NO322692B1

NO322692B1 - Fremgangsmate for bearbeiding av dekk

Info

Publication number: NO322692B1
Application number: NO20001233A
Authority: NO
Inventors: Burkhard Schmeling
Original assignee: Simon Energieanlagen Gmbh & Co
Priority date: 1997-09-10
Filing date: 2000-03-09
Publication date: 2006-11-27
Also published as: EP1238771B1; JP2002506745A; TR200100263T2; ES2201531T3; BR9815638A; EP1011944A2; PL186997B1; PL339434A1; TR200000704T2; NZ503748A; BG64146B1; DE59808187D1; AU9253698A; NO20001233D0; DE59812399D1; HUP0003696A2; IL134999A0; CZ298297B6; CN1195614C; DK1011944T3

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for bearbeiding av dekk og for fremstilling av produkter bestående av dekkmateriale, hvor dekkene oppdeles i flere snitt etter hverandre, og en fremgangsmåte for fremstilling av produktene blokk, hullegeme, matte eller streng bestående av ringer av oppskårne dekk som er forbundet med hverandre ved fletting.

Oppfinnelsen er anvendbar særlig for omforming av ikke lenger trafikkteknisk anvendbare dekk for personbiler, lastebiler eller fly til en ny grunnbyggersten som kan anvendes som utgangsmateriale for fremstilling av produkter i mange forskjellige områder av næringslivet. Mellomprodukt for fremstillingen av nye sluttpro-dukter er ringer skåret av dekkene.

Det er kjent at ikke lenger tillatte dekk blir delt opp, for eksempel ved opp-maling, og å anvende de dannede fragmenter som tilsetningsmateriale for eksempel ved fragmentfremstilling eller som fyllstoff ved veifundamentering. Ytterligere anvendelsesmuligheter for brukte dekk er forbrenning og dermed tilveiebringelse av varmeenergi, kjemisk oppløsning for rørproduksjon eller lagring på deponier.

Det ufordelaktige ved de kjente anvendelsesmuligheter er at disse tillater gjenbruk bare med verditap, råstofftap eller tap av egenskaper. En sentralisering av anvendelsen går bare via transport av dekkene med fullt volumomfang.

, DE 3933729 Al beskriver en fremgangsmåte for utnyttelse av brukte dekk, hvor dekkene skjæres opp og føres sammen til endeløse bånd. Anvendelsesområdene for slike endeløse bånd er forholdsvis begrenset.

I DE 3308651 Al er det beskrevet et nettverk av dekkformede legemer hvor dekkene er anordnet uoppdelt eller oppskåret i ringer eller strimler.

Det ufordelaktige ved denne løsning er at det for forbindelsen av ringer fremstilt av dekk er nødvendig med ytterligere forbindelseselementer som nagler, klam-mere eller nåler.

I DE 4200949 Al er det beskrevet en fremgangsmåte og en innretning for oppdeling av brukte dekk, hvor et fastspent roterende drevet dekk skjæres opp uten-fra ved bevegelig anordnede kniver, slik at dekkløpeflaten danner to sidevegger og to vulstringer.

Fra den kjente teknikk på området skal det videre vises til US 4 142 821. Formålet med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe fremgangsmåter hvor det muliggjøres en effektiv behandling av forskjellige dekk, og hvor det tilveiebringes nye endeprodukter med høy anvendelsesverdi via mellomprodukter som er fremstill-bare prisgunstig med enkle midler.

Det er videre et formål med oppfinnelsen å fremvise nye typer anvendelsesområder og anvendelser av endeproduktene.

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved de karakteristiske trekk angitt i

kravene 1,9 og 13.

Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige

krav.

