anvendes vil heretter bli forklart med henvisning til figurene IA-ID.

Fig. 1 viser skjematisk strukturen til opptaksinformasjon på en CD. Siden måten på hvilken dette opptaket fysisk blir utført ikke er et tema for foreliggende oppfinnelse og siden kjennskap til denne opptaksmodus ikke er nødvendig for de som er kjent med teknikken for å forstå foreliggende oppfinnelse, og også i og for seg er kjent, vil dette tema ikke bli beskrevet noe videre.

I fig. IA, er informasjonsopptaket på en CD representert som er lineært spor 10. For de som er kjent med teknikken vil det være innlysende at CD-opptaket i virkeligheten har formen til et sirkel- eller spiralmønster. Sporet 10 kan bli skrevet i løpet av en enkelt skrivesesjon, men det er alternativt mulig, som vist i fig. IA, at sporet 10 blir skrevet i løpet av et flertall innbyrdes uavhengige skrivesesjoner, mens i prinsippet, det er mulig at en forskjellig opptaksinnretning var aktiv i løpet av hver skrivesesjon. Delen av sporet 10 som er skrevet i løpet av en enkelt sesjon vil heretter bli henvist til som opptak 11.

Fig. IB er en skjematisk illustrasjon i en større skala av en del av sporet 10 vist i fig. IA, og viser at hvert opptak 11 innbefatter en programdel 20 som har en lengde som i prinsippet er ubegrenset (selvfølgelig innenfor CD'ens egne begrensninger). Fig. 1C illustrerer i en større skala en del av programdelen 20 vist i fig. IB og illustrerer at programdelen 20 er oppdelt i etter hverandre påfølgende programrammer 30. Hver programramme 30 innbefatter 32 8-bit byter som angår den faktiske opptaksinformasjonen, og en ekstra 8-bit byte 40 som er henvist til som en under-kode byte. Av forut nevnte 32 8-bit byter, bærer 24 byter det faktiske informasjonsopptaket og kan derfor bli henvist til som informasjons-byter, mens de andre 8 byter er lagt til for en feilkorrigeringskode og kan derfor bli henvist til som korrigerings-byter. Under-kode byte 40 blir anvendt for opptak av tilleggsinformasjon slik det heretter vil bli forklart.

Fig. ID viser skjematisk under-kode byten 40 innbefattet i hver programramme 30 vist i fig. 1C. De 8-bit i en under-kode byte 40 er etter hverandre påfølgende betegnet ved bokstavene P, Q, R, S, T, U, V, W, slik det er vist i fig. ID. 98 etter hverandre påfølgende under-kode byter 40i til 4098, tilsvarende 98 etter hverandre påfølgende programrammer 30, utgjør samlet en under-kode ramme 50 som beskriver en full syklus med under-kode informasjon. Fig. 2 beskriver skjematisk hvordan informasjonen lest fra en CD blir behandlet i en CD-leseinnretning 100. Et leseelement 101 tilfører et signal 102 til et signalvelgeelement 103, hvilket signal representerer de etter hverandre påfølgende programrammer 30. CD-leseinnretningen 100 har en første signalbehandlingskanal 110 for "normal" behandling av det faktiske informasjonsopptaket slik som gjengivelse av musikk. Signalutvelgingselementet 103 tilfører de 32 informasjons-byter i programrammene 30 til sin første signalbehandlingskanal 110. CD-leseinnretningen 100 har en andre signalbehandlingskanal 120 som er henvist til som P-kanal for behandling av informasjonen representert ved P-bit'ene til under-kode bytene 40. CD-leseinnretningen 100 har en tredje signalbehandlingskanal 130 som er henvist til som Q-kanal for behandling av informasjonen representert ved Q-bit'ene til under-kode bytene 40. CD-leseinnretningen 100 har en fjerde signalbehandlingskanal 140 som er henvist til som R-W-kanal for behandling av informasjonen representert ved bit'ene R-W i kombinasjon. Til formålet dirigerer signalvelgerelementet 103 P-bit'ene fra programrammene 30 til P-kanalen 120, Q-bit'ene fra programrammene 30 til Q-kanalen 130 og de andre bit'ene fra sub-kode bytene 40 til R-W-kanalen 140.

