NO322566B1 - Reguleringsanordning, fremgangsmåte for å innstille trykknivåer og ventil - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en reguleringsanordning for regulering av trykknivåer, omfattende et fluidinnløp for trykksatt fluid og minst to uttak. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for å innstille minst to trykknivåer i forhold til hverandre. Oppfinnelsen vedrører også en ventil for opprettholdelse av trykkforskjell mellom to trykknivåer, omfattende et ventilhus med et innløp og et utløp og et ventillegeme, der ventillegemet er forspent til lukket tilstand og samvirker med et sete.

Eksempler på kjent teknikk innenfor dette området er:

US 6644025), som beskriver et system for tilførsel av hydraulisk trykk fra samme trykkilde til flere hydrauliske sylindere. Systemet er konfigurert for å gi lastuavhengig fordeling av den hydrauliske væsken. Således avføles det høyeste trykket i de hydrauliske sylinderne og dette trykket styrer væsketilførselen til systemet. Det er overhodet ikke omtalt noe differensiering av trykktilførselen til de hydrauliske sylinderne basert på forhåndsbestemte trykkforskjeller mellom disse. Hensikten med dette kjente systemet er å sikre at pumpen alltid leverer tilstrekkelig mengde hydraulisk væske til drift av alle eller en gitt konsument.

I motsetning til denne kjente løsningen tar den foreliggende oppfinnelse sikte på å sørge for en forhåndsbestemt trykkforskjell mellom ulike uttak fra samme trykkilde. Selv om man i den kjente løsningen prøvde å innstille trykkene ulikt ville man risikere trykkfall over en strupning (for eksempel som følge av høyt forbruk i en konsument) som resulterer i at trykket ved dennes utløp faller under utløpet fra en strupning som det skulle ha ligget over.

D2 (US 6152170), som beskriver en ventil med to ventillegemer, et hovedlegeme og et sekundærlegeme. Ventillegemene er anordnet slik at hovedventillegemet virker på et innvendig sete ved innløpet og sekundærlegemet virker på et utvendig sete ved utløpet.

I denne kjente ventilen er det således nødvendig med to ventillegemer og to ventilseter. Dessuten vil trykket i ventilen virke mot den delen av ventillegemet som vender mot den siden trykket har sin opprinnelse. Med denne konfigurasjonen vil man ikke ha mulighet til å oppnå en tilstrekkelig høy lukkekraft for ventilen. Man risikerer derved at partikler legger seg mellom ventillegemet og det tilhørende setet og holder ventilen delvis åpen.

Et formål med oppfinnelsen er, via et antall uttak, å levere fluid

med ulike, forstilte trykknivåer i forhold til trykket i en referanselinje. Reguleringsanordningen er spesielt utviklet med sikte på, men ikke utelukkende for, å kunne opprettholde ulike barrieretrykk for tetninger som er anordnet langs en eller flere roterende akslinger.

En reguleringsanordning som skal være innrettet for samtidig å levere fluid med

flere trykknivåer, vil kunne bli teknisk komplisert dersom den skal være basert på tradisjonell reguleringsteknikk. Dette gjelder særlig dersom referansetrykket kan øke eller avta raskt, og man er avhengig av at den innbyrdes trykkforskjell mellom de respektive barrierer til enhver tid blir opprettholdt. I så fall vil det være naturlig å styre trykket separat for hvert enkelt uttak, for eksempel ved hjelp av forsynings ventil og en dumpeventil. Disse vil kunne holde de respektive trykknivåer på ønsket nivå i forhold til referanselinjen ved henholdsvis å tilføre, respektivt å dumpe fluid fra hvert enkelt uttak i samsvar med om trykket i referanselinjen øker eller avtar.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at reguleringsanordningen omfatter en tryklaegulermgsinnretning i fluidkommunikasjon mellom hvert uttak, hvilken trykkregulermgsirmretning er innstilt slik at trykknivået ved et oppstrøms uttak er større enn trykknivået ved et nedstrøms uttak og at hver trykkreguleringsinnretning er en ventil med forstilt åpningstrykk, slik at txykkreguleringsiririretriingen åpner når trykkforskjellen mellom det oppstrøms og det nedstrøms uttaket overskrider en forhåndsbestemt verdi

For å sikre et stabilt trykk ved det første uttaket kontrolleres trykket ved det første oppstrøms uttaket av en trykkregulator

I én utførelsesform er trykkregulatoren en trykkreduksjonsventil, som tilveiebringer en enkel og pålitelig løsning og dessuten sørger for et minimalt forbruk av fluid og trenger minimal tilførselskapasitet.