En spesiell fordel ved oppfinnelsen består i at omformingen av dekkene til mellomproduktet ringer er en fullstendig miljøvennlig produksjonsmetode, hvor det ikke dannes noe avfall og ikke frigjøres noen skadelige stoffer, idet dekkene oppdeles fortløpende i snitt på en slik måte at to sidedeler av løpeflaten adskilles, og ringene som dannes av sidedelene og/eller løpeflaten forbindes med hverandre til nye produkter. Også den gummiomkapslede metallring som sikrer fast feste mot felgen kan ut-nyttes på nytt.

Alle dekk som ikke kan banelegges, ikke er deformert og ikke delt i tverret-ning, kan anvendes for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fremgangsmåten mu-liggjør en omforming for dekkene på anbringeslesstedet.

På grunn av den dannede ringform reduseres transportmassens flate og volum til henholdsvis materialvolum og materialvekt. Dekket kan i den nye form, altså som ring, transporteres slik at det ikke lenger oppnår det tidligere volum av et helt dekk. De dannede ringer kan bringes til h<y>er passende, form todimensjonalt og tredi-mensjonalt, slik den dannede ring tillater.

Ringene kan stables på passende måte og er transportable. Dersom dekkene blir transportert til et stasjonært skjæreanlegg eller også til et annet gjenbruksanlegg, så er det fordelaktig for transportrombesparelse at dekkene gjennomskjæres én gang langs midten av løpeflaten på en slik måte at det dannes to u-formede dekkdeler som kan stables inne i hverandre.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med noen utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, der Fig. 1 viser en stilisert fremstilling av snittføringen av et halvveis fremstilt dekk,

Fig. 2 viser produktene fra snittføringen på Fig. 1,

Fig 2A ti! C viser varianter av skjæreinnretningene,

Fig. 3A viser dannelsen av en ringkjede,

Fig. 3B viser dannelsen av et flettverk,

Fig. 3C viser oppbyggingen av et grunnelement (firerelement),

Fig. 3D viser oppbyggingen av et grunnelement (treerelement),

Fig. 3E viser dannelsen av et nett av grunnelementene på Fig. 3C,

Fig. 3F viser dannelsen av en matte av grunnelementer på Fig. 3C,

Fig. 3G viser dannelsen av et legeme av grunnelementer fra Fig. 3C,

Fig. 3H viser dannelsen av et veltet legeme av grunnelementer fra Fig. 3C,

Fig. 3K viser et utsnitt av en første flettet matte,

Fig. 3L viser en flettet sekk,

Fig. 3M viser et flettet rørformet hullegeme med bunn,

Fig. 3N viser et utsnitt av en andre flettet matte,

Fig. 30 viser et utsnitt av en tredje flettet matte,

Fig. 3P til U viser ytterligere flettede varianter for realisering av byggestener for for eksempel strenger, matter og legemer,

Fig. 4 viser anordningen av legemer for realisering av oppdemninger,

Fig. 5 viser anordningen av legemer for realisering av matter for kaibeskyttelse,

Fig. 6 viser anordningen av matter på vannbunnen,

Fig. 7 viser anordningen av hullegemer fylt med løsmasse for realisering av kunstige oppdemninger, Fig. 8 viser anordningen av legemer for realisering av hullegemer fylt med vann for realisering av kunstige oppdemninger,

Fig. 9 viser en isoleringsbekledning av flettede matter,

Fig. 10 viser en kaibefestigelse av flettede matter,

Fig. 11 viser realiseringen av faskiner for kaibeskyttelse,

Fig. 12 viser utligning av ujevnheter på vannbunnen ved overdekning med en matte,

Fig. 13 viser utligning av ujevnheter på vannbunnen ved utfylling med matter,

Fig. 14 viser overdekning av undervannsskjær med matter,.