De 98 etter hverandre påfølgende P-bit Pi til Pgg i en sub-koderamme 50 beskriver en P-ramme. De 98 etter hverandre påfølgende Q-bit'ene Qitil Q98i en under-koderamme 50 beskriver en Q-ramme. De 588 bifene Ri til Wgg i en under-koderamme 50 beskriver en R-W-ramme. Som eksempel bemerkes det her at P-rammene innbefatter informasjon som angir områder på en CD mellom sporene, innledningsområdet til platen, avslutningsområdet til platen, og lignende. For eksempel kan innholdsfortegnelsen på en plate bli lagret ved hjelp av Q-rammene i innledningsområdet til platen, mens Q-rammene assosiert med et opptak kan inneholde sporets nummer og spilletiden. R-W-kanalen er tiltenkt tekst og grafikk.

Fig. 3 viser skjematisk innholdet i en Q-ramme vanligvis angitt med henvisningstallet 60, som fastlagt ved de 98 etter hverandre påfølgende Q-bit'ene Qitil Q98i en under-koderamme 50. Hver Q-ramme 60 innbefatter 9 rammedeler 61 til 69. Den første rammedelen 61 innbefatter to synkroniserings-bit. Den andre rammedelen 62 innbefatter 4 styrings-bit som angir om opptaksinformasjonen er lydinformasjon eller datainformasjon. Den tredje rammedelen 63 innbefatter 4 modus bits som angir i hvilken modus den tilhørende Q-rammen 60 blir anvendt.

I modus 3, har de andre rammedelene følgende betydning.

Den syvende rammedelen 67 innbefatter 4 bits som er lik null. Den åttende rammedelen 68 innbefatter 8 bits som representerer rammeverdien til den absolutte tiden. Den niende rammedelen 69 innbefatter 16 bits for en feilkorrigeringskode (CRC).

Den fjerde rammedelen 64 og den sjette rammedelen 66 innbefatter henholdsvis 30 bits og 28 bits som har en betydning som er beskrevet ved innholdet til den femte rammedelen 65 som innbefatter 2 bits. Hvis innholdet av den femte rammedelen 65 er lik 00, representerer de 58 bits i den fjerde rammedelen 64 og den sjette rammedelen 66 den internasjonale standardiserte opptakskoden (ISRC), hvilken er en enestående kode for hvert musikkstykke. Hvis innholdet av den femte rammedelen 65 er lik 01, representerer de 58 bits i den fjerde rammedelen 64 og den sjette rammedelen 66 en kode som foreløpig ikke har blitt fastlagt, men som er reservert for fremtidig bruk og er derfor henvist til som en TBD-kode (To Be Defined). Verdien 10 for den femte rammedelen 65 blir ikke anvendt.

Hvis innholdet av den femte rammedel 65 er lik 11, representerer de 58 bits i den fjerde rammedel 64 og den sjette rammedelen 66 RID-koden. Den kjente RID-koden er sammensatt som følger. De første 18 bits beskriver tre alfanumeriske tegn som er kodet i henhold til en 6-bit kode og beskriver sammen en produsentkode som representerer navnet til produsenten av opptaksinnretningen med hvilken innretning det aktuelle opptak har blitt skrevet. De etterfølgende 20 bits beskriver to alfanumeriske tegn som også er kodet i henhold til forut nevnte 6-bit kode, og to siffer som er kodet i henhold til en 4-bit BCD-kode og sammen beskriver en artskode som representerer arten til opptaksinnretningen med hvilken innretning de aktuelle opptak har blitt skrevet. De siste 20 bits beskriver sammen et binært tall, med MSB først, uten fortegn, hvilket tall er en signaturkode som på en enestående måte svarer til selve opptaksinnretningen.