I en annen utførelsesform er trykkregulatoren en dumpeventil, som også tilveiebringer en enkel og pålitelig løsning og som samtidig tilveiebringer en sikkerhetsventilløsning.

For å sikre at trykket ved det første uttaket alltid er høyere enn de nedstrøms trykkene er det uttak som befinner seg lengst nedstrøms tilbakekoblet til trykkregulatoren, slik at trykket ved dette uttaket kan fungerer som referansetrykk for trykkregulatoren.

Ved en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen oppnås innstilling av minst to trykknivåer i forhold til hverandre ved at det tilføres et trykksatt fluid til et første oppstrøms trykknivå og at det foretas en forhåndsbestemt trykkreduksjon mellom det oppstrøms trykknivået og det neste nedstrøms trykknivået når trykkforskjellen mellom det oppstrøms trykknivået og det nedstrøms trykknivået overskrider en forhåndsbestemt verdi.

Fortrinnsvis benyttes det siste nedstrøms trykknivået som referansetrykk for å regulere det første oppstrøms trykknivået, slik at det første oppstrøms trykknivået holdes over referansetrykket.

Det er foretrukket at summen av den maksimalt tillatte trykkforskjellen mellom et oppstrøms trykknivå og det neste nedstrøms trykknivået overstiger trykknivået for det første oppstrøms trykknivået minus referansetrykket. Derved sikres det at det ikke blir noen unødvendig fluidstrøm samtidig som trykknivåene varierer lite i forhold til referansetrykket.

En ventil ifølge oppfinnelsen oppnås ved at setet er plassert slik at det vender mot innløpet og at innløpet er plassert slik at et trykk i innløpet virker på ventillegemet på minst en del av en side som vender hovedsakelig mot ventilsetet og at utløpet er plassert slik at et trykk i utløpet virker på ventillegemet på minst en del av en side som vender hovedsakelig bort fra setet.

I en foretrukket utførelsesform omfatter ventillegemet en kanal som kommuniserer med utløpet på den ene siden og med et kammer på ventillegemets side som vender bort fra setet, hvilket kammer er isolert fra innløpet. Dette tilveiebringer et enkelt middel for å bringe trykket i utløpet i kommunikasjon med denne siden av ventillegemet.

Fortrinnsvis er ventillegemet er glideopplagret i en føring som ved sin ene ende omfatter kammeret.

Fortrinnsvis omfatter ventillegemet minst en kanal som kommuniserer med innløpet på den ene siden og med et kammer på ventillegemets side som vender mot setet på den andre siden.

Det er foretrukket at arealet av den siden av ventillegemet som påvirkes av innløpets trykk og arealet av den siden av ventillegemet som påvirkes av utløpets trykk er omtrent like store og at trykkforskjellen mellom innløpet og utløpet virker over en flate som utgjør en betydelig del av ventillegemets tverrsnitt. Derved vil det sikres at en liten trykkforskjell gir en stor kraft på ventillegemet og man kan derved benytte en kraftigere forspenning og likevel oppnå åpning av ventilen med en liten trykkforskjell.

Reguleringsanordningen ifølge oppfinnelsen, er i ett aspekt basert på et enkelt prinsipp som har det fortrinn at trykket i de respektive uttak simultant tilpasser seg endringer i referansetrykket. Oppfinnelsen skal nå forklares under henvisning til foretrukne utførelsesformer, som er vist i de medfølgende tegninger, der: Figur 1 illustrerer en anvendelse av reguleringsanordningen til en overflateinstallasjon, basert på at barrierevæsken tilbakeføres til pumpen som etablerer barrieretrykket. Figur 2 illustrerer prinsippet for reguleringsanordningen anvendt for å frembringe barrieretrykk i en pumpeanordning som befinner seg under havnivå.