Fig. 15 viser avgrensede rom realisert av matter for fiskeoppdrett,

Fig. 16 viser anordning av matter for beskyttelse av koralbanker,

Fig. 17 viser anordningen av matter for beskyttelse i slusebasseng,

Fig. 18 viser anordningen av matter for beskyttelse mot isinntrenging,

Fig. 19 viser anordningen av matter i bassenger,

Fig. 20 viser anordningen av matter i elver,

Fig. 21 viser anordningen av matter som bølgeabsorbatorer,

Fig. 22 viser anordningen av flettverklegemer som bølgebrytere,

Fig. 23 viser anordningen av flettverklegemer som undervannsbølgeabsorbatorer,

Fig. 24 viser anordningen av flettverklegemer for beskyttelse av kaianlegg,

Fig. 25 viser anordningen av flettverkslegemer for beskyttelse av byggverk,

Ftg. 26 viser anordningen av flettverklegemer eller matter for beskyttelse av bropilarer, Fig. 27 viser anordningen av flettverkslegemer eller matter for beskyttelse av bropilarer og lignende byggverk,

Fig. 28 viser anordningen av flettverkslegemer for beskyttelse mot isgang,

Fig. 29 viser bruk av matter eller flettverkslegemer som filter,

Fig. 30 viser bruk av matter eller flettverkslegemer som fallbeskyttelse,

Fig. 31 viser bruk av matter eller flettverkslegemer som beskyttelse av skipshuden,

Fig. 32 viser bruk at matter for jordbefestigelse,

Fig. 33 viser bruk av matter som plantebeskyttelse,

Fig. 3 viser bruk av matter for realisering av oppdemninger for lagringsbasseng,

Fig. 35 viser bruk av matter eller legemer som skredbeskyttelse,

Fig. 36 viser bruk av matter eller legemer i fundamenter,

Fig. 37 viser bruk av matter for realisering av oppdemninger for lagringsbasseng eller legemer som veiundergrunn,

Fig. 38 viser bruk av matter som rør- hhv. kabelsjakt,

Fig. 39 viser bruk av matter eller legemer som beskyttelseselementer ved sprengninger,

Fig. 40 viser bruk av matter for forhindring av steinras,

Fig. 41 viser bruk av matter eller legemer for realisering av beskyttelsesbyggverk i jordskjelvområder,

Fig. 42 viser bruk av matter for beskyttelse av bunkerbyggverk,

Fig. 43 viser bruk av matter i forbindelse med ledeplanker,

Fig. 44 viser bruk av matter som trafikkledeelement og kollisjonsbeskyttelse i veitrafikk,

Fig.45 viser bruk av matter som drenering,

Fig. 46 viser bruk av matter som gjerde,

Fig. 47 viser bruk av matter som lastfordelingselement,

Fig. 48 viser bruk av matter som trebeskyttelse,

Fig. 49 viser bruk av matter som silofordekke,

Fig. 50 viser bruk av matter som deponeringsbegrensning,

Fig. 51 viser bruk av matter for realisering av innkjørsler med økt høyde,

Fig. 52 viser bruk av matter som brannmaner for brannbekjempelse,

Fig. 53 viser bruk av matter for realisering av lynbeskyttelse og lagringsmuligheter,

Fig. 54 viser bruk av matter for anlegg av risfelt,

Fig. 55 viser bruk av matter for kjørebanemarkering,

Fig. 56 viser transportmuligheter for mattene hhv. legemene,

Fig. 57 viser bruk av matter for realisering av sikkerhetsbur i verdensrommet.

Som vist på Fig. 1 blir et dekk skåret på en slik måte at det dannes en løpefla-tering 1 og to sideringer 2. Løpeflateringen 1 og sideringene 2 er vist på Fig. 2.

Løpeflateringen 1 kan ved ytterligere snitt oppdeles i smalere ringer, så vel

som sideringene 2. Fig. 2A til 2C viser varianter av skjæreinnretningene.