En skal merke seg at formatet til en Q-ramme som anvendt i praksis, som er formatet til ISRC-kodén anvendt i praksis, og formatet til RID-koden anvendt i praksis tilfredsstiller en standard hvor en av hver 100 + 5 etter hverandre påfølgende Q-rammer er formatert i samsvar med modus 3. De etter hverandre påfølgende modus 3 Q-rammene innbefatter følgende koder i en syklisk rekkefølge: ISRC, ISRC, RID, ISRC, ISRC, TBD, osv. Dette betyr at en RID-kode er tatt opp kun en gang for hver seks modus 3 Q-rammer, dvs. kun en gang pr. 600 Q-rammer, eller kun en gang pr. 58 800 programrammer 30. Siden hver lydinformasjonsramme innbefatter 6 lyd-sample (punktprøve), mens lyden er samplet ved en samplingsfrekvens på 44,1 kHz, betyr dette at det blir gjort opptak av en RID-kode kun en gang for hver 8 sekunder lydtid. Dette er akseptabelt fordi lydopptak knapt noen gang vil vare kortere enn 8 sekunder, mens det er svært usannsynlig at ulovlige kopier av så korte lydfragmenter blir laget i et forretningsmessig omfang. Imidlertid, i tilfelle med dataopptak, betyr dette at det blir gjort opptak av en RID-kode kun en gang for hver 58 800 blokker med opptak av 24 data-byte, dvs. en gang for mer enn 1,4 Mbyte. Siden det er et behov for muligheten å gjøre opptak av data i mindre deler, er den kjente fremgangsmåten for å gjøre opptak av RID-koden ikke egnet for dataopptak.

Som illustrert i fig. IB, er det i et opptak fire innledningsblokker 21,22,23 og 24 forut for programdelen 20, og programdelen 20 i et opptak 11 blir etterfulgt av to avslutningsblokker 25 og 26. Hver blokk har en lengde på 2 kbyte. Forut for de fire innledningsblokkene 21,22,23 og 24 er det en startlenkeblokk 28, og de to avslutningsblokkene 25 og 26 blir etterfulgt av en sluttlenkeblokk 29. Startlenkeblokken 28 til et opptak 11 overlapper tildels avslutningsblokken 29 til et foregående opptak 11.

Programdelen 20 har prinsipielt selv en vilkårlig lengde, men er i praksis delt opp i blokker 27 hver innbefattende to kbyte av faktisk data. Nærmere bestemt innbefatter hver blokk 27 98 rammer 30, dvs. 98 • 24 = 2352 bytes informasjonsopptak inkludert synkronisering, adressering og feilkorrigerings-bits på et høyere nivå.

De fire innledningsblokkene 21,22,23 og 24 og de to avslutningsblokkene 25 og 26 tjener to viktige formål. Først og fremst muliggjør de feilkorrigering av de første og siste datablokkene i programdelen 20.1 realiteten strekker den anvendte feilkorirgerings-algoritmen seg ut over et flertall etter hverandre påfølgende blokker. For å sikre at den siste datablokken 27 til programdelen 20 kan bli lest feilfritt, er de to avslutningsblokkene 25 og 26 involvert i feilkorrigeringsalgoritmen. Sluttlenkeblokken 29, som tildels er overskrevet av en startlenkeblokk 28 til et etterfølgende opptak 11, er ufullstendig og ikke-korrigerbart, og den siste avslutningsblokken 26 vil kun delvis være anvendbar til opptaksformål fordi sluttlenkeblokken 29 for det meste er uleselig. Den første avslutningsblokken 25 kan kanskje bli lest feilfritt, men dette er ikke helt sikkert.

For å sikre at den første datablokken 27 til programdelen 20 kan bli lest feilfritt, er de to siste innledningsblokkene 23 og 24 involvert i feilkorrigeringsalgoritmen.

Den viktigste årsak til at antallet innledningsblokker er større enn antallet avslutningsblokker er det faktum at en leseinnretning som skal lese opptaket 11 må være nøyaktig tilpasset den måten på hvilken opptaket 11 har blitt gjort. For eksempel er det nødvendig å synkronisere klokken til leseinnretningen med den skrevne informasjonen. Før leseinnretningen har blitt sikkert "fanget", løper et visst tidsrom, og i dette tidsrommet er de aktuelle blokkene (21,22) ikke utnyttbare til feilkorrigering; det større antallet innledningsblokker tjener således til å kompensere for denne virkningen. De to siste innledningsblokkene 23 og 24 er med stor sikkerhet lesbare feilfritt.