Figur 3 A viser et riss av en tradisjonell overtrykks ventil og

Figur 3B viser en overtrykksventil ifølge oppfinnelsen.

Fig 1 er en skisse som illustrerer en anvendelse av reguleringsanordningen til en overfiateinstallasjon, basert på at barrierevæsken tilbakeføres til pumpen som etablerer barrieretrykket. Fig 2 er en skisse som illustrerer prinsippet for regulermgsanordningen anvendt for å frembringe barrieretrykk i en pumpeanordning som befinner seg under havnivå. Figur 3 A og 3B viser et riss av hhv. en tradisjonell overtrykksventil og en overtrykksventil ifølge oppfinnelsen.

I figur 1 illustreres i et teoretisk eksempel prinsippet for en regulermgsanordning ifølge oppfinnelsen. Eksempelet viser en hydraulisk pumpe 8 med et reservoar 30. En første hydraulisk tilførselskanal 31 strekker seg fra reservoaret 30 gjennom pumpen 8 til en reguleringsanordning 10. Fra reguleringsanordningen 10 går det en andre hydraulisk returkanal 32 tilbake til reservoaret 30.

Reguleringsanordningen 10 omfatter i alt fire trykkuttakskanaler 1,2,3,4. Tre av disse, nemlig uttakskanalene 1,2,3 har trykkene Pl, P2og P3. Den fjerde uttakskanalen er en referanselinje og har referansetrykket Pref- Mellom den første uttakskanalen 1 og den andre uttakskanalen 2 er det anordnet en første enveisventil 5, mellom den andre uttakskanalen 2 og den tredje uttakskanalen 3 er det anordnet en andre enveisventil 6 og mellom den tredje uttakskanalen 3 og referanselinjen 4 er det anordnet en tredje enveisventil 7.

Reguleringsanordningen 10 omfatter også en dumpeventil 9 anordnet mellom tilførselskanalen 31 og returkanalen 32. Dumpeventilen 9 avføler trykket i tilførselskanalen 31 (vist ved pilen 9a) og åpner for gjennomstrørnning fra tilførselskanalen 31 til returkanalen 32 dersom trykket i tilførselskanalen 31 overstiger en forhåndsbestemt verdi.

Fluid tilføres reguleringsanordningen 10 av hydraulikkpumpen 8.1 denne utførelse trenger pumpen ingen innebygget styring av uttakstrykket, idet dumpeventilen 9 i reguleringsanordningen 10 etablerer en strømningsrestriksjon som bevirker at dumpeventilens 9 oppstrøms trykk blir lik trykket Pi, som er det høyeste uttakstrykket. Det andre uttakstrykket P2er lavere enn Pi og det tredje uttakstrykket P3er lavere enn P2osv.

De tre fjærforspente enveisventilene 5,6,7. som er koplet fra uttakskanalen 1 bevirker at trykkforskjellen mellom oppstrøms- og nedstrøms side av den enkelte enveisventil 5, 6,7 må overstige et presist forstilt nivå (åpningstrykket) før fluid kan passere gjennom.

Dersom summen av enveisventilenes åpningstrykk er mindre enn Pi - Prefvil det gå en kontinuerlig fluidstrøm gjennom enveisventilene, fra uttakskanalen 1 til referanselinjen 4.