Dekket 3 er festet i en holder eller føring 4 eller frittbærende rullende på en drivrull anordnet på tvers og blir ført langs siden. Knivene 8 svinger innover mot vulsten 8 tilveiebragt av drivrullen 5, og skjærer opp dekket 3 i minst to ringformede deler. Skjæredelene er anordnet på en slik måte at gummien stiller seg mot disse i spent tilstand ved skjæringen. Avleggelsen av det halve dekk slik det er vist på Fig. 2C skjer til begge sider over hverandre og blir holdt sammen av egnede fikseringer. Ved anvendelsen av flerfoldige knivsystemer er flere kniver 8 variabelt innstillbare i deres avstand til akselen 6. På den måte kan det fra dekkets tre løpeflater 1 fremstilles flere ringer med lik eller forskjellig bredde. Borttransporteringen av ringene fra skjæ-resystemet til avleggelsen skjer ved gripeelementer. Stabiliseringen av skjæreforløpet oppnås ved riping av felgvulsten i en opptaksanordning. Det kan anvendes alle mekaniske posisjoneringsprosesser så vel som posisjoneringsprosesser med hjelp av regneteknikk. En oppskjæring av dekkene er også mulig ved hjelp av kniver 8 ført fra utsiden.

Fremstilling av folie henholdsvis legemer skjer ved sammenføring av ringer for hånd eller ved hjelp av håndteringsmanipulatorer eller gripeelementer. Forbindelsen av ringene for hånd skjer på en slik måte at man griper en ring og sammentrykker denne slik at det til venstre og høyre dannes like store sløyfer hhv. åpninger.

Gjennomrøringen av en ytterligere ring gjennom de to sløyfer eller åpninger i sammenbrettet tilstand muliggjør griping av sløyfen av den andre ring. Ved låsing av startringen hindres en åpning, slik at det ved de dannede sløyfer kan innføres en ny ring. Denne fletting kan understøttes ved innretninger som leder bort det dannede flettverk fra anlegget slik at det kan finne sted en kontinuerlig produksjonsprosess i flettanlegget.

På Fig. 3A til 3H er det vist noen utførelsesformer av folier og legemer dannet ved fletting. Meget effektivt fremstilte folier er matter som kan anvendes for eksempel for forsterkning av diker mot høyvannspåvirkning.

Fig. 3A viser dannelsen av en ringkjede hvor de enkelte ringer er knyttet i hverandre. Fig. 3B viser dannelsen av et flettverk. På fig. 3C er det vist oppbygning-en av et grunnelement som firerelement, og på Fig. 3D som treerelement. Fig. 3E viser dannelsen av et nett av grunnelementer fra Fig. 3C. På fig. 3F er det vist oppbyg-ningen av en matte, Fig. 3G viser et legeme dannet som kvadrer, og Fig. 3H viser dannelsen av et veltet legeme. På Fig. 3K er det vist et utsnitt av en flettet matte. Fig. 3L viser en flettet sekk som kan tjene til opptak av for eksempel løsemasse. På Fig. 3M er det vist et flettet rørformet hullegeme som er lukket med en veltet bunn. Fig. 3N viser et utsnitt av en andre flettet matte, og Fig. 30 viser et utsnitt av en tredje flettet matte. På Fig. 3P til 3U er det vist ytterligere flettevarianter for realisering av byggestener for for eksempel strengermatter og legemer.

I det følgende skal det beskrives forskjellige anvendelsesområder for nye produkter fremstilt av fletting av lukkede ringer. Fig. 4. viser oppbygging av oppdemninger som i det indre har fylte hullegemer 13 eller flettverkslegemer 25. Ved hjelp av hullegemene 30, flettverkslegemene 25 eller også anordning av matter 9 skjer det en stabilisering av oppdemningskonstruksjonen, slik at oppdemningen holder stand mot vesentlig høyere belastninger enn oppdemninger lagt opp bare av jord 15.

Fig. 5 viser anordningen av matter som kaibeskyttelsestiltak, idet det i det foreliggende utførelseseksempel er anordnet to matter over hverandre. Mattene 9 er i kaien 10, og trykket som tilveiebringes av vannet 11 fordeler seg over mattene 9 og beskytter kaien 10 også mot avleiring og slitasje. Disse beskyttelsestiltak er anvendbare både mot kanaler og mot naturlige kaier.