Til forut nevnte funksjoner, dvs. feilkorrigering og "innfanging", er det viktig at innledningsblokkene 21-24 og avslutningsblokkene 25-26 er gyldige blokker, men informasjonsinnholdet skrevet i disse blokkene er ikke av avgjørende viktighet. Med hensyn til forut nevnte funksjoner, kan disse blokkene bli betraktet som hjelpeblokker med blindinformasjon. Foreliggende oppfinnelse foreslår å utnytte lagringsområdet representert ved forut nevnte blokker ved å ta opp nyttig informasjon deri, f.eks. den forut nevnte RID-koden som identifiserer den aktuelle opptaksinnretningen.

Det er prinsipielt mulig å gjøre opptak av innbyrdes ulik informasjon i de seks innlednings- og avslutningsblokkene, men siden avstanden til programdelen 20 er større, er muligheten for feilfri lesing mindre. Den siste innledningsblokken 24 er mest anvendbar og (kanskje i en noe mindre utstrekning) den første avslutningsblokken 25. For enkelthets skyld, er det imidlertid foretrukket å skrive den samme informasjonen i alle seks innlednings- og avslutningsblokkene. Oppfinnelsen vil heretter bli forklart med henvisning til opptak i den siste innledningsblokken 24.

Som heri tidligere forklart, har RID-koden hittil skrevet i Q-kanalen en lengde på 12 tegn og et samlet antall på 58 bits tatt opp med stort innbyrdes mellomrom i programdelen 20 til opptaket 11. Den samme konvensjonelle RID-koden kan bli tatt opp i den siste innledningsblokken 24 innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse. En viktig fordel ved oppfinnelsen er at den siste innledningsblokken 24 ikke har noen anbringelsesbegrensninger for opptak av enhver informasjon og at de 58 bits i standard RID-koden således kan bli anbrakt tettere sammen enn det er gjort i den konvensjonelle opptaksfremgangsmåten. Fortrinnsvis blir noen av disse 58 bits, eller til og med alle disse 58 bits, tatt opp en etter en, dvs. fortløpende, i den siste innledningsblokken 24.

Det viser seg at lagringsområdet i en blokk som har en lengde på 2 kbyte er mer enn tilstrekkelig for å lagre en slik RID-kode. Dermed er det til og med tilstrekkelig rom igjen, om ønsket, til å lagre RID-koden flere ganger, og/eller for å lagre annen nyttig informasjon. Innenfor omfanget til foreliggende oppfinnelse er det til og med mulig at informasjonsopptaket med henvisning til den aktuelle opptaksinnretningen er mer utfyllende enn den konvensjonelle RID-koden.

I en bestemt utførelse, foreslår foreliggende oppfmnelse følgende kode. I blokkens første fem byter (bytene 0 til 4) blir det gjort opptak av en kode som angir at det har blitt gjort opptak av en gyldig RID-kode. Denne koden kan innbefatte tegnene "RIDOl". I det minste foreløpig, blir ikke de neste tre bytene anvendt og har innholdet 00H.

Tre alfanumeriske tegn som svarer til den tidligere nevnte produsentkoden blir tatt opp i de etterfølgende tre byter (8-10). I det minste foreløpig, blir de neste fem bytene ikke anvendt og har innholdet 00H.

To alfanumeriske tegn og to sifre som svarer til den tidligere nevnte arts-koden blir tatt opp i de etterfølgende fire byter (16-19). I det minste foreløpig, blir de neste fire byter ikke anvendt og har innholdet 00H.

Den tidligere nevnte signaturkoden blir tatt opp i form av et 20-bit siffer i de etterfølgende tre byter (24-26). De første fire bits i byte 24 er lik 0. Det femte bit i byte 24 er MSB til forut nevnte 20-bit tall, mens det siste bit i byte 26 er LSB i forut nevnte 20-bit tall. I det minste foreløpig, blir de neste fem byter ikke anvendt og har innholdet 00H.

Om ønsket innbefatter bytene 32-63, i alfanumeriske tegn, det fulle navnet til produsenten av opptaksinnretningen med hvilken det aktuelle opptak har blitt skrevet. Hvis denne muligheten ikke blir anvendt, har disse bytene innholdet 00H.