Dersom summen av enveisventilenes åpningstrykk er presist lik Pi - Pref vil det ikke strømme fluid gjennom noen av enveisventilene 5, 6,7, med mindre det tappes fluid fra et av uttakene 1,2, 3,4. Teoretisk sett vil Pl, P2og P3 i denne situasjonen opprettholdes på presis samme verdi i forhold til Pref-

Dersom summen av enveisventilenes åpningstrykk er større enn Pi - Pref, vil P2og P3variere innenfor bestemte grenser i forhold til Pref. Øvre grenseverdi for P3vil eksempelvis være lik Pref + åpningstrykket for ventilen 7. Tilsvarende er nedre grenseverdi for P3= Pi - minus summen av åpningstrykkene for ventilene 5 og 6 . For å sikre at reguleringsanorciningen ifølge oppfinnelsen fungerer optimalt, vil det følgelig være naturlig å sørge for at summen av åpningstrykkene for ventilene 5-7 så vidt overstiger Pl- Pref- Da vil man ikke ha noen unødvendig fluidsstrøm gjennom enveisventilene, og uttakstrykkene vil variere lite i forhold til referansetrykket Pref- Prinsipielt sett er det ingen grense for hvor mange uttak som kan etableres på denne måten. Det valgte eksempelet med tre uttak er imidlertid praktisk for å forklare funksjonen.

I figur 2 er vist en anvendelse av oppfinnelsen på en pumpe eller kompressor 12-14, som for eksempel er plassert under havoverflaten (heretter benevnt pumpeanordning).

Pumpeanordningen omfatter en elektrisk motor 12, en kobling 13 og en pumpe 14. motoren 12 er forbundet med koblingen 13 via en første aksling 33 og koblingen 13 er forbundet med pumpen 14 via en andre aksling 34. Rundt den elektriske motoren 13 er det et motorkammer 35, rundt koblingen 13 er det et koblingskammer 36 og rundt pumpen 14 er det et pumpekammer 37. Mellom motorkammeret 35 og koblingskammeret 36 er det anordnet en første tetning 15 rundt den første akslingen 33 og mellom koblingskammeret 36 og pumpekammeret 37 er det anordnet en andre tetning 16. Tetningene 15 og 16 bidrar til å hindre lekkasje mellom kammerne 35, 36 og 37.

En innløpsledning 38 bringer pumpefluid inn i pumpen 14 og en utløpsledning 39 frakter pumpefluid bort fra pumpen 14.

En reguleringsanordning 10, som bygger på de samme prinsipper som forklart i forbindelse med figur 1 er tilknyttet pumpeanordningen. En tilførselskanal 31 fører hydraulisk fluid til reguleringsanordningen 10. Reguleringsanordningen omfatter her tre uttakskanaler 1,2 og 4. Mellom den første uttakskanalen 1 og den andre uttakskanalen 2 er det anordnet en første enveisventil 5 og mellom den andre uttakskanalen 2 og den tredje uttakskanalen 4, som her er referanselinje, er det anordnet en andre enveisventil 6. Trykket i den første uttakskanalen 1 er Pi, Trykket i den andre uttakskanalen er P2og trykket i referanselinjen er Pref. I denne regulermgsanorclriingen er det en trykkreduksjons ventil 11 i stedet for dumpe ventilen 9 i figur 1, for å begrense trykket Pi. Trykkreduksjons ventilen 11 avføler trykket på ventilens 11 utløpsside (vist ved pilen 1 la) og reduserer gjennomstrømningen dersom trykket overskrider en bestemt verdi.

I systemet ifølge figur 2 ønsker man å opprettholde barrieretrykkene Pl minus P2, respektivt P2minus Prefover henholdsvis tetningen 15 og tetningen 16. Prefoverføres til regulermgsanordningen 10 via en stålbelg eller lignende (ikke vist) for å unngå direkte kontakt med pumpemediet. Pi er trykket rundt den elektriske motoren 12. P2er trykket i koplingskammeret 36 for drivakslingen til pumpen 14. Barrierevæsken leveres fra en rørforbindelse fra overflaten eller fra en lokalt plassert akkumulator (ikke vist).

For å unngå unødig stort trykktap vil man søke å minimalisere fluidstrømmen fram til reguleringsenheten 10. Kun den fluidmengden som trengs til å opprettholde de nevnte barrieretrykk blir derfor ført gjennom slangen og tilført kammerne 35,36, 37 i pumpeanordningen 12-14 via trykkreduksjonsventilen 11 med utløpstrykket Pi.