Fig. 6 viser anordningen av matter 9 på sjøbunnen 12, slik at det ved denne anordning hindres en spredning av for eksempel sand og dermed dannelse av utspy-linger. På Fig. 7 er det vist hullegemer 13 fylt med løsmasse, for eksempel sand, som kan oppstilles som kunstige oppdemninger i vann 11 med vilkårlig lengde, høyde og bredde. En ytterligere realiseringsform av hullegemer 13 er vist på Fig. 8, idet hullegemene 13 her er fylt med vann 11. For at vannet ikke skal kunne renne ut gjennom mellomrommene i flettverket, er hullegemene 13 kledd innvendig med en folie 14.

På Fig. 9 er det vist en oppdemningsbekledning av flettede matter 9, idet oppdemningsbekledningen er dekket med jord 15, og demningen har en motsjakt 16 som også er kledd av matten 9. På Fig. 10 er det vist en enkel form av en kaibefestigelse av flettede matter 9 idet mattene 9 delvis rekker inn i vannet 11 så vel som inn i jorden 15 som befinner seg ved kaien 10. Fig. 11 viser realiseringen av faskiner for kaibeskyttelse, hvor ringene 1 her samvirker med pæler 17. På Fig. 12 og 13 er det vist utjevning av ujevnheter på sjøbunnen. Ifølge utførelseseksemplet på Fig. 12 blir ujevnheten 18 dekket av en matte 9, i utførelelseseksemplet på Fig. 13 blir ujevnheten utfylt av matter 9. På Fig. 14 er det vist dekking av undervannsskjær 19 med matter 9. Disse tiltak tjener til beskyttelse av fartøyer mot korrosjon.

Fig. 15 viser realiseringen av avgrensede rom for fiskeoppdrett, idet avgrens-ningen av rommene skjer ved matter 9.1 det indre av rommene avgrenset av mattene 9 kan fisk oppdrettes effektivt. Fig. 16 viser anordning av matter 9 for beskyttelse av koralbanker.

På Fig. 17 er det vist et utførelseseksempel hvor innerommet av slusebasseng 21 er kledd med matter 9. Mattene 9 kan tjene til å berge og å sikre skip, for eksempel sportsbåter. På Fig. 18 er det vist anvendelsen av mattene 9 for beskyttelse mot innbrudd av is. Mattene 9 er festet til flytelegemer 22 som er anordnet nedenfor vannoverflaten. Dersom vannet nå fryser til et isflak 23, så befinner det seg under isflaket 23 en beskyttelse av matter 9 og flytelegemer 22. Dersom en person faller i-gjennom isflaket 23 så blir han av mattene 9 hindret fra å gå under hhv. drukne.

Anordningen av mattene 9 ifølge Fig. 19 tjener til fjerning av avfall i bassenger, for eksempel i brannbassenger, idet mattene 9 heves. På Fig. 20 er det vist en anvendelse av mattene 9 i elver 24, hvor mattene 9 er anordnet på elvebunnen og be-kler den. Ved bekledningen forebygges bunnavleiring og sedimentavleiring.