Om ønsket innbefatter bytene 64-79, i alfanumeriske tegn, tilleggsdata om opptaksinnretningens art med hvilken det aktuelle opptaket har blitt skrevet. Hvis denne muligheten ikke blir anvendt, har disse bytene innholdet 00H.

Om ønsket innbefatter bytene 80-95, i alfanumeriske tegn, tilleggsdata om signaturen til opptaksinnretningen med hvilken det aktuelle opptaket har blitt skrevet. Hvis denne muligheten ikke blir brukt, har disse bytene innholdet 00H.

Bytene 96-255 blir ikke anvendt, i det minste ikke på nåværende tid, og har innholdet 00H.

Bytene 256-1023 er fritt anvendbare og betydningen av informasjonen lagret her kan

fritt bestemmes av produsenten av opptaksinnretningen. I dette tilfellet, kan f.eks. opptaksinnretningen lagre spesielt informasjon som angår skriveparametere som er satt under skriveprosessen. Ved en senere skriveoperasjon, kan den samme skriveinnretningen lese denne informasjonen og sette de samme skriveparametere igjen uten en sammensatt testprosedyre som vil være nødvendig for å fastlegge de beste skriveparametrene.

Bytene 1024-2047 er ikke anvendt, i det minste ikke på nåværende tidspunkt, og har innholdet 00H.

Fig. 4 viser skjematisk en skriveinnretning 200 for utførelse av opptaksfremgangsmåten som her forut er beskrevet. Skriveinnretningen 200 innbefatter et skriveelement 201 til frembringelse av en fysisk endring som representerer informasjonen til opptak på CD 1. Dette skriveelementet 201 kan være et standard skriveelement innbefattende, f.eks. en laser og vil ikke bli beskrevet i nærmere detaljer.

Et styringselement 203 genererer styringssignaler 202 til styring av skriveelementet 201. Styringselementet 203 er knyttet til en hukommelse 204 i hvilken hukommelse RID-koden som identifiserer den aktuelle skriveinnretningen 200 er lagret. Styringselementet 203 er tilpasset for å generere styringssignaler i en opptakssesjon, hvilke styresignaler representerer informasjonen som skal tas opp i programdelen 20 til opptaket 11. Forut for styringssignalene som representerer forut nevnte programdel 20, genererer styringselementet 203 også styringssignaler som bestemmer irinledningsblokkene 21, 22,23,24, hvilke føringssignaler inkorporerer RID-koden lagret i forut nevnte hukommelse 204. Etter styringssignalene som representerer forut nevnte programdel 20, genererer styringselementet 203 også styringssignaler som bestemmer avslutningsblokkene 25,26, hvilke styringssignaler inkorporerer RID-koden lagret i forut nevnte hukommelse 204.

Siden innlednings- og avslutningsblokkene er knyttet til hvert enkeltstående opptak 11, uansett lengden til programdelen 20, er det sikret at informasjonen som identifiserer den anvendte opptaksinnretning med sikkerhet blir tatt opp under hver opptakssesjon, selv om programdelen 20 har en kort lengde på kun 2byte.

Det vil også være åpenbart at fremgangsmåten for å gjøre opptak av RID-informasjon foreslått ved foreliggende oppfinnelse er kompatibel med den nåværende kjente fremgangsmåten i den betydning at begge fremgangsmåter kan anvendes side om side og innvirker ikke på hverandre. I praksis betyr dette at en RID-kode kan bli skrevet i minst en av innlednings- og/eller avslutningsblokkene i samsvar med protokollen foreslått ved foreliggende oppfinnelse og kan også bli skrevet i Q-kanalen i samsvar med den nåværende protokoll. Hvis RID-koden må bli lest for styringsformål, kan man ta hensyn til enten Q-kanalen eller innlednings- og/eller avslutningsblokkene, eller begge deler, selv om, i henhold til foreliggende oppfinnelse, RID-koden som er tatt opp i en av innlednings- og/eller avslutningsblokkene kan leses med en større grad av sikkerhet ved et kortvarig opptak 11. På den annen side kan man se bort fra det konvensjonelle opptak av RID-koden i Q-kanalen hvis RID-koden i henhold til foreliggende oppfinnelse blir tatt opp i minst en av innlednings- og/eller avslutningsblokkene og fortrinnsvis i alle disse blokkene.