Funksjonen til enveisventilene 5, 6 er i prinsippet den samme som i figur 1. Forskjellen er at væske som lekker gjennom tetningene 15,16, eller strømmer gjennom enveisventilene 5,6 for å opprettholde de ønskede trykkbetingelser, ikke tilbakeføres for gjenbruk. I stedet blir fluidet dumpet inn i pumpemediet og forlater pumpen via utløpsledningen 39. Følgelig må P2her være tilstrekkelig høyt til å sikre at fluid går inn i pumpemediet, og aldri motsatt.

I en normal driftsituasjon vil trykkforskjellen mellom oppstrøms- og nedstrøms side av ventilene 5, 6 ligge nær opptil de respektive ventilenes åpningstrykk. Dette innebærer at tradisjonelle enveisventiler vil ha lett for å lekke dersom det kommer forurensninger inn på seteflaten. Dersom dette skjer vil trykkfallet over ventilen synke. Kraften som søker å stenge ventilen vil følgelig øke. Ved en tradisjonell ventil vil den økte lukkekraften ikke klare å holde ventilen tett. Følgen av dette er at trykkfallet over de øvrige ventilene i seriekoplingen overstiger deres åpningstrykk, slik at fluidlekkasjen i den utette ventilen medfører en kontinuerlig, uønsket lekkasje gjennom samtlige ventiler. For å forhindre dette er det, for denne oppfinnelsen, utviklet en egen ventil som kjennetegnes ved at lukkekraften øker kraftig når trykkfallet over ventilen er mindre enn forstilt åpningstrykk. Dette oppnås ved at lukkekraften (i likhet med åpningskraften) genereres ved at trykkforskjellen over ventilens oppstrøms- og nedstrøms løp påvirker endeflatene på et stempel med et tverrsnitt som er betydelig større enn ventilens gjennomløp.

Prinsippet vil i det følgende bli forklart under henvisning til figur 3a og figur 3b, der figur 3a viser en tradisjonell overtrykksventil og figur 3b viser en ventil ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Begge ventilene har et ventilhus 46 med et innløp og et utløp 17,21. Ventillegemet omfatter et stempel 19, som er innrettet til å tette mot et sete 18 med en konisk del 42. Stempelet er forspent til lukkestilling av en fjær 20. Radielt utenfor den koniske delen er det definert et ringrom 43. Stempelet 19 omfatter åpninger 41 som ligger radielt utenfor den koniske delen 42 og kommuniserer med ringrommet 43.

I den tradisjonelle overtrykksventilen i figur 3A påvirkes den av et oppstrøms trykk ved innløpet 17.1 lukket stilling vil det oppstrøms trykket virke kun på et lite areale ytterst på stempelets 19 koniske del 42. Det nedstrøms trykket vil virke på hele baksiden (d.v.s. den nedstrøms siden) av stempelet 19 og også på forsiden (d.v.s. den oppstrøms siden) av stempelet 19 ved at det samme trykket også virker i ringrommet 43. Det resulterende arealet blir således kun omtrent likt det samme arealet som det oppstrøms trykket virker over. Dersom trykket på nedstrøms side og på oppstrøms side er likt, vil det således være kraften fra fjæren 20 som avgjør at stempelet 19 skal befinnes seg i lukket stilling.

Dersom trykket i innløpet 17 er over en viss verdi, d.v.s. at kraften som skapes av trykkforskjellen mellom oppstrøms side og nedstrøms side er større enn lukkekraften fra fjæren 20, vil stemplet 19 presses vekk fra det myke setet 18 og fluid strømme gjennom ventilen, slik figur 3a viser, ved at fluidet strømmer gjennom åpningene 41 i stempelet 19. Oppstrøms trykk påvirker den oppstrøms del av stemplet 19 mot en liten flate, som nevnt over. Denne flaten er kun tilnærmet lik tverrsnittet av innløpet 17. Det genereres ved dette en kraft som overstiger det motsatt rettede spennet fra fjæren 20 og kraften som skapes av trykket på nedstrøms side. Ettersom trykkforskjellen over ventilen påvirker en så vidt liten resulterende flate på nedstrøms side vil lukkekraften kun øke moderat ettersom trykkforskjellen reduseres. Derved vil urenheter, som for eksempel partikler, som avleirer seg på setet 18 kunne holde stempelet noe bort fra setet 18, slik at det oppstår en lekkasje. Dette kan skje fordi lukkekraften er så pass liten at den ikke klarer å presse bort urenhetene. Dersom det oppstår lekkasje vil oppstrøms fluid strømme inn i ringrommet 43 og derved påvirke stempelet 19 over et betydelig større areal. Trykket nedstrøms av stempelet 19 vil derved ytterligere redusere den resulterende lukkekraften.