Fig. 21 til 23 viser anordning av matter 9 hhv. av flettede legemer 25 som bølgeabsorbatorer hhv. bølgebrytere. Matten 9 hhv. de flettede legemer 25 er anordnet helt eller delvis under vann. På Fig. 24 er det vist et utførelseseksempel hvor det flettede legeme 25 er anordnet for beskyttelse av kaianlegg 27. De flettede legemer 25 kan samvirke med flytelegemer 22, være forankret på sjøbunnen 12 eller være innlagt i sjøbunnen 12. På Fig. 25 er det generelt vist beskyttelsen av byggverk ved hjelp av flettede legemer 25. Istedenfor de flettede legemer 25 kan det også anvendes matter 9. Utvalgte byggverk i det foreliggende utførelseseksempel er hus, som blir beskyttet mot berøring med en gravemaskin eller byggverk ved vann som havner eller broer. Beskyttelsen spesielt av bropilarer 28 er vist på Fig. 26, hvor bropilarene 28 her er omkapslet av matter 9. Ett ytterligere utførelseseksempel for beskyttelse av bropilarer 28, stag og oppdemninger mot skade er vist på fig. 27. Til anvendelse kommer det enten matter 9 som samvirker med flytelegemer, eller flettede legemer 25. De flettede legemer 25 hhv. mattene 9 er anordnet foran bropilarene 28. Fig. 28 viser anordningen av flettede legemer 25 i vann for beskyttelse mot isvann på elver, sjøer og hav. Ved hjelp av de flettede legemer 25 blir ismassene holdt tilbake, slik at skader kan forhindres. På fig. 29 er det vist bruk av matter 9 eller flettede legemer 25 som filter. Således kan for eksempel mattene 9 trekkes gjennom vannet 11 av skip 31 for å fange opp forurensninger gjennom mattenes 9 nettstruktur. Det er også mulig å anbringe matter 9 i renseanlegg 29 som fanger opp forurensningene. En ytterligere anvendelsesmulighet for mattene 9 består i å anordne disse foran innløpet av samle-• bassenger, slik at forurensninger filtreres ut. På fig. 30 er bevist anordningen av matter 9 hhv. flettede legemer 25 som aktivt person- og dyrebeskyttelse. Mattene 9 hhv. de flettede legemer 25 forebygger mulig fall. Anordningen av matter 9 på ytterhuden av et skip 31 beskytter skipshuden mot mekaniske skader. Bruken av matter 9 for jordbefestigelser er vist på fig. 32. Et spesielt anvendelsesområde er befestigelse av heng, idet det her kan brukes både en enkelt matte 9 eller flere matter 9 anordnet over hverandre. På fig. 33 er det vist anvendelsen av matter 9 som plantebeskyttelse. Jord-flaten 15 er belagt med matter 9, og i mellomrommene dannet av flettverket blir det beplantet planter 32. Fig. 34 viser bruk av matter 9 for realisering av oppdemninger og lagerbasseng. Et spesielt anvendelsesområde er bygg av oppfangingsbasseng for vann fra elver som kommer fra høytstående vann. Matter 9 er lagt inn i en grav og stabiliserer lagerbassengets oppdemning. Istedenfor realiseringen av lagerbasseng kan oppdemningene som er stabilisert ved hjelp av mattene 9 også tjene til realisering av saltutvinningsbasseng. Fig. 35 viser anvendelsen av matter 9 eller flettede legemer 25 som skredbeskyttelse. Mattene 9 hhv. de flettede legemer 25 er anordnet i henget 33 og tjener til oppfanging av skred. Fig. 26 viser anvendelsen av mattene.9 eller de flettede legemer 25 i fundamenter. Det er mulig ved hjelp av mattene 9 hhv. de flettede legemer 25 å stabilisere både stripefundamenter og fundamenter med full flate. På Fig. 37 er det vist anordningen av matter 9 som veiunderlag. Mattene 9 blir anordnet under veien 34. Istedenfor veier 34 kan det selvsagt stabiliseres også gater og plasser, særlig sportsplasser i deres undergrunn ved hjelp av mattene 9. Fig. 38 viser anvendelsen av matter 9 som rør- hhv. kabelsjakt. Rørene 35 hhv. kabelen 36 blir innlagt ved hjelp av mattene 9 og eventuelt dekket overlappende. På Fig. 39 er det vist anvendelse av mattene 9 hhv. de flettede legemer 25 som beskyttelseselementer ved sprengninger. Således kan mattene 9 realisere bombebeskyttelsesmatter eller anordnes for bruk for sprengning av funnet ammunisjon. Videre er det mulig å anvende flettede legemer 25, anordnet forskjøvet, som beskyttelseselementer ved spreng-ningsarbeider. For å begrense evakueringsradiusen ved berging av bomber hhv. å mi-nimere splintvirkningen ved sprengninger kan bomber eller annen funnet ammunisjon dekkes av matter 9 og/eller flettede legemer 25.