Det vil være åpenbart for fagfolk på området at beskyttelsesomfanget for foreliggende oppfinnelse som beskrevet i kravene ikke er begrenset til utførelser vist og beskrevet med henvisning til tegningene, men det er mulig å endre eller modifisere de viste utførelsene av opptak i henhold til oppfinnelsen innenfor oppfinnelsens omfang. Det er, f.eks. mulig å skrive RID-koden i Q-kanalen i en innledningsblokk.

Det er videre mulig at kun en innledningsblokk er tilstrekkelig og ingen avslutningsblokker er nødvendig i visse systemer, f.eks. DVD, i hvilke systemer det anvendes en annen feilkorrigeirngsmetode. Det vil være åpenbart for fagfolk på området at, i et slikt tilfelle, kan RID-koden bli tatt opp i denne enkelte innledningsblokken.

Claims (3)

1. En fremgangsmåte for digitalt opptak av informasjon på et egnet medium, spesielt en CD, ved hvilken fremgangsmåte et opptak (11) blir gjort under en opptakssesjon, hvilket opptak (11) innbefatter en programdel (20) med informasjonen som skal tas opp, ved hvilken fremgangsmåte det a) forut for opptak av programdelen (20) gjøres opptak av et forut bestemt antall innledningsblokker (21,22,23,24) umiddelbart foran programdelen (20), og/eller b) etter opptak av programdelen (20) gjøres opptak av et forut bestemt antall avslutningsblokker (25,26) umiddelbart etter programdelen (20), og i løpet av opptakssesjonen blir gjort opptak på mediet av en identifikasjonskode (RID), hvilken kode identifiserer den anvendte opptaksinnretningen,karakterisert vedat opptaket av identifikasjonskoden (RID) gjøres i hver innledningsblokk (21,22,23,24) og avslutningsblokk (25,26).

2 Opptaksbærer for digital registrering av informasjon, slik som f.eks. en CD, forsynt med minst ett opptak (11) hvilket opptak innbefatter en programdel (20) og et forut bestemt antall innledningsblokker (21, 22,23,24) og et forut bestemt antall avslutningsblokker (25, 26), hvilke innledningsblokker (21,22,23,24) er anbrakt umiddelbart foran programdelen (20), hvilke avslutningsblokker (25,26) er anbrakt umiddelbart bak programdelen (20),karakterisert vedat hver innledningsblokk (21,22,23,24) og avslutningsblokk (25,26) innbefatter en identifikasjonskode (RID), hvilken kode identifiserer opptaksinnretningen anvendt til den aktuelle opptakssesjonen.

3. Skriveinnretning (200) for digitalt opptak av informasjon på et egnet medium, spesielt en CD (1), hvilken skriveinnretning innbefatter: et skriveelement (201) for frembringelse av en fysisk endring i forut nevnte medium, hvilken endring representerer informasjonen som blir tatt opp, et styreelement (203) for styring av skriveelementet (201) ved hjelp av styringssignaler (202), en hukommelse (204), tilknyttet styringselementet (203), i hvilken hukommelse en RID-kode som identifiserer skriveinnretningen (200) lagres, hvor forut nevnte styringselement (203) er anordnet for å generere første styringssignaler (202) i en opptakssesjon, hvilke første styringssignaler representerer informasjonen i en programdel (20) som skal registreres i et opptak (11); hvor styringselementet (203) også er anordnet for a) å generere andre styringssignaler (202) i opptakssesjonen forut for de første styringssignalene (202) som representerer programdelen (20), hvilke andre styringssignaler definerer et forutbestemt antall innledningsblokker (21,22,23,24) som skal skrives umiddelbart foran programdelen (20), og b) å generere tredje styringssignaler (202) i opptakssesjonen etter styringssignalene (202) som representerer programdelen (20), hvilke tredje styringssignaler definerer et forutbestemt antall avslutningsblokker (25,26) som skal skrives umiddelbart etter programdelen (20),karakterisert vedat styringselementet (203) også er anordnet til å inkorporere identifikasjonskoden (RID) lagret i hukommelsen (204) i styringssignalene (202) som definerer hver innledningsblokk (21,22,23,24) og avslutningsblokk (25,26).