Figur 3 B illustrerer en ny ventil ifølge oppfinnelsen. Denne ventilen har motsatt strørnnmgsretning av den tradisjonelle, slik at ventilens oppstrøms innløp er kanalen 21 og nedstrøms utløp er kanalen 17.

Denne ventilen har et stempel 19 som er opplagret i en stempelføring 40. Stempelføringen 40 har et kammer 23, som i nedstrøms retning er avgrenset av stempelets 19 oppstrøms ende. Mellom stempelet 19 og stempelføringen 40 er det anordnet en tetning 24. Radielt utenfor den koniske delen 42 er det definert et ringrom 43, som strekker seg ut til stempelets 19 periferi. I og med at fluidet strømmer gjennom åpningene 41 og inn i dette hulrommet vil i dette tilfellet trykket i innløpet 21 (d.v.s. oppstrøms) allerede i utgangspunktet påvirke en betydelig større del av stempelets 19 underside, nemlig arealet mellom den koniske delen 42 og stempelets periferi.

Stempelet har også en aksial boring 44, som strekker seg gjennom hele stempelet. Nedstrøms kommuniserer boringen 44 med utløpet 17 og oppstrøms med kammeret 23 via radielle åpninger 45. Stemplets 19 overside påvirkes derved av ventilens nedstrøms trykk, som søker å bevege stempelet 19 til lukket stilling. Ved det ovennevnte vil som nevnt det oppstrøms trykket virke på både for- og baksiden av stempelet. Det resulterende arealet tilsvarer omtrent ringflaten som ligger mellom åpningene 41 og det ytterste partiet av den koniske delen 42, som er større enn arealet som det oppstrøms trykket virker på i ventilen ifølge figur 3 a. Det resulterende arealet som det nedstrøms trykket virker på er arealet mot kammeret 23 minus arealet ytterst på den koniske delen 42. Dette arealet er omtrent like stort som arealet på den oppstrøms siden.

Imidlertid vil trykkforskjellen over stempelet 19 virke på en betydelig større flate enn det som er tilfellet ved den tradisjonelle ventilen ifølge figur 3a. Derved vil en mindre trykkforskjell mellom oppstrøms og nedstrøms side resultere i en forholdsvis stor kraft. Dette fordi den resulterende kraften er avhengig av trykkforskjellen og arealet som trykkforskjellen virker over. Siden en forholdsvis liten trykkforskjell vil virke på et større areale og derved generere en større kraft enn det som er tilfellet ved ventilen i figur 3a, vil man kunne benytte en kraftigere fjær 20 til å skape lukkekraften som trykkforskjellen skal overvinne. Derved vil samme trykkforskjell kunne åpne en ventil som er forspent med en større kraft ved ventilen ifølge figur 3b enn ved en ventil ifølge figur 3a. Når trykkforskjellen over ventilen synker under det forstilte åpningstrykket vil det følgelig genereres en betydelig større resulterende lukkekraft fra fjæren 20. Derved vil forurensninger i betydelig større grad presses bort fra ventilsetet 18.

Spesielt dersom man velger et sete 18 av egnet, fortrinnsvis mykt materiale, vil man oppnå at ventilen fungerer tilfredsstillende selv om fluidet inneholder en del forurensninger.