For forhindring av steinras tjener anordningen av mattene 9, som vist på Fig. 40. Anvendelsen av mattene 9 eller de flettede legemer 25 for realisering av beskytt-elsesbygninger, for eksempel i jordskjelvområder, er vist på Fig. 41. Ved hjelp av mattene 9 hhv. de flettede legemer 25 kan det realiseres støtter, eller bunkerbyggverk 38 som vist på Fig. 42. Ved bunkerbyggverkene 38 kan ytterflatene isoleres av matter 9. Likeledes kan det ved hjelp av mattene 9 hhv. de flettede legemer realiseres under-stillingsmuligheter i fjellet, som også gir en beskyttelse mot lyn. Dette kommer av at det ved hjelp av metallbestanddelene i flettverket blir realisert et faradaybur. Fig. 43 viser bruk av matter 9 i forbindelse med ledeplanker 39. Her er mat tene 9 anordnet på en slik måte at de danner en oppfangingsmulighet for kjøretøyer som kommer fra veien. Ved hjelp av elastisiteten i mattene 9 blir skadene på kjøre- tøyene redusert. Fig. 44 viser bruk av flettede legemer 25 hhv. av matter 9 som trafikkledeelementer og som kollisjonsbeskyttelse i veitrafikk. Elementene er anordnet ved siden av veien 34, fremfor alt i områder med kurver. På Fig. 45 er det vist anvendelse av matter 9 som drenering ved siden av veien 34. Mattene 9 er i det foreliggende utførelseseksempel rullet inn og oppfyller på den måten dreneringsfunksjonen. På Fig. 46 er mattene 9 brukt som gjerde, og tjener til avgrensning av områder mot mennesker og dyr. Slike gjerder er også anvendbare mot sneføyke eller andre typer gjenblåsninger, for eksempel i nærheten av avfallsdeponier. Fig. 47 viser en anven-delsesvariant som lastfordelende elementer. Ved hjelp av mattene 9 skjer det ved på-setting av laster en lastfordeling, og dermed en redusering av trykket mot bakken. For beskyttelse av trær er anvendelsestilfellene av mattene 9 vist på Fig. 8 egnet. Således kan trærne 41 på den ene side omkapsles av matter 9 ved stammen, på den annen side kan treets 41 rotområde belegges med matter 9. For dekking av silofor er det vist anvendelsen av mattene 9 som på Fig. 49. Innholdet i siloanlegget 42 blir belagt med matter 9, slik at det på den ene side resulterer i en dekning, på den annen side resulterer det i en ulempe. Bruken av mattene 9 som deponeringsbegrensning er vist på Fig.

50. Såvel nedenfor som ovenfor av deponeringslegemet 43 er det anordnet matter 9

som på den ene side dekker deponeringslegemet 43, på den annen side avgrenses deponeringslegemet 43 overfor det omgivende jordområde. For realisering av innkjørs-ler som har høydeforskjell er anordningen av matter som vist på Fig. 51 egnet. Alt