Claims (13)

1. Regulermgsanordning (10), for regulering av trykkrrivåer, omfattende et fluidinnløp (31) for trykksatt fluid og minst to uttak (1,2,3,4),karakterisert vedatden omfatter en trykkreguleirngsinmetning (5,6,7) i fluidkommunikasjon mellom hvert uttak (1,2,3,4), hvilken trykkreguleringsinnretning (5,6,7) er innstilt slik at trykknivået ved et oppstrøms uttak er større enn trykknivået ved et nedstrøms uttak og at hver tryWaegulernrgsinnretning (5,6,7) er en ventil med forstilt åpningstrykk, slik at tryldaeg^leringsinnretningen (5,6,7) åpner når trykkforskjellen mellom det oppstrøms og det nedstrøms uttaket overskrider en forhåndsbestemt verdi.

2. Reguleringsanordning ifølge krav 1,karakterisert vedat trykket ved det første oppstrøms uttak (1) kontrolleres av en trykkregulator (9,11) som gir et tilnærmet konstant trykk ved det første uttaket.

3. Reguleringsanordning ifølge krav 2,karakterisert vedat trykkregulatoren er en trykkreduksjonsventil (11).

4. Reguleringsanordning ifølge krav 2,karakterisert vedat trykkregulatoren er en dumpeventil (9).

5. Regulermgsanordning ifølge ett av de foregående krav 2-4,karakterisertved at det uttak som befinner seg lengst nedstrøms er tilbakekoblet til trykkregulatoren (9,11), slik at trykket ved dette uttaket kan fungere som referansetrykk for trykkregulatoren (9,11).

6. Fremgangsmåte for å innstille minst to trykknivåer i forhold til hverandre,karakterisert vedat det tilføres et trykksatt fluid til et første oppstrøms trykknivå og at det foretas en forhåndsbestemt trykkreduksjon mellom det oppstrøms trykknivået og det neste nedstrøms trykknivået når trykkforskjellen mellom det oppstrøms trykknivået og det nedstrøms trykknivået overskrider en forhåndsbestemt verdi.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisert vedat det siste nedstrøms trykknivået benyttes som referansetrykk for å regulere det første oppstrøms trykknivået, slik at det første oppstrøms trykknivået holdes over referansetrykket.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat summen av den maksimalt tillatte trykkforskjellen mellom et oppstrøms trykknivå og det neste nedstrøms trykknivået overstiger trykknivået for det første oppstrøms trykknivået minus referansetrykket.

9. Ventil for opprettholdelse av trykkforskjell mellom to trykknivåer, omfattende et ventilhus (46) med et innløp (21) og et utløp (17) og et ventillegeme (19), der ventillegemet (19) er forspent til lukket tilstand og samvirker med et sete (18),karakterisert vedat setet (18) er plassert slik at det vender mot innløpet (21) og at innløpet (21) er plassert slik at et trykk i innløpet (21) virker på ventillegemet (19) på minst en del av en side som vender hovedsakelig mot ventilsetet (18) og at utløpet (17) er plassert slik at et trykk i utløpet virker på ventillegemet (19) på minst en del av en side som vender hovedsakelig bort fra setet (18).

10. Ventil ifølge krav 9,karakterisert vedat ventillegemet (19) omfatter en kanal (44) som kommuniserer med utløpet (17) på den ene siden og med et kammer (23) på ventillegemets (19) side som vender bort fra setet (18), hvilket kammer (23) er isolert fra innløpet (21).

11. Ventil ifølge krav 10,karakterisert vedat ventillegemet er glideopplagret i en føring som ved sin ene ende omfatter kammeret (23).

12. Ventil ifølge ett av de foregående krav 9-11,karakterisert vedat ventillegemet (19) omfatter minst en kanal som kommuniserer med innløpet (21) på den ene siden og med et kammer (43) på ventillegemets (19) side som vender mot setet (18) på den andre siden.

13. Ventil ifølge ett av kravene 9-12,karakterisert vedat arealet av den siden av ventillegemet (19) som påvirkes av innløpets (21) trykk og arealet av den siden av ventillegemet (19) som påvirkes av utløpets (17) trykk er omtrent like store og at trykkforskjellen mellom innløpet og utløpet virker over en flate som utgjør en betydelig del av ventillegemets (19) tverrsnitt.