etter hvordan deponilegemene 43 hever seg blir mattene anordnet forskjøvet over hverandre. En anvendelse av mattene som brannmatter er vist på Fig, 52. Mattene blir lagt ut og påtent for å tilveiebringe en motbrann. På den måten blir overslag av brann, for eksempel ved skogbranner virksomt forhindret. Ved anlegg av for eksempel ris-marker 44 tjener anordningen av mattene 9 ifølge Fig. 54. Anvendelsen av mattene i ødemarksområder er vist på Fig. 55, hvor matter 9 er innbragt i veien hhv. veiforløpet 34. Dersom kjørebanen blir overdekket så kan veiens 34 opprinnelige forløp stedfes-tes ved hjelp av metalldetektor, idet metalldetektoren reagerer på metalldelene som befinner seg i mattene. Mattene 9 og de flettede legemer 25 kan transporteres hhv. stasjoneres ved hjelp av bæreenheter, for eksempel gassfylte ballonger, helikoptere eller luftskip. Som det fremgår av Fig. 56 er en transport mulig både i vannrett og i loddrett stilling. Bruken av matter 9 og flettede legemer 25 i verdensrommet er anty-det på Fig. 57, hvor det ved hjelp av mattene 9 hhv. de flettede legemer 25 realiseres et sikkerhetsbur, hvor det kan anordnes verdensromteknikk 45.

Claims

1. Fremgangsmåte for bearbeiding av dekk og for fremstilling av produkter bestående av dekkmateriale, hvor dekkene oppdeles i flere snitt etter hverandre, karakterisert ved at de to sidedeler av løpeflaten atskilles og ringene som dannes forbindes med hverandre til nye produkter ved fletting.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de nye produkter danner tynne skiver eller legemer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at de tynne skiver er matter eller strenger, og legemene er blokker eller hullegemer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fra ringen dannet av løpeflaten tilveiebringes smale ringer med Hk diameter ved ytterligere snitt langs omkretsen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fra ringene dannet av sidedelene tilveiebringes smale ringer med forskjellige diametre ved ytterligere snitt.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 til 5, karakterisert ved at fremstillingen av de enkelte ringer skjer ved hjelp av et stasjonært skjæreanlegg eller ved hjelp av et mobilt skjæreanlegg.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at dekkene for transport til det stasjonære skjæreanlegg gjennomskjæres én gang langs midten av løpeflaten på en slik måte at det dannes to u-formede dekkdeler som stables inn i hverandre.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at gummien befinner seg i spent tilstand ved skjæringen.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av produktene blokk, hullegeme, matte eller streng bestående av ringer av oppskårne dekk som er forbundet med hverandre ved fletting, karakterisert ved at utgangsringen for fletting av ringene blir trykket sammen på en slik måte at det til høyre og venstre dannes omtrent like store sløyfer, og en ytterligere ring føres gjennom disse to sløyfer på en slik måte at den gjennom-førte ring igjen danner to sløyfer.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at den ytre ring og/eller sluttringen låses for å forhindre en åpning.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at flettingen skjer manu-elt eller maskinelt.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at flettingen skjer på bruksstedet for blokkene, mattene eller strengene.

13. Anvendelse av matter, hullegemer, blokker eller strenger fremstilt av ringer ved fletting ifølge krav 3 for realisering av oppdemningsbefestigelser og/eller kaibeskyttelsestiltak og/eller sjøbunnbehandling og/eller beskyttelsestiltak på skjær og koralbanker og/eller fiskeoppdrettstiltak og/eller bergingsfunksjoner i sluser eller bassenger og/eller isinnbruddbeskyttelsestiltak og/eller bølgebeskyttelsestiltak og/eller kollisjonsbeskyttelsestiltak på byggverk og/eller filter- hhv. rensefunksjoner og/eller jordbefestigelser og/eller plantebeskyttelsestiltak og/eller skred- hhv. stein-rasbeskyttelsestiltak og/eller undergrunnsbefestigelser i fundamenter, veier og plasser og/eller kabel- eller rørsjakter og/eller sprengningsbeskyttelseselementer og/eller beskyttelsesbyggverk og/eller sprengningsbeskyttelseselementer og/eller beskyttelsesbyggverk og/eller trafikkledeelementer og/eller trebeskyttelsestiltak og/eller drene-ringsfunksjoner og/eller avgrensninger og/eller lastfordelingselementer og/eller si-looverdekninger og/eller deponeringsbegrensninger og/eller brannmatter og/eller kjø-rebanemarkeringer og/eller landbruksflater.